Naboer sier nei til nedbygging av lokalt og regionalt viktig friareal med store naturverdier og estetikk.

Transkript

1 Syd-Fossum huseiergruppe Fossum boligsameie Bærum kommune Fossum, 19. september 2016 Høringssvar arkivsakid: 15/ Fossumveien 19 detaljregulering Naboer sier nei til nedbygging av lokalt og regionalt viktig friareal med store naturverdier og estetikk. Hovedbudskapet fra naboer er at friarealet: - Brukes som en park av svært mange, hele dagen og hele uken. - Området gir i dag universell tilgang. Byggeplanene vil redusere dette til en begrenset brukergruppe med unike brukerrettigheter. - Har store naturverdier og inngår i en «sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur» langs Lysakerelva. - Er kommunalt eid og til allmenn bruk jf. kommuneplan og reguleringsplan. Forslaget om bygging av spesialisert idrettsanlegg går på tvers av arealformålet. Bruk av parken Barketomta er i dag universelt tilgjengelig. De forelagte planene vil legge beslag på 80% av arealet og gi unike brukerrettigheter til en begrenset gruppe. Barketomta er en åpen, grønn park, avgrenset av biologisk viktige randsoner, som den verneverdige kalklindeskogen i nord. Barketomta brukes sommer som vinter av lokalbefolkningen, skoler og barnehager til lek, trening, hundeaktiviteter, aking og skøytelek. Barketomta er i dag en viktig del av turveiforbindelsen for befolkningen som bor langs Lysakerelven fra Bogstad i nord til Lysaker i sør, på både Oslo og Bærumssiden. Turgjengere går i dag diagonalt over Barketomta og kan nyte solen etter å ha gått i skyggen langs elva under den svære moreneryggen like nord for tomta. Lokalbefolkningen bruker friområdet som trasé for å komme seg til og fra offentlig kommunikasjon, arbeid og skole. Barketomta er «løkka» til tre boligsameier/ huseiergruppe med 146 leiligheter og 120 rekkehus. Fossum gjennomgår nå et generasjonsskifte, og barneantallet har økt signifikant de siste 5-10 årene. Bare i Syd-Fossum huseierforening (20 boliger) bor det p.t. 21 barn, mot bare syv for fire år siden. 1

2 Barketomta inngår i en «sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur» jf. pkt. 10 i Konkrete føringer i arealstrategien i Kommuneplanen , samfunnsdelen med arealstrategi. Dette må veie tungt i beslutningen om utvikling av Fossumveien 19. Idrettsanlegg er foreslått på 16 daa av arealets 20 daa (80%). Forslaget tar ikke hensyn til at naboer og allmennheten bruker området. Den svære tennishallen vil ta bort lys og luftighet på friluftsarealet. Barketomta vil ikke lenger være en åpen gress-slette/-løkke. Ved bygging av hall vil den gjenværende lille gress-plassen (20% av eksisterende areal) ha høye trær/bakke/bilvei på den ene siden og hallen på den andre. Tilbudet til barn og unge som skal finne sted på dette området vil ikke ha samme kvalitet som eksisterende muligheter på Barketomta. Dette vil forringe kvaliteten av bruken av området. Isbanen ved Syd-Fossum, erstatningsareal Den foreslåtte reguleringsplanen må ikke medføre stengning av den mangeårige skøytebanen til fri lek i nærområdet. Kommunen erkjenner i saksfremstillingen at naboer har krav om erstatningsareal, og henviser barn og unge til skøytebanen på Bogstad. Det opplyses feilaktig at denne er 500 meter unna, men dette er i luftlinje. Gangavstand er 1,5km. Bogstad vinterpark vil derfor ikke fungere som erstatningsareal, fordi: - Veien fra Fossum til Bogstad er uegnet for barn å ferdes alene (mørk skogsvei, farlig bro) - Den ligger i gangavstand minst 1,5 km. unna, dvs ikke i vårt nærområde - Den kun er disponibel for allmennheten når det ikke er bandykamper eller organiserte treninger - Den ligger i en annen kommune Trafikk Med en kunstgressbane antar Fossum IF at det blir en økning i antall kamper fra dagens 40 kamper til 200 kamper. Økning i antall kamper på kunstgress på Fossum vil generere trafikk og bilkjøring signifikant, da det nesten ikke eksisterer kollektivtransport til arealet. I tillegg kommer trafikk til tennisanlegget. Det er et kjent faktum at det er få som tar bussen til og fra Fossum, noe som er bekreftet av Ruter ifm. Fossum-utbyggingen. Dette gjelder også for Barketomta. Ruter sier i sitt høringssvar at de ikke kan love økning i bussfrekvens, ut over dagens 1 g/time. Rådmannen trekker frem at dette kan bedre seg ved utbygging på Fossum, men samtidig hevdes det også at Fossumutbyggingen vil ta tid,- så lang tid at man ikke kan ta hensyn til dette arealet når man planlegger for tennishall i Bærum. Naboer til Barketomta stiller spørsmål ved om Rådmannens fremstillingen er faktabasert. Dette er alvorlig i en tematikk som gjelder nasjonale retningslinjer for transport. Parkering, eksisterende praksis og fremtidige tennisarrangementer Rådmannen skriver at «maks 15 biloppstillingsplasser tillates». Dette vil være for få plasser for de aktivitetene som er foreslått. Det planlegges 4 tennisbaner, som ved dobbelkamper alene betyr 16 spillere på banen i tillegg til de som har tennistimer før og etter disse. Dagens praksis viser at hver fotballkamp genererer biler (se bildemateriale). Dette er basert på tellinger i september Vedlagt bildemateriale viser bilparkering ved to pågående fotballkamper, totalt 20 biler. Liknende er observert andre dager. Forslagsstiller hevder at adkomsten vil skje på sykkel. For å kunne vurdere adkomstpraksisen må Planutvalget ta utgangspunkt i faktisk praksis, og ikke et fromt ønske fra forslagsstiller. For bruk av fire baner tennis vil det her være 8-16 spillere. I tillegg kommer parkeringsbehov ved turneringer, noe som er planlagt og grunnen til ønske om hall. Detaljreguleringsforslaget gjelder bygg 2

3 med høyde 11,5. Dette er denne høyden som i Kulturdepartementets «Målbok for idrettsanlegg» 04/2015 på s. 46 er betegnet som «standard konkurransebane», herunder «store arrangementer». Naturverdier og naturvern, kunstgress etterfylling opp til 10 tonn per år Barketomta er en del av verneplanen/-areal for Lysakervassdraget. Bygging av store flater i dette området representerer et brudd med verneformålet: «Hovedhensikten med planen er å sikre grønnstruktur langs Lysakerelva for å bevare de store naturverdiene». Bygging av kunstgressbane på eksisterende gressplen innebærer nedbygging av naturverdier. Kunstgressets gummipartikler forurenser Barketomta og elva. Om kunstgressbaner skriver Miljødirektoratet: «Hver bane inneholder rundt 100 tonn gummigranulat og må etterfylles med cirka 10 tonn per år, på grunn av snørydding, avrenning og fordi det fester seg til sko og klær. Gummigranulat som brukes på banene, er hovedsakelig laget av gamle bildekk» (kilde: Andre plasseringer finnes, som ikke griper inn i et verneplanområde I innspill til kommuneplanens arealdel : - anbefaler Fossum Naboutvalg og Eiksmarka Vel at industriområdet på Fossum Bruk omreguleres til bruk for idrettsanlegg, skoler, boliger og tjenesteyting. o Merknader fra Fylkesmannen og Akershus fylkeskommune går i denne retningen. - Finnes et privat forslag til tennishall ved bruk av tidligere ridebane ved Haga Golf foreligger. Brevet finnes her: &dokid= &versjon=1&variant=A& - Finnes et privat forslag om tennisanlegg i Grini næringspark, i tilknytning til et boligprosjekt. Reguleringsforslaget er ikke i tråd med arealformålet Forslaget om bygging av spesialisert idrettsanlegg går på tvers av arealformålet i kommuneplan og reguleringsplan for Fossum av Administrasjonen kjenner godt til de mange feilene som er gjort, og Planutvalget må ta dette inn i sin politiske vurdering i saken. I dag er Barketomta regulert til allmenn bruk. Planutvalget skal ta stilling til om denne bruken skal vike for spesialiserte idrettsanlegg. Rådmannen hevder at bygging er avklart i kommunedelplanen for Lysaker- og Sørkedalsvassdraget (KDP). Dette mener vi er feil, da planprosessen har brudd med Plan og bygningsloven 5 om medvirkning og offentlig ettersyn, se neste avsnitt. Medborgere har da klageadgang til KDP. Planprosessen har brudd med Plan og bygningsloven 5 om medvirkning og offentlig ettersyn Naboer har ikke blitt konsultert om sitt nære friareal i disse fire årene mens idretten har hatt samtaler med kommunens politikere og tjenestemenn. Administrasjonen i Bærum kommune hadde allerede den forhåndskonferanse med forslagsstiller om bygging av kunstgressbane og tennishall. Planene skulle kommet frem i arbeidet med Kommunedelplanen for Lysaker- og Sørkedalsvassdraget. Det gjorde det ikke. I planprosessen for 05/ Lysaker og Sørkedalsvassdraget kommunedelplan, ble bestemmelsen/vedtaket om nyanlegg og felt F4 i KDP lagt til etter offentlig ettersyn. «5.1 Grønnstruktur friområde F4 avsettes til grønnstruktur-friområde og kan utnyttes til idrettsformål. Ved nyanlegg stilles det krav til detaljregulering som viser bruk av hele feltet.» En så betydelig endring skulle vært sendt ut på ny høring. Det er denne bestemmelsen som ligger til grunn for oppstart av detaljreguleringsplanen. 3

4 Dette er udemokratisk, da naboer er part i saken og har ikke hatt medvirkning før det siste året. Dette bryter med Plan- og bygningslovens 5 om medvirkning og offentlig ettersyn. «Tidlig medvirkning gir større mulighet for gode, konstruktive løsninger» slås det fast i Kommuneplanen , samfunnsdelen med arealstrategi, og videre at kommunen gjennom dette «drar nytte av kompetanse og erfaringer fra innbyggere». Barketomta-saken er et eksempel på for sen medvirkning, som kan lede til et dårlig resultat for kommunen. Ønsker fra naboer Barketomta skal fortsatt eksistere som park med allmenn mulighet for å drive utendørs aktiviteter. Dette gir store verdier for folk flest, særlig de som bor her, men også for ferdsel langs Lysakerelva. Naboer ønsker: - At den store åpne sletta ivaretas for fri lek og trening, og kan suppleres med utendørs treningsapparater og oppgradering av naturgresset for fotballspill. Slike suppleringer forstyrrer ikke den eksisterende bruken, som lek, turgåing, løping, hundelufting, osv. - Å beholde eksisterende akebakke og isbane. Akebakken og isbanen for barn, unge og foreldre er godt innarbeidet. Både på dagtid for barnehagene på feltet og på ettermiddag for naboer. - At sti langs Lysakerelva ikke må forringes (den skal ikke gå i skyggen langs hallen) - Å få senket basketkurvene til riktig høyde, da de i dag oppleves å henge for høyt. Forvaltning av området med et langsiktig perspektiv En hall vil ha varig innvirkning på arealet, og naboer ber Planutvalget om å ta dette særlig alvorlig. Folk flest, som ikke er tilknyttet Fossum IF og Eiksmarka tennisklubb, uttrykker fortvilelse over at slike beslutninger skal kunne tas. Her har utvalget et særlig ansvar med å forvalte våre felles ressurser, og ikke la seg presse av Bærum Idrettsråd. Viktig her er nærhet til elva, skjønnheten i omgivelsene og muligheter dette gir for allmenn tilrettelegging i årene fremover. Naboer bidrar gjerne i slik planlegging, visjonsarbeid, med mer, og ber om møte med Planutvalgsleder for å diskutere disponering av arealet. Avslutning Fossum ber om at forslag til reguleringsplan avvises av kommunen, og minner om Fylkesmannens oppsummering i sin merknad til oppstart av områdereguleringen, som følger: «Planområdet berører arealer som er viktige for biologisk mangfold og barns frie lek. Fylkesmannen forutsetter at disse interessene blir ivaretatt i den videre planprosessen. Vi anbefaler at kommunen ser området i sammenheng med områderegulering for Fossum.» Syd-Fossum huseiergruppe og Fossum boligsameie ber om møte med Planutvalget før saken kommer opp til 2.gangsbehandling. Vedlegg bilde-illustrasjoner: - Vinteraktiviteter, isbanen og akebakke - Sommeraktiviteter for barnehagen - Bilparkeringspraksis september

5

6 Illustrasjoner: 1. Vinteraktivitet, isbanen og akebakke 6

7 2. Barnehagen, daglig besøk 3. Bilparkering, praksis september 2016 Disse to bildene viser parkeringen 7. september Totalt 20 biler ble talt mens to kamper pågikk. 7

8 8