Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl OBS! Se møteplan Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Møteplan: Kl Kl Kl Kl Forhandlingsmøte/ årlig resultatkrav rådmann Pause gruppemøter Kommuneplanarbeid - planutvalget Ordinært møte Informasjon: Grinder renseanlegg Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 018/10 Skatteinntektene for januar /10 Rapport fra BARSK - prosjektet 020/10 Samhandlingsreformen - Solørkommunene 021/10 Tomt for museumsanlegg - Norsk Skogfinsk Museum Grue rådhus, Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen Rådmann

2 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /179 Jon Stømner Skatteinntektene for januar 2010 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 018/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Skatteinntektene for januar tas til orientering. Sakens dokumenter: Skatteinntektene for januar Herav som vedlegg: Skatteinntektene for januar Saksopplysninger: Skatteinntektene for januar Vurdering: Det er budsjettert med kr 86 mill. i skatteinntekter for Dette er en økning med 1.8 mill. i forhold til resultatet for Skatteinntektene for januar var kr mill. som var kr. 82 tusen mer enn budsjettert for måneden. En må vente til skatteinntektene for mars foreligger før en kan foreta ytterligere vurderinger av skatteinntektene for 2010.

3 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A 08/460 Anne Berit Gullikstad Rapport fra BARSK - prosjektet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 019/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Rapport fra BARSK prosjektet tas til etterretning Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Rapport fra BARSK prosjektet: Ny barnehage- og skolestruktur i Grue kommune Saksopplysninger: Barsk prosjektet ble vedtatt igangsatt våren 2006 som delprosjekt 9 under hovedprosjektet Økonomisk og organisatorisk omstilling i Rapporten er vedtatt i styringsgruppa for Barsk prosjektet den Rapporten omhandler ikke byggeprosjektene for skolebygg og barnehagebygg. Dette har vært skilt ut fra styringsgruppens mandatområde. Byggeprosjektet har hatt egne prosjektledelse og formannskapet har vært styringsgruppe for disse. Videre omhandler rapporten oversikt over mandat, arbeid og konklusjoner/ anbefalinger fra de 14 delprosjektene. Det foreligger ikke til ferdig sluttregnskap. Dette blir lagt fram som egen sak seinere. Vurdering: Vurderinger gis i rapporten

4 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-03 08/611 Marit S. Lorentsen Samhandlingsreformen - Solørkommunene Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 020/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Grue kommune vil prioritere å utvikle samarbeidet i Solør for å forberede samhandlingsreformen, med forbehold om at også kommunene Våler og Åsnes ønsker slikt utvidet samarbeid. Samarbeid om oppgaver som trenger større befolkningsmengde, kan være aktuelt senere. 2. Det etableres en prosjektstilling i 60 % over tre år for å forberede samhandlingsreformen. Stillingen finansieres av de tre kommunene med 1/3 fra hver kommune. 3. Det etableres frisklivssentral med lærings- og mestringssenter i Solør, og det søkes om midler fra Helsedialog i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF for å delfinansiere lederstilling i 100% for frisklivssentralen. Restfinansiering deles mellom kommunene etter folketall. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Samarbeid i Solør innen helse-omsorg-sosial Saksopplysninger: De tre Solør-kommunene; Våler, Åsnes og Grue har nært samarbeid innen helsetjenester (se vedlegg Samarbeid i Solør innen helse-omsorg-sosial ), og forum for ordførere og rådmenn ønsker å se på mulighet for å utvide samarbeidet i forbindelse med forberedelser og iverksettelse av samhandlingsreformen. Det er også kommet henvendelse fra Regionrådet for Sør-Østerdalen om Våler og Åsnes vil delta i interkommunalt samarbeid med kommunene Trysil, Engerdal, Åmot, Stor-Elvdal og Elverum vedrørende samhandlingsreformen. Det er forslag om å inngå en intensjonsavtale og etablere en 2- årig prosjektstilling i Elverum kommune for å utrede konsekvenser av Samhandlingsreformen.

5 Sak framlagt til politisk behandling i Åsnes og Våler anbefaler imidlertid videre satsing på Samhandlingsreformen mellom Solørkommunene Åsnes, Våler og Grue. Begrunnelsen er det gode samarbeidet som allerede er etablert mellom disse kommunene, og at dette faglig sett vil være den beste løsningen framover. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen omtales som den viktigste helsereformen i nyere tid. Den har tydelige visjoner og forslag om hvordan vi skal møte store utfordringene i samfunnet. Hovedbegrunnelsene for reformen er: Det blir stadig flere eldre og antall yngre uføre øker Det er stort økende behov for nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren. I 2050 vil det på landsbasis være behov for dobbelt så mange årsverk som vi har i dag. Vi blir færre som skal ta oss av flere. Livsstilssykdommer øker Sterk kostnadsvekst innen spesialisthelsetjenesten Mangelfull samhandling mellom kommuner og sykehus Lite fokus på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Mye reparering og mindre på forebygging og mestring Det viktigste budskapet i reformen er: vi må satse mer på forebygging, og hindre og begrense sykdom vi må bidra til at eldre mennesker holder seg friske så lenge som mulig vi må bidra til at folk mestrer et liv med kroniske lidelser, mer fokus på rehabilitering og yrkesmessig attføring fastlegene skal få bedre tid til den enkelte pasient og en mer aktiv deltakende rolle i kommunalt allmennmedisinsk arbeid ny oppgradert kommunerolle, både ressurs og oppgavemessig omfordeling av ressurser fra helseforetak til kommunene. Finansieringssystemet må endres slik at det skal lønne seg for kommunene å forebygge. Det konkluderes med at det meste av arbeidet må skje i kommunene, nært der folk bor og lever. Det er behov for å styrke en rekke yrkesgrupper, oppgradere eksisterende tjenester og tilføre nye oppgaver. Vurdering: Samhandlingsreformen vil medføre stor omstilling i kommunene, og mange kommuner vil være for små til å mestre de nye oppgavene. Særlig vil den foreslåtte finansieringsordningen, der kommunene får betalingsplikt for kjøp av spesialisthelsetjenester representere en risiko for de kommunale budsjettene. KS er imot en generell medfinansieringsordning av spesialisthelsetjenesten, og det er forventet at det vil bli endringer med hensyn til foreslått finansieringsordning når Stortinget behandler samhandlingsreformen 27. april Det er stor enighet om at reformen vil innebære mer interkommunalt samarbeid. De nye oppgavene for kommunene vil stille krav om kompetanse og robuste fagmiljøer, og mange kommuner vil være for små til å klare dette alene. Det antydes at en kritisk størrelse for organisering av de fleste nye oppgaver i kommunene er ca innbyggere. 2 Solør utgjør en naturlig samarbeidsenhet ut fra geografi, dessuten er det gode erfaringer med eksisterende samarbeid basert på vertskommunemodellen. Fagmiljøene i de tre kommunene mener at samarbeidet bør bygges ut videre. 1 KS hovedstyret har uttalt seg om Samhandlingsreformen, 3. februar Wisløfutvalget

6 Samarbeid med kommuner i Solør Fordel: Bygger videre på eksisterende samarbeid som fungerer bra Ha fokus på oppgaver vi i dag vet det er behov å ha fokus på (rett prioriterting) Nærhet til befolkningen Prosjektledelse lokalt For de fleste utfordringer er befolkningens størrelse passe stor Ulemper: Kan vise seg at på enkelte områder kan det være nyttig og nødvendig med større enheter/ større befolkningsgrunnlag Noen nye aktuelle områder å samarbeide om i Solør 1. Folkehelsearbeid og forebyggende arbeid. Helsetjenesten kan bedre folkehelsen ved å satse på forebyggende intervensjoner. Etablere felles interkommunal frisklivs- og lærings-/ mestringssentral for å fange opp risikopersoner og sette inn forebyggende tiltak tidlig, samt forhindre forverring og senkomplikasjoner gjennom tiltak overfor pasienter som allerede har et definert helseproblem som for eksempel type 2- diabetes. Slik målrettet individuell innsats er også viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller. Solør kan ha èn frisklivssentral, men aktiviteter kan skje ulike steder i kommunene. Helsepersonell kan henvise deltakere som ønsker hjelp til å endre levevaner. Folk får kyndig hjelp til å legge om kosten, stumpe røyken og mosjonere mer. En kan samarbeide med treningssentre, idrettslag, frivillige foreninger. Helsedirektoratet utarbeider nå en veileder for slik virksomhet, og kommunene i Solør ønsker i samarbeid med lokalsykehusene å søke om midler fra Helsedialog for å innlemme lærings- og mestringsstrategier i frisklivssentralen. Oppgavene kan omhandle kurstilbud, og selvhjelpsgrupper (f.eks mestringskurs, livsstilskurs for type 2- diabetikere, kronisk lungesyke og lignende). I dag er lærings- og mestringssenta knyttet til spesialisthelsetjenesten. Det foreslås at slike sentra i framtiden bør legges på kommunenivå. 2. Med felles kommunelege/ samfunnsmedisin kan kommunene få bedre oversikt over den lokale helsetilstanden. Samhandlingsreformen peker på at kommunene må bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for utviklingen av god og hhv dårlig helse. Samarbeid om helse i planer/ helsekonsekvenser av ulike tiltak. 3. Tilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold som døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling. Her er det snakk om et avklarings- og behandlingsnivå mellom ordinært kommunehelsenivå og spesialisthelsetjenesten. Slike løsninger er mer kostnadseffektive modeller enn sykehusinnleggelse. For å etablere tilstrekkelig kompetanse og robuste enheter innen disse områdene, er det nødvendig å etablere større enheter enn det hver kommune kan få til hver for seg. 4. Felles interkommunal rehabiliteringsvirksomhet. Rehabilitering som virksomhetsområde er et vidt felt; det spenner over somatisk og psykisk helse, rehabilitering av rusmiddelavhengige, arbeidsrettet rehabilitering. Kommunale rehabiliteringstjenester er i hovedsak organisert slik at de tilbys der den enkelte lever livet sitt. Det vil si i eget hjem, i barnehagen, på skolen, i arenaer for fritidsaktiviteter og i kommunale institusjoner. En stor andel pasienter som utskrives tidlig fra sykehus, har behov for et rehabiliteringstilbud parallelt med at de har et pleiebehov. For at

7 rehabiliteringsplasser på institusjon skal innebære reell rehabilitering, kreves det at pleie og trening integreres. Det innebærer at slike enheter ikke kan være for små og at de må ha tverrfaglig kompetanse. Kan det være felles koordinerende enhet for rehabilitering i Solør? Felles rehabiliteringsvirksomhet kan trekke veksler på felles lærings- og mestringssenter/frisklivssentral. 5. Rusomsorg. Solør-kommunene samarbeider om å kartlegge rusproblemer og etablere felles tiltak. Kommunene kan med fordel samarbeide nært om lavterskel helse- og rehabiliteringstilbud til målgruppen i framtiden. 6. Psykisk helse. Interkommunalt samarbeid om dagsentervirksomhet og aktiviteter for å styrke egenmestring for mennesker med psykiske lidelser er aktuelt. Grue og Åsnes samarbeider med DPS- Kongsvinger om å gi pasienter med alvorlig psykisk lidelse med behov for omfattende og langvarig hjelp et tilpasset tjenestetilbud ( Vip - prosjekt). 7. Kunnskap- og kompetanseoppbygging. Dette er noen forslag for et utvidet Solør- samarbeid. I Stortingsmeldingen pekes det på enda flere områder som kan være aktuelle for ulike interkommunale løsninger. I første omgang er det hensiktsmessig at kommunene starter opp med å forberede seg på de utfordringer og muligheter samhandlingsreformen medfører. I møte med ordførere og rådmenn er det foreslått å etablere: prosjektleder i 60 % stilling over tre år for å forberede Samhandlingsreformen, søke om eksterne midler og sette i gang utviklingsarbeid. Lønn pr år. Drift: Utgifter deles med 1/3 på hver kommune: ca pr kommune hvert år. frisklivssentral inkludert lærings- og mestringssenter i Solør, og ansettelse av leder i 100 % prosjektstilling. Lønn kr pr år. Drift: Utgifter deles etter folketall. Kostnader i 2010: Prosjektleder, 60 % stilling i 7. mnd. Ca for hver kommune Leder frisklivssentral, 100 % stilling med tilhørende driftsutgifter i 7. mnd, fordelt etter folketall i de 3 kommunene. For Grue sitt vedkommende utgjør kostnadene ca Det søkes om midler fra Helsedialog for å dekke utgiftene til Leder frisklivssentral. Tildelte midler fra Helsedialog vil avgjøre restbeløpet som skal dekkes av kommunene etter folketall inneværende år. I Statsbudsjettet for 2010 er Samhandlingsreformen fulgt opp ved at frie inntekter til kommunene er økt med 230 mill. kroner for å styrke det forebyggende helsearbeidet i forbindelse med samhandlingsreformen. Helseministeren har sagt 3 at hvis Stortinget vedtar å endre finansieringsordningene, er det viktig at kommunene får ekstra ressurser til å forberede seg. For mange kommuner vil det være snakk om en relativ liten sum i første omgang, men målet er å komme i gang, få ideer, lage planer og forslag til hvordan man kan legge opp løpet senere Tale for fylkesmannsembetene, fylkeskommunene

8 Fordeling av samhandlingspenger til kommunene 4 viser at til sammen utgjør dette til sammen kr i Solør-kommunene (Våler: , Åsnes: , Grue: ). Fylkesmannen har varslet at kommunene må rapportere hvordan disse midlene er brukt. De kommunene som ikke bruker midlene til formålet, vil ikke få midler ved neste fordeling. 4

9 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-14 09/381 Steinar Østli Ausland Tomt for museumsanlegg - Norsk Skogfinsk Museum Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 021/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Grue kommune stiller Helgenliteigen, gnr. 114, bnr. 44, til disposisjon for Norsk Skogfinsk Museum, som makeskifteobjekt, eller til fysisk plassering av museumsanlegget på teigen. Sakens dokumenter: Forutsetninger for beregn Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 20 I Norsk Skogfinsk Museum Tomt til nytt museumsanlegg og- bygg for Norsk Skogfinsk Museum 24 I Norsk Skogfinsk Museum Tomt for nytt museumsanlegg - Helgenliteigen, gnr 114, bnr 44 Forutsetninger for beregning av verdi Herav som vedlegg: Kart Saksopplysninger: Formannskapet vedtak på møte , sak 107/09, følgende vedtak: Grue kommune stiller seg positive til å stille tomt til disposisjon for Norsk Skogfinsk Museum enten ved makeskifte eller i kommuneskogen. Det anbefales sterkt at NSM får avklart aktuelt tomte-ønske med grunneiere før Grue kommune går i dialog med disse. I første omgang er det viktig for NSM på grunn av engasjement av arkitekt som skal lage en skisse for dem til bruk i søknad til kulturdepartementet og få avklart tomteareal. De må sende søknad innen utgangen av mars slik at de i første omgang er registrert som søker. Vurdering:

10 Grue kommune ser for seg at kommunens bidrag inn i det nye museumsanlegget består i å stille areal til disposisjon for NSM (jfr. FS-107/09), og da konkret Helgenliteigen, gnr. 114, bnr. 44, som makeskifteareal eller fysisk plassering av museumsanlegget på teigen. Det er ikke endelig bestemt hvor museumsanlegget vil bli bygget dersom finansiering mv. faller på plass. Alternativ 1 er at Helgenliteigen blir nyttet som makeskifteobjekt. Saksgangen blir da at aktuelle teiger som inngår i makeskiftet må fradeles (Helgenliteigen og annen aktuell teig ). Annen aktuell teig må omdisponeres til museal virksomhet. Dette vil sannsynligvis bli en dispensasjonssak fra gjeldende kommuneplan. En fordel ved en slik løsning kan være at man slipper problematikk rundt bygging i 100-metersbeltet fra vassdrag. Alternativ 2 er at museumsanlegget blir bygget på Helgenliteigen. NSM har primært sett for seg at de overtar teigen. Dette kan være den beste løsningen med tanke på den videre saksgangen. Helgenliteigen må da fradeles ihht. jordloven og det må søkes om omdisponering, som vil bli en dispensasjonssak ihht. gjeldende kommuneplan. Helgenliteigen er relativt smal og det vil også være nødvendig med dispensasjon fra bygging i 100- metersbeltet fra vassdrag. Hvorvidt søknad/reguleringsplan blir endelig godkjent er det vanskelig å gi svar på uten at sakene kjøres. I begge tilfeller er det svært sannsynlig at det vil bli satt krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Dette kan være en fordel for NSM med tanke på en helhetlig planlegging av museumsanlegget. Det er naturlig at NSM koster utarbeidelse av reguleringsplanen og alle kostnader som påløper ved etableringen av museet. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen fortsatt skal stå som eier av arealet, men NSM har disposisjonsrett. Dette gjelder uavhengig av valg av alternativ.