Beslutninger basert på skjønn i et komplekst landskap. Å fatte beslutninger å utøve skjønn. Å fatte beslutninger

Transkript

1 Barnevernets beslutninger får oppmerksomhet Beslutninger basert på skjønn i et komplekst landskap Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Bergen, 10. april 2018 Noen beslutninger får mindre oppmerksomhet Til foreldre i Hjelpetiltaksprosjektet: Er det noe du syns er viktig å tilføye? - Jeg vil bare skryte litt av barnevernet som faktisk stiller opp for barn som virkelig trenger det, de lytter til barnets behov og prøver å se helheten. Dette synet hadde jeg selvfølgelig ikke da jeg fortsatt drakk, men de har gjort tingene de måtte gjøre og resultatet er en tryggere og glad gutt. - Viktig at det kommer frem at jeg selv har bedt om hjelpen, at jeg og saksbehandler har en fin tone. Jeg har blitt godt ivaretatt, mine meninger teller - blir tatt hensyn til. Og det at jeg er fornøyd med at vi blir så godt ivaretatt. Det er jeg som er sjefen i mitt/vårt liv - ikke barnevernet. - Kontakt og oppfølging og støtte fra barnevernet har vært livreddende hjelp for meg og mine barn både fysisk og psykisk. Barnevernsarbeidernes arbeidsoppgave Barnevernets ansatte forvalter risiko på barnets vegne i en situasjon som er preget handlingstvang, usikkerhet og langsiktig beslutningskontekst. (jfr. Kjølsrød, 1994) Å fatte beslutninger Informasjon Beslutning Handling Men hva er sammenhengen mellom informasjonen og beslutningen? Taler informasjonen for seg selv? Trumfkort eller puslespill? Å fatte beslutninger å utøve skjønn Å beslutte å trekke slutning, er å trekke forbindelseslinjene mellom det som er kjent og det som er ukjent er å bruke de fakta vi har til å mene noe om det vi ikke har fakta om Hypotese Informasjon Analyse Vurdering Beslutning I tillegg: dette er en rasjonell, teknisk og lineær modell som sjelden er i tråd med de reelle beslutningsprosessene. 1

2 I barnevernssakene skal det gjøres 4 typer slutninger: Deskriptive slutninger Fra tilgjengelig informasjon til antatt virkelighet, jamført med lovens kriterier Kausalslutninger Begrunnet antakelse om at barnets vansker forklares ved foreldrenes psykiske vansker Prediktive slutninger Begrunnet antakelse om hvordan barnet vil ha det på sikt; risikovurdering Komparative slutninger Sammenligning av risiko- og utviklingsmuligheter gitt ulike intervensjoner og tiltak (Backe-Hansen, 2003) Kompleksiteten i beslutningsprosessen Vitenskapelig kompleksitet Normativ kompleksitet Systemkompleksitet Menneskelig kompleksitet (Kojan & Christiansen, 2016) Ang. vitenskapelig kompleksitet For eksempel når det gjelder: Kunnskap om risiko og beskyttelse Kunnskap om omsorgssvikt Kunnskap om marginalisering og fattigdom Ang. vitenskapelig kompleksitet Eks.: Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer Kvello har gjort et omfattende arbeid med å komme fram til de mest virksomme: 32 risikofaktorer og 10 beskyttelsesfaktorer. Basert på forskning på gruppenivå, kan ikke direkte benyttes til prediksjon for dette barnet. Et komplekst samspill av antall faktorer, alvorlighet, intensitet, varighet osv. gjør det umulig å føre et sikkert «regnskap». Et eksempel, fra vedtak om hjelpetiltak Flyktninger, fra afrikansk land. 5 barn fra 6 til 19 år. Kontakt med barnevernet over flere år. «Risikofaktorer: mor framstår deprimert, langvarig og høyt konfliktnivå, omsorgssvikt/traumer grunnet krig, svak og skadelig omsorgsutøvelse, vold i familien (mellom foreldre, mellom søsken og mot et barn), flere flyttinger, samlivsbrudd.» «Ved tre eller fire risikofaktorer; risikoutsatt, ved fem eller flere; høyrisikoutsatt. Barnet har levd lenge i en situasjon hvor han er høyrisikoutsatt for å få skjevutvikling. Bv vurderer at barnet allerede har fått en betydelig skjevutvikling.» Fra Evaluering av Kvellomalen (Lauritzen, Vis, Havnen & Fossum, 2017) Risikovurdering i malen gjøres utfra en kumulativ modell der en samlet risiko vurderes på bakgrunn av antallet og styrken på de enkelte risikofaktorer som er til stede. Det foreligger ingen empirisk dokumentasjon for bruk av spesifikke grensescorer for høy eller lav risiko basert på denne listen. Det er derfor grunn til å utvise forsiktighet med å bruke antall risikofaktorer alene som begrunnelse for beslutninger i en barnevernssak. Det er likevel en styrke ved Kvellomalen at risikovurdering ikke kun gjøres skjønnsmessig, men at det også tas hensyn til den kunnskap som finnes om kumulative effekter i risikovurdering. 2

3 Vedtak om hjelpetiltak: 1. Barneverntjenesten vedtar å innvilge foreldrene mentaliseringsbasert foreledreveiledning med fokus på: a) Å forstå barnets behov og signaler, både riktige og villedende signaler b) Å forstå hvordan foreldrene selv fremstår som foreldre for barnet c) Å øke foreldrenes sensitivitet i samspillet med barnet, slik at dette blir tilpasset barnet på en hensiktsmessig måte 2. Barneverntjenesten vedtar også å innvilge veiledning til hele familien med fokus på: a) Å lære foreldrene gode strategier og hensiktsmessige måter å samhandle på og kommunisere med hverandre uten bruk av vold. b) Å lære barna gode strategier og hensiktsmessige måter å samhandle på og kommunisere med hverandre uten bruk av vold. 3. jevnlig samarbeid med involverte instanser rundt foreldrene og barna 4. tilby barnesamtaler med alle barna Begrunnelse Barneverntjenesten har ved vurdering lagt vekt på barnets behov for emosjonell omsorg, støtte og ivaretakelse. vurderer at foreldrene i liten grad er emosjonelt til stede for barna sine. Dette må de bli bedre på. ønsker å gi foreldrene veiledning som kan sette fokus på hvordan de skal kommunisere, lese og tolke barnets signaler, og hvorfor de skal gjøre det... føre til at foreldrene skal bruke mer tid på barna og bli bedre på emosjonell omsorg og ivaretakelse Hvis barneverntjenesten ikke ser en bedring hos foreldrene og i hjemmet etter kort tid og senest innen 3 måneder, må barneverntjenesten vurdere om tiltak er riktig, og om det vil være til barnas beste om de bor et annet sted som for eksempel i fosterhjem. Hvis saken går til fylkesnemnda: Vil potensiale ved hjelpetiltak være utprøvd? Hva er kunnskapsgrunnlaget? God nok omsorg eller «neglect» Vi vet mye om hva som er god utviklingsstøttende omsorg, jfr. foreldreveiledningsprogrammer. Det er langt vanskeligere å trekke grensen mot det som er så mangelfullt at det ikke kan kompenseres for og plassering derfor er nødvendig. To fallgruver: Til bristepunktet av hva barnet kan tåle, fordi barnet til tross for mangelfull omsorg har en tilfredsstillende utvikling - for lav terskel. Foreldre måles mot idealer og prinsipper, som delvis er kunnskapsbasert og delvis kulturelle og normative - for høy terskel Eks: barns ansvar og oppgaver overfor yngre søsken eller barns inkludering i de voksnes kompliserte verden. Apropos barnevern, marginalisering og innvandrerbakgrunn Apropos barnevern, marginalisering og innvandrerbakgrunn Familier med dårligere levekår, fattigdom og marginalisering er overrepresentert i barnevernet 3000 flere barn i 2016 lever i vedvarende lavinntektsfamilier enn i Til sammen 10,3 % av alle barn. Andelene steget fra 4 % i 2000 til 10,3 i Blant barn med innvandrerbakgrunn er andelen syv ganger større enn de uten innvandrerbakgrunn: 37,8 % vs. 5,5 %. Varierer med landbakgrunn. Størst andel hos barn med bakgrunn fra Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan. Ang. normativ kompleksitet Normative elementer kan ikke elimineres «Gjennom å gripe inn overfor det de oppfatter som negativt, framkaller barnevernet den positive barndommen i sitt bilde». (Ericsson, 1996, s. 48). Godt foreldreskap og god foreldrekompetanse; vitenskapelig eller normativt basert? Hvilken betydning har dette for valg av tiltak? 3

4 Hva er kultur? Hva er emosjonell omsorgssvikt Fra et fylkesnemndsvedtak 2016, spørsmål om opphevelse av omsorgen: Nemnda fant at vilkårene for omsorgsovertakelse åpenbart var til stede, og kom til at foreldrene «manglet evne til å lese og forstå barnas behov, for å vokse opp i det norske samfunnet». Nemnda framholdt videre at det var «store mangler ved foreldrenes grunnleggende ferdigheter som har gjort at den emosjonelle omsorgen har vært alvorlig mangelfull. Barna har for det første, og helt avgjørende for saken, ikke fått den grunnleggende trygghet de skal ha på hjemmebane. Hjemmet skal være et trygt sted for barna. Nemnda legger til grunn at alle 4 barna hjemme, har blitt utsatt for slag med belte og med flat hånd. De har også opplevd og sett at de andre søsknene har fått slik behandling!». Nemnda vurderer videre at barnas fungering og atferd viser at de har vært utsatt for alvorlig emosjonelle omsorgssvikt. Flere av barna er beskrevet som grenseløse, urolige og krevende i samspill seg imellom og med andre barn og med dyr. Barna leker ikke sammen, de slåss og herjer konstant. De slår hverandre. De eldre barna slår de yngre og motsatt, også etter at de gråter og har det vondt. Kulturelle avveininger, faglig skjønn eller normative konstateringer? «Nemnda legger til grunn at hjemmet for barna ikke har vært en trygg havn som det skal være. Nemnda vurderer at foreldrenes grensesetting med vold er inngrodd kulturelt, og at de mest sannsynlig selv har opplevd og vært utsatt for det samme. (nemndsvedtakets utheving) Med henvisning til kommunens påstand: Kulturaspektet må tas hensyn til. Barna har en annen etnisk opprinnelse enn den norske, og barneverntjenesten har ansvar for at kjennskap til kulturell og etnisk bakgrunn opprettholdes. Barnevernet mener samtidig at foreldrene dessverre har forvaltet sin kultur på en svært uheldig måte ved den massive omsorgssvikten de har utsatt barna for og som gjør det svært utfordrende for fosterhjemmene når de skal forsøke å reparere skadene. (min utheving) Erfaring fra foreldreveiledningen Mor med minoritetsbakgrunn: «De var veldig opptatt av å ha regler hjemme. Reglene hjemme,- og å ha kontrakt med barn, ha konsekvenser, belønning og sånne ting. - Var det en måte å oppdra barn på som du var vant til? Nei, nei. Hjemme hos oss hadde vi aldri kontrakt eller noe sånt. Derfor visste jeg ingenting om det. Jeg hadde aldri kontrakt. Men det var alltid noe,- vi hadde regler, men uskrevne regler. - Uskrevne regler. Altså regler som vi har lært år etter år. Jeg har lært av foreldrene mine og foreldrene mine hadde lært av foreldrene sine». (Grønnevik, 2016) Ang. menneskelig kompleksitet To aspekter: Kognitive trekk ved analyseprosessen Det relasjonelle aspektet ved beslutningsprosessen Ulike måter å komme fram til en beslutning på System 1 vs. System 2 rasjonale (Kahneman, 2013) System 1; rask, intuitivt, delvis ubevisst, benytter heuristikker (tommelfingerregler), klinisk intuisjon System 2; mer langsom, grundig, analytisk og kritisk Begge har sine styrker og svakheter Mer et kontinuum enn enten/eller Vanlige svakheter i anlayseprosessen Overdreven vektlegging av informasjon som er iøynefallende og følelsesbetont Vanskeligheter med å korrigere førsteinntrykk i lys av ny informasjon For stor tillit til forutfattede teorier og prinsipper For stor tillit til stereotype oppfatninger og til konsistens i informasjonen (Munro, 1999) 4

5 Ang. menneskelig kompleksitet Barnevernets to arbeidssett / tilnærminger To aspekter: Kognitive trekk ved analyseprosessen Det relasjonelle aspektet ved beslutningsprosessen Prosessarbeid «Kontaktperson» Klienten som subjekt Ressursorientert Nærhet Involvering Individuell behandling Beslutningsarbeid «Saksbehandler» Klienten som objekt Problemorientert Distanse Vurdering Likebehandling Barnevernet med janusansikt? Ang. systemkompleksitet Et samspill av: juridiske rammer, ressurser, eks. tilgang på ulike tiltak ansvarsdeling, eks. statlig og kommunalt barnevern intern organisering, eks, spesialisering eller generalistmodell; bruk av maler osv Forholdet mellom standardisering og bruk av skjønn Et overdrevent motsetningsforhold mellom å benytte standarder, modeller, manualer og maler og å gi rom for og verdsette det faglige skjønnet Forskningen tilsier at det er mer spørsmål om hvordan ulike verktøy benyttes i praksis enn om slike verktøy bør benyttes. Undersøkelsesmaler eller «tradisjonelle» undersøkelser? Indikasjoner fra norske og internasjonale studier: Undersøkelsesmaler /-rammeverk Økt forutsigbarhet og transparens for de involverte Veileder oppmerksomheten Får fram mer informasjon, fare for «stammespråk» Barnas behov er tydeligere kartlagt Barna er oftere snakket med, men vi vet mindre om reell deltakelse Mer tidkrevende Like stor variasjon i utfallet av undersøkelsene. Analyse og vurdering er uansett utfordrende. Vi vet ikke om undersøkelsesmetoden har betydning for utfallet for barnet (Rød, 2014;. Léveillé & Chamberland, 2010; Moesby-Jensen & Schjellerup Nielsen, 2013, Deloitte, 2014) 5

6 Tiltak med forskningsstøtte, - med begrensinger I hvilken grad inngår barn med innvandrerbakgrunn i norske RTC er av programmer: TIBIR 6,5 % (Kjøbli & Ogden, 2012) MST 5 % (Ogden & Amlund Hagen, 2006) PMTO 6% (Ogden & Amlund Hagen, 2008) DUÅ 1 av 127 barn (Larsson et al., 2009) Marte Meo 17 % (Høivik et al. 2015) Av alle barn med hjelpetiltak: ca. 30 % med innvandrerbakgrunn Hvilke tiltak kan hjelpe familien, - når problemene er komplekse I (Moran et al., 2004; Moran, 2009; Thoburn, 2010; Peccora et al., 2014) Klare målsettinger og tydelig innhold Fleksible elementer som kombinerer en terapeutisk og rådgivende tilnærming med støtte og praktisk hjelp. Tilpasset, vekslende intensitet (timing) Relevante strukturerte program av mer kortvarig og intensiv karakter holdninger, ferdigheter og kommunikasjon (relasjon) mestring gjennom egenaktivitet Hvilke tiltak kan hjelpe familien, - når problemene er komplekse II (Moran et al., 2004; Moran, 2009; Thoburn, 2010; Peccora et al., 2014) Endring som er nødvendig, men også Støtte som hjelper «Føler kontakt mellom barnevernstjenesten og familien har vært en positiv støtte for familien, det er godt å vite at det er noen som kan hjelpe dersom det trengs.» Støtte i nettverket mobilisere det uformelle nettverket bidra til at isolerte familier får mulighet for kontakt og støtte fra andre familier Bidra til å redusere hverdagens stressfaktorer og belastninger Sikre tverrfaglighet og samordning på tvers av tjenester Individuelle mål som evalueres systematisk «Alle barnevernsarbeidere foretar feilbedømmelser (feilvurderinger) på grunn av kompleksiteten i de oppgavene de har, men dyktige barnevernsarbeidere erkjenner sin feilbarlighet og er åpen for å revurdere sine vurderinger og beslutninger.» (Munro, 1996, s. 806) I en tid der barnevernsarbeidere utfordres Når skyld individualiseres; når ledelse, politikere og andre med innflytelse leter etter syndebukker når det begås feil og tas gale beslutninger, blir barnevernsarbeiderne defensive; Inntar lettere en nedlatende og avvisende holdning til barna og foreldrene unngår oppgaver som krever innsats og engasjement i arbeidet med barna og familiene holder seg til kjente fremgangsmåter, selv om de ikke duger blir rigide i definering og avgrensing av hva som er deres oppgaver, utsetter å ta viktige avgjørelser Ledelsen har ansvaret for å håndtere arbeidssituasjonen på en slik måte at de ansatte kan fokusere på å hjelpe barn, og ikke føle at det viktigste er å sørge for å ha ryggen fri hvis det noe skulle gå feil. (Backe-Hansen, 2016) Strategier for å styrke beslutningsprosessene Tilbakemeldingsloop på beslutninger som er tatt «Forske» på egen barneverntjeneste, - sammen med andre. Utfordre egne tattforgittheter Være bevisst den store variasjonen i barnevernssakene og behov for differensierte tilnærminger Være obs på turningpoints i sakene Sikre både nærhet og avstand; koordinator og kurator Prioritere kompetanseheving ut fra behov mer enn trender Framheve kompetansen som trengs i rollen som saksbehandler og kontaktperson. 6

7 Beslutninger til barnets beste Takk for oppmerksomheten! Illustrasjon: Espen Friberg / Yokoland 7