Velkommen til Parlamentsmøte 6/2018

Transkript

1 Velkommen til Parlamentsmøte 6/2018 Dag og dato: tirsdag, 23. oktober 2018 Tidspunkt: Rom: P42 Q1015 Det er viktig at alle gir beskjed om de kommer eller ikke av to grunner. Det blir servert mat til antallet påmeldte og for representantene må vi vite om vi skal innkalle varaer. Meld deg på her: Send gjerne inn forslag på forhånd her: Innkomne forslag kan leses her: HxrcSXR2jTFTcRAyc/edit?usp=sharing

2 Innkalling til: Parlamentsmøte 6/2018 Til: Representanter i Studentparlamentet m/vara Kopi til: OsloMet v/rektoratet, Norsk studentorganisasjon (NSO), Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA), Studentombudet ved OsloMet, International Students Union at OsloMet (ISU), Studentparlamentet ved UiO, Universitas, Khrono, Radio Nova, Studentråd ved OsloMet, Studentenes Fakultetsråd ved OsloMet og Studentrepresentanter i Universitetsstyret Tidsplan og saksliste for møtet: Tidsplanen er veiledende og kan endres underveis i møtet. Saksbehandler: Jannicke Døvre Tid: 17:00-17:20 00/18 abcde Saksnr: Sak: Sakstype: Konstituering, forretningsorden, orientering og ettergodkjenning Konstituering 17:20-17:40 46/18 Felles avslutning for OsloMet- studenter Diskusjon 17:40-19:00 47/18 LIM- dokumentet Diskusjon 19:00-19:30 Pause med mat 19:00-20:00 48/18 Innhold i dokument om campusutforming Diskusjon 20:00-20:30 49/18 Resolusjon om trimrom Vedtak 20:30-21:00 50/18 Resolusjon om innovasjon og entreprenørskap Vedtak 21:00-21:30 51/18 Campus Sandvika Diskusjon 10 21:30 22:00 Eventuelt og rydding 1

3 11 12 Til: Studentparlamentet (SP) Fra: Organisasjonskonsulent (OK) Saksbehandler: Jannicke Døvre Konstituering PSak 00/18 a, b, c, d og e a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Forslag til vedtak: Jens Folland og Ane Larsen Mjøen velges til ordstyrere Jannicke Døvre velges til referent KK velges til tellekorps b) Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. c) Godkjenning av protokoll fra siste møte Forslag til vedtak: d) Orienteringssaker - Protokoll fra sist møte godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet Orienteringer fra: - AU - KK - Universitetsstyret - LMU - Rektoratet Forslag til vedtak: - Sakene tas til orientering. - VT - ISU - SAIH - SPs egne komiteer - Studentenes fakultetsråd og Studentråd. e) Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Godkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger i eget saksdokument. Forslag til vedtak: Valg, oppnevninger og høringssvar foretatt av Arbeidsutvalget godkjennes. 2

4 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Orientering fra Arbeidsutvalget Saksbehandler: Bjørn Harald 39 Psak 00/18 d Bakgrunn: Ved hvert SP-møte skal AU levere en orientering om hva vi har gjort siden forrige parlamentsmøte, slik at representantene skal ha kontroll og oversikt over arbeidet AU gjør. Parlamentsmedlemmene oppfordres til a stille spørsmål om orienteringen på forhånd, slik at AU kan svare på det under vår muntlige orientering. Det vil også bli mulighet for å stille spørsmål under møtet. Etter AU sin orientering kan man diskutere arbeidet AU har gjort. Generell orientering: Siden forrige møte har mye av tiden gått til valget av nytt studentparlament. Vi har produsert innhold til sosiale medier, utformet skjemaer der man kan stille til valg, promotert i forelesningssaler og jobbet for at både gamle og nye representanter stiller. Vi har gjennomført studentparlamentets høstseminar, der vi jobbet med hvordan vi kunne gjennomføre handlingsplanen, vi startet arbeidet med å utforme dokumentet om Likestilling, inkludering og miljø, vi snakket om campusuken som kommer til våren, og vi jobbet med resolusjoner. Vi har gjennomført en intern strategiutforming for handlingsplanen, der vi har fordelt arbeidsoppgaver, og har satt delmål for gjennomføringen av handlingsplanen. Dette fordi vi ønsker å ha en struktur på arbeidet vårt, slik at vi er sikker på å komme gjennom alle punktene på en best mulig måte. Leder: Siden forrige møte har leder vært på ledersamling med Norsk Studentorganisasjon i Bergen. Der diskuterte vi hvordan vi allerede nå kan starte arbeidet med å påvirke kommunevalget i Vi snakket og om hvordan å legge til rette for studentaktive læringsformer, og hadde gode diskusjoner rundt dette temaet. Leder har fullført arbeidet i innstillingsutvalget til ny rektor, og innstillingen skal videre leveres til styret, slik at de kan ta en godt begrunnet avgjørelse på hvem som blir vår nye rektor på styremøtet den 24. oktober. 3

5 Leder har, sammen med Studentombudet lagt press på rektoratet at man må sikre at vi ikke får flere tilfeller av egenbetaling ved obligatorisk undervisning. Leder har jobbet med tilbakemeldingene fra forrige parlamentsmøte, og gjort noen endringer, slik at vi kan få en enda bedre møtegjennomføring. Leder har gjennom perioden hatt god kommunikasjon med de andre større institusjonene i byen, henholdsvis Universitetet i Oslo, Høyskolen Kristiana og Handelshøyskolen BI angående regionale saker som omhandler studentmiljøet i Oslo, og om vi kan samarbeide om kommunevalget. Leder har også hatt samarbeid med Velferdstinget og Det Norske Studentersamfund om å delta på TV- aksjonen og Studentkorpset. Nestleder Siden møte P5 har nestleder i hovedsak arbeidet med forberedelser og gjennomføring av Tillitsvalgkonferansen Dette har vært i samarbeid med SFR ene og Studentlivskoordinator. I ettertid har det gått med en del arbeid i å ferdigstille og kontrollere kontaktlistene over alle registrerte klassetillitsvalgte, i tillegg til å hente inn tilbakemeldinger og vurderinger av konferansen. Kontaktlistene har na blitt sendt ut til alle SFR er og ved forespørsel til studentråd. Nestleder har etter konferansen begynt å få flere henvendelser fra tillitsvalgte, både på enkeltsaker og oppfølging av opplæring. Ut over høsten er det planlagt å fakultetsvis arrangere ekstra tillitsvalgtkvelder for de som ikke fikk deltatt på konferansen. Nestleder har også deltatt i arbeidet og gjennomføringen av Studentparlamentet sitt høstseminar på Sundvolden. Seminaret gikk svært godt for seg og nestleder ønsker å takke de representantene som deltok. I forbindelse med valget i SP har nestleder ansvar for at informasjon blir sendt ut og nedover i studentdemokratiet. Den 29. oktober skal nestleder også lede en infokveld for kandidater til valget, der de kan få tips til hvordan de kan få folk til å stemme på seg. Fagpolitisk ansvarlig Siden forrige SP møte har FPA deltatt på møtet i Utdanningsutvalget, hjulpet studentrepresentantene i utdanningsutvalget og forsknings- og utviklingsutvalget å forberede seg til møtene og hold noen opplæringsmøter for de nye representanter. FPA har vært på et heldagsmøte med styret til Senter for velferd- og arbeidslivsforskning, der en evalueringsrapport ble drøftet. FPA har lest papirene fra workshops fra SP-seminar og kommer til å ta noen av innspillene videre i sitt arbeid. FPA har også hatt et møte med en rådgiver som jobber med karriereveiledninger og studentliv. Der ble det bl.a. diskutert mentorordninger som kan redusere frafall blant studenter, tettere samarbeid med arbeidslivet og at entreprenørskap og innovasjon burde være i alle utdanninger. 4

6 En stor del av tiden har gått på planlegging og gjennomføring av valgperioden. FPA har blant annet vært på klasseroms besøk og bidratt med å lage en plakat med oversikt over saker Studentparlamentet har fått gjennomslag for. FPA har også hengt opp de nye Dassavisene og vært med på planlegging av Stem-perioden. FPA har deltatt på en Nettverkskonferanse der funnene i SHoT undersøkelsen ble presentert. Der ble det også presentert resultater fra Innovasjonscamp om psykisk helse ved fakultet for HV, der FPA har deltatt tidligere i semesteret. Resultatene er spennende å se på med tanke for videre arbeid med forbedring av studentenes psykisk helse og trivsel. Til slutt har FPA deltatt i et arbeidsverksted om hvordan kan vi løse de utfordringene Akershus står overfor i dag. Dette var en fortsettelse av konferansen «Kompetanse for fremtiden» FPA har deltatt i tidligere i høst. Læringsmiljøansvarlig Siden sist har jeg forberedt og deltatt på vårt seminar. Var også på det første LMU møtet, der ble jeg valgt inn som nestleder og Egil Trømborg ble leder. Holdte også fremlegg av SHoT tallene for studentdemokratiet på OsloMet sammen med Marte Raknerud (studiestartskoordinator). Deltatt på møter med Konsulatet, Grønt OsloMet, Eiendom hvor vi har snakket om blant annet P35, og deltatt på risiko og sårbarhets seminar i regi av Safe Tech og OsloMet. Har jobbet veldig mye med planlegging og gjennomføring av verdensdagen for psykisk helse, hvor et koseworkshop også ble holdt for å skrive hyggelige post-its! Har skrevet et utkast av politisk dokument om likestilling, inkludering og mangfold og i forbindelse med det som kom frem under workshop fra seminar forsøkt å inkludere alle innspill. 5

7 Til Studentparlamentet (SP) Fra Organisasjonskonsulent (OK) Saksbehandler: Jannicke Døvre Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Psak 00/18 e Bakgrunn: Ifølge Studentparlamentets vedtekter kan AU foreta valg, oppnevninger og mindre politiske/organisatoriske beslutninger mellom parlamentsmøter i hastesaker. Dersom dette forekommer skal oppnevningene godkjennes av Parlamentet på første påfølgende parlamentsmøte. Det samme kan AU gjøre med høringssvar som må sendes inn mellom parlamentsmøter. Vurdering: AU har i perioden foretatt følgende oppnevninger, valg og høringssvar: Oppnevninger: AU har ikke foretatt noen oppnevninger Høringssvar: AU har sendt høringssvar med innspill til NSO sitt prinsipprogram. Se svaret på neste side. Forslag til vedtak: SP godkjenner eventuelle oppnevninger, valg og høringssvar. 6

8 Vår saksbehandler: Bjørn Harald Hegreberg Garborg Dato: Høringssvar: Innspill til NSOs prinsipprogram Studentparlamentet ved OsloMet setter stor pris på å få komme med våre innspill til utarbeidelsen av NSOs nye prinsipprogram. Vi har valgt å ta utgangspunkt i spørsmålene som lå vedlagt i høringen, og går gjennom disse punkt for punkt. Åpne spørsmål: Hva skal NSO mene er formålet med høyere utdanning? Formålet med høyere utdanning er å utdanne selvstendige mennesker som er robuste og bærekraftige for samfunnet, og som gjennom refleksjon, innovasjon og kritisk tenkning skal bringe kunnskap inn i, samt forbedre og utvikle vårt samfunn. Hva innebærer akademias samfunnsansvar? Akademia skal bidra til å bryte klasseskiller, og skal være et sted man kan lære og samhandle på tvers av klasseskiller, religion og etnisitet. Akademia skal bringe ulike ideer sammen for å kunne utforme svar på dagens og fremtidens problemer, og deretter opplyse samfunnet. Akademia skal sørge for at samfunnets individer har et åpent sinn i møte med nye og ukjente tanker og væremåter, og at man tør å by på seg selv, være generøs i møte med andre, og tørre å være åpne for andres meninger. Skal NSO mene noe om avkolonisering av akademia og evt. hva skal vi mene? NSO bør være positiv til avkoloniseringen i akademia, da dette er med på å bryte skillet mellom ulike kulturer, og gir samfunnets individer mulighet til å tilegne seg en uvurderlig kunnskap om andre mennesker som kan gjøre at de har et mer åpent sinn. Det vestlige tankesettet må utfordres, da dette i dag gjennomsyrer all kunnskap vi tilegner oss, men som ikke nødvendigvis er det mest etiske eller reflekterte tankesettet. NSO bør mene at institusjonene selv har ansvar for å internrevidere sin egen måloppnåelse når det kommer til avkolonisering av akademia. Hva betyr det å realisere heltidsstudenten? Å innfri studentkravet, og å få en stortingsmelding om studenthelse. Vi må tviholde på gratisprinsippet, slik at alle har mulighet til å studere på fulltid, selv de som ikke kommer fra velskodde familier. Det handler og om å opplyse om og skape anerkjennelse rundt de reelle arbeidstimene studenter har, om man teller skole, praksis, internships, jobb utenomstudiene, og mangel på sommerferier pga man må jobbe. NSO bør mene at man må gjøre mer for å legge til rette for trygghet i studieløpet, slik at studentene får bedre 7

9 muligheter til å tilpasse sine liv til timeplanen. Her hadde en studentversjon av arbeidsmiljøloven vært foretrukket, en studentmiljølov som sier blant annet noe om det juridiske forholdet mellom skole og jobb, og at jobb ikke skal gå på bekostning av skole. Hva bør være studentens viktigste læringsmiljørettigheter? NSO bør kreve at Læringsmiljøutvalgene sin rolle skal revideres, da man ikke opplever å bli tatt på alvor, selv om man er et lovfestet organ. I tillegg, en studentmiljølov kunne inneholdt noe om fysisk, psykososialt og pedagogisk læringsmiljø, samt at alle læringsmiljøtiltak skal være forskningsbaserte. Hva bør NSO mene om private institusjoner sin rolle i norsk høyere utdanning? Ja, private institusjoner må legge bedre til rette for studenter som stryker på en eksamen eller i et emne, da det noen ganger kan være andre feil som gjør at studenten stryker, som f. eks. dårlig tilrettelegging i undervisningen. De private institusjonene bør tilby emner som ikke blir tilbudt i den offentlige delen av sektoren. NSO bør og mene at arbeidsgivere ikke skal ha lov til å vurdere kandidater ut fra hvorvidt man har gått på en offentlig eller privat institusjon. Hvor går grensen mellom institusjonell autonomi og statens styringsverktøy? Staten skal gjennom Kunnskapsdepartementet styre samspillet mellom institusjonene, gjennom å gi dem profiler som utfyller hverandre. Dette gjøres blant annet gjennom utviklingsavtalene mellom institusjonene og KD. Institusjonene bør ha autonomi til å styre sine egne emneplaner, innenfor de nasjonale rammene som er satt. Er det noe du ønsker å legge til i prinsipprogrammet? Stortingsmelding om studenthelse og at Læringsmiljøutvalg må få bedre oppfølging eller at rollen/ innflytelsen deres må revideres. Under mangfoldskapittelet står det mye om hvordan å bringe mangfold inn i akademia, men lite/ ingenting om hvordan å opprettholde mangfoldet. Skulle det feks være slik at man gjør målrettet rekruttering av kvinner til et fagområde som er sterkt mannsdominert, men kvinnene der møter en machokultur som tvinger dem ut igjen, så har ikke rekrutteringen for mangfoldet hatt noe for seg. Er det noe du ønsker å fjerne fra prinsipprogrammet? Under kapittel om akademisk frihet bør ordet konklusjon fjernes, da det kan brukes unøyaktig, som i at man kan ha forsket på noe, men konkludert med noe annet. Avkrysningsspørsmål Hva skal veie tyngst av faglig og pedagogisk kompetanse ved ansettelser? Vi mener at den pedagogiske kompetansen bør vektlegges i større grad enn den faglige. 8

10 NSO skal åpne for innføring av skolepenger. Nei. Positiv særbehandling som for eksempel kjønnspoeng og kvotering er et godt verktøy for å sikre lik rett til utdanning. Ja. Prinsipprogrammet bør inneholde mer om velferdsordninger/- tilbud. Nei, men heller en større grad av samarbeid med Velferdstingene i Norge. I hvor stor grad skal institusjonene fritt kunne organisere sine studier og velge satsingsområder. Institusjonene bør ha stor autonomi når det kommer til strukturering av sine emner, men Kunnskapsdepartementet skal ha den overordnede kontrollen over hvilken profil de ulike universitetene har, og hvilke måleparametere som setter i utviklingsavtalene. Universiteter og høyskoler skal selv eie og forvalte sine bygg. Nei

11 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Saksbehandler: Bjørn Harald Hegreberg Garborg Felles avslutning for alle OsloMet- studenter Psak 46/18 Bakgrunn: Ledelsen ved OsloMet løftet et forslag i rektors ledermøte om en felles avslutning for alle OsloMet- studenter. Det er da snakk om en avslutning som kommer i tillegg til de allerede eksisterende vitnemålsutdelingene, slik at det er her bare snakk om en ren feiring, og ikke vitnemålsutdeling for alle studentene. Man har tidligere arrangert HiOA- games for ansatte på Bislett stadion med varierende grad av suksess, men OsloMet har erfaring med slike arrangement fra tidligere, slik at man har en del erfaringer på hva som fungerer og ikke. Vurdering: Gjennom et slikt arrangement kan vi være med på å bygge en identitet til OsloMet, det kan føre til at man markerer seg mer som en attraktiv utdanningsinstitusjon, og kan være med på å skape samhold på tvers av utdanningsretningene. Et slikt arrangement kan også bli en fest der det blir alt for mye fokus på alkohol, og kan føre til at noen mennesker føler seg utestengt. Ikke alle mennesker er glade i store folkemengder, og vil gjerne kun ha en intim avslutning med sine venner. Vi ønsker at dere diskuterer: Skal vi ha en felles avslutning for alle studenter ved OsloMet? Hva skal denne avslutningen inneholde? Hvordan kan vi sørge for at alle føler seg inkludert? Forslag til vedtak: - SP diskuterer saken. 10

12 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Saksbehandler: Jeanett Andersen Politisk dokument om likestilling, inkludering og mangfold Psak 47/18 Bakgrunn: Ved OsloMet så har man en rekke utvalg og tiltak for å sikre likestilling, inkludering og mangfold. Man ser seg nødvendig å ha et politisk dokument som kan legge grunnlaget for studentenes meninger opp mot disse instansene, men også for å sikre basale tiltak for at studenten opplever sin studietid som verdifull. Under overlapp med tidligere LMA så ble man gjort oppmerksom på at man for eksempel ikke har politikk på bønne- og stillerom, og det var startskuddet for dette dokumentet. I dypdykket med temaet i bakhånden har man også avdekket flere områder som må belyses for at studentene skal lykkes i høyere utdanning. Det er for noen kanskje mye om tilrettelegging, men det er nødvendig å få det frem fordi det er en del av å inkludere og å tillate rom for mangfold. Dette er et utkast, og ingenting er satt i sten. Det man ønsker at skal sees på i denne omgang, er om det er noe som mangler, noe vi må har mer om eller noe man kan kutte. Redaksjonelle endringer trenger ikke å være en del av diskusjonen, og kan sendes inn eller tas opp med AU. Saker som ønskes å bli vurdert til inkludering i dette politiske dokumentet: Bønne- og stillerom. Mentorordning (fakultet eller instituttnivå?) Fadderordningen. Foreninger. Forbud for barn i undervisning/ forelesning. Hodeplagg. Det vil i den endelige utgaven være et avsnitt med ordforklaringer. For at dere skal forstå noen av sammenhengene i dette utkastet så vil det inkluderes en kort ordliste med en liten forklaring. Proba: Jobber med samfunnsanalyse og har kompetanseområdene: arbeidsliv, integrering, lønnsdannelse, utdanning og offentlige velferdstiltak. GDPR: General data protection regulation. Ble igangsatt I hele EU mai

13 Vurdering: Dette dokumentet legger grunnlaget for Studentparlamentets politikk om likestilling, inkludering og mangfold. Det er utformet for å brukes i de arenaene hvor likestilling, inkludering eller mangfold blir tatt opp som tema, og hvor man trenger studentenes røst. Staten har det overordnede ansvaret for å sikre lik tilgang til høyere utdanning, det innebærer å gi lik tilgang til alle som er faglig kvalifisert uten hensyn til etnisitet, språk, religion, livssyn, seksuell orientering, funksjonsnivå, sosial bakgrunn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 1. Skal man klare dette, så må studentene inkluderes i arbeidet. Dette dokumentet om likestilling, inkludering og mangfold er et steg på veien. FØR MAN BLIR TATT OPP PÅ STUDIET Tiden før studiestart er for mange starten på et nytt kapittel. Man møter nye forventninger, krav og nye vaner skal legges. Spesielt er det viktig at de yngste studentene forstår forskjellen på videregående skole, og høyere utdanning. Man går fra et miljø hvor skolen stadig kontrollerer elevenes progresjon gjennom å se eleven i klassen, grupper og felles innleveringer, til høyere utdanning hvor man jobber mer selvstendig og progresjon avhenger mer på hvor mye tid man legger ned selv. Dette kan for mange komme som et sjokk, og kan for noen være en medvirkende faktor for frafall. 2 Frafall er nødvendigvis ikke noe dårlig, men frafall skal ikke skje fordi universitetet ikke mestrer å inkludere den mangfoldige studentmassen. Studentparlamentet mener at first year experience skal implementeres i prosessen fra studenten søker seg til OsloMet, og til de er tatt opp på studiet, frem til første studieår er ferdig. First year experience er en ny måte å se på studiestart. Det handler om å iverksette tiltak før og under studiestart for å sikre at studenten har de verktøyene som trengs for å komme gjennom første studieår. Det første steget i prosessen er å rekruttere de riktige studentene og å ha en forventningsavklaring før og under studiestart. Studentparlamentet mener at det gjøres best gjennom å sikre god og konkret informasjon, tilgjengelig der studentene er. Studentparlamentet mener at det skal være konkretisert hvilke krav som foreligger for å gjennomføre studiet, ikke bare hva som kreves av studenten faglig for å komme inn. Herunder menes hvilke krav som foreligger for å gjennomføre praksis, eksamener, arbeidskrav og lignende. Markedsføringen skal være tydelig og gi et realistisk bilde av innhold og forventningene som blir stilt sjonsevne.pdf 12

14 Det må utvikles nettsider som er universelt utformede, og inneholde konkret informasjon som skal være lett å finne frem til. Studentparlamentet mener at all digital informasjon skal kunne være utformet slik at man kan bruke skjermlesningsprogrammer uten barrierer. STUDIESTART First year experience (FYE) First-Year Experience skal gi studentene et sosialt nettverk under studiestart, lære dem studiemestringsteknikker, og gi dem selvtillit, støtte og identitet. 3 Studentparlamentet mener at konseptet first year experience skal være gjennomgående i alle prosesser tilknyttet det første studieåret. Det bør ikke legges størst fokus på fadderuken når det kommer til å knytte sosiale forbindelser, det skal være noe som skal tilrettelegges for gjennom hele første året. Ved å fokusere på dette, så vil man ha mulighet til å inkludere flere studenter, og gi dem en mulighet til å være med på ting som ikke bare er knyttet opp mot festlige arrangementer. Ved å legge større fokus på FYE, så har man plutselig åpnet opp for muligheten å ta i bruk mentorer, alumni og studenter fra andre kull for å få til faglige arrangementer med sosialt utbytte. Fadderordningen har tidligere fungert godt for de som går et bachelorstudium. Det legges ofte til rette for den unge studentmassen og det sosiale grunnlaget har tidligere basert seg på om man er deltakende under fadderuken. SHoT undersøkelsen fra 2018 viser at flere deltar i fadderordninger, men det er ikke alle studier som har det. Masterutdanninger, etterog videreutdanninger og årsstudium har tidligere blitt utelatt fra denne type ordning, og Studentparlamentet mener at man i større grad bør prioritere å igangsette sosiale arrangementer for alle som er studenter ved OsloMet, både for deltidsstudenten og heltidsstudenten. UNDER STUDIELØPET Tilrettelegging av studie / Barrierer ved utførelsen av studiet Å inkludere alle studentene i deres studium kan være den største utfordringen for de ansatte men mye kan bli gjort med hjelp av god tilrettelegging. Nesten 80 prosent av studentene med en form for nedsatt funksjonsevne mener at de må jobbe hardere med studiene enn andre. Det fremkommer også at flere må redusere studieprogresjon fordi det er for lite tilrettelagt. 4 I Proba sin rapport om barrierer i høyere utdanning for personer med ksjonsevne.pdf 13

15 nedsatt funksjonsevne fremkommer det at 74% av studentene ikke fikk informasjon om tilrettelegging ved studiet sitt. Flere synes også at det er en svært utmattende prosess å måtte være en initiativtaker. Det fremkommer også at disse studentene syns det er svært belastende å måtte minne studieadministrasjonen, forelesere og ansatte på at de trenger tilrettelegging på grunn av kronisk lidelse. OsloMet har et særlig ansvar for å identifisere og støtte opp for de studentene som har et sammensatt behov for tilrettelegging og oppfølging. 5 Studentparlamentet mener at informasjon om tilrettelegging skal være tilgjengelig for studentene både før og under studiestart, på lik linje med annen praktisk informasjon. Studentparlamentet mener at dersom studenten allerede har dokumentert behov for tilrettelegging, så skal det ikke skal være nødvendig med dokumentasjon mer enn en gang. Dokumentasjonen skal oppbevares etter retningslinjer tilknytter GDPR og kun etter studentens ønske. Det skal være et godt samarbeid mellom OsloMet, kommunen studenten bor i, samskipsnaden, NAV og andre relevante aktører. 6 Det skal også ligge en minimumskompetanse hos forelesere når det kommer til tilrettelegging. Denne kompetansen skal fremmes gjennom kursing som skal være obligatorisk for alle forelesere, veiledere og lærere ved OsloMet. Inkludering i forelesning og praksis er en forutsetning for å kunne fullføre studiet sitt. Undervisning: Alle undervisningsrom skal være utformet med gode lysforhold, og der man ser det nødvendig skal det også være gode lydforsterkende hjelpemidler. Teleslynge og mikrofoner skal bli prioritert installert og brukt i store forelesningssaler. Dette fordi personer med nedsatt syn eller hørselshemming skal ha overskudd til å ta del i undervisningen. Ved undervisning så skal rom som er universelt tilrettelagt bli brukt og prioritert for klasser med studenter som har bevegelseshemning eller andre funksjonsnedsettelser. Ramper, automatiske døråpnere, terskelutjevning og tilgjengelighet på fungerende heis skal alltid være tilstede. Forelesningsnotater skal være sendt ut på forhånd. Dette for at studentene skal være forberedt på hva de får undervisning i, men også fordi at studenter med funksjonsnedsettelser skal få tid til å sette seg inn i undervisningen som blir gitt. For mange er det belastende å ikke kunne gå igjennom forelesningen på forhånd, og det kan i tillegg oppleves vanskelig om foreleseren ikke benytter seg av filtyper som ikke kan leses av med skjermlesningsprogrammer. Ved at forelesningsnotater ligger ute før en forelesning, så har man også bedre mulighet til å stille spørsmål ved det man syns er uklart

16 Praksis Tilrettelegging gjelder også under praksis, og OsloMet sitt ansvar videreføres selv når studenten tilegner seg kunnskap og erfaringer utenfor campus. Praksis skal tilrettelegges for de med barn eller en form for funksjonsnedsettelser. I arbeidslivet så er det fult mulig å jobbe i profesjonsyrker med barn eller en funksjonsnedsettelse, det er forankret i arbeidsmiljøloven. Dessverre så har ikke studentene en egen lov om praksis, og det er heller ikke slik at man er gitt at enhver praksisplass har evnen til tilrettelegginger. Dette skal derimot ikke stå til ansvar for studenten eller påvirke deres studieforløp, Studentparlamentet mener at det er OsloMet sitt ansvar å finne egnede praksisplasser som både gir faglig utbytte, og har evnen til å ta imot studenter som har behov for tilrettelegging. Digitalisering Digitalisering er en stor satsing ved OsloMet. Det kan derimot for noen oppleves som en barriere, fremfor et hjelpemiddel. Det skal ikke foreligge digitale barrierer og med dette menes selve aktiviteten i studiet, herunder forelesninger, læremidler, egenstudiet, eksamen mm. Studentliv og sosiale arenaer Foreninger er en god sosial plattform for studenter, og man ser at det gis mange ressurser for å sikre drift. Mange studenter opplever det er vanskelig og ofte ensomt å flytte til et nytt sted, og man mister ofte følelsen av tilhørighet. SHoT undersøkelsen fra 2018 viser til at en av tre studenter er ensomme eller ikke har fortrolige venner. Mange vet at foreninger kan være et godt tiltak for å minimere den statistikken. Studentparlamentet mener at foreninger bør gjøre informasjon tilgjengelig både på norsk og engelsk. Ikke nødvendigvis for å rekruttere de internasjonale studentene, men for å inkludere gjennom å gi tillatelse for alle studentene ved OsloMet til å forstå hva foreningen gjør. Obligatorisk undervisning skal ikke være et hinder for å ta del i viktige dager som foreningsdagen, studentstøtte dagen og andre faglige arrangementer som er med på å gi studentene en sosial plattform under studietiden. Faglige arrangementer som eksempelvis næringslivsdagen, Medlink og fagdager arrangert for å rekruttere fremtidige arbeidstakere bør også være unnlatt dager med obligatorisk undervisning. Studentparlamentet mener at universitetet skal legge til rette for at studentene får mulighet til å planlegge fremtiden 15

17 gjennom å se på hvilke karrieremuligheter man har. Dette gjøres ene og alene ved å tillate at arbeidslivet kommer inn og holder stands eller innlegg. Praktisering av tro og livssyn Tilgang på bønne- og stillerom. Som allerede eksisterende politikk vi har i Studentparlamentet, så skal det tilrettelegges for et religiøst og kulturelt mangfold ved OsloMet. Likevel så ser man at studentene som benytter seg av slike tilbud opplever at OsloMet gjemmer dem bort. Praktisering i studietid skal ikke måtte gå ut over forelesning som følge av et komprimert tilbud av bønne- og stillerom. Studentenes meninger skal fremkomme i saker som gjelder bønne-og stillerom, og ha en klar overvekt i beslutninger som omfatter studentene som benytter seg av disse tilbudene. Mobbing, trakassering og diskriminering. I høyere utdanning skulle man tro at man som voksne klarte å ta med seg lærdommen fra man var barn. Likevel viser SHoT 2018 at det på landsbasis er 3,2% av studentene som har opplevd mobbing av ansatte. 1 av 4 studenter oppgir i SHoT 2018, at de har vært utsatt for verbal eller fysisk seksuell trakassering. Studentparlamentet mener at det ved OsloMet skal det være nulltorelanse for mobbing, trakassering og diskriminering. Dette skal gjelde hendelser på campus, men også hendelser man møter utenfor campus herunder praksis. Det skal derfor til enhver tid oppfordres til å følge de etiske retningslinjene som foreligger for OsloMet, som et supplement til den norske lov. Det skal legges til rette for at det skapes en god og trygg tilbakemeldingskultur hvor både studenter og ansatte skal få mulighet til å melde ifra om saker uten å måtte føle at terskelen er for stor. Saker bør oppfordres til å bli behandlet med en nøytral part, fortrinnsvis studentombud. Avviksmeldingene skal behandles utenfor offentligheten, men de involverte i saken skal få kontinuerlig tilbakemelding på status i sak. Studentparlamentet mener at ansatte skal være opptatt av å legge til rette for å skape et inkluderende læringsmiljø. Forelesere og ansatte anses å være rollemodeller sådan. Det er forelesers ansvar å holde diskusjoner på et saklig nivå, hvor man ikke godtar personangrep eller latterliggjøring. Studenter og ansatte skal ved uønskede situasjoner alltid vite hvem og hvor man melder ifra om saker. Studenter som ytrer bekymring eller forteller om mobbing, trakassering eller diskriminering skal bli tatt på alvor, og skal ikke bli møtt med bagatellisering eller latterliggjøring. Administrasjon og ansatte: 16

18 Administrasjon og ansatte skal ha kunnskap om hvilke tiltak man kan igangsette for å tilrettelegge for at studenten kan lykkes i høyere utdanning, samt hvordan best møte studenten både i undervisningsrom men også i gangene. Det skal legges vekt på hvilke barrierer ulike studenter kan møte på i studieløpet, og man skal kunne ha årlige seminarer hvor man kan utveksle erfaringer og tiltak som har fungert, mellom fakultetene. Nettverksbygging er undervurdert i høyere utdanning, og man ser ofte ikke sammenhengen mellom å møtes felles ved en arena hvor man diskuterer hvordan man best tar vare på dem mangfoldige studentmassen som vokser til stadighet. Utfordringene ved å være student, forandrer seg fra tiår til tiår, og det er utrolig viktig at de ansatte ved OsloMet klarer å følge med på den stadige utviklingen som skjer blant studentene. Å henge med kan for noen være vanskelig av ulike grunner, men det er mulig å innhente seg gjennom å finne inspirasjon fra andre. Viktige informasjonskilder i dette arbeidet har vært: SHoT undersøkelsen Proba-rapport nr : Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne. Politisk dokument om utdanning. Mobbing i høyere utdanning, fleip eller fakta? Av Ingrid Lund NSO politiske plattform om LIM. Universell sin artikkel om mangfolds begrepet i læringsmiljøperspektiv. %20Hva%20er%20mangfold.pdf Forslag til vedtak: - SP diskuterer saken og AU tar med innspillene videre. 17

19 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Innhold i dokument om campusutforming Psak 48/18 Saksbehandler: Vilde Henningsgård Bakgrunn: På møte P5 vedtok Studentparlamentet handlingsplan for studieåret 2018/19. Herunder skal arbeidsutvalget «Utforme et dokument om campusutforming». Et politisk dokument om campusutforming kan si noe om hva og hvordan studentene på OsloMet mener at et campus skal være. Dette kan omfatte alt fra studentenes involvering i utvikling og strategier om utvikling, krav til OsloMet sitt samarbeid med vertskommunene, fysiske bygg, plassering, eller tilbud på campus og i nærmiljøet. Dokumentet kan også si noe om studentenes meninger om vertskommunen i relasjon til campus. Som et utgangspunkt for det pågående og fremtidige arbeidet med dokumentet ønsker AU at SP diskuterer hva som skal være ivaretatt i et slikt dokument. Under presenteres et forslag til hva et slikt dokument kan si noe om. Denne listen sier ikke noe om hva som skal stå i dokumentet, kun hva dokumentet må si noe om. SP OsloMet har relevant politikk i følgende dokumenter: - Politisk dokument om utdanning - Politisk dokument om miljø og bærekraft - Høringssvar fra Studentparlamentet: Campus Lillestrøm - Resolusjon om Inneklima ved OsloMet - Resolusjon om Kjønnsnøytrale toaletter på OsloMet - Resolusjon om Knagger på OsloMets toaletter - Resolusjon om Enkle grep for et bedre læringsmiljø Disse ligger tilgjengelig på nettsidene. Dokument om campusutforming kan si noe om: Leseplasser Tilgjengelighet i bygg Universell utforming Campusplassering Aktive studiesteder 18

20 Vedlikehold av studentlokaler Oppdatert utstyr Bibliotek Ivaretakelse av studenter utenom Pilestredet Tilbud på campus Tilbud i nærmiljøet Inkludering av mangfold Innovative undervisningslokaler Inneklima Involvering av studenter i avgjørelser om nye fasiliteter, bygg og tilbud. Miljøvennlige bygg Forslag til vedtak: - SP diskuterer saken og AU tar med innspillene videre. 19

21 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Resolusjoner Saksbehandler: Egle Juodziukynaite PSak 49/18 og 50/18 Bakgrunn: En resolusjon er en uttalelse fra en forsamling eller organisasjon. Resolusjoner er et viktig arbeidsredskap for SP når vi skal tydeliggjøre og synliggjøre politikken vår. Vi bruker resolusjonene som vedtas både internt på OsloMet og eksternt til andre aktører. En resolusjon vil alltid være underlagt eller være et supplement til SP sine dokumenter. Mottatte resolusjoner: Trimrom Entreprenørskap og innovasjon Vurdering: AU innstiller på at resolusjonen «Trimrom» blir vedtatt. Resolusjonen tar for seg vedlikehold av eksisterende trimrom og AU ser på dette som rimelig ressursbruk. OsloMet bør ta mer ansvar for vedlikehold av innhold i byggene de leier. AU innstiller på at resolusjonen «Entreprenørskap og innovasjon» blir vedtatt. Resolusjonen er med på å legge fokus på tverrfaglighet, noe som er i tråd med vår handlingsplan. Resolusjonen gir mulighet for studentene til å utforske andre fagområder enn sitt eget, og vi tror at studentene kommer til å bli mer attraktive i arbeidslivet. Vedlegg: Trimrom Entreprenørskap og innovasjon Forslag til vedtak: SP vedtar de innsendte resolusjonene. AU får fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer. 20

22 Vedlegg Forslagsstiller: Tuan Minh Nguyen Trimrom Vedtatt: Flere studenter begynner å bli opptatt av helsen sin. Dette er snakk om alt fra fysisk til psykisk helse. Mange foretrekker å trene for å bli sterkere og sunnere. Men ikke alle har råd til tilbudet som SiO Athletica har. OsloMet har dermed trimrom som kan benyttes, for en liten sum penger hvert semester. Det finnes blant annet en på Kjeller og en på Pilestredet. Disse trimrommene som studentene bruker blir ikke vedlikeholdt, og de er derfor i dårlig tilstand og mangler utstyr. Vedtak: Studentparlamentet krever at OsloMet skal vedlikeholde trimrommene deres. 21

23 Vedlegg Forslagsstiller: Snorre Klanderud Entreprenørskap og Innovasjon Vedtatt: Vi lever i et stadig skiftende og mer kompleks samfunn med et økende behov for dynamikk, raske endringer og nytenking. Dette gjenspeiles i OsloMet sitt ønske om økt tverrfaglighet og Kunnskapsdepartementets bestilling om økt fokus på innovasjon ved universitetene. Vi er allerede godt på vei for å øke tverrfagligheten og innovasjonen her på skolen, men vi har fortsatt et stort potensiale. Utgangspunktet for å få til tverrfaglighet og innovasjon er på plass, med et svært bredt studietilbud, og arenaer som Makerspace og Gründergarasjen. Det vi mangler er å få satt det i et system. Vi studentene mener løsningen er et felles emne på tvers av fakultetene og utdanningene i Entreprenørskap og Innovasjon. Emnet skal være valgfritt for alle utdanninger ved OsloMet der det er mulig. Ved å koble sammen studenter med forskjellig erfaringer og kompetanse, kan man utveksle ideer og komme frem til nye fremtidsrettet og innoverende løsninger. I emnet skal man lære seg å finne løsninger, og hvordan man kan faktisk realisere dem. For å svare på etterspørselen fra Kunnskapsdepartementet og samfunnet generelt mener Studentparlamentet at det skal komme et tverrfaglig valgfritt emne i Entreprenørskap og Innovasjon. Vedtak: Studentparlamentet mener at OsloMet skal jobbe for å opprette et tverrfaglig valgfritt emne i Entreprenørskap og Innovasjon. Dette emnet skal tilbys for alle utdanninger ved OsloMet

24 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Campus Sandvika Psak 51/18 Saksbehandler: Bjørn Harald Hegreberg Garborg Bakgrunn: I dag har OsloMet en avtale med Bærum kommune om å gi et utdanningstilbud i Kunnskapssenteret i Sandvika. Sandvika var opprinnelig en del av Høgskolen i Akershus (HiAk), som før samlokaliseringen i 2003 hadde utdanningstilbud flere steder i Akershus vest og Drammen. Høgskolen i Oslo (HiO) hadde førskolelærerutdanning i Bærum fra 2008, og HiO og HiAk inngikk i 2010 en intensjonsavtale med Bærum kommune om å etablere et Kunnskapssenter i Sandvika. Gjennom denne avtalen med Bærum kommune får OsloMet tilgang på en del praksisavtaler i kommunen som kanskje ikke blir videreført dersom vi ikke viderefører avtalen. Denne avtalen varer til sommeren 2021, og OsloMet ser på om man skal avvikle driften ved Sandvika, eller videreføre avtalen. Studentopptaket skal ikke reduseres, men videreføres innenfor OsloMet, enten i Sandvika, eller ved et annet av universitetets studiesteder. I dag har man følgende studentmasse lokalisert på Sandvika: Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid 23 studenter Bachelorstudium i vernepleie, deltid 203 studenter Praktisk-pedagogisk utdanning 55 studenter Bachelorstudium i sykepleie 107 studenter Til diskusjonen: Er lokaliseringen egnet for studiene? Hva skal vi gjøre med praksisplassene vi evt. mister i Bærum kommune? Kan OsloMet gjøre noe for å bedre virksomheten ved Sandvika? Bør Sandvika avvikles eller videreføres? Forslag til vedtak: - SP diskuterer saken 23

25 655 Eventuelt og møtekritikk