Forebyggende plan for Sørum kommune

Transkript

1 Forebyggende plan for Sørum kommune Innholdsfortegnelse: 1 Hvorfor en forebyggende plan? 1.1. Innledning 1.2. Kommunens arbeid med planen 1.3. Hvem er planen for 2 Aktuelle mål og strategier 2.1. Nasjonale mål og strategier 2.2. Kommunens mål og strategier 3 Beskrivelse og vurdering av det forebyggende arbeidet slik det er i kommunen i dag. 4 Hvordan kan det forebyggende arbeidet videreutvikles Tidlig intervensjon 4.2. Risiko og beskyttelse 4.3. Forhold som fremmer og hemmer samarbeid 5 Forslag til videre forebyggende tiltak og gjennomføring av disse Byggende tiltak 5.2. Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper 6 Nyttige kilder og hjelpemidler Forebyggende plan for Sørum kommune Side 1

2 1 Hvorfor en forebyggende plan? 1.1. Innledning I Handlingsprogram med økonomiplan ble følgende verbalforslag vedtatt: Med bakgrunnen i økningen i økonomiplanen til det forebyggende arbeidet, og tidligere vedtatte verbalforslag innenfor dette området, utarbeidets det en forebyggende plan for Sørum kommune. Planen skal gi en oversikt over det forebyggende arbeidet som eksisterer i dag, og hvordan det forebyggende arbeidet, på tvers av avdelinger og sektorer, skal videreutvikles. Planen bør utvikles som et verktøy for alle som jobber med barn og unge i kommunen og rulleres hvert annet år. Forebygging er innsats i forkant for å hindre skader eller unngå uønsket utvikling. Forebyggende arbeid handler om å legge til rette for et trygt samfunn med gode levekår for alle. Trygge levekår er viktig for å fjerne startblokkene for en fremtidig kriminell løpebane. Proaktiv innsats får tradisjonelt ikke tilstrekkelig prioritet på dette området. God og målretta innsats på det forebyggende feltet er viktig. Resultat av denne innsatsen framtrer gjerne på lengre sikt, og taper derfor i kampen om dagens ressurser og oppmerksomhet. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser til at dersom en person mottar sosialhjelp i 60 år, vil det koste samfunnet 5,1 mill kroner. Dersom personen ikke utfører lønnet arbeid i sin arbeidsdyktige livsfase, vil staten i gjennomsnitt tape 3,8 mill i inntektsskatt (s 12 i Regjeringens strategi for forebygging ). Det viktigste er likevel å hjelpe et utsatt barn på rett vei, for å få et bedre liv. Barns levekår og livskvalitet dreier seg om økonomi og materiell standard, og ulike sosiale forhold. Foreldrenes omsorgsevne er av særlig betydning. Barnas foreldre er de viktigste personene i deres liv. Kommunens tiltak kan bare være supplement til foreldrenes omsorgsevne. Nasjonalt har det vært en jevn økning siste 20 år i antall barn støttet av tiltak i barneverntjenesten. I Sørum kommune vises den samme tendens med en jevn økning av barn støttet av tiltak fra barneverntjenesten. Tilgang til andre voksenpersoner som de kan føle seg trygge med når foreldrene svikter kan være avgjørende for om barn og unge kommer seg ut av problemene. Viktige forebyggende tiltak vil være å sette flere foreldre i stand til å ivareta god nok omsorg for sine barn. Barns og unges oppvekst og levekår utgjør derfor selve grunnmuren i det forebyggende arbeidet. Innsats for å sikre at barn og unge har gode oppvekstvilkår og gode omsorgspersoner er avgjørende for å forebygge frafall fra skole og opplæring, kriminalitet, rusproblemer, psykiske vansker og generell dårlig helse. Alle voksne som arbeider med barn og unge har et ansvar for å sørge for at barna har et godt oppvekst miljø i hverdagen. Disse voksne har også en plikt til å melde fra til rett instans når de ser eller mistenker at barn ikke har det bra, enten på skolen, hjemme eller andre steder Kommunens arbeid med planen. Resultatene av det forebyggende arbeidet vises etter flere år, derfor skal kommunen iverksette de tiltak som viser til gode forskningsresultater. Dette har vært et viktig prinsipp i arbeidet med planen. Forebyggende plan for Sørum kommune Side 2

3 En plan for forebyggende arbeid, tar for seg overlappende fagområder for å fremstå helhetlig. Det er viktig med en tydelig strategi for dette arbeidet, da de som arbeider med barn og unge har ulik utdanning, kultur og bakgrunn i sitt arbeid. Det er derfor vesentlig å implementere strategien i kommunen videre Hvem er planen for? Sørum kommunes forebyggende plan skal bære tydelig preg av universell utforming. Det vil si at planen gjelder alle barn og unge i kommunen fra 0-18 år. Det er viktig at planen behandler tiltak for alle. Uavhengig av funksjonsevne, fysisk og psykisk helse, økonomi og sosial status. 2 Aktuelle mål og strategier 2.1. Nasjonale mål og strategier Den senere tiden har regjeringen kommet med henholdsvis tre styrende dokumenter for forebyggende innsats mot barn og unge. Disse er: NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt (kun høringsutkast fra Barne- og likestillingsdep pt) Justis- og politidepartementets handlingsplan: Gode krefter Kriminalitetsforebyggende handlingsplan Regjeringens strategi for forebygging I tillegg utgis veiledere og rundskriv jevnlig som styrer arbeidet. Lover og forskrifter gir også retning for forebyggende arbeid Kommunens mål og strategier Kommunestyret , Kommuneplan : Vedtatt kommuneplan for Sørum , viser at befolkningsvekst er kommunens hovedutfordring. Økt befolkning gir mangfold og nye impulser, men kan også medføre økt press på helse- og sosialtjenestene som følge av dårlig nettverk og rotløshet. Det er en samfunnsoppgave å legge til rette for at alle innbyggerne i kommunen har mulighet til å fungere best mulig og opplever Sørum som en god kommune å bo i. Veksten i kommunen fører til økt skatteinngang, men krever fokus på forebyggende arbeid som reduserer kostnader i forbindelse med voksesmerter, spesielt innenfor helse, sosial og barnevern. Kommuneplanens langsiktige under brukerkapitalen er: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv Gjennom dialog og medvirkning skal kommunen arbeide for at bruk av tobakk, alkohol og narkotiske stoffer reduseres. Kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid er viktig i Sørum kommune, og i arbeidet med rusforebyggende arbeid. Forebyggende plan for Sørum kommune Side 3

4 Kommunens visjon med det forebyggende arbeidet, bør være å skape trygge og gode oppvekstvilkår for alle barn og unge i Sørum kommune. 3 Beskrivelse av det forebyggende arbeidet slik det er i kommunen i dag. I Sørum kommune er det forebyggende arbeidet forankret i Kommuneplan , strategisk del og i Handlingsprogram med økonomiplan Forum for forebygging (FFF) er styringsorgan for det forebyggende arbeidet i Sørum kommune. Videre er FFF styringsorgan for SLT ordningen. SLT står for Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. I evaluerte FFF det forebyggende arbeidet i kommunen, og la frem forslag til ny strategi for forebyggende arbeid. Den nye strategien er basert på evaluering med kommunens ansatte, nasjonal evaluering av SLT arbeidet og veiledere på det forebyggende arbeidet. 1. Politirådet/ styringsgruppe for SLT: Politiråd er et formalisert samarbeid mellom kommune og politi på et overordnet og strategisk nivå. Målet er å samordne innsats overfor lokale problemer som reduserer trygghet og trivsel i kommunen ved å utveksle informasjon, etablere felles problemforståelse og få kunnskap som er av strategisk betydning i forhold til de prioriteringer og beslutninger som må foretas innenfor den enkelte sektor. For SLT er styringsgruppens oppgaver å etablere de overordnete rammene for kommunens totale innsats for forebygging av kriminalitet blant barn og unge. I Sørum kommune er det Ordfører, rådmann, lensmann og overkonstabel som politirådets faste medlemmer. Andre kan tilkalles etter behov. Forslag til videreutvikling av politirådet: 2. FFF: FFF er styringsorgan for kommunens forebyggende arbeid. FFF består av de seksjonsledere som arbeider med felter for barn og unge (barnevernseksjon, helse og sosialseksjon, kulturseksjon, grunnskoleseksjon og barnehageseksjon). Ledelse for FFF rullerer årlig. Innenfor SLT modellen, er FFF ordningens arbeidsutvalg. Oppgaven til FFF er å videreutvikle det forebyggende arbeidet for barn og unge og koordinere det eksisterende forebyggende arbeidet. FFF har møter hver måned, hvor SLT koordinator er sekretær. Forslag til videreutvikling av FFF: 3. Det utførende nivå står for det direkte forebyggende arbeidet. I praksis vil det omfatte førstelinjetjenesten, de som arbeider direkte med de unge. Videre vil det utførende nivået bestå av ulike støttefunksjoner. 3.1 SLT team: SLT teamet skal bidra til at nødvendig informasjon om tendenser blant barn og unge raskt fanges opp blant de som arbeider med barn og unge i kommunen. Videre at problematikken kan drøftes, og at man i samarbeid utarbeider en felles forståelse av problematikken, samt Forebyggende plan for Sørum kommune Side 4

5 tilnærming til denne. Teamet skal ikke ta for seg enkeltindivider, men arbeide med de overordende strukturene og tydelige tendenser. SLT teamet skal møtes hver sjette uke. Forslag til videreutvikling av SLT teamet: 3.2 Rektors /Styrers møte: Det opprettes samarbeidsgrupper på alle skoler og barnehager i kommunen. Rektor/styrers møte. Bakgrunnen for å opprette disse teamene er for å løse problemer på et tidlig tidspunkt, tidlig intervensjon, øke kompetansen og samarbeid. Skole: Rektors møte Møtes to ganger hvert halv år Saker drøftes anonymt, eller med informert samtykke (faste skjema) Drøftingen skal munne ut i en konklusjon for hva som gjøres videre med saken. Den skal ikke bli i teamet, konklusjonen kan være at virksomheten gjør noe annet enn tidligere utprøvd, eller at saken meldes førstelinjetjenesten. Deltakere i teamet skal være: Rektor, lærer (etter behov), skolens kontakt i PPT, helsesøster ved skolen og en representant fra barnevernet. Dette teamet er fast. Rektor er ansvarlig for at det skrives referat. Ved spesielle behov kan skolens representant fra politiet innkalles til enkelte møter. Rektor kaller inn til møtene, og påser at det skrives referat. Gjennomgang av referatet fra sist møte blir fast punkt på agendaen. Det er utarbeidet faste maler for innkalling og referat, disse skal benyttes i hver virksomhet. Barnehagene: Styrers møte Møtes hver 2 ganger hvert halv år Saker drøftes anonymt, eller med informert samtykke (faste skjema) Drøftingen skal munne ut i en konklusjon for hva som gjøres videre med saken. Den skal ikke bli i teamet, konklusjonen kan være at virksomheten gjør noe annet enn tidligere utprøvd, eller at saken meldes førstelinjetjenesten. Deltakere i teamene skal være: styrer for barnehagen, pedagogisk leder, PPT, helsesøster og barnevernpedagog. Styrer kaller inn til møtene, og påser at det skrives referat. Gjennomgang av referatet fra sist møte blir fast punkt på agendaen. Det er utarbeidet faste maler for innkalling og referat, disse skal benyttes i hver virksomhet. Forslag til videreutvikling av rektors og styrers møte: 3.3 Rutine- og kompetansegruppe: Rutine- og kompetansegruppen bidrar til at ansatte i Sørum har nødvendig kompetanse på viktige områder som dreier seg om barn og unge (eks. identifisere risikofaktorer, tidlig intervenering, psykisk helse, spiseproblematikk, atferdsproblematikk, mobbing). Videre sikrer Forebyggende plan for Sørum kommune Side 5

6 gruppen vedlikehold av kompetanse hos ansatte i Sørum kommune. Det å utarbeide en felles tverrfaglig kompetanseplan for ansatte er også en av gruppens oppgaver. Det er vesentlig at kommunen holder seg oppdatert på ny, nødvendig kompetanse, og vurderer hvordan ansatte best kan tilegne seg denne kunnskapen. Gruppen må koordinere arbeidet slik at ansatte er best mulig rustet for å møte utfordringene man står overfor i det daglige arbeidet. For å møte disse utfordringene er rutiner for samarbeid mellom virksomheter, og arbeid i saker viktig. Vedlikehold av disse likeså. Denne gruppen har det overordende ansvaret for at dette ligger til rette. Eksempler på slike rutiner er: Hvordan forholde seg til mistanker om seksuelle overgrep mot barn? Hvordan forholde seg til mistanker om vold mot barn? Hvordan forholde seg til mistanker om at barn lever med foreldre som ruser seg? Hvordan forholde seg til mistanker om at barn lever med foresatte med psykiske vanskeligheter? Hvordan forholde seg til mistanker om at barn utsettes for mobbing (ulike typer)? Hvordan forholde seg til at barn opplever samlivsbrudd? Hvordan forholde seg til gravid rusmisbruker? Forslag til videreutvikling av rutine og kompetansegruppe: 3.4 Nærmiljøgruppene: Gruppene består av rektorer, styrere, helsesøstere og SLT koordinator. Det er opprettet nærmiljøgrupper i områdene Frogner, Blaker og Sørum. Nærmiljøgruppene skal også ha tilknytting til BUKS gjennom valgene av ungdomsrepresentanter. Nærmiljøgruppa skal utvikle et levende nærmiljø med et mangfold av aktivitetstilbud og kontaktpunkter for barn, ungdom og voksne. Nærmiljøgruppa skal bidra til økt trivsel og nettverksutvikling i nærmiljøet gjennom samarbeid mellom kommunalt ansatte, politi, foreldre, barne- og ungdomsgrupper og lag/foreninger i nærmiljøet. Forslag til videreutvikling av nærmiljøgruppene: 3.5 De utrolige årene Carolyn Webster-Strattons foreldresamarbeidsprogram er et videobasert veiledningsprogram for foreldre til barn mellom tre og åtte år, og som har atferdsvansker, eller er i risiko for å utvikle atferdsvansker. Foreldre møtes i gruppe en gang i uka der det utvikles individuelle strategier for hver familie for å hjelpe foreldrene til å løse atferdsproblemer. Virkemidlene inkluderer videovignetter som danner utgangspunkt for diskusjoner i foreldregruppa om de mest hensiktsmessige strategier for å hjelpe barnet, rollespill for å øve på samspill med barna og hjemmeoppgaver for å prøve ut nye samspill i det virkelige liv. Forslag til videreutvikling av De utrolige årene: 3.6 ÖPP- Örebro forebyggende program (ÖPP) ÖPP er en forskningsbasert foreldremøtemetode som har som formål å forebygge tidlig alkoholdebut og alkoholpåvirkning, men som også viser seg å være effektiv når det gjelder å forebygge annen normbrytende atferd som skulk, naskeri og hærverk. Programmet består av Forebyggende plan for Sørum kommune Side 6

7 korte foreldremøter (15 20 minutter) en gang per termin i tilknytning til ordinære foreldremøter i løpet av skoleår Forslag til videreutvikling av ÖPP: 3.7 BUKS (Barns og unges kommunestyre): Nye vedtekter har trådt i kraft fra skoleåret. Endringene er gjort for å styrke barns og unges medvirkning i Sørum kommune. Forslag til videreutvikling av BUKS: 3.8 Barnerepresentanten. Samfunnsplanleggingen generelt, og utformingen av det fysiske miljøet, har særlig stor betydning for barn og unge. Gjennom arealplanleggingen kan kommunene legge til rette for at barn og unge sikres trygge, tilstrekkelige og varierte områder for lek og utfoldelse. Spesielt er det viktig å sikre grøntstrukturer i tilknytning til boligområder for at disse blant annet kan gi trafikksikker atkomst til skole, barnehage og aktivitetsområder i friluft. Gode møteplasser i nærmiljøet er blant de viktigste ønskene fra barn og unge selv. 3.9 Tvers- gruppa. Denne ivaretar individuelle planer (IP) Ansvarsgrupper, styringsgrupper. Ivaretar enkeltindivider med tiltak SO- team (Seksuelle overgrep) Samarbeid med Sørum lensmannskontor Sørum kommune og Sørum lensmannskontor har et godt samarbeid om barn og unge. Samarbeidet er nedfelt gjennom politirådet. Det er også utarbeidet en fagplan om samarbeid mellom politi og kommune. Gjennom et godt formalisert samarbeid er det også et uformelt samarbeid mellom etat og kommune. Forebyggende plan for Sørum kommune Side 7

8 Samarbeid med eksterne partnere Sørum kommune har etablert et godt samarbeid med Kompetansesenteret rus- avdeling øst, og Kriminalitetsforebyggende råd. Dette samarbeidet er viktig blant annet for å få tilført kompetanse på området. Samarbeidet medfører også et godt nettverk med andre kommuner på det forebyggende feltet. 4 Hvordan kan det forebyggende arbeidet videreutvikles Tidlig intervensjon Den langt overveiende delen av forskningen viser at tidlig innsats er avgjørende for muligheten til å lykkes med å forebygge at personer eller grupper blir involvert i kriminalitet eller annen normbrytende atferd. Særlig viktig er det å følge opp utsatt barn og ungdom. Grunnleggende målsetting for kriminalitetsforebygging er at kriminelle karrierer ikke starter. Tidlig intervensjon er et viktig begrep i forebyggende arbeid overfor barn og unge. Det handler om tidlig inngrepen enten i alder eller i problemutvikling. Direktoratene har kommet med en egen veileder for tidlig intervensjon som må innarbeides som arbeidsredskap i Sørum kommune. Som beskyttende faktor fra barna er små, er både god kommunikasjon og samspill fra familie, og autorativ oppdragelse, struktur og regler og sosioøkonomisk status vesentlig. Et viktig element i tidlig intervensjon er å styrke disse beskyttende faktorene hos barnas omsorgspersoner Risiko og beskyttelse Sammenheng mellom skjevutvikling og en rekke risikofaktorer er godt dokumentert både i nasjonal og internasjonal forskning. Risikofaktorer kan forårsake marginalisering og svekke tilknytning til samfunnets verdier og lover. Positive omstendigheter kan bidra til å dempe eller oppveie forekomsten av risikofaktorer. Slike kalles beskyttelsesfaktorer. Ved siden av arbeidet for å redusere risikofaktorer, vil forebyggende arbeid overfor utsatte grupper eller individer dreie seg om å styrke de eksisterende beskyttelsesfaktorer eller tilføre nye Forhold som fremmer og hemmer samarbeid Helhetlig forebyggende innsats dreier seg om tverrfaglig samarbeid og tjenester på tvers av seksjoner og virksomheter for å kunne ivareta barn og unge. SINTEF (2005) gjengir en artikkel som oppsummerer resultatene av en bred gjennomgang av faktorer som fremmer og hemmer samarbeid om helhetlige tjenester i Storbritannia. Norsk forskning bekrefter i stor grad disse funnene. Det synes derfor å være bred enighet om funnene. Utvalget som ble satt ned i statsråd i 2008 som skulle vurdere tjenester til utsatte barn og unge hevder funnene er forenelige med funn gjort gjennom systemrevisjonen med det Forebyggende plan for Sørum kommune Side 8

9 psykiske helsetilbudet for barn og unge som ble gjennomført av Riksrevisjonen, og tilsynet med barneverntjenesten som ble gjennomført av Helsetilsynet. Områdene som er av betydning for samarbeidet rundt barn og unge er: Styring, ledelse og rutiner Ressurser Kunnskap og kompetanse Samlokalisering og organisatorisk nærhet 5 Forslag til videre forebyggende tiltak og gjennomføring av disse. Forslag til tiltak vil fremmes i planforslaget som skal behandles, etter blant annet dialogkonferanse med aktuelle deltakere. SWOT analyse over arbeidet vil også ligge til grunn for forslagene. Forslag skal innebære tiltak rettet mot: funksjonshemmede så vel som funksjonsfriske, fattigdomsproblematikk, psykisk helse (og familie til syke), unge uføre, rusforebyggende arbeid, mulighetene i forhold til sosiale medier, medvirkning/ dialog, tidligere avdekking og tiltak når noe er avdekket, tiltak for uorganisert ungdom. Tiltak rettet mot barnas omsorgspersoner er viktig, og det vil foreslås tiltak overfor disse i planforslaget. Mobbing er sentralt i dag. I kommunens forebyggende plan vil forslag til helhetlig plan om tema behandles Byggende tiltak 5.2. Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper 6 Nyttige kilder og hjelpemidler Forebyggende plan for Sørum kommune Side 9