Personlighetsforstyrrelser
|
|
- Siw Christoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Personlighetsforstyrrelser
2 Følelser er ikke alltid en del av fakta men alltid en hovedingrediens i et menneskes realitetsopplevelse
3
4 Tilknytning en naturkraft og forutsetning for kognitiv utvikling
5
6 SELVBILDE
7 Trøste og bære Opplevd trygghet og tilhørighet med andre individer. Positive forventninger til samhandling. Toleranse for seg selv og andre i relasjoner.
8 Grunnleggende behov hos barn Trygghet Stabil base, forutsigbarhet Kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet Aksept og ros Empati Veiledning og beskyttelse Validering av følelser og behov
9 Normal modning av cerebrale strukturer Ved traumer eller omsorgssvikt som barn, påvirkes sentrale cerebrale strukturer. Forstyrret utvikling av nevronale responsnettverk kortere veg til sympatikusaktivering. Opplevde traumer seinere gir endra fysiologisk respons enn hos friske barn. Forstyrret kropps- og følelsesmessig bevissthet. Forstyrret evne til å lese og forstå andres ansiktsuttrykk
10 Forstyrret fysiologisk respons Endra hormonell balanse Lave dopaminnivå Lave noradrenalinnivå Høyere kortisolverdier stress!! Endra cerebrale strukturer/funksjoner Økt startlerespons Lavere terskel for sympatikus fyring ved opplevde krenkelser Mindre hippocampus Læring og hukommelse Hyperreaktiv amygdala. mental fleksibilitet og adaptasjonsevne.
11 Amygdala og hippocampus Senter for frykt, og fryktrelatert hukommelse. Sterk aktivering gjennom ansiktsuttrykk
12 Kognitive funksjoner gjensidig avhengig for normal utvikling av hjernecellene våre Oppmerkomhet Konsentrasjonsevne Impulskontroll Følelsesregulering Helt grunnleggende ferdigheter som forutsetning for utvikling av relasjoner - med andre og relasjon med oss selv. VI KAN TRENE FERDIGHETER!!!!
13 Regulering av følelser Vansker med å oppdage og erkjenne følelser Vansker med å utholde vanskelige situasjoner og følelser Vansker med å se nåsituasjonen i perspektiv (dette går over etter hvert, hun er jo ganske grei ellers, jeg fikk det til forrige gang, osv )
14 Grunnleggende mistilpasnings- skjema utvikles når viktige behov ikke blir møtt Når disse skjema aktiveres, blir sterke negative følelser aktivert.
15 MENTALISERING / EMPATI Evnen til å erkjenne og forstå egne og andres tanker, følelser og handlinger er grunnleggende for å klare å tåle og håndtere egne og andres følelser i mellommenneskelige relasjoner. Avhengig av at følelsene våre ikke er for sterkt aktiverte!
16 I sårbare situasjoner opplever vi som voksne fortsatt at vi kastes inn i tidlige skjema. Vi kastes inn i intense, ofte veldig ubehagelige følelser - redsel, ensomhet, skam, etc... og evnen til å romme egne og andres følelser, føle trygghet, tilknytning og tillit til andre forsvinner som dugg for solen
17 Vi danner mønstre for vår tolkning
18 ICD-10 Personlighetsforstyrrelse Et varig, fastlåst mønster av indre opplevelser og atferd som gir problemer innenfor personens sosiokulturelle miljø.
19 Vi danner ulike mestringsstiler for å slippe å komme i kontakt med disse følelsene.
20 Paranoid personlighetsforstyrrelse Andre er ute etter å ta meg Jeg blir utnyttet Mangel på tillit Overfølsom / krenkbar Mistenksom Klar til angrep
21 Antisosial Andre kan utnyttes Utnytter andre Hensynsløs Lav frustrasjonstoleranseaggresjonsutbrudd/vold Alltid noen andre sin skyld Mål: egen nyt(t)else
22 Psykopati Den antisosiale som nyter andres lidelse. Er ingen diagnose i Norge i dag. Blir bedre på sin sadisme av terapi.!
23 Dramatiserende Jeg blir alene/forlatt Teatralske, sterke følelsesmessige uttrykk, egosentriske og selvmedlidende. Svært sårbare. Spontan, utadvendt, søker bekreftelse og ros.
24 Narsissistisk Fordi jeg er så spesiell og viktig at jeg alltid fortjener det! Lite empatisk Egosentrert Selvskrytende Nedlatende Konkurrerende Må hele tiden ha mer
25 Engstelig / unnvikende Jeg er mislykket/latterlig Usikker og nærtagende Frykt for og svært sårbar for det man OPPFATTER som kritikk og avvisning Unngår sosiale situasjoner, ekstremt trygghetssøkende
26 Avhengig Jeg er hjelpeløs og inkompetent. Tilknyttende og uselvstendig Selvutslettende, underkastende og unngår konflikter Overlater avgjørelser til andre. Ute av stand til å være alene. Liten evne til å møte dagliglivets krav
27 Tvangspreget Ordnung muss sein! Overdreven ordenssans og samvittighetsfull Ekstremt detaljfiksert Kontrollerende Rigid og sta Problemer med å fullføre oppgaver Problemer med å delegere til andre
28 Emosjonelt ustabil Jeg er annerledes / ødelagt Ingen kan bry seg om meg Jeg blir forlatt Mistroisk Krenkbar Selvforaktende
29 Svært ustabil opplevelse av identitet, sårbar selvfølelse
30 Psykisk sykdom / rus Økt sårbarhet for psykiske symptomlidelser Angst Depresjon Spiseforstyrrelser Paranoide forestillinger Psykose
31 Medikamentell behandling
32 ( Medikamentell behandling ) SSRI hjelper impulskontroll, angst, tvang og reelle depressive episoder. Atypiske nevroleptika v/ psykosenære symptomer, fientlighet. v/ dissosiative stemmer kan effekten være mer begrenset, men kan prøves. Lamictal. Kan prøves hvis mye affektive svingninger. UNNGÅ BENZO!
33 Behandling Remodulering av nevronale nettverk Etablerte nettverksforbindelser i hjernen som bl.a. kommer til uttrykk i sosiale forventninger om en viss respons på egen og andres atferd inviterer oss inn i de samme destruktive dansene Det tar tid å remodellere og danne nye nevronale nettverk for relasjonelle erfaringer.
34 Effekt av behandling Terapi = relasjon over tid! Kan ha god effekt. Påvisbare endringer av anatomiske strukturer Tar ofte lang tid. Vekst av hippocampus Endra respons på triggersituasjoner Bedret toleranse for interpersonlige konflikter og nærhet. Evne til mentalisering
35 Rus Biologisk avhengighet Økt affinitet for dopamin-effekten av rusmidlene Økt avhengighetsfare Brukes som hjelp til å regulere følelser!! Sosial / psykologisk Rusmiljø kan ha større toleranse for avvikende atferd og opplevd tilhørighet. Fyller behov for tilknytning.
36 Akutt eller kronisk suicidal? Vedvarende tomhetsfølelse Tanker om suicid Ambivalens i forhold til å leve mer enn et ønske om å dø. Unngå bruk av tvang. Trene på å leve.
37 Prosjektarbeid! Fasetenkning tid er en forutsetning. Stabilisering Alliansebygging etablering av tillit Målretta strukturert terapi med felles målsetning for pasient og behandler. Kontinuitet sentralt, og kan være successfaktoren for endring. Realistiske behandlingsmål
38 Kaoskompaniet! Pårørende Fastlegen Oppfølgingstjenesten Helseteamet Hjemmesykepleien Treffstedene NAV Boliger Botiltak rus Botiltak psykiatri Carl Johans stiftelse Rusforetaket LAR LAS Døgnenheter ved DPS Akuttpost x 4 Spesialpost x 3 Sikkerhetsavdelingen (Spesial)poliklinikkene
39 Behandlingsnettverk / ansvarsgruppe IP
40 En-til-en-møtet
41 Samtalen Ta imot, akesptere, bearbeide og gi litt tilbake. IKKE OVERTA PROBLEMENE!! Håpløshetsfølelse Sinne Forakt Idyllisering OBS egne reaksjoner viktig informasjon. Hva er vår egen personlighet og hva er pasientenes? Hva er forståelig reaksjoner på pasientens atferd?
42 Det er en stor fordel om vi gjennom utdanning, veiledning eller terapi er blitt oss bevisst egne automatiske rollepar og hvilke rollepar det er lett å bli dratt / drar inn i når VI møter andre. Behandler må ta stilling til den rollen vi faktisk kan VELGE å innta, og det kan være hard jobb å motsette oss å gå inn i når vi møter hver eneste pasient.
43 Møtet med personlighetsforstyrrelsen Rammer! Tid Sted Hyppighet Form Roller Forventninger Ansvar Aksept - grenser Rytme, trygghet og forutsigbarhet Gir mulighet for terapi - mål, metoder, evaluering, endring, veiledning Ivaretar pasienten Ivaretar deg
44 OBS egne reaksjoner viktig informasjon! Hva er vår egen personlighet og hva er pasientenes? Hva er forståelige reaksjoner på pasientens atferd? Sinne, forakt, begjær, trøtthet, kjedsomhet Forutsigbarhet og grenser ivaretagende og grensesettende i din rolle som behandler til forskjell fra venn eller omsorgsgiver ikke handle på følelsene - vent- TENK! Behandlingen består like mye av oss som rollemodeller for atferd, tenkning og nettopp normale grenser i møte med andre. Jeg hører hva du sier, jeg lærer av det du gjør.
45 Realistiske mål
46
47 Grunnleggende skjema Jeg er.. - elsket - god Verden er - god - rettferdig Andre er. - snille
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerMindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling
Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerFakta om. personlighetsforstyrrelse
Fakta om personlighetsforstyrrelse Hva er personlighetsforstyrrelse? Alle har en personlighet med ulike trekk. Hvis trekkene avviker mye fra det som forventes i kulturen man lever i, og skaper store utfordringer
DetaljerHilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerKonflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12
Konflikthåndtering i arbeidslivet Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Conflictus (lat.)= Sammenstøt Hva er en konflikt? 1. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, vurderinger,
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
DetaljerUtfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
DetaljerKognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse. Resick
Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerBedriftspsykologisk Rådgivnings Tjeneste (BRT)
Bedriftspsykologisk Rådgivnings R Tjeneste (BRT) Dr. Gunnar Cramer Psykiater Bygdøy y alle 21 0262 Oslo www.psykoterapi.org Teambygging Ledergrupper Bedriftens miljø Coaching Konfliktløsning Kontaktetablering
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerIkke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte
Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerDet mellommenneskelige
Det mellommenneskelige RELASJONSKOMPETANSE Ledelseskvalitet Lagkvalitet Personlig kvalitet Kultur og læring Carl Rogers (1902-1987) Relasjonen mellom leder og medarbeider er en avgjørende faktor for hvor
DetaljerIkke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerSelvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD
Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerHvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?
Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerTerje Simonsen, Finnmarksklinikken
Terje Simonsen, Finnmarksklinikken Biologisk perspektiv Hvordan sykdomsutvikling fører til biologiske og funksjonelle endringer i organer. Psykologisk perspektiv Hvorfor vi velger slik vi gjør. Sosiokulturelt
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerMestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Problemer ved diagnostisering: Menn nekter da avhengighet blir sett på som svakt og umodent Folk som har akse 1 lidelser føler seg, naturlig nok, mer avhengige. Kulturrelativt mer
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerNoen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover
1 Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover Kilder: Salvesen og Wästlund (2015): Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Binder (2014):
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerMYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører
MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like
DetaljerEN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING
EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Ordet kognitiv er latinsk og har
DetaljerHvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt
DetaljerManual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju
Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Randi Ulberg, Svein Amlo, Hanne-Sofie Johnsen Dahl og Per Høglend Universitetet i Oslo, Norge og Sykehuset i Vestfold,
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
DetaljerHva trenger barna på SFO fra oss voksne?
Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at
DetaljerHvordan utvikle prestasjonskulturen
Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS
DetaljerPasientens møte med Friskstiftelsen
Kosthold for kropp og sjel matens betydning for psykisk helse Samtidig skal tilnærmingen være helhetlig ved at vi sammen med pasienten arbeider med hele mennesket og den konteksten det befinner seg. Pasientens
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerHvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og
Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og hvorfor faller de så ofte ut av behandling. Jo Erik Brøyn Overlege Oslo universitetssykehus Faktorer som hindrer kontakt Faktorer ved pasienten Faktorer ved
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerFysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess
Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning
DetaljerHordaland Fylkeskommune
Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerSelvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist
Selvskading Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Diagnostikk og forekomst Ingen egen diagnose, men et symptom på linje med angst, depressivitet, vold, rus og lignende. Problemer mht
DetaljerDiagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS
Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
Detaljer