Saksnr.: /15 Saksbeh.: MFSA Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Saksnr.: /15 Saksbeh.: MFSA Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: KLAGE PÅ VEDTAK: Ytrebygda gnr 36 bnr 195 Nordeidåsen 48. Nybygg bolig Hvem klager? Tiltaket Vedtaket Planstatus Klagegrunner Behov for ytterligere saksbehandling ved eventuell omgjøring Anbefalt vedtak Advokatfirmaet Harris på vegne av tiltakshaver Sifro AS i klage datert og Søknad om oppføring av tomannsbolig 285,6 m 2 ekskl. parkering. Avslag på søknad, datert Eiendommen er uregulert. Kommuneplanens arealdel viser eiendommen som bebyggelse og anlegg. - Vilkårene for dispensasjon fra plankravet er oppfylt - Tiltaket er i tråd med kravene til arkitektonisk utforming etter pbl Avstandskravet i pbl er overholdt for biloppstillingsplass og bør godkjennes av kommunen for murene. - Forskjellsbehandling Vilkårene for innvilgelse av byggesøknaden er oppfylt og vedtaket bør omgjøres. - Veirett må sikres ved tinglysning jf. pbl Rett til å anlegge VA-ledninger må være sikret jf. pbl og Tillatelse til økt bruk av avkjørsel fra Statens Vegvesen må innhentes før igangsettingstillatelse jf. pbl jf Det må søkes om mur og rampe. Vedtak om avslag på søknad opprettholdes. Klagen gis ikke medhold. PLAN- OG BYGNINGSETATEN Mette Svanes Etatsdirektør Ulf Sæterdal Avdelingsleder

2 1. Om saken 1.1. Historikk Søknaden gjelder oppføring av tomannsbolig over 2 etasjer på planlagt fradelt parsell. Omsøkte tiltak er opplyst å ha et bruksareal på 285,6 m 2 eksl. parkering. Tomteutnyttelsen er oppgitt til 41,6% BRA. Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt. 1 vedrørende plankrav. Avslagsgrunnene var i korte trekk: - Utformingen av tiltaket på den ubebygde delen av tomta - problemer med plass til parkering og utflytende avkjørsler. - Avstand til nabogrense. - Vilkårene for å gi dispensasjon fra plankravet var ikke oppfylt. Videre ble det uttrykt usikkerhet knyttet til om rettigheter til vei, vann og avløp er «sikret» for de nye boenhetene på eiendommen, før og etter en eventuell deling av eiendommen Opplysninger av vesentlig betydning for behandling av klagen Plan- og bygningsloven 27-4 krever at avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. veglova Uttalelse fra Statens vegvesen : Statens vegvesen er negative til å gi flere avkjørselstillatelser før kryss mot fylkesvei er opparbeidet i tråd med reguleringsplan «Vurdering av trafikale forhold Etter kommunikasjon med Trafikketaten i Bergen kommune har vi forstått det slik at tiltakene på V2 og i selve krysset til fylkesveien ikke er ferdig utført i henhold til reguleringsplanen og at kommunen ikke ønsker å ta over ansvaret for vegen før dette er gjort. Det er uvisst hvor lang tid dette kan ta. Et av tiltakene som skal til før vegen blir kommunal er at trafikkøyen i krysset oppheves med kantstein. Per i dag er den kun markert med maling. I tillegg skal avkjørsel nor for krysset stenges og gjøres om til gangadkomst(gv1). 2

3 Statens vegvesen er enige i Trafikketatens vurdering, og ønsker ikke å gi avkjørselstillatelser til videre utbygging i området før tiltakene knyttet til offentlig veg(både krysset og V2) er opparbeidet i samsvar med reguleringsplanen. Dette er av hensyn til trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper i området. Dersom det gis dispensasjon fra plankrav, eller kommunen vurderer at tiltaket kan komme under unntak fra plankrav, kan det ikke påregnes avkjørselstillatelse fra vegvesenet før dette er utført. [ ] Statens vegvesen fraråder kommunen å gi rammetillatelser til videre utbygging i det uregulerte området før tilkomstvegen V2 og krysset er utbedret i samsvar med reguleringsplan.» Det vises ellers til uttalelsen i sin helhet som følger vedlagt. For ordens skyld vil fagetaten opplyse om at krysset ennå ikke er opparbeidet i henhold til reguleringsplan og at den omtalte V2 ikke er overtatt av kommunen. Det er fortsatt uvisst hvor lang tid dette vil ta, og dette er problematisk for en rekke søknader om oppføring av boliger utenfor planområdet til den aktuelle reguleringsplanen. Fra fagetatens side kan det gis rammetillatelser til oppføring av nye boliger på vilkår av at avkjørselstillatelse foreligger før igangsettingstillatelse jf. pbl første ledd, andre punktum, men byggearbeidene kan som utgangspunkt ikke starte før krysset er opparbeidet i henhold til reguleringsplan. I krysset er det arbeid med å heve trafikkøy med kantstein som ikke er gjennomført. Dette er i følge Statens veivesen nødvendig for å ivareta hensyn til trafikksikkerheten. Krysset er like ved Søreide skole. Uttalelse fra Trafikketaten (nå Bymiljøetaten): «Den aktuelle avkjørselen er regulert ved planid; V2 er regulert til offentlig vei, men er per dags dato ikke overtatt av Bergen kommune v/trafikketaten. Det er Etat for byggesak og private planer som fatter vedtak i saken. Trafikketaten er uttalepart med tanke på fremtidig overtakelse». Trafikketaten sier i uttalelsen at de kan godkjenne bruk av avkjørsel til fremtidig kommunal vei på nærmere bestemte vilkår. Det vises til uttalelsen i sin helhet som følger vedlagt. Forhåndsuttalelse fra Vann- og avløpsetaten : Tiltaket kan innvilges på nærmere bestemte vilkår. 2. Om klagen og etterfølgende merknader - Hensynet bak plankravet blir ikke vesentlig tilsidesatt - En fortetting ved dispensasjon vil ikke tilsidesette hensyn til bl.a. infrastruktur og byggestil - Ønsker rammetillatelse på vilkår om at midlertidig brukstillatelse ikke kan utstedes før den kommunale veien er ferdig opparbeidet i tråd med reguleringsplan. - Det er ikke behov for reguleringsplan for å avklare vegtraseene i området. Evt. krav til utbedring av infrastruktur kan gis som vilkår i rammetillatelse. - Vegrett er sikret - Omsøkte tomannsbolig vil være i tråd med bygningstype og byggestil i området. - På grunn av eksisterende bebyggelse vil ikke utbyggingen av de få resttomtene som foreligger medføre utbygging av oppstykket og vilkårlig preg. 3

4 - Utnyttelsen av tomten vil være god. Husets størrelse går ikke på bekostning av naboers utsikt. - Forskjellsbehandling. Viser til vedtak for eiendom gnr 36 bnr Bygget vil ikke ha silhuettvirkning. - Tomten egner seg for en tomannsbolig. - Fokus på arkitektoniske kvaliteter og løsninger. Den omsøkte parkerings- og adkomstløsning gir den mest tilfredsstillende løsningen. Å kreve snuplass på egen eiendom vil gå på bekostning av solforhold, inn- og utsyn, arkitektur og uteoppholdsareal. Det er naturlig at beboerne rygger inn på egen tomt. 3. Tilsvar til klagen - Øvrige bygg i området er bygget ned i terrenget. Omsøkte bygg er ikke det og det vil dermed fremstå som høyt og ruvende. - Tomten som søkes bebygd er ikke utskilt - Eiendommen er allerede bebygget. Reguleringsplan er nødvendig for å sikre en forutsigbar utvikling av «eplehagene» i området. Presedensvirkning. - Veien er smal og det er tre hus til i blindveien. Naboeiendommer må benyttes som snuplass når det fra arkitektens side prioriteres at tomannsboligen skal være pen, fremfor mulighet for snuplass på egen eiendom. - avstand til nabogrense: Går tiltaket utover 4m-grensen? - Veilaget råder over privat veg og har ikke fått henvendelse om bruksrett. - Forhold knyttet til vei, vann og avløp er så uavklart at det er behov for reguleringsplan. Det foreligger ingen dokumentasjon på at to nyoppførte boliger, på en fraskilt del av 36/195, skal få de samme rettigheter som eiendommen har per d.d. De vedlagte, tinglyste erklæringene synes ikke å ha noe med gnr 36 bnr 195 å gjøre. 4. Vurdering av klagen 4.1 Plassering av parkering: Det anføres fra klagers side at tomten egner seg best for en tomannsbolig. Og at dette gir den mest hensiktsmessige bruken av eiendommen. Arkitekten sier i sin kommentar som er vedlagt klagen, at det vil være mulig å tegne om prosjektet. Etter hans vurdering vil det imidlertid gå utover kvaliteten på arkitekturen. Vi opprettholder vår vurdering av at det er uheldig at bilene ikke har plass til å manøvrere på egen eiendom og at denne løsningen strider mot pbl jfr andre ledd. Vi viser til begrunnelsen i vedtaket. I pbl andre ledd heter det: «Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri for beboerne og i nødvendig utstrekning muliggjøre lek, rekreasjon, avkjørsel og parkering av biler, motorsykler, sykler o.l.» Og videre heter det i TEK at: «Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon.» Parkeringsareal er en del av utearealet. Det er etter vår vurdering, en uhensiktsmessig og lite gjennomtenkt løsning å ha fire parkeringsplasser med avkjørsler fra eiendommen hvor man må rygge enten inn eller ut fra tilkomstveien. Dette vil øke sannsynligheten for at det oppstår trafikkfarlige situasjoner, bl.a. med tanke på andre kjøretøy, gående og syklende, og barn i lek. 4

5 Naboene har i tillegg uttrykt bekymring for at deres innkjørsler skal bli brukt som snuplass, spesielt dersom større kjøretøy skal kunne snu i gaten. Selv om klager tilbakeviser at dette vil skje, finner bygningsmyndighetene at bekymringen er relevant. I praksis snur man der det er mulig. Manglende snuplass på eiendommen vil i noen tilfeller kunne aksepteres dersom det er felles snuplass i gaten. Dette er ikke tilfellet i denne saken. Om det er andre eiendommer i området som ikke har snumulighet på sin eiendom har ingen vekt i vår vurdering. Det vises til anførsel om dette fra klagers side. En eventuell tidligere feil i saksbehandling i andre saker skaper altså ikke presedens for at man skal gjøre den samme feilen igjen. Vår hensikt er å ikke legge forholdene til rette for uforsvarlige forhold på denne eiendommen ved å påse at parkeringsarealet har en tilstrekkelig egnethet ut fra sin funksjon jf. pbl jf. TEK Hvis det ligger slik an at det ikke er mulig både å tilfredsstille krav til parkering, snuplass, uteoppholdsareal og arkitektoniske kvaliteter, bør man, etter vår vurdering, først vurdere å redusere størrelsen og/eller utformingen av prosjektet, heller enn å kompromisse med trafikale løsninger, og dermed sikkerheten. Dette er også i tråd med målet i kommuneplanens samfunnsdel om at alle skal ha tilgang til trygge oppvekstmiljø og kunne ferdes trygt. 4.2 Mur og rampe: Vedtaket nevner en tykk strek som vises på tegningene som er vedlagt søknaden, men som saksbehandler var usikker på hva var når vedtaket ble fattet. Nye tegninger er vedlagt klagen. De viser mur og rampe. Det anføres i klagen at kommunen «bør godkjenne murens plassering etter pbl tredje ledd, bokstav b). At mindre forstøtningsmurer kan være et «mindre tiltak» som kommunen kan godkjenne etter pbl tredje ledd bokstav b) er bl.a. fastslått av Frode Innfjord m.fl. Plan og bygningsloven med kommentarer, s. 808.» Forstøtningsmuren er opplyst å være 1,30 m høy og ca. 1,4 m fra grensen. Tiltaket faller utenfor tiltak som er unntatt søknadsplikt etter SAK 4-1og er dermed søknadspliktig. Vi er enige i at vi har hjemmel til å godkjenne plasseringen etter pbl. 29-4, slik det hevdes i klagen. Dette forutsetter imidlertid at tiltaket er omsøkt. Denne delen av tiltaket ble ikke omsøkt i søknaden, og vises ikke på de opprinnelige tegningene. Det er heller ikke nevnt i beskrivelsen av tiltaket. I klageomgangen er det det opprinnelige vedtaket som vurderes, opp mot det som er søkt om. Endringer og tilføyinger behandles ikke i klageomgangen da dette ikke er tatt stilling til i vedtaket. Mur og rampe må søkes om på vanlig måte, med målsatte tegninger. Det innebærer også krav til nabovarsling. Vi presiserer også at nivåforskjeller må sikres slik at fallskader forebygges. 5

6 4.3 Vann og avløp: Det fremgår av klagen at tiltakshaver enten vil koble de nye boenhetene på eksisterende VAledning som eiendommen er koblet til eller legge ny ledning over gnr 36 bnr 304. Rettighet til å føre vannledning og avløpsledning over annens grunn, alternativt til å knytte seg til felles ledningsnett, «skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende». Dette skal være sikret «før oppføring av bygning blir godkjent» jf. pbl 27-1 andre ledd og 27-2 første ledd. Påkobling til eksisterende VA-ledningsnett behandles først: Det er klart at eiendommen har rettighet til å benytte, og er koblet til, privat VA-ledningsnett per i dag. Tinglyst erklæring fra er vedlagt kommentar til merknad fra naboer, datert Tiltakshaver er åpen for å oppgradere eksisterende VA-anlegg dersom dette blir nødvendig som følge av det omsøkte tiltaket. Naboene anfører i merknad til klage: «Ellers så noterer jeg med at Harris i sine kommentarer til våre merknader konsekvent unngår å bemerke at tomten som søkes bebygd, ikke er utskilt. Dette antas å være fordi de søker å støtte seg til de tinglyste statutter på 36/195 som styrker saken. Det foreligger ingen dokumentasjon på at to nyoppførte boliger på en fraskilt del av 36/195 skal få de samme rettigheter som eiendommen har per d.d.» Ut fra vedlagte dokumentasjon fremstår det som uklart for fagetaten om retten til å koble seg på eksisterende VA-ledning også kan gjelde for ytterligere to boenheter på samme eiendom, og om retten vil kunne overføres til den nye eiendommen ved utskilling av tomten. En konstatering av om retten vil kunne overføres til eiendom ved utskilling av tomten forutsetter en konkret og rettslig vurdering etter servituttloven 9 første ledd, av om avhendelsen av retten fører til økt byrde for de tjenende eiendommene. Etter pbl og 27-2 skal bygningsmyndighetene til en viss grad ta stilling til privatrettslige forhold. Dette er et unntak fra pbl om at bygningsmyndighetene ikke kan avvise en byggesøknad på grunn av uklarheter rundt privatrettslige forhold, bortsett når det er klart at tiltakshaver ikke har de nødvendige rettighetene søknaden forutsetter. Sivilombudsmannen har uttalt seg om et lignende tilfelle, men som gjelder vegrett: «Å ta standpunkt til et slikt utpreget privatrettslig spørsmål innebærer vurderinger som ligger dårlig til rette for bygningsmyndighetene, og dette gjelder særlig når vegretten er omtvistet som i dette tilfellet ved at eierne av de tjenende eiendommer tydelig har motsatt seg utvidelse av vegretten». Etter vårt syn vil det etter dette ikke være riktig for bygningsmyndighetene å ta stilling til rekkevidden av rettigheten til å koble seg på eksisterende private vann- og avløpsledninger når rettigheten er både uklar og bestridt. Med den dokumentasjon som foreligger i saken kan fagetaten verken konkludere med at de nye boenhetene har rett eller at rettighetene er «sikret». 6

7 Når det gjelder løsningen med å legge ny VA-ledning over bnr. 302 og 304, så fremgår det av klagers merknader at eier av bnr. 304 har samtykket. Både bnr. 302 og omsøkte eiendom eies av Liv Nordeide. Den delen av tomten hvor den nye boligen skal bygges er solgt til tiltakshaver. For å tilfredsstille kravene som settes i pbl og 27-2 jfr. «sikret», må det foreligge tinglyst erklæring om rett til å legge VA-ledninger over bnr. 302 før en eventuell tillatelse kan gis. Eiendommer skifter eier, og av notoritetshensyn er dette et nødvendig krav for å forhindre fremtidige konflikter. 4.4 Veirett: Naboene viser til at de nye boenhetene på bnr. 195 ikke har veirett over den private veien som håndteres av veilaget. Dette bestrides av tiltakshaver. En veirett kan gis av grunneier som eier veigrunnen. I dette tilfellet har eier av gnr. 36 bnr. 1 gitt bnr. 195 veirett. Forholdet mellom brukerne av en privat vei er privatrettslige forhold som reguleres av veiloven kapittel VII. Dette er forhold som bygningsmyndighetene ikke skal ta stilling til i en byggesak, men som må avklares partene mellom. Bruksretten til veien kan i følge erklæringen tinglyses, men det er ikke fremlagt dokumentasjon for at den er tinglyst. Det innebærer at veiretten til de nye boenhetene på bnr. 195, både nå og dersom de senere skilles ut som egen eiendom, ikke er «sikret» tilkomst på den private veien, jf. pbl 27-4 første ledd. Det er en forutsetning for at en tillatelse skal kunne gis at veiretten er «sikret» før oppføring av bygning blir godkjent. Dette vilkåret er ikke oppfylt før dokumentasjon på tinglysning er fremlagt. En eventuell tillatelse til tiltaket kan ikke gis før veirett er dokumentert sikret ved tinglysning. 4.5 Økt bruk av avkjørsel: Det følger av pbl første ledd, siste setning: Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. veglova 40 til 43». Eiendommen ligger i et uregulert område, men tilkomstvei ligger delvis i regulert område. (Se illustrasjonskart ovenfor.) I reguleringsplan er veien V2 regulert til kommunal vei. Veien er ikke overtatt av kommunen som følge av at utførelsen ikke er i tråd med tekniske planer. Frem til veien blir kommunal er den privat og avkjørselstillatelse til fylkesvei må innhentes før det eventuelt kan gis igangsettingstillatelse jf. pbl Det vises i den forbindelse igjen til at Statens vegvesen har gitt uttrykk for at de ikke vil gi flere avkjørselstillatelser i området, før krysset mot fylkesvei er utbedret i tråd med reguleringsplan: «Dersom det gis dispensasjon fra plankrav, eller kommunen vurderer at tiltaket kan komme under unntak fra plankrav, kan det ikke påregnes avkjørselstillatelse fra vegvesenet før dette[utbedring av kryss] er utført». 4.6 Dispensasjon fra plankrav Omsøkte tiltak er i strid kommuneplanens arealdel pkt. 1 vedrørende plankrav. Tiltaket trenger dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 for å kunne tillates. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til 19-2 at verken hensynene bak 7

8 bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon, etter en samlet vurdering, være klart større enn ulempene. Spørsmålet er om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, og om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. Det skal foretas en samlet vurdering. Hovedhensynet bak bestemmelsen om plankrav er å sørge for at areal og ressursdisponeringen avklares ved en overordnet planprosess. Da får man juridisk bindende planer for utbygning av områder og unngår at områder blir bygd ut med bakgrunn i dispensasjoner i hver enkelt sak, og de uheldige konsekvenser det medfører. I planprosessen blir det lagt vekt på å ivareta helhetlig arealbruk og allmennhetens interesser, samt fremme en fremtidig god utnyttelse av planområdet. Plankravet skal også bl.a. ivareta hensyn til infrastruktur og områdets karakter, tomteutnyttelse, og bygningstypologi. Fra klagers side anføres det at en regulering ikke vil være hensiktsmessig av infrastrukturelle grunner. Det vises til at avkjørsel til Ytrebygdsveien og veien videre mot Nordeidåsen er avklart i reguleringsplan. Det er riktig at infrastrukturen innenfor planområdet ( ) er avklart. Det er eventuelle, infrastukturelle endringer som bør foretas dersom man får en fortetting i Nordeidåsen, altså i det uregulerte området, vi sikter til. Kartlegging av disse behovene er ikke gjennomført. I det aktuelle området er det relativt store muligheter for fortetting, både på bebygde og ubebygde eiendommer, og det er etter vår vurdering derfor ikke heldig å gi en presedensgivende tillatelse til å starte slik utbygging, før man har vurdert området som en helhet. Det er heller ikke slik at det kun er vei, bygningstyper og tomteutnytting som skal vurderes; arealer skal settes av til grøntarealer, lekeplass etc. Se pbl Det er i det hele tatt en hel rekke problemstillinger som ikke vil bli belyst gjennom en dispensasjonsvurdering i den enkelte sak og dermed en rekke konsekvenser for miljø og samfunn som ikke blir tilstrekkelig vurdert. Som klager selv trekker frem i klagen, vil eventuelle vilkår (eks. utbedring av vei) som blir stilt i forbindelse med dispensasjoner lett kunne bli ansett som uforholdsmessige i henhold til den ulovfestede vilkårslæren. Slike vilkår vil dessuten heller ikke kunne ivareta alle de hensyn som en planprosess skal ta opp i seg. Vi opprettholder derfor vår vurdering fra vedtaket «Bygningsmyndigheten mener det er uheldig at utbygging av dette området skjer gjennom dispensasjon. Til sammen kan mange dispensasjoner danne et uheldig mønster som gir området et oppstykket og vilkårlig preg både i form av bygningstypologi, tomteutnyttelse og en dårlig utbygget infrastruktur. Det understrekes at området har bilbasert bosetting. Det henvises også til Bergen brannvesen sin veileder som angir krav i forhold til kjørevei ved utrykning. Området bør bli utviklet gjennom en reguleringsplan som gir en helhetlig planlegging og som sikrer gode infrastrukturelle kvaliteter både for eksisterende og nye boliger. Tiltaket vurderes til å vesentlig tilsidesette de hensyn bestemmelsene skal ivareta». 8

9 Når det gjelder fordeler og ulemper ved tiltaket vises det til vedtakets begrunnelse. Anførslene i klagen endrer ikke vår vurdering. Etter en samlet vurdering foreligger det ikke en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon fra kommuneplanen, og fordelene ved en dispensasjon er ikke klart større enn ulempene. Det kan dermed ikke gis dispensasjon fra kommuneplanen pkt. 1 vedrørende plankrav. 4.7 Forskjellsbehandling: I klagen vises det til dispensasjon og byggetillatelse for gnr 36 bnr 605 og «at forhold til offentlig infrastruktur er avklart i like stor grad i vår sak som for bnr Omtalen av tomten som mulig lekeareal gjør også at arealbruksformålet antas å være sikrere for bnr 195 enn det var for bnr 605. Vi kan ikke se at det foreligger saklige hensyn som begrunner at de ovenfor nevnte dispensasjonssakene skal behandles annerledes enn den aktuelle» Vi oppfatter dette som en anførsel om usaklig forskjellsbehandling. Usaklig forskjellsbehandling er en saksbehandlingsfeil som kan medføre ugyldighet. Sivilombudsmannen har i årsmeldingen for 2002, s. 320, uttalt at for at en anførsel om forskjellsbehandling skal kunne føre frem, er det forutsetning at det dreier seg om like saker i både faktisk og rettslig henseende. Det må videre kunne legges til grunn at det skal forholdsvis meget til for å konstatere ugyldighet som følge av forskjellsbehandling når det enkelte vedtak isolert sett fremstår som gyldig. Eiendommen gnr. 36 bnr. 605 har tinglyst veirett til privat vei som leder til kommunal vei. Trafikketaten har fattet vedtak om godkjennelse av økt bruk av avkjørsel. Problemstillinger knyttet til infrastruktur, som økt bruk av avkjørsel til fylkesvei og private veiretter var dermed ikke aktuelle. Faktiske og rettslige forhold knyttet til infrastruktur er ikke like i de to sakene. Når det gjelder arealformål er begge eiendommene uregulerte og vist som bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel. I dispensasjonsvedtaket (fra plankrav)for gnr 36 bnr 605 heter det: «Grønn etat er positiv til tiltaket, forutsatt at eiendommen ikke har funksjon som lekeområde. Vedrørende om eiendommen i dag er i bruk som lekeområde, legger vi til grunn søkers opplysning om at det ikke er observert spor av barns lek på tomten. Det er heller ingen nabomerknader til søknaden. Bygningsmyndighetene legger også vekt på at eiendommen gnr 35 bnr 605 så sent som ble fradelt til egen eiendom for boligformål». Foruten Grønn etat sitt forbehold var det ingen indikasjoner på at eiendommen ble benyttet til lekeområde. Arealbruksformålet for eiendommene er likt og like sikkert for begge eiendommene. Den ulike behandlingen av sakene skyldes at sakene er ulike med hensyn til tilknytning til infrastruktur. Forskjellbehandlingen er saklig og anførselen om saksbehandlingsfeil som følge av usaklig forskjellbehandling kan dermed ikke føre frem. 9

10 4.8 Annet Forhold knyttet til byggets høyde og silhuettvirkning som er nevnt i klagen og tilsvar til klagen behandles ikke da dette ikke var en avslagsgrunn. Naboenes merknader knyttet til dette er behandlet i vedtaket. 5. Konklusjon Vedtaket om å gi avslag på søknaden opprettholdes. Klagen gis ikke medhold. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Oversiktsfoto 3. Situasjonsplan 4. Tegninger 5. Avslag, datert Klage, datert Kommenter til klage, datert Kommentarer til merknad, diverse e-postkorrespondanse med merknader, datert Uttalelse fra Statens vegvesen, datert Uttalelse fra Trafikketaten, datert