Reguleringsplan AquaGen AS, Kyrksæterøra

Transkript

1 AquaGen AS Reguleringsplan AquaGen AS, Kyrksæterøra Temarapport for trafikk Op p dragsnr.: Versjon:

2 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: AquaGen AS John Arve Stallvik Norco nsult AS, Klæbuveien 127 B, N O Trondheim Paul Myklestad Jill Hammari Sveen Justering etter tilbakemelding fra kommunen Jill Hammari Sveen Paul Myklestad Paul Myklestad Rapport til oppdragsgiver JH SVE PAM YK PAM YK Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumente t må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 a v 16

3 Sammendrag AquaGen AS er et avlsselskap som utvikler, framstiller og leverer gen etisk materiale til den globale havbruksindustrien. AquaGen AS ønsker å utvide sitt anlegg ved å fylle opp areal i sjø, for å kunne utvikle et større landanlegg med tilkomst fra sjø. I denne rapporten skal det vurderes hva som er mest gunstig korridor for massetransport og om det er behov for særskilte trafikksikkerhetstiltak i anleggsperioden. Trafikksikkerhet i anleggsfasen særlig med tanke på barn og unge skal vurderes. Det planlegges å transportere ca m3 stein inn på fyllingen. Transporten vil foregå gjennom tettstedet og kan medføre farlige situasjoner og ulemper for øvrig trafikk. På en hverdag vil antall kjøretøy på vegnettet øke med 100 kjøretøy (tur/retur masseuttak) over en anleggsperiode på ca. 6 måneder. De to masseuttaksområdene, ved V esseseterveien og område nordvest for Kyrksæterøra. I og med at det ikke er bestemt hvor massene tas belyses konsekvensen for begge uttaksområder. Det er foreslått 9 avbøtende tiltak i anleggsperioden. Disse er vist i figuren nedenfor: Dersom masseuttak v ed Hellandsjøveien velges bør avbøtende tiltak 1-6 iverksettes. Dersom masseuttak ved Vesseseterveien velges bør i tillegg avbøtende tiltak 7 og 9 i verksettes. Tiltak som utvidelse av vegskulder er et mer varig tiltak, og det bør derfor sees på midlertidig tiltak som skoleskyss i perioden med anleggstrafikk. Masseuttak nordvest for Kyrksæterøra vil gi færrest konflikter i forhold til massetransport. Ved uttak fra områder ved Vesseseterveien vil massetransport gå på smale kommunale veger med dårligere stigningsforhold. Dette vu rderes som spesielt krevende i forhold til barn og unge Side 3 a v 16

4 I nnhold Innledning 5 Ba kgrunn 5 Hva utredes 5 Metode 6 Beskrivelse av tiltaket 7 Tiltaket 7 Anleggsperiode 8 Dagens situasjon og vurd ering av konsekvense 9 Vegstandard 9 Overordnet vegnett trafikkmengde 10 Ulykker 11 Påvirkning fra anleggstrafikken 11 Uttak fra område ved fv. 680 Hellandsjøveien 11 Uttak fra Vesseseterveien 13 Samlet oversikt over foreslåtte avbøtende tiltak 14 Referanser Side 4 a v 16

5 I nnledning Bakgrunn AquaGen AS er et avlsselskap som utvikler, framstiller og leverer genetisk materiale til den globale havbruksindustrien. Reguleringsplan for området ble vedt att AquaGen AS ønsker å utvide sitt anlegg ved å fylle opp areal i sjø, for å kunne utvikle et større landanlegg med tilkomst fra sjø. Økt arealbehov for virksomheten innebærer utarbeidelse av ny detaljplan. AquaG en planlegger økning av produksjon a v smolt på anlegget i Hemne og økt aktivitet i FOU avdelingen i Hemne. Økning i areal for bebyggelse muliggjør disse aktivitetsøkningene og legger videre til rette for å flytte stamfisk fra mærer i Hemnefjorden til kar på land. Videre vil utbyggingen medfø re overgang til rensing/filtrering og gjenbruk av produksjonsvann noe som reduserer behovet for å hente ferskvann fra lokale kilder som Søa og Haugenelva. Arealbehovet er vurdert til ca m 2 fordelt på stamfiskhall, resirkulasjon/energianlegg, sjøvan nspumper, renseanlegg. Hva utredes Det planlegges å transportere ca m3 stein inn på fyllingen. Transporten vil foregå gjennom tettstedet og kan medføre farlige situasjoner og ulemper for øvrig trafikk. Det må utredes hva som er mest gunstig korr idor for massetransport og om det er behov for særskilte trafikksikkerhetstiltak i anleggsperioden. Eventuelt må det også vurderes pause i transporten forbi barneskolen i tidsrommet for levering/henting av barn. Trafikksikkerhet i anleggsfasen særlig med tanke på barn og unge skal vurderes Side 5 a v 16

6 Metode Arbeidsgangen er som følger: 1. Definere influensområdet. Det defineres et influensområde for hvert tema. 2. Innhente data og opplysninger. Beskrive eksisterende forhold Det er gjort en gjennomgang av tidligere registreringer og andre relevante kilder. Data og opplysninger er innhentet fra eksisterende databaser. 4. Beskrive omfang og konsekvenser alternativene har for trafikken. I rapporten tiltakets omfang; en vurdering av hvordan vegtiltaket antas å påvirke de ulike trafikantgruppene sammenlignet med 0 - alternativet. 5. Beskrive mulige avbøtende tiltak Utreder har under tiltaksformingen gitt innspill til løsninger som forbedrer tiltaket. Dersom disse er hensyntatt, vil de også inngå i kostnadsoverslaget. Ut r e der kan foreslå ytterligere avbøtende tiltak. Det skal i tilfellet vurderes hvordan det avbøtende tiltaket vil endre konsekvensen for det aktuelle delmiljøet. Avbøtende tiltak må være realistiske og gjennomførbare. 6. Beskrive behov for eventuelle nærmer e undersøkelser og etterundersøkelser. Behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket, og eventuelle etterundersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket, er beskrevet Side 6 a v 16

7 Beskrivelse av tiltaket Tilta k et Det planlegges en utvidelse av areal for bebyggelse på ca. 26 mål. Utenfor topp fylling er det avsatt et 60 m bredt belte til nødvendige skråningsutslag/fyllingsfot og eventuelt geoteknisk betingede stabiliseringstiltak. I nnenfor dette arealet åpnes de t for å b ygge sjøadkomst i form av et enkelt (flyte)kaianlegg. Aquagen vil benytte dette kaianlegget for å levere smolt direkte til brønnbåt ved hjelp av rørledning i stedet for å kjøre smolten i kar til kaianlegg utenfor bedriften med lastebil. Det er øns kelig å finne sambruk med Bygger`n for kaianlegget. Arealet opparbeides ved utfylling av reine sprengsteinsmasser i sjø. Overkant steinfylling legges på ca. kote +2,8. Inkludert seinere avrettingslag og toppdekke vil ferdig bygget tomt ligge på ca. kote 3,0. Fyllingen er mengdeberegnet til m 3 utlagt sprengstein. Dersom det blir behov for motfylling vil dette komme i tillegg. For eksisterende landareal som i tidligere tider er benyttet som uregulert deponi for overskuddsmasser er det behov for en opprydding. Øverste 1,5 m av massene fjernes og erstattes med rene sprengsteinsmasser. Kaianlegg dimensjoneres for å gi fortøyning av brønnbåter i godt vær. Det er ikke aktuelt med marine operasjoner i dårlig vær. Hemne kommune ønsker å sikre areal langs H augaelva og til sjø for mulig fremtidig utvidelse av renseanlegg. Avklaringer for bruk og tilrettelegging av disse arealene gjøres gjennom planprosessen. Figur 3-1 Plangrense ved planoppstart, reguleringspla n som erstattes markert med grått Side 7 a v 16

8 Anleggsperiode Det tas sikte på å starte fyllingsarbeider i sjø høst en På grunn av det store volumet som skal fylles i sjø er det gunstig at arbeidet foregår effektivt utover ettervinteren/våren slik at massene får tid til å konsolidere seg før byggearbeidene tar til. Arbeider med montasje av installasjoner for produksjon ønskes startet september Det planlegges å transportere ca m 3 stein inn på fyllingen. Transporten vil foregå gjennom tettstedet og k an medføre farlige situasjoner og ulemper for øvrig trafikk. Det er lagt opp til at utfylling kan utføres i en periode på omlag 6 mnd, og at det er ca. 20 arbeidsdager per måned. Kapasitet til å motta stein vil være ca m 3 pr. dag ved bruk av en grave maskin som tippmaskin. Dette vil kreve endel transport fra lastebiler avhengig av hvor langt borte en finner tilgjengelig sprengstein. For å estimere antall tunge kjøretøy i anleggsperioden legges det til grunn at hvert kjøretøy med henger kan frakte 20 m 3. På en hverdag vil antall kjøretøy på vegnettet øke med 100 kjøretøy (tur/retur masseuttak). I rapporten er det pekt på to aktuelle masseuttak, uttak ved Vesseseterveien og uttak nordvest for Kyrksæterøra. Disse to uttaksområdene vil påvirke ulike deler a v vegnettet Side 8 a v 16

9 Dagens situasjon og vurdering av konsekvense Vegstandard For hovedveger (H1) er det i Statens vegvesens håndbøker (N100) lagt til grunn 7,5 m vegbredde for veger med trafikk under 4000 kjt.døgn og 8,5 m vegbredde for veger med trafikk over kjt. døgn. I tillegg stilles det krav om at det bør etableres langsgående GS - veg der strekningen defineres som skoleveg. Kryssing mellom kjøreveg og GS - veg bør være planskilt der trafikkmengden overstiger 6000 kjt. døgn. Det stilles krav om belysning. Figur 4-1 Vegstandard H1, utsnitt fra HB N100 Veg og gateutforming For samleveger i boligområder med trafikk under 1500 kjt./døgn og fartsgrense 50 km/t er vegbreddekrav 6 m. Kjørebanen er tilbudet for gåend e og syklende. Vegen bør belyses. Når trafikken overstiger 1500 kjt./døgn bør det etableres fortau eller GS - veg. Figur 4-2 Vegstandard for Samleveg, Sa1 fra HB N100 Veg og gateutforming For atkomstveger med mer enn 50 boenheter i blindveg eller mer enn 80 boenheter i sløyfe legges vegstandard A1 med 5 m vegbredde til grunn. Vegen bør belyses. Dersom trafikken er lavere enn 300 kjt/døgn kan bredden reduseres til 4 m, men etableres med møteplasser. Det er ingen krav om belysning. Figur 4-3 Vegstandard for atkomstveg i boligområde med fartsgrens 30 km/t, A1 fra HB N100 Veg og gateutforming Side 9 a v 16

10 Overordnet vegnett t rafikk mengde Figur 4-4 Oversikt over vegnettet med tilhørende trafikkmengde i 2015, data fra Nasjonal vegdatabank Tabell 1 Oversikt over trafikkmengde, tunge kjøretøy og fartsgrense (bredde hentet fra VDB og mål fra kart) Veg Fv. 680 Trondheimsveien til barneskolen Fv. 680 Trondheimsveien, barneskole til kryss fv. 301 ÅDT i 2015 Kjt/døgn Andel tunge % Farts - grense Km/t Veg - bredde m Annet ,9-7,5 GS - veg. Vegbelysning ,8-7,6 GS - veg. Rekkverk mot skolen og opph øyd gangfelt. Vegbelysning ,6-8,1 GS - veg. Vegbelysning Fv. 680 Hellandsjøveien mellom kryss fv. 301 og fv. 300 Fv. 680 Hellandsjøveien fra ,9-8,3 GS - veg. Vegbelysning kryss fv. 300 til Hagen Fv. 680 Hellandsjøveien nord ,0-7,8 Ikke eget tilbud gående/ for Hagen syklende Fv. 301 Hollaveien ,3 GS - veg Fv. 300 Lernesstranda ,5 Belysning. I kke eget tilbud gående/syklende Storøya ,7-5 Belysning mot kryss på fv. 680 Hellandsjøvegen Stølan * ,4 Vesseseterveien * ,75 Spredt bebyggelse Industriveien Næringsbebyggelse, Side 10 a v 16

11 Ulykker I løpet av siste tiårsperiode ( ) er det registrert to ulykker med personskade ved krysset mellom fv. 680 og fv Begge ulykke ne er utforkjøring i forbindelse med avsvinging i kryss. Det er registrert en utforkjøringsulykke i 2014 på den kommunale vegen Storøya, men uten registrert personskade. Påvirkning fra anleggstrafikken De to aktuelle masseuttaksområdene, ved Vesseseterve ien og område nordvest for Kyrksæterøra. I og med at det ikke er bestemt hvor massene tas må konsekvensen for begge uttaksområder belyses. På en hverdag vil antall kjøretøy på vegnettet øke med 100 kjøretøy (tur/retur masseuttak). Uttak fra område ved fv. 680 Hellandsjøveien Figur 4-5 Masseuttak fra område nordvest for Kyrksæterøra - Anleggstrafikk vist med rødstiplet linje Anleggstrafikk vil gå langs fv. 680 Hellandsjøveien fram til kryss med Industriveien. Vurdering: Trafikken på fv. 680 Hellandsjøveien ligger over 4000 kjt./døgn. Anleggstrafikken vil ikke medføre noen endring i vegstandardkrav. Dagens veg tilfredsstiller ikke krav til 8,5 m vegbredde. Langs fylkesvegen er det bygd langsgående GS - veg og vege n er belyst. Det er tiltak i forhold til kryss og gangfelt som bør priorieres, dvs ivareta god sikt og skilting om anleggstrafikk. I tillegg vil nedsatt fartsgrense være viktig for strekningen mellom Lernesstranda og Industriveien. I Industrivegen er det flere kryss og utflytende trafikkareal med uklart skille mellom parkeringsområder og kjøreveg. Fartsgrensen bør reduseres til 30 km/t for å redusere ulykkesrisikoen i forhold til økt tungbiltrafikk i anleggsperioden. Det er ikke noe eget tilbud for de som sykler og går på strekningen. For skolebarn bør skyss i anleggsfasen tilbys. Det bør midlertidig plasseres ut betonggris/gjerde i enkelte kryssområder for å tydeliggjøre skille mellom kjøreveg og parkeringsplasser. Forslag til gjerde Side 11 a v 16

12 er vist på figuren ned enfor. Endelig plassering av betonggris/gjerde må avtales med naboer for å ivareta deres behov. Figur 4-6 Oversiktsbilde over Industriveien, hentet fra SVVs dataløsning Vegkart. Rødt viser forslag til opp stramming av kryss og kjøreareal Figur 4-7 Bilde over Industrivegen og parkeringsplass ved fv. 680 Hellandsjøveien, hentet fra Google Map Avbøtende tiltak, se figur 4-10 : 1. I anleggsperioden bør fartsgrensen p å fv. 680 Hellandsjøveien mellom kryssene med fv. 300 og fv. 301 reduseres fra 50 km/t til 40 km/t. Dette vil redusere risikoen for ulykker ved kryssing av veg og svingebevegelser inn og ut fra Industriveien. 2. Det er fem gangfelt på fv. 680 Hellandsjøveien som passeres av anleggstrafikk. Det er viktig å ivareta god sikt inn mot vegkryss og gangfelt, dvs. klipping av gress og busker inn mot kryssene. 3. Ved gangfeltet som er etablert ved fv. 300 Lernesstranda er det spesielt viktig å få satt ned hastighet og iv areta sikt inn mot kryss. Det bør vurderes om det i anleggsperioden skal legges inn opphøyet gangfelt. 4. Langs Industriveiene bør det etableres et tydelig skille mellom kryss, kjøreareal og parkeringsområder. I anleggsperioden bør fartsgrensen settes ned ti l 30 km/t, samtidig kan det å sette opp betonggris/gjerde virke positivt ved at bil trafikken skilles f ra parkeringsareal/næringsareal i kryssområdene 5. Skoleskyss for barn bosatt ved Industriveien. 6. Alle vegene må skiltes med anleggstrafikk Side 12 a v 16

13 Figur 4-8 Bilde av kryss mellom fv. 680 Hellandsjøveien og fv. 300 Lernesstranda. Foreslått tiltak er opphevet gangfelt, nedsatt fartsgrense og skilting av anleggstransport Uttak fra Vesseseterveien Figur 4-9 Masseuttak fra område ved Vesseseterveien anleggstrafikk vist med mørkrødstiplet linje Ved anleggsuttak fra Vesseseterveien vil a nleggstrafikk en gå på det kommunale vegnettet (Vessesterveien, Stølan og Storøya ) til k ryss med fv. 680 Hellandsjøve ien. Der fortsetter anleggstrafikken på fv. 680 til kryss med Industriveien. Vurdering : De største utfordringene er knyttet til det kommunale vegnettet. Det er spredt bebyggelse og smale veger uten spesiell tilrettelegging for gående og syklende. Det er ca 50 boliger som berøres av anleggstrafikken langs Vesseseterveien og Stølan. For barna som bor på Stølan er det 1,1 km til Sodin skole via fv. 680 Trondheimsveien. Alternativ rute er via fv. 680 Hellandsjøveien, men dette gir ca. 0,5 km lengre reisevei Side 13 a v 16

14 Den kommunale vegen Storøya har fartsgrense på 80 km/t. Det er etablert fortau over brua og mot kryss ved fv. 680 Hellandsjøvegen. Langs fv. 680 Hellandsjøveien er det etablert GS - veg, og vegen er belyst. A vbøtende tiltak i forhold til transport på kommunale veier, se figur 4-10 : 7. Tiltak for barn og unge som bor ved Vesseseterveien, Stølan og Storøya: Under anleggsperioden bør det vurderes skoleskyss for de barna som ikke har et eget GS - veg tilbud og som benytter den delen av vegnettet som trafikkeres av anleggstrafikk. Vegen e er smal e og ved vinterstid vil brøytekanter ta en del av sikt og vegareal. Helst bør anleggs trafikken legges til sommerferien, for å redusere de negative konsekvensene for skolebarna. 8. Alternativ løsning knyttet til skoleskyss er å utvide vegskulder/etablere fortau langs vegene som berøres av anleggstrafikk. Det er viktig å ivareta god sikt og skilting med skoleveg i kryss mellom Vesseseterveien og Stølan. 9. Storøya har fartsgrense på 80 km/t. Som minimum bør fartsgrensen settes ned til 40 km/t i anleggsperioden. Det er delvis etablert fortau langs denne vegen, og det bør vurderes å etablere fortau der det te mangler eller etablere ekstra bred vegskulder. Samlet oversikt o ver foreslåtte avbøtende tiltak Al le avbøtende tiltak er vist i figuren nedenfor. Figur 4-10 Forslag avbøtende tiltak Masseuttak nordvest for Kyrksæterøra vil gi færrest konflikter i forhold til massetransport. Ved uttak fra områder ved Ves seseterveien vil massetransport gå på smale kommunale veger med dårligere stigningsforhold og uten tilrettelegging for de som går og sykler på vegnettet Side 14 a v 16

15 Det legges opp til en anleggsperiode på ca 6 mnd. D et anbefales at skoleskyss tilbys i periode med st or anleggstrafikk framfor fysiske midlertidige tiltak som breddeutvidelse av vegskulder/etablering av fortau Side 15 a v 16

16 Referanser 1) Nasjonal vegdatabank, NVDB Statens vegvesen 2) Statens vegvesen håndbokserie: N100 Veg og gateutforming 3) Statens vegvesen, dataløsning veg kart (flere data tilgjengelig): 4) GISlink: 5) Googlemap: Side 16 a v 16