Når det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema
|
|
- Tina Nygaard
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Når det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema Åse Langballe, seniorforsker Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, seksjon barn og unge. 1
2 2
3 Hva er det som gjør at det er så vanskelig å oppdage at barn lider? 3
4 Mammaen til Ingers venninne (nabo) forteller i ettertid: Nabolaget var veldig trygt og godt for barn veldig oversiktlig. Hun hadde jo en far, så jeg syntes kanskje at for en nabo å blande seg inn det var vel kanskje det man skulle gjøre, men Jeg har aldri likt å blande meg I hva folk gjør. 4
5 Helsesøster på skolen til Inger forteller: Hun klaget over at hun hadde vondt i magen, det er sånn veldig mange barn gjør, da. Og det er klart det kunne helt sikkert vært koblet til seksuelle overgrep. Etter hvert så pratet vi litt og kom inn på mors sykdom. Jeg husker at da jeg kom hjem der at det var veldig mørkt, og det var egentlig ganske trist. Det (temaet overgrep) var vekk i og med at det var så mange andre ting, med moren som var så syk og alt rundt henne 5
6 Læreren sier: Hun var pliktoppfyllende og flink til å gjøre leksene sine alltid, veldig lett å ha med å gjøre. Beskjeden, tilbakeholden og stillferdig. 6
7 Det er mange som Inger Fra filmen Hjemme verst 7
8 Vold i et livsløpsperspektiv (Thoresen & Hjemdal, 2014). Tverrsnittsundersøkelse av norske menn (N= 2092) og kvinner (N=2435) år Voldtekt noen gang i livet: 9,4 % kvinner; 1,1% menn 49% av kvinnene som rapporterte voldtekt før 18 år Seksuell kontakt før 13 år: 10% kvinner; 3,5 % menn Seksuell omgang før 13 år: 4% kvinner; 1,5% menn Gjennomsnittsalder seksuell omgang før 13 år: 8 år 8
9 Vold: Mindre alvorlig vold fra foresatte i barndommen: 33% menn, 27,7% kvinner (lugging, klyping, etc.) Alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen: 5,1% menn, 4,9% kvinner (slått med knyttneve, sparket, banket opp) Både fedre og mødre utøvde volden, selv om fedre/ mannlige foresatte noe oftere var oppgitt som voldsutøver 9
10 Samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner Nyere forskning, både vitnepsykologisk og utviklingspsykologisk, viser i stor grad til at barnesamtalen er den sikreste måten å få vite om noe er skjedd. 10
11 Å snakke om det aller vanskeligste I utgangspunktet aldri skadelig å snakke om opplevelser av vold og overgrep med trygge og kompetente voksne Men det er skadelig når: Barnet ikke blir trodd Når det ikke blir tatt på alvor Når det ikke blir beskyttet Når det ikke får noen konsekvenser/ barnet ikke finner noen hensikt 11
12 Vold og seksuelle overgrep mot barn er underrapportert: Størstedelen av vold mot barn er skjult, hemmeligholdt og underrapportert (Pinheiro, 2006) Barn benekter sine overgrepserfaringer når de blir konfrontert med bevis (Cederborg et al., 2007) Mange barn trenger flere samtaler / tid for å fortelle barna fortalte dobbelt så mye i andre og tredje samtale (Leander, 2010) I en selvrapporteringsstudie blant elever på videregående skole kommer det frem at 60% av de som har vært utsatt for noen type vold i oppveksten forteller det til jevnaldrende. Få (10%) har snakket med politi eller noen i hjelpeapparatet (NOVA, 2006) Den voksnes kompetanse er ofte avgjørende 12
13 Kvalitative studier av autentiske barnesamtaler (Gamst & Langballe, 2004; Langballe et al., 2010; Langballe & Schultz, under arbeid) På jakt etter barnets initiativ Hva skjer i kommunikasjonen mellom voksen og barn der barnet tar initiativ i samtalen og frivillig utvider sin fortelling? 13
14 Barns erfaringer fra deltakelse Barna som deltok i avdekkingssamtaler i barnevernet sa at det var både slitsomt og vanskelig, men også godt å fortelle om seg selv (Langballe, Gamst & Jacobsen,2010) Sterkt traumatisert ungdom etter Utøya synes ikke det er spesielt belastende å fortelle om sine traumatiske opplevelser i politiavhør omtrent en måned etter terroren (Langballe & Schultz; under arbeid) 14
15 Viktige faktorer for å minimere stress i en samtalesituasjon Sosial støtte Følelse av kontroll Få fortelle på sitt eget vis Etablere en meningsfylt narrativ Kunne kontrollere eller begrense eksponering av tidligere erfaringer 15
16 Pålitelighet De siste 20 årene har et stort antall studier av autentiske situasjoner belyst både styrker og svakheter ved barns forutsetninger for å fortelle om sensitive temaer: Traumatiske minner huskes som regel godt Barn kan gi veldig nøyaktig informasjon Barn kan være svært resistente for press når det handler om selvopplevde hendelser Men barn kan også la seg lede av voksne som har stor makt over dem 16
17 Bekymring: Avdekking: Avhør: Bearbeiding / behandling: Alle som møter barn: vise interesse og utforske Barnevern, helse, skole, barnehage. Målrettede Samtaler: Ønske om å få vite noe om noe spesielt, utforske Politiarbeid, få vite alt etterforske Psykososiale tiltak innen helsevestenet, barnevern, skole (barnehage) 17
18 Bekymring og avdekking Når barnet tidligere har sagt litt/ gitt et hint Når det kun er en mistanke/ barnet har ikke sagt noe Ulike måter å nærme seg barnet/ formulere seg 18
19 Den Dialogiske samtalemetoden (DCM) (Gamst & Langballe, 2004) MÅL: Å åpne opp for barnets spontane, frie fortelling og dermed styrke barnets rettssikkerhet Informasjon som er fremkommet ut fra åpne spørsmål er rikest i innhold og mest pålitelig 19
20 Et dialogisk og relasjonelt utviklingssyn kan redusere ulikevekt i samtalen Bygger på gjensidighet i relasjonen En to-veis prosess heller enn en informasjonstransport Partene skaper forutsetninger for hverandre Barnet blir sett som et subjekt i sin verden (barneperspektiv) Med retten til å ha sine egne tanker, følelser og opplevelse 20
21 Utgangspunkt og holdninger Holdninger er vel så viktige som teknikker Barnet er selv ekspert på sin egen virkelighet Selv små barn, helt ned i tre - fire års alder kan gjenkalle og fortelle om selvopplevde hendelser i sine liv Barn må føle seg trygge for å ville eller tørre fortelle om sine overgrepserfaringer Samtalens forløp er den voksnes ansvar Barn blir aldri bedre til å fortelle enn det de voksne er til å lytte Barn trenger varsomme, tydelige og direkte voksne Barn trenger tid Det er en fin balanse mellom ikke å gi seg så lett, og å presse et barn. Å tørre å spørre og å stoppe i tide Barn som er overgrepet er vare på de voksnes signaler og reaksjoner 21
22 Den Dialogiske Samtalemetodens områder (Gamst & Langballe, 2004) De fysiske rammene for samtalen (et egnet rom) Gjennomføringen av samtalen er inndelt i faser Fasene har spesifikke spørreformuleringer Sentrale temaer i samtalen utdypes på flere plan Nonverbal kommunikasjon 22
23 De fysiske rammene for samtalen Finn et passende tidspunkt Et sted hvor begge parter kan føle seg komfortable/ trygt Et sted hvor man kan sitte i fred, uforstyrret Rydd vekk elementer som kan forstyrre samtalen Det kan være en hjelp å ha tegnesaker tilgjengelig (annet materiell, hjelpemidler) Det kan være en hjelp for barnet å ha noe i hendene, for eksempel et kosedyr barnet bryr seg om Ha blyant og papir tilgjengelig for deg selv. Skriv ned hva du spør om, hvordan du spør og hva barnet sier/ gjør: «Det du forteller meg nå er så viktig at jeg vil skrive det ned» 23
24 METODETILNÆRMING, FASEOPPBYGGING FORBEREDENDE FASE KONTAKTETABLERING INNLEDENDE PROSEDYRER INTRODUKSJON TIL TEMA FRI FORTELLING SONDERENDE FASE AVSLUTNING Gamst & Langballe, 2004
25 Forberedelse Egen forberedelse mentalt og saksrettet Hva vet jeg? Hva tenker jeg om barnets situasjon? Hva gjør situasjonen med meg? Hvordan kan jeg formulere meg? Hvordan kan jeg komme til å reagere hvis jeg får høre noe ubehagelig? Hvem kan eventuelt være til hjelp i etterkant av samtalen (støtteperson)? Hva kan samtalen føre til for barnet? Hva kan samtalen komme til å føre til av tiltak? 25
26 Forberedelse av barnet Skape forutsigbarhet Si at du ønsker å snakke med barnet Være tydelig på hva samtalen skal handle om Avtale tid og sted 26
27 Kontaktetablering (Gamst & Langballe, 2004) Legge et grunnlag for kontakt her og nå Samtale om noe alminnelig (trygt) Vise interesse Vise at du har til hensikt å lytte Eksemplifisere dialog, en samtale hvor begge bidrar 27
28 Innledende prosedyrer (Gamst & Langballe, 2004) Motivere Jeg er vant til å snakke med barn som har opplevd/ sett forskjellige ting For å hjelpe deg, trenger jeg å få vite hvordan du har det (hvordan det er å være deg). Det er du som vet det best Vi har god tid Jeg vil først lytte til deg, så kan jeg stille spørsmål etter det 28
29 Introduksjon til tema (Gamst & Langballe, 2004) Når barnet har fortalt noe: Ta tak i det barnet tidligere har fortalt, åpent og målrettet: «Du viste meg/ fortalte det ønsker jeg å få vite mer om.» Vag mistanke/ bekymring En trakteform fra det åpne til det spesifikke Introdusere konteksten 29
30 Fri fortelling (Gamst & Langballe, 2004) Barnet forteller med flere ytringer Drive barnets fortelling fremover: Åpne spørsmål Imperativ form: fortell Aktiv lytting bekrefte verbalt og nonverbalt/ gjenta/ oppsummere Pause/ stillhet 30
31 Sondering/ oppklaring (Gamst & Langballe, 2004) Åpne nøkkelspørsmål Du fortalte at fortell meg mer om det Utdype tematisk Metakommunisere Direkte avklarende spørsmål: Ja/ nei 31
32 Tematisk innhold i barnets beskrivelser (Gamst & Langballe, 2004) Indre lag/ opplevelsesbeskrivelser Midtre lag/handlingsbeskrivelser Ytre lag/ kontekstuelle forhold 32
33 Tematisk brutt interaksjon (Gamst & Langballe, 2004) Avhører MIDTRE LAG Huske første gangen det skjedde MIDTRE LAG Hvordan ble B kysset YTRE LAG Hvor gammel var B da YTRE LAG Om B har begynt på skolen MIDTRE LAG Han har befølt brystene og tissen til B YTRE LAG Hvor skjedde det Barn MIDTRE LAG Det begynte med en hemmelighet Det begynte med kyssing MIDTRE LAG Han kysset på munnen MIDTRE LAG Husker bare det som har skjedd YTRE LAG Det begynte før skolestart MIDTRE LAG Og tatt fingeren inni YTRE LAG I huset til bestefar, i huset vårt, i kjelleren, på badet, på soverommet, kjøkkenet, på biltur 33
34 Tematisk sammenheng (Gamst & Langballe, 2004) Avhører MIDTRE LAG Hva hendte siste gangen MIDTRE LAG Hva som skjedde i dusjen MIDTRE LAG Hvordan han gjorde det MIDTRE LAG Hva var det for noe mer han gjorde MIDTRE LAG Hvordan begynte dusjingen Barn MIDTRE LAG Siste gangen skjedde det i dusjen MIDTRE LAG Han tok munnsex på B MIDTRE LAG Tok tissen sin inn i B s munn MIDTRE LAG Ikke noe spesielt MIDTRE LAG Han spør om å være med å dusje, B sier ja, B vil ikke, vil aldri det, sier hun dusja i går, han sier B trenger å dusje 34
35 Mer om DCM: Gamst, K.T.& Langballe, Å. (2004). Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Institutt for spesialpedagogikk, UIO Langballe, Å. & Gamst, K.T. (2006). En dialogisk tilnærming til kommunikasjon med barn».i: Samtaler med små barn i saker etter barneloven, BLD. Langballe, Å, Gamst, K.T: & Jacobsen, M: (2010). Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse. NKVTS: Rapport 2010 Gamst. K.T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler. Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget Langballe, Å. (2011). Avdekkende samtaler med voldsutsatte barn. I: Barn i Norge Vold og traumer. Voksne for Barn Langballe, Å. (2011). Den dialogiske barnesamtalen. Hvordan snakke med barn om sensitive temaer. NKVTS rapportserie. Davik; T. & Langballe, Å. «Du får bare gjøre så godt du kan». Utfordringer og dilemmaer ved avhør av barn i førskolealder. Lov & Rett, 1,
Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland
Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland www.barnesamtalen.no Vi vet at barn ikke forteller lett om opplevelser av mer
DetaljerBarnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre
Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barn og unge kongressen- RBKU Vest 27.4.2018 May Lindland May.lindland@live.no Dagens tema: Hvordan
DetaljerBarnesamtalen. Josefine Høyem Høifødt. Seminar om barnekonvensjonen Ingeniørenes hus
Barnesamtalen Josefine Høyem Høifødt Seminar om barnekonvensjonen 25.10.2018 Ingeniørenes hus Barn har rett til å bli hørt - men hvordan? Den Dialogiske Samtalemetoden «Barnesamtalen» (DCM- Dialogical
DetaljerDen dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1)
Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS 22. Barnehageloven (Oppmerksomhets plikt i arbeidet
DetaljerProsessen fra bekymring til handling
Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å
DetaljerOppbygging: Den vanskelige samtalen. Den dialogiske samtalemetoden - forskning og klinisk utprøving:
Den vanskelige samtalen Erfaringer fra implementering av samtalemetodikk i norsk barnevern Hindsgavl, 21.september 2015 Åse Langballe Forsker II, dr.polit, NKVTS ase.langballe@nkvts.no 1 Den dialogiske
DetaljerDen dialogiske barnesamtalen
Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerDen dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS
Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS Opplysningsplikten til barnevernet Lov om barneverntjenester, 6-4:
DetaljerDen viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep. Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug
Den viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug 1 Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke
DetaljerVold og seksuelle overgrep - felles innsats
Vold og seksuelle overgrep - felles innsats Leder Siv Anita Bjørnsen Psykologspesialist Astrid Nygård Statens barnehus Bodø Storgata 6, Bodø TLF: 48 88 74 64 statensbarnehus.bodo@politiet.no www.statensbarnehus.no
DetaljerTverrsektorielt og tverretatlig utredningsteam ved mistanker om overgrep mot barn et samarbeidstiltak i Agder
Tverrsektorielt og tverretatlig utredningsteam ved mistanker om overgrep mot barn et samarbeidstiltak i Agder Utredningsforløpet har en oppstartsdato og en avslutningsdato. I snitt ca 2,5 uker pr sak.
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerDen viktige samtalen med barn
Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive
DetaljerSamtale med barn. 14. oktober 2014, Lillehammer v/pob. Heidi Staxrud Vestoppland pd.
Samtale med barn 14. oktober 2014, Lillehammer v/pob. Heidi Staxrud Vestoppland pd. Dagens to temaer Straffesak og politiets rolle Samtale med barn når det er mistanke om overgrep Dommeravhør Avhør av
DetaljerSNAKKE og JEG VET. Digitale ressurser for voldsforebyggende opplæring og bekymringssamtalen (Bufdir)
SNAKKE og JEG VET Digitale ressurser for voldsforebyggende opplæring og bekymringssamtalen (Bufdir) Spesialkonsulent Jens Salamonsen og spesialpsykolog Dagfinn Sørensen, RVTS Nord Januarkonferansen om
DetaljerSeksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene
Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene Voldsforståelse. Voldens typologi (WHO) Vold rettet mot seg selv Selvmordsforsøk, selvmord, selvpåførte skader Vold rettet mot andre Familievold.
Detaljerveier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus
veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerFra bekymring til handling.
Fra bekymring til handling. Den viktige samtalen med barn. Reidun Dybsland 1 Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn 2 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter
DetaljerOm å avdekke vold i familien
Om å avdekke vold i familien Skoleprosjektet: Fjell og Askøy Kurs 13.11.2008 Magne Raundalen,, barnepsykolog Senter for Krisepsykologi DET DREIER SEG OM Å: OPPDAGE BESKYTTE HJELPE DAGENS SPØRSM RSMÅL:
DetaljerKAPITTEL 1 HVORFOR ER DEN PROFESJONELLE BARNESAMTALEN VIKTIG I BARNEFAGLIG ARBEID?.. 25
5 Innhold FORORD I... 11 FORORD II... 13 INTRODUKSJON... 17 Den gode samtalen om det vanskelige............................... 17 Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM)... 18 Forskning og metodeutvikling
DetaljerTilrettelagte avhør av mennesker med utviklingshemming
Tilrettelagte avhør av mennesker med utviklingshemming KRISTIAN TANGEN, politioverbetjent Seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Agenda Presentasjon Politiets rolle ved mistanke
DetaljerSamtaler med barn. Fylkesmannen i Agder Inge Nordhaug
Samtaler med barn Fylkesmannen i Agder Inge Nordhaug Ulike tradisjonar og forfattarar Magne Raundalen m fleire Haldor Øvreide Kari Gamst og Åse Langballe Anne Kirsti Ruud Emilie Klinge Madge Bray/Rob Tucker
DetaljerSamtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit
Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/
DetaljerSpørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014
Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerBarn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men
DetaljerBarn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet
Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerEn voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe
En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerDen viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland
Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000
Detaljer- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal
Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å
DetaljerSeksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019
Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør 13.mars 2019 Program for dagen Forståelse Framgangsmåter ved bekymring Om å snakke med barn og unge om bekymring om overgrep Formål med dagen Dele kunnskap og erfaringer
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerEksperters rolle i avhør av barn
Eksperters rolle i avhør av barn Hva vet vi om kvaliteten i dommeravhør av barn gjennomført i Norge? Miriam Johnson Psykolog og doktorgradsstipendiat Enheten for kognitiv utviklingspsykologi Miriam.sinkerud@psykologi.uio.no
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerPMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn
PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerBarnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15
Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerDen viktige samtalen med barn
Den viktige samtalen med barn Cathrine Eide, Steinar Hvål og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerElevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.
Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerSamtale med barn om vold og seksuelle overgrep
Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Fylkesmannen i Østfold i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sarpsborg, 20.11.2015 Bakgrunn for dagen
DetaljerAVHØRSTEKNIKK - En introduksjon. Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2012
AVHØRSTEKNIKK - En introduksjon Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2012 asbjorn.rachlew@politiet.no BIRGITTE TENGS 06.05.95 Sannhet og løgn om politiforhør BIRGITTE Stockholm, TENGS 4. april 2012
DetaljerVår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund
Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerDRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP
DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP 14.11.2018 1 FIRE STRATEGIER 1. «Snakk om det» om du tør spørre, tør folk å svare 2.
DetaljerGod psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena
God psykisk og fysisk helse i barnehagen Barnehagen som forebyggings arena Hvordan forebygge? Gjennom økt kunnskap Forebygging mot vold og seksuelle overgrep i barnehagen handler om å gi barna kompetanse
DetaljerProfesjonelle barnesamtaleri forskning og praksis. - Å ta barn på alvor
Profesjonelle barnesamtaleri forskning og praksis - Å ta barn på alvor Røroskonferansen 2014 Barnevernsambandet Sør-Trøndelag Fra forståelse til handling 12 februar 2014 Kari Trøften Gamst, dr.polit.,
DetaljerVold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013
Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerHELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING
Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994
DetaljerVold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger
Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Professor Svein Mossige, Psykologisk ins
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerUndervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)
Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) MÅL: Få kjennskap til at alle barn har rett til omsorg og til
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerSikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg
Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt
DetaljerSamarbeid i grenseland. Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep
Samarbeid i grenseland Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep Hvordan forebygge? Gjennom økt kunnskap Forebygging av vold og seksuelle overgrep handler om å gi kompetanse om følelser, egne og andres
DetaljerLIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN
LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen
DetaljerEn håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen
En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen
Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i foreldremøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerDu har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.
Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerHVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?
VEDLEGG TIL UNDERVISNINGS- OPPLEGG OM SEKSULELLE OVERGREP FOR BARN PÅ 5. - 7. TRINN HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen?
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerDet ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes
Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerSamtaler med barn utviklingsstøttende samtaler Bodø, Jens Salamonsen, Anders Lundesgaard og Ole Greger Lillevik, RVTS Nord
Samtaler med barn utviklingsstøttende samtaler Bodø, 09.12.2015 Jens Salamonsen, Anders Lundesgaard og Ole Greger Lillevik, RVTS Nord Program: Vi skal se deg Ulike samtaler ulike formål Nettbasert kurs
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerThomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.
DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi
Detaljer1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G
D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerMitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.
Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
Detaljer