Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Hallingdal

Transkript

1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hallingdal

2 Vann er viktig for alle Det er mange interesser og utfordringer knyttet til vannbruk i Hallingdal. Den interessen med størst økonomisk verdi er vannkraft, men spredt avløp, landbruk og kommunalt avløp er også viktige påvirkere av vannet. Det er gjennomført vannundersøkelser 1 i hovedvassdraget i mange år i Usta, Hemsila, Hallingdalselva og Krøderen. Overvåkingen er et samarbeid mellom kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. Overvåkinga av de vannkvalitetselement viser at hovedvassdraget stort sett har god tilstand med hensyn på blant annet fosfor, nitrogen og ph. Undersøkelser av begroingsalger viser at systemet er sårbart og at næringssalter er lett tilgjengelig for alger noe som kan bidra til rask algevekst. Det er behov for videre biologiske undersøkelser av alger, fisk og næringsdyr for fisk, og ellers undersøkelser i områder som ikke omfattes av denne overvåkingen. Generelt har mye av vannet i VO Hallingdal god eller svært god tilstand. Målet i disse vannforekomstene er derfor å ikke forringe tilstanden. Vannområde Hallingdal har flere større og mindre vannkraftreguleringer som er viktige for norsk produksjon av fornybar energi, samt er en god inntektskilde for kommunene og regulantene. Reguleringsmagasin har også en viktig flomdempende funksjon. Samtidig er vannkraft en stor påvirker på livet i vannet, vannkraft kan gi erosjonsproblemer og kan i enkelte tilfeller redusere vannets kapasitet som resipient. Vannkraft påvirker også det estetiske, friluftsliv, turisme og den begrenser fisk og næringsdyr. En av oppgavene for vannområdet fremover blir å arbeide for bedre bruk av regulerte vassdrag, for eksempel for fiske og friluftsliv og for økologien i vannet. Samtidig som dette ikke skal gå vesentlig ut over produksjonen av fornybar energi. I Hallingdal er reiseliv og turisme viktig. Friluftsaktiviteter slik som fiske og skiturisme har i varierende, men liten grad, påvirkning på vassdragene. Avløp og vannbruk fra fritidsboliger kan i større grad ha en negativ påvirkning på vannets tilstand. På samme tid er rent vann og nok vann viktig for både turisme og fastboende. Det gjelder for eksempel fiskemuligheter, badevann, vanningsvann, trygg is for ferdsel med mer. Å ivareta vannmiljøet samtidig som det legges til rette for turister og friluftsliv kan i deler av vannområdet være en utfordring. 2 I vannområde Hallingdal er jord- og skogbruk store næringer. Landbruk er viktig for sysselsetting og for landskapsbildet. Landbruk opprettholder bosetting og produserer mat, men er også en kilde til næringssaltbelastning på vannet vårt. De står også for fysiske inngrep slik som bekkelukning som kan ha en negativ effekt på økologien i vann. Moderne skogbruk drives over store områder og med tungt utstyr. Det finnes lite data på i hvilken grad skogbruket påvirker vannet, noe som kanskje bør undersøkes nærmere. Det blir en oppgave for vannområdet fremover å se påvirkningen fra jord- og skogbruket opp mot avrenning fra avløp, og deretter søke å ta reduksjon i næringssaltpåvirkningen der den monner mest og gir minst belastning på næring og befolkning. Utarbeidelsen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Dette dokumentet har blitt utarbeidet lokalt i vannområdet etter veiledning gitt av direktoratsgruppen 2 for arbeidet med vannforskriften og av vannregionmyndigheten. Faggruppene i vannområdet har gitt sine innspill til de vesentlige spørsmålene på sine fagfelt. Deretter er dette gjennomgått av prosjektgruppa og styringsgruppa

3 Politisk behandling Styringsgruppa godkjente dette innspillet til de regionale vesentlige vannforvaltningsspørsmålene den 25. april Etter styringsgruppas ønske har kommunene fått mulighet til å bli orientert om/behandle de vesentlige spørsmålene før disse ble sendt over til VRM. Grunnet korte tidsfrister har bare enkelte kommuner kunnet benytte seg av muligheten. Nes kommune Sak 45/12 Vannområde Hallingdal. Rådmannens innstilling: - Rapporten tas til orientering Teknisk utvalg behandlet saken 22.mai 2012 og vedtok rådmannens innstilling Flå kommune Sak 34/12 Uttale vesentlige vannforvaltningsspørsmål vannområde Hallingdal. Rådmannens innstilling: o Flå kommune mener rapporten gir en fin oversikt over potensielle negative påvirkninger på vannmiljøet i Hallingdal o Flå kommune ønsker å understreke at relativt sett er de negative påvirkningene knyttet til Vannområde Hallingdal små. Dette bør komme sterkere fram i rapporten. o Flå kommune mener utfordringer i forhold til avrenning fra hytter må løses o gjennom gode nok renseanlegg. Flå kommune vektlegger vannkraftutbyggingens positive betydning for Hallingdal gjennom produksjon av fornybar energi og flomforebygging samt inntekter til lokalsamfunn. Vi mener rapporten overfokuserer på de negative konsekvensene ved vannkraftutbygging Kommunestyret behandlet saken 31.mai 2012 og rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt 3 VO Hallingdals lokale vesentlige vannforvaltningsspørsmål er et innspill til den regionale planen for vannregion (VR) Vest-Viken som kommer på høring andre halvår Det vil da bli mulighet for alle å gi høringsuttalelser. Foto 1Fiske er en viktig brukerinteresse i Hallingdal

4 Organiseringen av prosjektet Styringsgruppa for vannområdet: Medlem Oddvar Grøthe Hallvor Lilleslett Ivar Magne Brevik Tony Arild Kjøl Tor Oscar Magnussen Tor Egil Buøen Olav Skinnes Iselin Haugo Representerer Hemsedal kommune Gol kommune Ål kommune Hol kommune Nes kommune Flå kommune Krødsherad kommune Buskerud fylkeskommune Prosjektgruppa for vannområdet: Medlem Kjell Mykkeltvedt Reidun Aaker Jørn Magne Forland Viel Ribberud Jon Andreas Ask Erik Bjøre Hilde Reine Svein T. Furuhaug Erik Garnås Warren S. Eversley Sara Strid Grethe Helgås Representerer Hol kommune Ål kommune Gol kommune Hemsedal kommune Flå og Nes kommune Krødsherad kommune Buskerud fylkeskommune Mattilsynet Fylkesmannen i Buskerud Jernbaneverket Statens Vegvesen NVE 4 Faggrupper i vannområdet: Landbruk Fysiske inngrep VA og forurensing Prosjektleder: Ellen Margrethe Stabursvik Hemsedal, Styringsgruppen for vannområde Hallingdal

5 Innhold 1 Om vannområdet og vannforekomstene Dagens miljøtilstand Verna områder Verna vassdrag De viktigste menneskeskapte belastningene Om kunnskapsgrunnlaget Om påvirkningene årsak, omfang og effekt De hyppigst forekommende påvirkningene i vannområdet Elver Innsjøer Grunnvann Biologisk påvirkning Fysiske inngrep Forurensning Avløp, fyllinger med mer Landbruk Langtransportert forurensning Påvirkninger over større områder og større belastninger som må utbedres Kort omtale av igangsatte og pågående miljøtiltak Brukerinteresser Brukerinteresser i VO Hallingdal Brukerinteresser i konflikt med hverandre Når vi miljømålene i Vannforekomster og områder det bør fokuseres spesielt på i det videre arbeidet Hovedutfordringene og de viktigste problemeierne Utviklingstrender som påvirker vannmiljøet Manglende virkemidler som kan innvirke på at miljømålene ikke nås i Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Definisjoner Vedlegg

6 1 Om vannområdet og vannforekomstene Kart over vannområdet viser at VO Hallingdal stort sett følger grensen for Hallingdalskommunene, med små snutter av Ulvik, Vang og Lærdal øverst. I tillegg inkluderer vannområdet Krødsherad, til og med utløpet av Krøderen. 6 Figur 1 kart over vannområde Hallingdal Vannområde Hallingdal har et areal på 5110 km 2 og har så langt blitt delt inn i ca. 358 vannforekomster i Vann-Nett. Alle innsjøer over 0,5 km 2 er egne vannforekomster. Figur 2 Registrert informasjon om VO Hallingdal i Vann-Nett i april Dagens miljøtilstand

7 I store trekk er vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i vannforekomstene i VO Hallingdal god. Dette begrunnes ut fra påvirkningsanalyser og overvåkingen av Hallingdalsvassdraget som har pågått over flere år. Det er allikevel flere vann og vassdrag vannforekomster som ikke har ønsket økologisk og kjemisk tilstand. 1.2 Verna områder Hallingdal har en rekke små og store verneområder. Vassfaret landskapsvernområde og naturreservat, Fødalen landskapsvernområdet, Lyseren naturreservat, Metubba naturreservat, Flatsjø naturreservat, Hovsfjorden naturreservat, Nedre Flyvatn naturreservat, Hallingskarvet Nasjonalpark, Skaupsjøen/Hardangerjøkulen Landskapsvernområde, Hydalen landskapsvernområde. 1.3 Verna vassdrag Foto 2 Toppandpar. Foto Jørn Magne Forland Mørkedøla, Grøndøla, Hornsbekken, Vola, Liaåni, Skarvåni, Grytåni, Hivjuåni, Norefjellområdet og Holleia er varig verna gjennom verneplan for vassdrag. Dette hindrer imidlertid ikke vannkraftutbygging i disse områdene. Forutsetningen er at tiltak i vernede vassdrag ikke må redusere deres verneverdi 3. Ved vannkraftregulering i verna vassdrag settes det begrensning på hvor mye vann som kan tas ut De viktigste menneskeskapte belastningene De viktigste påvirkningene fra menneskelig aktivitet i vannområdet er vannkraft, spredt- og kommunalt avløp og landbruk. I tillegg er fremmede arter, som ørekyt og gjedde, ofte spredt av mennesker. Fremmede arter kan virke negativt på miljøtilstanden. Tiltakene er å unngå videre spredning, rotenonbehandling, utfisking samt unngå å gi artene forhold som gir dem bedre levekår på bekostning av naturlig forekommende arter. Per april 2012 har VO Hallingdal 125 vannforekomster av 353 risiko for ikke å nå vannforskriftens mål om minimum god økologisk og kjemisk tilstand innen I 37 vannforekomster er det ukjent risiko. Det er viktig å være klar over at dette er et foreløpig tall som nok vil endre seg etter hvert som karakteriseringen blir ferdig ut over planperioden. Det er imidlertid grunn til å anta at ca. en tredjedel av vannforekomstene i VO Hallingdal må vurderes for tiltak for å opprette god økologisk og kjemisk tilstand. Risikoen for ikke å nå miljømålene vil ofte være på grunn av fysiske inngrep. Der hvor tilstanden er mindre enn god kun på grunn av forsuring eller fremmede arter, vil tiltakene stort sett begrense seg til henholdsvis (fortsatt) kalking og å hindre spredning av de uønskede artene. Det er mange ulike brukerinteresser i vannområdet. Flere av dem kan komme i konflikt med hverandre til tider. Typisk er for eksempel enkelte problemer rundt regulerte vassdrag. På grunna v redusert vannføring kan disse kan være dårligere resipienter enn det de ville ha vært uregulert. Dette kan gi problemer for fiske og annet friluftsliv. Avrenning fra landbruk, spredt avløp og kommunalt avløp bruker samme resipient. Det er mest sannsynlig at 3

8 eventuelle konflikter kan skje i vannforekomster som er såpass belastet av næringssaltavrenning at tilstanden er mindre enn god. Hvis det skal gjøres tiltak mot avrenningen, blir spørsmålet fort hvem som skal ta den økonomiske belastningen med å rense opp. Det er en av oppgavene som må løses i arbeidet med vannforskriften. 1.5 Om kunnskapsgrunnlaget Karakteriseringen, det vil si det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget basert på påvirkninger på vannforekomsten, er underlaget for utarbeidelsen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Det ligger til grunn for det videre arbeidet med vannforskriften i vannområdet. Karakteriseringen er en pågående prosess som vil bli underbygget med mer overvåkingsdata og miljøkunnskap etter hvert som dette blir samlet inn. Så langt i prosessen er mye av tilstandsvurderingen for vannet i Hallingdal bygget på lokal kunnskap, ekspertvurderinger, påvirkningsanalyse og overvåkinga av Hallingdalsvassdraget som har foregått fra I 2011 ble det holdt kommunevise karakteriseringsmøter i alle kommunene i vannområdet. Her deltok ansatte i kommunen og folk utenfra, typisk representanter for grunneierlag eller fiskerlag. Senere har karakteriseringen blitt gjennomgått av Fylkesmannen, sektormyndigheter og faggruppene i vannområdet. Videre innspill til det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget vil fortløpende være mulig for alle 4. Biologisk overvåking vann i Hallingdal er underlagt kjemiske og biologiske undersøkelser fordi har vært eller blir kalket mot forsuring. Flere steder er regulanten pålagt biologiske undersøkelser gjennom konsesjonsvilkårene. Data fra slike undersøkelser er et viktig bidrag til arbeidet med vannforskriften. Dette gjelder for eksempel Rødungen S, Stolsmagasinet, Gyrinosvatnet og Krøderen. 8 Nye undersøkelser Det er behov for å utvide den pågående Hallingdalsovervåkingen med biologiske parametere som bunndyr, fisk og begroing. I tillegg er det flere vannforekomster i vannområdet vi mangler kunnskap om. Områder som bør undersøkes er steder med mye fritidsbebyggelse og lite overvåking fra før av. Hyttebygging i fjellet kan for eksempel medføre eutrofiering av lokale bekker. Gamle fyllinger er ofte dårlig undersøkt og det bør sjekkes om de er et problem i dag. Jernbaneverket skal i 2012 undersøke potensielt fiskeførende kulverter i Hallingdal for å kartlegge eventuelle vandringshindre. I forbindelse med konsesjonssøknad for Hemsil 3 skal det gjennomføres konsekvensutredning på berørte områder i Hemsil og Hallingdalselva. I forbindelse med konsesjonssøknad for Hol 1 Stolsvatn skal det gjennomføres konsekvensutredninger 4 Innspill sendes til prosjektleder på ems@hallingnett.no

9 2 Om påvirkningene årsak, omfang og effekt 2.1 De hyppigst forekommende påvirkningene i vannområdet Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Vannkraft Spredt avløp Kommunalt avløp Landbruk Fremmede arter Produksjon av fornybar energi Husholdninger og fritidsboliger Husholdninger og fritidsboliger, renseanlegg Produksjon av mat og trevirke Utsetting/ spredning av arter av mennesker Stort: Hemsil, Holsreguleringen, Uste-Nes, Krøderen med flere Mange småkraftverk Middels. Store områder med fritidsbebyggelse i hele VO. Varierer mellom kommunene og hvor langt de har kommet med opprydningen. Middels. God oversikt over renseanleggene, noen trenger oppgradering. Middels Store deler av VO vandrings-hinder for fisk Nedsatt/endret nærings-grunnlag nedsatt fiskeproduksjon ødelagte gyte- og oppvekstområder Utvasking av strandsone Unaturlige fluktuasjoner og tørrlegging. Endret Artssammensetning. Eutrofiering Nye våtmarksområder Eutrofiering Reduksjon av drikkevann- og badevanns- kvalitet Eutrofiering Reduksjon av drikkevann- og badevanns- kvalitet Eutrofiering, tilgroing og algevekst Reduksjon av drikkevann- og badevanns- kvalitet. Reduksjon av fiskemuligheter og fisk Biologisk, for eksempel dårligere tilstand for ønskede arter som ørret Samfunnssektor/drivkr aft Regulanten Private Kommune Jordbruk og skogbruk Ukjent 9

10 De to neste grafene viser en stablet visning av påvirkningene på henholdsvis elver og innsjøer, slik det er registrert i Vann-Nett i april Karakteriseringen er ikke ferdig, men grafene gir en indikasjon på hvilke påvirkninger vi har i vannområdet. Fargene i grafene viser til hvor stor effekt påvirkningen antas å ha. Tallene på x-aksen viser antallet vannforekomster som har påvirkningstypen. For grunnvann er det ikke lagt inn noen påvirkninger foreløpig. Det er generelt mangelfull informasjon om eventuelle belastninger på grunnvannet i Hallingdal og hvilken kjemisk og kvantitativ tilstand grunnvannet har. 2.2 Elver 10

11 2.3 Innsjøer 2.4 Grunnvann Ingen info om påvirkninger på grunnvann lagt inn i Vann-Nett per april NGI og NVE har gått igjennom alle grunnvannforekomstene i Norge på kart og sett på påvirkninger. Fylkesmannen skal kvalitetssikre dette i løpet av Biologisk påvirkning Ørekyt har fått økt utbredelse i vannområdet i de siste årene, den var ikke å finne i Hol for år siden. Fra å finnes bare i hovedvassdraget er den nå helt opp til Ørteren og videre opp til Skjerva, Strandavatnet, og videre opp i Ynglesdalen og Stolsmagasinet. Også i flere skogsvatn i Ål, Nes, Gol og Flå på begge sider av hoveddalføret har det kommet ørekyt. Årsaken til økt utbredelse er i hovedsak utilsiktet spredning gjennom utsetting, og bruk av ørekyt som agnfisk. Ørekyt fører til nedsatt bestand av ørret som følge av næringskonkurranse ved at de spiser viktige næringsdyr. På 1990-tallet ble det registrert gjedde i Krøderen. Den har siden spredd seg oppover Hallingdalselva til Halifossen i Nes. I Krøderen har det til dels blitt en stor bestand. Men også i Hallingdalselva er det store bestander av gjedde i de større elvefjordene som Brommafjorden og Myrefjorden. Årsaken til at gjeddebestanden øker, er gode næringsforhold for gjedda både i Krøderen og Hallingdalselva i form av fórfisk som sik og ørret. Hvis gjedda får dominerende tetthet samtidig som rekrutteringen av ørret er lav, vil dette gi reduksjon i ørretbestandene.

12 Vederbuk er blitt registrert som ny fiskeart i Hallingdalselva i området Torpo-Ål. I og med at vederbuk naturlig bare forekommer i nedre deler av Drammenselva, må denne forekomsten skyldes ulovlig utsetting. Når den først er etablert, vil vederbuk trolig bre seg videre oppover og nedover i vassdraget. Røye ble introdusert i Usteåne rundt 1915 og senere i Finsevassdraget. I Holselva og Rødungen ble røye introdusert fra Varaldset i forbindelse med kraftutbygging. Sik ble introdusert i Ustekveikja i Hestebotn og har deretter spredd seg nedover vassdraget 2.6 Fysiske inngrep Store deler av Hallingdalsvassdraget er regulert til kraftproduksjon. Ylifossen elvekraftverk i Ål er eneste elvekraftverk i hovedvassdraget. Vannet utnyttes ved overføring i flere til dels lange kraftverkstuneller, for eksempel Uste-Nes reguleringen - tunellene går fra Ustaoset til kraftverket i Kleivi og fra Ål til kraftverket ved Nes, Holsreguleringen (Stolsvatn og Strandavatn) tunellen går fra Strandavatn til Hovet og fra Varaldset til Hovet og Eikredammen-Gol. I øvre deler det flere store reguleringsmagasin med varierende reguleringsgrenser. Dette gjelder blant annet Ørteren, Ustevatnet, Strandavatnet, Stolsmagasinet, Rødungen N, Gyrinosvatnet og Vavatnet. Reguleringene påvirker vannmiljøet gjennom varierende vannstand med regelmessig tørrlegging av strandsonene med redusert næringsdyrproduksjon. Også rekruttering av ørret er påvirket ved bortfall av gytearealer. I magasinene er de negative effektene på fisk ofte kompensert med utsettingspålegg av ørret i regi av regulantene. Utsetting kompenseres for redusert produksjon, men ikke for redusert næringstilgang. 12 Overføring av vann fører til elver med sterkt redusert vannføring. Dette virker negativ på rekruttering og oppvekst av ørret, noe som fører til reduserte bestander. Redusert vannføring og tørrlegging vil også virke negativt for bunndyr med nedsatt produksjon. Bunndyr i elver er den viktigste byttedyrgruppa for fisk. Slik sett blir den totale biologiske produksjonen redusert. Som eksempel på elver med redusert vannføring kan nevnes Usteåne, Votna, Hemsil nedstrøms Eikredammen og Rukkedøla. I enkelte elvestrekninger er det pålagt minstevannføring, samt at det er bygd terskler for å gi stabile vannspeil. Dette gjelder blant annet Hallingdalselva på strekningen Torpo - Gol. I regulerte elver kan også varierende isforhold på grunn av endret vannregime, gi negativ effekt for ørret som følge av isskuring og sarrdannelse. I tillegg er det de siste årene kommet flere småkraftverk i flere av de mindre sideelvene. For eksempel på Haugastøl (Hol), Riddalen (Ål), Sevreelva (Nes) og Skardselva (Flå). Småkraftverk finnes i alle kommunene utenom Krødsherad. Småkraftverkene påvirker vannmiljøet ved redusert vannføring over en viss strekning av elva. Dette er negativt både på vannmiljøet i elva og på fossesprøytorganismer i juvpartier. Utfall i kraftstasjonene kan gi stranding av fisk og tørrlegging av arealer nedstrøms kraftstasjonen. Småkraftverkene er pålagt påslipp av minstevannføring som må være høyere enn alminnelig lavvannføring. Flomforbygninger og kanalisering for å hindre erosjoner og bekkelukking i forbindelse med veibygging, bebyggelse, jordbruk med mer, er fysiske påvirkningsfaktorer.

13 Vandringshindre i forbindelse med vei og jernbane kartlegges av Vegvesenet og Jernbaneverket i 2011/2012. Kartleggingen vil vise i hvilken grad dette er et problem i vannområdet. 2.7 Forurensning Avløp fra spredt fritidsbebyggelse er en av hovedutfordringene for vannkvaliteten i Vannområde Hallingdal, og er faggruppe VA/ forurensning sitt hovedfokusområde Avløp, fyllinger med mer Større anlegg Utslipp fra større avløpsanlegg kan også utgjøre en trussel for vannmiljøet. Det er to anlegg hvor Fylkesmannen er usikre på om resipienten tåler/vil tåle utslipp fra anleggene. Det gjelder Geilo avløpsanlegg og Ål/Sundre avløpsanlegg. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for disse anleggene. Men når det gjelder status per i dag, er det usikkert om spesielt resipienten til Geilo avløpsanlegg er overbelastet eller ikke. Små anlegg Resipienten avgjør hvor mange hytter/ fritidsboliger med spredt avløp som kan etableres. Det er viktig at dette blir respektert. I Hemsedal og Hol er det mye fjell og en langt større utfordring å etablere gode renseløsninger. Hytteeiere så vel som fastboende er problemeierne. Tette tanker er en kapasitetsmessig utfordring for de kommunale renseanleggene. Flere kommuner har sagt nei til etablering av tette tanker. Kommunene ønsker utbygging velkommen, men det er også med på å skape utfordringer når det gjelder spredt avløp. 13 Salting av vei Salting av vei opptar ofte kommunene. Statens Vegvesen har mye kunnskap om hva slags langtidsvirkninger all salting av vegnettet har å bety for vann og vassdrag. Det er allikevel ønskelig med et overvåkningsprogram som tar for seg saltingens betydning på vannkvaliteten i Hallingdal over tid. Lokale bekker, spesielt gytebekker, kan være sårbare og bør undersøkes. Nedgravde oljetanker Omfanget av nedgravde oljetanker og oljeutskillere er ikke kjent, selv om flere kommuner har begynt å kartlegge dette. Det kan ligge et betydelig forurensningspotensiale her i form av punktutslipp. Gamle fyllinger Gamle fyllinger med sigevannsproblematikk er et felt som må sees nærmere på. Fylkesmannen i Buskerud er ansvarlig myndighet. Pukkverk Pukkverk kan forurense en vannforekomst med partikulært stoff i tillegg til nitrogen. Anlegg for pukk, grus, sand og singel skal melde fra om virksomheten til Fylkesmannen. Driften av anleggene er regulert av forurensningsloven.

14 2.7.2 Landbruk En utfordring innenfor landbruket er erosjon og tap av næringsstoffer. Gjødsel/husdyrgjødsel Gjødselmengde, gjødslingstidspunkt og gjødslingsmåte viktig for å forebygge forurensing. Erosjon/drenering Åpen åker arealene mest utsatt. Mest åpen åker areal i korndistriktene nederst i Hallingdal. Økte nedbørsmengder kan skape problemer i områder med bekkelukkinger og ved for liten grøftedimensjonering. Kantsoner Kollaps i kantvegetasjonen langs vassdrag på grunn av opphør av beiting og skjøtsel, fører mange steder til grunnbrudd og utrasing ved store nedbørsepisoder og flom. Det gir vesentlige bidrag til massetransport ved flomepisoder. Rundballelagring Pressaft: Plassering av lagringsplass for rundball. Feil plassering kan føre til forurensing i grøfter/til vassdrag. Intensiv produksjon Større transportavstander fra jordbruksarealene til driftsbygningen. Økte transportavstander kan gi for mye husdyrgjødsel i nærområdet til driftsbygningen. Skogbruk Ved større hogst ned mot vann og vassdrag kan vi få økt erosjon og næringssalttilførsel Langtransportert forurensning Vannkvaliteten i hovedvassdraget er meget god med hensyn på forsuring. Målinger viser at ph i hovedsak ligger over 6.5. Enkelte fjell- og skogsområder i nedre deler av vannområdet har vært og er påvirket av forsuring. Dette skyldes en kombinasjon av sure bergarter med lav bufferevne (granitt) og tilført sur nedbør. Sure vann påvirker fisken negativt ved at rekrutteringen faller bort, samt at surt vann gir vanskelig leveforhold for fisken samtidig som den virker svert negativt på fiskens viktigste næringsdyr. Sure områder forekommer i hovedsak øst for Nes og Flå mot Vassfaret, samt i deler av Norefjell. Tiltak mot forsuring er kalking. Slike kalkingsprosjekt med statlige midler er i gang i Nes, Flå og Krødsherad i regi av fiskelag og foreninger. Når det gjelder forsuring er det imidlertid en tendens til reduksjon i sur nedbør. Kalkbehovet forventes derfor gravis å bli mindre. Imidlertid vil det ta tid før vatna gjenvinner akseptabel vannkvalitet med styrket bufferevne selv om tilførsel av sur nedbør avtar. Fra 2012 vil Fylkesmannen skjære ned på kalkingen siden bufferevnen til vanna har bedret seg. Foto 3 Ørret påvirkes negativt av surt vann

15 2.8 Påvirkninger over større områder og større belastninger som må utbedres Påvirkning Hvor Mulig tiltak og forventet effekt av tiltaket Jordbruk gjødsel Tilgrensende til jordbruk Stimulere til 12 mnd lagringskapasitet ved all ny utbygging. Fokus på oppfølging av gjødselplan Ansvarlig sektormyndighet Kommune Positive ringvirkninger Gi mindre forurensing, kan spre gjødsla når det egner seg og ikke når kummen er full. Jordbruk - pressaft Landbruk erosjon Skogbruk Vannkraft Andre fysiske inngrep Flomforbygging Spredt avløp Tilgrensende til jordbruk Tilgrensende til jordbruk Store deler av vannområdet Store deler av vannområdet Blant annet Trøimsåne, Rukkedøla Store deler av vannområdet Sikrere og bedre lagring av rundball med tanke på å unngå forurensing Åker i stubb, grasdekte vannveier Kantsoner og planlegging av drift, oppretting av kjøreskader Biotopforbedrende tiltak og (mer) minstevannføring, manøvreringsreglement, magasinfylling Utbedring av vandringshindre knytta til vei og jernbane Bekkeåpning Biotopforbedrende tiltak Kartlegging og overvåking, eventuelt opprydning Kommune Kommunen Kommune NVE, Fylkesmann Vegvesen, Jernbaneverket, kommune, fylke NVE Kommune Gir mindre forurensing. Hindrer plastforsøpling når færre rundballer blir tatt av flom Mindre avrenning, mindre erosjon Mindre avrenning, mindre erosjon Bedre økologisk tilstand, men også bedra muligheter for friluftsliv. Estetiske ringvirkninger Flere gytemuligheter for fisk, bedre fiske Flere gytemuligheter for fisk, bedre fiske. Estetikk Mindre næringssaltavrenning. Hindre 15

16 Mindre, private renseanlegg Kommunalt avløp Stort sett i hytteområder Tettsteder og i turistområder Kartlegging og overvåking, eventuelt opprydning Overvåking og eventuell oppgradering av anlegg. Kommune Kommune, Fylkesmann bakterieforurensing Mindre næringssaltavrenning. Hindre bakterieforurensing Mindre næringssaltavrenning. Hindre bakterieforurensing 16 Foto 4. Oversvømt dyrkamark i Hemsedal under flommen oktober Foto: Hemsedal kommune

17 2.9 Kort omtale av igangsatte og pågående miljøtiltak Drivkraft Tiltak Ansvarlig sektormyndighet/ lovhjemmel Jordbruk Jordbruk Vannkraft Vannkraft Spredt avløp og private renseanlegg Kalking Vei som vandringshinder Miljøbasert spredning av husdyrgjødsel Endra jordbearbeiding Utsetting av fisk Frivillig minstevannpåslipp i Hemsil nedstrøms Eikredammen Kartlegging og opprydding Kalking av forsura vann Statens Vegvesen kartla vandringshindre i kulverter i tiltak vurderes i Hallingdal for gjennomføring i Ansvarlig for tiltaket Tiltak gjennomfør es (årstall) Kommunen Jordbruker Pågår gjennom miljøplan, gjødselplan og diverse ordninger Kommunen RMP NVE/ Fylkesmannen Kommunen Fylkesmannen Statens Vegvesen Jordbruker Regulanten E-CO Kartlegging skjer i regi av kommunen, Opprydningen er anleggseiers ansvar Fylkesmann en Statens Vegvesen Pågår Pågår Pågår Pågår i Ål, Hemsedal, Flå, Krødsherad Pågår 2011/

18 3 Brukerinteresser 3.1 Brukerinteresser i VO Hallingdal Reiseliv og turisme: Vann som landskapselement er viktig for reiselivet. Synlighet, tilstand. Friluftsliv og fiske: Fiske er veldig viktig i vannområdet. Ørretfiske i Hemsil og Hallingdalselva. Badevann: Ved badeplasser bør det være bedre tilstand enn minimumskravet i forskriften Kraftproduksjon: Store deler Hallingdal er påvirket av vannkraftreguleringer Flomsikring: Forbygging, kanalisering og fjerning av kantsone skjer flere steder i vannområdet. Flomsikring av jordbruksareal og bebyggelse har pågått lenge. Skogbruk: Det er mye skogbruk i dalføret, kanskje spesielt fra Gol og nedover Jordbruk: Det er jordbruk i hele vannområdet, med Hemsedal, Gol, Ål, Nes og Krødsherad som de viktigste jordbrukskommunene. Viktig for matproduksjon, sysselsetting og kulturlandskap og arter knytta til dette. Jordbruket gir avrenning av næringsstoffer. Vanningsanlegg er avhengig av nok vann i kilden for å fungere Drikkevann: Private brønner, mindre vannverk og kommunale vannverk Avløp: Vassdragene fungerer som resipient for avløp. I tillegg til kommunale renseanlegg er det mye spredt avløp. Industri bruker blant annet vann til kjøling og resipient Vei/veiutbygging og jernbane: Samferdsel, trygg trafikk i form av rydding/sprøyting/saltning langs jernbane og vei. Vassdragene fungerer som resipient for vegavrenning. Vassdrag, sjøer, våtmarker og strandsoner kan berøres av vegutbygginger. Naturvern: Biomangfold, naturtyper, naturens egenverdi Alpinanlegg: Uttak av vann til snøproduksjon og salting av bakker 18

19 19 Foto 5. Brukerinteresser i VO Hallingdal. Fra øverste venstre: Dyregrav -kulturminner, drikkevann, friluftsliv og turisme, landbruk. 3.2 Brukerinteresser i konflikt med hverandre Vannkraft kan gjøre vannforekomstene til dårligere resipienter, hindre friluftsliv og fiske, dårligere biologisk mangfold Landbruk, spredt- og kommunalt avløp bruker alle det samme vannet som resipient. Summen av avrenningen kan gir dårlig kvalitet på vannet, hvem skal da stramme inn på sitt utslipp? Drikkevann kan bli forurenset av avrenning fra landbruk og avløp. Matproduksjon gir landbruksforurensning. Samtidig er landbruket helt avhengig av rent vann til vanningsvann og drikkevann til dyra. Veisalt gir tryggere veier, men kan gi forurensing av drikkevannsbrønner og mindre bekker

20 4 Når vi miljømålene i Vannforekomster og områder det bør fokuseres spesielt på i det videre arbeidet 20 Figur 3 Fra Vann-Nett. Innsjøvannforekomster med risikovurdering. Grønn betyr at vannet antas å nå miljømålene innen Rød betyr at det er risiko for at de ikke når miljømålene, mens oransje er usikker risiko.

21 21 Figur 4 Fra Vann-Nett. Elvevannforekomster med risikovurdering. Grønn betyr at vannet antas å nå miljømålene innen Rød betyr at det er risiko for at de ikke når miljømålene, mens oransje er usikker risiko. Svart betyr at risiko ikke er vurdert. Selv om VO Hallingdal ikke er blant de mest belastede områdene vil tiltak for å oppnå god økologisk tilstand koste penger og ta tid. Det er lite sannsynlig at vi vil oppnå miljømålene i alle vannforekomster innen I de vannforekomstene dette gjelder må vi søke om utsatt frist eller lavere miljømål med begrunnelse for dette. 4.2 Hovedutfordringene og de viktigste problemeierne Som beskrevet i kapittel 2.1 er vannkraft, avløp, landbruk og fremmede arter hovedutfordringene i VO Hallingdal. Det vil si at regulanten, kommunene, eiere av privat avløp og landbruket er hovedeiere av belastningene på vannet i vannområdet Utviklingstrender som påvirker vannmiljøet Vannkraftutbygging Med fornybardirektivet og grønne sertifikater får vi økt press på utbyggingen av vannkraft. Dette kan medføre at flere av vannforekomstene i vannområdet stå i fare for å få redusert

22 økologisk tilstand. Ved utbygging av store og mindre kraftverk må ta det tas hensyn til kravene i vannforskriften. Hytteutbygging og strøm og vann til eksisterende hytter Bygging av høystandardhytter gir større avrenning til vassdragene. Når det kommer strøm til eldre hytter kommer også ønsket om innlagt vann, med de utfordringer på avløpsfronten det medbringer. Torvuttak til hyttetak kan gi problemer lokalt ved at myr blir vann eller at det blir mindre myrområder Landbruk Landbruket er i endring. Husdyrhold er blitt lagt ned på mange bruk de siste årene. Det kan ha en positiv innvirkning på forurensing fra eldre gjødselkjellere og pressaftlagre. Samtidig fører nedleggelsen av melkeproduksjonen til økt mengde ammedyr/dyr på utegang hele året. Det gir konsentrasjon av gjødsel og tråkk og er i enkelte tilfeller et forurensingsproblem. Det satses i en viss grad på nybygg i husdyrproduksjon og større enheter på enkeltbruk eller i samdrift. Det gir større konsentrasjon av husdyrhold på mindre områder. Lange transportavstander for fór, mer konsentrert beiting og mer konsentrert bruk av husdyrgjødsla kan da være en utfordring forurensingsmessig. Med færre og større bruk blir det meir leiejord. Leiejord blir i større grad forsømt når det gjelder grøfting og vedlikehald, noe som kan gi erosjonsproblem. Klimaendringer Økt nedbør og endringer i temperaturregimer som følge av global oppvarming vil kunne gi nye utfordringer i vannområdet. Eksempelvis kan vi få økt overvannsproblematikk, økt erosjon i landbruksområder, større risiko for kjøreskader i skogbruket, mer flom, forurensing av drikkevann etc Manglende virkemidler som kan innvirke på at miljømålene ikke nås i 2021 Manglende økonomi Gamle planer Manglende personale Revisjon av konsesjonsvilkår går for sakte Ikke virkemidler mot fremmede arter Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Som nevnt tidligere har hovedvassdraget blitt overvåket siden Det er derimot mindre kunnskap rundt vannforekomster utenom Hallingdalselva og Hemsil. Det er også mangelfull informasjon på biologiske parametere. En oppgave for vannområdet fremover blir å skaffe nok midler til å få gjennomført tilfredsstillende undersøkelser og overvåking. Økonomi er en vesentlig utfordring i prosjektet og vannområdet oppfordrer staten til å avsette mer midler til innhenting av kunnskap i årene som kommer.

23 5 Definisjoner Karakterisering Karakterisering er en objektiv innsamling og registrering av data og karakteristika for å identifisere og gradere påvirkninger og miljøtilstand i en vannforekomst og innebærer å: 1) avgrense i hensiktsmessige vannforekomster med ensartet vanntype og miljøtilstand, og 2) fastsette kategori; elv, innsjø, kyst- og grunnvann, SMVF 3) typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand, 4) fastsette vannkategori 5) identifisering av påvirkninger (eksisterende og forventede ). Klassifisering Fastsette dagens miljøtilstand for en vannforekomst basert på overvåkingsdata. En vannforekomst plasseres i svært god-, god-, moderat-, dårlig- eller svært dårlig økologisk tilstand basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster og godt-, moderat-, dårlig- eller svært dårlig økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster. Tilstandsklassen relateres til naturtilstanden for den aktuelle vanntypen. Risikovurdering Med risikovurdering menes her en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke oppnår fastsatte miljømål innen gjeldende tidsfrister, eller risiko for en vesentlig forverring (fra en tilstandsklasse til en annen). Risikovurderingen baseres på tilgjengelige data fra karakterisering, tilstandsvurdering og økonomisk analyse av vannbruken framover. Påvirkning Kjente påvirkninger som vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekomsten. Alle relevante påvirkninger som kan gi avvik fra natur-tilstanden skal registreres. Påvirkningsgrad En gradering av hvor stor konsekvens en påvirkning har på vannmiljøet (minst ett kvalitetselement). Dette graderes fra svært stor til uvesentlig. En faglig vurdering av hvor stor betydning menneskeskapte påvirkninger har på vannforekomstene og således hvordan miljøtilstanden sannsynligvis er påvirket. Vurderingen baseres på tilgjengelige data, påvirkningsanalyse og vannforekomstens følsomhet. 23 Vannforekomster - Elvevann: Primært rennende del av overflatevann i vassdrag, inkludert mindre innsjøer (<0,5 km 2 ). - Grunnvann: Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen. - Innsjø: Større mengde overflatevann som ikke inkluderer rennende vann (elver). Vesentlig vannforvaltningsspørsmål Høringsdokument i planprosessen. Dokumentet inneholder oversikt over hovedutfordringer og hovedtema i arbeidet med forbedring av vannmiljøet i planperioden. Høringsdokumentet er en midtveishøring mellom planprogrammet og forslag til vannforvaltningsplan. Økologisk tilstand basert på tilstand for økologiske kvalitetselementer og er et uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann. 6 Vedlegg De fleste vedlegg er veldig store og legges derfor ut på under Dokumenter. Tabeller fra Vann-Nett vil endre seg ettersom ny informasjon legges inn i databasen.