Etableringsprogram for bostedsløse domfelte- et forprosjekt (august januar 2015).

Transkript

1 Etableringsprogram for bostedsløse domfelte- et forprosjekt (august januar 2015). Sluttrapport. Kriminalomsorgen region vest

2 Innhold Bakgrunn Gjennomføring og prosjektorganisering... 4 Resultat... 5 Andre resultat, prosess og videreføring... 7

3 Bakgrunn. I nasjonal boligsosial strategi ( ) er overgangen institusjon/fengsel til samfunnet et viktig innsatsområde. Med utgangspunkt i tidligere boligsosiale prosjekt i Møre og Romsdal (Mulighetenes hus og Fra stykkevis til helt) ble det våren 2014 søkt om midler til Etableringsprogram for bostedsløse domfelte. Dette programmet kombinerer ideer og kunnskap fra andre boligsosiale prosjekt, forskning på området, samt innspill fra innsatte og ansatte i kommunene og Kriminalomsorgen. Etableringsprogram for bostedsløse domfelte bygger på introduksjonsprogram for flyktninger, hvor en har en helhetlig tilnærming til brukergruppen over en lengre periode. Husbanken region vest har spilt inn behovet for et lignende program for bostedsløse til sentrale myndigheter tidligere uten å få gjennomslag. Det er godt dokumentert at innsatte er en gruppe som har, i tillegg til bolig, behov for flerfaglige tjenester under soning samt etter løslatelse. Friestad og Skog Hansen (2004), Dyb med flere (2006), Amundsen (2008) og Cramer (2014) tegner et bilde av en andel innsatte som står uten bolig, har psykiske problemer, rusproblemer og generelt opplever å stå utenfor samfunnet. Mange av disse innsatte begår også gjentatt kriminalitet. Problembilde har ikke endret seg signifikant de siste 15 årene. Det politiske svaret på disse utfordringene er tverrfaglig samarbeid og samhandling (Ødegård og Willumsen 2014). Et begrep som mangler teoretisk forankring og fullverdige definisjoner i offentlige styringsdokument. Det blir hevdet at begreper som tverrfaglig samarbeid og samhandling er buzzwords eller honnørbegrep som skjuler en utfordrende og vanskelig virkelighet (Meads og Achcroft 2005). Juss, teknolog og profesjonsbarrierer kompliserer tverrfagligheten i tilbakeføringsprosessen. Etableringsprogram for bostedsløse domfelte har som mål å forenkle det tverrfaglige samarbeidet ved blant annet å strukturere arbeidet i et program hvor samarbeidsprosessen og ansvarsfordelingen beskrives punkt for punkt mot løslatelse, samt ikke minst etter løslatelse. Etableringsprogram for bostedsløse domfelte- et forprosjekt, og hadde følgende oppdrag fra Husbanken Region-Midt; Utrede mulighetene for å gå videre til et hovedprosjekt blant annet gjennom å lage en prosjektbeskrivelse hvor det settes konkrete mål for prosjektet, inngå relasjoner til mulige samarbeidspartnere, samt å finne aktuelle domfelte som ønsker/kan delta i prosjektet. Inngå forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene som skal delta i forsøksordningen. Forprosjektet hadde Ålesund, Molde og Kristiansund kommune som prosjektkommuner. Disse tre kommunene er programkommuner i Husbanken. Det betyr at de blir vurdert som å ha større boligsosiale utfordringer enn øvrige kommuner i fylket. En av grunnene til dette er

4 at de er pressområder i fylket i den forstand at kommunene er regionssentre i henholdsvis Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Befolkningsveksten er størst i Ålesund. Det er to relativt små fengselsenheter knyttet til de tre kommunene; Hustad fengsel i Fræna kommune og Ålesund fengsel sentralt i Ålesund by. Situasjonen i disse to fengslene er i skrivende stund noe ulik. Ålesund fengsel har størst andel varetektsinnsatte og utlendinger, mens Hustad fengsel har en mer sammensatt innsattegruppe, men med hovedvekt av korte dommer. Mange personer tilhørende prosjektkommunene kan sone andre steder i Norge, eksempelvis ved Bergen fengsel. Forprosjektet har hatt hovedfokus på innsatte i Hustad fengsel tilhørende de tre prosjektkommunene. I prosjektperioden gjennomførte prosjektleder og professor i tverrprofesjonelt samarbeid, Atle Ødegård, en kvalitativ studie av en gruppe innsatte på ni personer i Møre og Romsdal. Alle ni har gjentatt kriminalitet. Funnene i denne studien, som vi vil komme tilbake til, sammenfaller med funn fra tidligere studier. Av de ni respondentene har alle et problematisk forhold til rus, åtte av ni har vært bostedsløse, samt åtte av ni har blitt løslatt fra fengsel til bostedsløshet. Videre fortalte den ene av respondentene at han ved en anledning ble satt i arrest hos politiet bare to timer etter løslatelse. Det er kjent at dårlige levekår fører til kriminalitet. Det er også kjent at en liten gruppe står for mye av kriminaliteten, kanskje spesielt i mindre kommuner. Målgruppen for etableringsprogram for bostedsløse domfelte er en gruppe innsatte som har mange dommer, en historikk med bostedsløshet, samt rus- og psykiske problemer. Det er vanskelig å si eksakt hvor stor denne gruppen er ved fengselsenhetene i Møre og Romsdal. Prosjektleder har på bakgrunn av nevnte kvalitative studie og søk i kriminalomsorgens registre inntrykk av at det til enhver tid befinner seg mellom 4 og 15 i de to fengselsenhetene som vil være aktuelle for etableringsprogrammet. «Har du ikke en bolig, så greier du ikke å finne innstillingen til å gjøre noe riktig heller. Du er nødt til å forholde til steder du ikke burde ha vært» (mann 52, dømt 21 ganger).

5 Gjennomføring og prosjektorganisering. Undertegnede, Bjørn Kjetil Larsen har vært prosjektleder, og valgte å tilnærme seg oppdraget fra Husbanken Region Midt-Norge med utgangspunkt i individnivå. Det betyr at jeg tok startet med konkrete saker ved fengselsenhetene i Møre og Romsdal som var innenfor målgruppen til etableringsprogrammet. Jeg hadde kontinuerlig kontakt med flere av domfelte fra den kvalitative studien. Jeg deltok på ansvarsgrupper og hadde oppfølgingssamtaler. Videre hadde jeg en ukentlig kontordag ved Hustad fengsel med åpen dør for å drøfte og bistå innsatte med boligsosiale problemstillinger tilhørende prosjektkommunene. Dette for å få direkte kunnskap om hvor skoen trykker, samt for å ha konkrete saker å presentere inn til prosjektkommunene. Det var også som del av samtalene åpent for å rekruttere potensielle deltakere til et hovedprosjekt. Etableringsprogram for domfelte- et forprosjekt, var tilknyttet Kriminalomsorgen region vest i Bergen, hvor det også ble ledet fra. Grunnen til dette var nødvendigheten av å løfte prosjektarbeidet til regionsnivå for at en skulle jobbe med tre ulike enheter på lokalt nivå i Kriminalomsorgen i Møre og Romsdal; Ålesund fengsel, Hustad fengsel og Møre og Romsdal friomsorgskontor. Prosjektleder forsøkte tidlig i prosjektperioden å strukturere gjennomføringen av prosjektet og de som skulle involveres. Det ble vurdert som hensiktsmessig å videreføre samarbeidet med kontaktpersoner fra tidligere prosjekt; Svein Arve Sivertsen fra Kristiansund kommune, Bård Midsund fra Molde kommune og Harald Myren fra Ålesund kommune. Videre ble tilbakeføringskoordinator Magnhild S. Welde og jurist ved Hustad fengsel, Ane Trøen, invitert til å delta sammen med kontaktpersonene fra de tre kommunene i en ressursgruppe. Prosjektleder lyktes ikke å få med tidligere kontaktperson i Molde kommune, men hadde løpende kontakt med en annen representant fra kommunen. I praksis fungerte denne gruppen som en høringsgruppe hvor prosjektleder sendte ut dokument per epost for å få tilbakemelding, noe som fungerte godt. Prosjektleder fortsatte sin deltakelse i Kriminalomsorgen region vest sitt tilbakeføringsteam. Denne gruppen kan også betraktes som en ressursgruppe i prosjektet i den forstand at prosjektleder fikk drøftet problemstillinger med aktører som har lang og bred erfaring i tilbakeføringsarbeid. Tilbakeføringsteamet har hatt regelmessige møter i prosjektperioden. I løpet av prosjektperioden utarbeidet tilbakeføringsteamet en strategi for tilbakeføringsarbeidet ved navn Vendepunktet (se vedlegg).

6 Resultat. Oppdraget fra Husbanken Region Midt-Norge var resultatmessig tredelt: Det skulle lages en prosjektbeskrivelse til et hovedprosjekt, utarbeides forpliktende avtaler med kommunene som skal inngå i forsøksordningen/hovedprosjektet, og til sist forsøke å rekruttere deltakere til forsøksordningen. 1. Prosjektbeskrivelse av hovedprosjekt. Når det gjelder første del av oppdraget er det ingen tvil om at det er behov for et samlende tiltak for en gruppe innsatte med gjentatt kriminalitet i de tre prosjektkommunene. På tross av lovfestet samarbeid og samarbeidsavtaler på alle tre styringsnivå er det fremdeles store utfordringer knyttet til samarbeid innad i Kriminalomsorgen, innad i kommunene og mellom etatene på alle styringsnivå. Etableringsprogrammet kan være et hensiktsmessig tiltak for å forenkle og sikre dette samarbeidet som er nødvendig i tilbakeføringsprosessen. Målgruppen for programmet er naturlig nok størst på Sunnmøre på grunn av befolkningsgrunnlaget, men det er også behov for dette i Molde og Kristiansund kommune. Utfordringen er, som jeg vil komme tilbake til, at kommunene må kjenne eierskap til etableringsprogrammet. Det er vanskelig for en statlig aktør som Kriminalomsorgen å selge inn en modell eller metode å handtere dette på. I Molde kommune har en eksempelvis valgt Housing First som metode. I en kommune på Molde sin størrelse, med om lag innbyggere, vil det være lite hensiktsmessig å prøve ut enn annen modell i tillegg. Housing First er rettet mot samme målgruppe som etableringsprogrammet (Ulfrstad 2011). Det er viktig at Kriminalomsorgen blir inkludert i prosessen med å etablere og drifte Housing First i Molde kommune, et initiativ jeg tok midtveis i prosjektperioden, og som må videreføres etter endt forprosjekt av eksempelvis tilbakeføringskoordinator i Møre og Romsdal eller andre. Prosjektleder anbefaler Ålesund og Kristiansund kommune å søke midler til å prøve ut Etableringsprogram for bostedsløse domfelte. Spesielt Ålesund kommune har et stort befolkningsgrunnlag hvor det ansees som mest nødvendig med en slik utprøvning. Som en del av forprosjekt har prosjektleder utarbeidet en prosjekt/programbeskrivelse (se vedlegg) som kan benyttes i en slik søknad. 2. Forpliktende avtaler med kommunene som skal inngå i et forsøksprosjekt. Andre del av oppdraget fra Husbanken Region Midt-Norge var å inngå forpliktende avtaler med prosjektkommunene. Det har vært en utfordrende oppgave på grunn av at det allerede eksisterer samarbeidsavtaler med kommunene, samt at en statlig aktør som kriminalomsorgen har vanskelig for å pålegge kommunene flere oppgaver, avtaler og forpliktelser. Erfaringsmessig og det er også dokumentert at (NOVA) kommunene ønsker å ha styringen

7 med det boligsosiale arbeidet selv. Avtalen må bygge på et felles initiativ fra kriminalomsorgen og kommunen, hvor kanskje kommunen er i førersetet i prosessen. Derfor anbefales det at et hovedprosjekt søkes om og blir forankret i kommunen. Som nevnt har Molde kommune en satsing på Housing First som gjør det, etter min vurdering, lite hensiktsmessig med en prøveordning av etableringsprogrammet. Det foreligger en samarbeidsavtale pr i dag med deler av Molde kommune; NAV lokalt og Ressurstjenesten. Det har, som erfaringsmessig viser seg ved flere samarbeidsavtaler, vært utfordringer knyttet til implementering av avtalen. I løpet av kort tid vil denne avtalen bli revidert, hvor det blant annet arbeides med at avtalen legges på rett nivå i kommunen, slik at det gjelder hele kommunen. Det vil også følge med en handlingsplan for blant annet å knytte tettere bånd mellom kommunen og kriminalomsorgen spesielt på saksbehandlernivå. Det foreligger også samarbeidsavtaler mellom kriminalomsorgen og Kristiansund og Ålesund kommune, men med noe av de samme utfordringene som med Molde kommune. Prosjektleder har derimot inntrykk av at samarbeidet med Ålesund kommune har kommet lengst, og kan derfor være noe å bygge videre på. Tilbakeføringskoordinator i Møre og Romsdal, Magnhild Welde, har erfart at ordningen med kontaktperson i NAV som håndterer alle henvendelser til NAV og Ålesund kommune, samt alle andre kommuner som inngår i NAV sitt tjenesteområde på Sunnmøre fungerer bra. Kontakten med kommunen som helhet fungerer også bedre der. Erfaring fra samarbeidet med kontaktpersonen i NAV er at samhandlingen mellom NAV og kommunen fungerer bedre der, og at det kommer kriminalomsorgen til gode. Videre har Ålesund fengsel bare lukket avdeling, noe som vanskeliggjør overgangen fra fengsel ut i samfunnet. Derfor ansees det som spesielt viktig at det er tett kontakt mellom Kriminalomsorgen og ulike tjenesteavdelinger i kommunen og NAV i form av et etableringsprogram. 3. Deltakere til et eventuelt hovedprosjekt. For at domfelte skal være en potensiell deltaker i et hovedprosjekt er det mest hensiktsmessig at soningsforløpet sammenfaller med iverksettelsen av et hovedprosjekt. Det kan tidligst iverksettes august I samarbeid med Høgskolen i Molde ved professor Alte Ødegård ble det gjennomført en studie av i alt ni domfelte ved de tre kriminalomsorgsenhetene i Møre og Romsdal. Noe av disse ble fulgt i forprosjektet. Alle disse hadde vært aktuelle kandidater til et hovedprosjekt, men ingen av dem har et soningsforløp som sammenfaller med iverksettelse av hovedprosjekt i august. Kriminalomsorgen har pr i dag ikke gode kartleggingssystemer som til enhver tid forteller noe om hvem av de innsatte som mangler bolig, har rusproblemer eller har kontakt med offentlig og frivillige hjelpeinstanser. Kartleggingssystemet BRIK skal for øvrig rulles ut på landsbasis i løpet av Det er derfor vanskelig å si noe om hvem og hvor mange som er aktuelle til et hovedprosjekt ved en eventuell iverksettelse. Det må sjekkes manuelt i form av at en spør anstaltene og/eller har tilgang til Kriminalomsorgens datasystemer. Det er derfor viktig at det er tett kontakt mellom programrådgiver/prosjektleder i kommunen og kontaktperson i Kriminalomsorgen. Det sitter som kjent også innsatte

8 tilhørende Ålesund kommune i eksempelvis Bergen og Bjørgvin fengsel. Det kan være utfordrende i en rekrutteringsprosess. Andre resultat, prosess og videreføring. Ved endt prosjektarbeid er de konkrete resultatene av oppdraget vesentlige, men ringvirkningene av prosjektprosessen og resultater utenom oppdraget må også framheves. Det har vært en relativt kort prosjektperiode, men sett i sammenheng med tidligere prosjekter må en kunne si at forprosjektet har bidratt til økt bevissthet på boligsosialt arbeid i kriminalomsorgen, og økt bevissthet om kriminalomsorgen i prosjektkommunene i form av følgende; etablering av uformelt nettverk, arbeid med empirisk artikkel, arbeid med tilbakeføringsstrategi og elektronisk samhandlingsverktøy. Etablering av uformelt nettverk. Gjennom prosjektet har det blitt etablert nettverk på tvers av etatene. Flere rapporter (Sandlie m.fl og Thorshaug m.fl. 2011) har framhevet viktigheten av det uformelle i samarbeid på tvers av fag og etater. Uformell kontakt er ikke nødvendigvis gunstig på grunn av at det blir personavhengig og ustabilt. En kan likevel ikke se bort fra viktigheten av det ivaretas. I dette forprosjektet og tidligere prosjekt har det blitt etablert nye kontakter innenfor fagområdet. Boligsosialt arbeid er ennå et lite fagområde, så det er viktig at de som har det som en del av sin arbeidsdag, både innenfor akademia og i praksis, vet om hverandre. Dette nettverket må ivaretas og videreføres etter endt prosjektperiode. Arbeid med empirisk artikkel. Et annet resultat utenfor oppdraget fra Husbanken er samarbeidet med Høgskolen i Molde ved professor Atle Ødegård og den britiske forskeren Dr. Sahra Hean ved universitetet i Stavanger. Gjennom dette samarbeidet har prosjektleder, og kriminalomsorgen i Møre og Romsdal for øvrig, fått innsikt i internasjonal forskning i fagfeltet tverrprofesjonelt samarbeid og sosial innovasjon. Det har videre resultert i en kvalitativ studie om overgangen fra fengsel til samfunnet i Møre og Romsdal. Resultatene fra studien blir formulert i en artikkel som forhåpentligvis kan publiseres i et relevant tidsskift innen ett år. Overgangen fra fengsel til samfunnet har blitt lite forsket på, og artikkelen ansees som et bidrag til å bygge opp dokumentert kunnskap om temaet. Artikkelen skal publiseres innen ett år. Utarbeidelse og publisering av artikler i internasjonale tidsskift er en tidkrevende prosess. Når artikkelen har gått flere runder internt, skal den gå minst like mange runder i tidsskriftet før den eventuelt kan publiseres. Professor Atle Ødegård, som også er medredaktør i tidsskriftet «Journal Of Interprofessional Care», mener det er realistisk å få en publisering av artikkelen innen ett år. Artikkelen er ment som et utgangspunkt for videre kvalitative og kvantitative studier. Samarbeidet med Høgskolen i Molde må etter endt prosjektperiode videreføres. Det er et

9 samarbeid begge parter har mye utbytte av; Kriminalomsorgen blir oppdatert på aktuell teori innenfor relevante fagområder, og Høgskolen får innsikt i praksisfeltet. Lansering av tilbakeføringsstrategi. I løpet av prosjektperioden har det blitt lansert en tilbakeføringsstrategi (se vedlegg) i kriminalomsorgen. Prosjektleder har bidratt i arbeidet med denne. Tilbakeføringsstrategien er ment både som en håndbok og strategi til bruk i kriminalomsorgen og andre relevante etater som eksempelvis kommunen. Den har fått tittelen Vendepunktet, og i forlengelse av strategi skal det utarbeides handlingsplaner for alle enhetene i Kriminalomsorgen region vest. Så vidt meg bekjent har det ikke før blitt utarbeidet en strategi for tilbakeføringsarbeidet. Strategien er viktig av flere grunner. For det første for å synliggjøre hva tilbakeføringsarbeid er for ansatte i kriminalomsorgen og andre relevante etater. For det andre vil det bidra til å strukturere tilbakeføringsarbeidet i konkrete mål. For det tredje skal det lages handlingsplaner for alle enhetene i forlengelse av strategien. Dette vil øke kompetansen om tilbakeføringsarbeid i enhetene og gjøre arbeid mer håndterlig og konkret. Elektronisk samhandlingsverktøy ved Hustad fengsel. I løpet av prosjektperioden har det blitt etablert elektronisk samhandlingsverktøy ved Hustad fengsel. Det var organisert som et prosjekt i regi av NAV Møre og Romsdal og Kriminalomsorgen region vest. Jeg har i prosjektperioden delvis vært med på utviklingen av dette gjennom at jeg ble bedt om å se på hvordan det fungerer og eventuelt bidra til å utnytte potensialet. Elektronisk samhandlingsverktøy er levert av firmaet EPSIS, og systemet har lenge vært i bruk i oljebransjen. Det er en form for tradisjonelt videokonferanseutstyr, men har innlagte systemer for arbeidsflyt og en har anledning til å dele dokument. Systemet ved Hustad fengsel bruker videolink fra Cisco. Hustad fengsel har ikke brukt potensialet som ligger elektronisk samhandlingsverktøy, slik jeg ser det. Det var det ikke kjøpt inn skanner, slik at en kan skanne inn og vise dokument til andre via videolinken (det ble innkjøpt etter hvert). For at en skal kunne ha videolink med flere møtedeltakere samtidig var det behov for å utvide kontoen fengselet har i Cisco. Jeg ba om at dette måtte gjøres, men det i løpet av prosjektperioden ble det ikke gjort. Jeg har inntrykk av at systemet hovedsakelig ble brukt til fengslingsmøter, ikke ansvarsgrupper som var tanken i utgangspunktet. Tverrfaglige møter via videolink er en løsning som vil komme mer og mer, slik jeg ser det. Det er spesielt gunstig i tilbakeføringsarbeid hvor innsatte skal ha møter med etater utenfor fengselet som fastlegekontor, NAV og andre kommunale og statlige instanser. Involverte instanser må ha kunnskap om disse løsningene, og verten for disse møtene bør ha utvidet kunnskap. Løsningen fra EPSIS er god på flere felt, men det finnes mange videolinkløsninger på markedet, og det er viktig at disse blir vurdert i en eventuell prøveordning med Etableringsprogram for domfelte.

10 Referanseliste. Amundsen, M-L., «Gjengangere i norske fengsler», Høgskolen i Vestfold Bolig for velferd, Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ), Kommunal og moderniseringsdepartementet. Cramer, V. «Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler», prosjektrapport , Kompetansesenter for sikkerhets-fengsels og rettspsykiatri Helseregion Sørøst Dyb, E., Brattbakk I., Bergander K., og Helgesen J. «Løslatt og hjemløs». NIBR Friestad C. og Skog-Hansen I.L. «Levekår blant innsatte», FAFO Meads, G., Ashcroft, J., The case for interprofessional collaboration in health and social care. Oxford:Blackwell Publishing/CAIPE Thorshaug K., Svendsen S., Paulsen V. og Berg B., «Det er litt sånn at veien blir til mens en går-kommunens framskaffelse av boliger for flyktninger», NTNU samfunnsforskning AS, Trondheim Ulfrstad, L.M., «Velferd og bolig-om boligsosialt (sam)arbeid», Kommuneforlaget, Oslo Willumsen E., Ødegård A., «Tverrprofesjonelt samarbeid- et samfunnsoppdrag». Universitetsforlaget 2014.