Prosjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik.

Transkript

1 Prosjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik

2 Bakgrunn Våren 2018 fikk Larvik kommune invitasjon av Utdanningsdirektoratet til å søke om prosjektmidler for å øke andelen minoritetsspråklig barn til barnehage. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viste at 22 kommuner, deriblant Larvik, ble definert til å ha særlig lav deltakelse i barnehage for barn av innvandrere. Larvik kommune søkte om midler, og ble tildelt kr ,-. Tall fra Statistisk Sentralbyrå i 2016 viser at 70 % av minoritetsspråklige barn i barnehagealder benyttet barnehageplass i Larvik. Landsgjennomsnittet lå på 79 %. Larvik kommune var blant kommunene med høyest andel minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage. Prosjektets mål Øke andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn i Larviksbarnehagene Komme i kontakt med minoritetsspråklige familier som ikke har plass i barnehage Organisering Prosjektleder 10%: Gro Svolsbru Prosjektmedarbeider 50%: Elin Ulstrup Styringsgruppe: Virksomhetsleder for barnehage Sissel Gro Johnsen, barnehagestyrer Lise Bergan, faglig rådgiver Lene Vadem og prosjektleder Gro Svolsbru. Referansegruppe: Migrasjonsrådgiver Helene Gutterød Huseby, helsesykepleier Marit Thorstein og leder av åpne kommunale barnehager Caroline Engelstad Kjær. Gjennomføring Innhente kunnskap Prosjektarbeidet har tatt utgangspunkt i forslag fra Utdanningsdirektoratet. Dette bygger blant annet på erfaringer fra tilsvarende arbeid i Drammen, Oslo og Bergen. Vi har hentet kunnskap blant annet fra rapporten «Målretting av gratis kjernetid» (Fafo 2015, 39: Beret Bråten og Hanne Bogen), og fagartikler som finnes på området. Ved oppstart av prosjektet besøkte vi Drammen kommune for å høre mer om deres erfaringer. Drammen kommune har jobbet med tilsvarende rekrutteringsarbeid siden 2010.

3 Nettverk Tidlig i prosjektarbeidet etablerte vi et nettverk sammen med Vestfoldkommuner med tilsvarende prosjekt. Det har vært 5 møter i nettverket. Vi ser at nettverket har vært nyttig med tanke på å dele erfaringer, og for å få tips og ideer i det videre arbeidet. Utdanningsdirektoratet arrangerte en samling i desember der alle kommuner i prosjektet var invitert. Larvik deltok med prosjektleder og prosjektmedarbeider. Informasjonshefte om barnehage Det er laget et informasjonshefte; Barnet mitt i barnehage? Teksten er skrevet av Utdanningsdirektoratet og oversatt til mange språk. Heftet er ment å gi svar på vanlige spørsmål foreldre kan ha om barnehager i Norge. På oppfordring fra prosjektet i Larvik oversatte Utdanningsdirektoratet teksten til ytterligere fire språk. I Larvik har vi laget en lokal variant med bl.a. kontaktinformasjon til alle barnehagene. Informasjonsheftet er publisert på kommunens nettside og delt ut til enkeltpersoner i målgruppa og til samarbeidspartnere (se under). Informasjon til samarbeidspartnere Det har vært viktig å nå bredt ut med informasjon om prosjektet, bakgrunnen for prosjektet, og hvilke muligheter barnehage gir for minoritetsspråklige barn. Vi har blant annet oppsøkt: politiske utvalg som, Innvandrerrådet og Oppvekstkomiteen kommunale samarbeidspartnere: NAV, åpne barnehager, helsestasjoner, styrere i barnehagene, migrasjonsrådgiver, Voksenopplæringa, avdelinger innenfor Larvik Læringssenter frivillige organisasjoner: Sanitetsforeningen, Røde Kors, Frivillighetssentralen innvandrerorganisasjoner: Presten i den koptiske menigheten, leder for somalisk kvinnegruppe og leder for arabisk kvinnegruppe. mottak for asylsøkere: Sana mottak Informasjon til og kontakt med målgruppa Temadag om barnehage for ca. 170 deltakere på introduksjonsordningen i samarbeid med NAV. Tema om barnehage på samvær for innvandrerkvinner på Sanitetsforeningen. Ca. 40 kvinner deltok. Jevnlig deltakelse på språkkafé for deltakere på Norskskolen Tema om barnehage i klasser på Norskskolen Åpen kveldsbarnehage i to omganger for foreldre og barn der minoritetsspråklige familier har fått mulighet til å se en norsk barnehage på innsiden, stille spørsmål og få informasjon. Migrasjonsrådgiver og tospråklig assistent fra Norskskolen hjalp med å rekruttere familier og var tilstede på

4 arrangementene. En arabisk og en somalisk familie delte sine erfaringer om barnehage med deltakerne. Jevnlige og hyppige besøk til åpne barnehager for å etablere kontakt med foreldre og informere om tilbudet Besøk i barnehager med grupper av asylsøkere, i samarbeid med Norskskolen. Hjelp og oppfølging til foreldre om å søke barnehageplass og redusert foreldrebetaling. Det ble blant annet laget en plakat om å søke barnehageplass. Denne ble distribuert til samarbeidspartnere. Samtaler med foreldre som allerede har barnehageplass om hvordan de opplever at barna og barnas behov for omsorg og læring blir ivaretatt i barnehagen. I løpet av året er det gitt informasjon til ca. 500 personer, enten i samtaler en-til-en, i større grupper eller gjennom samarbeid med ressurspersoner, som f.eks. ledere i organisasjoner og offentlige virksomheter. Flere av ressurspersonene har bidratt til å hjelpe familier med å søke barnehageplass. Erfaringer Åpne barnehager er en viktig rekrutteringsarena og døråpner for ordinær barnehage. Samtaler med foreldre som allerede benytter barnehage, viser blant annet at: o Foreldre er fornøyde med at barnehagen er et trygt sted å være, at barna lærer mye, og at de lærer norsk best ved å gå i barnehage. o Dialog og god informasjon er viktig for at foreldrene skal oppleve seg trygge i barnehagen. o Det er pedagoger i barnehagen, og at ansatte har god pedagogisk kompetanse. o Kosthold, hygiene og omsorg kan oppleves vanskelig. o Frykt for barnehagens samarbeid med barnevernet kan være et hinder for å søke barnehageplass. o Barnehage er kostbart på tross av ordninger med redusert foreldrebetaling. o Enkelte foreldre gir uttrykk for at de ønsker å ha barna hjemme til skolealder. De benytter åpne barnehager og er godt fornøyd med det tilbudet de får der. Det må gis god og tydelig informasjon om hovedopptak. Det er viktig at foreldre kjenner til at søknadsfristen er avgjørende for å ha mulighet til plass i den barnehagen de ønsker. Mange av våre samarbeidspartnere er lite kjent med at det må søkes plass innen fristen for å sikres plass i nærheten av bosted. Det er nødvendig å fortsette å minne om og gjøre oppmerksom på dette. Det savnes mer informasjon om barnehage og redusert foreldrebetaling på flere språk.

5 Det har vært verdifullt å bli kjent med innvandrerbefolkningen på ulike arenaer. På denne måten spres «nyheten» om prosjektet, og at det er mulig å få hjelp til å søke om barnehageplass og redusert betaling. Prosjektet har bidratt til utvikling av bedre rutiner for samarbeid med NAV og Sana mottak. Prosjektet har hatt gode ringvirkninger. Informasjon om barnehage og barnehagens innhold er bedre kjent blant minoritetsspråklige foreldre, og organisasjoner og kommunale instanser kjenner bedre til utfordringene. Utfordringer og dilemmaer Det oppleves som etisk problematisk å oppsøke familier som ikke benytter barnehage på hjemmearenaen. Barnehage er et frivillig tilbud, og det er opp til den enkelte familie å vurdere om de skal søke barnehageplass. Det kan være utfordrende å komme i kontakt med alle familier i målgruppa. Arbeidet med å rekruttere til barnehage er avhengig av god kommunikasjon med ulike instanser i kommunen og med frivillige organisasjoner. Det er nødvendig å holde temaet varmt overfor samarbeidspartnerne. Flere familier har ønsket barnehageplass umiddelbart. Det har imidlertid vært vanskelig å gi et tilbud midt i året, særlig i sentrum. Ønsket og målet i prosjektet var å få barn inn i barnehagen fortløpende, men de fleste har måttet vente til hovedopptaket. Bosetting av flyktninger/innvandrere skjer i hovedsak i sentrum, der presset på barnehage er størst. En del foreldre kjenner for lite til barnehagenes lokalitet. Den digitale søknadsprosessen er krevende for mange. Mange av samarbeidspartene har for dårlig kjennskap til viktigheten av søknadsfrist. Enkelte foreldre velger å ta barna ut igjen av barnehagen. Det er viktig å få kjennskap til hvorfor dette skjer og å ha dialog med barnehagene om samarbeid med foreldre som kjenner lite til det norske barnehage- og skolesystemet. Veien videre Larvik Kommune har søkt om midler til prosjektet også for kommende år. Det er innvilget kr ,-. Det lages ny prosjektplan for arbeidet. Planen vil bygge videre på erfaringer fra arbeidet i inneværende år. Gro Svolsbru Prosjektleder Elin Ulstrup Prosjektmedarbeider