SO-102 Generell informasjon
|
|
- Trine Andreassen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SO-102 Generell informasjon Emnekode: SO Emnenavn: Innføring i sosialt arbeid Dato: Varighet: Kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ordbøker, f.eks nynorsk ordbok, svensk ordbok, o.l Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 SO-102 Oppgave Les vedlagte kasus om Turid Pedersen. Velg oppgave 1 eller oppgave 2 Til begge oppgavene: Du kan gjerne trekke inn f.eks. anerkjennelse, kritisk refleksjon, makt og avmakt, tolkningog handlingskompetanse, brukermedvirkning, relasjoner eller samtale i besvarelsene, men pass på å holde fokus på det oppgaven spør om. Det kreves bruk av teori i besvarelsen, og besvarelsen skal knyttes til Turid og ditt arbeid med henne. Oppgave 1 Godt sosialt arbeid kjennetegnes av at det er systematisk og målrettet ved at det er basert på planmessighet i motsetning til tilfeldighet. Vi kan derfor si at sosialt arbeid kjennetegnes av tydelighet både når det gjelder hva som kan oppnås (målet) og hvordan dette kan oppnås (metoden). Tenk deg at du er blitt Turids saksbehandler på NAV. Ta utgangspunkt i arbeidsprosessen i sosialt arbeid slik den er beskrevet i grunnboka i sosialt arbeid, og vis hvordan du kan bruke denne i møtene med Turid. Skisser og begrunn hva som blir viktig å fokusere på framover. Oppgave 2 I en av bøkene på pensumlisten presenteres en modell for profesjonell kompetanse, der ulike dimensjoner ved den samlede profesjonelle kompetansen vi innehar som sosialarbeidere blir trukket fram. Ta utgangspunkt i Turid og hennes situasjon og tenk deg at du er hennes saksbehandler. Hun har fått innvilget kvalifiseringsstønad og du skal følge henne tett opp i tiden framover. Reflekter over hvorfor vi trenger ulike kompetanseformer i møtene med Turid. Velg en kompetanse du mener er særlig viktig i samtalene med Turid. Begrunn valget. Skriv ditt svar her... Oppgave 2 Greta Marie Skau presenterer en kompetansemodell som er utgangspunkt for vår profesjonalitet. Profesjonell kompetanse handler om de kvalifikasjonene som er viktig i det yrket man jobber i. Skau tar utgangspunkt i en trekant, hvor sidene består av teorietisk kunnskap, yrkesspesfikke ferdigheter og personlig kompetanse. Målet med modellen er å vise hvor viktig det er med alle tre aspektene og hvordan de kan påvirke og knyttes opp mot 1/5
2 hverandre. Modellen er dynamisk, og i kontstant utvikling. (illustrasjon under av en dynamisk kompeansemodell). En modell vil kun være en forenkling av en komplisert og sammensatt virkelighet, og å fange opp alt vil være umulig. Kleppe kritisert modellen til Skau for å ikke ha fokus på den kontekstuelle kunnskapen. Skau illustrer også flere ulike modeller, for å vise hvordna modellen kan fremstilles på ulike måter. En av de modellene hun også viser til, er en spiral som skal fremstille et tidsperspektiv for hvordan vi utvikler de ulike aspektene over tid. Det er en livslang prosess, og vi blir aldri ferdig utlært. En annen modell som illsutrerer godt vil være ulike sirkler, som kan minne om et vendiagraom, som går over i hveradnre og påvirker hverandre. Det er gråsoner, og de knyttes opp mot hveandre. Under er kompetansetraknenten illustrert som dynamisk Teoretisk kunnskap handler om faktabasert og teoretisk kunnskap, denne kunnskapen er allmenn og objektiv. Den vil også læres realtivt raskt. Aadeland (2011) snakker om kunnskapens mange ansikter, og da kan vi trekke i påstandskunnskap under dette punktet. Påstandskunnskapen vil være "tidløs", selv om det kan komme ny kunnskap vil fortsatt annen kunnskap være tilgjengelig, Om den derimot alltid vil være like relevant kan diskuteres. Men derfor er det viktig å under det teoretiske aspektet, som Skau snakker om, å oppdaterte seg fagmessig. Som yrkesutøver trenger man kunnskaper om ulike modeller, teorier, lover og regler. I dette tilfelle vil kunnskaper om NAV generelt og ulike stønader være essensielt i møte med Turid. Med tanke på at Turid nå har fått innvilget kvalifiseringstønad, vil det være viktig å ha kunnskap om dette. Det vil også være svært relevant og ha kunnskap eller lest forskning som sier noe om hvordan det er kan oppleves å ha lite penger. Å ha kunnskap om brukermedvirkning og individuell plan/ tiltaksplan kan være hensiktsmessig i møte med Turid. Hvor delaktig lar jeg Turid være? Yrkesspesifikke ferdigheter: Det andre aspektet som Skau presenterer er de yrkesspesifikke ferdighetene. Her går det ut på at man har de ferdighetene som er viktig i et yrke. De yrkesspesifikke ferdighetene kan læres og utvikles, og det handler om teknikker og metoder som er viktig på den arbeidsplassen man jobber på. Aadland snakker her om ferdighetskunnskap, som går ut på det samme som Skau presenterer. I NAV og i møte med Turid er det viktig å ha ferdigheter som det å skrive et godt vedtak eller tiltaksplan for Turid. Noe annet som kan være viktig i møte med Turid går ut på det å ha gode samtaleteknikker, at man er flink til å lytte feks. Det vil være helt avgjørende for relasjonen mellom Turid og meg som saksbehandler. Hvordan ville resultatetet sett ut om jeg ikke lyttet godt til Turid? Hvordan ville Turid opplevd situasjonen om jeg ikke hadde gode metoder for å arbeide systematisk på? Hvis jeg hadde møtt Turid med dårlige teknikker for å samtale eller metoder som gjorde møtene vannskelig og uoversiktilige - ville det kunne føre til dårlig opplevelse for Turid.Her kan det også tenkes at hun kanskje ville følt at jeg ikke tokk henne på alvor og respekterte henne som person. Med tanke på at jeg skal møte Turid flere ganger og ha en tett oppfølgning, vil det å ha en god samtale være essensielt og at jeg som yrkesutøver har kompetanse for hvordan arbeide systematisk og målrettet, vil jeg møte Turid på en mye bedre måte enn om jeg ikke hadde noen ferdigheter på disse punktene. Personlig kompetanse: Det siste aspektet i kompetansemodellen som Skau fremviser handler om den personlige kompetansen. Denne er erfaringsbasert, subjektiv og unik. Det kan vi trekke sammen med de resterende punktene til Aadland, om omdømme- subjektiv- og fortrolighets kunnskap. Omdømme kunnskap handler om å skille rett fra galt, mens subjektiv og erfaringsbasert er opplevelser som du har opplevd mens fortrolighets er den tause kusnnakpen. Når Skau snakker om kunnskapen i dette aspektet vil den ofte kunne være taus og intuitiv. Viktig å sette ord på den tause kunnskapen for å kunne anvende den i praksis og bruke den på lik linje som annen kunnskap. Kritisk refleksjon kan være en metode for dette. Kommer til å gå mer inn på dette aspektet når jeg senere i oppgaven vil jeg fokusere på den personlige kompetansen, og hvordan denne påvirker møte mellom Turid og meg. Men hvorfor trenger vi alle disse ulike kompetansene? Er de like viktige? Det kan diskuteres om disse kompetanseformene er like viktig når vi skal møte Turid. Hadde det ikke holdt om jeg hadde kunnskaper om systemet? En ting er å ha kunnskap om lover og regler, noe som helt klart vil være viktig når vi skal møte Turid, i og med at hun søker økonomisk hjelp og har fått innvilget kvalifiseringsstønad. Men hva skal du med denne kunnskapen om du ikke klarer å anvende den i praksis? Det vil derfor være essensielt og kunne noe om å arbeide systematisk eller skrive et vedtaksbrev for å kunne hjelpe Turid. Schön snakket om at han så et gap mellom teori og praksis, og kritisk refleksjon skulle være med å bygge bro mellom dette. Mye av det du fokuserer på under den kritiske refleksjonen går under det Skau presenterer som den personlige 2/5
3 kompetansen. Men hva om jeg er en god praktiker med høy personlig kompetanse, men med lav teorietisk kunnskap? Hvordan vil dette preget møtet med Turid? Her kan det tenkes at Turid ville fått et intrykk av at du som saksbehandler er lite forberedet og har lite å faktisk hjelpe Turid med. Det kan også tenkes at Turid ville opplevd dette som mangel på rettigheter, som vi kan trekke inn mot Honneths anerkjennelses teori hvor det skjer en krenkelse i rettighetssfæren - om jeg som yrkesutøver ikke har et teoretisk grunnlag for å hjelpe Turid. Her ser vi viktigheten av disse ulike aspektene, og det er det Skau prøver å vise med modellen sin. Det er nettopp dette samspillet mellom de ulike kompetanseformene til Skau som vil fremme det gode møte med Turid. Det vil være helt avgjørende å ha god yrkesspesfikke ferdigheter, så vell som teoretisk kunnskap og personlig kompetanse. For å tydiggjøre viktigheten enda mer av de tre ulike aspektene til Skau, vil jeg nå ta utgangspunkt i brukermedvirkning som eksempel. Grunnen til at jeg velger å knytte inn brukermedvirkning er fordi det er blitt noe av det viktigste fokuseringspunktet i sosialt arbeid, og vil dermed påvirke møtene mellom meg og Turid i stor grad. Arnsteinsmedvirkningsstige (1969) viser til ulik grad av medvirkning, hvor man har ulik grad av medvirkning. Ofte fatter profesjonelle beslutnnger i brukermedvirkningens navn uten å legge noe mer i det. Da blir det om til et honnør ord. For å unngå at brukermedvirkning bli et honnørord, er det viktig at vi teoretisk har kunnskaper om hvorfor det er viktig med brukermedvirkning. Dette kan man knytte opp til de demokratiske, økonimiske, pedagogiske, terapautiske og moralske argumentene for brukermedvirkning. Samtidig er vi nødt til å ha utviklet en yrkesspesifikk ferdighet om hvordan du utøver brukermedvirkning i praksis, som gjør at Turid får være delaktig i beslutninger som preger henne og familien. Og du må ha den personlige kompetansen, dine verdier og holdninger - troen på at brukermedvirkning vil være en god måte å arbeide på for å få best resultat for Turid. Altruistisk tankegang vil være godt utgangspunkt for å ha brukermedvirkning. Du må også kunne tåle til dels ansvarsfraskrivelse, og heller inngå et partnetskap med Turid, (som er et at av de høyeste trinnene i brukermedvirkningsstigen). Her kan man også reflektere i om du på den personlig plan, ikke har troen på brukermedvirkning, hvordan ville dette påvirket møte? Svaret kan være mange, og komplekse - men at det ville påvirket møte er helt klart. Som nevnt kort tidligere kunne Turid opplevd å ikke få oppfylt de rettighetene hun har krav på, og å bli sett på som et selvstendig individ. Det kunne skadet relasjonen og fått Turid til å føle hun var i en avmaktsposisjon. Normativ makt kan være vannskelig å få øye på, og kan ofte ligge i den tause kunnskapen og det er også en av årsakene til at jeg velger å fokusere på den personlige kompetansen. For å knytte det opp til et annet eksempel som vil vise hvor viktig det er med alle de tre ulike kunnskapsformene samtidig som vi trekker inn relasjoner, nemlig den to-leddet og tre-leddet relasjonen. På det teoretiske aspektet til Skau er det viktig at vi har kunnskaper om hvordan vi skal kommunisre, og hva god kommunikasjon er. På yrekesspesifikke vil det å kynne lytte, være kongruent i samtalen og møte Turid som et subjekt være sentralt. På det personlige krever det at vi er empatiske og forståelsesfulle. Om dette er til stede vil det oppstå en tre-leddet relasjon, Skjervheim forteller at vi da inntar en deltaker posisjon. Under har jeg laget en fremstilling av den to-ledda og tre-ledda relasjonen. Her tar man det den andre sier opp til ettertanke og man er åpen for en diskusjon.den tre-leddet er ønskelig og man møtes som subjekt - subjekt. Derimot om vi ikke har kunnskaper, ferdigheter eller kompetanse innenfor viktige temaer som omhandler samhandling - vil vi stå i fare får å gå inn i en to - leddet relasjon. Her kommer begrepet Skjervheim kaller tilskuer. Det handler oma t vi gjør det den andre sier om til et fakrum, og det blir noe vi kan studere. Det blir et objekt vi kan observere og ha herredømme over mener Skjervheim. La oss ta Turid som eksempel. Når Turid forteller meg som saksbehandling at hun har mer enn nok med å ta av seg mann, barn og svigerfar. Står du da i en to-ledda relasjon vil du ta Turisd ord for det det er, uten nærmere ettetanke. Om du derimot står i en tre-leddet relasjon vil du kunne diskutere dette med Turid og forsøke og forså situasjonen/kompleksisteten Turid oppelver. En annen ting som er viktig å være klar over er at vi som sosialarbeidere represnterer et system, og dette kan skape en vannskelig relasjon mellom Turid ved at vi bryter inn i hennes livsverden.illustrasjon av de ulike relasjonene: Som nevnt er alle de 3 aspektene i kompetansemodellen viktige, og de kan være vannskelig og lite hensiktsmessig å skille de fra hverandre i alt for stor grad. Samtidig er det noen klare skiller mellom disse som jeg kort presenterte over. I møtet med Turid vil jeg velge å legge hovedfokuset på den personlige kompetansen som det viktigste aspektet. Årsaken til at jeg velger å fokusere på dette vil jeg forsøke og konkretisere underveis, men i hovedtrekk handler det om at for å skape en god relasjon til Turid så ser jeg på den personlige kompetansen som essensiell. For hvem jeg er som person, vil avgjøre hvordan jeg møter Turid og hvordan jeg lar hun være i møte med meg. For å kunne gi Turid best mulig oppfølgning vil jeg fokusere på relasjonen og hvordan den blir påvirket av den personlige kompetansen. Skau går inn på ulike aspekter ved den personlige kompetansen. Hun snakker om kunnskap-, personlighet-, etisk-, fysisk-, handling- og 3/5
4 ferdighets- aspekt. De ulike aspektene henge også sterkt sammen, og kan også gli inn i hverandre og utgjør en helhet. Samtidig kommer jeg til å skille mellom de for å vise eksempler på hvordan disse kan påvirke møtet mellom meg og Turid. Kunnskaps aspektet handler om erfaringer du som sosial arbeider har oppelevd. Skau forteller at for å forstå andre, må vi først forstå oss selv. Man må ha stått i tøffe situasjoner og reflektert over disse. Men selv om en kjenner seg selv, vil en da kjenne andre? I møtet med Turid vil jeg legge vekt på åpeneheten, og la hun selv fremstille følelsene knyttet til hva problemet er, uten at jeg skal dra mine egne erfaringer opp. For selv om man som sosialarbeider har opplevd situasjoner som kan være mer eller mindre lignende - vil man aldri kunne forstå hvordan den andre føler det. Men selv om jeg ikke kan forstå Turid fullt ut, vil det at jeg har reflkert over egne situajoner i livet mitt samtidig gi et utgangspunkt for forståelse. Det er viktig å være krtitsk, og kan jeg ha opplevd noe som påvirker måten jeg forstår situasjonen til Turid på? Det kan være enten positive eller negative situasjoner som jeg kan kjenne på som sosialarbeider i møte med Turid. Et eksempel kan være når Turid forteller meg at datteren blir ertet for å ikke passe inn, så kan jeg som sosialarbeider kjenne på enten følelsen som datteren eventuelt har kjent på, eller følelsen Turid som mor får når barna ikke har det bra. Det som er viktig å nevne under dette aspektet, så vell om det kan gå under de neste, er at man må sette ord på den tause kunnskapen, og forstå hvorfor man forstår noe og hvilke følelser som opptrer i møte med Turid. Her kunne det også vært interessant og utforske hvordan det skjønnsmessige arbeidet blir preget av mine egne erfaringer? Vil det være slik at jeg tolker loven mindre strengt om jeg kjenner igjen situasjonen og kan forstå Turid sin situasjon? I teorien skal det klart ikke være sånn, men at våre egne erfaringer påvirker oss og hvordan vi forstår situasjoner er helt klart. Perosnlighetsaspektet handler om personligheten vår, det vil være relativt stabilt og handler om hvem vi ser som personer, og hvem lar jeg Turid være i møte med meg? Hvor åpen er jeg for at Turid skal få være seg selv og kunne få tilitt til meg på? Her kan man trekke inn forskjellen på personlig og privat - det er viktig at jeg fremstår som profesjonell, men på samme tid tar med meg perosnligheten min. Det å vise hvem man er som person, vil aldri være noe negativt, om man ser det i et historisk blikk har dette med å være personlig kommet mer inn i yrket i den moderne tid. Men her vil det være viktig at jeg ikke fremstår som privat, som kan for Turid oppleves ubehagelig. Når Turid forteller meg om sine problemer, kan jeg vise at jeg her medlidenhet - men drar ikke frem den gangen jeg opplevde en samme situasjon og ta over følelsene til Turid. Det etiske aspektet handler om de verdiene og holdningene jeg har som sosialarbeider. Hvordan kommer disse til utrykk? Dette kan ofte være taus og intuitv kunnskap, og holdninger som er inkorporert i forståelse av meg selv, men også om Turid. Hvordan kan dette påvirke relasjonen negativt? Et eksempel kan være om jeg som sosialarbeider har verdier som sier at utdanning er viktig, vil det da prege mitt syn på Turid med tankte på at ungdomsskole er den lengste utdanningen hun har? Det å forstå hvorfor man forstår noe og sette ord på taus og intuitiv kunnskap vil være viktig under dette aspektet. Her kan man trekke inn en bearbeidning av Fooks og Mattsons kritisk relfkesjon. Her handler det om å identifisre interseksjonel makt, reflektere over holdninger og emosjoner og utvikle alternative forståelser som kan føre til at vi endrer praksis og syn. Her er det viktig å integrere det teoretiske aspektet for utvikle nye måter å forstå situasjonen til Turid på. Et eksempel for å sette det litt på spissen vil være om jeg har fordommer mot Turid med tanke på at hun tydelig er overvektig og har dårlig helsetilstand - da vil det å ha kunnskaper om hva som skjer når folk sliter øknomisk være viktig her. Det trenger nødvendighvis heller ikke være kun negative holdninger knyttet til dette aspektet, det at Turid tar vare på faren til Martin kan være en verdi jeg også verdsetter, og kanskje dette fører til en enda større forståelse for Turids manglende motivasjon til å søke en jobb. Våre holdnringer påvirker oss ofte mer en vi tror, og om sosialarbeiders verdier samsvarer med majoritetsbefolkninges verdier kan det prege måten vi forstår problemet til Turid på. Det fysiske aspektet handler om kroppslige kjennetegn og egenskaper jeg har som sosialarbeider. Handlingsaspektet er væremåter, mens ferdighetsaspektet handler om de ferdighetene jeg har. Vil hvordan jeg ser ut prege møte mellom meg og Turid? Svaret kan være både ja og nei, det ligger mer i det å bli klar over måten man fremtrer på. Hvordan sitter jeg når Turid snakker om noe hun syntes er vanskelig? Hvordan kan dette oppeves for Turid? Vil det være krenkende? For å trekke inn alle de ulike aspektene kan en si at bevissthet rundt disse er de viktigste, og bli klar over måten man fremtrer på, hvilke verdier og holdninger vi har. Oppsumert så er alle aspektene i kompetansemodellen til Skau viktige, og for å kunne utøve best mulig yrkesutøvelse og opptre profesjonelt krever det et samspill av både det teorietisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Jeg vagte å legge vekt på den personlige kompetansen som det å fokusere mest på når jeg skal være saksbehandler i møte med Turid. Samtidig er viktig å fremheve at de to andre aspektene er vell så viktige, men at den personlige kan se ut til å være den mest komplekse og sammensatte. Dermed tror jeg det er viktig å rette fokuset mot den personlig kompetansen for å kunne tilby Turid best mulig kompetanse og møte henne som et likeverdig menneske. Sosialarbeidere representerer en systemverden, og da kan det skje en koloniseing av livsverden - som er verden hver og en forholder oss til, og i dette tilfelle: Turid sin livsverden. Det er en av årsakene til at jeg har gjennom oppgaven valgt å fokusere på relasjon satt opp mot den personlige kompetansen, for det å være klar over hvordan du som profesjonell påvirker andres liv er viktig. Refleksjon er dermed nøkkelen til å utvikle den 4/5
5 personlige kompetansen. Skau forteller også at man ikke vil klare dette alene, man trenger tilbakemeldninger fra andre så vell som tid til å tenke gjennom ting alene. Utvikler vi det personlige tror jeg vi er mye mer klar over hvordan å skape en god relasjon, hvordan man skal yte den yrkesspesfikke ferdigheten og hvordan man skal anvende teorien og bruke den aktivt som en del av det sosiale arbeidet. Besvart. 5/5
SO-102 Generell informasjon
SO-102 Generell informasjon Emnekode: SO-102 1 Emnenavn: Innføring i sosialt arbeid Dato: 04.12.2017 Varighet: Kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ordbøker, f.eks nynorsk ordbok, svensk ordbok, o.l.
DetaljerTillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk, norsk-vietnamesisk (men ikke faglige ordbøker som f.eks sosiologisk ordbok).
1 SO-102 høsten 2016 Emnekode: SO-102 Emnenavn: Innføring i sosialt arbeid Dato: 02.12.16 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk, norsk-vietnamesisk (men ikke
DetaljerTillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk, norsk-vietnamesisk (men ikke faglige ordbøker som f.eks sosiologisk ordbok).
SO-102 1 Innføring i sosialt arbeid 1 SO-102 høsten 2016 Emnekode: SO-102 Emnenavn: Innføring i sosialt arbeid Dato: 02.12.16 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk,
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerGode fagfolk vokser: Personlig kompetanse i arbeid med mennesker
Gode fagfolk vokser: Personlig kompetanse i arbeid med mennesker Ved Greta Marie Skau FERDIGHETER FOR FREMTIDEN Stiftelsen SORs høstkonferanse Oslo 26.-27. okt 2017 Greta Marie Skau: Gode fagfolk vokser.
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerRELASJONSKOMPETANSE OG PERSONLIG KOMPETANSE I VEILEDERROLLEN ENDRING OG UTVIKLING
RELASJONSKOMPETANSE OG PERSONLIG KOMPETANSE I VEILEDERROLLEN ENDRING OG UTVIKLING Hva slags kompetanse trenger en rådgiver? En sosialrådgiver? Trenger vi andre yrkesgrupper enn lærere inn i skolen? Hvilke
DetaljerKandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
DetaljerSV-125 Generell informajson
SV-125 Generell informajson Emnekode: SV-125 Emnenavn: Samfunnsvitenskapelige emner Dato: 24. November 2017 Varighet: Kl. 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerTillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk, norsk-vietnamesisk (men ikke faglige ordbøker som f.eks sosiologisk ordbok).
1 SO-102 høsten 2016 Emnekode: SO-102 Emnenavn: Innføring i sosialt arbeid Dato: 02.12.16 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk, norsk-vietnamesisk (men ikke
DetaljerSO-102 Generell informasjon
SO-102 1 Innføring i sosialt arbeid SO-102 Generell informasjon Emnekode: SO-102 1 Emnenavn: Innføring i sosialt arbeid Dato: 04.12.2017 Varighet: Kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ordbøker, f.eks
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerLæringsmiljø og relasjoner
Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerEtisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger
Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger Kristin Midttun, seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning Etikk er systematisk tenkning om hva som er moralsk godt,
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerSO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis
SO-103 1 Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SO-103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 SO-103, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SO-103, oppgave
DetaljerORG109 1 Organisasjonsteori
ORG109 1 Organisasjonsteori Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG109, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerSV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv
SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40
DetaljerProfesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi
Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerVEILEDNINGSTRADISJONER Hva er veiledning? Veiledningsformer Veiledningsområder
VEILEDNINGSTRADISJONER Hva er veiledning? Veiledningsformer Veiledningsområder Bente Storfjell 12.02.2019 / fagakademiet.no / 1 Hva er veiledning? Handal og Lauvås sier følgende om hva de legger i begrepet
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter
KANDIDAT 8918 PRØVE ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Emnekode ORG110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 23.05.2018 09:00 Sluttid 23.05.2018 12:00 Sensurfrist 13.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie
1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerReflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.
Forfatter Å skape mening Refleksjonsboka tar utgangspunkt i at du, for å være en god terapeut, må være oppmerksom på hva som kreves for å bidra til at barn og unge får det bedre. Forskning, teorier og
Detaljer1 SK Generell informasjon. Emnekode: SK-200 Emnenavn: Informasjonskompetanse og leseutvikling. Dato: Varighet: 09:00-15:00
SK-200 1 Informasjonskompetanse og leseutvikling 1 SK-200 15.12.2016 Generell informasjon Emnekode: SK-200 Emnenavn: Informasjonskompetanse og leseutvikling Dato: 15.12.2016 Varighet: 09:00-15:00 Tillatte
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
DetaljerGrunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger
Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO Innhold:
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
Detaljer1 ORG100, generell informasjon. Emnekode: ORG100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse. Dato: 8. desember 2017 Varighet:
1 ORG100, generell informasjon Emnekode: ORG100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse Dato: 8. desember 2017 Varighet: 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Norsk-engelsk dictionary Merknader: Oppgaven
DetaljerNO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap
NO-141 1 Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-141 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-141, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NO-141,
DetaljerNHB100 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB100 20.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Ny oppgave
DetaljerLast ned Den profesjonelle lærer - Hilde Larsen Damsgaard. Last ned
Last ned Den profesjonelle lærer - Hilde Larsen Damsgaard Last ned Forfatter: Hilde Larsen Damsgaard ISBN: 9788202322328 Antall sider: 202 Format: PDF Filstørrelse:33.86 Mb Denne boka handler om profesjonalitet
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerSlik gjennomfører du en kartlegging av teamroller med tilbakemelding
Slik gjennomfører du en kartlegging av teamroller med tilbakemelding Kartlegging Gå til Belbin Online og sett opp en ny prosjektkonto. Sett deg selv opp som ansvarlig for prosjektet og velg «Unik» konto
DetaljerPå tvers av det meste sammen med de fleste
På tvers av det meste sammen med de fleste Unni Kristiansen psykiater Samvær i prosesser er bestemt av: saken det kommuniseres om situasjonen det kommuniseres i personene det kommuniseres mellom handlinger
DetaljerSamarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,
Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til
DetaljerBARNS DELTAKELSE I EGNE
BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang
DetaljerKapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24
5 Innhold Forord... 9 Del 1 Kapittel 1 Å arbeide i barnehage... 13 Personalets faglige og personlige kompetanse barnehagens viktigste ressurs... 14 Barnehagens ansatte............................... 15
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerNMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor
NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt
DetaljerAssisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl
Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerForelesning 1: Hva er et fengsel?
Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerGjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL
Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerMarit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
DetaljerJOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:
Arbeidsark 1 HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Aktiv glad nysgjerrig åpen stille utadvendt rolig alvorlig lyttende pratete forsiktig frempå tullete ordentlig
DetaljerPraktisk yrkesteori Veiledningsteoretisk utgangspunkt
Praktisk yrkesteori Veiledningsteoretisk utgangspunkt Nært opp til Handal og Lauvås sin forståelse av veiledning Bente Storfjell 14.05.2019 / fagakademiet.no / 1 Praktisk yrkesteori P R A K S I S Praktisk
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
DetaljerHelsesøsterkongressen Tromsø 23.- 25. april 2013. Greta Marie Skau Førsteamanuensis
Helsesøsterkongressen Tromsø 23.- 25. april 2013 Greta Marie Skau Førsteamanuensis } Sosiolog, fagbokforfatter } Førsteamanuensis ved Høgskolen i Narvik } Studieansvarlig for tverrfaglig veilederutdanning
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
DetaljerKjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone
Kjøreregler Tidsramme er fastsatt Vi har en høflig omgangstone Det er ikke tillatt å kritisere eller komme med negative kommentarer til det andre sier Det er taushetsplikt om personlige forhold Alle skal
DetaljerKandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6218 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
DetaljerEtiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag
Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Kjerringøy 19. og 20. juni 2012 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,
DetaljerME Vitenskapsteori og kvantitativ metode
KANDIDAT 2581 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerMotivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark
Motivasjon og mestring Mette Bunting Høgskolen i Telemark Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Livslyst Tankestrøm Gå sammen to og to En er A og en er B A skal fortelle B i ett minutt om hva som er viktig
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerBeate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg
Om yrkeskultur, ansvar og profesjonell feilbarlighet Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg FO-dagene Sundvollen, 14.11.2018 Hvorfor yrkesetikk? Hvorfor et yrkesetisk råd? Forholdet mellom profesjonsorganisasjon
DetaljerHvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh
Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Profesjonsetiske forutsetninger Alvorlige diagnoser - er vi egnet til å møte dette? Moralske egenskaper
DetaljerIS-305 generell informasjon
IS-305 generell informasjon Emnekode: IS-305 Emnenavn: Forvaltning av IT-ressurser Dato: 16. mars 2018 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Tospråklig ordbok (ikke synonymordbok). Merknader: Eksamen
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerSynet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?
Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det
DetaljerVerdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no
Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerTFL102, forside. Emnekode: TFL102 Emnenavn: IT og samfunn. Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen
TFL102, forside Emnekode: TFL102 Emnenavn: IT og samfunn Dato: 22.05-2017 Varighet: 09.00-13.00 Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerSPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE
SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerNHB101 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi
1 of 14 16.02.2011 16:4 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerDel 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning. April 2017
Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning April 2017 Del 1, Taus kunnskap Taus kunnskap Først, tre typer kunnskap. Påstandskunnskap, som er kunnskap, som er kunnskap som lar seg uttrykke i vitenskapelige
DetaljerVurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013
Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i
DetaljerBarnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre
Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barn og unge kongressen- RBKU Vest 27.4.2018 May Lindland May.lindland@live.no Dagens tema: Hvordan
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerHverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften
Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Konferanse om aktivitetstilbudet Onsdag 26 april 2017 1 Hva er spesielt for Hverdagssamtalen? Hovedfokus på: Spirit - (væremåte/verdigrunnlag) De personsentrerte
DetaljerMål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».
Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.
DetaljerBarns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon
Barns utvikling, lek og læring 2 Tema for praksis: Profesjon Temaer i BULL 2 høsten 2016 Inkludering og likestilling Læring Lek Profesjon og profesjonsetikk Mangfold Medvirkning Danning Et profesjonstriangel
Detaljer