VURDERINGSRAPPORT BJORDAL SKULE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT BJORDAL SKULE OKTOBER 2007

2 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Skuleregion HAFS består av 6 kommunar Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Ut frå forskrift 2-1- knytt til Opplæringsglova 14-1, fjerde ledd: Skolen. skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen. har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene vart det i 2005 vedteke av skulesjefane/skulefagleg ansvarlege i kommunane i Skuleregion HAFS at det skulle opprettast ei vurderingsnettverk i regionen. Mål: Ei vurderingsgruppe på tvers av kommunegrensene skal vere til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulane. Føremålet er mellom anna: Knyte saman god praksis i regionen. Erkjenning av at skulen treng, og kjem til å få «auge utanfrå». Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse. Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunane sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg vurderar si eiga verksemd. Kven er vurderar? 10 personar i Skuleregion HAFS er medlemmer i vurderingsnettverket. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera dei 22 grunnskulane i regionen i løpet av 2-3 år, dvs. 8 skular pr år. 2-3 medlemar frå nettverket gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune. Kva gjer vurderarane? Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skuleeigar Fokusområdet må ha utviklingspotensiale. Fokusområdet vert meld inn til skuleeigar og vidare til prosjektkoordinator. Vurderarane førebur sjølve vurderinga gjennom eit samarbeid med skulen, med utarbeiding av kriterium, og metodeval og verktøy tilpassa det området skulen ynskjer fokus på. Skulevitjing med kartlegging, observasjon og samtalar Vurderinga vert gjennomført. Rapporten Vurderarane skriv ein rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram verksemda sine sterke sider, og kva utfordringar skulen har. Han gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men kanskje eit bidrag til kva ein skal arbeide vidare med innan det fokusområde som er vurdert. Det er ynskje at dei reiskapar og metodar som har vorte nytta, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Rapporten vert offentleggjort på regionen og/eller kommunen si web-side ein månad etter at han er lagt fram for skulen og skuleeigar 2

3 2 FAKTA OM SKULEN er ein 1-10 skule som ligg i Høyanger kommune. Skulen ligg på sør-sida av Sognefjorden og er no den einaste skulen på denne sida. I løpet av ein tre års-periode har skulen fått tilført elevar frå både Ikjefjord og Ortnevik. Desse skulane er no nedlagde. Det er 49 elevar på skulen dette skuleåret.dei er fordelt slik mellom trinna: I 1. og 2. klasse er det 8 elevar, 3. og 4. klasse har 10 elevar, klasse har 15 elevar og i ungdomsskulen er det 16 elevar. Skulen har fått ny rektor. Skulen har eit stort og godt utbygd uteområde som elevane kan nytte. 3 VURDERINGSTEMA har bede om vurdering på følgjande tema: Tilpassa opplæring med hovudvekt på variasjon i arbeidsmåtar. Temaet var lenge svært stort og på møte med skulen tysdag 25. september vart vi einige om å avgrense det ned til slik det står ovanfor. Dette hadde kollegiet på skulen diskutert på førehand og alle var einige. 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriterium er henta frå lov, regelverk, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium samanlikna med den informasjon som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen, i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderarane, og godkjende av skulen. Tilpassa opplæring med hovudvekt på variasjon i arbeidsmåtar Kriterium Det er trivsel på skulen Teikn på god praksis lærarane gjev elevane merksemd kvar dag elevane har vener på skulen det er lite konfliktar på skulen elevane har arbeidsro dei tilsette trivst på skulen alle har noko å gjera i friminutt 3

4 Det er godt samarbeid mellom heim og skule det er god dialog om barnet si faglege og sosiale utvikling det vert lagt til rette for tovegskommunikasjon når skule og heim møtest foreldre tek lett kontakt med skule foreldre har faste samtalar med kontaktlærar skulen har rutinar for kommunikasjon med foreldre og FAU klasseforeldremøta er nyttige Elevane får tilpassa opplæring elevane får trening i å disponera tida si elevane får tydelege læringsmål både for timane og for veka elevane får tilpassa individuelle vekeplanar planane gjev elevane utfordring / meistring læringsmåla er kjende for foreldra elevar, foreldre og lærarar gjer individuelle avtalar om faglege og sosiale arbeidsoppgåver elevane er med på å vurdera eige arbeid elevane kjenner vurderingskriteria for arbeidet dei gjer ulike læringsstrategiar går føre seg samstundes elevane er med på å gjere val med omsyn til arbeidsmåtar og vanskegrad elevane får opplæring i ulike læringsstilar /- strategi val skulen gjennomfører elevsamtalar elevane samarbeider på ulike måtar elevane får uttrykkje seg på ulike måtar, både munnleg og skriftleg skulen brukar ressursar på undervisningsmateriell for tilpassa opplæring skulen har nok rammetimar til å drive aktivt med tilpassa opplæring skulen har eigna areal for å drive med tilpassa opplæring Lærarane legg opp til varierte arbeidsmåtar og læringsstrategiar ulike læringsstrategiar og arbeidsmåtar vert drøfta med elevane leik vert nytta som læringsstrategi lærarane lagar oppgåver til dei visuelle, - auditive, taktile - og kinestetiske elevane det vert nytta ulike arbeidsmåtar i opplæringa opplæringa føregår på ulike læringsarenaer lærarane har kunnskap om ulike arbeidsmåtar og læringsstrategiar og drøftar desse det er lagt til rette for kunnskapsdeling/metodedrøfting skuledagen er organisert for tilpassa opplæring personalet er opne for endringar skulen brukar skule / felles tid til planlegging / vurdering 4

5 av tilpassa opplæring skulen nyttar digitalt utstyr Elevane når læringsmåla elevane får tilbakemelding på arbeid undervegs elevane får sluttvurdering av eige arbeid læringsmåla er konkrete og målbare elevane har elevmapper eller annan dokumentasjon på læring skulen evaluerer resultatet av kartleggings- / nasjonale prøver skulen følgjer opp resultata av desse prøvene og kan setja i verk tiltak 5 DELTAKARAR I VURDERINGA Eksterne: Frå Vurderingsnettverket i HAFS; Arvid Wallevik og Anne Kari Iversen Hospitantar: Frå kommunane Sund og Øygarden; Nina Håvik Pettersen og Elise Nyborg-Christensen 5

6 6 TIDSBRUK Det er avsett 1 veke til å vurdere ein skule. Dette inneber i hovudsak ein startdag der vurderarane møter skulen for fyrste gong for avklaringar og planlegging. Under sjølve vurderinga, er vurderarane på skulen i inntil 3 dagar. Skulen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagane. I forkant og undervegs førebur vurderarane informasjon, metodar, verktøy og driv informasjonsbearbeiding og oppsummeringar. Å gjennomføra ei kvalitetsvurdering på 3 dagar er knapp tid, og inneber ei avgrensing av vurderinga. TID TILTAK ANSVAR september Avtale om møte med rektor og personale Arvid Veke 39 Gjennomgang og fordjuping i vurderingstema. Val av metodar for informasjonsinnhenting. Vurderarane 25. sept. Vurderarane møter personalet ved skulen. Vurderarane/ rektor Møte med plangruppa ved skulen. Mål med dette møtet er: - å avklara vurderingstemaet å presentera kriterium for Vurderarane/ vurderingstemaet rektor - å avklara kven som skal delta i vurderinga - å avklara ansvarsoppgåver for partane - å bli samde om tidsplan Veke 39 Skulen får kriterieark. Vurderarane Veke 41 Skulen drøftar kriteria og kjem med evt. endringar og tillegg Rektor Veke 42 Måndag Dato Tysdag 23. og onsdag 24. oktober Tysdag 23. og onsdag 24. oktober Kvar dag etter skuletid Torsdag Oppsummering av dokument frå skulen. Utarbeiding av samtaleguidar. Foreldremøte Observasjon i klassar. Intervju med lærarar og elevar. Intervju med lærarar og elevar. Samtale med rektor. 14:30: Framlegging av førebels rapport til personale. Vurderarane Rektor/ vurderarane Rektor set opp tidsplan. Vurderarane gjennomfører tiltaka. Rektor set opp tidsplan. Vurderarane gjennomfører tiltaka. Rektor/ vurderarar Vurderarane 6

7 7 METODAR Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle- og gruppesamtalar, møte og observasjon. I denne vurderinga er følgjande metodar nytta: Dokumentanalyse Skulen sende vurderarane diverse relevante dokument, til dømes; generell informasjon om arbeidsplanar og vekeplanar. Spørjeskjema Sidan skulen hadde vore med på ulike undersøkingar, fekk vurderarane tilgang til desse og vi fann ut at ein ikkje trengde eigne spørjeskjema til elevane og lærarane. Temaet i seg sjølv, var ikkje så einkelt for elevane å svare på. Kriterium og teikn på god praksis Vurderarane utarbeidde kriterium og teikn på god praksis med utgangspunkt i Kunnskapsløftet og skulen sine planar. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane samtaleguidar for samtalar med dei tilsette og elevane. Sidan rektor på skulen var ny, laga vi ein eigen samtale guide til ho. Vi laga også ein samtaleguide for foreldra som utgangspunkt for foreldremøtet, måndag den 22. oktober. Desse ligg som vedlegg i rapporten. Observasjon Vurderarane utarbeida ein mal for observasjon i klasserom og andre undervisningsrom som vart nytta for å kunne observere kriteria og teikn på god praksis. Ikkje alle kriteria og teikn på god praksis let seg observere. Mal som er brukt til observasjon, ligg som vedlegg i rapporten. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå foreldre, lærarar og elevar mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Vurderarane sine observasjonar vart og teken med. Utifrå vurderinga vart det trekt ein konklusjon som spegla glansbiletet opp mot kvar skulen er i dag i forhold til vurderings temaet. 7

8 8 SKULEN SINE STERKE SIDER INNAN VURDERINGSOMRÅDET Gjennom intervju, dokumentanalyse og observasjon har vi funne ut at er ein godt fungerande organisasjon. Vi har funne ut at desse teikna på god praksis er oppfylt: Det er trivsel på skulen: lærarane gjev elevane merksemd kvar dag elevane har leikekameratar på skulen elevane har arbeidsro alle har noko å gjera i friminutta det er lite konfliktar på skulen dei tilsette trivst på skulen Elevane gjev uttrykk for at lærarane følgjer dei opp dagleg. Alle elevane deltek i dei ulike sosiale aktivitetane på skulen. Sjølv om det er fleire grupper i eit klasserom og elevar flyttar rundt til andre klasserom, er det arbeidsro i timane. Det er godt samarbeid mellom heim og skule: foreldre har faste samtalar med kontaktlærar foreldre tek lett kontakt med skulen klasseforeldremøta er nyttige det vert lagt til rette for tovegskommunikasjon når skule og heim møtest skulen har rutinar for kommunikasjon med foreldre og FAU Det er to faste samtaler mellom lærar og foreldre kvart år. På desse møta er det lagt opp til tovegskommunikasjon. Klasseforeldre møta er nyttige for å gje foreldre informasjon, men føresette utrykkjer ynskje om felles refleksjon. Rektor og leiar i FAU har kontakt på e-post og telefon. Det er avvikla to møter denne hausten i FAU. Elevane får tilpassa opplæring: elevane får trening i å disponera tida si elevar, foreldre og lærarar gjer individuelle avtalar om faglege og sosiale arbeidsoppgåver skulen har nok rammetimar til å drive aktivt med tilpassa opplæring elevane får tilpassa individuelle vekeplanar elevar, foreldre og lærarar gjer individuelle avtalar om faglege og sosiale arbeidsoppgåver 8

9 elevane er med på å vurdera eige arbeid elevane får opplæring i ulike læringsstilar /- strategival skulen gjennomfører elevsamtalar elevane samarbeider på ulike måtar elevane får uttrykkje seg på ulike måtar, både munnleg og skriftleg planane gjev elevane utfordring / meistring Det lønar seg for elevane å jobbe og verte ferdig, for då får dei gjere andre litt kjekkare ting eller starte på leksa. Vi har fått vite at det er gjort individuelle avtaler mellom skule og elevar / foreldre. Det nye er at desse skal underskrivast. Dei individuelle avtalane som vert gjort mellom foreldre og skulen, går mest på det sosiale. Lærarane tilpassar vekeplanane på mengd undervegs i timane. Då vert dokumentasjonen på desse planane dårleg. Vi vil påpeike at tilpassa opplæring handlar om meir enn mengdereduksjon. Vurdering av eige arbeid skjer mest på ungdomsskulen. Skulen har starta med opplæring i ulike læringsstrategiar, men personalet treng ei breiare skulering i dette emnet. Skulen må sikre at alle elevane får det talet på elevsamtaler som elevane har krav på. Elevane samarbeidar på ulike måtar, men vi observerer størst variasjon i elevsamarbeid på ungdomstrinnet. Når det gjeld å uttrykkje seg på ulike måtar, bør skulen jobbe for å få til meir variasjon. Elevane gav uttrykk for at dei mangla erfaring i t.d. praktisk oppgåveløysing, meir rollespel, arbeid med film og modellar. Lærarane legg opp til varierte arbeidsmåtar og læringsstrategiar: det vert nytta ulike arbeidsmåtar i opplæringa opplæringa føregår på ulike læringsarenaer lærarane har kunnskap om ulike arbeidsmåtar og læringsstrategiar og drøftar desse det er lagt til rette for kunnskapsdeling/metodedrøfting skuledagen er organisert for tilpassa opplæring skulen brukar skule / felles tid til planlegging / vurdering av tilpassa opplegg personalet er opne for endringar nyttar ulike arbeidsmåtar, men ikkje alle trinn varierar like bevisst. Både elevar og foreldre ynskjer at skulen brukar nærområdet meir aktivt i undervisninga. Lærarane har kunnskap om ulike arbeidsmåtar, men treng i større grad kunnskap om ulike læringsstilar og strategiar. Skulen legg til rette for kunnskapsdeling og metodedrøftingar, men kollegiet har ikkje utnytta dette godt nok. Nokre lærarar ynskjer ei kunnskapsdeling fagleg på langs for å sikre ein kontinuitet i opplæringa. Tida som skulen brukar til planlegging og vurdering av tilpassa opplæring, må i større grad få ei strukturert 9

10 form og innhald med t.d. ei møtebok og/eller referat. Vi har observert at det er dyktige lærarar som har eit stort potensial på. Skulen har også ein tradisjon for at lærarane har stor individuell fridom. Det er viktig at personalet no samlar seg om ei felles pedagogisk plattform. Elevane når læringsmåla: elevane får tilbakemelding på arbeid undervegs elevane får sluttvurdering av eige arbeid elevane har elevmapper eller annan dokumentasjon på læring skulen evaluerer resultatet av kartleggings- / nasjonale prøver Undervegs vurderinga skjer hovudsakleg munnleg. Sluttvurderinga kan vere både munnleg og skriftleg. Elevane får vurdering 4 gongar i året; to foreldresamtaler og to vurderingsbøker /- karakterbøker. 10

11 9 SKULEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDE INNAN VURDERINGSOMRÅDET I gjennomgang av kriteria og teikn på god praksis, fann vi ut gjennom intervju, dokumentanalyse og observasjon at skulen har desse områda dei kan utvikle seg på: Det er godt samarbeid mellom heim og skule: det er god dialog om barnet si faglege og sosiale utvikling Foreldra ynskjer å diskutere elevane si faglege og sosiale utvikling i større grad enn det har vore tradisjon for. Dei vil og at deira innspel til skulen skal verte tatt på alvor. Elevane får tilpassa opplæring: elevane får tydelege læringsmål både for timane og for veka læringsmåla er kjende for foreldra elevane kjenner vurderingskriteria for arbeidet dei gjer ulike læringsstrategiar går føre seg samstundes elevane er med på å gjere val med omsyn til arbeidsmåtar og vanskegrad skulen brukar ressursar på undervisningsmateriell for tilpassa opplæring skulen har egna areal for å drive med tilpassa opplæring Elevane må få tydelege målformuleringar på veke- og lekseplanane. Med dette vert også læringsmåla kjende for foreldra. Skulen må konkretisere vurderingskriteria for elevane, slik at dei veit kva dei vert vurdert i til ei kvar tid. Lærarane må i sterkare grad opne opp for at elevane har eit reelt val av innlæringsmetodar i høve til læringsstilar. Vi såg lite konkretiseringsmateriell på skulen. Vi ser at de har klare avgrensingar på areal, men i påvente av utbygging må skulen ta nokre val på korleis areala skal brukast til undervisninga. Desse må tilretteleggast slik at romma vert funksjonelle undervisningsrom. Døme kan vere å ta i bruk skiljeveggar, flytte vekk møblar som ikkje er i bruk, omorganisere og rydde i skap o.a. Lærarane legg opp til varierte arbeidsmåtar og læringsstrategiar: ulike læringsstrategiar og arbeidsmåtar vert drøfta med elevane leik vert nytta som læringsstrategi lærarane lagar oppgåver til dei visuelle, - auditive, taktile - og kinestetiske elevane skulen nyttar digitalt utstyr 11

12 Drøftingar med elevane vil vere avhengig av at personalet får meir opplæring. Elevane gav uttrykk for at dei leika for lite i undervisninga. Skulen bør drøfte om ein skal bruke leik som ein læringsstrategi for heile skulen. Det vil verte lettare å lage oppgåver til dei ulike elevtypane, når kursing i temaet vert gjennomført. Vi minner om at dette er tema i den generelle delen til Kunnskapsløftet, som og var ein generell del til L-97, og framleis gjeld. Skulen har eit behov for å bytte ut og oppgradere datamaskinene sine. Dei nyaste berbare maskinene vert brukt ein del, særleg i 10. klasse. Elevane lenger nede i klassane bør få meir tilgang og opplæring i bruken av IKT. Elevane når læringsmåla: læringsmåla er konkrete og målbare skulen følgjer opp resultata av desse prøvene (kartlegging / nasjonale prøver) og kan setja i verk tiltak Skulen må lage gode målformuleringar og gjere desse tydelege for foreldre og elevar. Dersom tydelege læringsmål ikkje er tilgjengelege i lærebøkene, må skulen sjølv utforme desse. Ein ser at skulen har kartleggingsprøver og at desse vert retta og presentert for foreldra. Vi har ikkje sett dokumentasjon på at skulen brukar resultata systematisk i tilpassinga til den einskilde eleven. 12

13 10 IDEAR TIL VIDARE ARBEID Utviklingsområde Læringsmål: Elevane må få tydelege læringsmål både for timane og for veka Læringsmåla må vere konkrete og målbare Læringsmåla må vere kjende for foreldra Elevane må kjenne vurderingskriteria for arbeidet dei gjer Læringsstilar og strategiar: Lærarane må få meir kunnskap om læringsstilar og -strategiar. Idear Skulen må jobbe mot å utvikle gode veke- og dagsplanar med tydelege formulerte læringsmål med utgangspunkt i Kunnskapsløftet i alle fag. Skulen må sikre at foreldra vert gjort kjende med desse læringsmåla. Skulen bør lage felles mal for vurderingskriteriar, t.d. i munnleg framføring. Finn skular å samarbeide med. Felles skulering om t.d. MILL i kollegiet. Dette kan føre til at: Skulen må jobbe for å utvikle respekt for at elevane har ulike måtar å lære på. Elevane må få opplæring slik at dei sjølve forstår kva læringsmetodar dei har best nytte av. Lærarane må legge opp til meir reelle valsituasjonar for elevane i læringsarbeidet. ulike læringsstrategiar går føre seg samstundes elevane er med på å gjere val med omsyn til arbeidsmåtar og vanskegrad elevane får opplæring i ulike læringsstilar /- strategi val ulike læringsstrategiar og arbeidsmåtar vert drøfta med elevane lærarane lagar oppgåver til dei visuelle, auditive, taktile og kinestetiske elevene Kurs og etterutdanning i entrepenørskap. Praksisnær undervisning t.d. Gode Sirklar (søke på Internett) Kunnskapsauke om ulike innlæringsmåtar 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad, vil rektor rapportera attende til skulesjef/skulefagleg ansvarleg korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. Arvid Wallevik Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Anne Kari Iversen Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS 13

14 VEDLEGG 1 Samtaleguide rektor. * Trivst du i den nye jobben din? * Har elevane det bra på? * Korleis er trivselen mellom dei tilsette? * Tek foreldra lett kontakt med skulen? * Har lærarane god orden på konferansetimar og foreldremøte? (dokumentasjonsrutinar) * Korleis er rutinane for kommunikasjon med foreldre og FAU? * Veit du om elevane sine læringsmål er kjende for foreldra? * Korleis sikrar den enkelte lærar tilpassing av opplæringa i sin klasse? * Er skulen organisert slik at ein brukar fellestid til planlegging/vurdering av tilpassa opplæring. * Korleis er endringsviljen i personalet? * Kor ofte har de styrte pedagogiske drøftingar i personalet? * Har lærarane fått opplæring i ulike læringsstilar og læringsstrategiar? * Er rammetimetalet stort nok til å drive aktivt med tilpassa opplæring? * Har de drøfta ulike pedagogiske arbeidsmåtar opp mot arealbehov? * Kva system har skulen for vurdering? * Korleis vert resultata av kartleggingsprøver og nasjonale prøver brukte? * Kva planar fins for styrking av dataopplæring, og eventuelt for innføring av digital læringsplattform? * Har dei tilsette individuelle arbeidsavtaler? * Kva organisatoriske grep har du tatt for å legg til rette for tilpassa opplæring? 14

15 VEDLEGG 2 Samtaleguide elevar : Trivsel: Kva likar du med? Kva er kjekt? Kva er mindre kjekt? Kva gjer de på i friminutta? Har du vener? Leikekamerater? Samarbeid mellom heim og skule: Veit du kor ofte det er foreldremøte? Kva snakkar dei vaksne om då? Er du med på konferansetimen? Tilpassing av opplæringa: Får alle lik vekeplan? Har de passeleg mykje lekse? Veit du kva eit læringsmål er? Står læringsmåla på vekeplanen? Veit du når du har nådd læringsmålet? Gjer alle det same i timane? Får du vere med å bestemme over arbeidet ditt på skulen? Snakkar du med læraren om korleis du lærer best? Får du velje kva oppgåver du skal arbeide med? Er du med på å vurdere arbeidet ditt saman med læraren din? Samarbeider de ofte, eller arbeider de mest åleine? Har de elevsamtaler? Kor ofte? Kva snakkar de om? Kva arbeidsmåte likar du best?(munnleg/skriftleg) Variasjon i arbeidsmåtar: Brukar de ofte data? Leikar de i skuletimane? Har de ofte lytteøvingar? (Berre i språkfag/musikk?) Arbeider de med oppgåver berre i klasserommet, eller er de av og til i andre rom eller ute? Drøftar du med læraren din kva for læringsstrategiar og arbeidsmåtar som passar best for deg? Får de varierte arbeidsoppgåver? Presenterer de arbeid for kvarandre? Elevane når læringsmåla: Får du tilbakemelding på arbeidet ditt undervegs? Vert arbeidet ditt retta, og får du karakter eller kommentar? Kor ofte har de prøver? Samlar de elevarbeid i mapper eller permar? 15

16 VEDLEGG 3: Samtaleguide lærarar : Trivsel: Kva er det som gjer at du trivst på? Korleis gir leiinga tilbakemelding på det pedagogiske arbeidet ditt? Korleis fungerer det sosiale livet mellom elevane? Er der konfliktar på skulen? Mellom vaksne/ mellom elevar? Er det god arbeidsro i timane? Har elevane anledning til å aktivisere seg i friminutt? Samarbeid mellom heim og skule: Har du faste samtaler med foreldra? Opplever du klasseforeldremøta som nyttige? Kor mange har de? Føler du forventningspress frå foreldre med omsyn til tilpassing av opplæringa? Tek foreldra lett kontakt med deg? (Du med dei?) Er elevane med på konferansetimen? Korleis er oppfølginga frå foreldra? Tilpassing av opplæringa: Får elevane tydlege læringsmål for arbeidet sitt. Viser det på vekeplanen? Får elevane individuelt tilpassa vekeplan? Gjer elevar, foreldre og lærarar individuelle avtaler om faglege og sosiale arbeidsoppgåver? Korleis får elevane trening i å vurdere eige arbeid? Kjenner elevane vurderingskriteria for arbeidet dei gjer? Får elevane opplæring i ulike læringsstilar/strategiar? Gjer elevane oppgåveval med omsyn til vanskegrad og arbeidsmåte? Gjennomfører du elevsamtale? Kor mange i året? Gi eksempel på elevsamarbeid. Har skulen nok ressursar til å drive aktivt tilpassa opplæring? (timar, utst.) Har skulen eigna areal for tilpassa opplæring? Variasjon i arbeidsmåtar? Vert leik nytta som læringsstrategi? Gi eksempel på ulike arbeidsmåtar elevane dine brukar. Kva arbeidsmåtar føler du elevane lærer mest av? Kva arbeidsmåte er du mest fortruleg med? Korleis arbeider elevane dine i høve til ulike læringsstilar/strategiar? Kor ofte føregår læringsarbeidet på andre arenaer enn i klasserommet? Korleis involverer du elevane i sin eigen lærings-/vurderingsprosess? Har de ofte pedagogiske drøftingar på skulen? Korleis føregår kollegalæring og erfaringsutveksling? Har de diskutert tilpassa opplæring på individnivå? Kor ofte brukar du digitalt utstyr? Er skuledagen slik organisert at det legg til rette for tilpassa opplæring? Elevane når læringsmåla: Får elevane undervegsvurdering på arbeidet sitt? Korleis? Får elevane sluttvurdering? Korleis? På alt? Har elevane mapper eller annan dokumentasjon på læring? Kva kartleggingsprøver brukar du? Korleis brukar du resultata av kartleggings- og nasjonale prøver? Korleis vurderer du om elevane har nådd læringsmåla? 16

17 VEDLEGG 4: Observasjons guide Trivsel: lærarane gjev elevane merksemd kvar dag elevane har vener på skulen det er lite konfliktar på skulen elevane har arbeidsro alle har noko å gjera i friminutta Tilpassa opplæring: elevane får trening i å disponera tida si elevane får tydelege læringsmål både for timane og for veka elevane får tilpassa individuelle vekeplanar planane gjev elevane utfordring / meistring ulike læringsstrategiar går føre seg samstundes Tilpassa opplæring: skulen brukar ressursar på undervisnings materiell for tilpassa opplæring skulen har egna areal for å drive med tilpassa opplæring elevane får opplæring i ulike strategi val elevane samarbeider på ulike måtar

18 Varierte arbeidsmåtar: ulike læringsstrategiar opplæringa føregår på og arbeidsmåtar vert ulike læringsarenaer drøfta med elevane Læringsmål: elevane får tilbakemelding på arbeid undervegs elevane får sluttvurdering av eige arbeid Observasjons guide det vert nytta ulike arbeidsmåtar i opplæringa skulen nyttar digitalt utstyr lærarane har kunnskap om ulike arbeidsmåtar og læringsstrategiar læringsmåla er konkrete og målbare elevane har elevmapper eller annan dokumentasjon på læring skuledagen er organisert for tilpassa opplæring 18

19