VURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE 19. mars til 22. mars 2012 Tema: Leseopplæring Rektor: Berit Andersen Adresse: 5353 STRAUME E-post:

2 Innhaldsliste: Vurderingsnettverk for skuleutvikling 1. Eit framtidsretta vedtak i regionen! 2. Fakta om skulen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Glansbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Vidare arbeid Vedlegg: 1. Deltakarar i vurderinga 2. Tidsplan 3. Metodar 4. Tomme malar som har vorte brukt i vurderinga 22.mars

3 1 - Eit framtidsretta vedtak i regionen Fjell, Sund og Øygarden Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 28 ( ) Mot rikare mål, vart det sett i gang eit 3-årig nasjonalt prosjekt: Ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid. Hordaland søkte, men kom ikkje med i prosjektet. Likevel var signala der, og kommunane vart oppmoda om å jobba med kvalitetsutvikling og vurdering. Skulesjefane/dei skulefagleg ansvarlege i kommunane i regionen Fjell, Sund og Øygarden vedtok difor i år 2008 å oppretta ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen består av tre kommunar. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Dette har i ettertid synt seg å vera eit svært så framtidsretta vedtak. Etter at Hardanger /Voss starta med ekstern vurdering i 2000 for å betra kvaliteten i skulen, har det kome fleire meldingar frå sentrale styresmakter som understrekar kor viktig det er å ha system som etterspør og sikrar kvalitet i opplæringa, mellom anna i Kvalitetsutvalet si delinnstilling av 14. juni 2002 Førsteklasses fra 1. klasse. Vidare kom St.meld. nr. 30. ( ) Kultur for læring, som var forløparen til ny læreplan, Kunnskapsløftet (2006). Føremålet er at vurderingsgruppa skal vera til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulen. Sikra kvalitetsutvikling Erkjenning av at skulen treng, og kjem til å få auge utanfrå Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylla kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg vurderer si eiga verksemd Kven er vurderar? 15 personar i Fjell, Sund og Øygarden er medlemmer i vurderingsgruppa. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera grunnskulane i regionen i løpet av 3 år, dvs skular pr år. To frå gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune. 22.mars

4 Kva gjer vurderarane? Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skulefagleg ansvarleg i kommunen. Vurderarane nyttar verktøy utvikla av Utdanningsdirektoratet, Ståstedsanalysen og Organisasonsanalysen. Vurderingsparet førebur sjølve vurderinga gjennom eit fyrste møte med skulen, utarbeiding av glansbilde, det vil sei kriterium på kvalitet og teikn på god praksis, metodeval og verktøy tilpassa det skulen ynskjer fokus på. Sjølve vurderinga vert gjennomført. Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elevar og lærarar, møte med foreldre og observasjon på skulen skriv ein rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram verksemda sine sterke sider, og kva utviklingsområde skulen har. Han gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men er eit bidrag til kva ein skal arbeida vidare med og utvikla til det betre på skulen Det har synt seg at dei reiskapar og metodar som har vorte nytta i den eksterne vurderingsprosessen, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Skulevurdering 22.mars

5 2 - Fakta om skulen og val av vurderingstema Fakta om skulen: ligg i Fjell kommune på Sotra. Skulen er ein barneskule for klasse med elevar frå bygdene Kolltveit og Bildøy. I skuleåret 2011/12 har skulen 174 elevar. Det er 3 personar i administrasjonen, 15 lærarar og 6 assistentar. Skulen har som overordna mål: «skal vere ein god stad å vere og ein god stad å lære». Vurderingstema: Leseopplæring Lesing er både eit nasjonalt og kommunalt satsingsområde. Leseopplæringa er eit av fokusområda til skulen. Rektor fortel at skulen scorar litt under gjennomsnittet i kommunen når det gjeld nasjonal prøve i lesing. Dette til tross for at skulen har jobba med å betre lesedugleiken til elevane. Det siste skuleåret har ein innført SOL-programmet. Utdanningsdirektoratet omtaler emnet i Kunnskapsløftet under overskrifta Prinsipp for opplæringa, s og under fagplandelen s. 44. Her seier planen at lesing er ein av dei grunnleggjande dugleiker. Det blir lagt vekt på at lesing er ein viktig del av alle fag. 22.mars

6 3 Vurdering Vurderingsnettverk for skuleutvikling 22.mars

7 4 Glansbilete Vurderingsnettverk for skuleutvikling Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriterium er henta frå lov, regelverk, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når vurderingsgruppa gjennomfører ei vurdering, vert kriterium samanlikna med den informasjon som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen, i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsgruppa, og godkjende av skulen. Kriterium Skulen er ein lærande organisasjon med elevar som er gode lesarar Lærarane gir ei systematisk og tilpassa leseopplæring Elevane får ei systematisk og tilpassa leseopplæring Teikn på god praksis Skulen har ein plan for leseopplæringa på alle trinn Skulen kartlegg elevane sin lesedugleik og følgjer opp resultata frå kartleggingane Dei tilsette får kompetanseheving i høve til leseopplæringa Skulen har årlege leseprosjekt på alle trinn Læraren set av tid til lesing kvar dag Læraren har tydelege mål knytt til lesing og underviser i ulike lesemåtar. Læraren legg til rette for at elevane har tid og tilgang på å bruke variert og tilpassa lesemateriell Læraren kartlegg, observerer og følgjer opp elevane Elevane er motiverte og synest lesing er kjekt Elevane får høve til å vurdere eiga utvikling og måloppnåing i lesing Elevane kan nytte ulike lesemåtar. Elevane nyttar varierte og tilpassa tekstar og oppgåver Foreldra er delaktige i leseopplæringa Foreldra er kjende med læringsmåla knytt til lesedugleik Foreldra er kjende med resultata av kartleggingsprøvar Foreldra veit korleis dei kan hjelpe elevane i leseopplæringa Leseopplæring er tema på klasseforeldremøta på alle trinn 22.mars

8 5 - Skulen sine sterke sider innan vurderingsområdet Skulen er ein lærande organisasjon med elevar som er gode lesarar Skulen kartlegg elevane sin lesedugleik og følgjer opp resultata frå kartleggingane har gode rutinar for å kartleggje elevane på alle trinn. Dei brukar lesetestar frå Arbeid med ord, lesetestar frå nasjonalt læringssenter og nasjonale testar. Nytt frå hausten 2011 er soling som dei gjennomfører to gongar årleg på kvar elev. Resultata frå kartlegginga blir drøfta i kollegiet, og foreldra blir informert om resultata for sitt barn. For elevar i klasse har ein tiltak for dei svakaste elevane og elevar under bekymringsgrensa blir fanga opp og gitt ekstra hjelp. Dei tilsette får kompetanseheving i høve til leseopplæringa Lærarane på har god kompetanse i høve til leseopplæring. Dei har leselærar som støttar og driv forsterka læring på dei yngste trinna og dei har lærarar som er aktiv i lesenettverk i regi av Fjell kommune. Skulen har eit spesialpedagogisk team med god kompetanse på leseopplæring og heile kollegiet held i år på med å tileigne seg kompetanse på SOL-programmet. I tillegg har dei også ein lærar som held på med etterutdanning innan lesing. 22.mars

9 Skulen har årlege leseprosjekt på alle trinn har tradisjon for å delta i leseprosjekt av ulike slag, og alle klassane deltek kvart år. Dei har også erfaring i å laga eigne leseprosjekt med god deltaking av elevane. Lærarane gir ei systematisk og tilpassa leseopplæring Lærarane legg til rette for at elevane har tid og tilgang på å bruke variert og tilpassa lesemateriell Lærarane har god praksis i å gje elevane tekstar med ulik vanskegrad. Skulen har eit godt utval av småbøker, og det vert for tida innreia eit grupperom der ein finn lesestoff som passar til elevar med spesifikke lesevanskar. I klasseromma fins det variert lesestoff, og mange av elevane gjev uttrykk for at dei får tid til stillelesing. Ulik leselekse i klassane tyder også på at lærarane er reflekterte rundt det å gje tilpassa leseopplæring. Elevane får ei systematisk og tilpassa leseopplæring Elevane er motiverte og synest lesing er kjekt I samtale med elevane kjem det i stor grad fram at elevane synest lesing er kjekt og at dei meistrar lesetekstane dei får. Ingen av elevane i samtalegruppa gjev uttrykk for at dei har for vanskelege leselekser. Dei eldste elevane seier at det er kjekt å lese når dei får velje lesestoff sjølv. Elevane fortel at dei får nytte skulebiblioteket ofte. I tillegg får dei låne bøker på bokbussen ca. ein gong i månaden. Elevane får høve til å vurdere eiga utvikling og måloppnåing i lesing Elevane kan fortelje at dei har soling på skulen, og at dei har erfart å bli solt. Dei gjev uttrykk for at dei får rask tilbakemelding frå lærar på korleis dei scorar på lesetesten. Elevane kan nytta ulike lesemåtar. I samtale med elevane og lærarar kjem det fram at dei har nytta ulike lesemåtar. Alle kan gje døme på bruk av tankekart, repetert lesing, nøkkelord og rettleia lesing. På mellomsteget har ein også nytta vøl-skjema, skumlesing og påstand/bevis. Nokre lærarar fortel at dei har brukt dokumentkamera ved høgtlesing av biletbøker. 22.mars

10 Elevane nyttar varierte og tilpassa tekstar og oppgåver Ved observasjon og samtale med elevane kjem det fram at dei får tilpassa arbeidsoppgåver og tekstar i leseutviklinga. Dette kan lærarane stadfesta. Klasseromma ber også preg av at det er god tilgang på lettlestbøker og anna lesestoff. I observasjon og samtale med lærarane ser vi at det vert nytta eigne bøker i leseforståing. Foreldra er delaktige i leseopplæringa Foreldra er kjende med resultata av kartleggingsprøvar I møte med FAU kom det fram at resultata frå kartleggingsprøvar blir lagt fram for foreldra i utviklingssamtalen. Lærarane og elevane stadfestar også dette. Leseopplæring er tema på klasseforeldremøta på alle trinn Alle klassane har leseopplæring som tema på foreldremøta. I forbindelse med programmet SOL har ein vist film om korleis foreldra kan hjelpe til og støtte barnet med leselekser. Foreldra er positiv til at SOL- programmet er innført. Dei håper å bli haldt orientert i korleis ein jobbar for sjølv å kunne delta meir i leseutviklinga. 22.mars

11 6 - Skulen sine utviklingsområde innan vurderingsområdet Dei følgjande punkta ser vurderarane som område der skulen kan utvikle og forbetre praksisen sin. Skulen er ein lærande organisasjon med elevar som er gode lesarar Skulen har ein plan for leseopplæringa på alle trinn Skulen er i gang med å laga ein leseplan for alle trinn. Leseplanen har som hovudmål at alle elevar ved skal få høve til å utvikle funksjonell lesedugleik og leseglede i tråd med dei måla som er sett i læreplanen. Planen kan bli meir konkret og forpliktande. Inndeling av lesemål og læringsstrategiar på kvart trinn kan vera til god hjelp. Foreldra fortel at dei veit lite om kva som er forventa i lesenivå på kvart klassetrinn. Dei har ikkje kjennskap til at det fins ein leseplan. Foreldra ønskjer meir kunnskap om dette. Den ferdige planen kan publiserast til foreldra. På den måten kan dei få større innsikt i kva som er forventa i leseopplæringa på dei ulike trinna. Lærarane gir ei systematisk og tilpassa leseopplæring Læraren set av tid til lesing kvar dag For å utvikle lesekompetansen er det viktig at det er rom for lesing kvar dag. Jamn og systematisk lesing er grunnleggande for god leseutvikling. 22.mars

12 Utdanningsdirektoratet sin rapport, Gi rom for lesing veien videre, påpeikar nettopp dette; Bøker krever tid og en langsom rytme. I konkurranse med Internett, film og dataspill der tekstene er beregnet på rask gjennomlesing, taper ofte bøkene kampen om oppmerksomheten. Skolen må derfor legge til rette for at elever får tid til å lese. Lærarane fortel i samtalane at ikkje alle set av tid til lesing kvar dag, og at det kan vera ulike grunnar til dette. Elevane fortel at dei ikkje alltid har tid til lesing på skulen. Læraren har tydelege mål knytt til lesing og underviser i ulike lesemåtar Reflektert bruk av læringsmål i tilknyting til undervisninga er godt forankra i den generelle delen av læreplanen og på side 3 står det: Opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til rette for varierte og målrettede aktiviteter. Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Gjennom samtale og observasjon kjem det fram at tydelege mål knytt til lesing ikkje er synleggjort på vekeplanane og i klasseromma. Foreldre, elevar og lærarar kan vise til tydelege mål for dei ulike faga, men ikkje innafor sjølve leseopplæringa. Det blir nytta ulike lesemåtar og læringsstrategiar. Når elevane kjem til den andre leseopplæringa må ein likevel arbeida meir systematisk. Dette for å gjera elevane meir kompetente i møte med dei aukande krava innanfor det å tolke, forstå og hente ut informasjon av ulike tekstar. Dette stadfestar også LK06, side 10: Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Læraren kartlegg, observerer og følgjer opp elevane Lærarane på er flinke til å kartlegge, observere og følgje opp elevane si leseutvikling. Likevel kjem det til uttrykk at det er få tiltak ein kan setje i gang for dei lesesvake elevane på mellomsteget. Ressursane på dette området vert i stor grad nytta på dei yngste elevane. Nokre lærarar på mellomsteget ønskjer meir hjelp i form av konkrete tiltak frå spesialpedagogisk team. 22.mars

13 Foreldra er delaktige i leseopplæringa Foreldra er kjende med læringsmåla knytt til lesedugleik Foreldra veit korleis dei kan hjelpe elevane i leseopplæringa I LK06 side 35 står det: Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Foreldra seier dei ikkje er godt nok kjende med læringsmåla knytt til lesedugleik. Måla kan synleggjerast på vekeplanen og i leseplanen som er under arbeid. Foreldra veit at praksis på skulen er at elevane skal lesa to gongar stille og ein gong høgt når det gjeld leseleksa. Likevel ønskjer foreldra at det skal stå fast på vekeplanen for å få større gjennomslag for dette i heimen. Det kjem også fram at foreldra ønskjer meir konkret informasjon om kva som er forventa av eleven og fleire gode tips til bruk i leseopplæring i heimen. 7 - Vidare arbeid 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad, vil rektor rapportera attende til skulesjef/skulefagleg ansvarleg korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. Ågotnes 22. mars 2012 Trine-Lise Johannessen Martha Landro 22.mars

14 Vedlegg 1 Vurderingsnettverk for skuleutvikling Interne: - Et utval av elevar frå klasse - Lærarar - Spesialpedagogisk team - Rektor - FAU Eksterne: Trine-Lise Johannessen og Martha Landro Grunngjeving for val av informantar Temaet leseopplæring krev at vi snakkar med alle partar på skulen. Både elevar, tilsette og foreldregruppa er viktige informantar. 22.mars

15 Vedlegg 1 Vurderingsnettverk for skuleutvikling TIDSPLAN VÅREN 2012 Veke 12: mars Fjell Vurderingstema: Leseopplæring Vurderingspar: Trine Lise Johannessen og Martha Landro TID TILTAK ANSVAR Skulen blir kontakta. Informasjon om Ståsteds- og organisasjonsanalyse Koordinator Frist for å melda inn vurderingstema. Skulen/rektor Nettverksmøte veke 4: Arbeidsdeling og informasjon Koordinator Møte koordinator rektorar + skriftleg materiell: Infomappe Koordinator Ståsteds- og organisasjonsanalysen sendes til vurderer. Rektor Gjera avtale om førehandsmøte med rektor og personale. Vurderarane Gjennomgang og fordjuping i vurderingstema. Laga framlegg til kriterium / glansbilete og endeleg tidsplan Vurderarane møter rektor og personalet på skulen - Gjera event. ytterlegare avklaringar i tema - Info om metodebruk og kven vi ynskjer som informantar Vurderarane Innan Innan Innan Veke 11 - Øygarden Veke 12 - Fjell Innan Innan Innan Presentera framlegg til kriteria og teikn på god praksis; dvs. Glansbiletet - Invitera til og å setja frist for tilbakemeldingar om kriteria - Informasjonsbrev til foreldra - Koma med ynskjemål til rektor om timeplan for vurderingsveka - Be om relevant materiell frå skulen til bruk i vurd.arbeidet - Skulen drøftar kriteria og kjem med evt. framlegg til endringar og/eller tillegg. Førebuingar: - val av metodar - Ståsteds- og organisasjonsanalyse - dokumentanalyse, observasjonsskjema, samtaleguidar - timeplan for vurd.veka. - Observasjon, intervju med personale, elevar og leiing - Gjennomføring av foreldremøte. - Endeleg utarbeiding av rapport onsdag og torsdag. - Presentasjon torsdag kl... Hugs å informere skulesjefane! Frist for skulen: innspel om faktiske feil + skulen sin frist for evaluering Endeleg rapport vert sendt skule/ kommune og vert lagt ut på nettet Rektor skal levere ein handlingsplan til Skuleeiger/skulesjef, og ber om eit møte for å informere om skulen sitt utviklingsarbeid Vurderarane og rektor Vurderarane og rektor Vurderarane og leiinga ved skulen Alle Skulen Vurderarar, skule og kommune Rektor/skuleleiing og skuleeigar/skulesjef 22.mars

16 Vedlegg 3 Metodar For å sikra god forankring og at alle røyster vert høyrde, hentar vurderarane inn data frå fleire andre kjelder (kjeldetriangulering). Informantane er det skulen som plukkar ut. Vurderarane møter nokre elevar frå kvart klassetrinn, FAU og tilsette på skulen. For å styrka kvaliteten på dei data me finn, nyttar me ulike metodar for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom eit breitt spekter av metodar tek vurderarane temperaturen på den pedagogiske praksisen til skulen, og på korleis skulen fungerer som organisasjon. Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. I prosessen på denne skulen er følgjande metodar nytta: Dokument- og resultatanalyse Skulen sendte vurderarane diverse relevante dokument, til dømes verksemdsplan, arbeidsplanar, resultat av elevundersøkinga. Kriterium og teikn på god praksis Vurderingsparet utarbeidde forslag til eit glansbilete med kriterium og teikn på god praksis. Dette med utgangspunkt i LK-06, Opplæringslova med forskrift og skulen sine planar. Framlegg til kriterium med teikn på god praksis vart drøfta på skulen. Skulen godkjende desse med små endringar. Samtaleguidar For å fanga lik tematikk, har vurderarar i forkant utarbeidd ulike guidar til hjelp for samtalar med høvesvis elevgrupper, foreldre og pedagogar. Møte med føresette Ein føresetnad for god skuleutvikling er god dialog mellom heim og skule. Føresette må få høve til å involvera og engasjera seg. I løpet av denne vurderinga har me hatt møte med klassekontaktane. Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skulen skal ta tak i når konklusjonane i rapporten ligg føre. Ein god dialog med rektor dannar grunnlag for gjensidig forståing av skulen sin nosituasjon og for vidare arbeid. Observasjon Me observerte i alle klasserom, lesekurs og på biblioteket. 22.mars

17 Vedlegg 4 Vurderingsnettverk for skuleutvikling Til føresette ved SKULEN DIN SKAL HA EKSTERN VURDERING I VÅREN 2012 Lærarar, foreldre, elevar og styremakter er alle opptekne av kvaliteten i skulen. Alle skular har ynskje om å utvikla seg og å gjera tilbodet til elevar og føresette best mogleg. Difor har dei i mange år vurdert arbeidet sitt, eller delar av det, for at kvaliteten stadig skal verta betre. Skuleeigarane i (SFØ) har no etablert eit eige vurderingsnettverk som skal hjelpa skulane i dette arbeidet. Nettverket er sett saman av 16 pedagogar frå kommunane våre. Desse skal i åra som kjem reise rundt for å hjelpa skulane i vurderingsarbeidet, og for å sjå skulen gjennom nye briller. Vurderarane på din skule vil alltid koma frå ein av dei to nabokommunane. I vår får skulen besøk av to (eller tre) frå dette nettverket. Me skal vera på skulen i Veke 12: Frå måndag til torsdag og skal hjelpa skulen å vurdera kvaliteten på skulen sitt arbeid innanfor emnet: Leseopplæring Me treng hjelp av foreldra i arbeidet vårt. Det blir foreldremøte for alle i FAU: Måndag Kl Me ser fram til dette arbeidet og vonar det verkeleg kan vera til nytte i skulen sitt læringsarbeid. Resultatet av vurderinga vert m.a. lagt fram i ein rapport, som vil vera tilgjengeleg for alle. Me ser fram til eit spennande møte og godt samarbeid. Helsing Vurderingsnettverket i Berit Andersen Landro Rektor Trine Lise Johannessen - Martha Vurderar 22.mars

18 Vedlegg 5 Intervjuguide for elevar 1. Likar du å lese? 2. Les du på skulen kvar dag? 3. Les du høgt på skulen kvar dag? 4. Kven du les du for på skulen? 5. Har du leselekse kvar dag? 6. Les du leksa høgt? 7. Kven les du leksa for? 8. Kva synest du om leseleksa? Ok, for lett, for vanskeleg? 9. Veit du kva eit læringsmål i lesing er? 10. Har du læringsmål i lesing kvar veke? 11. Får du vite av læraren din kva du må jobba med for å bli betre i lesing? 12. Snakkar de om lesing i elevsamtalen? 13. Har læraren lært deg om forskjellige måtar å lese på? Kan du gje eksempel. 14. Får du bøker eller leselekser på skulen som passer for deg? 15. Blir du lest for heime? 22.mars

19 Samtaleguide for foreldre 1. Har elevane leselekse kvar dag? 2. Korleis hjelper du barnet ditt med leseleksa? 3. Er det læringsmål i lesing på vekeplanen til elevane? 4. Er leseopplæringa tema på klasseforeldremøta? 5. Får de informasjon om korleis de kan hjelpa elevane med lesing heime? Gje døme. 6. Blir de gjort kjend med resultata av kartleggingane i lesedugleik? 7. Kva synest du om leseopplæringa på? 22.mars

20 Intervjuguide for lærarar 1 Set de av tid til lesing i klassane kvar dag? Korleis? 2 Har de tydelege mål knytt til lesing? Korleis vert dei synleggjort? 3 Gjev de informasjon til foreldra om korleis dei kan hjelpa elevane med lesing heime? Gje døme. 4 Opplever de at foreldra deltek i leseopplæringa 5 Kva ulike læringsstrategiar brukar de i leseopplæringa? 6 Korleis tilpassar de tekstane til elevane? 7 Har de tilgang på variert og tilpassa lesemateriell på skulen og i klasseromma? 8 Har skulen ein plan for leseopplæringa på alle trinn? Klarar de evt. følgje opp det planen inneheld? 9 Kartlegg skulen elevane sin lesedugleik? 10 Vert resultata av kartleggingsprøvane følgd opp? Korleis? 11 Får tilsette kompetanseheving i høve til lesing? 12 Har skulen årlege leseprosjekt på alle trinn? 13 Er det lagt til rette for teamsamarbeid om lesing? 14 Er leseopplæringa tema på personalsamlingar? 15 Er det fokus på lesing i andre fag? 16 Har de noko form for tidleg innsats retta mot dei svakaste elevane på dei lågaste trinna? 17 Kva kan bli betre i leseopplæringa på skulen? 22.mars

21 Samtale med rektor 1 Korleis skal de bruka leseplanen som er under arbeid? 2 Korleis er resultata på lesetestane på dei ulike trinna? 3 Vert resultata av kartleggingsprøvane følgd opp i alle klassane? Korleis sikrar du deg det? Organisering av ressursar(leselærar) knytt opp mot SOL 4 Har dei tilsette kompetanse i høve til den første og andre leseopplæringa? 5 Er det lagt til rette for teamsamarbeid om lesing? Har tilsette individuell fridom i leseopplæringa? 6 Er det noko formell erfaringsutveksling i leseopplæringa? 7 På kva måte er skulen ein pådrivar når det gjeld leseopplæring. 8 Er leiinga tydeleg i kva ein forventar av foreldregruppa i leseopplæringa? 9 Kva meiner du kan vera årsaka til at skulen ligg under snittet for lesing? 22.mars

22 Observasjonsobjekt Bøker/ lesestoff i klasserommet Merknader Læringsmål synleg i klasserommet Læringsmål synleg på vekeplanen Rettleiing Innreiing av klasserommet Bruk av visualisering (plakatar etc i klasserommet) Trivsel knytt til lesing Undervisning i ulike leseformer Bibliotek Eigenvurdering Anna 22.mars