LÆRINGSNETTVERK FOR INKLUDERING TIL SAMFUNN OG ARBEID FOR FLYKTNINGER I NORD-TRØNDELAG

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT September 2018 Prosjektperiode: 1. oktober oktober 2018 LÆRINGSNETTVERK FOR INKLUDERING TIL SAMFUNN OG ARBEID FOR FLYKTNINGER I NORD-TRØNDELAG

2 Innhold PROSJEKTRAPPORT... 1 MÅL OG RAMMER... 3 VISJON OG PROSJEKTMÅL... 3 Visjon:... 3 Målgrupper:... 3 Kommunenes deltakelse:... 3 ORGANISERING OG ROLLER... 4 DRIFT OG FINANSIERING... 4 OMFANG GJENNOMFØRING METODER... 4 Metoder... 5 OPPSUMMERING... 6 Samarbeidsparter og samarbeid... 6 Utfordringer... 6 REFLEKSJONER ETTER ENDT PROSJEKT... 7 Deltakernes evaluering av prosjektet... 8

3 MÅL OG RAMMER Bakgrunn I 2015 kom en stor flyktningestrøm til Norge som krevde ekstra mye av kommunene når det gjaldt krav til kompetanse og tilrettelegging av praktiske og økonomiske forhold. Det er kommunenes ansvar å yte bo- og velferdstilbud til flyktninger, asylsøkere og enslige mindreårige, for eksempel helsetjenester, grunnskole- og voksenopplæring og introduksjonsprogram. Kommunene har også ansvar for å bistå flyktningene med å finne språk-, praksis- og arbeidsplasser. Å være tjenesteleverandør for disse oppgavene er krevende og omfattende, og forutsetter riktig, tilstrekkelig og god kompetanse. Med bakgrunn i en spørreundersøkelse og dialog med kommunene i 2015, vedtok fylkesstyret i KS å etablere et læringsnettverk for inkludering til samfunn og arbeid for flyktninger i Nord-Trøndelag. Læringsnettverket er et samarbeid mellom kommunene, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og KS i Nord-Trøndelag. Nettverket har vært i regi av KS. VISJON OG PROSJEKTMÅL Visjon: Mål: 1) Kvalifiserte aktører bidrar med kompetansehevende innspill til kommunene. 2) Kommunene lærer av og med hverandre. Målgrupper: Politisk og administrativ ledelse og ansatte i kommunene og fylkeskommunen som arbeider innenfor ulike områder i tilknytning til integrering og bosetting av innvandrere. Kommunenes deltakelse: Den enkelte kommune ble kontaktet direkte om forpliktende deltakelse i læringsnettverket. Alle kommuner unntak Røyrvik og Leksvik meldte seg. (Rissa kommune hadde tidligere deltatt i et lignende nettverk i tidligere Sør-Trøndelag og da Leksvik og Rissa ble Indre Fosen fra , prioriterte de ikke dette). Samtlige deltakerkommuner har deltatt på en eller flere samlinger i løpet av prosjektperioden. Etter sammenslåing til Trøndelag i januar 2018, ble også kommunene i gamle Sør-Trøndelag invitert med på siste samling.

4 ORGANISERING OG ROLLER Prosjekteier: KS Nord-Trøndelag Prosjektansvarlig KS Nord-Trøndelag v/ daglig leder Marit Moe Styringsgruppe Fylkesmannen og KS v/ass fylkesmann og fylkesstyreleder Gerd Janne Kristoffersen - Marit Voll Prosjektkoordinator Tone Volden Rostad Programkomiteen Tone Volden Rostad leder Thea Hennie Kveinå, FMNT Ragnheid Elisabeth Ona-Hauffen,FFKF-nettverk Anne Grete Dahlen, NAV Tommy Furre Holmstrand og Rune Leirset nettverk voksenopplæring Kristin Lonmo Almaas, nettverk skole og barnehage Lisbeth Pedersen, Fylkeskommunen Karen Hovde, FUN-nettverk DRIFT OG FINANSIERING Prosjektperioden har vært fra til Prosjektkoordinator i 50 % stilling har driftet prosjektet i samarbeid med KS og andre aktører. Finansieringen er løst gjennom skjønnsmidler fra FMNT og OU-midler fra KS. I tillegg er det del-finansiering gjennom deltakeravgift til samlingene i læringsnettverket og egeninnsats fra kommunene i prosjektperioden. OMFANG GJENNOMFØRING METODER På forespørsel fra kommunene, er det tilrettelagt et omfattende program i perioden med både 2-dagers samlinger og enkeltdager med kurs. For at det ikke skulle bli «krasj» med andre arrangement og dobbelttilbud i regionen, har prosjektet samhandlet med aktuelle parter.

5 Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjektplan for å sette ansatte i kommunene bedre i stand til å planlegge, gjennomføre og utvikle sin praksis for minoritetsspråklige flyktninger. Oversikt nettverkssamlinger og kursdager 2017 og og 7. juni 2017 : Nye nasjonalpolitiske strategier 14. september 2017 : Samhandlingskonferansen, FMNT/NAV Fra mottak til arbeid i Nord-Trøndelag 2. og 3. oktober 2017 : Åre kommune, studietur 9. og 10. nov 2017 : Inkludering til UTDANNING OG ARBEID 17. og 18. jan 2018 : Inkludering til SAMFUNN FRIVILLIGHET 24. januar 2018 : Introduksjonsprogrammet og veiledningsmetodikk 27. februar 2018 : Traumer, relasjoner, læring, psykisk helse 17. april 2018 : Helse, FMNT, KS-nettverk invitert juni 2018 : Familiegjenforening, FMNT, KS-nettverk i samarbeid også med FMST 5. og 6. sept : SAMHANDLING i og mellom kommunene samt mellom kommunene, Fylket, NAV og frivilligheten Metoder Hovedinnhold: Kompetansepåfyll, gode eksempler og erfaringsdeling. Med unntak av kursdager innen introduksjonsprogrammet, har samlingene gått over 2 dager: 1. dags innhold: Overordnede informasjoner og refleksjoner samt nytt 2. dags innhold: Praktiske erfaringer, gode kommunale eksempler, utfordringer i arbeidsfeltet samt tid til deling og refleksjon. Ref. mål.

6 OPPSUMMERING Samarbeidsparter og samarbeid Det er et store forskjeller når det gjelder kompetanse og erfaring i kommunene innen feltet. Noen har 40 års erfaring mens andre har 1-3 år. I starten av prosjektet ble det brukt mye tid på å registrere kompetanse og behov. I tillegg ble det nedlagt et stort arbeid i å nøste opp aktuelle samarbeidende nettverk samt frivillige organisasjoner. Prosjektet fant gode samarbeidsparter som ikke hadde hatt systematisk samarbeid tidligere, noe som er svært nødvendig for å inkludere flyktninger til samfunn og arbeid. Sentrale nettverk og samarbeidsparter: FFKF-nettverk mellom innvandringstjenestene i kommunene Nettverk for skole og barnehage Nettverk for voksenopplæring FUN-nettverk Frivillighetssentralenes nettverk Røde Kors Idretten samt andre lag og foreninger i lokalmiljøet NTFK Videregående opplæring Karrieresentrene NAV Fylkesmannen i N-Trøndelag KS lokalt og sentralt m.fl. Prosjektet har i hele perioden hatt god kontakt med de ulike nettverkene og benyttet dem i sin programgruppe. Det har vært svært nødvendig for å kunne tilrettelegge samlinger med ønsket faginnhold. Underveis har det kommet mange gode innspill fra enkeltkommuner. Utfordringer Uforutsigbarhet: I starten fikk alle en «nedtur» fordi kommunene hadde rigget seg til for å kunne motta flere flyktninger enn de som hadde kommet og kom. Sammen fant vi ut at det var mange oppgaver som måtte løses på kort og lang sikt når det gjaldt kompetanse, praksis og deling. Det ga en ny optimisme og start på nettverksarbeidet.

7 Ønske om flere flyktninger Flere kommuner, mange av de små, gir uttrykk for at de ønsker flere flyktninger enn de får. Per dato er de opptatt av familiegjenforeninger, men gir klart utrykk for at de ønsker flere. Det trengs arbeidskraft til ulike yrker på sikt. I tillegg ser man verdiskapning i mangfold og ønsker å opprettholde bosetting. Videregående utdanning voksenopplæring Videregående utdanning er en utfordring for alle kommuner. Den omtales som «proppen i systemet» på grunn av krav, tidspress og regler. For utkantkommunene er det en spesiell utfordring med avstander og økonomiske muligheter. De ber om mer tilpassede individuelle opplegg og om forsterket norskopplæring. Sertifikat Tilgang til finansiering av sertifikat er viktig for at mange skal gjennomføre utdanning og finne seg arbeid. Noen kommuner har funnet løsninger på det, men utfordringen er felles. Realkompetansevurdering Kommunene i FFKF-nettverket påpeker at realkompetansevurderingen ikke er god nok. «Man bruker norske briller og mangler gode verktøy i realkompetansevurderingen av voksne minoritetsspråklige» (Sitat fra henvendelse fra FFKF-nettverket. Nedlegging av offentlige tjenestetilbud I enkelte kommuner er NAV-kontorer, politi og banker nedlagt. Flyktninger og arbeidsinnvandrere må forholde seg til elektroniske tjenester med dårlig grensesnitt. Det er svært vanskelig når de ikke behersker språket. De trenger tilgang til flere tjenester der de kan møte menneskelig service uten å måtte reise langt. Noen bibliotek har strukket seg langt for å hjelpe til. REFLEKSJONER ETTER ENDT PROSJEKT Uforutsigbarhet, vanskelig tilgjengelighet til sentrale tjenester og umodent samarbeid ser ut til å være overordnede utfordringer. I tillegg er overnevnte utfordringer noe å ta tak i både politisk og lokalt. Men, det er utrolig mye man kan få til gjennom samarbeid i kommunene og mellom kommunene. Det er fremlagt mange gode eksempel på det i prosjektperioden. De som har igangsatt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om konkrete saker eller enkeltindivid, har lykkes langt på vei. Gode eksempel finner vi blant annet i Hitra kommune, Verdal sitt prosjekt «hurtigsporet» i samarbeid med Voksenopplæringen og Verdal videregående skole og ikke minst Åre kommune sitt systematiske samarbeid gjennom koordinert «Innflytterservice» der både næringsliv og alle etater sammen med frivilligheten er på plass. De har fokus på individet og har lykkes svært godt i en liten fjellkommune. Vi har også mange gode eksempler på

8 inkludering til samfunn gjennom frivillighetens ulike tiltak også i samarbeid med kommunen. Levanger har flere gode tiltak og lang erfaring i trøndersk målestokk. En viktig tjenesteleverandør i kommunene er bibliotekene. Det kan være verdt å merke seg at de har en viktig funksjon og rolle som vokser i tråd med behovet både flyktninger og arbeidsinnvandrere har. I læringsprosjektet har det vært åpen og konstruktiv kommunikasjon. Vi har inntrykk av at deltakerne fra både store og mindre kommuner har vært fornøyd. De har delt med hverandre. Parolen «EN AV OSS» er også blitt allemannseie blant deltakerne. I tillegg har ansatte i kommunene gitt til kjenne at de har lært nytt, fått nye kolleger de kan kontakte, og at det er gitt rom til å dele og diskutere. Et behov deltakerne har hatt, er en oppdatert gjennomgang av Introduksjonsprogrammet med veiledningsmetodikk. Vi gjennomførte en hel kursdag med Nina Gran i KS og under siste samling fikk alle kommunene den nyreviderte boken hennes. På tampen av prosjektet spør flere: Hva nå? Hvem skal samle oss videre og gi oss kompetanse, inspirasjon, innspill og rom til samarbeid? Prosjektet er over, men det er viktig at nettverkene fungerer og at ledelsen i den enkelte kommune etablerer samhandling internt og eksternt. Deltakernes evaluering av prosjektet Vi har bedt deltakerne om en evaluering av prosjektet og komme med kommentarer i en Quest-back som følger vedlagt. Den vil med sine kommentarer, gi prosjektet «karakter», men også fortelle litt om hva som var nyttig og hva flyktningefeltet har behov for framover. KS, Steinkjer Tone Volden Rostad sign. Prosjektkoordinator Vedlegg: Resultater av Questback spørreundersøkelsen blant deltakerne pr sept Kronikk i media Lenke til prosjektet på KS sine sider