Vurdering for utvikling

Transkript

1 Vurdering for utvikling Rapport Flekke barnehage Veke 45 ( november)2011 Tema: I møtet mellom barn og vaksne korleis har borna innverknad på kvardagen sin. Marie Hendrix Inger Nyland 1

2 Innhald: Vurdering for utvikling (innleiing) 3 Fakta om barnehagen og val av vurderingstema 4 Glansbilete... 4 Barnehagen sine sterke sider 6 Barnehagen sine utfordringar 8 Oppsummering Vidare arbeid.. 12 Vedlegg: Deltakarar i vurderinga. 13 Tidsbruk 14 Metodar og verktøy.. 15 Skjema og guidar 16 2

3 1. Vurdering for utvikling For å sikre kvaliteten og stimulere til forbetring i skulane og barnehagane har dei seks kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger oppretta eit felles vurderingsnettverk som med jamne mellomrom vurderer skulane og barnehagane i regionen. Vurderingsnettverket er mellom 15 og 20 røynde lærarar og førskulelærarar i regionen. Alle vurderer i annan kommune enn der dei arbeider. Fleire av vurderarane har vidareutdanning i kvalitetsvurdering i skule og barnehagane. Ein prosjektkoordinator leier og administrerer arbeidet med vurderingar. Skulane er etter Opplæringslova pålagt å vurdere verksemda jamleg i kva grad organisering og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Etter Rammeplanen for barnehagane skal også verksemda der vurderast. Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivas, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar. Når regionen fann det rett å starte med ekstern vurdering var det mellom anna for å knytte saman god praksis i regionen, at skulane/barnehagane treng å bli sett utanfrå, og å gje skulane/barnehagane ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. I tillegg såg regionen det som viktig å utvikle vurderingskompetanse i regionen. Regionen tok til med ekstern vurdering av skulane i 2007 og i barnehagane i 2009 etter ein metode utvikla i Hardanger/Voss-regionen, Vurdering for utvikling. Utdanningsdirektoratet nyttar ekstern vurdering etter same metoden i samband med rettleiing av skular og skuleeigarar i heile landet. Etter kvart har fleire regionar og kommunar teke i bruk metoden. Vurderingsarbeidet vert gjennomført ved at skulen/barnehagen vel eit tema eller fokusområde for vurderinga. Gjennom eit samarbeid vert skulen/barnehagen og vurderarane samde om kriterium for korleis det bør vere på dette området. Vurderarane hentar så inn informasjon gjennom intervju, observasjon og dokumentanalyse. Det vurderarane finn ser dei så i forhold til dei kriterium som er sett opp på førehand, det såkalla glansbiletet. Dei peika så i ein rapport på skulen/barnehagen sine sterke sider og utfordringar. Arbeidet kan illustrerast på denne måten: Vurderinga har ikkje som mål å gje eit fullstendig bilete av kvaliteten på skulen, men skal vere eit bidrag til kva skulen må arbeide vidare med innan det temaet som er vurdert. Skulen og barnehagen er forplikta til å følgje opp og rapportere attende til eigar om kva som er gjort i høve utfordringane. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen og skuleregionen sin nettstad: ein månad etter vurderinga. Dale, juni 2011 Mobil: Åsmund Berthelsen (prosjektkordinator) E-post: Asmund.Berthelsen@fjaler.kommune.no 3

4 2. Fakta om barnehagen og val av vurderingstema Flekke barnehage. Flekke skule og barnehage er ein samlokalisert barnehage og barneskule(1.-7.steget) som ligg i Flekke ved vegen ut til Haugland. Skulen og barnehagen vart samlokalisert ved påbygging av Flekke skule i Elevtalet har på det meste vore over 60 elevar og i barnehagen var det rundt 25 born. I barnehagen går det for tida 15 born som utgjer 20 plassar. I barnehagen kan borna gå frå dei er rundt 1 år til dei skal starte på skulen. Barnehagen har både 3, 4 og 5 dagars plassar; dei fleste har 100% plass. Når barnehagen og skulen er samlokalisert, gjer det oss ei unik moglegheit til samarbeid. Born og vaksne lærer kvarandre å kjenne og overgangen frå barnehage til skule vert ikkje så stor. Både skulen og barnehagen har lagt vekt på å bruke nærmiljøet vi har rundt oss. Skule/barnehage området ligg mellom vege til Haugland og Flekkefjorden. Rett utanom skuleområdet har vi bøar som vi kan bruke om vinteren til ulike aktivitetar. Vi har fjorden og fjella i gangavstand. Ikkje langt ifrå barnehagen har foreldre på dugnad bygt opp ein gapahuk der vi har eitt spanande uteområde. Krinsen vår strekkjer seg frå Straumsnes i vest til Nautsund i sør. (skrive av rektor/styrar Marie Åsnes) 3. Frå vurdering til endring av praksis 4. Glansbilete Kriterium tyder kjenneteikn på god kvalitet. Kriteria er henta frå lov, regelverk, læreplanverk, rammeplan eller skulen/barnehagen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium og teikn på god praksis samanlina med informasjonen som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen/barnehagen i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriteria og teikn på god praksis er utforma i eit samarbeid mellom vurderarane og skulen/barnehagen, og til slutt godkjende av skulen/barnehagen. 4

5 Vurderingstema: I møtet mellom barn og vaksne korleis har borna innverknad på kvardagen Kriterium 1: Borna får delta aktivt i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagen si verksemd. Teikn på god praksis Kvart enkelt barn får vere medhjelpar, eller ha ein spesiell medverknad i barnehagen sitt innhald. Borna gir utrykk for at dei opplever å bli høyrt Borna vert oppfordra til å komme med sine meiningar Borna får høve til å velje aktivitetar Borna sine kroppslege og verbale uttrykk vert anerkjent og tatt på alvor. 2: Personalet viser interesse og respekt for borna sine ulike perspektiv og intensjonar. Vi ser vaksne som gir borna merksemd og fysisk kontakt Vi ser at dei vaksne er tilgjengelege for borna Vi ser vaksne som er interesserte i det borna formidlar Vi ser vaksne som er positive modellar for borna Vi ser at dei vaksne prioriterar tid til samtalar med borna Vi ser at personalet møter borna med respekt og likeverd Vi ser at personalet er fleksible og imøtekommande når det gjeld einskildbarn og deira behov. 3: Barnehagen er organisert slik at borna sine behov for omsorg og leik vert godt teke i vare. Det er god tid til leik Det er lagt fysisk til rette for at borna skal greie mest muleg sjølve Vi ser at borna sine behov for omsorg vert godt tatt i vare Vi ser born som er glade for å vere i barnehagen 4: I samarbeid med heimen skal barnehagen fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foreldra får god informasjon om barnet sitt Føresette får god informasjon om det som skjer i barnehagen 5

6 Foreldre og born vert møtt av positive vaksne Foreldre opplever at borna har medverknad i barnehagen Borna fortel om opplevingar i barnehagen Barnehagemiljøet er prega av openheit og toleranse for ulikskap 5: Barnehagen er ein lærande organisasjon. Personalet har god kjennskap til Rammeplanen og barnehagen sine planar Det er satt av tid til refleksjon og drøfting på avdelingsmøta Barnehagen har eit system som sikrar vurdering og dokumentasjon når det gjeld bornas medverknad Borna sine uttrykk syner att i planane Leiinga gir fagleg støtte og rettleiing til personalet 5. Barnehagen sine sterke sider 1: Borna får delta aktivt i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagen si verksemd. Kvart enkelt barn får vere medhjelpar, eller ha ein spesiell medverknad i barnehagen sitt innhald. Borna gir utrykk for at dei opplever å bli høyrt Borna vert oppfordra til å komme med sine meiningar Borna får høve til å velje aktivitetar Borna sine kroppslege og verbale uttrykk vert anerkjent og tatt på alvor. Dei eldste borna får vere kjøkkenhjelp, dvs gjere klart måltidet og vere med på baking og middagslaging. Ungane seier i intervju at dei får bestemme kva slags mat dei vil ha på bursdagen sin. Vi har sett at borna vert oppfordra til å komme med sine meiningar når det gjeld påkledning før dei går ut. Vi har sett at borna får velje aktivitetar. Og ungane bekreftar at dei kan bestemme om dei vil vere ute eller inne i barnehagen. 6

7 Borna sine kroppslege og verbale uttrykk vert anerkjent og tatt på alvor, det har vi funne både gjennom observasjon og i intervju. 2: Personalet viser interesse og respekt for borna sine ulike perspektiv og intensjonar. Vi ser vaksne som gir borna merksemd og fysisk kontakt Vi ser at dei vaksne er tilgjengelege for borna Vi ser vaksne som er interesserte i det borna formidlar Vi ser vaksne som er positive modellar for borna Vi ser at dei vaksne prioriterar tid til samtalar med borna Vi ser at personalet møter borna med respekt og likeverd Gjennom observasjonar har vi sett at dei vaksne gir borna merksemd og fysisk kontakt. Dei vaksne er tilgjengelege for borna og møter dei på deira barnehøgde og viser interesse for det dei vil formidle. Dette ser vi og veldig tydeleg i garderoben, der borna vert oppmuntra til å prøve sjølv. Dei vaksne har ein fin tone seg i mellom, forsikrar seg om at dei er einige og er såleis positive modellar for borna. 3: Barnehagen er organisert slik at borna sine behov for omsorg og leik vert godt teke i vare. Det er god tid til leik Det er lagt fysisk til rette for at borna skal greie mest muleg sjølve Vi ser at borna sine behov for omsorg vert godt tatt i vare Vi ser born som er glade for å vere i barnehagen Det er god tid til leik i Flekke barnehage. Personalet var samstemt og uttrykte at kvaliteten i leiken der og då er viktigare enn klokketid. Det er lagt til rette både på kjøkken (benk og skuffe med koppar) og i garderoben fysisk for at borna skal greie mest muleg sjølve. Borna sine behov for omsorg vert godt tatt i vare og vi ser at borna trivst. Dette kjem fram gjennom observasjon og gjennom intervju. 4: I samarbeid med heimen skal barnehagen fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foreldra får god informasjon om barnet sitt Foreldre får god informasjon om det som skjer i barnehagen Foreldre og born vert møtt av positive vaksne Foreldre opplever at borna har medverknad i barnehagen Borna fortel om opplevingar i barnehagen Barnehagemiljøet er prega av openheit og toleranse for ulikheit 7

8 Foreldre gav uttrykk for at dei var veldig godt nøgde med at dei kunne ta kontakt med ped.leiar etter barnehagetid. Ut frå spørjeundersøkinga som foreldra fekk utlevert på førehand svara dei fleste at dei var nøgde med informasjonen om det som skjer i barnehagen. Fleirtalet av foreldre er nøgd med den måten dei vert møtt av dei vaksne i barnehagen og på foreldremøtet kom det fram at dei er glad for at personale er stabile og flinke. Personalet er ulike og utfyller kvarandre godt. Foreldra blir møtt på ein veldig god måte om morgonane. Både i spørjeundersøkinga og på foreldremøtet kom det fram at foreldra er svært nøgd når det gjeld kulturen i barnehagen. Barnehagemiljøet er prega av openheit og toleranse. På spørjeundersøkinga var fleirtalet av foreldra nøgde med informasjonen om borna sin medverknad i barnehagen. Dei var kjent med kjøkkenhjelp ordninga og det at det vert lagt til rette for interessene til borna, dette kom fram på foreldremøtet. 5: Barnehagen er ein lærande organisasjon. Personalet har god kjennskap til Rammeplanen og barnehagen sine planar Det er satt av tid til refleksjon og drøfting på avdelingsmøta Barnehagen har eit system som sikrar vurdering og dokumentasjon når det gjeld bornas medverknad Borna sine uttrykk syner att i planane Leiinga gir fagleg støtte og rettleiing til personalet Alle i personalgruppa gir uttrykk for at dei kjenner til Rammeplanen, brukar den som oppslagsverk. Personalet seier i intervju at dei diskuterar og legg planar framover på personalmøta. Gjennom intervju og påstandsskjema seier personalet at dei får fagleg og god støtte av leiinga. 6. Barnehagen sine utfordringar 1: Borna får delta aktivt i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagen si verksemd. Kvart enkelt barn får vere medhjelpar, eller ha ein spesiell medverknad i barnehagen sitt innhald. Borna gir utrykk for at dei opplever å bli høyrt Borna vert oppfordra til å komme med sine meiningar Borna får høve til å velje aktivitetar Borna sine kroppslege og verbale uttrykk vert anerkjent og tatt på alvor. Borna vert ikkje tatt med i planlegging av innhaldet i barnehagen. 8

9 Vi har ikkje registrert at borna vert oppfordra til å delta i vurderingsarbeidet. I barneintervjua kom det unisont frå borna at dei ikkje opplever at dei får vere med og bestemme innhaldet i barnehagen. 2: Personalet viser interesse og respekt for borna sine ulike perspektiv og intensjonar. Vi ser vaksne som gir borna merksemd og fysisk kontakt Vi ser at dei vaksne er tilgjengelege for borna Vi ser vaksne som er interesserte i det borna formidlar Vi ser vaksne som er positive modellar for borna Vi ser at dei vaksne prioriterar tid til samtalar med borna Vi ser at personalet møter borna med respekt og likeverd Vi har observert at personalet er ulike når det gjeld å ta seg tid til samtalar med borna. Vi har sett at førskuleborna får vere mykje åleine, noko som er positivt i høve tillit og ansvar. Men vi har observert at det kan oppstå uheldige episodar, som personalet ikkje fangar opp. 3: Barnehagen er organisert slik at borna sine behov for omsorg og leik vert godt teke i vare. Det er god tid til leik Det er lagt fysisk til rette for at borna skal greie mest muleg sjølve Vi ser at borna sine behov for omsorg vert godt tatt i vare Vi ser born som er glade for å vere i barnehagen Vi har observert at formingsmateriell er plassert høgt oppe på ei hylle på kjøkkenet. Dette burde vore lettare tilgjengeleg for borna. 4: I samarbeid med heimen skal barnehagen fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foreldra får god informasjon om barnet sitt Foreldre får god informasjon om det som skjer i barnehagen Foreldre og born vert møtt av positive vaksne Foreldre opplever at borna har medverknad i barnehagen Borna fortel om opplevingar i barnehagen Barnehagemiljøet er prega av openheit og toleranse for ulikskap Utifrå spørjeundersøking må vi konkludere at fleirtalet ikkje er nøgde med informasjonen om sitt barn. Litt lite informasjon om det daglege, saknar kort skriftleg informasjon om dagen i dag. Gjerne litt informasjon om kva dei ulike gruppene har gjort. Vi har observert at eitt barn og foreldre vart ståande litt om morgonen utan at nokon tok kontakt og sa god morgon. På foreldremøtet kom det fram usikkerheit når det gjeld barn si medverknad i barnehagen. 9

10 Utifrå spørjeundersøkinga er meiningane delte om kor mykje borna fortel om opplevingar frå barnehagedagen. Foreldra gav uttrykk for at det hadde hjelpt med bilete eller litt tekst frå dagen i dag, då hadde dei hatt nokre stikkord slik at borna lettare kunne fortelje frå opplevingar i barnehagen. 5: Barnehagen er ein lærande organisasjon. Personalet har god kjennskap til Rammeplanen og barnehagen sine planar Det er satt av tid til refleksjon og drøfting på avdelingsmøta Barnehagen har eit system som sikrar vurdering og dokumentasjon når det gjeld bornas medverknad Borna sine uttrykk syner att i planane Leiinga gir fagleg støtte og rettleiing til personalet Personalet seier i intervju og i påstandsskjema at dei har for lite tid til planlegging og til refleksjon og drøfting av eigen praksis. Brukar ikkje praksisforteljingar. Barnehagen manglar eit system som sikrar vurdering og dokumentasjon når det gjeld born si medverknad og vi finn heller ikkje at borna sine uttrykk kjem til syne i planane til barnehagen. Dette har vi frå intervju og plandokumentet. 7. Idear til vidare arbeid Utviklingsområde Informasjonsutveksling barnehage / heim Barn si medverknad Lærande organisasjon Idear Dagen i dag tekst og bilete i garderoben Utvide innhaldet i kjøkkehjelp funksjonen t.d. medhjelpar som får bestemme kor dei skal gå på tur, bruke kameraet på tur, velje ut t.d. eitt bilete som vert brukt som dokumentasjon, vere med og planlegge samling, velje tema m.m. Formingsmateriell bør bli lettare tilgjengeleg for borna? Praksisforteljingar, tid og system for refleksjon og drøfting på personalmøte 10

11 8. Oppsummering Alle er gode til noko, alle kan noko og det må du finne fram til sitat frå intervju. Flekke barnehage er god stad å vere for både barn og vaksne. Det er godt samarbeid mellom barnehagen og skulen, som er til fordel for begge. Personalet viser respekt for kvarandre og er samkøyrde. Personalet er medvitne når det gjeld borna sin medverknad i her og no situasjonar. Store deler av dagen får borna sjølv bestemme aktivitetar. Borna vert vist tillit og ansvar og vert oppmuntra til å vere mest muleg sjølvstendig. Borna var tillitsfulle overfor oss vurderarane. Barnehagen har ei utfordring i å ta borna med i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagen si verksemd. Borna sine innspel må vise att i planane til barnehagen. Flekke barnehage har nøgde foreldre, det er god og open kommunikasjon. Det verkar som personalet er endringsinnstilte og ynskjer å jobbe vidare med temaet bornas medverknad. 11

12 9. Vidare arbeid Innan ein månad etter vurderinga må vurderarane få melding om eventuelle feil i rapporten. Etter dette vert rapporten offentleggjort på skuleeigar/barnehageeigar og Skuleregion HAFS sine heimesider. Seks månader etter vurderinga skal rektor/styrar rapportera til skuleeigar v/administrasjonen om korleis skulen har arbeidd med utfordringane (pkt. 6). Rapporten frå skulen/barnehagen skal også sendast Skuleregion HAFS v/prosjektkoordinator. I tillegg til vurderingsrapporten er det utarbeidd ein vedleggsrapport som ikkje er offentleg, men som er overlevert rektor/styrar ved. I rapporten står oppsummeringar av påstandsskjema og observasjonar og intervju/samtalar. Stad og dato: Flekke 10 november 2011 Marie Hendrix Vurderingsnettverket Skulregion HAFS Inger Nyland Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS 12

13 Vedlegg: Deltakarar i vurderinga Interne: Alle i personalet. (ikkje styrar) Born i alderen 4 5 år i grupper på 2 og 2. Alle føresette var invitert til foreldremøtet. 6 foreldre møtte. Eksterne: Frå vurderingsnettverket i Skuleregionen HAFS deltok Marie Hendrix og Inger Nyland. Grunngjeving for val av informantar: Temaet: I møtet mellom barn og vaksen korleis har borna innverknad på kvardagen sin? Dette er eit tema som handlar om borna sin medverknad i barnehagen si verksemd og det var difor viktig å hente inn meiningar og erfaringar frå alle partar. 13

14 Tidsbruk Det er sett av ei veke til å vurdere ein barnehage. Vurderarane er på besøk i barnehagen ein dag før vurderingsveka for å planlegge. I vurderingsveka er dei i barnehagen fire dagar. Vurderarane skriv ferdig og presenterer rapporten den siste dagen. Før og undervegs førebur vurderarane intervju og observasjonar og bearbeidar informasjon og lagar oppsummeringar. Tid Aktivitet Ansvar Våren 2011 Gjennomføring av ståstadsanalyse som grunnlag for vurderingstema Avtale om møte med styrar og personale Styrar Møte med barnehagen. Føremålet med møtet er: Å utdjupe vurderingstemaet Å presentere og drøfte kriterium Å avklare kven som skal delta i vurderinga Å avklare ansvarsoppgåver for partane Barnehagen får forslag til kriterium og teikn på god praksis Barnehagen drøftar forslaga og kjem med framlegg til endringar og tillegg Vurderarar sender påstandskjema og får det i retur Vurderarane/styrar Veke sept Veke 39 Veke 42 Veke 45 Vurderingsveka: Foreldremøte Observasjonar Intervju med personalet og borna Mandag tirsdag kl Intervju med Marianne kl.9.00 Intervju Solbjørg kl Intervju Trine kl Barneintervju kl Barneintervju kl Intervju Tom-André kl Intervju Anne kl Barneintervju kl framlegg rapporten for styrer/ped.leiar kl framlegg rapporten for personalet m.fl onsdag torsdag Vurderarane Styrar Vurderarar og Styrar Styrar set opp tidsplan og vurderarane gjennomfører tiltaka. 14

15 Metodar Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metodar. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle og gruppesamtalar, møte og observasjonar. I denne vurderinga er følgjande verktøy og metodar nytta: Ståstadsanalyse Verktøyet er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet og er eit prosess- og refleksjonsverktøy som skal sette i gang utvikling og forbetring på den einskilde skulen. I analysen vert data frå Skuleporten, mellom anna resultat frå Elevundersøkinga og karakterstatistikk sett saman med tilsette si vurdering av skulens praksis. Analysen vert nytta for å velje ut tema for vurderinga. Dokumentanalyse Årsplan for Flekke barnehage 2011/2012. Kriterium og teikn på god praksis Forslag til Glansbilete vart sendt til rektor/styrar ca 14 dagar før vi var på besøk på eit personalmøte. Fekk det tilbake dagen etterpå. Vi gjorde litt finjustering i etterkant. Spørjeskjema og påstandsskjema I forkant av vurderingsveka sende vurderarane ut påstandsskjema til partane i vurderinga. Desse vart fylt ut av foreldre og tilsette, og returnert til vurderarane før oppsummering. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane samtaleguidar for samtalar med dei tilsette og borna (4-5 åringane). Vurderarane laga også spørsmål til foreldremøtet. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå dei ulike gruppene, observasjonar og dokumentanalyse mot Glansbiletet( utarbeidde kriterium og teikn på god praksis.) Utifrå vurderinga kom vurderarane fram til kva dei meiner er barnehagen sine sterke sider og barnehagen sine utviklingsområde innafor det valde temaet. Og vurderarane kjem med idear til vidare arbeid. 15

16 Skjema og intervjuguidar Spørsmål til foreldremøtet (vedlegg 1) Samtaleguide for borna (vedlegg 2) Intervjuguide for personalet (vedlegg3) Observasjonsskjema (vedlegg 4) Påstandsskjema personalet (vedlegg 5) 16

17 Vedlegg 1 SPØRSMÅL TIL FORELDREMØTE 7.NOV.2011 Spørsmål 1: Kvifor er Flekke barnehage ein god plass å vere for borna? Spørsmål 2: Får de god informasjon om kva som skjer i barnehagen - Er det noko de vil ha meir eller mindre av? Spørsmål 3: Kan de fortelje oss kva de veit om barns medverknad i barnehagen? Spørsmål 4: Er barnehagemiljøet prega av openheit og toleranse? 17

18 Vedlegg 2. Intervjuguide- borna i Flekke barnehage Tema: I møtet mellom barn og vaksne- korleis har borna innverknad på kvardagen sin? 1. No vil eg høyre kva de får lov til å gjere på her i barnehagen? 2. Kva får de lov til å bestemme? 3. Er det nokon som bestemmer meir enn andre syns de? 4. Kvifor er det slik tru? 5. Kva får ungane lov til når de er medhjelparar i barnehagen? 6. Korleis er det de planlegg: bamsefest, samling, varmt måltid.. osv, her i barnehagen? 7. De har turdag om onsdagane? Er de med og planlegg kor de skal gå på tur? 8. Snakkar de om turen når de kjem tilbake ti barnehagen? 9. Viss nokon har bursdag, korleis feirar de den her i barnehagen? 10. Kan de bestemme sjølv kor de vil leike her i barnehagen? (inne/ute) 11. Kven er det de spør viss det er noko de har lyst til å gjere? 12. Har de reglar her i barnehagen? 18

19 Vedlegg 3 Intervjuguide for assistentar og pedagogar. Borna får delta aktivt i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagen si verksemd 1. I kor stor grad gir du barna høve til å velje aktivitetar? 2. Kor bevisst er du i barna sine kroppslege uttrykk 3. Korleis stimulerar du barn til å velje nye utfordringar? Personalet viser interesse og respekt for borna sine ulike perspektiv og intensjonar. 4. Korleis prøver du å få tak i barna sine tankar og dermed ynskjer? 5. Kva meiner du om fysisk kontakt med barna? 6. Kva tenker du om vaksne som rollemodell for barna 7. Er personalet i Flekke fleksible i forhold til planane? 8. Er det problematisk for deg når barna kjem med ynskjer om aktivitetar som du ikkje har planlagd? Viss ja, kvifor det Barnehagen er organisert slik at borna sine behov for omsorg og leik vert godt ivaretatt. 9. Kva betyr god tid til leik for deg? 10. Er barnehagen fysisk tilrettelagd for at barna kan klare seg mest mulig sjølv? viss nei, kva må endrast? 11. Kan du sei noko om barnas trivsel i barnehagen? I samarbeid med heimen skal barnehagen fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Barnehagen er ein lærande organisasjon 12. Kva tid har du høve til å utveksle informasjon om barna til foreldra? 13.Er miljøet i Flekke barnehage prega av toleranse og interesse for kvarandre? Barnehagen er ein lærande organisasjon 14. I kva måte deltar du i planarbeid i barnehage? 15. Kor godt kjenner du rammeplanen og korleis jobbar du med den? 16. Kan du seie noko om kor mykje tid de bruker på drøfting av og refleksjon rundt eige praksis. 17. Kva tid drøfter de barnas ynskjer? 18. Har du døme på ein aktivitet/eit tema som var initiert av barna? 19. Korleis blir barnas ynskjer registrert og dokumentert i Flekke barnehage? 20.Får du støtte og rettleiing av leiinga slik at du utvidar kunnskapsnivået ditt? 21.Korleis tek de med barna i vurderingsarbeidet? 19

20 Vedlegg 4 OBSERVASJONS-SKJEMA Vi ser at borna får tid til å formidle inntrykk Vi ser at borna sine kroppslege og verbale utrykk vert anerkjent og tatt på alvor Vi ser at dei vaksne gjev borna merksemd og fysisk kontakt Vi ser at dei vaksne er tilgjengelege for borna Vi ser at dei vaksne er interessert i det borna formidlar Vi ser at dei vaksne er positive modellar for borna Vi ser vaksne som prioriterar tid til samtalar med borna Vi ser at personalet møter borna med respekt og likeverd Vi ser at personalet er fleksible og imøtekomande overfor einskildbarn og deira behov. Vi ser at det god tid til leik Vi ser at det er lagt til rette fysisk for at borna skal greie mest mogeleg sjølv Vi ser at borna sine behov for omsorg vert godt tatt vare på Vi ser born som er glade for å vere i barnehagen Vi ser at borna har høve til å velje aktivitetar 20

21 Vedlegg 5 PÅSTANDSSKJEMA FOR PERSONALET Vurderingstema: Svar anonymt og individuelt og lever tilbake til styrar innan 24.okt. Set kryss i ruta som passar for deg Påstand Usamd 1 Samd Eg er flink til å lytte til barna Eg tar meg tid til å lytte til barna Barna får høve til å velje aktivitetar Eg tar barna sine kroppslige uttrykk på alvor Eg gir barna merksemd Eg har fysisk kontakt med barna Eg er bevisst på at eg må vere tilgjengeleg for barna Eg tar meg tid til samtale med barna Eg har nok tid til samtale med barna Eg møter barna med respekt og likeverd Eg er fleksible og imøtekomande ovenfor einskildbarn og deira behov Barna får god tid til leik Me legg dei fysiske forhold til rette slik at barna klarer seg mest mulig sjølv Barnehagen tar godt i vare barna sine behov for omsorg Me har glade barn i barnehagen Eg gir god informasjon om barna til foreldra Eg har god kjennskap til rammeplanen Eg har god kjennskap til barnehagen sine planer Det er sett av tid til refleksjon på personalmøte Det er sett av tid til drøfting på personalmøte Me har eit kvalitetssystem som sikrar vurdering av barns medverknad. Me har eit kvalitetssystem som sikrar dokumentasjon av barns medverknad Barna sine uttrykk syner att i planane Eg reflekterer over motsetninga mellom retten til individuelle val og fellesskapets behov. Eg får rettleiing og fagleg støtte av leiinga Barnehagen har ein langsiktig plan for kompetanse heving. 21 Veit ikkje