VURDERINGSRAPPORT. Bulandet SKULE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT Bulandet SKULE mars 2009

2 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Skuleregion HAFS består av 6 kommunar Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Ut frå 2-1 i forskrift til Opplæringsglova (om Verksemdsbasert vurdering): Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene, vart det i 2005 vedteke av skulesjefane/skulefagleg ansvarlege i kommunane i Skuleregion HAFS at det skulle opprettast eit vurderingsnettverk i regionen. Mål: Ei vurderingsgruppe på tvers av kommunegrensene skal vere til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulane. Føremålet er mellom anna: Knyte saman god praksis i regionen. Erkjenning av at skulen treng, og kjem til å få «auge utanfrå». Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse. Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunane sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg vurderar si eiga verksemd. Kven er vurderar? 10 personar i Skuleregion HAFS er medlemmer i vurderingsnettverket. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera dei 22 grunnskulane i regionen i løpet av 2-3 år, dvs. 8 skular pr år. 2-3 medlemar frå nettverket gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune. Kva gjer vurderarane? Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skuleeigar Fokusområdet må ha utviklingspotensiale. Fokusområdet vert meld inn til skuleeigar og vidare til prosjektkoordinator. Vurderarane førebur sjølve vurderinga gjennom eit samarbeid med skulen, med utarbeiding av kriterium, og metodeval og verktøy tilpassa det området skulen ynskjer fokus på. Skulevitjing med kartlegging, observasjon og samtalar Vurderinga vert gjennomført. Rapporten Vurderarane skriv ein rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram verksemda sine sterke sider, og kva utfordringar skulen har. Han gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men kanskje vere eit bidrag til kva ein skal arbeide vidare med innan det fokusområde som er vurdert. Det er ynskje at dei reiskapar og metodar som har vorte nytta, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Rapporten vert gjort offentleg på HAFS Regionråd si web-side på under menyvalet Skjema og dokument, ein månad etter at han er lagt fram for skulen og skuleeigar 2

3 2 FAKTA OM SKULEN vart teken i bruk skuleåret 1990/91. I 2003 var ei utviding i form av eit nytt bygg ferdig. Dette vart teken i full bruk då skulane i Værlandet/Bulandet vart slegne saman frå skuleåret 2004/05. Ein kan difor seie at bygningsmassen er av nyare dato. Skulen er ein 1-10 skule der gruppene med kontaktlærarar er delte inn slik: 1.-3.trinn 16 elevar, 4.-5.trinn 11 elevar, 6.-7.trinn 24 elevar, 8.-9.trinn 11 elevar og 10.trinn 9 elevar. Skulen har altså 5 trinn med tilsaman 71 elevar. Lærarårsverket utgjer 960%, og dette er delt på 12 lærarar medrekna administrasjonen. Skulen har også ein assistentressurs på ca. 150% som er delt på 3 assistentar. Barnehagen er samlokalisert med skulen i den grad at den brukar deler av bygningsmassen frå Men skule og barnehage har ikkje felles administrasjon. 3 VURDERINGSTEMA har bede om vurdering på følgjande tema: Lekser og skulen si oppfølging av desse. Skulen ynskjer svar på mellom anna om mengda av lekser er for liten, passeleg eller for stor. Vidare om den er for lett, passeleg eller for vanskeleg. Om tilbodet om leksehjelp er nyttig for elevane er og eit aktuelt spørsmål. Vidare ynskjer skulen å få undersøkt sin praksis m.o.t. oppfølginga av leksene, leksekontroll og kva tilbakemeldingar elevane får på arbeidet sitt. 3

4 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriterium er henta frå lov, regelverk, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium samanlikna med den informasjon som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen, i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderarane, og godkjende av skulen. Glansbilete Tema: Lekser og skulen si oppfølging av desse KRITERIUM Skulen er ein lærande organisasjon Skulen legg til rette for god og målretta læring i leksearbeidet TEIKN PÅ GOD PRAKSIS Skulen vurderer jamleg verksemda si og gjer nødvendige endringar Tilsette deler kunnskapar og idear med kvarandre Skulen har utarbeidd felles malar og system som er til god hjelp for den einskilde lærar (t.d. mal for lekseplan) Lekser og lekseoppfølging er tidvis tema på team- og fellesmøte Skulen har ei tydeleg haldning til leksearbeid, og denne haldninga er kjent for alle partar i skulen Skulen har felles haldning til elevar som ikkje gjer leksene Elevane får tilpassa lekser i høve vanskegrad Elevane får passeleg mykje lekser Leksestoffet er vidare øving på kjent stoff Leksene blir ofte kontrollerte og retta Elevane får tilbakemelding på leksene frå læraren Elevane rettar eigne og medelevar sine lekser Leksehjelpstilbodet er nyttig 4

5 Vekeslekser/langlekser er nyttige Lærarane let leksene telje ved karaktersetjing Leksene blir brukt som utgangspunkt for diskusjon/vidare arbeid Lekser er tema på elevsamtalen Klassane har lekseplan/arbeidsplan som er ei nyttig og god reiskap for leksearbeid og fagleg informasjon Skulen og heimen kommuniserer om leksearbeidet Elevane har læringsutbyte gjennom leksearbeidet Lekser er tema på foreldrekonferansen Lekser er tema på klasseforeldremøte Lekser er tema på fellesmøte Føresette får god informasjon om kva lekser eleven har Heimen opplever leksearbeidet som nyttig og målretta Skulen informerer om korleis heimen på ein god måte kan støtte og hjelpe eleven med leksene Heimen følgjer opp heimearbeidet og ser til at leksene vert gjort Elevane opplever leksene som passeleg vanskelege/passe mengd Leksene gir øving på kjent stoff Leksene er varierte Leksene gir meir øving og betre forståing 5

6 5 DELTAKARAR I VURDERINGA Interne: Elevar, føresette og tilsette ved skulen. Eksterne: Kjersti Johansen Søreide og Jørgen Alisøy frå Hafs vurderingsnettverk. Anny-Mari Holm Solheim har vore med som hospitant. Grunngjeving for val av informantar Eit tema om lekser og oppfølginga av desse inkluderer alle partar i skulesamfunnet. For å få eit best mogleg grunnlag til å vurdere tema, er det viktig at elevar, føresette og tilsette ved skulen får høve til å komme med sine synspunkt. 6 TIDSBRUK Det er avsett 1 veke til å vurdere ein skule. Dette inneber i hovudsak ein startdag der vurderarane møter skulen for fyrste gong for avklaringar og planlegging. Under sjølve vurderinga, er vurderarane på skulen i inntil 3 dagar. Skulen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagane. I forkant og undervegs førebur vurderarane informasjon, metodar, verktøy og driv informasjonsbearbeiding og oppsummeringar. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dagar er knapp tid, og inneber ei avgrensing av vurderinga. TID TILTAK ANSVAR Medio januar Avtale om møte med rektor og personale Vurderarane Veke 4 Gjennomgang og fordjuping i vurderingstema. Val av metodar for informasjonsinnhenting. Vurderarane Veke 5 Vurderarane møter personalet ved skulen. Vurderarane Mål med dette møtet er: - å avklara vurderingstemaet - å presentere kriterium for Veke 5 vurderingstemaet Vurderarane/ - å avklara kven som skal delta i Rektor/lærarar vurderinga - å avklara ansvarsoppgåver for partane - å bli samde om delar av ein tidsplan Veke 6 Skulen drøftar kriteria og kjem med evt. endringar og tillegg Rektor Bakgrunnsdokument sendast vurderarane Veke 8 Skulen får materiell som skal fyllast ut for å gi vurderarane førehandsinformasjon Vurderarane Veke 10 Retur av utfylte skjema og liknande Rektor og lærarar Veke 11 Oppsummering av skjema. Utarbeiding av samtaleguidar. Vurderarane 6

7 Veke 12, 16.mars 17.mars 18.mars 19.mars Foreldremøte Intervju med elevar. Observasjon. Observasjon i klassar. Intervju med lærarar og elevar. Intervju med lærarar og administrasjonen. Intervju med elevar. Observasjonar. Oppsummering og skriving. Skriving og klargjering. Samtale med administrasjonen. 14:30: Framlegging av førebels rapport til personalet. Rektor/ vurderarane Rektor set opp tidsplan. Vurderarane gjennomfører tiltaka. Rektor set opp tidsplan. Vurderarane gjennomfører tiltaka. Rektor/ vurderarar 7 METODAR Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle- og gruppesamtalar, møte og observasjon. I denne vurderinga er følgjande metodar nytta: Kriterium og teikn på god praksis Vurderarane utarbeidde kriterium og teikn på god praksis med utgangspunkt i Kunnskapsløftet, skulen sine planar og resultatet av spørjeundersøkinga. Dokumentanalyse Skulen sende vurderarane diverse relevante dokument, til dømes verksemdsplan, generell informasjon om arbeidsplanar, vekeplanar, lekseplanar, elevundersøking o.a Påstandskjema I forkant av skulebesøket sende vurderarane ut påstandsskjema til partane i vurderinga. Desse vart fylt ut av elevar og foreldre, og deretter returnert til vurderarane for oppsummering. Oppsummering av påstandskjema Oppsummeringa gav overflatekunnskap om temaet lekser og lekseoppfølging Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane samtaleguidar for samtalar med dei tilsette og elevane. Vi laga også gruppeoppgåver til foreldremøtet 7

8 Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå Informantane mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Utifrå vurderinga vart det trekt ein konklusjon. 8 SKULEN SINE STERKE SIDER INNAN VURDERINGSOMRÅDET Skulen er ein lærande organisasjon Teikn: -skulen vurderer jamleg verksemda si og gjer nødvendige endringar -tilsette deler kunnskap og idear med kvarandre -lekser og lekseoppfølging er tidvis tema på team- og fellesmøta -skulen har ei tydeleg haldning til leksearbeid, og denne haldninga er kjend for alle partar i skulen -skulen har ei felles haldning til elevar som ikkje gjer leksene I intervju med personale og administrasjon får vi vite at oppdatert informasjon om pedagogiske emne og forskrifter/retningsliner raskt når fram til personalgruppa. Under intervju seier personalet at dei samarbeider innanfor klassen. Faglærar legg inn lekser på felles lekseplan som kontaktlærar administrerer. Dei utvekslar kunnskap og idear med kvarandre og lærarar fortel om at dei hjelper kvarandre med å vurdere elevarbeid. Vi har funne teikn på at lekser/lekseoppfølging er tema på eit klasseteam. Elles har vi fått vite at vurderingsprosessen har utløyst samtalar/refleksjon og auka bevisstgjeringa i kollegiet. Gjennom påstandsskjema, intervju og foreldremøte får vi stadfesta at skulen har ei tydeleg haldning til lekser og at haldninga er kjent for alle partar. Personalet og elevar fortel også om ei tydeleg/felles haldning til elevar som ikkje gjer arbeidet sitt. Skulen legg til rette for god og målretta læring i leksearbeidet Teikn: -Elevane får tilpassa lekser i høve vanskegrad -Elevane får passeleg mykje lekser -Leksestoffet er vidare øving på kjent stoff -Leksene blir ofte kontrollerte og retta -Elevane får tilbakemelding på leksene frå læraren -Leksehjelpstilbodet er nyttig -Lærarane let leksene telje ved karaktersetjing -Leksene blir brukt som utgangspunkt for diskusjon/vidare arbeid 8

9 -Lekser er tema på elevsamtalen -Klassane har lekseplan/arbeidsplan som er ei nyttig og god reiskap for leksearbeid og fagleg informasjon Gjennom påstandsskjema for elevar/føresette og intervju med elevar og tilsette får vi vite at leksestoffet har tilpassa vanskegrad og mengd. Leksene er også stort sett vidare øving på kjent stoff, og vi har sett at dei blir brukt som utgangspunkt for diskusjon/vidare arbeid. Leksene vert kontrollerte og retta, men praksisen endrar seg frå småskuletrinnet og opp til ungdomstrinnet. Vi finn og teikn på at lærarane gir tilbakemeldingar på leksene. Tilbakemeldingane varierar frå munnlege kommentarar til skriftlege vurderingar med og utan karakterar. Vi har registrert eintydig positiv haldning til leksehjelpstilbodet etter skuletid. I intervju registrerer vi ein praksis blant lærarane som inneber at leksene tel ved kararaktersetjinga. Gjennom påstandsskjema og intervju får vi vite at lekser er tema på elevsamtalen. Alle partane i skulen uttalar seg positivt til at lekseplan/arbeidsplan er ein god reiskap for leksearbeid og fagleg informasjon. Skulen og heimen kommuniserer om leksearbeidet Teikn: -Lekser er tema på foreldrekonferansen -Lekser er tema på klasseforeldremøte -Føresette får god informasjon om kva lekser eleven har -Heimen opplever leksearbeidet som nyttig og målretta -Skulen informerer om korleis heimen på ein god måte kan støtte og hjelpe eleven med leksene -Heimen følgjer opp heimearbeidet og ser til at leksene vert gjort Vi har fått informasjon frå påstandsskjema og på foreldremøte at lekser er tema på foreldrekonferansar og på klasseforeldremøte. I mindre grad er dette tema på fellesmøte. Vi har fått klare indikasjonar på at føresette får god informasjon om kva lekser eleven har. I følgje påstandsskjema opplever heimen at leksearbeidet i ganske stor grad er nyttig og målretta. 9

10 Skulen informerer i nokon grad om korleis heimen på ein god måte kan støtte og hjelpe eleven med leksene. Dette kjem fram på påstandsskjema til føresette samt i nokon grad på møtet med dei føresette. Heimen følgjer opp heimearbeidet og ser til at leksene vert gjort. Elevane har læringsutbyte gjennom leksearbeidet Teikn: -Elevane opplever leksene som passeleg vanskelege/passe mengd -Leksene gir meir øving og betre forståing Påstandsskjema og intervju med elevane fortel oss at dei langt på veg er nøgde med vanskegrad og mengde lekser. Dei same informantane fortel oss og at leksene gir meir øving og betre forståing. 9 SKULEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDE INNAN VURDERINGSOMRÅDET Skulen er ein lærande organisasjon Teikn: -tilsette deler kunnskap og idear med kvarandre -lekser og lekseoppfølging er tidvis tema på team- og fellesmøta -skulen har ei tydeleg haldning til leksearbeid, og denne haldninga er kjend for alle partar i skulen -skulen har ei felles haldning til elevar som ikkje gjer leksene -skulen har utarbeidd felles malar og system som er til god hjelp for den einskilde lærar (t.d. mal for lekseplan) Det går føre seg mykje samarbeid i kollegiet utan at det føreligg nokon fast plan/struktur for dette arbeidet. Vi vil be skulen vurdere å ta i bruk litt meir formalisert teamtid til samarbeid. Det kan vere nyttig med drøftingar og skriftleggjering av rutinar vedrørande t.d. lekser i denne møtetida. Ein del av den gode praksisen som går føre seg sit i veggane. Einskildlærarar har utarbeidd malar og system som er til god hjelp for lærar, foreldre og elevar. Desse malane og systema er private. Skulen bør vurdere å samordne dei slik at dei vert felles t.d. innanfor hovudstega. 10

11 Skulen legg til rette for god og målretta læring i leksearbeidet Teikn: -Elevane rettar eigne og medelevar sine lekser -Vekeslekser/langlekser er nyttige Vi har høyrt om at elevar rettar eigne og andre sine lekser, men i heilt avgrensa omfang. Skulen bør vurdere om denne arbeidsforma kan utvidast og på den måten vere både ein variasjon og ein enkel og rask tilbakemelding til elevane på utført arbeid. Gjennom påstandsskjema og intervju gir elevane uttrykk for at lekser vert oppfølgde med ulike former for gjennomgang/kontroll. Men blant dei eldre elevane har vi registrert gjennom blant anna intervju med dei at det nokre gonger oppstår frustrasjon når innsats og resultat etter eit grundig leksearbeid ikkje vert registrert/kontrollert. Stor arbeidsinnsats skapar ofte forventningar blant elevane om å få anerkjenning for det dei har gjort i lekse. Vi har registrert på ein lekseplan at merknad om at arbeidet vert vurdert med karakter. I intervju med personalet og med ungdomsskuleelevar gir dei uttrykk for at dei er litt usikre på om, og korleis karakterane tel. Vi har registrert på foreldremøte, gjennom påstandsskjema og i intervju at det er ulike oppfatningar om kva vekelekse/langlekse inneber. Det er viktig at omgrepa blir definerte slik at alle, både føresette, elevar og tilsette har felles oppfatning. Gjennom lekseplanane ser vi at leksene ofte går frå dag til dag. Langlekser/vekelekser slik vi ser det kan vere ein god arbeidsmåte for å trene eleven i å disponere tida si sjølv der eleven har ein frist til å ha unnagjort/innlevert eit arbeid. Fordi vi tidleg registrerte ulike oppfatningar om kva omgrepa inneber, har vi heller ikkje gjort målingar for å finne ut kor nyttige langlekser/vekelekser er. Skulen og heimen kommuniserer om leksearbeidet Teikn: -Heimen opplever leksearbeidet som nyttig og målretta -Skulen informerer om korleis heimen på ein god måte kan støtte og hjelpe eleven med leksene Påstandsskjema og foreldremøtet gir oss indikasjonar på at ikkje alle foreldre opplever leksearbeidet som nyttig og målretta. Dette gjeld i størst grad på dei lægre trinna. Det vert nemnt ønskje om meir variasjon og mindre av aktivitetar som til dømes fargelegging. 11

12 Det kjem også fram ynskje frå dei same foreldregruppene om meir informasjon om korleis heimen på ein god måte kan støtte og hjelpe eleven med leksene. Det gjeld til dømes litt kjennskap til metodar og framgangsmåtar i opplæringa. Elevane har læringsutbyte gjennom leksearbeidet Teikn: -Elevane opplever leksene som passeleg vanskelege/passe mengd Det har komme fram i intervju, påstandsskjema og på foreldremøte at dei eldste elevane i perioder kan oppleve eit høgt leksepress. Dette skjer gjerne ved opphoping av prøver og innleveringsarbeid i tillegg til dagleg lekse. Dette bør skulen ta tak i og finne ordningar som betre kan jamne ut arbeidsmengda for elevane. Oppsummering: Vi som vurderarar opplever at lekser betyr mykje i arbeidet ved. Dei føresette, tilsette og ikkje minst elevane tek leksearbeidet på alvor. I arbeidet vårt har vi funne mange teikn på god praksis i det daglege arbeidet. Skulen må ta med seg vidare dei mange positive sidene ved leksearbeidet og ta tak i og utvikle det som spegla mot glansbiletet enno ikkje er heilt på plass. I det vidare arbeidet med temaet lekser må alle involverte partane vere delaktige. Målet må vere at utvikler ein leksepraksis som alle kjenner til og som fungerer godt for både tilsett, heim og elev. 12

13 10 IDEAR TIL VIDARE ARBEID Utviklingsområde Skulen er ein lærande organisasjon Skulen legg til rette for god og målretta læring i leksearbeidet Skulen og heimen kommuniserer om leksearbeidet Elevane har læringsutbyte gjennom leksearbeidet Idear Bruke teamtid/fellesmøte til utarbeiding/samordning av t.d. malar, skriftleggjering av rutinar, refleksjon over praksis o.a. Mogeleg utviding av leksehjelpsordninga Arrangere temamøte for dei ulike trinna, t.d begynnaropplæring i lesing God planlegging og kommunikasjon i personalet når lekser, prøver, prosjekt og innleveringar blir fastsett 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad, vil rektor rapportera attende til skulesjef/skulefagleg ansvarleg korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. 19.mars 2009 Kjersti Johansen Søreide Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Jørgen Alisøy Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS 8 Vedlegg 13

14 VEDLEGG 1 Påstandsskjema for føresette. Informasjon: De skal fylle ut eitt skjema per barn de har i skulen. Fyll ut skjemaet med eit kryss ved talet som samsvarar med dykkar oppfatning. De skal ikkje snakke med ungane om desse spørsmåla før utfylling- desse svara som de gir er kun føresette si oppfatning! Undersøkinga er anonym. Barnet mitt går i klasse: (set kryss ved talet) Vurderingstema: Lekser og skulen si oppfølging av desse Påstand Lekser er tema på foreldrekonferansen Lekser er tema på klasseforeldremøte Lekser er tema på fellesmøte Vi får god informasjon om kva for lekser eleven har Vi opplever leksearbeidet som nyttig og målretta Vekeslekser/langlekser er nyttige (fyll ut dersom denne typen lekser er aktuell for dykkar barn) Skulen informerer om korleis heimen på ein god måte kan støtte og hjelpe eleven med leksene Vi følgjer opp heimearbeidet og ser til at leksene vert gjort Barnet mitt får tilpassa lekser i høve vanskegrad Barnet mitt får passeleg mykje lekser Leksestoffet er vidare øving på kjent stoff Leksene er varierte Leksene blir ofte kontrollerte og retta av læraren Leksehjelpstilbodet er nyttig (skal berre besvarast av dei som nyttar dette tilbodet i år) Barnet mitt har lekseplan/arbeidsplan som er ei nyttig og god reiskap for leksearbeid og fagleg informasjon Det er lett å ta kontakt med skulen Ueinig Einig Send utfylt skjema i retur til skulen snarast. (innan veke 10) Takk for hjelpa! 14

15 VEDLEGG 2 Påstandskjema for elevar i 9. og 10. klasse ved. Set kryss på ein skala frå 1-5 der 1 er heilt ueinig og 5 er einig. Skriv det du meiner er rett! Skriv ikkje namn på skjema,men skriv kva klasse du går i. Eg går i klasse. Vurderingstema:Lekser og skulen si oppfølging av desse. Ueinig Einig Påstand Eg veit kva eg har i lekse Eg får passeleg mykje lekse Eg greier å gjere leksene mine Eg får hjelp heime når eg treng det Eg lærer noko av leksene mine Læraren kontrollerer at leksene er gjorde Vi har faste rutinar/reaksjonar når leksene ikkje vert gjorde Eg veit at leksene tel på karakterane Eg rettar eigne eller medelevar sine lekser Læraren gir tilbakemelding på korleis leksene er gjorde Vi snakkar om leksene på elevsamtalen Eg har vekelekse/langlekse der eg kan avgjere sjølv kor tid eg vil gjere dei Eg er med å bestemme kva- og kor mykje eg skal gjere i lekse (Til dei som nyttar tibodet om leksehjelp på skulen) Leksehjelptilbodet er nyttig Takk for hjelpa! 15

16 VEDLEGG 3 Påstandskjema for elevar i 4. og 6. klasse ved. Set kryss på ein skala frå 1-5 der 1 er heilt ueinig og 5 er einig. Skriv det du meiner er rett. Skriv ikkje namn på skjema, men skriv kva klasse du går i. Eg går i klasse. Vurderingstema: Lekser og skulen si oppfølging av desse Ueinig Einig Påstand Eg veit kva eg har i lekse Eg får passeleg mykje lekser Eg greier å gjere leksene mine Eg får hjelp til leksene mine heime når eg treng det Læraren kontrollerer at elevane har gjort leksene Eg veit kva læraren seier/gjer dersom eg ikkje har gjort leksene Leksa vert retta av læraren Eg rettar eigne eller andre sine lekser Læraren kommenterer (gir ros eller ris) til korleis leksene er gjorde Vi snakkar om leksene på elevsamtalen Eg har vekelekse/langlekse der eg kan bestemme kor tid eg gjer leksene innan ein fastsett dag Leksene gjer at eg får meir øving og forstår faget betre (Til dei som nyttar leksehjelp på skulen) Leksehjelptilbodet er nyttig Takk for hjelpa! 16

17 VEDLEGG 4 GRUPPEOPPGÅVER, føresette Tema: lekser og skulen si oppfølging av desse Sei noko bra om som læringsstad 1-3: 4-5: 6-7: 8-9: 10: På kva for arenaer (møte) meiner de det er naturleg at lekser tidvis er tema? 1-3: 4-5: 6-7: 8-9: 10: Kva for haldning har skulen til leksearbeid? Er denne tydeleg/kjent for alle partar i skulen? 1-3: 4-5: 6-7: 8-9: 10: Er arbeidsplan/lekseplan for elevane eit gjennomført system på 1-3: 4-5: 6-7: 8-9: 10: Tips til å gjere denne planen betre/utforming o.a 1-3: 4-5: 6-7: 8-9: 10: Kva er langlekse/vekeslekse? 17

18 1-3: 4-5: 6-7: 8-9: 10: Er det ynskjeleg med meir info frå skulen om korleis de som føresette kan vere gode støttespelarar for ungane i høve leksearbeidet? 1-3: 4-5: 6-7: 8-9: 10: Leksehjelpsordninga etter skuletid: Tips som kan gjere denne ordninga meir attraktiv 1-3: 4-5: 6-7: 8-9: 10: Innanfor temaet: Andre moment som de vil formidle 1-3: 4-5: 6-7: 8-9: 10: 18

19 VEDLEGG 5 Intervjuguide elevar Veit du kva du har i lekse? Får du passeleg mykje lekse? Greier du å gjere leksa di åleine? Får du hjelp heime dersom du treng det? Kontrollerer læraren at leksene er gjorde? Korleis vert leksene gjennomgått på skulen? (ulike måtar) Seier læraren noko om korleis leksene er gjorde? Veit du kva for reaksjon du får dersom ikkje leksene er gjorde? Utdjup: Har du lekser der du kan sjølv bestemme kva dag du vil gjere dei? Samtalar du med lærar om kva det kan vere nyttig å jobbe med heime? Tykkjer du at leksene får deg til å lære og forstå ting betre? Er leksehjelp på skulen nyttig? Kva er bra- og kva kunne ha vore annleis ved? 19

20 VEDLEGG 6 Intervjuguide Personalet Tema: Lekser og skulen si oppfølging av desse Sei noko om eigen trivnad- noko positivt om som læringsstad På kva måte er ein lærande organisasjon? (dele kunnskap-lekseoppfølging på team/fellesmøte i kollegiet-felleshaldning til avvik i leksearb. o.a.) Korleis blir leksestoffet fulgt opp i klassen? (gi døme på alle praksismåtar, korleis gi tilbakemelding/vurdering) Let de lekser telje med på karakterane? Korleis tilpassar de leksestoffet til elevane? På kva arenaer er lekser tidvis tema? Korleis får heimen informasjon om kva som er lekser? Gir de heimen tips om korleis de på ein god måte kan støtte og hjelpe ungane sine i leksearbeidet? På kva område innanfor tema meiner de at de har forbetringspotensiale i dag? 20

21 VEDLEGG 7 Intervjuguide - Administrasjonen Tema: Lekser og skulen si oppfølging av desse Sei noko om som læringsstad På kva måte er ein lærande organisasjon? Innanfor leksearbeid: På kva områder meiner du/de at skulen har forbetringspotensiale i dag? Om tid: sei noko om kriterium 2 og 3 21

22 VEDLEGG 8 Observasjon klassesteg: Oppfølging av lekser/kontroll: Vi har registrert: -høgtlesing -referere svar/lese opp svar -funne ut noko heime, internett o.a. -krysstest og annan leksetest -diskusjon og samtale rundt leksestoffet -retting av eigne/andres lekser -anna: Bruk av lekseplan/lekser: Vi har registrert: -oppslag -referering til lekseplan -anna 22