Dokumentasjon. friluftsliv. Kommunedelplan med konsekvensutredning. E6, Minnesund Skaberud Dovrebanen, Eidsvoll Sørli i Eidsvoll og Stange kommuner

Transkript

1 Dokumentasjon Temarapport: Nærmiljø og friluftsliv Kommunedelplan med konsekvensutredning 6, Minnesund Skaberud Dovrebanen, idsvoll Sørli i idsvoll og Stange kommuner Januar 2007

2 Utgitt av: Opplag: Foto: Kartgrunnlag: Utarbeidet av: Fagansvarlig: Fellesprosjektet 6 Dovrebanen, Statens vegvesen/jernbaneverket 50 eks. Forøvrig digital distribusjon jf. Nina Rieck og Mette Skarpaas Statens kartverk Asplan Viak AS Nina A. Rieck 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport Nærmiljø og friluftsliv. Jan. 2007

3 Forord Statens vegvesen og Jernbaneverket har i samarbeid med idsvoll og Stange kommuner utarbeidet forslag til kommunedelplaner med konsekvensutredning for utvidelse av 6 til 4 felt mellom Minnesund og Skaberud, og nytt dobbeltspor for Dovrebanen mellom idsvoll stasjon og Sørli (tømmerterminalen). Dette er en del av arbeidet med utvidelse av 6 til 4 felt mellom Gardermoen i Ullensaker og Kolomoen i Stange, og dobbeltspor for Dovrebanen mellom idsvoll og Hamar. Plan for tiltakene faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Statens vegvesen og Jernbaneverket har i egenskap av tiltakshavere utarbeidet et program for planarbeidet, jf forskrift om konsekvensutredninger av 1. april Miljøverndepartementet har, blant annet på grunn av sakens geografiske kompleksitet, besluttet at Samferdselsdepartementet er ansvarlig myndighet for å fastsette planprogrammet, jf 15 i forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 30. mai 2006 etter forutgående høring og offentlig ettersyn i perioden 7. juli til 15. september Planprogrammet ble november 2006 utvidet til også å innbefatte et alternativ med lengre tunneler mellom Langset og Korslund nord i idsvoll kommune. Planprogrammet klargjør forutsetningene for planleggingen og redegjør for utredningsbehovet i tilknytning til planleggingen. Plan- og utredningsmaterialet som skal være gjenstand for offentlig ettersyn og høring, omfatter selve plandokumentet ett i hver kommune og underlagsdokumentasjon. For de fleste utredningsoppgavene som er omtalt i planprogrammet, er det utarbeidet særskilt dokumentasjon. Foreliggende underlagsrapport omfatter tema nærmiljø og friluftsliv. Rapporten er grunnlag for den samlede konsekvensvurderingen i planforslagene. Sandvika, januar Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

4 2 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

5 Innhold 1 TILTAKSBSKRIVLS OM UNDRLAGSRAPPORTN NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV AVGRNSNING AV FAGOMRÅDT NASJONAL, RGIONAL OG LOKAL MÅL OG RTNINGSLINJR MTOD TILSTAND, VRDIR OG KONSKVNSR GNRLL OMRÅDBSKRIVLS STRKNING A, IDSVOLL STASJON MINNSUND Område 1 Vorma Område 2 Minnesund STRKNING B, MINNSUND KORSLUND NORD Område 3 Langset Område 4 Ørbekk Område 5 Korslund Område 6 Resten av strandsonen fra Langset til Korslund STRKNING C, KORSLUND NORD SKRÅRUD Område 7 Morskogen Område 8 Resterende strandsonen fra Korslund nord til Skrårud STRKNING D, SKRÅRUD STRANDLYKKJA STASJON Område 9 Strandlykkja Område 10 Resterende strandsonen fra Skrårud til Strandlykkja stasjon STRKNING, STRANDLYKKJA STASJON KLVRUD Område 11 Strandlykkja Kleverud STRKNING F, KLVRUD SKABRUD (6) Område 12 Hestnes Område 13 spa Område 14 Skaberud Område 15 Resterende strandsone fra Kleverud til Skaberud STRKNING G, KLVRUD STINSRUD Område 12 Hestnes Område 13 spa Område 14 Skaberud Område 15 Resterende strandsone mellom Kleverud og Skaberud Område 16 Tangen med Viksdammen Område 17 Tangenhalvøya og kulturlandskapet vest for Tangen Område 18 Skjæra STRKNING H, STINSRUD - SØRLI Område 19 Stensrud - Sørli SAMLT VURDRING AV KONSKVNSR FOR STRAND-OMRÅDN - MJØSRGNSKAPT AVBØTND TILTAK OG OPPFØLGND UNDRSØKLSR KONSKVNSR I ANLGGSFASN SAMMNSTILLING OG SAMMNDRAG MTOD SAMLT KARAKTRISTIKK SAMLT VURDRING AV KONSKVNSN FOR NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV STRKNING A, IDSVOLL STASJON MINNSUND Beskrivelse og verdivurdering Samlet konsekvensvurdering STRKNING B, MINNSUND KORSLUND NORD Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

6 4.5.1 Beskrivelse og verdivurdering Samlet konsekvensvurdering STRKNING C, KORSLUND NORD SKRÅRUD Beskrivelse og verdivurdering Samlet konsekvensvurdering STRKNING D, SKRÅRUD STRANDLYKKJA STASJON Beskrivelse og verdivurdering Samlet konsekvensvurdering STRKNING, STRANDLYKKJA STASJON KLVRUD Beskrivelse og verdivurdering Samlet konsekvensvurdering STRKNING F, KLVRUD SKABRUD Beskrivelse og verdivurdering Samlet konsekvensvurdering vegalternativene STRKNING G, KLVRUD SKABRUD VIKSDAMMN OG TANGNHALVØYA STINSRUD Beskrivelse og verdivurdering Samlet konsekvensvurdering jernbanealternativene STRKNING H, STINSRUD - SØRLI Beskrivelse og verdivurdering Samlet konsekvensvurdering jernbanealternativene RFRANSR OG KILDR Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

7 1 Tiltaksbeskrivelse Planområdet omfatter transportkorridoren fra idsvoll stasjon i idsvoll kommune til Skaberud/Sørli i Stange kommune. Planområdet er delt i 8 delområder som betegnes strekninger. Hver strekning har så ett eller flere alternativer for veg og bane. Alternativer fra de enkelte strekningene kan kombineres fritt med alternativene på tilstøtende strekninger. På fellesstrekningen, som omfatter strekningene B, C, D og, er det enkelte alternativet en samlet løsning for veg og bane. Tabellen under gir en kort beskrivelse med nøkkeltall for de enkelte alternativene i planforslaget. Tegninger og illustrasjoner finnes sammen med øvrige rapporter her: Alt Kort beskrivelse Tiltak Lengde (m) Tunnel (m) *1) Bruer (m) *1) Strekning A, idsvoll stasjon til Minnesund A1 Dovrebanen langs Vorma og ny bru over Minnesund Dovrebanen Fellesstrekningen Minnesund Kleverud, 6 og Dovrebanen Strekning B, Minnesund Korslund nord B1 6 og Dovrebanen i hovedsak i dagløsning. Tunnel gjennom Tunneltoppen. Kryss på Langset B1a B1b 6 og Dovrebanen i tunnel fra kryss på Langset til Korslund nord. Som B1a fram til Langset men nå med korte tunneler i området Langset-Ørbekk. Strekning C, Korslund nord - Skrårud C1 Dovrebanen i tunnel fra Brøhaug gjennom Morskogen og 6 i dagløsning. C2c Dovrebanen i tunnel gjennom Morskogen (som C1) og 6 i tunnel fra Brøhaug til nord for Ulvin. Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Strekning D, Skrårud Strandlykkja st. D1 6 og Dovrebanen i dagløsning gjennom Strandlykkja. Kryss på Strandlykkja. Dovrebanen D2 6 og Dovrebanen i tunnel gjennom Strandlykkja Dovrebanen Strekning, Strandlykkja st. Kleverud 1 6 og Dovrebanen i dagløsning. 6 splittet i egne traseer for nordgående og sydgående Dovrebanen Fra Kleverud og nordover skiller 6 og Dovrebanen lag og har ikke direkte innbyrdes avhengigheter Strekning F, Kleverud Skaberud (Kun 6) F2a 6 i dagløsning med kort tunnel gjennom spa F3 6 i lang tunnel fra Kleverud og gjennom spa Strekning G, Kleverud Steinsrud st. (Kun Dovrebanen) G1 Dagløsning Kleverud - spa, Lavbru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G1a Tunnel Kleverud - spa, Lavbru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G2 Tunnel Kleverud - spa, Høybru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G7 Tunnel Kleverud Fansrud med dagsoner ved Skaberud og Viksdammen. Dagløsning til Steinsrud. G8 Dagløsning med tunnel ved spa. Fra Skaberud som G7. Strekning H, Steinsrud st. - Sørli H1 Dovrebanen i dagløsning Dovrebanen *1) Omfatter ikke kulverter eller miljølokk. Bruer < 100 meter er ikke med i oversikten. Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

8 Alternativer i idsvoll kommune 6 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

9 Alternativer i Stange kommune 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

10 2 Om underlagsrapporten nærmiljø og friluftsliv Temaet nærmiljø og friluftsliv defineres i Statens vegvesens Håndbok 140 som opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, friluftsområder samt byrom og parker. Analysen skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørte områder. Miljøkvaliteter ved bolig- og hytteområder og muligheter for fysisk aktivitet er viktige i nærmiljø- og friluftslivssammenheng. For mange grupper for eksempel barn og eldre, er nærmiljøet en viktig arena for fysisk aktivitet. Friluftslivet inngår i en større ramme der de fysiske og sosiale omgivelsene i tillegg til selve aktiviteten samlet gir friluftsopplevelsen. ffekten inngrepet har på utøver og området som brukes, står sentralt (Direktoratet for naturforvaltning). Friluftslivet skal være miljøvennlig og helsefremmende (Miljøverndepartementet, 2001). Å oppleve stillhet og ro er det viktigste motivet for å gå på tur for befolkningen i byer og tettsteder. Hverdagsfriluftslivet representerer over halvparten av det samlede antall friluftslivsaktiviteter ( Norsk friluftsliv på randen av modernisering ). Langs Mjøsa er det et tradisjonelt friluftsliv som krever lite tilrettelegging som finner sted med hovedvekt på turer sykling, båtliv, fiske og bading. 2.1 Avgrensning av fagområdet I mange tilfeller vil nærmiljø og friluftsliv ha betydning for og være en del av andre fagtema. Reduksjon av utearealenes kvaliteter på grunn av luftforurensing, støynivå og/eller støytiltak behandles under dette fagtema, mens helsemessige konsekvenser pga luftforurensing omtales under prissatte konsekvenser. De visuelle kvalitetene i omgivelsene/opplevelsesverdier behandles under fagtema landskapsbilde. Helse og sosialt liv omtales i hovedrapporten under sosialt nettverk. Truslene mot etablerte sosiale nettverk er først og fremst innløsning av boliger og hytter og omtales i kapitlet helse og trivsel i hovedrapporten (planforslaget). Ulemper i forbindelse med flytting kan begrenses dersom hus- og hytteeiere i innløste eiendommer gis mulighet til å flytte innen samme grenda. Influensområdet avgrenses til frilufts- og grøntområder, ferdselslinjer og nærmiljø/nærfriområder som er viktige for beboere og brukerer i de berørte områdene. Influensområdet er som regel større enn planområdet, og begrenses til turvegdrag og landskapsrom hvor tiltaket er synlig fra, og hvor støynivået kan bli endret i forhold til i dag. 2.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Stortingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv retter fokus på strandsonen som en av fire arealkategorier som er viktige for friluftslivet og samtidig er utsatt for et stort nedbyggingspress. Det er store utfordringer knyttet til å ta vare på allmennhetens tilgang til strandsonen langs vann og vassdrag. Barn og planlegging, T 1/95 stiller bl a krav til at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge, skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Kriterier/grenseverdier som ligger til grunn for stille områder/ friluftsområder er gitt i tabellen på neste side. 8 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

11 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, stiller krav om støynivå i bolig- og friluftsområde. Kriterier/grenseverdier som ligger til grunn for stille områder/ friluftsområder er gitt i tabell nedenfor. Områdekategori Støynivå utendørs L paeq 1 - Byparker og andre tilrettelagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer db 2 - Turveidrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård/gravplass db 3 - Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag db Se for øvrig temarapporten om bane- og vegtrafikkstøy for nærmere omtale av kriteriene (litt: 37). I kommuneplan for idsvoll, er to av målene at friluftsområder i boligstrøkenes nærområder og andre områder som er særlig godt egnet for friluftsliv, bør sikres. Nærfriområder er spesielt viktige, og boligområder og myke trafikkanter må så langt det er mulig skånes for støyende trafikk. Kommuneplan for Stange arealdelen, , presiserer at det i 100-metersbeltet langs vassdrag som innbefatter Mjøsa skal tas landskapshensyn, og allmennheten sikres tilgjengelighet. Forbindelser/turveger skal gå i grønne omgivelser og sikres mellom tettsteder/boligområder og friområder. 2.3 Metode Analysen er gjennomført i henhold til planprogrammet: Generelt Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørt område. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter i nærmiljø og friluftsliv. Mange mennesker har ikke mulighet til lengre turer i friluft i hverdagen. Av den grunn er nærmiljøet en viktig arena for friluftsliv og fysisk aktivitet. Nærmiljø omfatter helheten i menneskers daglige livsmiljø, både fysiske og sosiale forhold. Temaet avgrenses i denne sammenheng til de fysiske omgivelsene. Deltemaet skal utredes mer detaljert enn i konsekvensutredningen for Gardermoen-Moelv. Dette innebærer at i tillegg til utvidelse av planområdet som følge av jernbanen så skal hvert enkelt delområde vurderes særskilt. Metode Relevante forhold knyttet til nærmiljøet og friluftsliv skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag, organisasjoner og ressurspersoner, samtaler med kommune og et utvalg ressurspersoner samt befaring i området. Bebygde områder, spesielle funksjoner, ferdselslinjer, bruk av strandsonen, spesielle friluftskvaliteter skal kartlegges. Influensområdet for hhv nærmiljø og friluftsliv skal identifiseres. nhetlige områder kartfestes og beskrives. Omfanget av tiltak kan omfatte: Inngrep i arealer med ulike funksjoner; arealer som frigjøres. ndringer for gående og syklende. ndringer i utendørs støy og luftforurensning ved boliger og hytter og andre utendørs oppholdsarealer. Barrierevirkninger i fht. til boligområder, skoler, butikker, fritidsaktiviteter. Forslag og vurdering av avbøtende tiltak skal beskrives. Metoden bygger på Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser, 2006 (litt: 7) og DN-håndbok 18, Friluftsliv i konsekvensutredninger, 2001 (litt: 53). Arbeidet er også utført med bakgrunn i tidligere konsekvens-utredning 6 Gardermoen Moelv, 2002 (litt: 2). 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

12 Registreringer Utvalg av frilufts- og nærmiljøområder er gjort i forhold til hvilke områder som er i direkte konflikt med traseene. For hvert område er følgende forhold vurdert: Dagens bruk av området til friluftsliv, rekreasjon, undervisningsformål etc. gnethet for friluftsliv og rekreasjon som omfatter opparbeidelsesgrad og tilgjengelighet for ulike grupper (barn, ungdom, eldre) Potensial for utøvelse av friluftsliv, utvikling av nærmiljøet Planområdet inndeles i delområder med forholdsvis lik karakter/funksjon. Verdier, tiltakets omfang og konsekvenser vurderes for hvert delområde og for parsellene. Verdivurdering Vurdering av verdi tar utgangspunkt i hvilken betydning et område har for ulike brukergrupper. Oppsummert angir Håndbok 140 at følgende kategorier områder skal vurderes: Vanlige boligfelt og boligområder, øvrige bebygde områder (funksjonsblandede områder), offentlige/felles møtesteder, veg- og stinett for gående og syklende, identitetsskapende områder/elementer og friluftsområder. Verdivurderingene er knyttet til bruksfrekvens, dvs. at det skal vurderes om et område er lite, noe eller mye brukt/benyttet/bebodd. Hva som er lite noe eller mye bruk er relative størrelser som skal vurderes i forhold til stedets skala. Verdien rangeres på en tredelt, glidende skala fra liten til stor. Liten Middels Stor Utgangspunktet for vurdering av boligområder er at vanlige boligområder skal ha middels verdi. Funksjonsblandede områder er bebygde områder som ikke er hovedsakelig boligområder. Verdien av funksjonsblandede områder er knyttet til hvor mange mennesker som bruker, bor eller oppholder seg i områdene. n kombinasjon av antall mennesker og normal oppholdstid. Uteområder vurderes etter bruksfrekvens. Omfangsvurdering Omfangsvurderingene er et utrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0 som er dagens situasjon. Oppsummert er omfangskriterier knyttet til bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning. Områder for nærmiljø og friluftsliv blir påvirket av tiltakets type og størrelse i forhold til arealbeslag, barriere, støy- og luftforurensning. Omfanget rangeres på en skala fra stort positivt til stort negativt. Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, legges til grunn for vurdering av akseptabelt støynivå i bolig-, rekreasjons- og friluftsområder. Støynivået (L den ) bør ikke overskride 55 db i boligområder og db i friluftsområder. For å vurdere endring av støynivåer, er det gjort en sammenligning mellom alternativ 0 (dagens 6 og trafikkmengde i 2021) og utbyggingsalternativet. For opplysninger om omfanget av inngrep i bebygde områder, uttrykt som antall innløste boliger og fritidsboliger samt eiendommer med byggeforbud langs 6 og Dovrebanen, vises det til temarapporten om utbyggingsmønster og arealbruk (litt: 41). 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

13 Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en nidelt skala fra meget stor negativ ( ) til meget stor positiv konsekvens ( ). Grunnlaget for å vurdere konsekvens ut fra verdi og omfang er vist i figur 1. Konsekvensene utredes for hvert delområde, og sammenstilles for hele strekningen. t tiltak kan både gi fordeler og ulemper, og kvaliteter som går tapt kan gjenskapes. Langs en strekning vil positive og negative konsekvenser variere. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet der det er relevant. Fig 1 "Konsekvensvifta" [Litt:7] Tabell 2-1Karakteristikker og fargekoder for konsekvens Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ - - -/ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

14 3 Tilstand, verdier og konsekvenser 3.1 Generell områdebeskrivelse Analysen omfatter strekningen fra idsvoll stasjon i sør til Sørli i nord langs jernbanen, og fra Minnesund til Skaberud i en korridor langs dagens 6. Fra Minnesund til Tangenbukta omfatter analysen en felles bred korridor for jernbane og 6. Områder for friluftsliv og rekreasjon kan i plan- og influensområdet deles i: Mjøsa og Vorma med strandsoner, skogsområder, tettsteder og grender Verdivurderingen er gjort i en lokal sammenheng. Kun Mjøsa og Vorma har en regional verdi for et større omland som omfatter områdene rundt hele Mjøsa. Skogsområder og grøntarealer knyttet til tettstedene, har lokal verdi. Strekningen fra idsvoll til Minnesund preges av jordbruksområder og skogkledde raviner. Strekningen fra Minnesund til Tangen preges av skogsområder, særlig i de bratte partiene mot Mjøsa, og jordbruksområder i mindre daldrag som kommer ned mot sjøen. Fra åssidene er det vakker utsikt over Mjøsa. De bratte åssidene som ligger øst for influensområdet er lite tilgjengelige og egnet for friluftsliv og ferdsel. Det er ikke registrert friluftsliv knyttet til de bratte skogsområdene. Skogsområdene på toppen av skråningen og østover, faller utenfor planens influensområde. Strandsonen er preget av regulering av vannstanden i Mjøsa i vinterhalvåret, mens det i sommerhalvåret er jevn vannstand. Det er generelt dårlig tilgjengelighet til strandarealene spesielt pga. jernbanen. Mjøsa har verdi for friluftslivet, men strandsonen har varierende verdi. På stekninger der jernbanen går på fylling i sjøen eller der landarealet mellom banen og Mjøsa er svært smal, er verdien liten. Det er i plandokumentet presentert et Mjøsregnskap som det henvises til i teksten, og som er lagt inn som kapitel Regnskapet viser skjematisk ulike strekningers kvaliteter og potensial for kvaliteter i forhold til bruk og opphold. Det opereres med tre ulike soner langs Mjøsa: Fylling jernbanen går 0-15 meter fra strandlinjen Mosaikk jernbanen går meter fra strandlinjen Uberørt strandsone jernbanen går mer enn 50 meter fra strandlinjen Nye anlegg i strandsonen skal ikke hindre ferdsel langs Mjøsa. Langs nye jernbanefyllinger som slår ut i Mjøsa vil det bli opparbeidet en hylle for ferdsel ut mot sjøen. Jernbanestrekninger som legges ned har et potensial og kan opparbeides som en del av et lokalt gang- og sykkelvegnett. tterbruk av den nedlagte jernbanestrekningen vil bli avklart i senere planfaser. På strekningen fra Minnesund til Skaberud benyttes også lokalvegen av gående og syklende. Strekningen er en del av Big Lake routs og sykkelruta Mjøstråkket. Barrierer n utvidelse av 6 fra to til fire felt vil bli en økt visuell barriere på hele strekningen og omtales i landskapsrapporten. For nærmiljø og friluftsliv vurderes imidlertid den funksjonelle barrieren av to eller fire felt som omtrent den samme. Fra Gunhildkleiva og nordover og fra Langsetkrysset og sørover er 6 i dag motorvei klasse B, og det er ikke tillatt for gående og syklende å ferdes på eller krysse veien. Strekningen mellom Langset og Gunhildskleiva er uten lokalvei, og 6 er på strekningen åpen for fotgjengere og syklister. Ny 6 vil få klasse A med midtdeler og forbud for gående og syklende på hele strekningen, og vurderes derfor som en noe forsterket barriere. Mellom Langsetkrysset og Gunhildskleiva vil det bli bygget ny lokalvei. På hele strekningen vil lokalveien tilpasses trafikkmengden, dvs at den noen steder vil utbedres 12 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

15 og andre steder bygges noe ned. Det vil også bli bedre kryssingsmuligheter i de nye kryssområdene ved strategisk riktig plasserte over- og underganger for å skape bedre forbindelser mellom ulike funksjoner på begge sider av 6. Jernbanen er ulovlig å krysse i dag og utgjør en barriere mot Mjøsa og strandsonen. t dobbeltspor vil derfor ikke øke barrieren i lovlig forstand. Dobbeltspor kan likevel av mange oppleves som er større barriere, men vurderes ikke som dette i utredningen. Sikre krysningspunkter etableres, men kan i enkelte tilfeller bli en omvei ift et ulovlig krysningspunkt i dag. Arealene langs 6 er sterkt påvirket av trafikken med støy og støv. Fylkesvegen/lokalvegen som går parallelt med 6 blir også benyttet som omkjøringsveg ved stenging av 6. Støy i bolig- og friluftområder Ambisjonen er å tilfredsstille støykravene etter Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T Det vil si at målet er å støydempe slik at nivået i utendørs oppholdsareal ikke overstiger 55/58 db etter støytiltak. Der hvor dette ikke er mulig vil det kunne bli nødvendig å innløse bygninger. På hele strekningen er det ca 800 boliger som kan få et støynivå på over 55/58 db eller mer, antallet er avhengig av det alternativet som velges for veg og jernbane. I tilrettelagte friområder og båtutfartsområder bør støynivået ikke overskride 50 db, og det vil også her bli gjennomført tiltak slik at støynivået tilfredsstiller kravet i retningslinjene. Det vises til underlagsrapport om støy for nærmere beskrivelse (litt: 37). Områdene dette gjelder er strandsonen sør for Langset, friområdet i Ørbekk, strandsonen ved Morskogen, Strandlykkja, spa og Skaberud samt Viksdammen ved Tangen. I områder med en viss boligtetthet vil det være aktuelt å skjerme langs vei og bane med en støyskjerm. Skjermen vil i tillegg til å beskytte selve boligområde også dempe støy i et større område bak skjermen. I områder der det er spredt bebyggelse, vil den enkelte bygning skjermes, og skjermingseffekten vil ikke påvirke et større område. I ubebygde områder utenfor tilrettelagte friområder, vil det ikke bli iverksatt støyskjermingstiltak, og støyforholdene vil sannsynligvis forverres. 3.2 Strekning A, idsvoll stasjon Minnesund Strekning A omfatter strekningen fra idsvoll stasjon i sør og langs Vorma til Minnesund. Hele parsellen ligger langs dagens jernbanetrasé Område 1 Vorma lva er bred og renner rolig gjennom området. lveløpet er avgrenset av markerte elvesider som stiger meter opp fra elva ved normal vannstand. lvekanten er brutt opp av raviner på begge sider av elva. Langs elva og i ravinedalene er det frodig løvskog (gråor-heggeskog). Den spredte bebyggelsen langs Vorma er hovedsakelig gårdsbruk og enkelte hytter mellom dagens jernbanetrasé og elva ved Minnesund. Vorma trafikkeres av båtfolk som reiser ned elva til idsvoll og videre sørover. På strekningen bades det fra båt og på enkelte steder fra land. Det er også rikt med fisk (gjedde, abbor, harr og ørret) i Vorma, og det fiskes en del fra båt og noe fra elvebreddene. Det er ikke aktiv bruk av strandsonen som er bratt og utilgjengelig med jernbanen som utgjør en barriere. I 2005 kom det ut nytt båtkart for Vorma og Mjøsa. Det rike fuglelivet i elva, særlig om vinteren, trekker fugletittere til området. Langs Stensbyåa som munner ut i Julsruddalsevja går det en gjengrodd tursti. Ved utløpet av bekken er det en lokal fiskeplass og liten båtplass. Det er også båtbrygger i en liten bukt ved Dytterud lenger nord. Det er ikke registrert andre nærmiljøfunksjoner på delstrekningen. Potensial for friluftsliv: Det kan finnes steder der det vil være positivt å komme ned til Vorma, for eksempel ved Sætre og Kråkvål. Tursti og en liten brygge kan være enkle tiltak. 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

16 Campingplassen ved utløpet til Vorma sør for Langset har stort belegg i sommerhalvåret. Verdivurdering Friluftslivet er først og fremst knyttet til båttrafikken. Liten Middels Stor Omfangsvurdering A1 Nytt jernbanespor i strandsonen er på lange strekninger lagt på fylling i Vorma. Fyllingene vil bli synlige fra elva. Ved utløpet av Julsruddalsevja er traseen lagt på fylling et stykke ut i den lille bukta. Forbindelsen mellom Vorma og Julsruddalsevja bevares ved å legge banen på bro over bekkeløpet. Lenger nord vil nytt spor komme nær flere av hyttene og medføre riving av enkelte. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvenser Alternativ A1: Jernbanelinjen vil medføre liten negativ konsekvens på strekningen (-) Område 2 Minnesund Minnesund ligger ved sundet der Mjøsa og Vorma møtes. Stedet er preget av tre store bruer som krysser over sundet. På begge sider er landskapet relativt åpent, med dyrket mark, noe blandingsskog og bebyggelse. På sørsiden av sundet ligger Mjøssamlingen som er landets eneste innlandske sjøfartsmuseum med Skibladnermuseet, slipp og verksted. Spredte boliger og gårder ligger langs lokalvegene mot Sætre. På denne siden ligger også den nedlagte Minnesund stasjon Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

17 På østsiden av sundet langs Vorma ligger Storenga campingplass. Det er stort belegg her om sommeren. Ved campingplassen er en småbåthavn hvor ca båter ligger. Også på andre siden ved Mjøssamlingen er det småbåthavn. Strandsonen på begge sider av sundet brukes både om sommeren og vinteren som frilufts- og rekreasjonsområde. Det går gangstier ned til og langs vannet hvor det er lange sandstrender. Under brua, kaldt Minnestryket og sørover mot campingplassen, er det flere fiskeplasser. n kilde oppgir også at det er riding på stranden. Strekningen under bruene er i Mjøsregnskapet definert som uberørt strandsone. Potensial for friluftsliv: Oppgradering av rekreasjonsarealene og styrking av forbindelsene mellom boligområder, sentrumsfunksjonene og rekreasjonsareal. Nedlagt jernbanelinje kan bli gang- og sykkelveg mellom Minnesund og Ørbekk. Fra strandsonen mellom bruene på Langset siden. Det er tilrettelagt for opphold og området brukes til ulike typer aktiviteter. Verdivurdering Minnesund som del av et tettsted med sentrumsfunksjoner og tilgjengeligheten til strandsonen i Minnestryket (sundet) er utslagsgivende for verdisettingen. Liten Middels Stor Omfangsvurdering A1 Ny jernbanebru over Minnesund vil gi inngrep i strandsonen som benyttes til friluftsliv og rekreasjon. Jernbanebroen vil endre opplevelseskvaliteter ved dagens strandsone som et rekreasjonsareal, men ikke ødelegge bruksmulighetene. Brua vil bli synlig i hele sundet, både fra land- og sjøsiden. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvenser Alternativ A1: Opplevelseskvaliteter i sundet for båtfolk og for brukere av strandsonen og campingplassen endres. Jernbanebrua vil medføre middels negativ konsekvens på strekningen (--). Samlet vurdering strekning A, alt A1: Middels negativ konsekvens (--). 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

18 Minnesund 1 6 B1 2 2 B1 A1 3 "Á Sætre Dokken 1 idsvoll 6-Dovrebanen idsvoll-stange Tema Nærmiljø A idsvoll st. - Minnesund Lav verdi Lav til middels verdi Middels verdi Middels til stor verdi Stor verdi Camping "Á Campingplass "$ Badeplass G/S-undergang Butikk, forretningsbygg Bensinstasjon Jernbanest. Lekepark Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole Hytter, sommerhus Andre fritidsboliger Andre skoler Km 15. september 2006

19 3.3 Strekning B, Minnesund Korslund nord Strekningen går fra Minnesund og nordover forbi Langset, Ørbekk og Molykkja hvor bolig og hyttebebyggelse ligger. Strekningen er variert med vekselvis jernbanefylling eller naturområder i strandsonen. På denne strekningen vil det bli bygget ny lokalvei, noe som vurderes som positivt Område 3 Langset Tettstedet Langset er en fortsettelse av tettstedet på nordsiden av Minnestryket. Her ligger Langset barneskole, barnehage, kapell, kirkegård, idrettsplass, butikk og kafe. Det er i Skolebruksplanen av 2005 planer om å bygge ungdomsskole og idrettsanlegg på de ledige arealene mellom skolen og rv 177. Skoleplassen er i dag utsatt for støy fra 6. Boligområdene ligger i den vestvendte Langsetåsen, og det er utbyggingsområder for ca. 300 nye boliger. I Langsetåsen er det i Kommuneplanens arealdel avsatt friluftsområder. I lia går det merket sti opp til Ninabben. Stien brukes av lokalbefolkningen og av Langset skole både sommer og vinter. Rondanestien går i åsen bak Ninabben. n tursti fra Minnesund følger strandsonen et lite stykke forbi Langset mot Ørbekk. Uteområdet ved Langset skole. 6 går på et lavere nivå vest for skolen. Verdivurdering Langset har store boligområder, mange viktige nærmiljøfunksjoner og enkelte friluftstilbud. Liten Middels Stor Omfang Jernbanen vil gå på fylling i Mjøsa for begge alternativene. B1 6 vil bli en utvidelse av eksisterende vegtrasé. Omfattende vegkryss nord for Langset vil gi en trygg kryssløsning for fotgjengere og syklende. Utformingen av krysset vurderes å være en forbedring for mjuke trafikanter. 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

20 B1a og B1b 6 vil bli en utvidelse av eksisterende veg ca 6 meter lavere i terrenget og med omfattende kryssløsning like nord for Langset. Nytt vegkryss vil gi muligheter som for alt B1. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt B1/B1a /B1b Konsekvenser Alternativ B1, B1a og B1b Alternativene vil ikke påvirke nærmiljøfunksjoner og friluftsliv på Langset, men forbindelsen til Mjøsa kan bli forbedret ved nytt vegkryss. Liten positiv konsekvens (+) Område 4 Ørbekk Ved Støjordet ligger flere hytter på begge sider av jernbanen og enkelte private brygger i Mjøsa. Her er også en strekning med uberørt strandsone. Ørbekk ligger litt lenger nord i et åpent daldrag sør for Korslundhøgda. Stedet består av småskala kulturlandskap med mindre gårdsbruk og bebyggelse (hovedsakelig hytter og sommerhus) delvis spredt og delvis lokalisert langs lokalvegen på oversiden av 6. Stedet strekker seg oppover i åsen og har lokalvegforbindelsen til Ovrilia og Langset. På Ørbekkstranda, som er del av en skogkledt odde i Mjøsa, er det naturlig strandsone med svaberg og små viker som benyttes som badeplasser. I nord er det båtplasser. Badeplassen er offentlig, er skiltet fra 6 og har lett atkomst. Benker, bord og bålplasser er plassert ut i den åpne furuskogen. Ørbekkstranda har mange brukere fra hele Minnsundområdet, og en lokal kilde melder om ca100 brukere på fine sommerdager. Nord for odden ligger jernbanen helt ut mot Mjøsa på flere markerte fyllinger, og er en barriere som deler opp sammenhengen i landskapet og kontakten til strandområdene. Det er 2 jernbaneunderganger ved Ørbekk. Rasteplass ligger langs 6 mellom Ørbekk og Langset. Potensial for friluftsliv: Oppgradering og godt vedlikehold av rekreasjonsarealet i strandsonen og bedre tilgjengelighet fra bebyggelsen på andre siden av jernbane og 6. Tilrettelegging for å komme ned til Mjøsa ved Støjordet Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

21 Friområdet ved Ørbekk. Gresskledde sletter med furutrær ned mot Mjøsa gir et attraktivt friluftsområde. Verdivurdering Ørbekk har et større tilrettelagt friområde i strandsonen som er mye benyttet av fastboende og forbireisende. Liten Middels Stor Omfangsvurdering B1 Avstanden mellom Mjøsa og jernbanetraseen vil øke forbi Støjordet. Jernbanen vil medføre ny kraftig fylling i strandsonen ved Ørbekk, og riving og nærføring til hytter. 6 vil gå i dagen forbi Ørbekk som en utvidelse av eksisterende trasé. Lokalvegen vil måtte legges om, og medføre riving av hytter. Samlet sett vil barrieren mot strandsonen forsterkes av inngrepene noe og areal som beslaglegges av jernbanen øke. B1a Lang tunnel for jernbane og veg forbi Ørbekk vil fjerne gjennomgangstrafikken i store deler av området og redusere ulemper for boliger og hytter på strekningen. Areal frigjøres i strandsonen. B1b Kort tunnelstrekning for jernbane og veg forbi Støjordet vil redusere ulemper fra trafikken for boliger og hytter på strekningen. Areal i lia frigjøres for utvikling av for eksempel bolig- og hytteområde. Strandsonen vil bli frigjort. Omlegging av lokalveg over tunnelportal kan medføre riving av og nærføring til hus og hytter. Jernbanen vil medføre en ny kraftig fylling i strandsonen ved Ørbekk med riving av hytter. Traseen er trukket tilbake fra friluftsområdet på odden. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt B1 B1b B1a 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

22 B1 B1a B1 B1b C2c C1 Hellum C Dovrebanen idsvoll-stange Tema Nærmiljø B Minnesund - Korslund nord Brøhaug Dalsrud Tunneltoppen Molykkja Støjordet B1b 2 2 Minnesund 6 8 C2c 6 A1 B1a B1b B1 B1a B1a B1 B1b B1a B1b Korslund 5 B1a 4 B1a B1a B1a Langset 3 1 Bakken Ørbekk Butikk, forretningsbygg Lav verdi Bensinstasjon Lav til middels verdi Jernbanest. Middels verdi Middels til stor verdi Lekepark Stor verdi Barnehage Camping Barneskole Ungdomsskole Badeplass Videregående skole Hytter, sommerhus Campingplass Andre fritidsboliger G/S-undergang Andre skoler Km 22. desember 2006

23 Konsekvenser Alternativ B1 Ny fylling i Mjøsa. Flere hytter i Ørbekk vil måtte rives. Alternativene har middels til stor negativ konsekvens (--/---). Alternativ B1a Areal i strandsonen frigjøres og støyulemper reduseres betraktelig. Alternativet har stor positiv konsekvens (+++). Alternativ B1b Situasjonen ved Støjordet vil forbedres pga tunnelstrekningen. Alternativet har liten positiv konsekvens (+) Område 5 Korslund Ved Korslund ligger hyttefeltet hovedsakelig på oversiden av 6. Det er enkelte hytter som ligger ned mot Mjøsa med privat båt- og badeplass. I Mjøsregnskapet er dette definert som en uberørt strandsone. Det er jernbaneundergang på Korslund. Potensial for friluftsliv: Tilrettelegge strandareal for allmennheten, utvikle eksisterende hytteområde. Verdivurdering Strekningen er egnet for friluftsliv og rekreasjon men er privatisert og lite tilgjengelig. Liten Middels Stor Omfangsvurdering B1 Jernbanetraséen går i dagen forbi Korslund og på kraftig fylling i bukt nord for Korslund. Ny 6 er foreslått parallelt med dagens trasé. Tilsammen beslaglegger veg og bane et større areal på strekningen. Omlegging av lokalvegen vil medføre riving av enkelte hytter. B1a Lang tunnel for jernbane og veg forbi Korslund vil fjerne store deler av gjennomgangstrafikken i området og redusere ulemper for boliger og hytter på strekningen. Areal frigjøres i strandsonen. B1b Jernbanen og 6 som B1. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt B1 og B1b B1a Konsekvenser Alternativ B1 og B1b Barrieren mot Mjøsa blir forsterket. Alternativet har liten negativ konsekvens (-). Alternativ B1a Areal i strandsonen frigjøres og støyulemper reduseres betraktelig. Alternativet har middels positiv konsekvens (++). 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

24 3.3.4 Område 6 Resten av strandsonen fra Langset til Korslund Strandsonen utenfor de omtalte stedene (Langset, Ørbekk og Korslund) på strekning B. Strekningen er skogkledd og går de fleste steder bratt ned mot Mjøsa og er lite egnet for friluftsliv og rekreasjon. 6 og jernbanen går på ulike hyller i terrenget. Det meste av strekningen er definert som mosaikk. Potensial for friluftsliv: Sammenhengende sti fra Minnesund til Ørbekk. Verdivurdering Strekningen er lite egnet for friluftsliv og rekreasjon pga terrenget og jernbanen som følger strandsonen. Liten Middels Stor Omfangsvurdering B1, B1a og B1b Jernbanen vil gå på fylling i Mjøsa på stort sett hele strekningen. Ved Tunneltoppen går både jernbane og 6 i tunnel. 6 påvirker ikke strandsonen. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt B1, B1a og B1b Konsekvenser Alternativ B1, B1a og B1b Sonen er lite brukt i friluftslivs- og nærmiljøsammenheng og alternativene vil medføre ubetydelige konsekvenser (0). Samlet vurdering strekning B Alt B1: Liten til middels negativ konsekvens (-/--). Alt B1a: Middels positiv konsekvens (++). Alt B1b: Liten positiv konsekvens (+). 3.4 Strekning C, Korslund nord Skrårud Strekningen mellom Korslund og Skrårud der Morskogen ligger. I strandsonen veksler mellom jernbanefyllinger og uberørte soner Område 7 Morskogen Det er spredt bebyggelse (bolighus og fritidsbebyggelse) i området orientert langs lokalvegen som ligger mellom jernbanen og 6. På Morskogen er det et sammenhengende kulturlandskap ved Ulvin gårdene på oversiden av 6. Bygningsmiljøene inngår i registeret over nasjonalt viktige kulturlandskap, (Akershus fylkeskommune 2001:35). Strekningen varierer mellom uberørt strandsone og fylling. Strandsonen danner en liten bukt hvor det er småbåthavn og brygger. Det er tilrettelagt for opphold på bryggene med benker og grillplass. Fra svaberg ute på oddene er det bademuligheter. Dette er et viktig friluftsområde lokalt. Morskogen stasjon er nedlagt. Det er jernbaneundergang på Morskogen. Potensial for friluftsliv: Oppgradering og godt vedlikehold av rekreasjonsarealet og bedre tilgjengelighet fra bebyggelsen på andre siden av jernbanen og Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

25 Båthavn ved Morskogen der jernbanen går på fylling i strandsonen. Verdivurdering Morskogen har et tilrettelagt friområde med småbåthavn i strandsonen som benyttes av fastboende og ferierende. Utvidelse av bolig- og hytteområdet. Liten Middels Stor Omfangsvurdering C1 Jernbanen går i tunnel forbi Morskogen og en barriere i strandsonen blir borte. Traseen kan bygges ned eller omgjøres til gang- og sykkelveg. 6 går parallelt med eksisterende trasé. Lokalvegen legges på en kortere strekning i ny trasé. Tilgjengeligheten bevares på tvers av veien med sikre kryssinger og miljøkulvert. C2c Både jernbane og 6 er lagt i tunnel forbi Morskogen. Strandsonen frigjøres og jernbanetraseen kan bygges ned eller omgjøres til gang- og sykkelveg. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt C1 C2c Konsekvenser Alternativ C1 Strandsonen vil bli frigjort og trafikkstøy reduseres. Alternativet har liten positiv konsekvens (+). Alternativ C2c Strandsonen vil bli frigjort og støy fra jernbane og 6 reduseres. Alternativet har middels positiv konsekvens (++). 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

26 3.4.2 Område 8 Resterende strandsonen fra Korslund nord til Skrårud Dette er strandsonen sør og nord for Morskogen på strekning C. Det meste av strekningen er definert som mosaikk. Strekningen er bratt og jernbanen følger strandlinjen. Potensial for friluftsliv: Merkete, planfrie kryssinger med veg og bane vil forbedre tilgjengelighet til strandsonen og øke bruken. Verdivurdering Strekningen er lite egnet for friluftsliv og rekreasjon pga. terrenget og jernbanen. Liten Middels Stor Omfangsvurdering C1 og C2c Jernbanen vil gå på fylling i Mjøsa på stort sett hele strekningen. Sør på Morskogen ved Brøhaug, vil jernbanen beslaglegge deler av strandsonen. 6 påvirker ikke strandsonen. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt C1 og C2c Konsekvenser Alternativ C1 og C2c Sonen er lite brukt i friluftsliv- og nærmiljøsammenheng og alternativene vil medføre ubetydelige konsekvenser (0). Samlet vurdering strekning C C1: Liten positiv konsekvens (+). C2c: Middels positiv konsekvens (++) Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

27 D1 C2c BB1 B1 B1b Morstua Dovrebanen idsvoll-stange Tema Nærmiljø C Korslund nord - Skrårud Skrårud Lav verdi Lav til middels verdi Middels verdi Middels til stor verdi Stor verdi Camping G/S-undergang "$ Badeplass "Á Campingplass 8 Morskogen Brøhaug Dalsrud Tunneltoppen D1 Molykkja D2 Hellum 8 B1b C2c 6 D2 7 B1 B1b B1 C2c C1 5 Ulvin C1 Korslund Bakken Butikk, forretningsbygg Bensinstasjon Jernbanest. Lekepark Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole Hytter, sommerhus Andre fritidsboliger Andre skoler Midtskogen Km 15. september 2006

28 3.5 Strekning D, Skrårud Strandlykkja stasjon På strekningen passeres kommunegrensen og det lille tettstedet Strandlykkja Område 9 Strandlykkja Strekningen er i Mjøsregnskapet vist som en strekning med et lite nes som et uberørte område, men ellers som mosaikk. På Strandlykkja består bebyggelsen av mindre gårdsbruk, eneboliger og hytter hovedsakelig på oppsiden av 6. Ved Strandlykkja er det avsatt et nytt boligområde, Søelia med ca. 27 boliger, samt et større område for fritidsbebyggelse ved Mjøsli (omregulert fra boligformål i 2006). Strandlykkja stasjon er nedlagt og en balløkke ligger like ved stasjonen. Det går sti ned til Mjøsa under jernbanen like ved balløkken. På oversiden av 6 ligger også Strandlykkja kapell. Potensial for friluftsliv: Oppgradering, vedlikehold og tilrettelegging av strandområdene er viktig, og bedre tilgjengelighet fra bebyggelsen på andre siden av jernbane og 6 ved å bygge underganger på riktige steder. Deler av strandsonen på Strandlykkja er preget av jernbanefylling som gjør den lite egnet for opphold. Verdivurdering Nærmiljøfunksjoner og tilgjengelighet til strandområdene på Strandlykkja er utslagsgivende for verdivurderingen. Liten Middels Stor Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

29 Omfangsvurdering D1 går i en kort tunnel som frigjør en odde i Mjøsa sør for Strandlykkja. Forbi Strandlykkja går alternativet parallelt med eksisterende og beslaglegger areal i strandsonen. 6 går ved Strandlykkja parallelt med eksisterende veg og omfatter et arealkrevende kryss som vil gi muligheter for trygg kryssløsning for fotgjengere og syklende. Lokalvegen legges om i lia over 6 og flere bygninger må rives. D2 Jernbanen er lagt i tunnel på hele strekningen, strandsonen frigjøres og tilgjengeligheten forbedres. Gammel trasé kan bygges ned eller omgjøres til gang- og sykkelveg. 6 er lagt i tunnel, og støyulempene reduseres. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt D1 D2 Konsekvenser Alternativ D1 Jernbanefyllingen i Mjøsa gjør strandsonen lite egnet til opphold og barrieren forsterkes. Alternativet har liten til middels negativ konsekvens (-/--). Alternativ D2 Tunnel for både veg og bane ved Strandlykkja vil redusere barrierene og gi rom for å utvikle tettstedet og øke kontakt og tilgjengelighet til Mjøsa. Veitrafikkstøy vil reduseres. Alternativet har middels til stor positiv konsekvens (++/+++) Område 10 Resterende strandsonen fra Skrårud til Strandlykkja stasjon Strekningen omfatter strandsonen nord og sør for Strandlykkja, og er i Mjøsregnskapet definert som mosaikk. Strandarealet er lite tilgjengelig og det er ikke registrert friluftslivsaktiviteter på strekningen. Det er mulig å legge til med båt i strandsonen på grensen mellom idsvoll og Stange. Potensial for friluftsliv: Øke tilgjengligheten til strandsonen med stedvis tilrettelegging. Verdivurdering Strekning som er lite brukt og egnet for friluftsliv. Liten Middels Stor Omfangsvurdering D1 Jernbanen går på fylling i Mjøsa, beslaglegger areal i strandsonen. 6 går parallelt med eksisterende vegtrasé. D2 Jernbanen går i tunnel på strekningen og frigjør strandsonen. Jernbanen kan bygges ned eller omgjøres til gang- og sykkelveg. 6 går parallelt med eksisterende veg. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt D1 D2 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

30 Konsekvenser Alternativ D1 Areal i strandsonen beslaglegges. Alternativet har liten negativ konsekvens (-). Alternativ D2 Barrieren mot Mjøsa blir borte. Alternativet har middels positiv konsekvens (++). Samlet vurdering strekning D D1: Liten til middels negativ konsekvens (-/--). D2: Middels positiv konsekvens (++). Denne vurderingen gjelder strekningen som helhet og Stange kommunes del. For idsvoll kommunes del er nærmiljøfunksjoner i mindre grad berørt, og utslagene mindre. Alt D1 vurderes å ha liten negativ konsekvens (-) og D2 liten positiv konsekvens (+). 3.6 Strekning, Strandlykkja stasjon Kleverud Strekningen er relativt øde med svært få hus og hytter. Strandsonen er preget av jernbanefyllingen Område 11 Strandlykkja Kleverud Strekningen er i Mjøsregnskapet definert som fylling og mosaikk. Jernbanen går i den bratte strandsonen, som er lite tilgjengelig og egnet for friluftsliv. nkelte steder kan man komme til med båt. Mellom Strandlykkja og Kleverud er det fiskeplasser der småbekker munner ut i Mjøsa. Potensial for friluftsliv: Stedvis enkel tilrettelegging. Verdivurdering Strekningen er lite egnet for friluftsliv. Liten Middels Stor Omfangsvurdering 1 Jernbanen går på fylling i Mjøsa på praktisk talt hele strekningen. 6 går parallelt med eksisterende veg i to ulike høydenivå i lisiden. Lokalvegen utbedres på strekningen. Samlet gir dette tre veglinjer i lisiden. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvenser Alternativ 1 Jernbanefylling i Mjøsa gjør strandsonen ubrukelig til opphold og strekningen blir mer preget av veglinjer. Alternativet har liten negativ konsekvens (-). Vurdering strekning 1: Liten negativ konsekvens (-) Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

31 C Hestnes Skrårud 8 10 Strandlykkja Morstua C1 Kleiverud 11 D1 D2 C2c Mjøsvang D1 9 F3 D2 G2 G8 G1 F3 G1a 12 F2a F3 G7 Rundtom Midtskogen Sørlia Nilsberg 6-Dovrebanen idsvoll-stange Tema Nærmiljø D Skrårud - Strandlykkja st. Strandlykkja st. - Kleverud Lav verdi Lav til middels verdi Middels verdi Middels til stor verdi Stor verdi Camping G/S-undergang "$ Badeplass "Á Campingplass Butikk, forretningsbygg Bensinstasjon Jernbanest. Lekepark Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole Hytter, sommerhus Andre fritidsboliger Andre skoler Km 15. september 2006

32 3.7 Strekning F, Kleverud Skaberud (6) Strekning F omfatter kun 6 og dekker hele strekningen fra Kleverud, forbi Hestnes, spa og videre til Skaberud. Planområdet er ca 6,7 km langt. Strekning G omfatter kun jernbanen og dekker hele strekningen fra Kleverud, forbi Hestnes, spa og videre til eksisterende jernbanestasjon på Steinsrud. Omfang og konsekvens omtales under strekning G. Strekning F og G omfatter de samme delområdene fra Kleverud til Skaberud og beskrives samlet i dette kapittelet. Strekningen er preget av tettstedene Hestnes og spa. Jernbanen danner en barriere mellom bebyggelsen og strandsonen. Strandsonen ved spa er preget av jernbanen. Tangenhalvøya med Skjæra sees over sundet Område 12 Hestnes Boligbebyggelsen ligger på begge sider av lokalvegen og på oversiden av 6 hvor det også ligger enkelte småbruk. Flere hytter ligger ned mot Mjøsa og på oversiden av 6 mot Skrepperud. spa kro og bensinstasjon på Hestnes ligger også på oversiden av 6, og er et møtested for nærmiljøet. Mange forbireisende benytter servicetilbudet. Stenby barneskole og barnehage ligger øst for 6 ned mot Mjøsa. Det er ikke gjennomført barnetråkkregistrering. Forholdene ved skolen er tilfredsstillende, både uteområdene og trygg skoleveg, i følge kilde ved skolen. Det er undergang under 6 som gir en sikker kryssing av 6. Jernbane og lokalvegen går i strandsonen og utgjør en barriere i dag. Ved Hestnes kommer Pilgrimsleden ned fra åsen og går videre nordover langs lokalvegen Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

33 Potensial for friluftsliv: Potensial ved å oppgradere og vedlikeholde strandområdene. Bedre tilgjengelighet fra bebyggelsen på andre siden av jernbane og 6 ved underganger på riktige steder. Verdivurdering Hestnes har et bomiljø, skole, få nærmiljøfunksjoner og lite friluftsområder. Liten Middels Stor Omfangsvurdering for 6 F2a Ny 6 vil gå parallelt med eksisterende veg. Avstanden til Stenby skole vil bli redusert. Atkomsten til skolen forusettes opprettholdt, men detaljene må løses tilfredsstillende i den videre planprosessen. Ved Hestnes vil det omfattende krysset med lokalvegen gi muligheter for trygg kryssløsning for fotgjengere og syklende. nkelte bygninger må rives og andre får nærføring. F3 Lang tunnel forbi Hestnes vil fjerne vegbarriere og gi rom for å utvikle tettstedet. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt F2a F3 Konsekvenser av 6 Alternativ F2a. Vegbarrieren vil opprettholdes. Alternativet har liten negativ konsekvens (-). Alternativ F3. Veg som barriere vil bli redusert og vegtrafikkstøy reduseres. Alternativet har middels positiv konsekvens (++) Område 13 spa På spa ligger boligene på begge sider av 6. Flere mindre gårdsbruk ligger på oversiden av 6. spa har flere sentrumsfunksjoner som butikk, post og forsamlingshus. Jernbanestasjon er nedlagt. Odden ved utløpet av Labbelva er i dag gjengrodd, men sikrer lett tilgjengelighet til vannet. I strandsonen er det båtplasser og et lite friområde på utsiden av jernbanesporet. Området er lite tilgjengelig. Pilgrimsleden går langs lokalvegen gjennom spa og i strandsonen videre til Korsøgården. Jernbane og lokalvegen går i strandsonen og utgjør en barriere i dag. Verdivurdering spa har et godt bomiljø, flere nærmiljøfunksjoner og et friluftsområde i strandsonen som er lite tilgjengelig. Liten Middels Stor Omfangsvurdering for 6 F2a Kort tunnel forbi spa vil fjerne vegbarrieren, frigjør areal og gir rom for å utvikle tettstedet. F3 Lang tunnel forbi spa vil fjerne vegbarriere, frigjøre areal og gi rom for å utvikle tettstedet. 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

34 Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt F2a /F3 Konsekvenser av 6 Alternativ F2a og F3. Veg som barriere vil bli redusert på en kort strekning og vegtrafikkstøy reduseres. Alternativene har stor positiv konsekvens (+++) Område 14 Skaberud Jernbanen går litt unna strandsonen som i Mjøsregnskapet er definert som uberørt strandsone, og gir plass til lokalvegen og friluftsaktiviteter i strandsonen. Ut mot Mjøsa er det småbåthavn, gressletter, lekeapparater, benker og bord, og langs lokalvegen ligger boliger og sommerhus. Heidrun selskapslokaler ligger også her. Det går gang- sykkelvegundergang under jernbanen. Potensial for friluftsliv: Oppgradering og godt vedlikehold av rekreasjonsarealet kan gjøre det mer attraktivt. Lokalveien går i strandsonen som er godt egnet for rekreasjon. Flere bolighus og fritidsboliger langs veien. Verdivurdering Ved Skaberud er strandsonen tilgjenglig, tilrettelagt og i bruk for rekreasjon og aktiviteter. Liten Middels Stor Omfangsvurdering for 6 F2a og F3 vil følge dagens trasé. 6. Alternativene med stort nytt vegkryss nord for Skaberud vil ikke berøre friluftsliv eller boliger og hytter i strandsonen. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt F2a og F Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

35 Konsekvensvurdering av 6 Alternativ F2 og F3 berører ikke nærmiljø eller friluftsområder, og har ingen konsekvenser (0) Område 15 Resterende strandsone fra Kleverud til Skaberud Strekningen mellom Kleverud og Skaberud er i Mjøsregnskapet definert som delvis mosaikk og fylling. Kun ved spa og Skaberud er det korte uberørte strandsoner. Strekningen er bratt og skogkledd og jernbanen utgjør i dag en barriere mot Mjøsa. nkelte hytter ligger mellom jernbanen og lokalvegen. Strandarealene er lite tilgjengelige, men enkelte områder brukes av lokal befolkningen. Gang- og sykkelvegundergang går under jernbanen ved Kleverud. Mellom Kleverud og spa er det fiskeplasser der småbekker munner ut i Mjøsa. Det går også stier opp i lia, og stien langs bekken ved Kleverud er godt brukt i følge lokal kilde. Det er planer for en båthavn og badeplass mellom Kleverud og Mjøsvang. Verdivurdering Strekningen er lite brukt som friluftsområde. Liten Middels Stor Omfangsvurdering for 6 Ingen av vegalternativene berører nærmiljøfunksjoner eller friluftsområder i strandsonen. Samlet vurdering strekning F F2a: Liten positiv konsekvens (+). F3: Middels positiv konsekvens (++). 3.8 Strekning G, Kleverud Steinsrud Omfatter strekningen fra Kleverud, forbi Hestnes, spa og videre over Tangenhalvøya eller langs Tangenbukta til ny holdeplass ved Tangen vest eller øst og fram til eksisterende jernbanestasjon på Steinsrud. Tiltaket omfatter nytt dobbeltspor, nedlegging av gammelt spor samt bygging av ny holdeplass ved Tangen. For område 12 Hestnes, 13 spa, 14 Skaberud og 15 Resterende strandsone mellom Kleverud og Skaberud, vises det til beskrivelse og verdivurdering under strekning F (kap 3.7) Område 12 Hestnes Omfangsvurdering for jernbanen G1 og G8. Alternativene går på fylling i strandsonen forbi Hestnes og vil gjøre sonen uegnet for friluftslivsaktiviteter. G1a, G2 og G7. Alternativene går i tunnel forbi Hestnes og vil frigjøre strandsonen. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt G1 G8 G1a/G2/G7 Konsekvenser av jernbanen Alternativ G1 og G8 beslaglegger areal i strandsonen, mest for G1, og har hhv stor negativ konsekvens (---) og middels negativ konsekvens (--). 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

36 Alternativ G1a, G2 og G7 frigjør strandsonen, jernbanen kan bygges ned eller benyttes som gang- og sykkelveg. Alternativene har middels positiv konsekvens (++) Område 13 spa Omfangsvurdering for jernbanen G1 og G1a går på fylling i strandsonen før den går på bru over sundet mot Tangenhalvøya ved spa. Strandsonen med neset som stikker ut i Mjøsa frigjøres, men traseen vil gå i sjøen like utenfor. G2 går i tunnel frem til nord for spa der den går på bru over sundet mot Tangenhalvøya. Strandsonen berøres ved brukaret. Den øvrige strandsonen frigjøres. G7 er lagt i tunnel og strandsonen frigjøres. G8 går i kort tunnel forbi spa. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt G1/G1a G2 G7/G8 Konsekvenser av jernbanen Alternativ G1 og G1a frigjør deler av strandsonen ved spa. Alternativene har liten positiv konsekvens (+). Alternativ G2 berører kun strandsonen ved brukaret og frigjør ellers stranda. Alternativet har middels positiv konsekvens (++). Alternativ G7 og G8 frigjør strandsonen. Alternativene har stor positiv konsekvens (+++). Deler av jernbanestrekningen kan omgjøres til gang- og sykkelveg for alle alternativene Område 14 Skaberud Omfangsvurdering for jernbanen G1, G1a og G2 går i bru over sundet mot Tangenhalvøya og strandsonen ved Skaberud frigjøres. G7 går i lang tunnel og frigjør strandsonen. G8 går med unntak av en kortere tunnelstrekning i strandsonen langs eksisterende trasé og forsterker barrieren. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt G8 G1/G1a/G2/G7 Konsekvensvurdering av jernbanen G1, G1a, G2 og G7 frigjør strandsonen og har stor positiv konsekvens (+++). G8 opprettholder barrieren i strandsonen og har middels negativ konsekvens (--) Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

37 3.8.4 Område 15 Resterende strandsone mellom Kleverud og Skaberud Omfangsvurdering for jernbanen G1 vil krysse en liten bukt ved Kleverud og gå videre parallelt med dagens linje. Mellom spa og Skaberud frigjøres strandsonen. Nedlagt jernbanestrekning kan benyttes til gang- og sykkelveg. G1a vil krysse en liten bukt ved Kleverud og gå i tunnel videre mot spa. Strandsonen ved Mjøsvang og mellom spa og Skaberud frigjøres. Nedlagt jernbanestrekning kan benyttes til gang- og sykkelveg. G2 vil krysse en liten bukt verdi Kleverud og gå videre i lang tunnel frem til spa. Strandsonen frigjøres. Nedlagt jernbanestrekning kan benyttes til gang- og sykkelveg. G7 vil krysse en liten bukt ved Kleverud og gå videre i lang tunnel frem til Tangen. Strandsonen frigjøres. Nedlagt jernbanestrekning kan benyttes til gang- og sykkelveg. G8 vil krysse en liten bukt ved Kleverud og går videre i strandsonen parallelt med eksisterende trasé. Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt G8 G1 G1a G2 G7 Konsekvensvurdering av jernbanen Alternativ G1 frigjør strandsonen mellom spa og Skaberud og har liten positiv konsekvens (+). Alternativene G1a, G2 og G7 frigjør strandsonen ved Mjøsvang og Skrepperud og mellom spa og Skaberud og har liten positiv konsekvens (+). Alternativ G8 opprettholder barrieren i strandsonen og har liten negativ konsekvens (-) Område 16 Tangen med Viksdammen Tangen ligger innerst i Tangenbukta ved utløpet av Vikselva. Det bor ca 500 mennesker i Tangen sentrum og det er tilflytting til stedet. De fleste pendler til arbeidsplasser utenfor Tangen. Tangen har følgende sentrumsfunksjoner som ligger samlet ved det gamle brenneriet sør for Viksdammen: Kirke, kontor/næring, Samvirkelag, post, medisinutsalg, pub, kiosk og bensinstasjon. Jernbanestasjonen ligger i kort gangavstand fra sentrum. Barneskole og barnehage ligger på Tangenodden ved Mjøsa. Skolen bruker nærområdene aktivt, dvs strandsonen fra campingplassen og nordover mot elveosen. Vikselva opp til Viksdammen brukes også i undervisningssammenheng. Boligbebyggelsen dominerer tettstedet. Det er flere veletablerte boligfelt som ligger i skråningen mot Mjøsa. Flere tomter ligger klare for utbygging i feltene. I kommunedelplanen er det satt av områder til fremtidig fritidsbebyggelse mot Tangenhalvøya og ved Gjellberget. På en odde ved Mjøsa like ved skolen og barnehagen, ligger campingplass med mange stasjonære campingvogner. Her er også badeplass og småbåthavn. n aktiv båtforening bygger stadig ut, og det er planer for nytt klubbhus. Småbåthavnen er et mål for båtfolket rundt Mjøsa, og det ligger gjester i havnen hele året. 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar

38 Friluftsområde ved Mjøsa sør for båthavn og campingplass. Odden er opparbeidet med tursti langs vannet, gressplen, treklynger og benker er satt ut. Lenger sør er det små private brygger i tilknytning til hus og hytter. Sør ved Korsøgården er det badeplass. Mange går tur i strandsonen og på den gamle lokalvegen. Pilgrimsleden går gjennom Tangen sør for Viksdammen. Verdivurdering Tangen har et godt bomiljø og en rekke nærmiljøfunksjoner. Strandsonen er tilrettelagt for friluftsliv og benyttes av mange til ulike aktiviteter. Liten Middels Stor Ved Viksdammen ligger enkelte bolighus men også gårder med dyrket mark. Det er avsatt et smalt friområde som følger vannet rundt og her går sti som benyttes av mange. Gang- og sykkelveg følger vegen på sørsiden av vannet. Ved østenden av vannet ligger en idrettsbane, hoppbakke og skiløype. Idrettsbanen med fotballbaner er svært mye i bruk av flere idrettslag. I de siste årene har hoppbakken og skiløypen vært lite i bruk. Dammen er regulert, men NV har planer om å forbedre vannkvaliteten. I dag drives det krepsefiske i vannet. Det er også kanopadling i dammen og videre østover mot Linderudsjøen. Ved Vikselva ligger Vik gård som er et aktivt museum og en viktig del av kulturtilbudet på Tangen. Verdivurdering Viksdammen er et tettstedsnært friområde med flere aktivitetstilbud. Liten Middels Stor Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar 2007

39 Viksdammen ved Tangen er viktig for friluftslivet. Gjellberget nord for Tangen og skogsområdene videre nordover er et viktig turområde for befolkningen med tilrettelagte og merkete kulturstier med informasjon om kulturminnene i området. Det er også klatrevegg med flere ruter i Gjellberget som også oppsøkes av tilreisende. Lokal kilde melder om daglig bruk i sommerhalvåret. Verdivurdering Gjellberget er en del av et større friluftsområde og benyttes til flere friluftsaktiviteter. Liten Middels Stor Potensial for friluftsliv: Forbedre og videreutvikle tilbudene, som for eksempel turstien langs Mjøsa, tursti rundt hele Viksdammen og kano/båttilbud i Viksdammen. Fellers verdivurdering av friluftsliv og nærmiljø i og ved Tangen Tangen som tettsted med sentrumsfunksjoner, en tilgjengelig og tilrettelagt strandsonen langs Mjøsa og friluftsområder ved Viksdammen, er utslagsgivende for verdisettingen. Liten Middels Stor Omfangsvurdering Tangen G1, G1a, G2, G7 og G8 Tangen sentrum Flytting av jernbanestasjonen frigjør areal i tettstedet, både i traseen og i stasjonsområdet. Jernbanen som barriere gjennom stedet blir borte. For enkelte boligområder langs traseen vil det bli mindre støy. På Tangen vil den viktig sentrumsfunksjon som jernbanestasjonen er bli flyttet til Viksdammen for alternativene G7 og G8, og kan medføre at stedet utvikler seg i denne retningen. 6 Dovrebanen i idsvoll og Stange kommuner. Temarapport nærmiljø og friluftsliv. Januar