KAPITTEL 1 HVORFOR ER DEN PROFESJONELLE BARNESAMTALEN VIKTIG I BARNEFAGLIG ARBEID?.. 25

Transkript

1 5 Innhold FORORD I FORORD II INTRODUKSJON Den gode samtalen om det vanskelige Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM) Forskning og metodeutvikling i praksisfeltet En samtalemetode som virker i praksis Anvendbarhet på alle arenaer hvor barn høres Barnesamtalen en faglig og personlig utfordring Bokens oppbygning KAPITTEL 1 HVORFOR ER DEN PROFESJONELLE BARNESAMTALEN VIKTIG I BARNEFAGLIG ARBEID?.. 25 Fra unngåelse og fortielse til større åpenhet om utsatte barn? Det oversette barnet Å våge å se å tørre å spørre Kan egen angst for det vonde hindre handling? Barn forteller ikke lett om stressfylte og traumatiske opplevelser og psykososiale problemer Et barn i risiko har ingen tid å miste Barns rett til å bli hørt Meldeplikten Å ta barn på alvor og etikk Etiske utfordringer og dilemmaer når barn er informanter Barnesamtalens terapeutiske effekt Den Dialogiske Samtalemetodens anvendbarhet til ulike mål og samtalesituasjoner Tilrettelagte avhør av barn Barnesamtalen i barnevernet Asylintervjuet Barnesamtaler i det pedagogiske praksisfeltet Samarbeid på tvers av fagarenaer Barnehusene i Norge Stressfylte reaksjoner hos profesjonelle etter arbeid med utsatte barn Kompetanseprogrammet Barnesamtalen i barnevernet... 51

2 6 Innhold KAPITTEL 2 EN DIALOGISK TILNÆRMING TIL KOMMUNIKASJON MED BARN Relasjonelt syn på barns utvikling og kommunikasjonskompetanse Tilknytningsperspektiv på barns utvikling Kommunikasjonsteoretisk og psykologisk perspektiv Dialogisk forståelse Dialektisk relasjonskompetanse Mentalisering Empati Anerkjennelse Asymmetri og dominans KAPITTEL 3 BARNS HUKOMMELSE OG PÅLITELIGHET Barns kognitive utvikling Spedbarnet til toårsalderen To treårsalderen Tre femårsalderen Fem syvårsalderen Syv tolvårsalderen Barns hukommelse Minnesystemene Minneprosessen hos barn Innkoding av en hendelse Lagring av en hendelse Gjenkalling av en hendelse Oppsummerende momenter barns minne Barns evne til å gjenfortelle selvopplevde hendelser Skriptorganisering Oppsummerende momenter barns gjenfortellingsevne Barns påvirkelighet Oppsummerende momenter barns påvirkelighet Barns pålitelighet kan vi stole på barn? Sannhet og løgn hos barn Fantasifulle og utrolige utsagn i barnets fortelling Vurdering av barns pålitelighet Pålitelighet og troverdighet en sammenblanding av betydningen Innholdsanalyse av barns fortellinger Innholdsanalysemodellen Criteria-Based Content Analysis (CBCA) Oppsummerende momenter innholdsanalysemodellen Criteria-Based Content Analysis (CBCA)... 96

3 Innhold 7 KAPITTEL 4 UTSATTE BARN Det utsatte barnet hvem er det? Barn utsatt for vold i nære relasjoner Barn som vitner til vold Barn utsatt for seksuelle overgrep Barn av psykisk syke Barn som lever i familie med rusavhengighet Psykisk utviklingshemmede sårbare for overgrep Barn med annen kulturell bakgrunn Barnesamtalen og interkulturell kommunikasjon Tolkebruk og tolkekompetanse Virkninger og konsekvenser av stressfylte og traumatiske opplevelser Et traume hva er det for et barn? Ulike traumesituasjoner Kroppslig stress Hjernens skade hos barn etter stress- og traumeopplevelser Toleransevinduet som modell for forståelse og handlingskompetanse Barns mestring etter stressfylte og traumatiske opplevelser Opplevelse av sammenheng og ytre kontinuitet KAPITTEL 5 STRUKTURELLE PREMISSER OG FYSISKE RAMMEBETINGELSER FOR BARNESAMTALEN Barnets alder hvem passer Den Dialogiske Samtalemetoden for? Ulike samtalesituasjoner Undersøkende og avdekkende samtaler Oppfølgende støttesamtaler Spontane samtaler Omfang av informasjon ut fra barnesamtalens formål Når foretas en barnesamtale? Tidlig intervensjon Tidsramme Én samtale eller en samtalerekke Sekvensielle tilrettelagte avhør Barnesamtaler i barnevernet Barnesamtaler i det pedagogiske praksisfeltet Fysiske rammer Innredning av barnesamtalerommet Hvem er til stede i samtalerommet? Notater og nedtegnelser til nytte eller distraksjon? Opptaksutstyr Hjelpemidler

4 8 Innhold KAPITTEL 6 DEN DIALOGISKE SAMTALEMETODEN INTRODUKSJON Hovedtrekk og overordnet forståelse Hva kjennetegner en åpen dialogisk kommunikasjonsstil? Hva kjennetegner en lukket monologisk kommunikasjonsstil? «Trakten» åpen og lukket kommunikasjon Grunnleggende perspektiver ved DCM Styrket barneperspektiv Dialog som kommunikasjonsmønster Målrettet, tematisert og åpen Fleksibel og tilpasset det enkelte barnet Krysninger mellom barnefaglige hensyn og formelle krav KAPITTEL 7 DEN DIALOGISKE SAMTALEMETODEN: MÅL, OMRÅDER OG KOMMUNIKASJONSPRINSIPPER Overordnet målsetting fri fortelling Hva er det som gjør fortellerformen så viktig? Kan barn fortelle fritt? Sentrale områder ved DCM Oversikt over DCM, skjematisk fremstilt Verbale formuleringer fremmende og hemmende kommunikasjon Åpne spørsmål versus lukkede spørsmål Ikke-ledende spørsmål versus ledende spørsmål Aktiv lytting versus passiv lytting Klargjørende spørsmål versus tilslørende spørsmål Metakommunikasjon Verbal metakommunikasjon Metakontrakter Nonverbal kommunikasjon KAPITTEL 8 DEN DIALOGISKE SAMTALEMETODENS FASETILNÆRMING Fasene styrer dialogen Fasestruktur Fase 1. Forberedende fase Kriterier for god forberedelse Informasjon om saken / bakgrunn for samtalen Informasjon om barnet Forberedelse av barnet veiledning til barnets foresatte / omsorgsperson / eventuell tolk Sikkerhetsvurdering Forberedende møter før barnesamtalen

5 Innhold 9 Mental forberedelse Oppsummerende momenter for en god forberedende fase Fase 2. Kontaktetablering Kriterier for god kontaktetablering Kriterier for at god kontakt er etablert Presentasjon og fokus på barnet Samtale om nøytrale temaer Innføring av dialogen som kommunikasjonsmønster Å danne et bilde av barnets kognitive og emosjonelle nivå Når vet du at du har oppnådd kontakt? Oppsummerende momenter for god kontaktetablering Fase 3. Innledende prosedyrer Kriterier for god innledende prosedyre Oversikt og struktur Avklaring av din voksne rolle Alminneliggjør barnets rolle Informasjon om saksgangen Informasjon om taushetsplikt og meldeplikt Mal for mest mulig fri fortelling Avklaring av grunnleggende regler for kommunikasjonen Oppfordring til å snakke sant Oppsummerende momenter for god innledende prosedyre Fase 4. Introduksjon til tema Kriterier for god introduksjon til tema Nøytral kontekstinnføring Barnet som betydningsfull informant Oppsummerende momenter for god introduksjon til tema Fase 5. Fri fortelling Kriterier for fri fortelling Ta imot og bekrefte barnets frie fortelling Invitasjon til ekspansjon/utvidelse av den frie fortellingen De lange fortellingene Barns motstand mot å fortelle Stabilisering og regulering av situasjonen Emosjonell støtte og formuleringer Barns formidlingsbehov, fantasier og usannsynlige beretninger Oppsummerende momenter for god fri fortellende fase Hvordan kan det gå galt? Fase 6. Sonderende fase Kriterier for god sonderende fase Kriterier for at sonderende fase er innfridd Utdyping og klargjøring av barnets fortelling Optimal fri fortelling tre typer innholdsbeskrivelse

6 10 Innhold Den gode redegjørelsen Tematisk sammenheng Tematisk brudd Barnets egne ord som ledetråd Innføring av nye temaer Overganger mellom temaer Temaguide for avdekkings- og bekymringssamtaler Temaguide for alminnelige og forebyggende barnesamtaler Oppklaring av uklarhet, selvmotsigelser og misforståelser Meningen bak barnets ord Speiling Fortolkning Strategier til hjelp for å hente frem minner Utforsking av barnets refleksjoner, strategier og løsningsforslag Oppsummerende momenter for god sonderende fase Den sonderende dialogen utdrag fra to barnesamtaler Fase 7. Avsluttende fase Kriterier for god avslutning Sammenfatning av innholdet fra samtalen Utforsking av barnets følelser her og nå Videreføring av informasjon Sikkerhetsvurdering / behov for strakstiltak Forberedelse til neste gjøremål Å ta farvel Oppsummerende momenter for god avsluttende fase Fase 8. Oppfølgende fase Kriterier for god oppfølging Plan for videre oppfølging: Hva skjer når barnet avslører? Informasjon til barnet Oppfølging av foresatte, søsken og andre involverte Skriftlig dokumentasjon av barnets stemme Oppfølging og ivaretagelse av deg selv Oppsummering av viktige momenter for en god oppfølgende fase Etterord hvordan forstå barnet som forteller? VIKTIGE MOMENTER FOR BARNE SAMTALENS TOTALE KOMMUNIKASJON LITTERATUR STIKKORD