Internasjonal handlingsplan
|
|
- Alexander Langeland
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Internasjonal handlingsplan Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1
2 FORSIDE: To glade studenter som nettopp er ferdig med eksamen. Vemund Mørk og medstudent Nelly Thoithi, University of Cape Town, Sør-Afrika. Foto: Øyvind Huuse UTGITT NOVEMBER 2018 LAY-OUT: NTNU KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN TRYKK: SKIPNES KOMMUNIKASJON
3 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Internasjonalisering av utdanningen 1.1 Internasjonal mobilitet for NTNUs studenter Internasjonalisering av utdanningstilbudet Internasjonale forskerkarrierer 2.1 Internasjonal mobilitet for NTNUs vitenskapelig ansatte Internasjonale doktorgrads- og postdoktorperioder Internasjonal rekruttering og karriereutvikling Internasjonale gjesteforskere Internasjonale allianser og partnerskap 3.1 Samarbeid med fremragende internasjonale institusjoner og fagmiljø Samarbeid med institusjoner i lav- og mellominntektsland Samarbeid med alumner internasjonalt Deltakelse i EUs utdannings-, forsknings- og innovasjonsprogrammer 4.1 EUs utdanningsprogram Erasmus EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020 og Horisont Europa European Research Council
4 Kunnskap for en bedre verden NTNUs visjon er Kunnskap for en bedre verden. Det innebærer at NTNU er en aktiv bidragsyter i utvikling av kunnskap og kompetanse som verdenssamfunnet har behov for. Det fordrer at NTNU har en sterk og tydelig internasjonal orientering, og at hele virksomheten settes inn i en internasjonal sammenheng. NTNUs internasjonale handlingsplan konkretiserer NTNUs visjon og strategi på det internasjonale området. Handlingsplanen angir ambisjoner og prioriteringer som støtter opp under strategien. For utdanningen og læringsmiljøet skal internasjonalisering bidra til utdanning av fremragende kandidater, til kvalitet i utdanningen og til utvikling av et godt læringsmiljø. For forskningen skal internasjonalt samarbeid være et virkemiddel for utvikling av talenter og fremragende forskningsmiljøer, kvalitetsheving i hele virksomheten og for forskning i og på tvers av disipliner. For den kunstneriske virksomheten skal internasjonalt samarbeid bidra til utvikling av fremragende kunstmiljøer, styrking av det kunstneriske utviklingsarbeidet og til samspill med teknologi, vitenskap og samfunn. På innovasjonsområdet skal internasjonalisering støtte samarbeid med etablert næringsliv og offentlig sektor, og bidra til å skape nytt næringsliv. Innenfor formidling skal internasjonal kommunikasjon og forskningsformidling øke kjennskapen til NTNU og bidra til at NTNU framstår som en attraktiv samarbeidspartner. Det er et gjennomgående mål i strategien at alle NTNUs institutter skal ha fagmiljø som er på et dokumentert høyt internasjonalt nivå innen minst ett av sine kjerneområder. Videre forplikter NTNU seg til å rette innsats og ressurser mot FNs bærekraftsmål. Internasjonalt samarbeid er et virkemiddel for å oppnå målene. 4
5 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN I strategien er internasjonalisering et innsatsområde med fire utviklingsmål som er førende for prioriteringene i denne planen: øke utnyttelsen av EUs virkemidler for forskning, innovasjon og utdanning for å sikre høy kvalitet og relevans i virksomheten NTNUs INTERNASJONALE HANDLINGSPLAN KONKRETISERER NTNUs VISJON OG STRATEGI PÅ DET INTERNASJONALE OMRÅDET. etablere strategiske partnerskap med utvalgte institusjoner globalt styrke rekrutteringen av fremragende forskere internasjonalt og øke internasjonal mobilitet for våre ansatte øke andelen gradsstudenter som tar et studieopphold ved et utenlandsk lærested Internasjonal handlingsplan har som ambisjon at NTNU skal styrke sin deltakelse og sitt bidrag i den internasjonale kunnskapsutviklingen i betydelig grad. Handlingsplanen legger vekt på at det skal utvikles en tydeligere internasjonal orientering i alle fagmiljø, at det skal stimuleres til internasjonale forskerkarrierer for vitenskapelig ansatte og legges til rette for internasjonale utdanningsløp for studentene. Begrunnelsen er at internasjonalt samarbeid bidrar til kvalitet i den faglige virksomheten og gir høy vitenskapelig og samfunnsmessig gjennomslagskraft. Begrunnelsen er også at de globale utfordringer verden står overfor og som det etterspørres forskningsbaserte løsninger på, krever felles innsats på tvers av landegrenser. NTNUs VERDIER Kreativ Konstruktiv Kritisk Respektfull Foto: Geir Mogen Gjennom samarbeid bidrar NTNU til å utvikle den internasjonale kunnskapsfronten sammen med partnere i Europa og resten av verden. Dette er viktig også for norsk konkurransekraft og omstillingsevne. Gjennom samarbeid skal offentlige og private aktører få tilgang til den best tilgjengelige kunnskapen internasjonalt. Implementeringen av Internasjonal handlingsplan fordrer at alle NTNUs institutter øker sin bevissthet om og utvikler en kultur for internasjonalisering. Kunnskapssystemet er globalt, og det samme er konkurransen om ressursene. NTNU må derfor ha institutter og fagmiljø med en tydelig internasjonal profil som kan hevde seg i den globale konkurransen. 5
6 01 INTERNASJONALISERING AV UTDANNINGEN INTERNASJONAL MOBILITET FOR NTNUs STUDENTER INTERNASJONALISERING AV UTDANNINGSTILBUDET» 6
7 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Internasjonalisering av utdanningen 1.1 Internasjonal mobilitet for NTNUs studenter I Bolognaprosessen har Norge forpliktet seg til at 20% av studentene som fullfører en grad ved et norsk lærested skal ha et studieopphold i utlandet innen På sikt er målet 50%. I den nasjonale studietilsynsforskriften stilles det krav om at institusjonene sikrer at studenter ved alle studietilbud som fører fram til en grad skal tilbys utvekslingsopphold gjennom relevante, oppdaterte, bindende og kvalitetssikrede avtaler. Forskriften krever at NTNUs studieprogrammer har ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. Internasjonal mobilitet skal gi kvalitet i utdanningen, språkferdigheter, internasjonal erfaring, interkulturelle ferdigheter og forbereder studentene for et globalt arbeidsmarked. NTNU skal øke den internasjonale studentmobiliteten. Det skal være rimelig samsvar mellom antallet studenter som kommer inn til NTNU på utveksling og antallet NTNU sender ut på utveksling. MÅL Minst 40% av NTNUs masterstudenter og 20% av NTNUs bachelorstudenter bør ha et opphold ved et lærested i utlandet av minst ett semesters varighet. NTNU bør øke antallet bachelorstudenter som har kortere internasjonale studieopphold. 7
8 TILTAK NTNUs fakulteter bør utvikle en portefølje av kvalitetssikrede utvekslingsavtaler, og dersom hensiktsmessig, forhåndsgodkjente emnepakker for utveksling. Studentutveksling bør om mulig kobles til aktivt forskningssamarbeid. NTNU SKAL ØKE DEN INTERNASJONALE STUDENTMOBILITETEN. NTNUs studieprogrammer bør etablere måltall, tiltak og tilrettelagte semester for utveksling. Studieprogrammene bør ha faglige og administrative ressurser knyttet til seg med ansvar for og kompetanse på utveksling. NTNU bør legge til rette for internasjonale opphold av mindre enn tre måneders varighet, og arbeide for at kortere internasjonale opphold registreres som utvekslingsopphold. NTNU bør kartlegge utfordringer som studenter med nedsatt funksjonsevne møter ved utenlandsopphold, og utvikle tiltak som tilrettelegger for utenlandsopphold spesielt for disse studentene. 1.2 Internasjonalisering av utdanningstilbudet Innholdet i og innretningen av studieprogrammene som tilbys ved NTNU er avgjørende for hvordan utdanningen internasjonaliseres. Tilrettelegging for internasjonale studenter og undervisere er et viktig ledd i å internasjonalisere utdanningstilbudet ved NTNU. MÅL NTNUs utdanningstilbud bør være tilrettelagt for internasjonal rekruttering. NTNUs utdanningstilbud bør være tilpasset et internasjonalt arbeidmarked. 8
9 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN TILTAK NTNU bør utvikle en portefølje av internasjonale masterprogrammer av høy kvalitet og styrke arbeidet med rekruttering til og profilering av programmene. Undervisningen ved NTNU på masternivå bør som hovedregel være på engelsk. NTNUs studieprogrammer bør utvikle læringsmål som gir studentene internasjonal kompetanse. NTNU bør utvikle gode modeller og rutiner for program- og gradssamarbeid med internasjonale partnere. Internasjonale studenter blir introdusert for NTNU og livet i Norge. Foto: Hege Gabrielsen Førsvoll 9
10 02 INTERNASJONALE FORSKERKARRIERER INTERNASJONAL MOBILITET FOR NTNUs VITENSKAPELIG ANSATTE INTERNASJONALE DOKTORGRADS- OG POSTDOKTORPERIODER INTERNASJONAL REKRUTTERING OG KARRIEREUTVIKLING INTERNASJONALE GJESTEFORSKERE» 10
11 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Internasjonale forskerkarrierer 2.1 Internasjonal mobilitet for NTNUs vitenskapelig ansatte Aktiv deltakelse i et internasjonalt fagfellesskap er en viktig del av et akademisk virke. Internasjonal mobilitet er én måte å utvikle faglig meritterende samarbeid på. Internasjonale forskningsopphold gjennom forskningstermin er et godt virkemiddel. NTNU innførte i 2016 felles retningslinjer for forskningstermin med vekt på lengre internasjonale forskningsopphold. I Internasjonal handlingsplan vektlegges utvikling av fleksible ordninger for internasjonal forskermobilitet. MÅL Alle NTNUs vitenskapelige ansatte bør være aktive deltakere i det internasjonale fagfellesskapet og delta på ulike internasjonale arenaer. TILTAK NTNU bør utvikle fleksible ordninger for kort og mellomlang internasjonal mobilitet for vitenskapelige ansatte. Internasjonaliseringsaktiviteter bør bli en eksplisitt del av medarbeidersamtaler for alle vitenskapelig ansatte. 2.2 Internasjonale doktorgrads- og postdoktorperioder Å komme med i det internasjonale fagfellesskap tidlig i den akademiske karrieren er viktig for kvalitet, synlighet og samarbeid. Derfor bør doktorgradskandidater og postdoktorer introduseres for det internasjonale forskningsmiljøet så tidlig som mulig. Deltakelse i det internasjonale forskningsfellesskapet kan skje på ulike måter; gjennom konferanser, deltakelse i nettverk, forskningsopphold, sampublisering og prosjektdeltakelse. 11
12 MÅL Alle NTNUs ph.d.-kandidater og postdoktorer bør være del av et internasjonalt forskningsfellesskap. NTNU bør tilby attraktive internasjonale doktorgrads- og postdoktorløp som sikrer deltakelse i det internasjonale forskningsfellesskapet. TILTAK NTNU bør tilrettelegge for internasjonale forskningsopphold for doktorgradskandidater og postdoktorer, særlig for de uten tidligere internasjonal erfaring. Ph.d.-programmene bør sikre at det foreligger en plan for internasjonalisering for hver enkelt ph.d.-kandidat. NTNU bør utvikle samarbeid om doktorgradsutdanning med utvalgte internasjonale partnere. Professor Russell Scott Lande har en International Chair stilling ved NTNU i populasjonsøkologi og evolusjonære prosesser. Foto: NTNU 2.3 Internasjonal rekruttering og karriereutvikling Rekruttering av høyt kvalifiserte vitenskapelig ansatte til NTNU fra utlandet bidrar til kvalitet i den faglige virksomheten. De bidrar til utvikling av internasjonale nettverk, internasjonalt samarbeid og til fornying i vitenskapelig tilnærming og metodikk. Internasjonal rekruttering av vitenskapelig ansatte til NTNU krever systematisk arbeid over tid. Gode fagmiljø, tilgang til forskningsinfrastruktur, smidige rekrutteringsprosesser, samt synlighet og troverdighet som en god arbeidsplass, er viktig for å lykkes. HR Excellence Researchstatusen gitt av EU-kommisjonen til NTNU er en synlig annerkjennelse av dette. En videre utvikling av rekrutteringsprosessene, måten internasjonale ansatte mottas og integreres på og de karrieremuligheter som tilbys, er nødvendig for å kunne tiltrekke og beholde gode vitenskapelig ansatte fra utlandet. 12
13 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN MÅL NTNU bør være en attraktiv arbeidsgiver for internasjonale medarbeidere. NTNUs mottak av internasjonale ansatte bør være i henhold til beste praksis. TILTAK NTNU bør utvikle gode modeller og prosedyrer for internasjonal rekruttering. NTNU BØR VÆRE EN ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER FOR INTERNASJONALE MEDARBEIDERE. For ansettelse i faste vitenskapelige stillinger bør internasjonal erfaring vektlegges. NTNU bør gi ansatte som er internasjonalt rekruttert god innføring i norsk arbeidsliv, og bør etablere en sentral mottaksenhet for internasjonale forskere og deres familier med førstelinjefunksjoner. NTNUs rektor Gunnar Bovim ønsker Onsager Fellows velkommen til NTNU. NTNUs Onsager Fellowship Programme er utviklet for å rekruttere unge forskertalenter fra utlandet. Foto: Stein Roar Leite/NTNU Kommunikasjonsavdelingen 13
14 2.4 Internasjonale gjesteforskere NTNU mottar hvert år et stort antall utenlandske gjesteforskere for kortere og lengre opphold. Gjesteforskerne bringer med seg verdifulle faglige perspektiver og nettverk. Det ligger en gevinst i å øke antallet internasjonale gjesteforskere. Det ligger også en potensiell gevinst i å institusjonalisere prosesser og rammer for internasjonale gjesteforskere for å sikre kvalitet, profesjonalitet og gode opphold for de som besøker NTNU, samt enkle og forutsigbare prosesser for vertskapet. MÅL NTNUs fagmiljø bør knytte til seg gode internasjonale gjesteforskere for kortere eller lengre opphold. TILTAK NTNU bør utvikle gode faglige og praktisk ordninger for internasjonale gjesteforskere der vertskapsfunksjonen er klart definert. NTNU bør som del av Campus-utvikling vurdere gode ordninger for bolig for utenlandske gjesteforskere. 14
15 03 INTERNASJONALE ALLIANSER OG PARTNERSKAP SAMARBEID MED FREMRAGENDE INTERNASJONALE INSTITUSJONER OG FAGMILJØ SAMARBEID MED INSTITUSJONER I LAV- OG MELLOMINNTEKTSLAND SAMARBEID MED ALUMNER INTERNASJONALT» 15
16 3. Internasjonale allianser og partnerskap 3.1 Samarbeid med fremragende internasjonale institusjoner og fagmiljø NTNUs vitenskapelig ansatte har en bred internasjonal kontaktflate, et betydelig internasjonalt engasjement og deltar på et mangfold av internasjonale arenaer. Dette er fundamentet i NTNUs internasjonale samarbeid. Deltakelse i internasjonale allianser og bilaterale strategiske partnerskap kan øke kvalitet, relevans og synlighet av internasjonalt samarbeid. MÅL NTNU bør være en aktiv deltaker og bidragsyter i toneangivende internasjonale allianser og utvikle strategiske partnerskap med utvalgte institusjoner og fagmiljø. Andelen av NTNUs publikasjoner med medforfattere fra utenlandske institusjoner bør være på et ledende nivå blant norske universiteter. TILTAK NTNUs forskergrupper bør identifisere de viktigste akademiske miljøene internasjonalt innenfor eget fagområde og utvikle samarbeidsrelasjoner med prioriterte miljø. Dekanene Björn Gustafsson, NTNU og Robert Alpern, Yale School of Medicine, har utviklet et strategisk partnerskap innenfor medisin og helse. Foto: Kari Håland NTNU bør prioritere samarbeid med utvalgte institusjoner både i Europa og i verden for øvrig. NTNU bør utvikle samarbeid med internasjonale nærings- og arbeidslivsaktører. NTNU bør utvikle langsiktig samarbeid med internasjonale forskningsinfrastrukturer. 16
17 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN NTNU bør utvikle samarbeid med nordiske institusjoner og bidra til utvikling av Nordic5Tech som en toneangivende internasjonal aktør. NTNU bør etablere en helhetlig plan for internasjonal forskningsformidling og profilering. NTNU professorene Eivind Røskaft og Bente Graae forsker på økosystemet i Serengeti-Mara -regionen i Tanzania og Kenya gjennom Horisont 2020 prosjektet African BioServices. Foto: NTNU 3.2 Samarbeid med institusjoner i lav- og mellominntektsland NTNU har lange tradisjoner for samarbeid med lav- og mellominntektsland.samarbeidet omfatter utdanning, forskning, innovasjon og kapasitetsbygging, og bidrar til akademisk kunnskap, gjensidig verdiskaping og bevisstgjøring av et felles behov for å adressere globale utfordringer. NTNU ønsker økt institusjonell forankring av samarbeidet med institusjoner i lav- og mellominntektsland for å forsterke relevansen og tverrfagligheten. Samarbeidet synliggjør NTNUs ambisjoner om kunnskap for en bedre verden og bidrag til FNs bærekraftsmål. MÅL NTNU bør styrke sitt samarbeid med institusjoner i lav- og mellominntektsland. Samarbeidet bør være basert på gjensidighet, tverrfaglighet, bærekraftighet og langsiktighet. TILTAK Fakultetene bør identifisere institusjoner og klynger av institusjoner i lav- og mellominntektsland som det kan utvikles strategiske partnerskap med. SAMARBEIDET BØR VÆRE BASERT PÅ GJENSIDIGHET, TVERRFAGLIGHET, BÆREKRAFTIGHET OG LANGSIKTIGHET. NTNU bør etablere arenaer for å styrke og koordinere samarbeidet med lav- og mellominntektsland. NTNU bør etablere virkemidler for å støtte tverrfaglig samarbeid med lav- og mellominntektsland, i dialog med Norad, Forskningsrådet Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, og andre relevante nasjonale og internasjonale aktører. 17
18 3.3 Samarbeid med alumner internasjonalt NTNUs tidligere studenter løser gjennom sitt virke viktige oppgaver for samfunnet. Mange alumner har sentrale roller i internasjonalt arbeidsog samfunnsliv, innen forskning og utdanning og i forvaltning. Samarbeid med alumner representerer et konkurransefortrinn som kan utnyttes i sterkere grad. Tettere samhandling kan bidra til et mer samfunnsrelevant universitet og til å gi NTNUs fagmiljø innpass i det internasjonale arbeidslivet. MÅL NTNU bør være en attraktiv samarbeidspartner for alumner, bruke alumninettverket for å åpne dører til samarbeid med arbeidslivet og til å synliggjøre og profilere NTNU internasjonalt. TILTAK NTNU bør etablere alumninettverk i prioriterte samarbeidsland og utvikle tverrsektorielle samspillsarenaer. NTNU bør samarbeide med alumner om å gi NTNUs studenter arbeidslivserfaring og benytte alumninettverkene for å rekruttere studenter til de internasjonale masterprogrammene. NTNU har etablert alumnistyrer i Kina, Brasil, India, Ghana og i utvalgte europeiske land. Bilde fra mottakelse i forbindelse med lansering av NTNU Alumni Ghana. Foto: Julie Solem/NTNU 18
19 04 DELTAKELSE I EUs UTDANNINGS-, FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPROGRAMMER EUs UTDANNINGSPROGRAM ERASMUS+ EUs RAMMEPROGRAM FOR FORSKNING OG INNOVASJON HORISONT 2020 OG HORISONT EUROPA EUROPEAN RESEARCH COUNCIL» 19
20 4. Deltakelse i EUs utdannings-, forsknings- og innovasjonsprogrammer NTNU BØR STYRKE DET INTERNE MOBILISERINGSARBEIDET FOR DELTAKELSE I ERASMUS EUs utdanningsprogram Erasmus+ Norge har høye ambisjoner for deltakelse i EUs utdanningsprogram Erasmus+. Programmet er en viktig finansieringskilde for individuell studentutveksling i Europa. I tillegg støtter programmet prosjektsamarbeid mellom europeiske institusjoner innenfor høyere utdanning. Utvekslingsdelen av Erasmus+ er et viktig instrument for økt internasjonal mobilitet for NTNUs studenter, og prosjektdelen gir muligheter for samarbeid med europeiske utdanningsinstitusjoner som bidrar til innovasjon og fornyelse i utdanningstilbudet. MÅL Deltakelse i Erasmus+ bør bidra til at NTNU har et relevant utdanningstilbud av høy kvalitet og til å stimulere til økt studentmobilitet for NTNUs studenter. Internasjonale studenter i Norge. Foto: Olga Cherepkova NTNU bør være blant de fem nordiske universitetene som i størst utstrekning utnytter virkemiddelapparatet for europeisk samarbeid om utdanning i Erasmus+. NTNU bør være blant de fem nordiske utdanningsinstitusjonene som har flest studenter på utveksling gjennom Erasmus+. TILTAK NTNU bør styrke det interne mobiliseringsarbeidet for deltakelse i Erasmus+. NTNU bør videreutvikle støtteapparatet og vurdere insentivordninger for deltakelse i Erasmus+. Det bør legges opp prosesser som sikrer god forberedelse mot det neste europeiske rammeprogrammet for utdanning. 20
21 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Professor Jon Yngve Hardeberg er koordinator for to Marie Skłodowska Curie Innovativ Training Networks på neste generasjons fargetrykkteknologi. Foto: Kristine Grav Hardeberg 4.2 EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020 og Horisont Europa Deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon er en hovedprioritet for Norge. NTNU forventes å bidra i betydelig grad til nasjonal måloppnåelse. For NTNU gir deltakelse i Horisont 2020 mulighet for samarbeid med ledende europeiske og internasjonale forsknings- og innovasjonsmiljø rundt sentrale problemstillinger. Programmet representerer en internasjonal konkurransearena for fagmiljøene. Deltakelse synliggjør NTNUs forskningog innovasjonskapasitet og -kvalitet internasjonalt. EUs niende rammeprogram Horisont Europa er under utvikling. Det er viktig at NTNU forbereder seg godt for overgangen til et nytt rammeprogram og utnytter de påvirkningsmuligheter som finnes. MÅL NTNUs deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020 bør ha et omfang som tilsvarer en inntekt fra programmet på minst 1 milliard kroner samlet for programperioden. NTNU bør være blant de tre beste nordiske universitetet i de tematiske programmene under Horisont DELTAKELSE I EUs RAMMEPROGRAMMER FOR FORSKNING OG INNOVASJON ER EN HOVEDPRIORITET FOR NTNU OG NORGE. TILTAK NTNUs eksisterende insentiv- og støtteordninger for Horisont 2020 bør videreføres, inklusive NTNUs Brusselkontor. Organisering av EUfinansierte prosjekter vurderes spesielt med tanke på bedre oppfølging i prosjektfasen. 21
22 NTNUs institutter, sentra for forskningsdrevet innovasjon og sentra for miljøvennlig energi bør utvikle konkrete mål og planer for deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. NTNUs tematiske satsingsområder og muliggjørende teknologier bør identifisere de toneangivende europeiske nettverkene innenfor sine ansvarsområder og mobilisere NTNUs forskningsmiljø for deltakelse. NTNUs Fakulteter bør arbeide for en økning i antallet vitenskapelig ansatte som er registrert som evaluatorer for EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer. NTNUs deltakelse i European Institute of Innovation and Technology, Knowledge and Innovation Communities bør evalueres. Det bør legges opp prosesser som sikrer god forberedelse mot Horisont Europa. NTNU bør aktivt bruke toneangivende europeiske kommunikasjonsplattformer for forskningsformidling. NTNU professor Annemie Wyckmans under lanseringen av Horisont 2020 prosjektet Urban-EU-China, ett av flere europeiske prosjekter som Wyckmans er i ledelsen av. Foto: Tone Woie Alstadheim 22
23 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN FOR Å BLI ANSETT SOM ET GODT FORSKNINGSUNIVERSITET ER DET AV STOR BETYDNING AT NTNU ØKER ANTALLET ERC GRANTS. 4.3 European Research Council European Research Council (ERC) Grants er de mest prestisjefylte grunnforskningsbevilgningene som tildeles i Europa, og er en målestokk på forskningsaktivitet på høyt internasjonalt nivå. Europeiske universiteter sammenlignes etter hvor mange ERC Grants de er tildelt. For å bli ansett som et godt forskningsuniversitet er det av stor betydning at NTNU øker antallet ERC Grants. ERC Grants gir mulighet for langsiktig grunnleggende forskning av betydning for utvikling av forskningen og de vitenskapelige disipliner. MÅL NTNU bør minst doble sin portefølje av ERC Grants i Horisont 2020 i forhold til EUs 7. rammeprogram. TILTAK Fakultetene bør utvikle både årlige og langsiktige planer for ERC-søknader. NTNU bør utarbeide årlige måltall for antall ERC-søknader som når runde to i evalueringen. NTNU Toppforskning bør videreføres for å øke kvaliteten og volumet i søknadsaktiviteten til ERC. NTNU-forskere som får bevilgninger for fremragende forskning i Forskningsrådet bør forutsettes å søke om ERC Grants. NTNUs sentra for fremragende forskning og Toppforskprosjekter bør lage planer for utvikling av ERC-søknader. NTNU kan tilby ett ekstra år for Marie Skłodowska Curie Incoming Fellows forutsatt at forskeren i løpet av tilleggsåret søker ERC med NTNU som vertsinstitusjon. NTNU legger til rette for at Marie Skłodowska Curie Global Fellows med bakgrunn fra NTNU kan søke ERC med NTNU som vertsinstitusjon. 23
24 May-Britt Tessem er tildelt et European Research Council Starting Grant til sin forskning på biomarkører for bedre diagnostisering og behandling av prostatakreft. Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital
NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T
NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.08.2014 Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Internasjonal handlingsplan
DetaljerInternasjonal handlingsplan
Internasjonal handlingsplan 2014 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU Foto: Thinkstock Utgitt av Kommunikasjonsavdelingen NTNU, august 2014 Layout: Kolbjørn Skarpnes/Kommunikasjonsavdelingen
DetaljerInternasjonalisering. August 2013
1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering
Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET
HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET // UNIVERSITETET I BERGEN 2 3 SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Universitetet
DetaljerInternasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12
Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process
DetaljerHovedprioritet 1: Deltakelse i det globale kunnskapssamfunnet
NTNU O-sak 25/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 13.10.2015 Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Sindre N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status, implementering av NTNUs Internasjonale
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
DetaljerInternasjonal seksjon, NTNU
Internasjonal seksjon, NTNU Rekruttering, opptak og mottak av internasjonale studenter Veiledningstilbud til NTNUstudenter som vil ta en del av utdanningen i utlandet Internasjonal program- og prosjektforvaltning
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerDET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET
DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi
DetaljerVisjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig
Strategi 2017-2021 Visjon Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig HSN er et internasjonalt orientert, regionalt forankret og entreprenørielt universitet. Universitetet har høy internasjonal
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerStrategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)
Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) 2019-2022 Institutt for samfunnsvitenskap er det største samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøet i Nord-Norge, og målsettingen er at ISV skal bidra til
DetaljerFORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING
FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING INNSATSOMRÅDER FOR UiBs SATSING PÅ FORSKERUTDANNING 2016 2022 HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerINNOVASJON OG NYSKAPING
INNOVASJON OG NYSKAPING HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING 2018 2022 // DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE
DetaljerArbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap
Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Tenk framover KJÆRE LESER I 2016 bestemte vi oss for å arbeide aktivt og målrettet mot å bli Norges første private universitet, et arbeidslivsuniversitet. Vi har tatt
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser
DetaljerStrategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.
Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST
HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST 2006-2007 Innledning Internasjonalisering er en av hovedpilarene i Bologna-prosessen, som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I Kvalitetsreformen
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerLANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT
LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT 2019-2022 HF har tre sentrale utviklingsmål for denne perioden og KULTs langtidsplan forholder seg til disse (de nummererte målene angis under
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerVeiledning til utarbeidelse av årsplan
Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerUTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010
2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.
DetaljerGrunnlag for strategiarbeidet
Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerForskning for fremtiden - en fremtid for forskningen
Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil
DetaljerIMKS STRATEGISKE TILTAK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal
DetaljerInternasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør
Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerDet medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen
DetaljerKunnskap for en bedre verden
Kunnskap for en bedre verden NTNU internasjonalt fremragende Strategi 2011 2020 for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU Vedtatt av NTNUs styre 30. mars 2011 Visjon: Kunnskap for en bedre
DetaljerDet medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene
DetaljerTemaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold
Temaplan for internasjonalisering 2011-2013 Høgskolen i Østfold Hva er internasjonalisering? Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerFornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009
Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen
DetaljerSTRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12
STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og
DetaljerInternasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften. Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus
Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften Erasmus+ seminar 2. november 2017 Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus Benedicte Solheim, prosjektleder Bakgrunn
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerFORSKER- UTDANNINGEN
FORSKER- UTDANNINGEN UiB skal tilby forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet i alle fagmiljøer. Forskerutdanningen skal legge til rette for forskning av høy faglig og etisk standard. UiBs ph.d. kandidater
DetaljerForskningsmeldingen - innspill fra universitetene
1 Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU KDs innspillkonferanse 8. desember 2008 2 Sats på forskning som en investering i framtidig
DetaljerForskerutdanning: Samarbeid nasjonalt og internasjonalt i forskerutdanningen. Dobbel- og fellesgrader, finansiering.
Forskerutdanning: Samarbeid nasjonalt og internasjonalt i forskerutdanningen. Dobbel- og fellesgrader, finansiering. Sissel Marit Jensen, seniorrådgiver ved avdeling for forskning og utvikling Hvorfor
DetaljerIntroduksjon. Mai 2013
1 Introduksjon 2 Om NTNU NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag,
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN
HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP HANDLINGSPLAN 2019 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP 2019 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerStrategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus +
Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus + Kunnskapsdepartementet (KD) har ambisiøse mål for norsk deltagelse i utdanningsdelen av Erasmus+, EUs program for utdanning, ungdom og idrett for perioden
DetaljerProgrambeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerNy kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET
Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt
DetaljerKunnskap for et bedre samfunn FAKULTET FOR SAMFUNNS- OG UTDANNINGSVITENSKAP, NTNU STRATEGI
Kunnskap for et bedre samfunn FAKULTET FOR SAMFUNNS- OG UTDANNINGSVITENSKAP, NTNU STRATEGI 2018-2025 Innhold VISJON: KUNNSKAP FOR ET BEDRE SAMFUNN... 2 VERDIER... 3 SAMFUNNSOPPDRAG... 4 FORSKNING... 5
DetaljerPartnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1
Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke
DetaljerSterkere sammen. Strategi for
Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018
DetaljerNTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/NES Arkiv: N O T A T
NTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 22.11.2010 RE/NES Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status for arbeidet med ny Internasjonal handlingsplan for NTNU I Innledende
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 140/17 30.11.2017 Dato: 17.11.2017 Arkivsaksnr: 2015/3683 Handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet Henvisning til
DetaljerWorkshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016
Workshop Universitetet i Stavanger Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016 Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Grunnlagt 1991 som et kontor i Universitetsrådet Etablert som statlig
DetaljerSeminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018
Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerFARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013
FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet
DetaljerMål og målgrupper for ny UiO-web
Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerHandlingsplan for
Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha
DetaljerPolitikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen
1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som
DetaljerFORSKNINGSSTRATEGI INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI
FORSKNINGSSTRATEGI 2019-2022 INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI INSTITUTTET Institutt for klinisk odontologi (IKO) har aktive forskningsmiljøer innen klinisk/epidemiologisk forskning, infeksjon og inflammasjon,
DetaljerHelse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,
DetaljerNTNU som drivkraft i regionalt samarbeid
NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid Nettverkssamling for alumner, Gjøvik 27.04.16 Johan Einar Hustad, prorektor nyskaping NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden
HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Strategi
Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn Internasjonalt konkurransedyktig og tydelig til stede i regionen Høgskolen i Sørøst-Norge
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter
Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerÅrsplan IPED
Årsplan IPED 2019-2021 Utdanning og læringsmiljø IPED vil i perioden ha særlig fokus på rekruttering og mottak av studenter, både i bachelor og masterprogrammene. Vi vil prioritere arbeid med internasjonalisering
DetaljerHandlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.
Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder. Helse, velferd og livskvalitet - Helsefak skal utvikle kunnskap om: Attraktive samfunn i nord betinger gode skoler, helsetjenester
DetaljerKarriereutvikling Nasjonal forskerutdanningskonferanse, UiO, Ingrid Lossius Falkum
Karriereutvikling Nasjonal forskerutdanningskonferanse, UiO, 13.05.2018 Ingrid Lossius Falkum Akademiets visjon er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt Stiftet oktober 2015 34
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsstyret 93/16 25.08.2016 Dato: 08.08.2016 Arkivsaksnr: 2016/5453 Handlingsplan for forskerutdanningen Henvisning til bakgrunnsdokumenter Styresak 5/16, Universitetet i
DetaljerStrategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak
Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: Cj Sak nr.: 20V2. Møte: 29.11.12 Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak Det vises til sak 17/12, der det ble lagt
DetaljerNTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T
NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2006 OA/TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Innledning Det ble i løpet av 2005 gjennomført en
DetaljerSentral handlingsplan 2013
Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling
DetaljerDET HUMANISTISKE FAKULTET
STRATEGI 2018 2025 DET HUMANISTISKE FAKULTET Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU Vedtatt av fakultetsstyret 19. april 2018 Forord Under hvert område i strategien beskrives situasjonen Det
DetaljerNTNU. Kunnskap for en bedre verden
NTNU NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk, kulturelt og sosialt Utnytte teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, faglig bredde og tverrfaglig kompetanse til å
Detaljer