Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 21/18 Andre orienteringssaker Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig:Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Utdanningsdirektøren legg fylgjande saker fram for utdanningsutvalet til orientering: a) Samarbeid med OsloMet om praksisportal. b) Internasjonalt senter. Vedlegg a). c) Status for arbeidet med kvalitetssystemet. d) Status sensur. e) EQF (det europeiske kvalifikasjonsrammeverket) revidert i Vedlegg Endringa ligg i at kategorien som før heitte 'Competence' (jfr generell kompetanse i NKR) i EQF 2017 er kalla 'Responsibility and autonomy'. Frå dokumentet som fylgde med det nye EQF: «In the context of the EQF responsibility and autonomy is described as the ability of the learner to apply knowledge and skills autonomously and with responsibility.» Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet tek sakene til orientering. Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Sakshandsaming: Eilef Johan Gard seniorrådgjevar Saka er godkjent i P360 1

2 UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» Prosjektmandat for utredning av et internasjonalt senter

3 Prosjektmandat Prosjekt utredning av et internasjonalt senter Internasjonalisering er en av tre satsingsområder i strategien. Det innebærer fokus på internasjonal campus, internasjonal mobilitet ansatte og studenter og internasjonale samarbeidsprosjekter. Denne satsingen følges opp i UiS utviklingsavtale med KD, Satsingen er forankret i Kvalitetsmeldingen og følger opp tydelige signaler fra styret m.m. Internasjonalisering er mer enn utreisende mobilitet, og vi lykkes på mange områder innen internasjonalisering. Men, samtidig har vi en stor utfordring i forhold til utreisende mobilitet. Det er mye både på fakulteter og på Internasjonalt kontor som er gjort for å bedre utreisende mobilitet spesielt det siste året. Men allikevel lykkes vi ikke med utreisende mobilitet verken når det gjelder studenter eller PhD-kandidater. Det er behov for å gå igjennom vår fremgangsmåte i forhold til hvordan vi jobber med mobilitet overfor studenter, ansatte og PhD-kandidater. Det gis derfor et oppdrag til en gruppe som skal se på problemstillingene som er anført i vedlagte notat. 1.1 Rolleavklaringer i arbeidet Prosjekteiere Prorektor og utdanningsdirektør. Skal vi lykkes med å få til et helhetlig grep om internasjonalisering så må faglige og administrative aktiviteter sees under ett. Styringsgruppe: Rektormøte der utdanningsdirektøren møter i saker som gjelder dette prosjektet. Bjarte Ravndal dekan ved Handelshøyskolen er prosjektleder og den som leder prosjektet. 1.2 Prosjektgruppe Prosjektgruppen skal bestå av: - Bjarte Ravndal, HHUiS leder av gruppen - Bjarte Hoem, IK - Ragnhild Scheen, ESS - Robert Eroll Radu, FiA - Kjetil Kiil Halvorsen, HR - Brita Strand Rangnes UH - Gro Adsen Sokn, TN - Susanna King i SKA - Roar Huseby, ABA Studentene blir representert gjennom å delta i work shops og Studiebarometeret. 1.3 Ressurser Det legges inn innspill til budsjett 2019 ca 3 millioner kroner til ombygging av deler av 1. etasje i Arne Rettedals hus. Det ligger som en forutsetning at et internasjonalt senter ikke skal medføre bemanningsøkning. 2 av 8

4 1.4 Varighet Oppstart mai 2018 Sluttdato 31. desember UiS mål og tiltaksplan 2.1 Mål Internasjonalisering er et satsingsområde. De sentrale målene er anført i strategi , - Utvikle internasjonal campus som involverer alle studenter i det akademiske og sosiale fellesskap. - Øke antall søknader til EU sine forskningsprogram. - Øke internasjonalt forskningssamarbeid. - Øke vår samlede kompetanse gjennom internasjonalisering. - Styrke strategisk partnerskap internasjonalt. I utviklingsavtalen med KD er det bl a. anført i tiltakene til delmål 4 at: Alle studenter skal gjennom studiet oppleve at det stilles klare forventninger til at de skal reise på et semesters utvekslingsopphold som en del av graden ved UiS. Tilby ferdig godkjente utvekslingspakker i alle gradsgivende studieprogram Tilby ferdige 30sp utvekslingspakker for internasjonale studenter i alle gradsgivende studieprogram. Med bakgrunn i overnevnte og status i dag ser vi at det er behov for å: - Bedre koordinering av internasjonale eksterne relasjoner. - Øke ansattes internasjonale kompetanse faglig og administrativt - Øke studenters internasjonale kompetanse - Øke både student og ansatt mobiliteten med særlig vekt på utreisende mobilitet. - Øke antall eksternt finansierte prosjekter - Gi en bedre og mer helhetlig tjeneste til studenter og ansatte 3 Forventede leveranser og endringer Prosjektet skal ha som mål å føre til en del endringer ved Universitetet når det gjelder internasjonalisering: Modell for integrering av studentmobilitet i studieprogrammene. Foreslå en organisering av UiS som kan håndtere satsingene og målene i strategi og utviklingsavtale. 3 av 8

5 Levere en utredning om en modell for koordinering og synliggjøring av internasjonalisering som satsingsområde ved UiS. Vurdere samordning av de aktuelle kontorene som jobber med internasjonalisering. Foreslå innhold i et internasjonalt senter/satsing. Beskriv kjennetegn i en god kultur for internasjonalisering. 3.1 Forventede gevinster for UiS - Måloppnåelse i forhold til plan og utviklingsavtale - Bedre koordinering og ledelse av internasjonale relasjoner. - Øke tilgjengelighet til faglige og praktisk ordninger knyttet til internasjonal mobilitet for både studenter og ansatte - Bedre den internasjonale kompetanse for studenter og ansatte ved UiS - Økt mobilitet for både studenter, PhD-kandidater og ansatte. - Økning i antall innvilgede søknader til EU sine utdannings- og forskningsprogram - Bedre samarbeid mellom fakulteter, FiA, HR og UA. Prosjektet utarbeider en kortfattet rapport til prosjekteiere og til styringsgruppen. 4 av 8

6 Vedlegg: Til rektormøte Fra Veslemøy «RAVNDAL-UTVALGET» INTERNASJONALT SENTER - FORSLAG TIL UTREDNING Bakgrunn Internasjonalisering er en av tre satsingsområder i strategien. Det innebærer fokus på internasjonal campus, internasjonal mobilitet ansatte og studenter og internasjonale samarbeidsprosjekter. Denne satsingen følges opp i UiS utviklingsavtalen med KD, Satsingen er forankret i Kvalitetsmeldingen og følger opp tydelige signaler fra styret m.m. Internasjonalisering er mer enn utreisende mobilitet, og vi lykkes på mange områder innen internasjonalisering. Men, samtidig har vi en stor utfordring i forhold til utreisende mobilitet. Et styrket fokus på internasjonalisering i norsk høyere utdanning følger av Kvalitetsreformen i 2003, som var en oppfølging av Bologna-kommunikeet fra Selv om det noen ganger kan være lange perspektiver på endringer i universiteter og høyskoler, må vi kunne fastslå at vi fortsatt har store utfordringer knyttet til utreisende mobilitet etter så lang tid. I dialogmøte mellom UiS og KD er fokus oppfyllelse av institusjonelle mål. Selv om UiS har flere områder enn internasjonalisering der vi må jobbe hardt for økt måloppnåelse, er tiden kommet til å sette enda større trykk på mobilitetsaspektet ved internasjonalisering. Status pr Vi får til mye som handler om internasjonalisering av utdanningene våre, og vi skal kommunisere overfor KD at internasjonalisering ikke bare skulle vært målt gjennom mobilitet. Men vi har samtidig utfordringer knyttet både til ansatt utveksling og studentutveksling som må adresseres. Styringsparametre 2017 Mål 2018 Mål 2020 Internasjonale Studenter 13,5 14,5% 15,5% Studenter med utvekslingsopphold PhD kandidater med utvekslingsopphold 8,2% 15% 20% 21,7% 35% 5 av 8

7 Studiebarometeret Tilbakemeldingen fra Studiebarometeret viser at vi har forbedringsområder i forhold til både å tilrettelegge og å informere studentene i forhold til mobilitet. Svaret på hvorfor ansatte og PhD studenter heller ikke har høy grad av utreisende mobilitet har vi ikke. Som ledd i oppfølgingen av Studiebarometeret har vi satt fokus på følgende tiltak: Informere studentene om mulighetene for utveksling (3,2) Sett av rom i studieplanen for å reise på utveksling (3,8) Legge til rette for utvekslingsopphold på alle studieprogram (bolig, administrativ støtte, etc.) (3,3) Motivere og oppmuntre til og for å reise på utveksling (2,9) Tiltakene er relatert til svarene i undersøkelsen, og kan derfor måles fra år til år. Hva har vi gjort i 2017? I 2017 er det gjort flere ting for å styre arbeidet med internasjonalisering; - Det er inngått utviklingsavtaler med KD der internasjonalisering er ett av de sentrale satsingsområdene. - Vi har revidert vår strategi og blitt tydeligere på hva internasjonalisering som tverrgående satsingsområde innebærer. - Vi har innført nye retningslinjer for akkreditering av våre studieprogram - Vi har hatt en gjennomgang av våre nettsider og forbedret søknadsprosessen. - Vi har hatt en gjennomgang av oppgavene og fått til en god arbeidsdeling mellom fakultetene og internasjonalt kontor. - Kontorsjefene og studiekonsulentene ved fakultetene har fått nye stillingsbeskrivelser som innebærer utvikling av utvekslingspakker og veiledning med hensyn til utveksling. I 2018 vil vi gjennomgå alle studieprogrammer for å blant annet sjekke om de er i samsvar med våre krav for internasjonalisering. I løpet av våren vil alle studieprogram gjennomgås for å bringe programmene i samsvar med endringene i studietilsynsforskriften og studiekvalitetsforskriften. Det innebærer også å sjekke at de er i samsvar med minimumskravene for internasjonalisering i studietilsynsforskriften.. I tillegg skal det opprettes studieprogramledere ved alle institutter, og det skal gjennomføre lederopplæring av disse hvor bl a. internasjonalisering er en del av opplæringen. Vi er allerede startet opp med «internasjonaliseringsskole» for ansatte i fakultetene. Internasjonaliseringsskolen er opplæring av ansatte på fakultetene for å gi aktuelle medarbeidere nødvendig kompetanse slik at de kan utføre nye oppgaver relatert til studentmobilitet spesielt og internasjonaliseringsarbeidet generelt. Hovedtema er veiledning og godkjenning samt overordnede rammer og avtaleportefølje. Internasjonalisering ved andre universiteter 6 av 8

8 Universitet i Bergen og Universitetet i Agder har satt fokus på de samme problemstillinger som oss. De har internasjonalisering som en sentral del av de strategiske satsinger, og har fulgt dette opp med bl a å etablere internasjonale sentere/arenaer der de fleste studenter oppholder seg. UiB har i tillegg en pilot der studenter aktivt må melde seg av internasjonalisering i studieprogrammene. De har også vedtatt et mål om at 40% av studentene skal dra på utveksling inne Det er behov for å gå igjennom vår fremgangsmåte i forhold til hvordan vi jobber med mobilitet overfor studenter, ansatte og PhD-kandidater i forhold til internasjonalisering. Oppdrag Det gis med dette et oppdrag til en gruppe som skal se på overnevnte problemstillinger. Deltagere i gruppen er følgende: - Bjarte Ravndal, HHUiS leder av gruppen - Bjarte Hoem, IK - Ragnhild Scheen, ESS - Robert Radu, FiA - Kjetil Kiil Halvorsen, HR - Brita Strand Rangnes UH - Gro Adsen Sokn, TN - Susanna King i SKA - Roar Huseby, ABA - Studentene blir representert gjennom å delta i work shops og Studiebarometeret. I tillegg til å utrede forskjellige modeller skal gruppen også komme med forslag til løsninger knyttet til lokasjon, bemanning og funksjon. Noen spørsmål som vil adresseres: Hvorfor opplever studenter at de ikke er godt nok informert? Gjelder dette ansatte og PhDkandidater også? Gjør vi nok overfor studentene, eller sender vi dem som kasteballer mellom IK og fakultetene? Er vi offensive overfor studenter? Klarer vi å overbevise dem til å dra ut? Hva er vår strategi i forhold til dette? Legges det godt nok til rette i studieprogrammene for utreisende mobilitet, eller er det for mange hindringer i veien. Eventuelt hvilke hindringer er det snakk om? Kan en annen lokalisering av den internasjonale virksomheten ha noe å si? Med andre ord bedre tilgjengelighet til der informasjonen er jo bedre oppleves informasjonen? Er vi for «sylinderpreget» og kan kun fokus på eget område, eller evner vi å tenke helhetlig uavhengig av hvor i institusjonen vi er ansatt? Kan vi få til en mer helhetlig satsing over studenter, phd-kandidater og ansatte? Kan vår innsats overfor studenter, PhD-kandidater, ansatte og forskningsprosjekter samordnes? Kan synergieffekten av å organiseres i samme enhet føre til bedre mobilitetsresultater for studenter, PHD-studenter og ansatte. 7 av 8

9 Kan vi samordne veiledningen til studenter enten de er nasjonale eller internasjonale? De sentrale målene til et slik sender vil kunne være: - Øke ansattes internasjonale kompetanse faglig og administrativt - Øke studenters internasjonale kompetanse - Øke student og ansattmobilitet - Flere eksternt finansierte prosjekter - Rekruttere internasjonale ansatte og studenter - Øke antall samarbeidsprosjekter med internasjonale universiteter - Bedre tjenester til studenter og ansatte - Mer helhetlige tjenester til fakultetene - Bedre integrering mellom internasjonale utdannings- og forskningsprosjekter - Bedre integrering av internasjonale studenter. - Øke antall søknader til EU. - M.m. Funksjoner som vurderes er: - Samordning av ansatte ved de aktuelle kontorene som jobber med internasjonalisering - Samordning av veiledningsfunksjonen i UA - Samordning av ekspedisjonstjeneste over alle studenter og ansatte Stavanger Veslemøy Hagen 8 av 8

10 Council of the European Union Brussels, 24 May 2017 (OR. en) Interinstitutional File: 2016/0180 (NLE) 9620/17 OUTCOME OF PROCEEDINGS From: To: General Secretariat of the Council Delegations EDUC 260 SOC 430 EMPL 335 MI 449 ECOFIN 454 No. prev. doc.: 8872/17 EDUC 169 SOC 313 EMPL 236 MI 381 ECOFIN 335 No. Cion doc.: 10209/16 EDUC 241 SOC 414 EMPL 275 MI 449 ECOFIN ADD 1 Subject: Council Recommendation on the European Qualifications Framework for lifelong learning and repealing the Recommendation of the European Parliament and of the Council of 23 April 2008 on the establishment of the European Qualifications Framework for lifelong learning Delegations will find in the annex the above Council Recommendation adopted by the Council at its 3541st meeting held on 22 May The Recommendation will be published in the Official Journal. 9620/17 UM/lv 1 DGE 1C EN

11 ANNEX II TO THE ANNEX Descriptors defining levels in the European Qualifications Framework (EQF) Each of the 8 levels is defined by a set of descriptors indicating the learning outcomes relevant to qualifications at that level in any system of qualifications. Knowledge Skills Responsibility and autonomy Level 1 Level 1 are Level 2 Level 2 are Level 3 Level 3 are Level 4 Level 4 are In the context of EQF, knowledge is described as theoretical and/or factual. In the context of EQF, skills are described as cognitive (involving the use of logical, intuitive and creative thinking) and practical (involving manual dexterity and the use of methods, materials, tools and instruments). In the context of the EQF responsibility and autonomy is described as the ability of the learner to apply knowledge and skills autonomously and with responsibility basic general knowledge basic skills required to carry out simple tasks work or study under direct supervision in a structured context basic factual knowledge of a field of work or study knowledge of facts, principles, processes and general concepts, in a field of work or study factual and theoretical knowledge in broad contexts within a field of work or study basic cognitive and practical skills required to use relevant information in order to carry out tasks and to solve routine problems using simple rules and tools a range of cognitive and practical skills required to accomplish tasks and solve problems by selecting and applying basic methods, tools, materials and information a range of cognitive and practical skills required to generate solutions to specific problems in a field of work or study work or study under supervision with some autonomy take responsibility for completion of tasks in work or study adapt own behaviour to circumstances in solving problems exercise self-management within the guidelines of work or study contexts that are usually predictable, but are subject to change supervise the routine work of others, taking some responsibility for the evaluation and improvement of work or study activities 9620/17 UM/lv 16 ANNEX II TO THE ANNEX DGE 1C EN

12 Level 5* Level 5 are comprehensive, specialised, factual and theoretical knowledge within a field of work or study and an awareness of the boundaries of that knowledge a comprehensive range of cognitive and practical skills required to develop creative solutions to abstract problems exercise management and supervision in contexts of work or study activities where there is unpredictable change review and develop performance of self and others Level 6** Level 6 are advanced knowledge of a field of work or study, involving a critical understanding of theories and principles advanced skills, demonstrating mastery and innovation, required to solve complex and unpredictable problems in a specialised field of work or study manage complex technical or professional activities or projects, taking responsibility for decision-making in unpredictable work or study contexts take responsibility for managing professional development of individuals and groups Level 7*** Level 7 are highly specialised knowledge, some of which is at the forefront of knowledge in a field of work or study, as the basis for original thinking and/or research critical awareness of knowledge issues in a field and at the interface between different fields specialised problem-solving skills required in research and/or innovation in order to develop new knowledge and procedures and to integrate knowledge from different fields manage and transform work or study contexts that are complex, unpredictable and require new strategic approaches take responsibility for contributing to professional knowledge and practice and/or for reviewing the strategic performance of teams Level 8**** Level 8 are knowledge at the most advanced frontier of a field of work or study and at the interface between fields the most advanced and specialised skills and techniques, including synthesis and evaluation, required to solve critical problems in research and/or innovation and to extend and redefine existing knowledge or professional practice demonstrate substantial authority, innovation, autonomy, scholarly and professional integrity and sustained commitment to the development of new ideas or processes at the forefront of work or study contexts including research Compatibility with the Framework for Qualifications of the European Higher Education Area The Framework for Qualifications of the European Higher Education Area provides descriptors for three cycles agreed by the ministers responsible for higher education at their meeting in Bergen in May 2005 in the framework of the Bologna process. Each cycle descriptor offers a generic statement of typical expectations of achievements and abilities associated with qualifications that represent the end of that cycle. * The descriptor for the short cycle developed by the Joint Quality Initiative as part of the Bologna process, (that can be within or linked to the first cycle), corresponds to the learning outcomes for EQF level 5. ** The descriptor for the first cycle corresponds to the learning outcomes for EQF level 6. *** The descriptor for the second cycle corresponds to the learning outcomes for EQF level 7. **** The descriptor for the third cycle corresponds to the learning outcomes for EQF level /17 UM/lv 17 ANNEX II TO THE ANNEX DGE 1C EN