Restorative Justice i fengsel.

Transkript

1 Kari Melhus Rådgiver v Husbanken region Midt-Norge Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Havnegt november 2009 Restorative Justice i fengsel. FRA SORIA MORIA ERKLÆRINGEN. Regjeringen vil ha en aktiv helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Regjeringen arbeider videre med å utvikle tiltak som kan virke gjenopprettende og forsonende («restorative justice») for alle som er berørt av kriminelle handlinger. Internasjonal forskning viser klare gevinster ved å involvere offer og gjerningsperson, eventuelt sammen med familiene og øvrig nettverk, i en dialog som har fokus på ansvar, gjenoppretting, forsoning og fremtid. Det er således et mål at megling og stormøter på sikt skal gjøres tilgjengelig for alle berørte i alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden, uavhengig av hvor lang tid som er gått siden lovovertredelsen og uavhengig av hvem de berørte er. Tilnærmingen kan, dersom de berørte ønsker det, benyttes både som alternativ til straff i egnede saker, som del av innholdet i en straff og som gjenopprettende, forsonende og rehabiliterende tiltak etter domfellelse enten parallelt med straffegjennomføringen eller etter endt straff. Konfliktrådene skal være hovedleverandør av «restorative justice» i straffesakskjeden. Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Havnegt Trondheim

2 TVERRFAGLIG SAMARBEID Konfliktrådet i Sør-Trøndelag skisserte i 2007 et prosjekt som skulle ivareta en helhetlig oppfølging av domfelte i norske fengsel. Kontakten ble etablert med Trondheim fengsel og spesielt Leira avdeling. Det ble etablert en prosjektgruppe bestående av Iren Sørefjordmo Leder i Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Ketil Leth-Olsen prosjektleder for Oppfølgingsteam Hans Petter Larsen Trondheim fengsel, avd Leira Marit Oxås - Kriminalomsorgen Nord Torbjørn Nilsen - Trondheim fengsel, avd Leira Formålet er at innsatte skal kunne gjennomføre møter med mennesker de har berørt gjennom kriminelle handlinger, for å vise at de kan gjøre noe tilbake, få en forståelse for offerets opplevelse og derigjennom etablere en kognitiv læringsprosess som kan gjøre dem mer rustet til å møte samfunnet etter endt soning. Et samfunn der lokalsamfunn og berørte for lovbruddet har fått et annet syn på den innsatte etter dette møtet. Samtidig ønsket vi å knytte til oss programinstruktører fra Trondheim fengsel og Brøseth for å skreddersy samtalegrupper der innatte både får den praktiske opplevelse med berørte av kriminalitet, samt bruke denne opplevelsen som et psykologisk fundament i terapigrupper, sinnemestringskurs og andre kognitive tiltak som kriminalomsorgen tilbyr.

3 ØKONOMI OG FAKTISKE KOSTNADER. I 2008 diskutere VI videre satsning på prosjektet. Bakgrunnen for dette var at pionerarbeid og visjonen om å stake ut en ny kurs for arbeid med kriminalomsorgen i disse sakene ble veldig omfattende. Hver sak kostet enormt mye energi, og tidsbruket påførte organisasjonen mye ekstraarbeid, som måtte hentes tilbake gjennom jobbing i fritiden. Vi var usikker på om Husbanken faktisk kunne dekke de løpende utgifter og timene dette krevde. I et internmøte besluttet Sørfjordmo og Leth-Olsen at de uansett ville forstsette de påbegynte sakene, da forsamtaler og tverrfaglig nettverk allerede var etablert samt en veldig positiv oppslutning skapte forventninger fra de profesjonelle, innsatte og offer i sakene. Videre har vi satt i gang en pilot mellom Trondheim fengsel, Sinnemestring avd Brøset og Konfliktrådet. Disse har gjennomført møter og skissert et mandat for den tverrfaglige implementeringsplanen. En operativ arbeidsgruppe bestående av; Iren Sørfjordmo Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Ketil Leth-Olsen Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Magnar Kristiansen Trondheim Fengsel, avd Tunga Stig Jarwson Sinnemestringen Brøset Merete Berg Nesset Sinnemestringen Brøset

4 KONKRETE GJØREMÅL OG PRAKTISK ERFARING Siden oppstart av prosjektet har vi avholdt kurs for ansatte v Trondheim fengsel avd Leira. Vi har holdt flere foredrag for kriminalomsorgen region nord, betjenter, enhetsledere osv. Vi har avholdt 6 møter ved avdelig Leira og 3 møter v Trondheim fengsel. Vi har sluttført tre saker og har per i dag 4 pågående saker. En av disse krever en oppfølgingsperiode av tre unge ransdømte på 2 år dette som en deldom fra Trondheim Tingrett. Vi har kontakt og møter med sinnemestringsgruppa på Brøset for å implementere Restorative Justice tenkningen, møte med offer i denne metodikken. Seniorrådgiver Ketil Leth-Olsen har vært koordinator for de praktiske gjennomføringene og leder ved Konfliktrådet i Sør-Trøndelag har sammen med Leth-Olsen arrangert kurs, møter og foredrag for Kriminalomsorgen. Iren Sørfjordmo er også i gang med en nylig domfelt som krever tett og tverrfaglig arbeid over tid. Målgruppen er i utgangspunktet alle innsatte fra Trondheim fengsel, samt deres pårørende, lokalsamfunn, nettverk og offer. Vi skal være et bindemiddel der det finnes ressurser som kan sikre en god løslatelse for den innsatte. Vanligvis vil en domfelt distansere seg fra konsekvensene av sine kriminelle handlinger, og i stedet etablere et sosialt miljø med andre innsatte i fengsel. Dette skaper ofte en forsterkende identitet på seg selv som en kriminell og vil gjøre arbeidet ekstra tungt for å endre innsattes identitet til en lovlydig borger. Et møte med offer, berørte og nettverk forsterker de profesjonelles arbeid for å endre denne holdningen. Prosjektets første sak var en domfelt som hadde begått et grovt ran mot en eldre mann. Raneren fikk 2 års fengsel, og den eldre mannen ble traumatisert og forsøkt tatt hånd om av politi og terapeuter. Ett år etter ranet gjennomførte konfliktrådet, fengslet og politiet et møte mellom raner og offer. Konsekvensene av dette møtet ble en trygg hverdag for offeret og en ny kognitiv opplevelse for den innsatte. Den innsatte klarte å trygge den gamle mannen om at dette ikke kom til å skje igjen, og den gamle mannen fikk gjennom sin sterke historie fortalt gjerningspersonen hva som skjer med et mennesket som blir utsatt for grov kriminalitet.

5 EKSEMPLER PÅ SAKER En av gjerningspersonene ville ha møte med offeret etter kniv ran i Trondheim sentrum. Møtet ble arrangert etter at gjerningspersonen var ferdig med soningen. I dette møtet deltok også en politibetjent. Før selve møtet hadde konfliktrådet separate møter mellom offer og gjerningsperson. Denne saken jobbet vi med over tid. Familievoldssak arbeidet med gjerningsmann startet allerede under soningen og sinnemestring ble også koblet på under soningen. Faglig nettverk ble koblet på i startfasen. Denne saken krevde mye jobbing fra konfliktrådets side over en periode på 1 ½ år. Det viser seg at de fleste lovbrytere klarer å ta inn over seg konsekvensene av sine kriminelle handlinger, i et direkte møte med offeret. I de praktiske sakene forsøker vi å få satt opp en tverrfaglig tiltaksplan, rundt den enkelte domfelte. Vi får nå pådømmelser i retten etter denne malen, og må stå rustet til å motta flere slike saker fremover. I NOU: er det også foreslått at lovbrytere kan dømmes til en modell utviklet av Konfliktrådet, der møte melom gjerningsmann, offer og nettverk er et sentralt fundament i en langvarig oppfølging. Før de brutte relasjoner i nettverket er på plass, og forståelsen av egen kriminalitet er tilstede, vil det være vanskelig å jobbe helhetlig med en kvalitetssikret løslatelsesplan for den innsatte Investeringen vi hadde gjort for å skape denne interessen hos praktikere og ledere kommer fra grundige forberedelser, foredrag, samlinger og opplæring av ansatte fra ulike etater. Den første saken ble filmet av et team som senere redigerte et utdrag som er vist på nordiske konferanser, justisministeren med et samlet departement, kriminalomsorgen og på en større samling i Oslo med kronprinsparet som tilhørerer. Et slik arbeid krever enormt mye arbeid, både på det fagtekniske plan med filmredigering og teksting, samt det nøysomme arbeidet for å eksponere samarbeidsformer som hittil ikke har vært vanlig i kriminalomsorgen. Vi forsøkte å sette bort dette arbeidet til et filmteam, men kostnadene på dette arbeidet ble stipulert til nærmere kr Det ble besluttet at dette arbeidet måtte gjøres internt i konfliktrådet pga kostnadene. Redigeringsarbeidet ble for det meste gjort i fritiden for å ferdigstille videoen slik at denne kunne benyttes i foredragsvirksomhet.

6 REFERANSER. Referanser fra dette arbeidet finner en i dag i ulike fagblad, norsk og svensk presse i tillegg til at justisminister og toppledere bruker dette som eksempel for hvordan vi sammen kan sette en ny kurs for moderne og fremtidsrettet arbeid med lovbrytere. Dette har vært tidkrevende, men det er nå viktig at vi kan få fortsette for å få dette inn som en etablert arbeidsmetode for kriminalomsorgen, konfliktrådet og kommunen. Vi stiller gjerne opp for å holde et innlegg/foredrag for å vise hvordan slike saker kan ha en stor effekt på målgruppen vi arbeider med. Håper med dette at noe av de prosjektmidlene vi fikk tilsagn på kan overføres Konfliktrådet i Sør-Trøndelag, slik at vi kan fortstette dette viktige arbeidet i Det var bl.a planlagt en fagtur til Belgia i løpet av prosjektperioden. Pga tidsaspektet har det ikke latt seg gjennomføre. Vi har et ønske om, og søker av den grunn om kr slik at den planlagte fagturen kan gjennomføres i Det vil selvsagt bli skrevet en egen rapport fra denne turen. I tillegg arrangerer Europeisk Forum annen hvert år en stor konferanse. I juni 2010 arrangeres denne i Spania. Leth-Olsen og Sørfjordmo ønsker å holde foredrag/workshop der, men Europeisk Forum har ikke økonomi til å dekke foredargsholdere. Et beløp på fra Husbanken hadde gjor tdette mulig for konfliktrådet. Hittil har vi utført dette arbeidet med midler fra eget budsjett. Tilsagnet fra Husbanken var på kr Mvh Iren Sørfjordmo Leder Konfliktrådet i Sør-Trøndelag.