Fra fengsel til egen bolig

Transkript

1 Fra fengsel til egen bolig Et forprosjekt Sluttrapport November 2009

2 Innledning Oppdraget fra Husbanken. Prosjektperioden startet november 08, og hadde som hovedmål å se på bosetting av unge løslatte fra fengsel, samt å danne grunnlaget for et hovedprosjekt. Mer konkret ble følgende oppdrag, eller mål ble nedfelt av Husbanken Midt-Norge i kompetansetilskuddets tildelingsbrev, datert : Kartlegge behov, få til samarbeidsrelasjoner, og finne rett målgruppe i samarbeid med Molde og Fræna Kommune og Hustad fengsel. Velge bosettingsmodell som skal videreføres i et hovedprosjekt. I hovedprosjektet skal det være fokus på bosetting og arbeidet med valg av modell skal vektlegges i forprosjektet. lære av andre gjennom å studere rapporter og dra på studiereiser, blant annet til Verdal og/ellertrondheim. Følge opp samarbeidsavtaler mellom Molde og Fræna Kommune og Kriminalomsorgen. Utarbeide metodikk for bosetting av løslatte fra fengsel. Arbeid sprosessen og metoden. Det første undertegnede gjorde når jeg ble satt til å lede dette prosjektet januar 09, var å lage en framdriftsplan. Jeg satt opp en plan fram til halvgått prosjektperiode med konkrete mål som bygger på oppdraget fra Husbanken (punktene ovenfor), med en evaluering i slutten av den perioden. Det ble i tillegg så raskt som mulig forsøkt å etablere en prosjektgruppe. Dette ble prioritert foran andre grupper som styringsgruppe og referansegruppe. Etter noen uker var prosjektgruppen komplett med en representant fra Fræna Kommune, en fra Molde Kommune, en fra Molde utleieboliger, samt en fra Hustad fengsel. Møtehyppigheten i prosjektgruppen har fram til nå ligget på ca to møter i måneden. Alle møtene er dokumentert med sakslister sendt ut i forkant, og referat i etterkant. Fast punkt på møteagendaen i prosjektgruppen har vært å kontrollere at prosjektet er i rute i forhold til framdriftsplanen. Senere ut i prosjektperioden kom også styringsgruppen på plass. Prosjektleder brukte mye tid i starten av overtakelsen til å sette seg inn i tilsvarende prosjekter i andre deler av landet. Har i den sammenheng lest rapporter fra tilsvarende prosjekt, samt vært på flere studieturer, blant annet til Drammen og Trondheim. Prosjektgruppen har også besøkt Melandprosjektet i Bergen. En utfordring i arbeidsprosessen, er at prosjektleder har vært i halv stilling som prosjektleder og halv stilling som saksbehandler. Det har vært noe problematisk å finne en god balanse på fordeling av oppgaver og på arbeidsuken generelt. Jeg prøvde i starten av prosjektperioden å sette av faste dager til prosjektet, men det fungerte dårlig i. o. m det dukket opp akutte problemer i. f. m sakene jeg var ansvarlig for.

3 Jeg vil videre her ta utgangspunkt i punktene fra tildelingsbrevet fra Husbanken, og beskrive hva vi har oppnådd innenfor hvert av målene der. Kartlegge behov, få til samarbeidsrelasjoner, og finne rett målgruppe i samarbeid med Molde og Fræna Kommune og Hustad fengsel. Det er et allment kjent problem at bolig blant innsatte /domfelte er et problem. Det har vært satt fokus på dette fra sentralt hold gjennom ulike politiske dokumenter helt siden Mange har ikke bolig når de blir innsatt i fengsel, noen mister boligen sin i løpet av soningen, mens andre blir plassert i midlertidige boligløsninger som eksempelvis hotell, hospits eller campingplass. Vi har i prosjektet brukt tid på å finne ut om denne problematikken også er til stede i vår region. Det har gjennom prosjektperioden kommet stadige tilbakemeldinger fra Molde Kommune (NAV) om "plastpose-klienter". Klienter som dukker opp på kontoret deres, nylig løslatte fra fengsel, uten bolig, uten tilbud av noe slag, og ber om hjelp. Veien er da selvsagt kort til ny kriminalitet. Undertegnede gjennomførte en kartlegging av boligsituasjonen tidlig i prosjektperioden, nærmere bestemt Resultatet var at 14 av 28 innsatte svarte. 4 oppga at de ikke hadde fast bolig, og 3 av dem oppga at de trengte hjelp til å skaffe bolig. Kriminalomsorgen Region Vest rapporterer kontinuerlig til Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltning om boligsituasjonen til innsatte i Region Vest. Svakheten med denne rapporteringen, er at skjemaene som blir brukt til å kartlegge dette ikke fylles ut av alle innsatte. En vet heller ikke hvor stor andel av de innsatte som fyller skjemaene ut. Dette gjør at tallene egentlig ikke gir et korrekt bilde av boligsituasjonen. Prosjektet har vært meget delaktig å forbedre disse kartleggingsskjemaene. Tidlig i prosjektperioden ble det som nevnt etablert en prosjektgruppe med veldig ulikt ståsted, noe som for øvrig også var hensikten. Den består av undertegnede som leder, Ketil-Solli Sæther (leder åpen av deling på Hustad Fengsel ), Bjørg Rønning ( konsulent Nav Fræna/ Eide), Torstein Fuglseth (leder Molde Utleieboliger) og Jannie Rasmussen (miljøterapeut Molde Kommune ). Litt av poenget med denne sammensettingen av prosjektgruppen var at vi skulle alle ha et ulikt ståsted i forhold til arbeidet med løslatte. Samt å spre informasjon om prosjektet gjennom medlemmene i prosjektgruppen og ut til de respektive instanser. Prosjektgruppen har fungert godt. Vi har hatt en strukturert tilnærming til arbeidet, med saksliste utsendt av undertegnede på forhand, og referat i etterkant av møtene. Prosjektgruppen har i alt gjennomført 20 møter. Et stykke ut i prosjektperioden klarte vi å etablere en komplett styringsgruppe med følgende medlemmer; Annhild Viken Sunde ( prosjektansvarlig og leder i Friomsorgen Møre og Romsdal), Stein A. Veland ( leder NAV Molde) Gunnar Wathne ( leder NAV Fræna/Eide), Gjert Skjønberg ( leder Hustad Fengsel ) og Per Sigurd Våge ( direktør Kriminalomsorgen Region Vest ). Det har vært holdt 3 møter i styringsgruppen. Styringsgruppen har blant annet fungert som et kontrollorgan i forhold til arbeidsprosessen, samt som en informasjonskanal til de respektive instanser de ulike medlemmene leder. Friomsorgen har i løpet av prosjektperioden fått på plass fast deltagelse på ukentlig tverrfaglig møte på Hustad Fengsel. Dette er veldig nyttig i forhold til løslatelse. Her får friomsorgen bli med i drøfting av spesielle behov eller tilretteleggelse for de innsatte, og friomsorgen har muligheten for å komme tidlig inn i bildet.

4 Husbanken hadde i sitt tildelingsbrev mål om at prosjektet skulle finne rett målgruppe for dette arbeidet. Vi har diskutert dette i prosjektgruppen, og etter hvert kommet fram til at det er vanskelig å peke ut en spesifikk målgruppe for prosjektet. Forprosjektet tar utgangspunkt i innsatte som står uten bolig ved innsettelse eller ved løslatelse. Dette er ikke en ensartet gruppe. Det kan være alt fra 18-åringen som bor hos mor, men ønsker egen hybel, til en 40-årig rusmisbruker som har som har blitt kastet ut av boligen sin flere ganger, og hvor de kommunale tiltakene ikke har gitt resultater. I prosjektskissen ble også 16-sonere utpekt som en målgruppe for forprosjektet. Vi ser for oss, i et eventuelt hovedprosjekt, å legge hovedfokus på unge innsatte med sammensatt problematikk, og som betraktes som gjengangere i offentlige etater. Dette er gruppe som utgjør en stor del av kriminalitetsstatistikken i den respektive kommune, utgjøren stordel av de samfunnsøkonomiske kostnadene, skaper uttrygghet i lokalsamfunnet, og som spesielt har behov for at hjelpeinstansene er godt koordinert. Videre har vi i prosjektperioden hatt fokus på bruken av 16 i Hustad Fengsel. Vi ønsker i det videre arbeidet å få opp bruken av 16 i Hustad fengsel. Fagdager på Rica Seilet 17. og Vi valgte å prioritere å bruke noe av prosjektmidlene på å øke kompetansen på nøkkelbegrep som "tilbakeføringsgaranti ", "samarbeidsavtaler", "samhandling" og bolig sosialt arbeid generelt for våre lokale samarbeidspartnere. Vi inviterte derfor ordfører, fylkesmann, fengselsbetjenter, saksbehandlere, ledere og miljøterapeuter m.fl. fra ulike instanser til et seminar med disse begrepene i fokus. Dette viste seg å bli svært vellykket med veldig godt oppmøte både på deltakersiden og innleggsholdere. Dette var tydeligvis tema som er svært interessant for mange, og en samling som kunne vært arrangert i en langt større skala. Det er for øvrig ikke noe i veien for å arrangere en tilsvarende konferanse en gang til, men med en mye større kapasitet. Det forutsetter derimot en annen løsning finansielt. Vi satt en begrensning på 35 deltakere, men endte til slutt med 43, hvor vi sa stopp. Slik vi ser det er dette tema som kunne vært grunnlag for en konferanse på minst 200 deltakere. Velge bosettingsmodell som skal videreføres i et hovedprosjekt. I hovedprosjektet skal det være fokus på bosetting og arbeidet med valg av modell skal vektlegges i forprosjektet. Valg av bosettingsmodell har vært tema på hvert møte i prosjektgruppen. Vi har etter hvert diskutert oss gjennom flere modeller, alt fra hospits til egen privat eiendom. Flere kommuner har tatt i bruk småhus til vanskeligstilte, og Molde Kommune er en av disse. Det har vært stor enighet i prosjektgruppen at boligmodellen må tilpasses det individuelle behovet. Det er da avgjørende med en god kartlegging av innsatte tidlig i innsettelsen, slik at boligbehovet avdekkes så snart som mulig og relevante instanser kan kobles inn. Forprosjektet tok tidlig i prosjektperioden tak nettopp dette, og er godt i gang med å innføre og implementere kartleggingsrutiner i Hustad Fengsel. Mye av utfordringen knyttet til dette er å skape en kultur blant de ansatte hvor det med kartlegging av de innsatte er en naturlig og viktig del av arbeidet. I forprosjektet har vi brukt tid på å skaffe oss oversikt over ulike boligmodeller som finnes, da spesielt i kommunene Fræna og Eide, slik at en i et eventuelt hovedprosjekt kan velge riktig boligmodell etter en god kartlegging av innsatte i fengselet. Prosjektgruppen var, som nevnt, i november 2009 på studietur i Bergen. Vi besøkte da blant annet Meland-prosjektet (Selvbygg 2011), ved prosjektleder Roar Hansen. Dette er en boligmodell og et

5 prosjekt som hele prosjektgruppen ble inspirert og imponert av. Det er et konkret, gjennomførbart og samlende tiltak, syns prosjektgruppen. Det er konkret fordi det er synlige resultater både med tanke på statistikk, men ikke minst i form av konkrete boliger. Det er også en boligmodell som krever at de involverte etater er godt koordinerte, og samhandler. Det er en gjennomførbar modell på grunn av det er enighet tverrpolitisk, samt en gjennomgående vilje og inspirasjon til å ville gjennomføre det. Lære av andre gjennom å studere rapporter og dra på studiereiser, blant annet til Ve rdal og/el ler Trondheim. Det å lære av andre, og generelt bygge opp kompetanse for de involverte i forprosjektet sees på som en sentral del av arbeidet med et forprosjekt. Litt av poenget med et forprosjekt, slik vi ser det, er å bygge opp kompetanse som en kan ta med seg videre inn i et hovedprosjekt. Prosjektleder var tidlig ute med å google prosjekttittelen for å se om andre har gjort tilsvarende arbeid tidligere. Det kom da opp flere tilsvarende prosjekt, og mange av dem var avsluttet. Etter satsningen på boligsosialt arbeid ble startet i 2005 var østlandsregionen tidlig ute med dette arbeidet med kompetansetilskudd fra Husbanken. Prosjektleder dro derfor tidlig i prosjektperioden til Drammen for å delta på en erfaringssamling for tilsvarende prosjekt der. Dette boligsosiale forprosjektet er på mange måter "sent ute" i forhold til andre tilsvarende prosjekter ellers i landet. Fordelen med det, er at en kan bruke erfaringer fra tilsvarende prosjekt, "stjele ideer", og unngå feil som er begått tidligere. Dette var spesielt viktig på samlingen i Drammen, hvor undertegnede kunne sitte og høste erfaringer tidlig i prosjektperioden fra tilsvarende prosjekt som både var godt i gang, og som av avsluttet. I Drammen var et besøk på flotte tiltaket "FRI", i regi av Kirkens Bymisjon, en del av programmet. Dette er et konkret og godt tiltak som fanger mange vanskeligstilte domfelte i løslatelsesprosessen. Videre var halve prosjektgruppen på erfaringssamling i Trondheim for lignende prosjekt. Dette var også en svært nyttig erfaringssamling for prosjektgruppen. Mange konkrete og flotte tiltak ble presentert, og vi fikk også anledning til å presentere oss selv og vårt prosjekt. Hele prosjektgruppen drog som nevnt også på studietur til Bergen i november 09, med blant annet besøk av "Meland-prosjektet" og "boligpraten" på Lyderhorn Overgangsbolig som en del av programmet. Vi besøkte også Kriminalomsorgen Region Vest sitt hovedkontor. "Boligpraten" på Lyderhorn Overgangsbolig er et tiltak som skal øke kompetansen på bolig og det og bo blant innsatte der. De arbeider ut ifra en manual som de selv har utarbeidet som blant inneholder temaene vedlikehold, matlagning, kjøp versus leie. Dette er et tiltak som helt klart kan brukes på Hustad Fengsel. Følge opp samarbeidsavtaler mellom Molde og Fræna Kommune og Kriminalomsorgen. Det er siden den boligsosiale satsningen i 2005 inngått mange samarbeidsavtaler sentralt, regionalt og lokalt. Den ble det inngått en lokal samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen og Fræna Kommune. Prosjektgruppen fikk i oppgave å evaluere denne avtalen, samt utarbeide forslag til ny avtale. Etter evalueringen av denne avtalen konkluderte prosjektgruppen med at det å undertegnede samarbeidsavtaler er viktig, men det er minst like viktig å følge disse opp, og implementere dem i de ulike instansene som forplikter seg i avtalen. Prosjektgruppen la fram sitt forslag til ny avtale i slutten av august i et utvidet møte i styringsgruppen. Etter flere innspill, har

6 prosjektgruppen brukt tid på å revidere dette forslaget, og sendt et endelig forslag til NAV Molde/Ressurstjenesten og NAV Fræna/Eide. Dette forslaget bygger på den regionale samarbeidsavtalen som er inngått mellom NAV Møre og Romsdal og Kriminalomsorgen Region Vest. Prosjektgruppen har som mål at samarbeidsavtalene skal undertegnes i løpet av november 09. Avtalen er videre utarbeidet slik at den kan kunne brukes som mal for andre NAV-kontor og fengsel i fylket i et eventuelt hovedprosjekt. Utarbeide metodikk for bosetting av løslatte fra fengsel. En helt avgjørende og sentral del i metodikken for bosetting av løslatte fra fengsel er kartleggingen av innsatte som blir gjort i fengselet. Videre ser vi på samarbeidsrutinene og samhandlingen mellom de aktuelle instansene som sentral i denne metodikken. Det er viktig at de aktuelle instansene forplikter seg skriftlig til å samhandle, da eksempelvis gjennom en konkret, detaljert, forpliktende og grundig samarbeidsavtale. Prosjektet har kommet langt i utformingen av metodikk for bosetting av løslatte fra Hustad Fengsel som består av ovennevnte faktorer. Vi har utarbeidet flere forslag til kartleggingsverktøy i Hustad Fengsel, som de pr i dag prøver ut, vi deltar ukentlige tverrfaglige møter på Hustad Fengsel, vi har utarbeidet forslag til en forpliktende, detaljert og konkret samarbeidsavtale mellom Friomsorgskontoret Møre og Romsdal, Hustad Fengsel, NAV Molde/Ressurstjenesten og NAV Fræna/Eide. Som nevnt arrangerte vi i begynnelsen av november 09 fagdager med sikte på å implementere samhandlingsrutiner i de aktuelle instansene, og øke kompetansen på området. Videre er Hustad Fengsel godt i gang med å opprette servicetorg i fengselet. Dette skal fungere som et bindeledd mellom fengselet og samfunnet for øvrig med representanter fra friomsorgen og NAV til stede.

7 Veien videre i et eventuelt hovedprosjekt. "Best på samhandling" og "Selvbygg 2011"? Vi ønsker videre her å dele noen visjoner og tanker om hva et eventuelt hovedprosjekt kan inneholde, og hva det er generelt viktig å fokusere på videre. Dette vil selvsagt bli ytterligere utdypet i søknaden om hovedprosjekt. Vi var tidligere inne på at samhandling mellom etatene er avgjørende for å få til en vellykket tilbakeføring til samfunnet etter endt soning/prøveløslatelse. Det er viktig å koordinere arbeidet på en god måte, samt sørge for at to eller tre etater ikke sitter og gjør samme jobben. Gjennom forprosjektet har vi som jobber med innsatte /domfelte i romsdalsregionen blitt bedre kjent, delt informasjon og forpliktet oss til å samarbeide gjennom samarbeidsavtaler. Dette arbeidet må videreføres i et hovedprosjekt. Det er viktig at samhandlingsrutinene blir fulgt opp og holdt ved like. Vi tenker også å utvide og konkretisere samhandlingen i et hovedprosjekt. Vi ser for oss å prøve ut konseptet "sømløs" Kriminalomsorg, i alle fall lokalt. Friomsorgen Møre og Romsdal og Hustad Fengsel med flere felles møtepunkt. Ikke bare gjennom tverrfaglige møter, men også gjennom felles aktiviteter for innsatte/domfelte. Vi ser for oss eksempelvis felles grupper for sinnemestring og/eller AN (Alternativ til Vold), felles filmgrupper og felles turgrupper. Vi tror at felles aktiviteter for våre innsatte/domfelte vil skape en kultur for samhandling på sikt. Videre tror vi i prosjektgruppen det er viktig å sørge for at lokale samarbeidsavtaler blir implementert og holdt ved like i de aktuelle instansene. Dette er noe prosjektgruppen vil ta ansvar for i et hovedprosjekt. I et eventuelt hovedprosjekt er det viktig å være konkret og praktisk. Det er viktig med konkrete tiltak som viser igjen. Samtidig er det slik vi ser det også viktig å ha fokus på at et prosjekt er en mulighet til å prøve ut nye ting som kan resultere i permanente endinger eller tiltak. Som nevnt tidligere ble vi veldig inspirert av Roar Hansen og hans prosjekt "Selvbygg 2011" som bygger videre på " Melandprosjektet" fra Dette er en boligmodell som prosjektgruppen ønsker å prøve ut i et hovedprosjekt. Dette er et konkret tiltak som er samlende for mange ulike etater. Det er et utfordrende tiltak nettopp fordi samhandling mellom ulike etater i seg selv er en utfordring, viser det seg.