Offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Åndalen pukkverk. Merknader fra Oppland fylkeskommune.

Transkript

1 Regionalenheten /Kulturarvenheten GJØVI KOMMUNE Postboks GJØVIK Vår ref. : L illehammer, 10. april 2018 Deres ref. : 17/71-27 / ATODU Offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Åndalen pukkverk. Merknader fra Oppland fylkeskommune. Vi viser til brev datert med detaljreguleringsplan for Åndalen pukkverk til høring. Formålet med planarbeidet er utvidelse av et eksisterende massetak. Planområdet er avsatt til råstoffutvinning, grønnstruktur, bruk og vern av vassdrag og fares one høyspenningsanlegg i kommuneplanens arealdel. Merknader til planforslaget : Det er gjort et grundig utredningsarbeid i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplanen. Konsekvensutredningen tilfredsstiller slik vi ser det lovens krav. Våre merknader i forbindelse med varsel om oppstart og høring av planprogram er i all hovedsak vurdert og hensyntatt i planarbeidet. Vi bad om at følgende tekst innarbeides som en retningslinje til planens bestemmelser: Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir f unnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Opplan d fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Vi kan ikke se at teksten har blitt innarbeidet i planforslaget som ligger ute til høring. Vi oppfordrer derfor til at teksten innarbeides i plan bestemmelse n e. Vi har ingen vesentlige merknader til forslag til reguleringsplan ut over dette. Postadresse : Besøksadresse: Saksbehandler : Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Gunhild Haugum 2626 LILLEHAMMER Bankkonto : Telefon : Org. nr : E - post : postmottak@oppland.org E - post : Gunhild.Haugum@oppland.org

2 Med hilsen Wibeke Børresen Gropen Teamleder, plan og miljø Kristin Loe Kjelstad Fylkeskonservator Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift iht. interne rutiner. Kopi til: FYLKESMANNEN I OPPLAND, Postboks 987, 2604 LILLEHAMMER STATENS VEGVESEN REGION ØST LILLEHAMMER KONTORSTED, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) REGION ØST, Postboks 4223, 2307 HAMAR

3 Gjøvik kommune Postboks GJØVIK Dato: Vår ref: 16/ Deres ref: 17/71-27 / ATODU Uttale til offentlig ettersyn av detaljregulering for Åndalen pukkverk i Gjøvik kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 16. februar DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir ivaretatt i plansaker Forholdet mellom mineralregelverket/ driftsplan og reguleringsplan Drift, sikring og avslutning av massetak reguleres av mineralloven med forskrifter og gjennom eventuelle vilkår satt av DMF i medhold av dette regelverket. Driftsplan for massetaket skal godkjennes av DMF i forbindelse med tildeling av konsesjon etter mineralloven. Tiltakshaver skal i tillegg rette seg etter øvrige krav, bestemmelser og retningslinjer gitt i medhold av annet lovverk, herunder bestemmelser i reguleringsplanen. Det er uheldig om reguleringsbestemmelser gis på en slik måte at de binder opp drift og avslutningen av massetaket. Et massetak har ofte et livsløp som går over flere tiår. En driftsplan er et dynamisk verktøy for tiltakshaver, og skal kunne endres i takt med løpende bergfaglige vurderinger og andre driftsrelaterte forhold. Reguleringsbestemmelser er imidlertid statiske, og må gjennom en ny behandling ved behov for endring, eventuelt at tiltakshaver søker om dispensasjon fra bestemmelser som er i konflikt med driftsplanen. Om planen Hensikten med planarbeidet er å sikre videre drift ved masseuttaket ved Åndalen i Gjøvik kommune. Området som foreslås regulert er noe mindre enn det området som er avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. Forekomsten som utvinnes er av Norges geologiske undersøkelse (NGU) gitt regionalt viktig verdi. Området som foreslås regulert tilsvarer ca. 296 daa, hvorav ca 200 daa er forslått til råstoffutvinning. Området inneholder betydelige verdier ved et anslått volum tilsvarende 5,1 millioner m 3 faste masser. Byggeråstoffet som utvinnes benyttes til asfalt og diverse vegformål, samt til betongproduksjon. Forekomstområdet strekker seg ut over det området som er avsatt

4 til råstoffutvinning i reguleringsplanen, samt område avsatt i kommuneplanens arealdel. Uttalelse fra DMF DMF er i utgangspunktet positiv til at det reguleres til råstoffutvinning for Åndalen pukkverk. Dette er viktig for å sikre at alle interesser er hørt og at det samtidig legges forutsigbare rammer for den framtidige drifta. Ressursen som det drives på er av NGU gitt regional betydning, og har potensial til å sikre byggeråstoff over lang tid. Området som foreslås regulert gir anledning til å utvide fra dagens drift, og gir grunnlag for å drive uttaket i omtrent 50 år. Det bør være tilstrekkelig driftshorisont for overskuelig fremtid. Men DMF vil påpeke at den viktige ressursen brer seg videre i sør-østlig retning med betydelig volum, og at kommunen ikke bør planlegge alternative arealformål i denne retningen i et langsiktig perspektiv. Sikring under og etter drift Masseuttak med bratte skrenter kan utgjøre en fare for folk og husdyr som ferdes i området. Den som er gitt driftskonsesjon etter mineralloven 43 er ansvarlig for å sikre uttaksområdet. Det er derfor viktig at det i reguleringsplanen settes av tilstrekkelig areal for sikringstiltak, og tilsyn og vedlikehold av disse. Konkret: Bestemmelsene 5.1 c). Der er krav etter mineralloven at uttaksområdet skal være sikret for å hindre at arbeider medfører fare for dyr og mennesker. Det er derfor positivt at det stilles krav til inngjerding, med angitt minimumshøyde. Men etter mineralloven gjelder også krav til varig sikring av området etter endt uttak. DMF anser normalt ikke gjerder til å være varig sikring av området, fordi dette over tid uansett krever vedlikeholdsavtaler samt areal på hver side av gjerdet som må holdes fri for vegetasjon for å kunne utføre nødvendige vedlikeholdsarbeider. Bestemmelsene 5.1 c), andre setning er derfor upresis og bør strykes eller endres med hensyn til «permanent sikringsgjerde». Eksempel på varig sikring finnes i DMF sin driftsplanveileder på våre hjemmesider ( DMF vil ellers gi honnør for generelt god rolleforståelse ovenfor prosesser gjennom mineralloven og PBL. Det er lagt inn forslag til bestemmelser som sikrer videre utvikling av uttaket så vel som etablering av skjermingsareal. DMF ber videre om at referanse til «Vedlegg 8», tas ut av planbeskrivelsen. Driftsplan har ikke vært gjenstand for høring, og er heller ikke vedlagt som dokument. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på Vennlig hilsen Hilde Marie Lingstad seksjonsleder Håvard Hammerstad rådgiver 2

5 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Håvard Hammerstad Mottakere: Gjøvik kommune Postboks GJØVIK Kopi til: Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER 3

6 Gjøvik kommune Postboks Gjøvik Deres referanse 17/71 Dato Vår referanse 2016/ STO Saksbehandler Gaute Gangås, tlf Avdeling Miljøvernavdelingen Gjøvik - Reguleringsplan Åndalen pukkverk - Høring Viser til brev datert 16. februar 2018, med høring av forsalg til detaljreguleringsplan for Åndalen pukkverk. Gjeldende arealdel av kommuneplanen ble sist revidert Planforslaget innebærer et utvidet uttaksområde sammenliknet med område avsatt til formålet i overordnet plan. Utvidelsen medfører krav om konsekvensutredning, og det er vedtatt planprogram. Etablering og drift av massetak omfattes av flere lover. Erfaringsvis skapes det usikkerhet om hvilke forhold som skal avklares og fastsettes i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og hva som skal avklares gjennom annet lovverk. Temaveilederen «Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven» gir en ryddig oversikt over hvilke lovverk som skal regulere de ulike forholdene knyttet til uttaket. Reguleringsplan skal i første rekke fastsette og regulere varig planavklaring og rettigheter til grunn på overflate, innsyn/skjerming, tiltak i randsonen, annen arealbruk i bruddområdet, atkomst/transport, opprydding og etterbruk. Grenser for forurensning (støy, støv, forurensning av overflatevann) er fastsatt i forurensningsforskriftens kapittel 30, forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Forhold som kan berøre grunnvann reguleres etter vannressurslovens bestemmelser. Skader som følge av sprenging reguleres etter brann- og eksplosjonslovgivningen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har myndighet på dette området. Planforslaget berører ingen nasjonale eller vesentlige regionale interesser som vi er satt til å ivareta. Vi forutsetter at alle ytre påvirkningsfaktorer fra tiltaket holdes innenfor grenseverdier for gjeldende lover og forskrifter. Selv innenfor disse rammene kan drift av store pukkverk ha negative lokale konsekvenser, og kommunen som planmyndighet har et overordnet ansvar for å veie negative konsekvenser opp mot fordeler av tiltaket. Dersom kommunen finner grunner til å skjerpe kravene fastsatt i forskrift, kan dette gjøres i reguleringsbestemmelsene. Da vil de strengeste kravene gjelde. Fylkesmannen har enkelte merknader og faglige råd knyttet til de forholdene som skal ivaretas gjennom reguleringsplanen. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

7 Avbøtende tiltak beskrevet i ROS-analysen: I ROS- analysen vurderes ulike mulige konsekvenser av tiltaket, og avbøtende tiltak beskrives. Det vises også til at enkelte av disse tiltakene er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen mener det er manglende overenstemmelse med konklusjonene i ROS-analysen og hva som faktisk er fulgt opp i planbestemmelsen. Selv om forholdene er regulert gjennom særlover og egne retningslinjer, og at det er en forutsetning at driften gjennomføres innenfor disse rammene, mener Fylkesmannen at avbøtende tiltak ved eventuelle overskridelser av grenseverdier bør følges opp og stadfestes gjennom reguleringsbestemmelsene. Vi har følgende konkrete eksempler: Støv I ROS-kapittel om «Støv og støy fra industri og trafikk» vises det til at det vil forekomme noe støy og støv fra uttaket og fra transporten til og fra uttaket. Dersom støvmålingene viser høyere verdier enn forurensningsforskriften kapittel 30 aksepterer, vises det til at det må det settes inn støvdempende tiltak, for eksempel i form av vanning, og at dette hjemles gjennom reguleringsbestemmelsene. I reguleringsbestemmelsene vises det kun til vanning i driftsområdet, og ikke for støvutfordringer knyttet til transport. Erfaringsvis er støv knyttet til transport fra og til uttaksområdet en utfordring, og vi mener avbøtende tiltak knyttet til dette også må presiseres i planbestemmelsene. Støy I ROS-analysen vises det til at dersom forholdene endrer seg slik at tiltaket vil overskride støygrensene, er det hjemlet i reguleringsbestemmelsene at det skal iverksettes tiltak som gir tilstrekkelig skjermingseffekt. Dette er ikke fulgt opp i bestemmelsen. Andre faglige merknader/innspill: Grønnstruktur Vegetasjonsbelte (GV1-5) Et bredt vegetasjonsbelte er i planbeskrivelsen fremhevet som et av de sentrale avbøtende tiltakene mot støy og støv. I bestemmelsenes 5.3 b) er det gitt føringer om at i skjermingsbeltet skal eksisterende skog pleies og drives på en måte som opprettholder skjermingseffekten, og at det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet. Betegnelsen «opprettholde skjermingseffekten» kan gi rom for ulik tolkning, og dermed rom for ulike oppfatninger av hvordan ressursene i beltet kan utnyttes. En effektiv skjermingseffekt krever at det opprettholdes vegetasjonssjikt av ulike høyder. En omfattende tynning av vegetasjonsbeltet, uten at det er flatehogst, kan dermed redusere skjermingseffekten. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å vurdere om denne bestemmelsen kan utformes mer konkret, og på den måten forebygge fremtidige tolknings- og definisjonskonflikter knyttet til Landbruk Ut fra landbrukshensyn er det positivt at planbestemmelsene har krav om at området tilbakeføres til landbruksformål ved planting av skog innen ett år etter avsluttet uttak. Med hilsen Vebjørn Knarrum e.f. avdelingsdirektør Gaute Gangås seniorrådgiver Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer 2

8 3

9 Gjøvik kommune Postboks GJØVIK Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Tore Stenseng / / /71-27 / ATODU Merknad ved offentlig ettersyn av detaljregulering for Åndalen pukkverk i Gjøvik kommune Statens vegvesen har mottatt planforslag for utvidelse av pukkverket og ny adkomstløsning. Vi uttaler oss i denne saken som forvalter av fylkesveg på vegne av Oppland fylkeskommune og som statlig fagmyndighet med sektoransvar på transportområdet. Våre innspill og merknader er tilstrekkelig ivaretatt i planforslagets kart og bestemmelser. Plan og trafikk Oppland Med hilsen Hans Martin Asskildt seksjonssjef Stenseng Tore Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Storgt. 12 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 2815 GJØVIK Regnskap Postboks 1010 Nordre Ål Postboks LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø