Saksframlegg. Saksnr. Utvalg Møtedato 38/2018 Utvalg for Samfunnsutvikling /2018 Kommunestyret

Transkript

1 FA-L12, GBNR-45/9, Arkiv: 45/2, HIST-ESA- 16/661 JournalpostID: 18/17926 Saksbehandlar: Tone Dullerud Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 38/2018 Utvalg for Samfunnsutvikling /2018 Kommunestyret Sluttbehandling av detaljregulering for Åndalen pukkverk Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens godkjennes forslag til detaljregulering for Åndalen pukkverk slik det fremgår av plankart ( ), planbestemmelser (revidert 8.mai 2018) og planbeskrivelse (sist revidert 23.april 2018) Planforslaget vil erstatte deler av reguleringsplanen Åndalen Bru, vedtatt Vedlegg i saken: Vedlegg 1_Planbeskrivelse Åndalen pukkverk_rev03 (L)(216468) Vedlegg 2_Plankart Åndalen Lay_R-A1 (L)(157015) Vedlegg 3_Bestemmelser Åndalen_rev (L)(221132) Vedlegg 4_Høringsuttalelser etter offentlig ettersyn Vedlegg 5_3D-bilder av uttaket (L)(157018) Vedlegg 6_Støyutredning med støysonekart Vedlegg 7_ROS-analyse Åndalen (L)(157026) Vedlegg 8_NML-vurderinger (L)(157027) Kommunestyret : Behandling: Innstillingen fra utvalg for Samfunnsutvikling enstemmig vedtatt. KOM- 74/2018 Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens godkjennes forslag til detaljregulering for Åndalen pukkverk slik det fremgår av plankart ( ), planbestemmelser (revidert 8.mai 2018) og planbeskrivelse (sist revidert 23.april 2018) Planforslaget vil erstatte deler av reguleringsplanen Åndalen Bru, vedtatt 1974.

2 Utvalg for Samfunnsutvikling : Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig godkjent. SAM- 38/2018 Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens godkjennes forslag til detaljregulering for Åndalen pukkverk slik det fremgår av plankart ( ), planbestemmelser (revidert 8.mai 2018) og planbeskrivelse (sist revidert 23.april 2018) Planforslaget vil erstatte deler av reguleringsplanen Åndalen Bru, vedtatt FAKTA Planområdet og hensikt med reguleringsplanen Åndalen pukkverk ligger ca. 1,2 kilometer øst for Skumsjøen i Gjøvik kommune ved fylkesveg 148, Skumsjøvegen. Planområdet avgrenses i nord av Kongelstadelva og Skumsjøvegen. Mot sør, øst og vest avgrenses det av store sammenhengende skogsområder. Rundt pukkverket mot nord og nordvest ligger det spredt boligbebyggelse og småbruk i en avstand på ca meter. Virksomheten eies av Veidekke Industri AS som leverer materialer til asfalt -og betongproduksjon, vegbygging og tomteopparbeidelser. Anlegget har også et mottak for rene masser og gjenvinning av asfalt. Grunneierne innenfor planområdet er Harry Munkelien, Stian Grønnerud og Kjell Arne og Per Harald Egstad. Planen omfatter deler av eiendommene gnr/bnr 45/1, 45/2 og 45/8, 45/30 og 46/1. Planområdet dekker et areal på 296 daa, hvor 200 daa er steinbrudd/masseuttak (inkl. godkjent uttak) og et volum på ca.5,1 mill. faste m3. Med utgangspunkt i dagens marked antas det at et gjennomsnittlig årlig uttak vil ligge på ca faste m3 Veidekke Industri AS er tiltakshaver, og leier arealet av grunneierne. Rambøll Norge AS er forslagsstillers plankonsulent i saken. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for utvidelse av et allerede regulert uttaksområde i Åndalen. Ny reguleringsplan og ny driftsplan er viktig for at virksomheten skal kunne drive i samsvar med gjeldende lover og regler, og ikke minst av hensyn til naboer. En ny reguleringsplan vil også legge til rette for behandling av konsesjon og driftsplan hos Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF). Planprosessen Planprosessen startet med oppstartsmøte 1.april 2016 med påfølgende varsling av oppstart 21. september I forbindelse med oppstart ble det avklart at planene for utvidelse av Åndalen pukkverk utløser krav om konsekvensutredning (KU) etter forskriften. Sammen med varsel om oppstart ble det derfor forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn. Det ble mottatt 10 innspill til oppstartsvarselet. Planprogram ble vedtatt i SAM-utvalget 2. februar 2017 (sak 9/17). Kommunen mottok første planforslag 1.juni I temaveilederen «Mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven» heter det at bestemmelser knyttet til drift skal framgå av driftsplan og ikke reguleringsplan. Etter dialog mellom forslagstiller og kommunen, mottok kommunen komplett planmateriale til ny reguleringsplan 3.januar Det kom inn 4 merknader i løpet av høringsperioden.

3 Utvalg for Samfunnsutvikling vedtok å legge planen ut til offentlig ettersyn på møtet den 8. februar 2018 (sak 11/2018). Offentlig ettersyn ble varslet 16. februar og annonsert 21. februar Høringsfristen var satt til 10. april Planstatus Gjeldende reguleringsplan er Åndalen bru, vedtatt Reguleringsplanen for Åndalen pukkverk vil erstatte deler av denne planen. Kommuneplanens arealdel for Gjøvik kommune, rev : Planområdet er i denne planen avsatt til råstoffutvinning, grønnstruktur, bruk og vern av vassdrag og faresone høyspenningsanlegg. Planforslaget Planforslaget innebærer et utvidet uttaksområde sammenliknet med gjeldende reguleringsplan. Reguleringsplanen viser et planlagt fremtidig uttaksvolum på ca m3 fast masse ut i fra en planlagt drift i ca. 50 år. Tidsaspektet baserer seg på antatt etterspørsel i dagens marked. Hele arealet for bebyggelse og anlegg reguleres til formålet steinbrudd og massetak. Det vil bli laget en egen plan for etterbruk og istandsetting i tilknytning til driftsplanen. Etterbruken er normal skogsdrift. I reguleringsbestemmelsene er det knyttet egne bestemmelser til istandsetting av massetaket som sikrer denne etterbruken. Et vegetasjonbelte omslutter pukkverket og vil variere i bredde fra meter. Disse vegetasjonsskjermene (GV1 GV5) skal skjerme mot innsyn og redusere støvflukt til omkringliggende bebyggelse og andre arealer. Rekkefølgekrav i bestemmelsene vil sikre ferdig beplanting av vegetasjonsbelte GV3 og GV5, innen det startes uttak på området BSM2, og etablering av ny utkjørings veg. Dette vil ifølge forslagsstiller skje omgående etter vedtatt plan. Vegetasjonsbeltet vil skjerme for innsyn fra Skumsjøvegen og friluftsområdene, men fra områdene nord for uttaket (Øvre Åndalen gård), vil det bli noe mer eksponert enn dagens uttak. En tett og høy vegetasjonsskjerm vil også bidra til å skjerme mot støv. Transport til og fra pukkverket skjer i all hovedsak via Skumsjøvegen, Fv148. Trafikkmengden i forbindelse med uttaket vil ikke endres vesentlig med denne planen. Det er regulert inn en ny utkjørsel fra uttaket til Skumsjøvegen. Planen legger slik til rette for et ryddig trafikkbilde med ensrettet kjøring hvor innkjøring vil skje via dagens avkjørsel (SV_2), og utkjøring via den nye avkjørselen (SV_1) Hensynssoner: Frisiktsone ved veg, faresone høyspenningsanlegg H370_1 og H370_2) og flom (H320_1) Konsekvensutredning Planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram (2.februar 2017, sak 9/17) og i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 19.desember Forslagsstiller konkluderer med at planforslaget utløser utredningsplikt, og rådmannen er enig i denne konklusjonen. Konsekvensutredningen skal synliggjøre virkningene for naturen/miljøet og samfunnet. Følgende temaer er utredet: Miljø: Landskap, kulturminner og kulturmiljø, naturmiljø, støv, støy, avrenning, landbruk, friluftsliv og nærmiljø. Samfunn: friluftsliv og nærmiljø, transport og trafikk, barn og unge, befolkningens helse, sysselsetting, behov for masse, samfunnssikkerhet og beredskap. Konsekvensutredningen og planforslaget omhandler kun ett hovedalternativ. Alternativet vurderes opp mot 0-alternativet. Utredningen vurderes innenfor de forskjellige temaenes status og verdi (liten til stor), type og grad av positivt/negativt omfang, og konsekvensen av syntesen verdi og omfang (fordeler/ulemper). Konsekvensene angis på en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----).

4 Det vurderes avbøtende tiltak for hvert tema. Konklusjoner i konsekvensutredning Konklusjoner fra konsekvensutredningen som fremgår av planbeskrivelsen er utarbeidet av plankonsulent Rambøll Lillehammer: Miljø Landskapsbilde Det skal belyses konsekvenser for landskapet i nær- og fjernvirkning. Massetakets utvidelse, skala og utforming er utredet. For landskapsbildet vil tiltaket ha middels negativ konsekvens. Etter istandsetting (vegetasjonsskjerm) vil tiltaket ikke ha negativ effekt på landskapsbildet. Kulturminner-kulturmiljø Konsekvenser for kulturmiljø skal belyses. Ut fra undersøkelsene har området liten verdi knyttet til temaet kulturminner og kulturmiljø. Tiltaket vurderes å ha ubetydelig konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Naturmiljø Det ble gjennom planprogrammet fastlagt at det ikke er behov for å konsekvensutrede temaet naturmiljø. Vurderingen baserer seg på at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende ut fra at det ikke er registrert viktige områder for biologisk mangfold eller rødlista arter i området i miljødirektoratets Naturbase eller i artsdatabankens Artskart. Støv Konsekvenser for økt støvforurensing som følge av utvidelse av massetaket skal belyses. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav om støvdempende tiltak og målinger i henhold til forurensningsforskriften kapittel 30. Tiltaket vurderes å ha liten negativ konsekvens for temaet støv. Støy Konsekvenser for økt støy som følge av utvidelse av massetaket skal belyses. Tiltaket vurderes til å ha liten negativ konsekvens for støy. Støy fra virksomheten skal håndteres etter forurensningsforskriftens kapittel , 30-5 og Avrenning Konsekvenser for påvirkning av vannkvaliteten som følge av utvidelse av massetaket skal belyses. Dagens prøvetaking og overvåkning av nitrogeninnholdet i vannet vil fortsette. Grunnvannet berøres ikke av tiltaket. Den avsatte buffersonen (vegetasjonsskjermen og hensynssonen) er nedfelt i både plankart og bestemmelser, og skal være en sikkerhet mot flom og ukontrollert avrenning til Kongelstadelva. Landbruk Konsekvenser for skogsdrift innenfor planområdet skal belyses. Det er ikke registrert områder med dyrka eller dyrkbar mark innenfor planområdet. Etter utvidelsen av masseuttaket vil skogarealet på kort sikt bli noe mindre. Tiltaket vil få små konsekvenser for landbruksinteressene. Tiltaket vurderes til å ha liten negativ konsekvens for temaet landbruk. Friluftsliv og nærmiljø Tiltakets konsekvenser for den totale friluftsopplevelsen; hvordan tiltaket berører de fysiske omgivelsene, og de sosiale omgivelsene og aktiviteten, skal belyses. Planområdet og influensområdet vil i dette tilfellet være tilnærmet det samme. Både det fysiske arealet og indirekte virkninger som støy og støv vil i all hovedsak kun berøre selve planområdet (jfr. utredninger knyttet til disse temaene).

5 En bred vegetasjonsskjerm gjør uttaket tilnærmet usynlig fra selv de nære omgivelsene. Tiltaket har liten til ubetydelig konsekvens for friluftsliv og nærmiljø. Samfunn Transport og trafikk Konsekvenser for transport og trafikk skal belyses. Trafikken til og fra uttaket vil forbli omtrent som i dag inntil uttaket er ferdig. Etter ferdigstilling av uttaket vil massetransporten bli borte. Opparbeiding av ny avkjøringen fra uttaket til Skumsjøvegen vil bedre siktforholdene i krysset og gi et mer ryddig kjøremønster. Driften i massetaket vil i hovedsak foregå utenom helger og ferier og vil derfor ikke komme i konflikt med helgetrafikken til Skumsjøområdet. Tiltaket vurderes til å ha liten til middels konsekvens for trafikk og transport. Barn og unges interesser Konsekvenser for barn og unges interesser skal belyses. Planområdet er ikke, eller i svært liten grad, benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. Tiltaket vurderes til å ha ubetydelig konsekvens for barn og unges interesser. Sysselsetting Det er i dag sysselsatt 10 personer i uttaket. En utvidelse av uttaket vil opprettholde dagens arbeidsplasser over lengre tid og gi bedre forutsigbarhet for arbeidsplassene. En utvidelse av tiltaket vil sikre arbeidsplassene for lang tid fremover. Behov for masse Det er jevn etterspørsel etter masser fra infrastruktur-, bygge- og vedlikeholdsprosjekter i Gjøvikregionen. Fjelltaket sikrer at det også i fremtiden, er lokal tilgang til en viktig ressurs av god kvalitet. Uttaket i Åndalen ligger gunstig både geografisk og topografisk. Plasseringen reduserer drivstofforbruket og derfor utslipp av klimagasser. Det er positivt å kunne utnytte en nødvendig ressurs i et allerede etablert uttak. Tiltaket vurderes til å få stor positiv konsekvens for behovet for masse. Samfunnssikkerhet og beredskap Konsekvenser for samfunnssikkerhet og beredskap skal belyses. Forholdet til samfunnssikkerhet og beredskap vil være omtrent som i dagens situasjon. Tiltaket vurderes til å få ubetydelig konsekvens for temaet samfunnssikkerhet og beredskap. Det er utarbeidet en ROS-analyse av tiltaket. Vurdering etter Naturmangfoldloven Tiltaket er vurdert ut fra Naturmangfoldloven og det funnet at kunnskapsgrunnlaget for naturmiljøet er tilfredsstillende uten ytterligere utredninger. Naturbasen og Artskart viser at det ikke er registrert spesielt verdifulle naturtyper etter truede arter i det aktuelle området. Kravet til kunnskapsgrunnlaget er dermed oppfylt, jf. Naturmangfoldloven 8. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legges det til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i Naturmangfoldloven Merknadsbehandling etter offentlig ettersyn Det har kommet inn 4 merknader i forbindelse med offentlig ettersyn, og det er foreslått å endre planforslaget noe som følge av disse. Oppland fylkeskommune, datert OFK påpeker at det er gjort et grundig utredningsarbeid og at konsekvensutredningen tilfredsstiller lovens krav.

6 OFK ber imidlertid om at følgende tekst må innarbeides som en retningslinje til planens bestemmelser: «Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. Lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.» Forslagstillers kommentar Teksten innarbeides som en retningslinje i bestemmelsene. Rådmannens kommentar Rådmannen tar tilføyelsen om retningslinje i bestemmelsene til følge. Fylkesmannen i Oppland, datert Fylkesmannen påpeker at planforslaget ikke berører noen nasjonale eller vesentlige regionale interesser som det er satt til å ivareta. De forutsetter at alle ytre påvirkningsfaktorer fra tiltaket holdes innenfor grenseverdier for gjeldende lover og forskrifter, og viser til at kommunen har mulighet til å innskjerpe disse kravene dersom en finner grunner til det. FM har enkelte merknader og faglige råd knyttet til de forholdene som skal ivaretas gjennom reguleringsplanen: ROS-analysen - Fylkesmannen mener det er manglende overenstemmelse med konklusjonen i ROSanalysen og hva som faktisk er fulgt opp i planbestemmelsen. Fylkesmannen mener at avbøtende tiltak ved eventuelle overskridelser av grenseverdier bør følges opp og stadfestes gjennom reguleringsbestemmelsene. I ROS kapittelet om «Støv og støy fra industri og trafikk» vises det til at det vil forekomme noe støy og støv fra uttaket og fra transporten til og fra uttaket. I dag er det knyttet en bestemmelse til vanning i driftsområdet. Erfaringsvis er støv knyttet til transport fra og til uttaksområdet en utfordring og Fylkesmannen mener avbøtende tiltak knyttet til dette også må presiseres i planbestemmelsene. I ROS-analysen vises det til at dersom forholdene endrer seg slik at tiltaket vil overskride støygrensene, er det hjemlet i reguleringsbestemmelsene at det skal iverksettes tiltak som gir tilstrekkelig skjermingseffekt. Fylkesmannen påpeker at dette ikke er fulgt opp i bestemmelsene. Grønnstruktur Vegetasjonsbelte (GV1-5) - Fylkesmannen viser til at et bredt vegetasjonsbelte i planbeskrivelsen er fremhevet som et av de sentrale avbøtende tiltakene mot støy og støv. Fylkesmannen viser til at betegnelsen «opprettholde skjermingseffekten» i 5.3.b kan gi rom for ulik tolkning. Fylkesmannen påpeker at en effektiv skjermingseffekt krever at det opprettholdes vegetasjonssjikt av ulike høyder og at en omfattende tynning dermed kan redusere skjermingseffekten. De oppfordrer derfor kommunen til å vurdere om denne bestemmelsen kan uformes mer konkret og på den måten forebygge fremtidige tolknings- og definisjonskonflikter. Landbruk - Fylkesmannen ser det som positivt at planbestemmelsen har krav om at området tilbakeføres til landbruksformål ved planting av skog innen et år etter avsluttet uttak. Forslagstillers kommentar Forslagstiller foreslår følgende endringer i reguleringsbestemmelsen (blå tekst): Støv fra anleggsveger og fra søl av utkjørt last i kryssområdet på Skumsjøvegen skal dempes ved vanning og kosting ved behov. Vegetasjonsskjermene, områdene merket GV1-GV5 skal fungere som buffersoner med best mulig skjerming mot omgivelsene. 1. I skjermingsbeltet skal eksisterende skog pleies og drives på en måte som opprettholder skjermingseffekten. Det vil da være nødvendig å beholde et vegetasjonssjikt med ulike høyder. Det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet,

7 og vegetasjonen skal pleies på en måte som sikrer at den til enhver tid består av flere vegetasjonssjikt. I tillegg til endring av bestemmelsen om demping av støv, vil endringen av kryssområdet med utkjøring av masse i nytt punkt begrense omfanget av «søl» i vegen. Utkjørselen er plassert lengre unna der massene lesses på bilen. Det betyr at det i stedet blir mer søl internt i uttaket, som enklere kan håndteres av uttaker. Når det gjelder støy er det i reguleringsbestemmelsenes 4.3 henvist til at støygrensene skal følges. Underforstått i dette er det da at hvis en overskrider disse må det settes inn tiltak. Siden det ikke er overskridelser av støygrenser i dag og støyberegningene heller ikke viser overskridelser, vil en måtte vurdere aktuelle tiltak hvis det blir nødvendig. Tiltakene kan f.eks. støyskjerming i uttaket (skjermer, voller, plassering av utstyr o.l.), støyreduserte maskiner, kortere driftstider eller lokale støyskjermer ved boliger. Det legges inn en ekstra setning i reguleringsbestemmelsenes pkt. 4.3 for å sikre at dette gjøres: For utendørs støynivå skal prinsipper og støygrenser i Miljøverndepartementets retningslinje T- 1442/2016 og forurensningsforskriftens kap. 30, eller senere vedtatte forskrifter/retnings-linjer som erstatter disse, legges til grunn for uttak og produksjon av masse innenfor plan-området. Ved eventuelle overskridelser av grenseverdier må aktuelle avbøtende tiltak vurderes og iverksettes. Støynivå innendørs skal tilfredsstille kravene i TEK 10, eller senere vedtatte forskrifter/retningslinjer som erstatter disse. Rådmannens kommentar Merknadene ivaretas av forslagstiller ved tilføyelsene i bestemmelsene. Tilføyelsene omhandler tiltak mot støvflukt i kryssløsningen til Skumsjøvegen, og at en tettere vegetasjonsskjerm med vegetasjon i ulike høyder skal vedlikeholdes løpende. Rådmannen mener avbøtende tiltak ved eventuelle overskridelser av grenseverdier på støy er fulgt opp og stadfestet gjennom tilføyelsen i fellesbestemmelsene 4.3. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, datert DMF er positive til at det reguleres til råstoffutvinning for Åndalen pukkverk. Ressursen er av regional betydning og de påpeker at den viktige ressursen brer seg videre i sør-østlig retning, og at kommunen ikke bør planlegge alternative arealformål i denne retningen i et langsiktig perspektiv. Når det gjelder varig sikring av området mener DMF at sikring av området ikke er tilstrekkelig ivaretatt med permanent sikringsgjerde slik beskrevet i Bestemmelsene 5.1c. De ber derfor om at teksten om permanent sikringsgjerde strykes eller endres. Det vises til DMF sin driftsplanveileder på sine hjemmesider ( som viser eksempler på varig sikring. DMF gir kommunen honnør for generelt god rolleforståelse ovenfor prosesser gjennom mineralloven og PBL, ved at det er lagt inn forslag til bestemmelser som sikrer videre utvikling av uttaket så vel som etablering av skjermingsareal. DMF ber om at referanse «Vedlegg 8» tas ut av planbeskrivelsen da driftsplanen ikke har vært gjenstand for høring og heller ikke er vedlagt som dokument. DMF mener det er uheldig om reguleringsbestemmelser gis på en slik måte at de binder opp drift og avslutningen av massetaket, siden et massetak har ofte et livsløp som går over flere tiår. DMF mener at driftsplanen er et dynamisk verktøy for tiltakshaver, og skal kunne endres i takt med løpende bergfaglige vurderinger og andre driftsrelaterte forhold. DMF utdyper dette med at reguleringsbestemmelser er statiske, og må gjennom en ny behandling ved behov for endring, eventuelt at tiltakshaver må søke om dispensasjon fra bestemmelser som er i konflikt med driftsplanen. Forslagstillers kommentar

8 Bestemmelsene foreslås endret ved at permanent tas ut av 5.1 pkt. c) og at pkt. k) endres slik: Ved avsluttet uttak skal området være satt i stand i samsvar med godkjent driftsplan. Området skal ryddes for maskiner, utstyr, skrapmasser og lignende. Bygninger i området tilknyttet driften av uttaket skal fjernes dersom de ikke skal anvendes i etterbruken av området. Uttaket og evt. gjenstående bruddkanter skal sikres i h.h.t. minerallovens 49. Det skal tilbakeføres et øvre jordsjikt på minimum 30 cm med jord som egner seg for skogplanting for å legge til rette for naturlig vegetasjonsetablering. Området skal være tilbakeført til LNF-formål ved gjenplantning av skog innen 1 år etter at deponeringen av masser er ferdigstilt. Referansen til vedlegg 8 tas ut planbeskrivelsen som foreslått. Rådmannens kommentar Rådmannen tar forslagstillers endring av 5.1 pkt c) til følge så lenge sikringen av uttaket er ivaretatt i.h.h.t minerallovens 49 (krav til varig sikring av området etter endt uttak, og at et gjerde ikke anses som en varig sikring av området). Rådmannen tar endringen i 5.1 pkt k) til følge. Referansen til vedlegg 8 som omhandler driftsplan, utelates fra planbeskrivelsen. Statens Vegvesen, datert Statens vegvesen henviser til mottatt planforslag for utvidelse av pukkverket og ny adkomstløsning, og har ingen innvendinger til planforslaget. Forslagsstillers kommentar Ingen kommentar. Rådmannens kommentar Ingen kommentar. EGENVURDERING Gjeldene reguleringsplan (Åndalen Bru, 1974) vil delvis erstattes av en ny reguleringsplan. I den gjeldende reguleringsplanen er ca. 137 daa avsatt til arealformål steinbrudd og masseuttak. Flyfoto viser at masseuttaket har drevet utover disse arealene og inn i vegetasjonsskjermen samt areal regulert til jord- og skogbruksformål sør på området. Dette arealet er på til sammen ca. 45 daa. Arealer i vest avsatt til formål steinbrudd på ca. 8 daa er fortsatt ubenyttet. Rådmannen mener at det er uheldig at arealer regulert til vegetasjonsskjerm har blitt utnyttet til masseuttak i strid med reguleringsplanen. Vegetasjon bidrar til å skjerme mot innsyn, og til dels å forhindre støy og utslipp av støv. Vegetasjonsskjermen er også viktig med hensyn til sikring av området. Næring Åndalen pukkverk er viktig både lokalt og regionalt. Planforslaget bidrar til å utnytte en ressurs som er et viktig byggeråstoff innenfor samferdsel og byggenæring. Det er positivt å utnytte en ressurs i et område hvor det allerede er landskapsinngrep fra før, og at masseuttaket reguleres for å sikre en framtidig drift. Massetaket vil være med på å opprettholde arbeidsplasser lokalt. Miljøfaglige vurderinger og folkehelse Det oppleves belastende for naboer å ha et pukkverk i sitt nabolag. Kommunen har gjennom planprosessen mottatt klager fra nabobebyggelsen, både med hensyn til støy og støv. Rådmannen mener det er viktig å stille krav om avbøtende tiltak for å skjerme naboer i størst mulig grad mot de ulempene som nødvendigvis må komme fra et masseuttak. Det er likevel begrenset hva som kan styres gjennom en reguleringsplan.

9 Reguleringsplanen skal i hovedsak regulere arealbruken, men hensyn til forurensning skal ivaretas gjennom forurensningsloven og forurensningsforskriften kap. 24 (asfaltverk) og kap. 30 (masseuttak). Fylkesmannen har på bakgrunn av disse gitt utslippstillatelser til masseuttaket. Det er derfor fylkesmannen som følger opp og fører tilsyn med utslipp til vann/luft, grunnforurensning og avfall. Rådmannen har ikke mottatt noen uttalelse fra GHMT i denne saken. Rådmannen er ikke kjent med om GHMT har mottatt klager, eller hatt tilsyn av virksomheten i Åndalen. Forslagsstiller har i planbestemmelsene 4.2 c) gitt bestemmelser om at drift av masseuttaket skal skje på virkedager mellom og 19.00, og sprenging kun på virkedager mellom Utlevering/innkjøring kan også skje på lørdager mellom , men det skal ikke være drift i uttaket på søndager og helligdager. Ved ekstraordinære forhold kan det tillates avvik. Da skal naboer innen 600 m varsles, og journal skal føres. Det viktigste avbøtende tiltaket gjennom reguleringsplanen er, i tillegg til å begrense driftstider, å stille krav om vegetasjonsskjerm. I denne saken er det stilt krav i reguleringsplanen om minimum 30 meter bred vegetasjonsskjerm. Rekkefølgekrav i bestemmelsene sikrer at vegetasjonsbelte GV3 og GV5 skal være ferdig beplantet før det kan startes drift i uttaksområde BSM2. Det kan også stilles krav om støyskjerming gjennom en reguleringsplan, men støyberegning viser at støy ligger under grenseverdiene for støyretningslinjen T-1442 så lenge driften holdes innenfor tidsrommet Støy fra virksomheten skal håndteres etter forurensningsforskriftens kapittel ,30-8 og Bestemmelsene sikrer at avbøtende tiltak vurderes og iverksettes ved eventuelle overskridelser av grenseverdier på støy. Det er valgt å regulere høydedraget nordvest i uttaksområdet til vegetasjonsskjerm slik at bebyggelsen på høydedraget bak denne skjermes for innsyn. Uttaket vil ikke være synlig hverken fra Skumsjøen eller de merkede ski- og turløypene i området. Barn og unge Tiltakets konsekvenser for barn- og unges interesser og samfunnssikkerhet og beredskap er vurdert som uendret. Opparbeidelse av ny avkjørsel fra uttaket anses som et godt tiltak for å bedre trafikksikkerheten i forbindelse til Skumsjøvegen. ROS-analyse Konklusjonen fra ROS-analysen nevner at det ikke skal være nødvendig med spesielle oppfølgende tiltak, andre enn det som er forutsatt i plandokumentene. Se eget vedlegg. Naturmangfold Tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Forslagsstiller vurderer planforslaget til ikke å ha vesentlig betydning for naturmangfoldet, friluftsliv- og rekreasjon. Endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn Plankartet er ikke endret som følge av merknadene etter offentlig ettersyn. Det er enkelte endringer og tilføyelser i planbestemmelsene: Under 4.3 Støy er denne setningen tilføyd: «Ved eventuelle overskridelser av grenseverdier må aktuelle avbøtende tiltak vurderes og iverksettes» Under 5.1 Steinbrudd og massetak pkt. c) er ordet permanent strøket i.h.h.t sikringsgjerder. Under 5.1 Steinbrudd og massetak pkt. g) er denne setningen tilføyd:»støv fra anleggsveger og fra søl av utkjørt last i kryssområdet på Skumsjøvegen skal dempes ved

10 vanning og kosting ved behov.» Under 5.1 Steinbrudd og massetak pkt. k) er denne setningen tilføyd:» Uttaket og evt. gjenstående bruddkanter skal sikres i h.h.t. minerallovens 49.» Under 5.3 Grønnstruktur pkt c) er dette tilføyd: «Det vil da være nødvendig å beholde et vegetasjonssjikt med ulike høyder. Det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet, og vegetasjonen skal pleies på en måte som sikrer at den til enhver tid består av flere vegetasjonssjikt.» Det er tilføyd en retningslinje som ivaretar mulige funn av fredede kulturminner. Endringene vurderes hver for seg og samlet som mindre endring av planen, og vil ikke medføre behov for nytt offentlig ettersyn. Planforslaget kan sluttbehandles direkte med de endringene som er foreslått etter offentlig ettersyn. Konklusjon Rådmannen er positiv til at Åndalen pukkverk reguleres på nytt og legger til rette for en ytterligere utvidelse. Planforslaget vil bidra til å utnytte en ressurs som er et viktig byggeråstoff innenfor samferdsel og byggenæringen, både lokalt og regionalt. Dette gir kortere transportavstander og dermed mindre belastning på miljøet. Åndalen fjelltak ligger gunstig lokalisert både utfra geografi og topografi. De fullastede bilene med masser kjøres nedoverbakke og har redusert drivstofforbruk og dertil hørende utslipp av klimagasser. Massetaket vil også være med på å opprettholde arbeidsplasser lokalt. Det er samtidig belastende for naboer å ha et pukkverk i nærheten av sine boliger. Konsekvensene knyttet til støy vil bli relativt små på grunn av innebygget knuseverk, terrengformasjoner og avstanden til naboer. For å imøtekomme problemer med støvflukt fra uttaket er bl.a. driftstider strammet inn og det er stilt krav om opparbeiding av vegetasjonsskjerm. Etter en samlet vurdering anbefales det at planforslaget for Åndalen pukkverk godkjennes slik det fremkommer av vedlagt plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse.