Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene

Transkript

1 Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene

2 Voldsforståelse. Voldens typologi (WHO) Vold rettet mot seg selv Selvmordsforsøk, selvmord, selvpåførte skader Vold rettet mot andre Familievold. Vold i nære relasjoner Offentlig vold, foregår i det offentlige rom, vanligvis mellom individer som ikke har nære relasjoner Vold rettet mot gruppe Maktredskap i væpnet konflikt, folkemord Undertrykkelse av opposisjonelle Brudd på menneskerettighetene - terrorisme

3 Definisjon, Per Isdal (ATV 200) Enhver handling rettet mot et annet menneske som gjennom at den skremmer, smerter, skader eller krenker søker å påvirke dette mennesket. Volden svært sjelden er en isolert enkelthendelse, men et mønster av ulike undertrykkende og dominerende former for adferd der den fysiske volden bare er en liten del av et helhetsbilde.

4 Definisjoner: Seksuelle overgrep: Sosialfaglig,psykologisk,sosiologisk (NKVTS) En handling barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til Handlingen krenker barnets integritet Forgriperen utnytter barnets avhengighet av voksne og/eller sin egen maktposisjon Handlingen baserer seg først og fremst på den voksnes/eldre barnets behov Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen eller er ulovlig

5 Straffelovens definisjoner 1. Straffeloven 201: Seksuelt krenkende aller annen uanstendig atferd 2. Straffeloven 200: Seksuell handling 3. Straffeloven : Seksuell omgang

6 Eksplosiv økning i anmeldelser av vold mot barn Straffeloven saker saker saker 2014 august 1138 saker (NRK okt. 2014)

7 Barneperspektiv 1. FN s barnekonvensjon (1989) art.12: Barns rett til å bli hørt, barns egne menneskerettigheter 2. Barneperspektivet ( ,Tiller), hvordan verden ser ut for barnet, barnet som ekspert på egne opplevelser 3. Barneperspektiv i praksis (Anne-Lill Nilsen), At jeg er barnets talsperson for å gyldiggjøre barnets opplevelse av sin historie som dokumentasjon for avgjørelser i barnets liv

8 Viktige Lovverk Lov om barneverntjenester (barnevernloven) Lov om barn og foreldre (barneloven) Straffeloven Mine muligheter mitt ansvar min plikt Barneverntjenesten sentral rolle

9 Hvem er jeg i møte med utsatte barn? Når kunnskap og prosedyrer ikke er nok!! 1. Personlige egenskaper/ferdigheter 3. Kunnskap 2. Verdier og holdninger

10 Kompetanse 1. Personlige egenskaper/ferdigheter 2. Verdier og holdninger 3. Kunnskap Hva du sier erindres ikke lett, men hvordan du får meg til å føle både på godt og vondt huskes og gjenkjennes i livet Hva er skadelig Hva gjør vold overgrep med barna Hva kan vi gjøre Barneperspektiv i praksis Hvordan jeg møter disse utfordringene er kompetanse

11 Tilknyttings og relasjonstraumer komplekse traumer Hva er disse barna først og fremst i behov av?? 1. Beskyttelse mot nye overgrep og vold 2. Å bli forstått Smerteutrykk adferd Hva har han opplevd -heller en hva feiler han Trigger og reaktivering Han må ha en god grunn til å gjøre dette Aktivering Det handler ikke om vilje og intensjon, men nevrobiologisk prosess

12 Hvem er jeg? Å se Å forstå Å handle Toleransevinduet Traumeforståelse Kompenserende tiltak, samregulering og traumebevist omsorg

13 Kommunikasjonsprinsipper fremmende hemmende - nonverbal Fremmende kommunikasjon A: Åpne spørsmål: Imperativ form Deskriptive spørsmål B: Ikke ledende spørsmål Nøkkelspørsmål referanse til tidligere utsagn Hemmende kommunikasjon A: Lukkede spørsmål: Ja/nei spørsmål Årsaksorientert form Vid og generell form B: Ledende spørsmål til forventet svar Valgspørsmål Projisering Selektiv bekreftelse

14 Dialogeksempler Fremmende Imperativ form B: Jeg var helt alene om kvelden, da var jeg veldig redd V: Fortell meg om det, så godt du kan B: Jeg var så redd fordi pappa hadde vært sint på mamma, og da tenkte jeg at han ville slå meg også Hemmende Ja/nei spørsmål B. Jeg var helt alene om kvelden, da var jeg veldig redd V: Var du redd fordi pappa hadde vært sint på mamma? B: Ja

15 Fremmende - Deskriptiv form B: Pappa var så sinna, han velta stoler og bord V: Fortell meg hva som skjer når pappa gjør det Hvordan skjer det? Hva gjør du når..? Hva tenker du da? Hvordan er det å være deg da? Hemmende Årsaksorientert form V: Hvorfor velta pappa stoler og bord? B: Vet ikke..

16 Fremmende - nøkkelspørsmål/referanse til tidligere utsagn V: Du har tidligere sagt at mamma drikker øl og er full noen ganger. Nå vil jeg snakke med deg om hva mamma gjør når hun er full, og hvordan det er for deg. Hemmende vid og generell form V: I dag vil høre om hvordan du har det hjemme og på skolen B: Hjemme har jeg fått ny barbiedukke, og nå skal pappa kjøpe nye stoler..

17 Fremmende og hemmende forts. Fremmende aktiv lytting A: Pauser B: Bekreftelser C: Gjentagelser D: Oppsummeringer Hemmende passiv lytting A: Overhøring B: Tvil/benektning C: Plutselig temaskifte D:Press/kjøpslåing/moralisering

18 Fremmende og hemmende forts. Fremmende - klargjørende A: Klargjørende B: Personlig form, jeg budskap C: Barnets språk D: Speiling E: Meta kommunikasjon Hemmende - tilslørende A: Utspørring B: Man-form, eller etats-form C: Voksent språk D: Flere spørsmål i en setning E: Repeterende spørsmål F: Nåtidsform

19 Nonverbal kommunikasjon Kroppsspråk: - ansiktsutrykk - blikkontakt - fysiske bevegelser, berøring - stemmekvalitet Tonefall, stemmeleie, tempo Kongruens Posisjon Avstand og vinkel mellom voksen og barn

20 Ulike barnesamtaler Spontane - planlagte Spontane samtaler: å være klar til å ta imot barnets frie fortelling å lytte aktivt å anerkjenne barnet og trygge barnet å utforske nok å gjøre situasjonen fremover trygg og forutsigbar

21 Planlagte samtaler: Informasjonsgivende samtaler Oppfølgingssamtaler Avdekkende / undersøkende samtaler

22 Hvorfor barnesamtalen Kunnskap om barn basert på andres/voksnes definisjoner og beskrivelser er verdifulle, men gir et ufullstendig bilde, sannsynligvis også et skjevt bilde av barnets situasjon og virkelighet. Når det blir lagt til rette for at barn får anledning til å være informanter om egen virkelighet, kan det avdekkes omsorgsvikt, som i større grad gir forståelse for barnets situasjon. Vi kan gyldiggjøre barnets historie som dokumentasjon for avgjørelser i barns liv.

23 Hva er Barnesamtalen? Kommunikasjonsprinsipper satt i system - å bli systematisk på en naturlig måte Målrettet samtale Væremåte og holdninger Strukturert, spesifikk og konkret, men også åpen og fleksibel

24 Målet for Den Dialogiske Samtalemetoden, DCM Å oppnå barnets spontane, frie fortelling uten å påtvinge unødvendig struktur Å oppnå en detaljert og fullstendig fortelling

25 Hva er en fri fortelling? En fri fortelling er en sammenhengende periode i dialogen hvor barnet forteller uten å bli avbrutt av den voksne Fri fortelling er en form for monolog hvor barnet disponerer talerommet En fri fortelling har en sammenhengende flyt hvor barnet formidler seg med flere setninger eller ytringer etter hverandre

26 Hvordan oppstår fri fortelling? Fri fortelling kan oppstå ut fra tre ulike mønstre: 1. Barnet forteller uoppfordret og spontant 2. På åpent og oppfordrende initiativ fra den voksne forteller barnet fritt, og utvider sin fortelling 3. På direkte spørsmål svarer barnet fritt, men ikke ekspanderende. Samtalen har et spørsmål svar format

27 Hvorfor er fri fortelling viktig? Barnet danner egne ledetråder som letter minneprosessen Motivasjon for videre formidling øker Har høyere troverdighet enn svar fra direkte utspørring

28 Barnesamtalens hovedområder Væremåte hvem er jeg i møte med disse barna Fysiske rammer og betingelser Kommunikasjonsprinsipper Spesifikk faseoppbygging Tematisk organisering og utforsking

29 Fase inndeling 1. Forberedende fase 2. Kontaktetablering 3. Innledende prosedyrer 4. Introduksjon til tema 5. Fri fortelling 6. Sonderende fase 7. Avslutning 8. Oppfølgende fase

30 Fase 1: Forberedende fase Mål: Å redusere unødvendig stress og forvirring Å oppnå best mulig forberedelse av barnet, omsorgspersonen eller den som følger barnet, samt deg selv som samtaleperson

31 Sentrale spørsmål i forberedelsen Hvorfor skal jeg snakke med dette barnet Hvilke spesielle spørsmål er det viktig at jeg forbereder meg på Hva er viktige tema for barnet Hva er viktig informasjon og gi barnet Hva er barnets behov på kort og lang sikt Hvilke dilemmaer står barnet i når det kommer til samtalen Hvilke konsekvenser kan samtalen ha for barnet

32 Forts. Egne forberedelser: Hvordan er min opplevelse av saken/situasjonen Hvordan påvirker den meg følelsesmessig Hvordan kan jeg forberede meg til å ta imot barnets informasjon/fortelling Hva slags støtte kan jeg trenge Hvor kan jeg innhente nødvendig informasjon At møtet med barnet blir et godt møte

33 Fase 2:kontaktetablering Mål: Å skape kontakt og klima for tillit, å gjøre barnet så trygt og avslappet som mulig Å danne et bilde av barnets kognitive og emosjonelle nivå Å innføre dialogen som kommunikasjonsstil

34 Fase 3: Innledende prosedyrer Mål: Å klargjøre premissene for samtalen Å skape felles forståelse for samtalesituasjonen Å redusere ulikhet i maktforholdet mellom voksen og barn Å opprettholde dialogen som samtaleform

35 Fase 4: Introduksjon til tema Mål: Tydelig innføring av tema Å lede fra et nøytralt tema til et fokusert tema Barnet skal forstå hva som er hensikten med samtalen og hva den skal handle om

36 Fase 5: Fri fortelling Mål: Å gi barnet anledning til å innta fortellerposisjonen At barnet uttrykker seg fritt og uttømmende

37 Fase 6: Sonderende fase Mål: Å fremskaffe detaljert, fullstendig og konsistent informasjon Å utdype de enkelte temaene innen handling, kontekst og opplevelse Å utforske barnets refleksjoner og løsningsforslag Å få barnet i fri fortelling

38 Fase 7: Avslutning Mål: Å avslutte samtalen på en positiv, anerkjennende og ivaretagende måte for barnet Barnet skal bli forstått og tatt på alvor uansett hva som er resultatet av samtalen

39 Fase 8: Oppfølgende fase Mål: Å planlegge videre saksgang/handlinger med fokus på barnets situasjon og behov for ivaretakelse At barnet følges opp i etterkant av samtalen, og å sikre gode samarbeidsrutiner

40 Kvaliteter i kommunikasjonen oppfølgende fase Holdning ansvarsfull Utrykk og væremåte ivaretagende, ærlig tydelig og samarbeidsvillig Kommunikasjon ta ansvar for informasjon barnet har gitt deg, - lag samarbeidsavtaler og tiltak i et barneperspektiv, - etabler samtalerekker med barnet

41 Å ta barn på alvor hva fører det til? Det skjer et skifte fra voksen perspektiv til barneperspektiv Barnet blir mer synlig i egen sak/situasjon aktiv deltaker Det fører til hensiktsmessige tiltak Alvoret i barns omsorgssituasjon kommer tidligere frem og blir mer tydelig Barns fortellinger forplikter i større grad til handling Barnesamtaler som metode, kan avdekke omsorgsvikt tidligere

42 Hvorfor gjør dere ikke reklame på barnesamtale? Jeg hadde aldri hørt om barnesamtale før Dere burde gjøre reklame for den Sånn at barn vet at den finnes (Gutt 8 år)

43 Samarbeidsrutiner Meldinger til barneverntjenesten som inneholder bekymring om: Barn som lever med vold i familien Barn utsatt for vold Barn utsatt for seksuelle overgrep/krenkelser Før du har barnesamtale: 1.Ta kontakt med lokalt politi so. Team familievoldskoordinator avklar med politiet om: Saken skal anmeldes lag en skriftlig anmeldelse utfra politiets anbefalinger om innhold Når bekymringen ikke kvalifiserer til anmeldelse, avklar konkret med politiet: - hva barneverntjenesten skal gjøre, - ha løpende kontakt med politiet, helst en fast person - gi løpende informasjon om saken og hva dere gjør - dokumenter skriftlig alt dere gjør i saken

44 Rutiner forts. 2. Sak hvor barneverntjenesten er anmelder/er involvert, som er under etterforskning og det evt. Skal foretas dommeravhør av barnet: Etabler kontakt med etterforsker/ansvarlig i politiet Avtal konkret samarbeid i etterforskningsperioden Gi løpende informasjon til politiet når det er bevegelser i saken Informer og avklar evt. Tiltak med politiet (akuttplasseringer, samvær) 3. Bekymringer om overgrep/vold som oppstår i barnevernets arbeid/kontakt med familier, i undersøkelses saker, barn med frivillige hjelpetiltak og barn på institusjon eller i fosterhjem følg de samme retningslinjene som ovenstående 4. Bekymringssaker kan drøftes anonymt med barnehuset som gir råd og veiledning

45