VURDERINGSRAPPORT. Askvoll skule
|
|
- Mia Rønning
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VURDERINGSRAPPORT oktober 2008
2 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Skuleregion HAFS består av 6 kommunar Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Ut frå forskrift 2-1- knytt til Opplæringsglova 14-1, fjerde ledd: Skolen. skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen. har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene vart det i 2005 vedteke av skulesjefane/skulefagleg ansvarlege i kommunane i Skuleregion HAFS at det skulle opprettast ei vurderingsnettverk i regionen. Mål: Ei vurderingsgruppe på tvers av kommunegrensene skal vere til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulane. Føremålet er mellom anna: Knyte saman god praksis i regionen. Erkjenning av at skulen treng, og kjem til å få «auge utanfrå». Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse. Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunane sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg vurderar si eiga verksemd. Kven er vurderar? 10 personar i Skuleregion HAFS er medlemmer i vurderingsnettverket. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera dei 22 grunnskulane i regionen i løpet av 2-3 år, dvs. 8 skular pr år. 2-3 medlemar frå nettverket gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune. Kva gjer vurderarane? Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skuleeigar. Fokusområdet må ha utviklingspotensiale. Fokusområdet vert meld inn til skuleeigar og vidare til prosjektkoordinator. Vurderarane førebur sjølve vurderinga gjennom eit samarbeid med skulen, med utarbeiding av kriterium, og metodeval og verktøy tilpassa det området skulen ynskjer fokus på. Skulevitjing med kartlegging, observasjon og samtalar. Vurderinga vert gjennomført. Rapporten Vurderarane skriv ein rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram verksemda sine sterke sider, og kva utfordringar skulen har. Han gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men kanskje eit bidrag til kva ein skal arbeida vidare med innan det fokusområde som er vurdert. Det er ynskje at dei reiskapar og metodar som har vorte nytta, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Rapporten vert offentleggjort på regionen og/eller kommunen si web-side ein månad etter at han er lagt fram for skulen og skuleeigar 2
3 2 FAKTA OM SKULEN er ein 1-10 skule med 175 elevar der 91 elevar høyrer til på barnesteget og 84 elevar på ungdomssteget.til skulen høyrer det også skulefritidsordning. Tilsaman utgjer ein arbeidsplass med omlag årsverk klasse og SFO held til i ein tidsmessig skulemasse, medan mellomtrinnet og ungdomstrinnet held til i den opphavelege bygningsmassen. Det føreligg planar om rehabilitering av denne delen av skulen. I tilknytning til skulen er det også eit idrettsanlegg med uteområde og idrettshall. Folke-og skulebiblioteket er lokalisert ved skulen med høve til organisert bruk av elevane skuletida. Skulen har også badebasseng (med vatn),datarom og ein romsleg kunst-og handverksavdeling. Ansvarslæring og haldningsskapande arbeid med godt og positivt læringsmiljø for alle er eit viktig satsingsområde ved skulen. 3 VURDERINGSTEMA har bede om vurdering på følgjande tema: Klassemiljø/skulemiljø ønskjer ei vurdering av klassemiljø/skulemiljø.kva forventningar kan vi ha til lærarar,elevar og føresette med det målet å skape gode relasjonar og ein arbeidsdag som er god for alle. 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriterium er henta frå lov, regelverk, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium samanlikna med den informasjon som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen, i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderarane, og godkjende av skulen. 3
4 Glansbilete Tema: Klassemiljø/skulemiljø KRITERIUM Skulen er ein velfungerande organisasjon Det er eit godt læringsmiljø på skulen/klassen TEIKN PÅ GOD PRAKSIS Skulen vurderer regelmessig praksis og oppnådd resultat Personalet er opne for endringar Tilsette deler kunnskapar og idear med kvarandre Skulen har utarbeidd felles malar og system som er til god hjelp for den einskilde lærar Leiinga og tilsette har felles bilete av skulen sin styrke og utfordringar Leiinga motiverer og legg til rette for at tilsette kan ta nye utfordringar Fellesmøta og teammøta er nyttige Dei tilsette trivast på skulen Medarbeidarsamtalar/elevsamtalar er ein reiskap for å nå skulen sine mål Elevane har medverknad gjennom klasse og elevrådsarbeid Klassane har trygge og gode sosiale rammer Det er arbeidsro i gruppa Elevane får tilpassa opplæring der det er god variasjon m.o.t arbeidsmåtar, organisering, lærestoff o.a. Planane er funksjonelle for læringsarbeidet i klasse/skule Det er gode rutinar for oppstart av fagøkter i klasse/gruppe Det er klare forventningar og tydelege læringsmål i alle fag Elevane vert vurderte undervegs Skulen har tilfredsstillande undervisningsmateriell og utstyr Det er gode fysiske arbeidstilhøve for lærarane Det fysiske miljøet er ein positiv faktor for læringa 4
5 Skulen driv haldningsskapande arbeid Skulen og heimen kommuniserer Kvar klasse har utarbeidd klassereglar. Skulen har årleg gjennomgang av ordensreglement og felles rutinar på skulen Elevane rettar seg etter reglar og rutinar på skulen Brot på reglane får konsekvensar Tilsette handhevar vedtekne reglement likt Skulen driv jamnleg antimobbearbeid og anna førebyggjande haldningsarbeid Lærar er ein god rollemodell på skulen Personalet tek kollektivt ansvar for elevane. Alle har ei positiv haldning til skulearbeidet Det er gode rutinar for samarbeid mellom heim og skule Heimen kjenner til reglar og rutinar ved skulen Skule og heim har forventningar til kvarandre, og desse er uttalte Skulen har eit fungerande system for informasjonsflyt Heimen får informasjon om fagleg og sosial utvikling hos eleven Heimen opplever foreldremøte og konferansetimar som nyttige Føresette brukar rådsorgana aktivt Foreldrekontaktane er aktive 5
6 5 DELTAKARAR I VURDERINGA Interne: Elevar i klasse, det pedagogiske personalet, rektor, inspektør og foreldrekontaktane. Eksterne: Kjersti Johansen Søreide og Jørgen Alisøy frå vurderingsnettverket i HAFS. Ingunn Nistad er ny i vurderingsnettverket og ho har vore med under heile prosessen fram til ferdig rapport. Hospitantar: Vigdis Øen Åsnes frå Hellevik barnehage og Dag Skram frå Høgskulen i Sogndal. Grunngjeving for val av informantar er ein 1-10 skule med 175 elevar. Vurderarane fann det uråd å innhente direkte informasjon frå alle impliserte på ei så avgrensa tid. Difor har vi gjort følgjande utval: Elevane i og 9.klasse samt pedagogisk personale svara på eit påstandskjema før vurderingsveka. Eit utval av elevane i klasse og eit stort utval av pedagogisk personale frå klasse har vorte intervjua av vurderarane i løpet av vurderingsveka. Rektor og inspektør har også fått uttale seg gjennom intervju. Foreldrekontaktane har gitt uttrykk for deira syn på eit møte. Elles har det vore gjort observasjonar i alle klassane. 6 TIDSBRUK Det er avsett 1 veke til å vurdere ein skule. Dette inneber i hovudsak ein startdag der vurderarane møter skulen for fyrste gong for avklaringar og planlegging. Under sjølve vurderinga, er vurderarane på skulen i inntil 3 dagar. Skulen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagane. I forkant og undervegs førebur vurderarane informasjon, metodar, verktøy og driv informasjonsbearbeiding og oppsummeringar. Å gjennomføra ei kvalitetsvurdering på 3 dagar er knapp tid, og inneber ei avgrensing av vurderinga. 6
7 TID TILTAK ANSVAR Dato 26.aug. Avtale om møte med rektor og personalet. Vurderarane Utarbeiding av førebelse kriterium og Veke 36/37 glansbilete. Vurderarane Vurderarane møter personalet ved skulen. Mål med dette møtet: - å avklare vurderingstemaet. Dato 15.sept. - å presentere, diskutere og ev.bli samde om kriterium. Vurderarane/perso nalet - å avklare kven som skal delta i vurderinga. - å avklare ansvarsoppgåver for partane. - å bli samde om tidsplan. Dato 22/9 Skulen si endelege godkjenning av kriterium og glansbilete Skulen gjennomfører spørjeundersøking og Veke 40 sender utfylte skjema attende til vurderarane. Veke Oppsummering av skjema. Utarbeiding av 42/43 samtaleguidar. Måndag:Kl.10.45:Observasjon 5.-7.kl. Kl.12.00:Intervju elevar 5.kl. Veke 44 Kl.13.45:Observasjon 5.-7.kl. Kl.14.30:Intervju pedagogar 5.-7.kl. Kl.18.45:Møte med foreldrekontaktane. Tysdag: kl.08.00:intervju pedagogar 1.-4.kl. Kl.09.00:Intervju elevar 7.kl. Kl.09.45:Observasjon 1.-4.kl. Veke 44 Kl.10.40:Observasjon kl. Kl.12.00:Observasjon 1.-4.kl. Kl.13.45:Intervju elevar 10.kl. Onsdag:kl.09.00:Intervju elevar 8.kl. Kl.09.45:Intervju pedagoger 10.kl. Veke 44 Kl.10.40:Intervju pedagoger 8.-9.kl. Kl.12.00:Intervju med rektor Torsdag:kl.12.00:Førehandsmøte med rektor. Veke 44 Kl.14.30:Framlegging av førebels rapport. Rektor Vurd./rektor. Vurderarane Rektor/vurderarar. Rektor/vurderarar. Rektor/vurderarar. vurderarane 7
8 7 METODAR Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle- og gruppesamtalar, møte og observasjon. I denne vurderinga er følgjande metodar nytta: Dokumentanalyse Skulen sende vurderarane diverse relevante dokument som utviklingsplanen ,elevundersøkinga , informasjonskalendar , arbeids-og aktivitetsplan for og diverse skriv om rutinar ved skulen. I vurderingsveka vart også aktivitetsplanar/vekeplanar innhenta frå alle klassesteg. Kriterium og teikn på god praksis Vurderarane utarbeidde kriterium og teikn på god praksis med utgangspunkt i Kunnskapsløftet, skulen sine planar som med små justeringar vart godkjende av personalet som grunnlag for vurderinga. Påstandskjema I forkant av skulebesøket sende vurderarane ut påstandsskjema til partane i vurderinga. Desse vart fylt ut av elevar i og 9.klasse og av det pedagogiske personalet.desse vart returnerte til vurderarane for oppsummering. Verktøy for vidare informasjon. For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane samtaleguidar for samtalar med dei tilsette og elevar. Vi laga samtaleguidar for elevar i og 10.klasse, for pedagogisk personale og for rektor/inspektør.det vart også laga spørsmål til møtet med foreldrekontaktane som dei svara på i grupper. Observasjon Alle klassesteg vart observerte i klassemiljø. 8
9 Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå informantane mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Utifrå vurderinga vart det trekt ein konklusjon. Alt har vore lagt godt til rette for oss denne veka. Tilsette og administrasjon har vore imøtekommande og hjelpsame. Elevane vi har møtt har vore opne, hyggelege og høflege. 8 SKULEN SINE STERKE SIDER INNAN VURDERINGSOMRÅDET Tilsette og elevar trivst på skulen Skulen har system for elevsamtalar, konferansetimar og foreldremøte På fleire område har personalet eit felles bilete av skulen sin styrke og utfordringar. Det som tydelegast kjem fram: Itsenteret, ballbingen og biblioteket som døme på styrke. Mangel på oppdaterte læreverk og mangelfull ventilasjon/bygningsmasse for 5-10 klasse som døme på utfordringar som skulen har. Klassane har trygge og gode sosiale rammar, og vi har registrert arbeidsro i gruppene, sjølv om eigenvurderinga (påstandsskjema) på dette området viste noko anna i ein klasse Alle partar i skulen tykkjer at vekeplanane er funksjonelle for læringsarbeidet Det er gode rutinar for oppstart av fagøkter i klasse/gruppe, uttrykt bl.a ved helsing og at elevane kjem raskt i gang med arbeidsøkta Det fysiske miljøet er ein positiv faktor for læringa på trinn 1-4 Vi finn klassereglar i alle klasserom Skulen har årleg gjennomgang av ordensreglement og felles rutinar på skulen Skulen driv jamnleg anti-mobbearbeid og anna førebyggjande haldningsarbeid Vi har sett positiv haldning til skulearbeidet gjennom observasjonar vi har gjort denne veka i alle klassar/grupper og på utfylte påstandsskjema (eigenvurdering) Det er rutinar for samarbeid mellom heim og skule Heimen kjenner til reglar og rutinar ved skulen 9
10 9 SKULEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDE INNAN VURDERINGSOMRÅDET Skulen er ein velfungerande organisasjon: Skulen bør utnytte fellestid og teamtid på ein betre måte Skulen bør finne system for betre vurdering av eigen praksis slik at rutinar, funksjonar og gjennomføring blir mindre læraravhengig og privat. Ordet læraravhengig er brukt av alle partar Sjølv om vekeplanane verkar å vere funksjonelle, bør skulen vurdere å samordne utforminga/innhaldet i nokon grad, t.d innanfor kvart hovudsteg Skulen bør vurdere å innføre medarbeidersamtalar Skulen bør arbeide for å dyktiggjere elevane i klasse- og elevrådsarbeid Det er eit godt læringsmiljø på skulen/klassen Elevane treng å auke bevisstgjeringa rundt mål og måloppnåing Skulen har berre i nokon grad oppdatert læreverka etter Kunnskapsløftet. Nye læreverk vil lette arbeidet med mål og måloppnåing Innanfor bygningsmassen til 5-10 steget verkar det fysiske miljøet negativt inn på læringsmiljøet t.d. på område som helse/velvere, motivasjon, undervisningsmetodar og innsats Skulen driv haldningsskapande arbeid Innsamla data fortel oss at ein del elevar ikkje rettar seg etter reglar og rutinar på skulen. Samstundes har vi fått tilbakemeldingar frå elevar, føresette og tilsette om misnøye med handhevinga av reglement ved skulen. Dette verkar negativt på miljøet, og skulen bør derfor gripe tak i temaet. Skulen bør i samarbeid med føresette og elevane drøfte vidare bruk av MOT i undervisninga Skulen og heimen kommuniserer Kunnskapsløftet slår mellom anna fast (s ): Foreldra/dei føresette har hovudansvaret for eigne barn. Samarbeidet mellom skule og heim er sentralt i samband med å skape gode læringstilhøve for den enkelte eleven. Ein føresetnad for godt samarbeid er god kommunikasjon. Samarbeidet mellom skulen og heimen er eit felles ansvar, 10
11 men skulen skal ta initiativ og leggje til rette for samarbeid. Heimen skal få informasjon om måla for opplæringa i faga. Skulen bør utvikle system der foreldra får informasjon om læringsmåla for arbeidsperioden. Vi finn målformuleringar på planverket/vekeplan, men dette er ikkje eit gjennomført system ved Skulen bør vidare finne/utvikle system for måloppnåing Formuleringar som gjeld forventningar til dei ulike partane i skulen har vi registrert, bl.a i ulike skriv i skulen. Vi ser det som eit godt tiltak dersom skulen kan samle desse forventningane i eitt samla skriv, i første omgang gjerne som eit drøftingstema i ulike fora. Frå Kunnskapsløftet (s.35) Godt samspel mellom skulen og lokalsamfunnet kan gjere opplæringa i faga meir konkret og gjennom det auke elevane si evne og lyst til å lære. Vi har funne at foreldrekontaktane ikkje vert brukt i særleg omfang. Ut frå det som er uttrykt i Kunnskapsløftet, kan bruken av foreldreressursen ved både innanfor sosiale og faglege område aukast. I dette arbeidet er foreldrekontaktane viktige støttespelarar og bindeledd. Eit velfungerande samarbeid mellom heim og skule vil gje både klasse- og skulemiljøet eit løft 11
12 10 IDEAR TIL VIDARE ARBEID Utviklingsområde Elevane treng å auke bevisstgjeringa rundt mål og måloppnåing Skulen bør utnytte fellestid og teamtid på ein betre måte Skulen bør vurdere å samordne vekeplanane med omsyn til innhald og utforming i nokon grad, t.d innanfor kvart hovudsteg Skulen bør arbeide for å dyktiggjere elevane i klasseog elevrådsarbeid Formuleringar som gjeld forventningar til dei ulike partane i skulen har vi registrert, bl.a i ulike skriv i skulen. Vi ser det som eit godt tiltak dersom skulen kan samle desse forventningane i eitt samla skriv Idear Det må brukast tid til refleksjon rundt mål og måloppnåing. Føresette må involverast og skulerast i Kunnskapsløftet sine prinsipp Møteleiing, (gjerne på omgang jfr. s.28: Kva kjenneteiknar lærande organisasjonar? Temahefte UDIR), dagsorden, tema med relevans, fleire faglege og pedagogiske tema, meir bruk av posthyllene er nokre stikkord Det finst ulike måtar å fylle/utforme ein vekeplan på. I vårt arbeid på ulike skular har vi sett planar som har plass for mål for ulike fag, skulearbeid og heimearbeid, eigenvurdering av måloppnåing, plass for kommentarar frå lærar, elev og føresette samt plass for kort informasjon Bruk aktuelle emnehefte og Grep. Opplæring i demokratiforståing kan/bør starte på dei lågare klassestega Ein del skular har etter kvart valt å utarbeide skriftlege forventningsdokument som dei har fått positive tibakemeldingar på t.d kommune.no 12
13 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad, vil rektor rapportera attende til skulesjef/skulefagleg ansvarleg korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. Kjersti Johansen Søreide Namn Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Jørgen Alisøy Namn Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Vedlegg: 12 Ballbingen ved, ein positiv faktor for skulemiljøet 13
14 VEDLEGG 1 Påstandskjema for elevar i 4. klasse ved. Set kryss på ein skala frå 1-5 der 1 er heilt ueinig og 5 er einig. Skriv det DU meiner er rett. Skriv IKKJE namn på skjema.vi skal ikkje vite kven som har svart kva. Vurderingstema: Klassemiljø/skulemiljø. Ueinig Einig Påstand Eg har vener i klassen. Eg har vener på skulen Eg trivst på skulen. Eg er ikkje redd andre elevar. Eg har det kjekt i friminutta. Det vert fort ro i klassen når timen startar. Eg har arbeidsro i timane. Eg har ein plan( arbeidsplan,vekeplan) som fortel kva eg skal arbeide med. Arbeidsplanen seier kva eg må gjere heime (lekser). Eg får hjelp når eg treng det på skulen. Eg veit kva eg skal lære (kjenner måla) Læraren fortel kor bra eg arbeider. Eg lærer på fleire måtar:i gruppe,åleine, På data,drama o.l Eg synest klasserommet mitt er fint. Vi har laga klassereglar. Eg veit om skulen sine reglar. Elevane er flinke til å rette seg etter reglane ved skulen. Eg veit kva som skjer dersom eg bryt reglane. Lærarane straffar likt (er like strenge) Eg har elevsamtale med læraren. Eg vågar å seie det eg meiner på elevsamtalen. Eg er med på konferansetimane. Klassen gjer ting i lag utanom skuletid som t.d. klassefest,turarar o.l. 14
15 VEDLEGG 2 Påstandskjema for elevar i 6. klasse ved. Set kryss på ein skala frå 1-5 der 1 er heilt ueinig og 5 er einig. Skriv det DU meiner er rett. Skriv IKKJE namn på skjema.vi skal ikkje vite kven som har svart kva. Vurderingstema: Klassemiljø/skulemiljø. Ueinig Einig Påstand Eg har vener i klassen. Eg har vener på skulen Eg trivst på skulen. Eg er ikkje redd andre elevar. Eg har det kjekt i friminutta. Det vert fort ro i klassen når timen startar. Eg har arbeidsro i timane. Eg har ein plan( arbeidsplan,vekeplan) som fortel kva eg skal arbeide med. Arbeidsplanen seier kva eg må gjere heime (lekser). Eg får hjelp når eg treng det på skulen. Eg veit kva eg skal lære (kjenner måla) Læraren fortel kor bra eg arbeider. Eg lærer på fleire måtar:i gruppe,åleine, på data,drama og liknande Eg synest klasserommet mitt er fint. Vi har laga klassereglar. Eg veit om skulen sine reglar. Elevane er flinke til å rette seg etter reglane ved skulen. Eg veit kva som skjer dersom eg bryt reglane. Lærarane straffar likt (er like strenge) Eg har elevsamtale med læraren. Eg vågar å seie det eg meiner på elevsamtalen. Eg er med på konferansetimane. Klassen gjer ting i lag utanom skuletid som t.d. klassefest,turarar o.l. Vi får diskutere saker som er viktige for oss elevar i klasseråd og elevråd 15
16 VEDLEGG 3 Påstandskjema for elevar i 9. klasse ved. Set kryss på ein skala frå 1-5 der 1 er heilt ueinig og 5 er einig. Skriv det DU meiner er rett. Skriv IKKJE namn på skjema.vi skal ikkje vite kven som har svart kva. Vurderingstema: Klassemiljø/skulemiljø. Ueinig Einig Påstand Eg har vener i klassen Vi har eit godt klassemiljø Eg trivst på skulen. Vi har eit godt skulemiljø. Eg har det kjekt i friminutta. Det vert fort ro i klassen når timen startar. Eg har arbeidsro i timane. Eg har ein plan( arbeidsplan,vekeplan) som fortel kva eg skal arbeide med. Arbeidsplanen seier kva eg må gjere heime (lekser). Eg får hjelp når eg treng det på skulen. Eg veit kva eg skal lære (kjenner måla) Læraren vurderer undervegs i arbeidet. Eg lærer på fleire måtar:i gruppe,åleine, på data,drama og liknande Eg er med og bestemmer korleis eg skal arbeide med eit emne. Vi har klassereglar. Eg veit om skulen sine reglar. Elevane er flinke til å rette seg etter reglane ved skulen. Eg veit kva som skjer dersom eg bryt reglane. Lærarane straffar likt (er like strenge) Eg har elevsamtale med læraren. Eg vågar å seie det eg meiner på elevsamtalen. Eg er med på konferansetimane. Klassen gjer ting i lag utanom skuletid som t.d. klassefest,turarar o.l. I klassen vår brukar vi klasserådstimane Aktivt Elevrådet fungerer greitt her på skulen 16
17 VEDLEGG 4 Påstandsskjema for pedagogar Vurderingstema: Klassemiljø/skulemiljø Skjemaet fyllast ut individuelt i veke 40. Leverast deretter administrasjonen. Set kryss i ruta som passar for deg. Ueinig Einig Påstand Eg trivst på skulen Eg har ei positiv haldning til skulearbeidet Eg vurderer praksis og oppnådd resultat saman med kollegaer/leiing Fellesmøta er nyttige Teammøta er nyttige Eg har førebudd medarbeidersamtale med min overordna Elevsamtalar er innarbeidd praksis på skulen Eg har god nytte av felles malar og system som vi har utarbeidd på skulen Eg, mine kollegaer og leiinga har felles bilete av skulen sin styrke og utfordringar Det er arbeidsro i gruppa mi der eg underviser Eg har gode rutiner for oppstart av fagøkter Eg formidler tydelege læringsmål i faga mine Eg vurderer elevane undervegs Eg handhevar vedtekne reglement Eg har gode fysiske arbeidstilhøve Personalet tek kollektivt ansvar for elevane Elevane rettar seg etter reglar og rutinar på skulen Brot på reglar får konsekvensar Skulen har årleg gjennomgang av ordensreglement og felles rutinar på skulen Skule og heim har uttalte forventningar til kvarandre 17
18 Heimen kjenner til reglar og rutinar ved skulen Skulen har eit fungerande system for informasjonsflyt Foreldrekontaktane er aktive 18
19 VEDLEGG 5 Samtaleguide 5.kl. 1 Vert du erta på skulen? 2 Ertar du andre? 3 Er det arbeidsro i timane? 4 Kva fortel arbeidsplanen deg? 5 Får du hjelp når du treng det? 6 Seier læraren noko om arbeidet du gjer? 7 Veit du kva du skal lære? 8 Får du lære på fleire måtar? 9 Kva syns du om klasserommet ditt? 10 Har de laga klassereglar? 11 Straffar lærarane likt når nokon bryt same regelen? 12 Har du samtale med læraren åleine? 13 Er du med på konferansetimen? 14 Gjer de avtalar på konferansetimen? 15 Sei noko som er bra ved. 16 Er det noko som burde vere annleis ved skulen? 19
20 VEDLEGG 6 Samtaleguide 7kl. 1.Sei noko som er bra ved. 2. Er det mobbing ved? 3. Får du arbeidsro i timane? 4. Kva fortel arbeidsplanen deg? 5. Får du hjelp når du treng det? 6. Får du dagleg tilbakemelding av lærar på det arbeidet du gjer? 7. Kjenner du læringsmåla til det du arbeider med? 8. Får du bruke varierte arbeidsmåtar? 9. Trivst du i klasserommet ditt? 10.Har de reglar som er til hjelp for miljøet i klassen og på skulen? 11.Får brot på reglane same reaksjon av lærarane? 12.Har du samtale med læraren? 13.Er du med på konferansetimane? 14.Korleis kan du seie di meining om saker ved skulen du tykkjer bør gjerast annleis? 15.Er det noko som burde vere annleis? 20
21 VEDLEGG 7 Samtaleguide 8kl. 1. Sei noko som er bra ved. 2. Er det mobbing ved? 3. Får du arbeidsro i timane? 4. Kva fortel arbeidsplanen deg? 5. Får du hjelp når du treng det? 6. Får du dagleg tilbakemelding av lærar på det arbeidet du gjer? 7. Kjenner du læringsmåla til det du arbeider med? 8. Får du bruke varierte arbeidsmåtar? 9. Trivst du i klasserommet ditt? 10.Har de reglar som er til hjelp for miljøet i klassen og på skulen? 11.Får brot på reglane same reaksjon av lærarane? 12.Har du samtale med læraren? 13.Er du med på konferansetimane? 14.Korleis kan du seie di meining om saker ved skulen du tykkjer bør gjerast annleis? 15.Er det noko som burde vere annleis? 21
22 VEDLEGG 8 Samtaleguide 10.kl.. 1 Sei noko om det sosiale miljøet i klassen. 2 Sei noko om det sosiale miljøet ved skulen. 3 Er det mobbing ved skulen? 4 Er det arbeidsro i timane? 5 Kva fortel arbeidsplanen deg? 6 Er du med å bestemme kva og korleis du skal lære? 7 Veit du kva læringsmål du har i dei ulike faga? 8 Får du hjelp når du treng det? 9 Får du respons på det arbeidet du gjer? 10 Korleis tykkjer du klasserommet ditt er? Utdjup. 11 Har de laga klassereglar? 12 Er reaksjonar frå personalet ved skulen lik ved brot på reglane? 13 Har du elevsamtale med kontaktlærar? 14 Er du med på konferansetimen? 15 Fungerer klasseråd og elevråd ved skulen? Utdjup. 16 Kva er positivt ved? 17 Kva kunne vore annleis? 22
23 VEDLEGG 9 INTERVJU pedagogar Skulen er ein velfungerande organisasjon Spørsmål: Kva er sin styrke? Spørsmål: Kva er sine utfordringar? Spørsmål: Idear til korleis fellesmøta kan bli meir nyttige Spørsmål: Korleis vurderer de praksis og oppnådd resultat saman med koll./leiing. Spørsmål: Systematikk? Spørsmål: Nemn døme på felles malar og system som de meiner fungerer bra på hovudstega. Spørsmål: Kven/korleis er desse blitt utarbeidde? Det er eit godt læringsmiljø på skulen/klassen Spørsmål: Korleis vert læringsmåla formidla i timane Spørsmål: Fortel om oppstartsrutinar Spørsmål: Fortel om undervegsvurdering som de praktiserer Spørsmål: Fortel om dei fysiske arbeidstilhøva for lærarane, nemn også positive element. I kva grad vert motivasjon og innsats/resultat influert? (hos elevar og lærarar) Skulen driv haldningsskapande Spørsmål: Kva for reglar og rutinar på skulen har elevane størst vanskar med å halde 23
24 arbeid Spørsmål: Om regelbrot og konsekvensar. Mogelege årsaker til manglande oppfølging etter regelbrot? Sei noko om det eksisterande systemet Spørsmål: Korleis tek de kollektivt ansvar for elevane? Spørsmål: Om anti-mobbearbeid og anna førebyggj. haldningsarbeid. Gje døme. Sei noko om MOTarbeid her på skulen Skulen og heimen kommuniserer Spørsmål: Korleis auke aktiviteten blant foreldrekontaktane? Spørsmål: Korleis kan skule og heim utveksle forventningar til kvarandre på ein betre måte? Spørsmål: Korleis/på kva område bør systemet rundt infoflyten utviklast? 24
25 VEDLEGG 10 INTERVJU rektor og inspektør Spørsmål: Kva er sin styrke? Skulen er ein velfungerande organisasjon Det er eit godt læringsmiljø på skulen/klassen Skulen driv haldningsskapande arbeid Skulen og heimen kommuniserer Spørsmål: Kva er sine utfordringar? Spørsmål: Beskriv si ståstad i høve Kunnskapsløftet Spørsmål: Utviklar seg i retning av å bli ein lærande/velfungerande organisasjon? Korleis? Spørsmål: Korleis vert forventningane til dei ulike partane i skulesamfunnet gjort kjende? (elevartilsette-føresette) Spørsmål: I kva grad influerer fysiske tilhøve inn på motivasjon, innsats og resultat blant elevar og vaksne? Spørsmål:Korleis fungerer MOT- arbeidet? Spørsmål: Registrerings-skjema for avvik. Fungerer systemet etter intensjonane? 25
26 VEDLEGG 11 OBSERVASJONSSKJEMA KLASSE: FAG: Observasjonar knytt til: Trivnad-vennskap-tilhøvet til medelevar: Det er eit godt læringsmiljø på skulen/klassen og Skulen driv haldningsskapande Arbeid Positiv haldning til skulearbeidet: Observasjonar knytt til: Kor raskt elevane kjem til ro når timen startar: Elevane har arbeidsro: Observasjonar knytt til: Læringsmål uttrykt munnleg i løpet av læringsøkta (av lærar eller elev), på veggoppslag, på plan o.a: (klare forventningar og tydelege læringsmål i alle fag) Observasjonar knytt til: Klassereglar (veggoppslag?) og evt. samtaler kring bruk/handheving/straffereaksjonar (elevane rettar seg etter reglar og rutinar på skulen) Observasjonar knytt til: Det fysiske læringsmiljøet (ein positiv faktor for læringa?) Undervisningsmateriell og utstyr: Observasjonar knytt til: Tilpassa opplæring for den enkelte eleven og god variasjon m.o.t. organisering, arbeidsmåtar, lærestoff o.a Observasjonar knytt til: 26
27 Oppstartsrutinar (fagøkter): Observasjonar knytt til: Undervegsvurdering: Observasjonar knytt til: Lærar som god rollemodell: VEDLEGG 12 Feil! Objekter kan ikke lages ved å redigere feltkoder. 27
VURDERINGSRAPPORT. Bulandet SKULE
VURDERINGSRAPPORT Bulandet SKULE 16.-19.mars 2009 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Skuleregion HAFS består av 6 kommunar Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger.
DetaljerVURDERINGSRAPPORT BJORDAL SKULE
VURDERINGSRAPPORT BJORDAL SKULE 22. 25. OKTOBER 2007 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Skuleregion HAFS består av 6 kommunar Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og
DetaljerVURDERINGSRAPPORT. Gjelsvik skule. Tema: VURDERING FOR LÆRING Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem
VURDERINGSRAPPORT Gjelsvik skule Gjelsvik skule, Selvik, 6983 KVAMMEN 57 73 32 50 http://gjelsvik.askvollskulane.no 21. 03. 24.03.2011 Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem Tema: VURDERING FOR LÆRING 1
DetaljerVurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT GLESNES SKULE
VURDERINGSRAPPORT GLESNES SKULE Vurderingsveka : veke 14; 4. 7.april 2011 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om
DetaljerVURDERINGSRAPPORT. Vadheim skule. Vadheim skule, Tangevegen 4, 6996 Vadheim, tlf
VURDERINGSRAPPORT, Tangevegen 4, 6996 Vadheim, tlf. 57 71 47 30 08.03.10 11.03.10 Åsmund Berthelsen, Erik Klausen, Magnhild Hoddevik Tema: Tilbakemelding/rettleiing for å nå læringsmål og sosial utvikling
DetaljerVURDERINGSRAPPORT DALSØYRA SKULE
VURDERINGSRAPPORT DALSØYRA SKULE Dato 23.10. 2008 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Skuleregion HAFS består av 6 kommunar Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger.
DetaljerVurdering for utvikling
Vurdering for utvikling Rapport Dingemoen skule, 6963 Dale i Sunnfjord, tlf. nr. 57 73 73 00 Veke 44, 31.oktober 3.november 2011 Tema: Undervegsvurdering i lesing og skriving i temafag Dale, den 3.november
DetaljerVURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN
VURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN EKERHOVD OPPVEKSTTUN Vurderingsveka : veke 17, 21. 24.april 2008-1 - 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS)
DetaljerHardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT. Strandebarm skule
VURDERINGSRAPPORT Strandebarm skule 14.-17. MARS 2005 1 Føreord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål, vart det sett
DetaljerVurdering for utvikling
Vurdering for utvikling Rapport Atløy skule, 6985 Atløy Veke 2, 09.01 12.01-2012 Tema: Korleis kan Atløy skule bli betre på elevmedverknad? Atløy, 12.01 2012 Anne Grethe Dale og Kjersti Johansen Søreide
DetaljerVurdering for utvikling
Vurdering for utvikling Rapport Åfjorddalen barnehage AS, 6953 Leirvik, 97097974 Veke 13, 24-27. mars 2014 Tema: Sosial kompetanse Stad og dato: Åfjorddalen 27. mars Sylvi H. Norevik Torunn Åsnes 27. mars
Detaljer! Vurdering for utvikling. ! Rapport. Holmedal barnehage. Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014. Tema: Borns medverknad. Holmedal den 2.
Vurdering for utvikling Rapport Marie Hendrix Holmedal barnehage Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014 Tema: Borns medverknad Holmedal den 2. april 2014 Oppvekst og utdanning i HAFS Vurderingsnettverket Åsmund Berthelsen
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerVURDERINGSRAPPORT RONG SKULE
VURDERINGSRAPPORT RONG SKULE Vurderingsveka : Veke 14. 4. 7.april 2011 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern
DetaljerVurdering for utvikling
Vurdering for utvikling Rapport Flekke barnehage Veke 45 (07. 10.november)2011 Tema: I møtet mellom barn og vaksne korleis har borna innverknad på kvardagen sin. Marie Hendrix Inger Nyland 1 Innhald: Vurdering
DetaljerSAMARBEID HEIM OG SKULE
SAMARBEID HEIM OG SKULE SLIK GJER ME DET PÅ VÅGEN SKULE Gjeld frå 30.08.2010 1 SAMARBEID HEIM- SKULE For å få skuletilbodet best mogeleg for elevane, ynskjer me å ha eit godt samarbeid mellom heim og skule.
DetaljerVurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk
VURDERINGSRAPPORT ØYGARDEN UNGDOMSSKULE Tema Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk Vurderingsveke 09. 12. november 2009 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling
DetaljerVURDERINGSRAPPORT HELLEVIK BARNEHAGE
VURDERINGSRAPPORT HELLEVIK BARNEHAGE HELLEVIK BARNEHAGE 6967 Hellevik i Fjaler TLF: 57735301 DATO 8.11-11.11.2010 Tema: Korleis legge til rette for barns medverknad, utan at det går utover barnegruppa(eller
DetaljerHardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT ÅLVIK SKULE
VURDERINGSRAPPORT ÅLVIK SKULE 3. til 6. mars 2008 1 Føreord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål, vart det sett i gang
DetaljerVURDERINGSRAPPORT Glesnes skule
VURDERINGSRAPPORT Glesnes skule Vurderingsveka : veke 17; 21. 24.april 2008 Vurderingsrapport Glesnes skule Side 1 av 29 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden
DetaljerVurdering for utvikling
Vurdering for utvikling Rapport Røverompa barnehage, 6988 Askvoll 40, 30.09.-03.10.13. Tema: Barns medverknad Askvoll, 03.10.13 Inger Nyland og Torunn Åsnes -1- Innhald: 1.Føreord s. 3 2. Oppsummering
Detaljer3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.
Retningslinjer for saker vedkomande opplæringslova 9a Rundskriv Udir-2-2010 Formål: Retningslinjene skal sikre god sakshandsaming i saker som vedkjem retten til eit godt fysisk og psykososialt miljø etter
DetaljerVURDERINGSRAPPORT BLOMVÅG SKULE
Vurderingsnettverk for skuleutvikling VURDERINGSRAPPORT BLOMVÅG SKULE Vurderingstema: Teamorganisering Vurderingsveka: veke 15; 12. 15.april 2010 Ekstern skulevurdering Blomvåg skule april 2010 Side 1
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerVurdering for utvikling
Vurdering for utvikling Rapport Eidsbotn barnehage, 5960 Dalsøyra. Tlf. 57 78 38 23 Veke 40; 1. 4. oktober 2012. Tema: KOMMUNIKASJON Stad og dato: Eidsbotn 04.10.2012. Inger Nyland og Vigdis Øen Åsnes
DetaljerVurdering for utvikling
Vurdering for utvikling Rapport Hjetland barnehage 6993 Høyanger Tlf: 57711581 Veke 18. 27-30. april 2015 Tema: Barns medverknad Stad og dato: Høyanger 30. april 2015 Marie Hendrix - Anny-Mari Holm Solheim
DetaljerEin trygg stad å vera ein god stad å læra
Fotlandsvåg skule 5283 Fotlandsvåg TLF.56 19 23 30 Faks. 56 19 23 31 Rektor: Kjell Haugland 56 19 23 55 Personalrom 56 19 23 50 fotlandsvag.skule@osteroy.kommune.no Ein trygg stad å vera ein god stad å
DetaljerVedtatt i Skulemiljøutvalet
Vedtatt i Skulemiljøutvalet 17.11.2010 FELLES ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD 1. Lovheimel Ordensreglementet er heimla i 1. Opplæringslova, 2-9: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerVURDERINGSRAPPORT Hjelteryggen skule
VURDERINGSRAPPORT Hjelteryggen skule Elevane sitt psykososiale skulemiljø 11. 14. november 2013 Hjelteryggen skule Rektor: Pål Stian Pedersen Adresse: Søre Knappen 4, 5355 Knarrevik E-post: hjelteryggen.skule@fjell.kommune.no
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerVurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE
VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE Vurderingsveka : veke 46; 9. 12.11.2009 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) 08.12.2015 Elevundersøkinga Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trivst
DetaljerHandlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule
Handlingsplan mot mobbing ved Åheim skule Godkjent i SU 02.10.2013 Førebygging På skulenivå: Årleg spørjeundersøking blant elevane i 4. 10. klassene o Vi vaksne skal vite omfanget av mobbing ved Åheim
DetaljerVURDERINGSRAPPORT Brekke barnehage og skule
VURDERINGSRAPPORT, 5961 Brekke, telefon 57 78 54 43 15. 03 18. 03. 2010 Inger Vårdal, Inger Nyland, Anne Grethe Dale og Anne Kari Iversen Tema: Lesing som basisdugleik i barnehage og skule 1 FØREORD Regionalt
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret
DetaljerRettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar
Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.
DetaljerVurdering for utvikling
Vurdering for utvikling Rapport Flekke skule og barnehage 6968 Flekke Tlf. 57738075 Veke 45 (2.11-4.11-2015) Tema: Korleis driv Flekke skule ei praktisk, variert, relevant og tverrfagleg undervisning?
DetaljerEg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.
Det er mykje å hugse når eg skal KLATRE mot toppen! Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg. Eg må vite at eg har ANSVAR
DetaljerTRIVSELSREGLAR FOR ROMMETVEIT SKULE.
TRIVSELSREGLAR FOR ROMMETVEIT SKULE. Elevane sin rett til eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø er blitt styrka og konsekvensar for dei som bryt reglane er blitt skjerpa i Opplæringslova. Også krava
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.
RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. For utfyllande informasjon sjå Rundskriv Udir-2-2010 og Udir: Elevenes skolemiljø Formål: Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen
DetaljerVurdering for utvikling Rapport
Vurdering for utvikling Rapport Bulandet barnehage 57732177/95737562 Epost:bulandet.bhg@enivest.net Veke 13-26.03 til 29.03.2012 Tema: Barn sin medverknad i barnehagen Eksterne vurderarar Inger Nyland
DetaljerLEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret
LEIRVIK SKULE I dette heftet finn de: Velkomen til skuleåret 2017 2018 - Informasjon om skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø - Trivselsreglar - Innkalling til foreldremøte i veke 35 og
DetaljerSamarbeid heim skule i Skodje kommune
SKODJE KOMMUNE Samarbeid heim skule i Skodje kommune Eit dokument som er retningsgivande for alle skulane i kommunen, og som seier noko om kva heim og skule skal bidra med og forvente av kvarandre. Stette
DetaljerØystese barneskule April - 08
Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,
Detaljer9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.
1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja
DetaljerAlle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Hafslo barne- og ungdomsskule - Tiltaksplan mot mobbing Revidert juni 2012 9 A opplæringslova: Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og
DetaljerVerksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret
Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.
DetaljerVurdering for utvikling
Vurdering for utvikling Rapport Veke 12(19.-21.mars) 2018 Tema: Det er eit inkluderande barnehagemiljø i Holmedal barnehage Holmedal den 22.mars 2018 Marie Hendrix Åsmund Berthelsen 1 Innhald: 1.Føreord
DetaljerAlversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd
Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd Oktober 2015 LOVGRUNNLAG Opplæringslova 9a 3 andre ledd plikta til å undersøkje, varsle
DetaljerVURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE
VURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE 19. mars til 22. mars 2012 Tema: Leseopplæring Rektor: Berit Andersen Adresse: 5353 STRAUME E-post: berit.andersen@fjell.kommune.no Innhaldsliste: Vurderingsnettverk for
DetaljerHefte for foreldrekontaktar
Hå kommune Hefte for foreldrekontaktar «Samarbeidet mellom heim og skule er ikkje kakebaking!» Bø skule Tlf 51 79 13 50 Heimeside: www.ha.no/bo Innhald Samarbeidet mellom heim og skule er ikkje (bare)
DetaljerBØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18
BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerVurdering for utvikling
Vurdering for utvikling Rapport Byrknes barnehage, Nordre Garden 26, 5970 Byrknesøy, tlf. 57782390 Veke 13, 26-29.3.2012 Tema: Korleis få eit godt pedagogisk tilbod i ein barnehage med få barn og stor
DetaljerTRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging
Detaljer: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli
Skole Kommune Vurderingsrapport frå : Surnadal ungdomsskole : Surnadal kommune : Nettverk Nordmøre Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Veke/år : 48/2007 Vurderingsrapport, november -07 Surnadal kommune
DetaljerHandlingsplan. Åheim skule. mot. mobbing og anna krenkjande åtferd. ved
Handlingsplan mot mobbing og anna krenkjande åtferd ved Åheim skule Godkjent i SU 26.10.2015 Førebygging På skulenivå: Årleg spørjeundersøking blant elevane i 5. 10. klassene o Vi vaksne skal vite omfanget
DetaljerFrå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule
Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule HALBREND SKULE 5.-10. TRINN 440 ELEVAR Første pulje i vurdering for læring. Har arbeidd
DetaljerOlweusarbeidet i Luster kommune Felles årshjul
Olweusarbeidet i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerENDELEG TILSYNSRAPPORT
ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.
RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
DetaljerBarnerettane i SKULEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerVURDERINGSRAPPORT ÅGOTNES SKULE
VURDERINGSRAPPORT ÅGOTNES SKULE Tema: KLASSELEIING med fokus på reglar og rutinar Vurdering veke 14: 30.mars 02.april 2009 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden
DetaljerVURDERINGSRAPPORT BJORØY SKULE
VURDERINGSRAPPORT BJORØY SKULE 12. nov. 15. nov. 2012 Vurderingstema: Relasjonskompetanse Rektor: Bjørnar Fjellhaug Adresse: 5177 Bjorøyhamn E-post: bjornar.fjellhaug@fjell.kommune.no Innhaldsliste: Vurderingsnettverk
DetaljerPlan for eit trygt og godt skulemiljø
Plan for eit trygt og godt skulemiljø Ved Sviland skule skal alle elevar og føresette føle seg velkomne og tatt vare på. Vi jobbar for å verkeleggjere målet frå opplæringslovens 9A - at den enkelte elev
DetaljerVURDERINGSRAPPORT. Myrvåg skule. Sjustjerna, regionalt samarbeid. 1. Føreord. Tid : april 2006
Sjustjerna, regionalt samarbeid (Ulstein, Hareid, Herøy, Sande, Vanylven, Ørsta og Volda kommune) VURDERINGSRAPPORT Myrvåg skule 1. Føreord 1 Tid :24. 27. april 2006 Saman er vi sterkare Sjustjerna er
DetaljerSpørsmål frå Elevundersøkinga Ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring
Spørsmål frå Elevundersøkinga Ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og
DetaljerForsand skule. der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET
Forsand skule der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET Me er heldige som får bli kjent med, ta vare på og undervisa nettopp ditt barn! Derfor er dette viktig for oss: å arbeida
DetaljerOVERSIKT OVER OPPGÅVER OG ANSVAR KNYTT TIL EKSTERN VURDERING
Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa Revidert 18.07.2016 OVERSIKT OVER OPPGÅVER OG ANSVAR KNYTT TIL EKSTERN VURDERING Oppgåver og ansvar før vurderingsveka Oppgåve Informera barnehagen om
DetaljerOlweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2017 18 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har høve
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: Ein person er mobba eller plaga når han eller ho, gjentekne gonger over tid, vert utsett for negative handlingar
DetaljerRETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017
RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...
DetaljerVurderingsgruppa. Sunnylven skule
Vurderingsgruppa Vurderingsrapport Sunnylven skule 26. 29. november 2007 1 Føreord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling. Kommunane på Nordre-Sunnmøre samarbeidar om kompetanseutvikling.
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
DetaljerSpørjeskjema for elevar klasse, vår 2017
Spørjeskjema for elevar 5.-10. klasse, vår 2017 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går
DetaljerVi snakkar fint til og om kvarandre. Vi løyser konfliktar på ein fredeleg måte. Vert du eller andre plaga, sei ifrå til ein vaksen.
1 Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (Opplæringslova 9a-1) Det vil seie at alle elevane : har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa
DetaljerØYGARDEN UNGDOMSSKULE
VURDERINGSRAPPORT ØYGARDEN UNGDOMSSKULE Adresse: Tjødnarvegen 50, 5337 Rong Rektor: Stein Vidar Risløw 12.03 15.03. 2012 Vurderingstema: KLASSELEIING Innhaldsliste: Vurderingsnettverk for skuleutvikling
DetaljerÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014
ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerOlweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
Detaljer