ØYGARDEN UNGDOMSSKULE
|
|
- Christoffer Rasmussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VURDERINGSRAPPORT ØYGARDEN UNGDOMSSKULE Adresse: Tjødnarvegen 50, 5337 Rong Rektor: Stein Vidar Risløw Vurderingstema: KLASSELEIING
2 Innhaldsliste: Vurderingsnettverk for skuleutvikling 1. Eit framtidsretta vedtak i regionen 3 2. Fakta om skulen/vurderingstema 5 3. Vurderingsprosessen 5 4. Glansbilete 6 5. Sterke sider 7 6. Utviklingsområde Vidare arbeid 17 Vedlegg: Deltakarar i vurderinga 2. Tidsplan 3. Metodar 4. Tomme malar som har vorte brukt i vurderinga
3 1 - Eit framtidsretta vedtak i regionen Fjell, Sund og Øygarden Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 28 ( ) Mot rikare mål, vart det sett i gang eit 3-årig nasjonalt prosjekt: Ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid. Hordaland søkte, men kom ikkje med i prosjektet. Likevel var signala der, og kommunane vart oppmoda om å jobba med kvalitetsutvikling og vurdering. Skulesjefane/dei skulefagleg ansvarlege i kommunane i regionen Fjell, Sund og Øygarden vedtok difor i år 2008 å oppretta ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen består av tre kommunar. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Dette har i ettertid synt seg å vera eit svært så framtidsretta vedtak. Etter at Hardanger /Voss starta med ekstern vurdering i 2000 for å betra kvaliteten i skulen, har det kome fleire meldingar frå sentrale styresmakter som understrekar kor viktig det er å ha system som etterspør og sikrar kvalitet i opplæringa, mellom anna i Kvalitetsutvalet si delinnstilling av 14. juni 2002 Førsteklasses fra 1. klasse. Vidare kom St.meld. nr. 30. ( ) Kultur for læring, som var forløparen til ny læreplan, Kunnskapsløftet (2006). Føremålet er at vurderingsgruppa skal vera til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulen. Sikra kvalitetsutvikling Erkjenning av at skulen treng, og kjem til å få auge utanfrå Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylla kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg vurderer si eiga verksemd Kven er vurderar? 15 personar i Fjell, Sund og Øygarden er medlemmer i vurderingsgruppa. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera grunnskulane i regionen i løpet av 3 år, dvs skular pr år. To eller tre frå gruppa gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune
4 Kva gjer vurderarane? Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skulefagleg ansvarleg i kommunen. Vurderarane nyttar verktøy utvikla av Utdanningsdirektoratet, Ståstadsanalysen og Organisasjonsanalysen. Vurderarane førebur sjølve vurderinga gjennom eit fyrste møte med skulen, utarbeiding av glansbilete, det vil seie kriterium på kvalitet og teikn på god praksis, metodeval og verktøy tilpassa det skulen ynskjer fokus på. Sjølve vurderinga vert gjennomført. Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elevar og lærarar, møte med foreldre og observasjon på skulen skriv ein rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram verksemda sine sterke sider, og kva utviklingsområde skulen har. Han gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men er eit bidrag til kva ein skal arbeida vidare med og utvikla til det betre på skulen. Det har synt seg at dei reiskapar og metodar som har vorte nytta i den eksterne vurderingsprosessen, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Skulevurdering
5 2 - Fakta om skulen og val av vurderingstema vart bygd i 1997 og vart tildelt skulebyggprisen året etter. Skulen har 187 elevar og avdeling for vaksenopplæring med 37 deltakarar. I eininga totalt sett er det 34 tilsette pr. januar 2012, med stillingsprosent totalt på 32,53. Elevmassen er stabil. Alle elevane har no fått berbare pc-ar og relativt nye lærebøker i alle fag. Eininga har investert i interaktive tavler for å sikre god kvalitet på undervisninga. Alle tilsette som driv undervisning har undervisningskompetanse. Skulen er organisert i team med tre teamleiarar. I verksemdsplanen 2012 finn vi at klasseleiing er eit av satsingsområda til. Utdrag frå utviklingsmål for eininga: Styrkja læraren som den viktigaste ressursen for Kursa og etterutdanna lærarar i leiing av læring med vekt på m.a. varierte og praktiske undervisningsformer læring, resultat og klassemiljø Vidareføra og vidareutvikla tiltaksplanen Klasseleiing ved ØUS. Praktisera skulevandring og hospitering periodisk gjennom året Gjennomføra ekstern vurdering med klasseleiing som tema Val av vurderingstema er blitt diskutert i kollegiet, og dei var samde om temaet. 3 Vurderingsprosessen
6 4 - Glansbilete Vurderingsnettverk for skuleutvikling Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriterium er henta frå lov, regelverk, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium samanlikna med den informasjon som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen, i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderarane, og godkjende av skulen. KRITERIUM Læraren er tydeleg leiar i klasserommet TEIKN PÅ GOD PRAKSIS Læraren har ein tydeleg struktur på timen. Læraren syter for arbeidsro. Læraren formidlar tydelege læringsmål og forventningar til elevane. Læraren har etablert tydelege reglar og rutinar for åtferd i klasserommet. Lærar tar ansvar for kvaliteten på relasjonen lærar - elev. Elevane har eit godt læringsmiljø Det er god kommunikasjon mellom skule og heim Skulen er ein lærande organisasjon Elevane kjenner reglar og rutinar for åtferd i klasserommet Det er god arbeidsro i timane Elevane kjenner læringsmåla og veit kva som vert forventa av dei Elevane kjenner seg trygge i klassen Foreldra kjenner reglar og rutinar for åtferd i klasserommet Foreldra kjenner læringsmåla og veit kva som vert forventa av elevane Foreldra støtter opp om klasseleiaren sitt arbeid Personalet har felles forståing av kva ein legg i omgrepet klasseleiing. Leiinga tar ansvar for å utvikle ein felles kultur når det gjeld klasseleiing. Leiinga legg til rette for forsking i eigen praksis Leiinga legg til rette for delingspraksis som fremjar god klasseleiing
7 5 - Skulen sine sterke sider innan vurderingsområdet Kriterium: Læraren er tydeleg leiar i klasserommet. Læraren har ein tydeleg struktur på timen. Fra internasjonal forskning vet vi at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet (Udir 2011) Har læreren først gitt slipp på ledelsen er den svært vanskelig å ta tilbake. I skolens hverdag vil lærerens ledelse handle mye om struktur, forstått som at læreren er til stede slik at undervisningen starter når den skal, at læreren har kontroll, at overganger mellom aktiviteter er forutsigbare, at timer avsluttes på en tydelig måte og lignende. (Læreren som leder, Udir) Lærarane gir uttrykk for ei felles oppfatning om korleis strukturen i timen skal vere. Samtidig erkjenner dei at dei ofte ikkje tar seg tid til ei oppsummering, slik oppskrifta tilseier. Elevane fortel at det er ein klar struktur på timen. Elevane helsar på nye lærar. Dei seier at lærar presenterer måla, nokre munnleg, andre også skriftleg. På slutten må elevane ta fram bøkene som skal brukast i neste time. Elevane seier også at læraren oppsummerer timen; gjev tilbakemelding på arbeidsinnsats og spør kva dei har lært i timen. Nokre elevar seier at oppsummering er sjeldan, og at det varierer frå lærar til lærar. Gjennom observasjon har vi sett at det stort sett er ein tydeleg start på timen. Lærar helsar på elevane og fortel kva dei skal arbeide med i timen. I dei aller fleste observasjonane har vi ikkje sett at læraren har ei tydeleg oppsummering og avslutning av timen. Lærar bruker å minne om å rydde pulten og finne fram bøker til neste time. Vår vurdering: Læraren har ein tydeleg struktur på timen. Likevel vil vi peike på at lærarane har eit forbetringspotensiale når det gjeld å få til ei tydeleg avslutning av timen, med oppsummering knytt til mål for timen
8 Kriterium: Læraren er tydeleg leiar i klasserommet. Læraren formidlar tydelege læringsmål og forventningar til elevane. Kriterium: Elevane har eit godt læringsmiljø. Elevane kjenner læringsmåla og veit kva som vert forventa av dei. Kriterium: Det er god kommunikasjon mellom skule og heim. Foreldra kjenner læringsmåla og veit kva som vert forventa av elevane. Det skal vere kjent for eleven ( ) kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. (Forskrift til Opplæringslova 3-1) Forsking viser at det at læraren formulerer tydelege mål for eleven si læring, er ein av dei viktigaste faktorane i arbeidet med å leie klassar og utvikle og oppretthalde gode læringsmiljø. (Udir 2011) Lærarane seier at dei formidlar målet for timen skriftleg eller munnleg i starten av timen. Det kjem fram i intervju at lærarane har litt ulik oppfatning av kva som ligg i omgrepet mål for timen. Nokre vektlegg kva som skal skje i timen, eller kva elevane skal gjere, medan andre er tydeleg på at det handlar om kva elevane skal lære. Elevane fortel at dei får kjennskap til læringsmål på periodeplanar, i starten på timane og i samband med prøvar, større innleveringar og framføringar. Foreldra seier at dei får kjennskap til læringsmåla gjennom periodeplanar og i samband med prøver og større innleveringar, på utviklingssamtalar, foreldremøte og gjennom perioderapportane (som dei skulle ønskje kom oftare enn kvar tredje månad ). På desse måtane får dei og vite kva som
9 vert forventa av elevane. I tillegg viser dei til eit eige forventningsskriv som skulen har utarbeidd. Vi har sett at læringsmåla i varierande grad blir formidla i starten av kvar time. Måla for timen handlar mest om kva elevane skal gjere i timen, og ikkje kva dei skal lære. Her er nokre døme: Å bruke rekneark, Fortset der du er i grunnboka Bygge modellar av organiske stoff. Men det finst unnatak: Eg kan rekne ut volumet av ein sylinder. Vi har og sett at alle elevane får læringsmål presentert på periodeplan. Nokre av desse måla har meir karakter av arbeidstema enn av konkrete læringsmål. Læringsmål og vurderingskriterium blir også presentert i forkant av prøver, større innleveringar og presentasjonar. Vi har sett nokre døme på slike kriterielister som blir brukt i forkant av prøver og presentasjonar. Desse har ulik utforming. Nokre har karakter av sjekklister. Dei er i varierande grad knytt til faglege læringsmål. Vi har i liten grad sett at lærar uttrykkjer forventningar til elevane knytt til læring og grad av måloppnåing i timane. Elles har vi sett ein del døme på at lærar har uttrykt forventningar om utført arbeid. Vår vurdering: Lærarane formidlar læringsmål til elevane. Vi ser likevel forbetringspotensiale når det gjeld kvaliteten på læringsmåla og på det å formidle tydelege forventningar til elevane i læringsarbeidet
10 Kriterium: Læraren er tydeleg leiar i klasserommet. Læraren har etablert tydelege reglar og rutinar for åtferd i klasserommet. Kriterium: Elevane har eit godt læringsmiljø. Elevane kjenner reglar og rutinar for åtferd i klasserommet. Kriterium: Det er god kommunikasjon mellom skule og heim. Foreldra kjenner reglar og rutinar for åtferd i klasserommet. For å skape et trygt og godt læringsmiljø er det av stor betydning at skolen har tydelige regler, og at regelbrudd håndheves på en konsekvent måte. (Udir 2011)
11 Lærarane fortel at ordensreglane blir formidla til elevane ved starten av skuleåret og at einskilde reglar blir løfta fram og sett nytt fokus på ved behov. Nokre grupper har eigne klassereglar. Når det gjeld åtferdsrutinar og handheving av desse, t.d. handsopprekking, pc- og mobilbruk får vi litt ulike tilbakemeldingar frå dei tre lærarteama. I Ståstadsanalysen 2011/12 skårar skulen lågt på følgjande påstand: Lærerne er enige om hva som er uakseptabel elevatferd og reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler. Alle elevane vi spør, stadfestar at reglane blir gjort kjende for dei munnleg, og at reglane heng i alle klasseromma. Ved særskilte brot, blir aktuelle reglar repeterte og minna om. Foreldra seier dei får god informasjon om dette på foreldremøte ved starten av skuleåret og på utdelte skriv. Foreldra opplever at skulen har reglar som er gjort tydelege og som gjeld for heile skulen. Når det gjeld oppfølging av reglane, seier foreldra at dei opplever dette noko ulikt avhengig av den vaksne og kva elevar det gjeld. Vi ser at skulen sine ordens- og trivselsreglar heng i alle klasserom. Etter våre observasjonar er vi usikre på kva rutinar som gjeld i klassane t.d. når det gjeld handsopprekking, bruk av yttertøy inne, eting i timane og pcbruk. Vi har sett ulik praksis på dette. Vi har også sett døme på at det ikkje vert reagert på brot på reglar og forventningar, t.d. forseintkoming, gløymt utstyr o.l. Andre gonger har vi sett at lærar korrigerer elevåtferd t.d. ved å be eleven lukke pc-en, legg ein hand på skuldra til ein uroleg elev, hysjing o.l. Vår vurdering: Skulen har tydelege reglar for åtferd i klasserommet. Elevane og foreldra er godt kjende med desse. Skulen kan bli betre på å praktisere vedtekne rutinar. Jf dokumentet Arbeidsformer, sams krav til elevane. Kriterium: Læraren er tydeleg leiar i klasserommet. Læraren tar ansvar for kvaliteten på relasjonen lærar - elev
12 Kvaliteten på relasjonen lærar elev er den viktigaste einskildfaktoren når det gjeld kva som fremjar læring. (Visible Learning, Hattie 2008) ( ) Relasjonen mellom elev og lærer er nært knyttet til ledelse. (Thomas Nordahl, Kunnskapsheftet 06) Lærarane seier at relasjonsbygging er viktig. Alle legg vekt på det å bli kjent med elevane tidleg på hausten, også utover det faglege. Dei seier dei bruker mykje tid på dette. Andre stikkord i relasjonsbygginga er: gje ros, sjå eleven, gje av seg sjølv, snakke respektfullt til elevane, vise interesse for dei, bruke humor og godt humør, bruke mykje tid til snakke om elevane på teamet ( våre elevar ), ha eit godt forhold til foreldra. Rektor understrekar at relasjonsbygging er noko av det han vektlegg aller mest i sitt arbeid. Elevane seier at dei likar lærarane godt. M.a. trekk dei fram at lærarane gjer ting saman med dei, også utanom faga, t.d. fotballturnering, MOT, fysisk og psykisk helse-prosjekt og turar. Ein elev seier Dette er verdas beste skule. I Elevundersøkinga våren 2011 seier fleirtalet: Elevane gir i stor grad uttrykk for god trivsel. Vi har også sett at det er ein god tone mellom elevane og lærarane. Lærarane snakkar til elevane på ein høfleg og respektfull måte. Dei bruker humor. Dei tar seg tid til å prate med elevane og svare skikkeleg når dei blir spurt om noko. Vår vurdering: Lærar tar ansvar for kvaliteten på relasjonen lærar elev. Vi vurderer dette som skulen sitt sterkaste område. Kriterium: Elevane har eit godt læringsmiljø. Elevane kjenner seg trygge i klassen. Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. (Opplæringslova 9a-1.) Lærarane meiner at elevane er trygge i klassen
13 I Ståstadsanalysen 2011/12 seier fleirtalet: Lærarane vurderer at elevane har venner og trivst godt på skulen. Elevane seier at dei opplever seg trygge i klassen. Nokre nyanserer likevel dette på ein forsiktig måte. For eksempel seier ein at det kan hende at nokon hakkar ned på deg, viss du seier noko smart. Elevane seier og at dei kjenner seg trygge på lærarane, og dei er sjølvsagt tryggast på kontaktlæraren som dei kjenner best. I Elevundersøkinga 2011 seier fleirtalet: Elevane gir i stor grad uttrykk for god trivsel. Foreldra opplever at det er høg grad av tryggleik, m.a. fordi skulen har stort fokus på trivsel og miljø. Vår vurdering: Elevane kjenner seg trygge i klassen. Kriterium: Det er god kommunikasjon mellom skule og heim. Foreldra støttar opp om klasseleiaren sitt arbeid. Foresattes forventninger, støtte og engasjement i barnas skolegang er viktig for å skape en god skole. Positive forventninger fra både skolen og foresatte virker positivt inn på både læringsmiljø og læringskapasitet. (Udir 2011) Foreldra meiner dei støttar opp om klasseleiaren sitt arbeid ved å omtale skulen positivt, ved å vere tilgjengeleg og ta ansvar for god kommunikasjon med skulen, ved å følgje opp lekseplan og å gje tilbakemelding til klasseleiaren om konkrete behov. I Foreldreundersøkinga 2011 skårar skulen høgare enn landsgjennomsnittet på følgjande utsegner: Vi hjelper barnet mitt/ vårt fleire gonger i veka med skulearbeidet. Vi følgjer opp avtaler og avgjerder som er gjort med skulen under utviklingssamtalane. Kommunikasjon mellom heim og skule. Lærarane stadfestar i stor grad det foreldra seier
14 Vår vurdering: Foreldra støttar opp om klasseleiaren sitt arbeid. Kriterium: Skulen er ein lærande organisasjon. Personalet har felles forståing av kva ein legg i omgrepet klasseleiing. Gjennom utvikling av felles begrepsforståelse etableres en felles livsverden. En felles livsverden gjør det mulig å kommunisere; jo større grad av felles forståelse, jo mer presis og relevant kommunikasjon (Anne Schjelderup, 2009) Slik vi høyrer personalet, har dei langt på veg ei felles forståing av kva dei legg i omgrepet klasseleiing. Dei har og utarbeidd eit dokument som seier kva som er kjenneteikn på god klasseleiing på. Vår vurdering: Personalet har felles forståing av kva ein legg i omgrepet klasseleiing. Kriterium: Skulen er ein lærande organisasjon. Leiinga tar ansvar for å utvikle ein felles kultur når det gjeld klasseleiing. Felles kultur er det som gjør kommunikasjon mulig. (Thomas Hylland Eriksen) Lærarane fortel at det har vore henta inn ekstern kompetanse frå høgskulemiljø i dette arbeidet. Kollegiet arbeidde med oppskrift for klasseleiing i eit halv år. Dette arbeidet er vidareført på teama. Gjennom utarbeidde dokument på skulen ser vi at det har vore arbeidd med å utvikle ein felles kultur for klasseleiing. Vår vurdering: Leiinga tar ansvar for å utvikle ein felles kultur for klasseleiing
15 6 - Skulen sine utviklingsområde innan vurderingsområdet Kriterium: Læraren er tydeleg leiar i klasserommet. Læraren syter for arbeidsro. Kriterium: Elevane har eit godt læringsmiljø. Det er god arbeidsro i timane. Thomas Nordahl (Kunnskapsheftet 06) seier at klasseleiing handlar om læraren sin evne til å skape eit positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Lærarane refererer til ulike metodar for å få ro i klassen; å vente til det blir stille, bruke stemmen, hysje, gi tydeleg beskjed, skissere forventningar om ro, repetere reglane, gå ned til enkeltelevar som treng det, faste ritual ( helsing i starten, - så er vi klar ). I Ståstadsanalysen 2011/12 skårar skulen lågt på følgjande påstandar: Læreren kan starte undervisningen med en gang timen begynner uten å bruke mye tid på å få ro i klassen. Elevane seier i intervju at dette med arbeidsro heng saman med kor tydeleg læraren er på sine forventningar om dette. Elevane rapporterer at dette med arbeidsro varierer ein del. Det kan vere avhengig av lærar, av elevgruppe, av tid på dagen, dag i veka og av kva fag dei har. Elevane seier og at det ofte går lang tid før det er ro i klassen ved starten av timen. I Elevundersøkinga våren 2011 seier fleirtalet: Elevane gir uttrykk for at lærarane må bruke lang tid på å få ro i klassen. Elevane gir uttrykk for at det ikkje alltid er arbeidsro i timane
16 Foreldra meiner og at det kan bli betre arbeidsro i timane. Dei legg vekt på at dette er eit viktig område. Vi har ikkje observert mykje bråk i klassen, men det er ein god del småmasing. Vi har i liten grad sett at læraren formidlar tydelege forventningar om arbeidsro før arbeidet begynner. Lærar har likevel korrigert masing undervegs. Vår vurdering: Arbeidsroa i timane er ikkje tilfredsstillande. Skulen har lagt eit godt grunnlag i dokumentet Arbeidsformer, sams krav til elevane. Dette bør i større grad takast i bruk i praksis. Kriterium: Skulen er ein lærande organisasjon. Leiinga legg til rette for forsking i eigen praksis. Kompetanseutvikling i klasseledelse må utvikles innenfor skolen som en lærende organisasjon hvor kollegaveiledning og refleksjonsgrupper blir vesentlige komponenter. (Udir 2011) Lærarane seier at refleksjon over og forsking i eigen praksis ikkje er systematisert pr i dag. Lærarane fortel at det er planer om å systematisere dette våren 2012, m.a. ved hospitering hos kollegaer og refleksjon over eigen praksis. Vår vurdering: Det er ikkje pr i dag lagt til rette for systematisk forsking i eigen praksis. Vi ser at rektor har planar for dette området. Kriterium: Skulen er ein lærande organisasjon. Leiinga legg til rette for delingspraksis som fremjar god klasseleiing. Forskerne peker på at det i Kunnskapsløftet ligger forventninger om at skolene utvikler kompetanse i felleskap og at denne kompetanseutviklingen er mer enn summen av den enkelte lærerens individuelle kompetanse. Forskarane peiker og på at rektor si leiing av reformarbeidet synest å ha stor betydning for graden av erfaringsdeling lokalt. (Udir, Evaluering av K 06, 2011)
17 Lærarane seier at leiinga ikkje har lagt til rette for dette på annan måte enn at teama kan praktisere slik deling om dei ønskjer å prioritere tid til det. Vår vurdering: Leiinga har ikkje til no lagt til rette for delingspraksis som fremjar god klasseleiing. Vi ser at rektor har planar for dette området. 7 - Vidare arbeid 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad, vil rektor rapportera attende til skulesjef/skulefagleg ansvarleg korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. Rong, Karen Storesund Rune Landro Barbro Tveit
18 Vedlegg 1 Vurderingsnettverk for skuleutvikling Vi har brukt desse informantane i vurderinga: Elevar frå alle trinn Alle lærarane FAU med vararepresentantar Rektor Vi har valt desse informantane for å sikre oss eit breitt grunnlag for informasjon. Vedlegg 2 TIDSPLAN FOR VURDERING AV ØYGARDEN UNGDOMSSKULE Vurderingstema: KLASSELEIING Vurderarar: Karen Storesund, Rune Landro og Barbro Tveit Tid Aktivitet Ansvar Frist for å melde inn vurderingstema Skulen/rektor Veke 4-veke 10 Veke 11 Møte rektor, vurderarar Møte med personalet. Presentasjon av glansbilete Frist for tilbakemelding på glansbilete Vurderarane sine førebuingar Vurderarar Vurderingsveke Måndag 12.03: Møte med føresette Torsdag 15.03: Framlegging av rapport Vurderarar Vurderarar Rektor Vurderarar/ Skulen Innan Frist for tilbakemelding av faktafeil i rapporten Frist for evaluering av vurderarane sitt arbeid Endeleg rapport vert sendt skule og vert lagt ut på nettet Rektor skal levere ein handlingsplan til skuleeigar/skulesjef, og ber om eit møte for å informere om skulen sitt utviklingsarbeid Skulen Vurderarar, skule Rektor og skuleeigar/ skulesjef
19 Vedlegg 3 Metodar For å sikra god forankring og at alle røyster vert høyrde, hentar vurderarane inn data frå fleire andre kjelder (kjeldetriangulering). Informantane vert plukka ut i samarbeid med skulen. For å styrka kvaliteten på dei data vi finn, nyttar vi ulike metodar for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom eit breitt spekter av metodar tek vurderarane temperaturen på den pedagogiske praksisen til skulen, og på korleis skulen fungerer som organisasjon. Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. I prosessen på denne skulen er følgjande metodar nytta: Dokument- og resultatanalyse Skulen sendte vurderarane diverse relevante dokument: verksemdsplan, periodeplanar, ordens - og trivselsreglar, skulen sitt forventningsdokument, dokumentet Klasseleiing ved ØUS, resultat av elevundersøkinga, foreldreundersøkinga, ståstadsanalyse og organisasjonsanalyse. Kriterium og teikn på god praksis Vurderarane utarbeidde forslag til eit glansbilete med kriterium og teikn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skulen sine planar. Framlegg til kriterium med teikn på god praksis vart drøfta på skulen. Skulen godkjende desse. Samtaleguidar For å fanga lik tematikk, har vurderarane i forkant utarbeidd ulike guidar til hjelp for samtalar med høvesvis elevgrupper, foreldre og pedagogar. Møte med føresette Ein føresetnad for god skuleutvikling er god dialog mellom heim og skule. Føresette må få høve til å involvera og engasjera seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med eit utvida FAU. Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skulen skal ta tak i når konklusjonane i rapporten ligg føre. Ein god dialog med rektor dannar grunnlag for gjensidig forståing av skulen sin nosituasjon og for vidare arbeid. Observasjon Vi observerte i alle klassar, i alt 38 observasjonsøkter
20 Lærarintervju Vurderingsnettverk for skuleutvikling 1. Korleis er strukturen i timen? 2. Korleis syter du for arbeidsro? 3. Korleis formidlar du læringsmål og forventningar til elevane? 4. Kva reglar og rutinar for åtferd er innført i klasserommet? 5. Korleis har du innarbeidd desse reglane? 6. Kva gjer du for å skape ein god relasjon til elevane? (elevar som provoserar) 7. Kjenner elevane seg trygge i klassen? 8. Korleis gjer du foreldra kjende med reglar og rutinar for åtferd i klassen? 9. Korleis gjer du foreldra kjende med læringsmåla og kva lærarane forventar av elevane? 10.I kva grad støttar foreldra opp om klasseleiaren sitt arbeid? (korleis gjer dei det) 11.Kva forstår de med omgrepet klasseleiing? 12.Korleis har de arbeidd for å utvikle ein felles kultur når det gjeld klasseleiing? 13.Korleis vert det lagt til rette for forsking i eigen praksis? 14.Korleis vert det lagt til rette for delingspraksis som fremjar god klasseleiing?
21 FORELDREINTERVJU 1. Korleis vert de kjend med reglar og rutinar i klasserommet? 2. I kva grad gjeld reglar og rutinar for heile skulen? 3. I kva grad vert reglar og rutinar handsama likt? 4. Korleis vert de kjend med læringsmåla til elevane? 5. I kva grad kjenner de til kva som vert forventa av elevane a) fagleg b) åtferd 6. Korleis støtter de opp om klasseleiaren sitt arbeid? 7. Kva inntrykk har de av klassemiljøet? a) tryggleik b) arbeidsro 8. Korleis har skulen lagt til rette for at de kan få kontakt med lærar og leiing?
22 Elevintervju Vurderingsnettverk for skuleutvikling 1. Korleis blir reglar og rutinar gjort kjend i klassen? ( innarbeiding) 2. Kva skjer når nokon bryt ein regel? (felles handsaming) 3. Kor lang tid går det før læraren får ro i klassen? 4. Korleis er det med arbeidsro i timane? 5. Korleis vert de kjend med læringsmåla? 6. Korleis får de vite kva som vert forventa av dykk? 7. Korleis gir læraren deg lyst til å jobbe med faga? 8. Korleis trivst du på skulen? 9. I kva grad kjenner du deg trygg blant elevane i klassen din? ( stille spørsmål, lese høgt, svare, seie i frå) 10. I kva grad kjenner du deg trygg på læraren din? ( stille spørsmål, lese høgt, svare, seie i frå) 11. Korleis er start og avslutning på timane?
23 Rektorintervju Vurderingsnettverk for skuleutvikling Kva for standard er det sett på for: 1. strukturen i timen? 2. arbeidsro? 3. formidling av læringsmål og forventningar til elevane? 4. Kva reglar og rutinar for åtferd er innført på skulen? 5. Korleis vert desse reglane innarbeidd? 6. Korleis arbeider skulen for å skape gode relasjonar til elevane? (elevar som provoserar) 7. Kjenner elevane seg trygge i klassen? 8. Korleis gjer skulen foreldra kjende med reglar og rutinar for åtferd i klassen? 9. Korleis gjer skulen foreldra kjende med læringsmåla og kva lærarane forventar av elevane? 10.I kva grad støttar foreldra opp om klasseleiaren sitt arbeid? (korleis gjer dei det) 11.Korleis har skulen komen fram til ei felles forståing av omgrepet klasseleiing? 12.Korleis har du arbeidd for å utvikle ein felles kultur når det gjeld klasseleiing? 13.Korleis legg du til rette for at lærarane kan forske i eigen praksis? 14.Korleis legg du til rette for delingspraksis som fremjar god klasseleiing?
24 Observasjonsskjema Oppstart Avslutning Arbeidsro Mål for timen, læringsmål Reglar Rutinar Regelbrot, Oppfølging Relasjonar
VURDERINGSRAPPORT BJORØY SKULE
VURDERINGSRAPPORT BJORØY SKULE 12. nov. 15. nov. 2012 Vurderingstema: Relasjonskompetanse Rektor: Bjørnar Fjellhaug Adresse: 5177 Bjorøyhamn E-post: bjornar.fjellhaug@fjell.kommune.no Innhaldsliste: Vurderingsnettverk
DetaljerVURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN
VURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN EKERHOVD OPPVEKSTTUN Vurderingsveka : veke 17, 21. 24.april 2008-1 - 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS)
DetaljerVurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE
VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE Vurderingsveka : veke 46; 9. 12.11.2009 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern
DetaljerVURDERINGSRAPPORT Glesnes skule
VURDERINGSRAPPORT Glesnes skule Vurderingsveka : veke 17; 21. 24.april 2008 Vurderingsrapport Glesnes skule Side 1 av 29 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerOlweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerVURDERINGSRAPPORT RONG SKULE
VURDERINGSRAPPORT RONG SKULE Vurderingsveka : Veke 14. 4. 7.april 2011 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerHardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT. Strandebarm skule
VURDERINGSRAPPORT Strandebarm skule 14.-17. MARS 2005 1 Føreord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål, vart det sett
DetaljerMobbeplan Harøy skule 2006/2007
Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg
DetaljerVURDERINGSRAPPORT Hjelteryggen skule
VURDERINGSRAPPORT Hjelteryggen skule Elevane sitt psykososiale skulemiljø 11. 14. november 2013 Hjelteryggen skule Rektor: Pål Stian Pedersen Adresse: Søre Knappen 4, 5355 Knarrevik E-post: hjelteryggen.skule@fjell.kommune.no
DetaljerØystese barneskule April - 08
Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerVURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE
VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE 25.-27. mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik e-post:gunnar.gamst@narvik.kommune.no Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen
Detaljer: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli
Skole Kommune Vurderingsrapport frå : Surnadal ungdomsskole : Surnadal kommune : Nettverk Nordmøre Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Veke/år : 48/2007 Vurderingsrapport, november -07 Surnadal kommune
Detaljer! Vurdering for utvikling. ! Rapport. Holmedal barnehage. Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014. Tema: Borns medverknad. Holmedal den 2.
Vurdering for utvikling Rapport Marie Hendrix Holmedal barnehage Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014 Tema: Borns medverknad Holmedal den 2. april 2014 Oppvekst og utdanning i HAFS Vurderingsnettverket Åsmund Berthelsen
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerKvalitetsplan mot mobbing
Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerGjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:
Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med
DetaljerVURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE
VURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE 19. mars til 22. mars 2012 Tema: Leseopplæring Rektor: Berit Andersen Adresse: 5353 STRAUME E-post: berit.andersen@fjell.kommune.no Innhaldsliste: Vurderingsnettverk for
Detaljer9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.
1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja
DetaljerVURDERINGSRAPPORT ÅGOTNES SKULE
VURDERINGSRAPPORT ÅGOTNES SKULE 11.03-14.03.2013 Tema: «Relasjonsbygging mellom elev og lærar og mellom skule, heim og nærmiljø» Rektor: Eigil Nødtvedt Adresse: 5363 Ågotnes E-post: agotnes.adm@fjell.kommune.no
DetaljerVurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk
VURDERINGSRAPPORT ØYGARDEN UNGDOMSSKULE Tema Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk Vurderingsveke 09. 12. november 2009 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerVarsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon
Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerAlversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring
Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...
DetaljerÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014
ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerSandeid skule SFO Årsplan
SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert
DetaljerKVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014
KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om
DetaljerHØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD
HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerOvergangsplan barnehage - skule i Stord kommune
Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerBarnehageplan for Vinje kommune 2015-2019
Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde
DetaljerTENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09
TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg
DetaljerRutinar for overgangen frå. barnehage til skule
Rutinar for overgangen frå barnehage til skule FORORD Hausten 2008 oppretta Lindås kommune ei gruppe Tidleg innsats, som mellom anna skulle utarbeida rutinar for overgangen frå barnehage til skule. Gruppa
DetaljerHANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.
HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerPlan for overgangar. for barn og unge
Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.
DetaljerGiske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017
Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerRevidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar
Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar Status pr. 01.02.08 DELPROSJEKT 1 Norheimsund, Øystese, Ålvik ungdomskular Bakgrunnen for endringar i delprosjekt 1:
DetaljerORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD
ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD 1. Lovheimel Ordensreglementet er heimla i 1. Opplæringslova, 2-9: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal
DetaljerSeljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14
Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4
DetaljerRespekt på Rommetveit skule
Respekt på Rommetveit skule Frå og med hausten 2014 er Rommetveit skule ein RESPEKT-skule. Det vil seie at RESPEKTprogrammet skal vere gjennomgåande i heile vår kultur og alt vårt arbeid. RESPEKT er ikkje
DetaljerKVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME
KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering
DetaljerNYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10
NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar
DetaljerDialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane
Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom
DetaljerKvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN Avgjerd av: Kvam heradsstyre Saksh.: Sigrid Laupsa Arkiv: N-210 Objekt: Arkivsaknr
DetaljerVurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket
Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen skal ved førebyggjande tiltak forhindre at elevar blir utsett for mobbing. Skulen sine rutinar skal avdekkje om mobbing føregår Skulen skal følgje opp mobbar og mobbeoffer
DetaljerGSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk
GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
DetaljerROS-analyse i kommuneplan
ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik
DetaljerMed spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart
Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til
DetaljerVÅGE SKULE BESØKSSKULE
VÅGE SKULE BESØKSSKULE Velkommen til Våge skule på Bømlo. Du finn skulen vår ca 2 km sør for Kulleseidkanalen. Skulen ligg godt plassert i naturen, noko som gjer det lett for store og små elevar å vera
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerRapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus
DetaljerJØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT
Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale
DetaljerINFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage
INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag
DetaljerKlassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
Detaljer3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon
Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga
Detaljer1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s.
1 INNHALDSLISTE 1. Forord s. 2 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 6 3. Ein av foreldra/føresette eller syskjen
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2007
Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927
DetaljerOVERSIKT OVER OPPGÅVER OG ANSVAR KNYTT TIL EKSTERN VURDERING
Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa Revidert 18.07.2016 OVERSIKT OVER OPPGÅVER OG ANSVAR KNYTT TIL EKSTERN VURDERING Oppgåver og ansvar før vurderingsveka Oppgåve Informera barnehagen om
DetaljerI lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerMETODIKK FOR SKULEVURDERING
METODIKK FOR SKULEVURDERING Turid Mykkeltvedt Opplæring i ekstern skulevurdering 16.09.15 Ekstern vurdering 1. Val av område for vurdering - grunngi og forankre 2. Lage framtidsbilde 3. Innhente og strukturere
DetaljerSamfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene
Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar
DetaljerVelkomen til Mork barnehage
Velkomen til Mork barnehage BARNEHAGELOVA Stortinget har i lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehagar (barnehageloven) fastsatt overordna bestemmelsar om barnehagens formål og innhald. RAMMEPLANEN gjev styrar,
DetaljerI NNKALLING MED SAKSUTGREIING
Innkalla: Frå FAU: Janne Marit Øye og Roar Stokken Frå elevrådet: Renate Myklebust og Kristoffer Myklebust Frå undervisningspersonalet: Ragnhild Kjeldseth-Moe og Kirsten Havåg Frå andre tilsette: Svein
DetaljerOrdensreglar for Julsundet skole vedtekne 14.11.2013
Ordensreglar for Julsundet skole vedtekne 14.11.2013 Elevane sine rettar 1. Elevane skal ha påverknad på arbeidsmengd, undervisningsopplegg og innhald i vekeplan og halvårsplan. 2. Elevane skal ikkje ha
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerMånadsbrev for Rosa oktober 2014
Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Leik Då har også oktober passert, og vi merkar at hausten har kome for alvor. Uteaktiviteter har framleis hatt stor
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerSPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet
SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerPlan for Liabygda SFO
Plan for Liabygda SFO Generelt: Liabygda SFO er ein del av den kommunale skulefritidsordninga i Stranda kommune. Liabygda SFO er underlagt dei vedtekne kommunale retningsliner for skulefritidsordningane.
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn
Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?
DetaljerMånadsplan for Hare November
Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerI. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING
I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING A. Førebyggjande arbeid i skuletida 1. Elevsamtaler 2. Klassemøter 3. Sjå ulike videoar om mobbing v/skulehelsesyster 4. Lese bøker om emnet 5. Turar med ei eller fleire
DetaljerVURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no
DetaljerFrå tre små til ein stor.
Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar
DetaljerSAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret 16.03.2011 REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE - HØYRINGSUTTALE
VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2010/2206 Arkivkode: N06 Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret 16.03.2011 REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE
DetaljerVaramedlemar får særskilt melding når dei skal møte.
VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 11.04.2008 Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,
DetaljerVerksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret
Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.
DetaljerVURDERINGSRAPPORT. Gjelsvik skule. Tema: VURDERING FOR LÆRING Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem
VURDERINGSRAPPORT Gjelsvik skule Gjelsvik skule, Selvik, 6983 KVAMMEN 57 73 32 50 http://gjelsvik.askvollskulane.no 21. 03. 24.03.2011 Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem Tema: VURDERING FOR LÆRING 1
Detaljer