MØTEINNKALLING SAKSLISTE 47/18 18/42 HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Etter formannskapsmøte; Styremøte Dønna boligstiftelse Oppdatering profileringsprosjekt SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 46/18 18/405 DRIFTSORIENTERING MAI /18 18/42 HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER 48/18 18/391 LØKTA - RENOVERING AV TOALETTER 49/18 18/96 SØKNAD OM FRADELING GNR 3/4 STEINAR HORSGÅRD 50/18 18/392 LØKTA - NYTT GARDEROBEANLEGG 51/18 18/393 DBU - OPPGRADERING AV GARDEROBEANLEGG BASSENGET 52/18 18/370 DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE: SØKNAD OM EKSTRA RESSURS FOR SKOLEÅRET /18 18/65 DØNNA KOMMUNE - OPPRETTING AV LÆRLINGEPLASSER

2 54/18 18/245 NY LØNNSPOLITISK PLAN /18 18/383 ANSKAFFELSE AV KVALITETSSYSTEM 56/18 18/377 NEDBEMANNING LØKTA OPPVEKSTSENTER /18 18/384 OPPRETTELSE AV 50% STILLING INNEN PSYKISK HELSE 58/18 18/389 KJØP ELLER LEASING AV KJØRETØY 59/18 18/362 HELGELAND REGIONRÅD - PARTNERSKAP MED NORD-NORGES EUROPAKONTOR 60/18 17/637 SØKNAD OM LÅN/TILSKUDD FRA DET KOMMUNALE NÆRINGSFOND PHAN GROUP AS (ORG.NR ), VED KHAI VAN PHAN Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: : 00 : : 00 : 00 Utvalg: FSK Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 17/ DK/STAB/PABL /18 Trykk-Tjenester KOPI AV HELSEDIREKTORATETS UTTALELSE - GENERELL TOLKNING AV ALKOHOLLOVEN - FESTIVALCAMPER RUSSEARRANGEMENTER OG MUSIKKFE STIVALER 17/ DK/STAB/PABL U /18 Nordfjeldske Kontroll AS RAPPORT VEDR. UTFØRTE SALGS-, SKJENKE OG RØYKEKONTROLLER 17/ DK//TOJO /18 KS OVERSENDELSE AV KS SIN HØRINGSUTTALELSE TIL EKSPERTUTVALGETS RAPPORT OM REGIONREFORMEN 18/ DK/TEK/DAAN Q /18 Einar Petter Andersen KLAGE PÅ ORGANISERING AV BRØYTING - MANGLENDE VAKTTELEFON 18/ DK/STAB/PABL /18 KLP MER ENN 5 MILLIARDEN TIL KUNDENES PREMIEFOND SOM FØLGE AV STERKT RESULTAT I / DK/STAB/CHDA /18 Nordland Fylkeskommune SPILLEMIDLER UTBETALING TIL BJØRNSØYA TRIMPARK, JEKTLIA VEL 17/ DK/STAB/PABL F /18 Dønna boligstiftelse v/ Tore Westin REFUSJON AV DRIFTSUTGIFTER DØNNA BOLIGSTIFTELSE

4 17/ DK/STAB/PABL /18 Nordland Fylkeskommune TIDEN FOR HELIUMBALLONGER ER OVER 18/ DK/STAB/PABL U63 & /18 Tone Anita Lund SVAR - SØKNAD SJENKEBEVILLING GRENDELAGET GLIMT - "VØMMØLDALENSE BESTE VÅR" 17/ DK//TOJO X /18 Gunn Heidi Pettersen INFORMASJON OM NY NAMSMANNSTRUKTUR I NORDLAND POLITIDISTRIKT 17/ DK/STAB/PABL F /18 Bufetat TOLKNINGSUTTALELSE - INNHOLDET I BISTANDSPLIKTEN OG ANSVARET TIL STAT OG KOMMUNE 17/ DK/STAB/PABL /18 Halvard Mikalsen PENSJONIST KJØRING

5 Sak 46/18 DRIFTSORIENTERING MAI 2018 Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 18/405 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/18 Formannskap Rådmannens innstilling: Formannskapet tar driftsorienteringen til etterretning. Bakgrunn: Gjennom «Driftsorienteringen» skjer en rapportering fra administrasjonen til formannskapet, slik at politisk nivå skal være best mulig oppdatert om; Endringer som påvirker kommunens drift og derigjennom også økonomien. Fremdriften i arbeider med å realisere politiske vedtak. Aktuelle saker og prosesser. Virksomheten i Frivilligsentralen. Saksutredning: Rammen er at «Driftsorienteringen» skal være kort og konsis, som grunnlag for spørsmål, kommentarer og diskusjoner. Samspill mellom politisk nivå og administrasjon utvikler formen for rapportering. «Driftsorienteringen» skal ikke flytte ansvar fra administrasjon til politikere eller motsatt, men videreutvikle samarbeidet. I arbeidet med å videreutvikle en sunn kommuneøkonomi, er ett slikt samarbeid av vital betydning. Vurdering: Orienteringene gis ved behov, i utgangspunktet hver andre måned. Det vil være naturlig, med jevne mellomrom, å vurdere formen og innholdet i driftsorienteringene. Ved inngangen til 2018 ble driftsorienteringen utvidet. Det legges ved en oversikt som viser utviklingen i arbeidet med å realisere politiske vedtak, oppfølging av innspill fra politisk nivå og status for pågående planprosesser. Prosedyren ble lagt frem for formannskapet i deres møte i januar Oversikten sendes ut i forkant av formannskapsmøtet, fortrinnsvis sammen med sakspapirene. I forbindelse med utsending av sakene til formannskapsmøtet , vil oversikten bli sendt ut 3.-4./5. Det vil gi formannskapets medlemmer muligheten til å sette seg bedre inn i de enkelte delene av orienteringen, og eventuelt forberede spørsmål og kommentarer. Forrige orientering var i mars Neste, etter formannskapets møte , blir i juli Vedlegg: Driftsorientering (ettersendes) Side 5 av 35

6 Sak 47/18 HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 18/42 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/18 Formannskap Rådmannens innstilling: Formannskapet i Dønna vedtar å legge forslag til planprogram, for revidering av «Kommunedelplan for Fysisk aktivitet og naturopplevelser », ut til offentlig høring. Høringsfrist settes til Bakgrunn: Kommunedelplan for Fysisk aktivitet og naturopplevelser skal revideres da gjeldende plan utløper i Saksutredning: Det er utarbeidet et forslag til planprogram for revidering av kommunedelplan for Fysisk aktivitet og naturopplevelser PBL 4-1 «Planprogram» utløser krav om utarbeidelse av et slikt program til denne planen. Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, som det søkes spillemidler til, må være innarbeidet i en kommunal plan. Plan for Fysisk aktivitet og naturopplevelser er en videreføring av Dønna kommunes kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Kulturdepartementet anbefaler i sin veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet at planen bør inneholde blant annet: - Målsettinger - Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt - Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. - Forholdet til andre planer i kommunen. - Handlingsprogram - Lokaliseringer - Oversikt over langsiktige behov Planprogrammet skal også vise til planlagt medvirkning, høringer osv. Forslag til planprogram tar hensyn til dette. Planprogrammet skal ligge ute til høring i 6 uker. Side 6 av 35

7 Sak 47/18 Vurdering: Det anbefales at kommunen melder oppstart av revidering kommunedelplan for Fysisk aktivitet og naturopplevelser Og i tillegg at planprogrammet legges ut på offentlig høring. Vedlegg: Høringsutkast planprogram for kommunedelplan Fysisk aktivitet og naturopplevelser Side 7 av 35

8 Sak 48/18 LØKTA - RENOVERING AV TOALETTER Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 18/391 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at investeringstiltaket «Løkta renovering av toaletter» skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl mva. 2. Investeringstiltaket «Løkta renovering av toaletter» skal finansieres slik: Låneopptak: Kr ,- Momskompensasjon: Kr ,- Sum: Kr ,- 3. Kommunestyret gir rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre låneopptak og iverksette tiltaket som beskrevet i vedtak og saksfremlegg Bakgrunn: Det er i investeringsbudsjettet for 2018 satt av kr ,- eks mva til ombygging av toaletter på Løkta skole og barnehage. Saksutredning: På Løkta skole er det i dag i dag 2 elevtoaletter oppe, som begge er trange, og der det er behov for renovering. De to toalettene bygges om til ett toalett. Dette vil bedre toalettfasilitetene til elevene ved skolen. I underetasjen på skolen står det to gamle toaletter. Ett av toalettene brukes av personalet i barnehagen og ett brukes av elever. Disse er også små, trange og trenger renovering. Her skal de to toalettene slås sammen til et større toalett, som skal brukes som personaltoalett i barnehagen. Vurdering: Renoveringen vil medføre at kapasiteten på toaletter reduseres med to. Men elevtall og antall ansatte på skole/barnehage tilsier at det vil være god nok kapasitet også etter renovering. Vedlegg: Side 8 av 35

9 Sak 49/18 SØKNAD OM FRADELING GNR 3/4 STEINAR HORSGÅRD Saksbehandler: Kjetil Kibsgaard Arkiv: GNR 3/4 Arkivsaksnr.: 18/96 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/18 Formannskap Rådmannens innstilling: Med hjemmel plan- og bygningslovens 19-2 gis dispensasjon fra forbudet mot nye tiltak i 100 meters beltet inntatt i PBL 1-8, slik at justert fradeling kan gjennomføres. Med hjemmel i PBL 20-1 gis tillatelse til fradeling av omsøkte areal, med fratrekk av regulert offentlig veg ned til fiskerihavnen på Åkerøya Bakgrunn: Steinar Horsgård Har ved søknad datert søkt om fradeling av 2 teiger fra sin eiendom; Gnr 3 Bnr 4 på Åkerøy. Oppgitt formål for bruken av arealene er «ervervsareal». Saksutredning: Teig 1 ligger rett øst for nyhavnen til Dønna Havfiske på Åkerøya, innenfor LNF sone 2 i gjeldende kommuneplan. Teigens størrelse er ca. 5,5 dekar. Innenfor denne teigen er det også holdt tilbake en nausttomt som skal tilhøre Gnr 3 Bnr 4. Teig 2 ligger lengre øst; like vest for tomten til Norsk Fisketransport; NTS ASA. Teigen er ca. 5,8 dekar og er delvis trebevokst impediment i henhold til AR5. Denne teigen ligger også innenfor LNF 2 sonen på Åkerøya. De 2 teigene berører ikke dyrka jord. Jordlovens intensjoner skal likevel ivaretas. Begge teiger ligger i 100 meters beltet langs sjø, hvor det i utgangspunktet er ett generelt forbud mot nye tiltak; jfr. PBL 1-8. Vurdering: Landbruksmyndigheten har blitt forelagt søknaden, og har ikke innvendinger i forhold til landbruksinteressene. De 2 teigene søkes fradelt til formålet ervervsareal. Innenfor LNF sone 2 i gjeldende kommuneplan er det åpnet for dette formålet, slik at søknaden vurderes å være innenfor rammen - og i tråd med regulert arealformål. Den regulerte og bygde veien ned til Åkerøy fiskerihavn tillates ikke fradelt fra Gnr 3 Bnr 4. Dette fordi den tinglyste vegretten til Dønna havfiske, og også Dønna kommune er tinglyst som en rettighet/heftelse på Gnr 3 Bnr 4. I forhold til PBL 1-8 vurderes denne fradelingen å ha slike fordeler at kriteriene for å kunne dispensere fra dette generelle forbudet vurderes å være oppfylt. Side 9 av 35

10 Sak 49/18 Etter en samlet vurdering anbefales derfor å gi tillatelse til fradeling av omsøkte areal med fratrekk fra offentlig regulert veigrunn ned til fiskerihavnen. Vedlegg: Søknad inkludert kartvedlegg. Side 10 av 35

11 Sak 50/18 LØKTA - NYTT GARDEROBEANLEGG Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 18/392 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at investeringstiltaket «Løkta prosjektering nytt garderobeanlegg og utvendig oppgradering» skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl mva. 2. Investeringstiltaket «Løkta prosjektering nytt garderobeanlegg og utvendig oppgradering» skal finansieres slik: Låneopptak: Kr ,- Momskompensasjon: Kr ,- Sum: Kr ,- 3. Kommunestyret gir rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre låneopptak og iverksette tiltaket som beskrevet i vedtak og saksfremlegg Bakgrunn: Det er i investeringsbudsjettet for 2018 satt av kr ,- eks mva til prosjektering av nytt garderobeanlegg og utvendig oppgradering ved skolen på Løkta. Saksutredning: Garderobeanlegget tilknyttet Løkta skole er i dårlig forfatning, og det må vurderes en oppgradering av dette. Utvendig bærer skolen preg av å ha hatt små budsjetter til vedlikehold og drift over mange år. Tiltaket skal derfor også vurdere om det er behov for ekstra utvendig vedlikehold/oppgradering av skolen. Det er i økonomiplanen for 2019 satt av ytterligere ,- eks mva. til å gjennomføre utbyggingen/renoveringen Vurdering: Tiltaket skal skaffe en beskrivelse av utbyggingen/renovering. Dette skal kunne brukes for å stipulere de faktiske kostnadene med en eventuell utbygging/renovering. Beskrivelsen skal også kunne brukes som grunnlag i konkurranse om offentlig anskaffelse gitt at kommunestyret vedtar at man skal gå videre slik som økonomiplanen legger opp til. Vedlegg: Side 11 av 35

12 Sak 51/18 DBU - OPPGRADERING AV GARDEROBEANLEGG BASSENGET Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 18/393 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at investeringstiltaket «DBU oppgradere garderobeanlegg svømmehall» skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. 2. Investeringstiltaket «DBU oppgradere garderobeanlegg svømmehall» skal finansieres slik: Låneopptak: Kr ,- Momskompensasjon: Kr ,- Sum: Kr ,- 3. Kommunestyret gir rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre låneopptak og iverksette tiltaket som beskrevet i vedtak og saksfremlegg Bakgrunn: Det er i investeringsbudsjettet for 2018 satt av kr ,- eks mva. til oppgradering av garderobeanlegget, tilknyttet svømmehallen, ved Dønna barne- og ungdomsskole. Tiltaket har vært foreslått siden 2016 og ble i år prioritert av politikerne. Saksutredning: Garderobeanlegget tilknyttet svømmehallen ved Dønna barne- og ungdomsskole er vurdert i en slik tilstand at det bør renoveres. Anlegget brukes både i skoletiden og på ettermiddager - av ulike brukergrupper og er et populært tilbud til innbyggerne i kommunen. Vurdering: Ved å gjennomføre denne renovering vil man få en nivåheving på garderobene inklusive dusjanlegg. Daglig renhold og drift av anlegget vil også bli enklere. Vedlegg: Side 12 av 35

13 Sak 52/18 DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE: SØKNAD OM EKSTRA RESSURS FOR SKOLEÅRET Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/370 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å opprette en ny stillingshjemmel som lærer i 60 % stilling og ny stillingshjemmel som assistent i 60 % stilling ved Dønna barne- og ungdomsskole med virkning f.o.m Kommunestyret vedtar en tilleggsbevilgning kr for høsten Dette dekkes fra Reserverte tilleggsbevilgninger. Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalg den sak 12/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å opprette en ny stillingshjemmel som lærer i 60 % stilling og ny stillingshjemmel som assistent i 60 % stilling ved Dønna barne- og ungdomsskole med virkning f.o.m Kommunestyret vedtar en tilleggsbevilgning kr for høsten Dette dekkes fra Reserverte tilleggsbevilgninger. Bakgrunn: Dønna barne- og ungdomsskole v/rektor Ken Anfindsen har søkt om ekstra ressurs for skoleåret % lærerstilling og 60 % assistentstilling Saksutredning: Rektor ved Dønna barne- og ungdomsskole begrunner økte ressursbehov slik: «Søknad om ekstra ressurser for skoleåret Etter at vi har tatt ned våre ressurser som beskrevet î budsjett 2018 og Økonomiplan ser vi at nye opplysninger rundt elever fører til ekstra behov både på lærersiden og assistentsiden. Lærerressurser: Side 13 av 35

14 Sak 52/18 Samlet ressursskjema viser at vi må søke om 60 % ekstra lærerressurs. innvilget for skoleåret var 20,28 stillinger og et absolutt minimum for oss neste skoleår er 20,78. Vi har da slått sammen klasser og ikke lagt til noe ekstra selv om elevtallet for småskolen vil overstige de nye delingstallene. I tillegg velger vi å kjøre sammenslått undervisning i noen fag på u trinnet hvor det burde vært deling. Det endrede behovet skyldes økt spesialundervisning. Dette gjelder elever som allerede går på DBU, elever som begynner i 1. klasse og elever overflyttet fra NDMskole. Med de mange endringene vil det være behov for en økning samlet sett på 60 % stilling. Assistentressurser: Nye behov ift. elev som blir overflyttet fra Nord-Dønna montessoriskole (ikke med da budsjettet ble lagt) 22 t/u og nye behov ift. elev fra annen kommune 8 t/u. Innvilget fra annen kommune mars På grunn av samtidighet vil behovet bli 60 % stilling. Konklusjon: I denne søknaden har vi tatt med alt av kjente utfordringer pr. dato. Selv med disse ressursene vil neste skoleår bli svært stramt. Vi ser på dette som et meget stramt budsjett og det gjøres oppmerksom på at kommer det inn elever med ekstra behov gjennom vedtak, så må det tilføres ekstra midler. Skolen har ingen buffer for å kunne ta påkommende ekstrautgifter». Vurdering: Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringslovens 5.1, og stadfestes i enkeltvedtak gjort av kommunen basert på sakkyndig vurdering hjemlet i opplæringslovens 5.3 (Sakkyndig vurdering). I hht skolens endrede behov for spesialundervisning og assistent trenger skolen økte ressurser for å ivareta endrede opplæringsbehov. Det må derfor gi tilleggbevilgning på kr., inkludert pensjon og arbeidsgiveravgift, for høsten Økte ressursbehov for vårhalvåret 2019 innarbeides i skolens budsjettframlegg fra januar Rådmannens kommentar; Til behandlingen i administrasjonsutvalget vil det bli lagt frem en oversikt som viser den samlede finansieringen (refusjon og tidligere tildelte ressurser) av stillingene. Vedlegg: Side 14 av 35

15 Sak 53/18 DØNNA KOMMUNE - OPPRETTING AV LÆRLINGEPLASSER Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 417 Arkivsaksnr.: 18/65 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner oppretting av; 1. En lærlingeplass i Dønna barnehage a) To lærlingeplasser ved Dønna omsorgssenter b) Begge fra Finansiering skjer innen for den ramme som er fastlagt i budsjett for 2018 og økonomiplan for 2019, 2020 og samt tilgjengelige midler i eget budsjett. Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalg den sak 13/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret godkjenner oppretting av; 1 a) En lærlingeplass i Dønna barnehage 1 b) To lærlingeplasser ved Dønna omsorgssenter 1 c) Begge fra Finansiering skjer innen for den ramme som er fastlagt i budsjett for 2018 og økonomiplan for 2019, 2020 og samt tilgjengelige midler i eget budsjett. Bakgrunn: I kommunestyrets behandling av årsbudsjett for 2018 og økonomiplan for ble det satt av midler til oppretting av lærlingeplasser ved Dønna barnehage og Dønna omsorgssenter fra Saksutredning: Dønna barnehage: I forbindelse med vikarproblematikken i Dønna barnehage i fjor høst ble det diskutert muligheten til å ta imot lærlinger fra I et notat til saksbehandler skriver styrer i barnehagen følgende: Side 15 av 35

16 Sak 53/18 «Å ha lærlinger i barnehagen er positivt, både for barna, personalet og for den ungdommen det gjelder. Det vil bli et langt og stabilt opplæringsløp over 2 år i samme arbeidsplass. Lærlingen skal gå på topp i utgangspunktet, men kan etter hvert brukes som vikar enkelte dager. Det betyr at barnehagen har kjent person og sette inn i arbeidet når det er behov. En person som etterhvert kjenner barna og rutinene i barnehagen. En lærling kan tilføre veilederen og barnehagen utvikling og nye utfordringer. Lærlinger vil også ha en positiv betydning for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft i kommunen.» Dønna omsorgssenter: I et notat fra enhetsleder Rune Ånes ved Dønna omsorgssenter er hentet følgende: «Vi ønsker å opprette 2 lærlinger innen helsefag, da vi har behov for flere helsefagarbeidere i kommunen grunnet forventet avgang blant våre HF arbeidere som har mange som vil slutte de nærmeste årene. Det vises innledningsvis til HTA kap.6 LÆRLINGER Lærling avlønnes med en fagarbeider årslønn fordelt på 24 mnd. Pr dato er dette kr/24 mnd. Lærling tilstås også helge- og ubekvemstillegg jfr. HTA kap.1 5 pkt 5.x.x for 1.ste års helsefaglærling på DOS utgjør dette ca kr/12 mnd Lærlingtilskuddet er i 2018 satt til kr/24 mnd. Tilskuddet deles 50/50 mlm opplæringskontoret og lærebedriften (ca 3140 kr.mnd til hver ) Det vises til: Vår egenandel til dagens 1.te års lærling er i hht gjeldende driftsbudsjett: U) LÆRLINGSLØNN Utgift: For to nye lærlingeplasser vil årskostnaden bli kr. Inntekt: Lærlingtilskuddet vil bli nto /kr/år for 2 lærlinger/2 år. Lærlingene skal inngå i bemanningen og vil indirekte spare virksomheten for vikar innleie i takt med at de kan jobbe mere og mere selvstendig. Over tid vil dette gi en nto besparelse på vikarbudsjettet» Vurdering: Litt om lærlingeordninga: Et lærlingeløp fram til fagbrev er i utgangspunktet et 4-årig løp. Hovedløpet for lærling er 2 år i videregående skole (VG1 og VG2) pluss 2 år i bedrift (VG3). Som lærling har du mange fordeler, blant annet: - Sikker vei mot et fagbrev Side 16 av 35

17 Sak 53/18 - Lønn under læretiden - Oppfølging under læreforholdet - Delta på lærlingsamlinger - Gode jobbmuligheter etter endt utdanning - Mulighet for videre utdanning etter fagbrev Om å være lærling/lærekandidat En lærling tegner en lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve. Som lærling styres arbeidsforholdet ditt av to kontrakter: Lærekontrakten skriver du med bedriften og OHIH (opplæringskontoret for handel, industri og håndverk), som opptrer på vegne av bedriften. Lærekontrakten gir deg rettigheter til å ha arbeidsoppgaver i samsvar med det læreplanen beskriver, slik at du lærer faget ditt. Ansettelseskontrakten skriver du med bedriften, og den gir deg rettigheter og plikter tilsvarende de andre ansatte i bedriften. Det er kun en forskjell, nemlig at din ansettelse kun gjelder så lenge du er lærling. Når du ikke er lærling lenger kan du og bedriften velge om dere vil føre ansettelsen videre. Det er mulig å begynne som lærling uten videregående skole eller med 1 år på videregående skole. Da må lærlingen framstille seg til alle eksamener for å kunne avlegge fag- /svenneprøve. En lærekandidat: - er en som tegner en opplæringskontrakt med sikte på å oppnå kompetansebevis i faget - kan gå opp til deler av læreplanen innen ordinær tid - kan bygge på sitt kompetansebevis og oppnå fag-/svennebrev hvis det er ønskelig - har de samme rettigheter og plikter som gjelder for en lærling Som lærling vil du få tilgang til Kompetanseboka, et nettbasert hjelpemiddel til deg og bedriften, og skal først og fremst bidra til at du som lærling/lærekandidat når målene i læreplanen. Kompetanseboka inneholder nyttig informasjon til deg som lærling. Men bedriftens interne læreplan fungerer også som dokumentasjon for lærlingen. Når du som lærling møter arbeidslivet for første gang, melder det seg mange spennende og utfordrende oppgaver. Du er arbeidstaker i lærebedriften med de rettigheter og plikter. Stikkordsmessig gjelder følgende ansvarsforhold i læretiden: Lærlingens ansvar: - følge bedriftens arbeidsreglement - følge lover og tariffavtale, bl.a. når det gjelder arbeidstid, ferie og fridager - bruke pålagt verneutstyr - ivareta bedriftens utstyr på en sikker måte - overholde arbeidstiden og bedriftens melderutiner Side 17 av 35

18 Sak 53/18 - plikt til å delta aktivt for å nå opplæringens mål og medvirke til å skape et godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsforhold - bruke Kompetanseboka og intern opplæringsplan i samarbeid med lærebedriften og opplæringskontoret Bedriftens og opplæringskontorets ansvar: - tegne lærekontrakt - ta arbeidsgiveransvar (lærebedriften) - holde nødvendig verneutstyr, verktøy og arbeidsklær (lærebedrift) - tegne yrkesskadeforsikring - sørge for at opplæringen foregår i henhold til opplæringsloven og i samsvar med læreplanen for faget - følge opp bruken av Kompetanseboka og intern læreplan - melde deg opp til fag-/svenneprøve Ulykkesforsikring dekkes av Fylkeskommunen kun mens elevene går på skole. I lærlingperioden (VG3) gjelder bedriftenes forsikringer for ansatte. I kommunens budsjett og økonomiplan er følgende midler avsatt til lærlingeordning for Dønna barnehage og Dønna omsorgssenter: Dønna barnehage , , ,- Dønna omsorgssenter , , , ,- Nye lærlingestillinger i Dønna barnehage og Dønna omsorgssenter må finansieres innenfor den ramme som er lagt i kommunens budsjett og økonomiplan samt tilgjengelige midler i eget budsjett. Ved DOS skal det også brukes midler fra eget budsjett tilsvarende 2 stillinger á 30 %. Budsjetterte midler ved DOS skal også finansiere utgifter til lærling som allerede er startet. Saken fremmes med denne innstillingen: Kommunestyret godkjenner oppretting av én lærlingeplass i Dønna barnehage og to lærlingeplasser ved Dønna omsorgssenter fra Finansiering skjer innen for den ramme som er fastlagt i budsjett for 2018 og økonomiplan for 2019, 2020 og 2021 samt tilgjengelige midler i eget budsjett. Side 18 av 35

19 Sak 54/18 NY LØNNSPOLITISK PLAN 2018 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 18/245 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar det fremlagte forslaget til «Lønnspolitisk plan for Dønna kommune». Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalg den sak 14/18 Behandling: Edel Engevik fremmet følgende endringsforslag: Endring punkt 2.2 Lokale forhandlinger, Seniortillegg Alle ansatte får et seniortillegg på kr den måneden de fyller 60 år. Rådmannens innstilling med endringsforslag fra Edel Engevik ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar det fremlagte forslaget til «Lønnspolitisk plan for Dønna kommune» med følgende endring i punkt 2.2; Alle ansatte får et seniortillegg på kr den måneden de fyller 60 år. Bakgrunn: Siste lønnspolitiske plan for Dønna kommune ble vedtatt av kommunestyret i sak 54/13. I kontaktmøte datert mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte under sak 1/18 ble det bestemt at lønnspolitisk plan skulle revideres i løpet av våren Dette med bakgrunn i evalueringen av de lokale forhandlingene i Saksutredning: Følgende ble bestemt i kontaktmøte : Under evalueringen av de lokale forhandlingene i 2017 ble det bestemt at lønnspolitisk plan skal revideres i løpet av våren Det utnevnes en arbeidsgruppe bestående av en representant fra fagforbundet, en representant for Utdanningsforbundet, kommunalsjef 1 og kommunalsjef 2. Kommunalsjef 2 får inn innspill fra enhetslederen, og fagforeningene fra sine medlemmer innen oppstartsmøte I oppstartmøte møter fagforeningene og Side 19 av 35

20 Sak 54/18 rådmannens lederteam. Innspillene gås igjennom i møtet slik at en sikrer felles forståelse. Arbeidsgruppen lager et utkast til revidert plan. Denne og de mottatte innspillene sendes ut til enhetslederne og fagforeningene på høring. Arbeidsgruppen lager, med utgangspunkt i forslag til revidert plan og innspill fra høringsrunden, et forslag som behandles i administrasjonsutvalg (2.mai) før endelig vedtak i kommunestyret i juni. Innen fristen var det ikke kommet noen innspill til endringer/aktuelle problemstillinger som bør belyses i en revidert lønnspolitisk plan fra enhetene. I oppstartsmøtet kom det inn følgende forslag fra Fagforbundet: System rundt avlønning sykepleiere. Avlønning helsefagarbeidere rekruttering. Egne seniortiltak 5000 kroner ved fylte 60 år (utenfor lokal pott). Arbeidsgruppen hadde møte og utkast til revidert plan ble gjennomgått. Innspillene ble gjennomgått og lagt inn i en plan som ble sendt ut med høringsfrist 20.april. Det kom ingen innspill på den reviderte planen. Vurdering: Avsluttende møte i arbeidsgruppen ble avholdt Det var enighet om at den reviderte planen sendes videre til politisk behandling. Fagforbundet har følgende innspill til endring lønnspolitisk plan s.3 punkt 2-2 Seniortillegg: Alle ansatte får et seniortillegg på kr. 5000,- den måneden de fyller 60 år. Dette slik at de ansatte behandles likt ved at de får kr. 5000,-ved fylte 60 år og ikke må vente til de lokale forhandlingene som bare avholdes hvert andre år. Seniortillegget vil da utbetales utenom lokal pott. Vedlegg: Forslag til «Lønnspolitisk plan for Dønna kommune» Side 20 av 35

21 Sak 55/18 ANSKAFFELSE AV KVALITETSSYSTEM Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 056 Arkivsaksnr.: 18/383 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommune vedtar å anskaffe systemet Compilo med utgangspunkt i modulene «Rapportering», «Dokumentasjon» og «Årshjul». Det bevilges kr mva fra reserverte tilleggsbevilgninger til formålet i Årlige driftsutgifter for påfølgende år innarbeides i budsjettet. Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalg den sak 15/18 Behandling: John-Erik S. Johansen fremmet følgende forslag: Saken utsettes og fremmes som tiltak i ordinær budsjettprosess. Forslaget ble satt opp mot rådmannens innstilling. Forslaget fra John-Erik S. Johansen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes og fremmes som tiltak i ordinær budsjettprosess. Bakgrunn: Dønna kommune har et papirbasert system for oppfølging av HMS og avvik. Det papirbaserte systemet gjør det vanskelig å ha en samlet oversikt over at avvik meldes inn og følges opp i tilstrekkelig grad. Kommunen mangler også et system som gjør informasjon og rutiner tilgjengelig for de ansatte på en enkel måte. Ringpermsystemer har vist seg å være en dårlig løsning når rutiner skal oppdateres og være tilgjengelig for alle. Vurdering: De fleste kommuner har tatt i bruk digitale løsninger for kvalitetssystemer. Et slikt system skal bidra til å sikre gode tjenester gjennom god dokumentasjon og aktiv avviksbehandling. Dette vil i større grad sikre at tjenesteutøvelsen samsvare med myndighetskrav, standarder og prosedyrer. Side 21 av 35

22 Sak 55/18 Flere avdelinger/enheter har meldt inn behov for en eller annen variant av slike systemer. Dette med grunnlag i hvordan slike systemer brukes i nabokommunene. Systemet vil også være en støtte til lederne i å ha oversikt over oppgavene, og bidra til dokumentasjon av det som blir utført. Det er også et stadig større fokus på at dette skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene. Det har vært hentet inn informasjon og demonstrasjoner fra flere systemer, men det er ett system som skiller seg ut. Compilo brukes av nabokommunene og har den funksjonaliteten som er nødvendig for oss. Systemet er spesielt tilpasset kommunal sektor. Det foreslås derfor å ta i bruk Compilo med utgangspunkt i modulene «Rapportering», «Dokumentasjon», «Årshjul». I modulen «Dokumentasjon» håndteres alle dokumenter og kildehenvisninger. Det er mulig å lage leselister over f.eks. nye rutiner/prosedyrer slik at det kan dokumenteres at de blir lest. I modulen «Årshjul» samles og struktureres alle periodiske oppgaver, som skal gjennomføres gjennom året. Det kan lages tematiserte Årshjul, for eksempel HMS-årshjul. Et HMS-årshjul vil vise alle HMS-oppgavene som skal gjennomføres. Til oppgavene kan det knyttes dokumenter og skjema. Når dette er gjort kan Årshjulet deles med de som har oppgaver i årshjulet. I modulen «Rapportering» ivaretas avvik og tiltaksoppfølging. Når man rapporterer, går rapporten inn i en forhåndsdefinert løype. Dette innebærer at leder vil få samtlige rapporter fra sine ansatte til sin behandling. Lederen blir varslet på epost når en ny rapport er på vei. Lederen bestemmer selv om noen av rapportene skal videresendes til andre ledere. I avviksskjemaet skal hendelsen beskrives. Her skal man kategorisere avviket, beskrive hendelsen, foreslå endring og beskrive hva som ble gjort på stedet. Avviket sendes til leder for behandling. Forbedringsforslag rapporteres også til leder. Leder behandler dette forslaget og kan iverksette tiltak for å gjennomføre forbedringsforslaget. Systemet ivaretar også varslinger på en god måte. For hver rapport lederen behandler har man mulighet for å opprette tiltak som kan delegeres til en ansatt i organisasjonen. Den ansatte vil finne dette tiltaket på «min side» og må kvittere ut for å ha gjennomført tiltaket før leder kan lukke rapporten. Anskaffelse av systemet vil medføre både engangsutgifter og årlige driftsutgifter. Det er satt opp følgende anslag: Engangskostnad for moduler og it-drift Vedlikehold Innføring og opplæring Sum 2018: mva Side 22 av 35

23 Sak 55/18 Den årlige driftsutgiften (fra 2019) blir ca. kr mva. Kostnaden er betydelig, men det vurderes som nødvendig å gjøre en innsats for å få opp standarden på dette området. Dette er et system som vil bli brukt på alle enheter. Det er derfor ønskelig å få bevilget midler til dette. Utgiften er for stor til at den kan dekkes innenfor eksisterende budsjetter. Vedlegg: Ingen Side 23 av 35

24 Sak 56/18 NEDBEMANNING LØKTA OPPVEKSTSENTER 2018 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/377 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende stillingsreduksjoner ved Løkta oppvekstsenter fra : 1) 50 % lærerstilling 2) 30 % assistentstilling Rådmannen innarbeider dette i budsjett 2018 og i konsekvensjustert årsbudsjett for Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalg den sak 16/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar følgende stillingsreduksjoner ved Løkta oppvekstsenter fra : 1) 50 % lærerstilling 2) 30 % assistentstilling Rådmannen innarbeider dette i budsjett 2018 og i konsekvensjustert årsbudsjett for Bakgrunn: Med bakgrunn i nedgang i elevtallet og mindre behov for spesialundervisning ved Løkta oppvekstsenter er det gjort en gjennomgang av stillingsbehovet ved enheten fra Saksutredning: Rektor ved Løkta oppvekstsenter har i notat datert gjort følgende vurdering: Elevtallet ved Løkta oppvekstsenter har gått ned de siste årene. For skoleåret 2018/2019 har en av elevene på u-trinnet ytret ønske om å melde flytting over til DBU. Bakgrunnen for dette er at han ønsker å være del av en større gruppe og få flere å være sammen med. På Løkta, neste skoleår, er det bare jenter i de nærmeste årskullene. Vi har også mindre behov for spesialundervisning. Side 24 av 35

25 Sak 56/18 Med færre elever mener vi at vi kan redusere på lærerressursen for skoleåret 2018/ Ressursrammen og et forenklet timeplanforslag har vært tatt opp med lærerne på skolen. De er av den oppfatning at vi for skoleåret 2018/ 2019 kan reduser stillingsressursen for lærere med 50 % og assistentressursen med 30 %. Dersom antallet barn i barnehagen skulle øke, eller at vi avdekker behov for spesialundervisning, må det søkes om ekstra ressurser. Vurdering: På grunn av nedgang i elevtallet og sammensetningen av elever ved skolen er det gjennomførbart å redusere antall timer i tråd med signalene fra rektor. Det vil bare være 14 elever ved skolen til høsten, og derav bare en elev i ungdomstrinnet. Stillingsreduksjonen vil ikke i denne omgang medføre oppsigelser. Dette på grunn av ansatte som har søkt overflytting til henholdsvis Dønna voksenopplæring og Dønna barnehage. Nedtrekket er drøftet med utdanningsforbundet. Vedlegg: Drøftingsprotokoll Side 25 av 35

26 Sak 57/18 OPPRETTELSE AV 50% STILLING INNEN PSYKISK HELSE Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 411 Arkivsaksnr.: 18/384 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Det opprettes 50 % stilling innen psykisk helsearbeider/psykiatrisk sykepleier fra 1. juli Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalg den sak 17/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Det opprettes 50 % stilling innen psykisk helsearbeider/psykiatrisk sykepleier fra 1. juli Bakgrunn: Etter at kommunen i lengre tid bare har hatt en 50 % stilling innen psykisk helse ble en utvidelse av stillingsressursen med 50 % lagt inn i økonomiplanen med virkning fra I årsbudsjettet for 2018 ble iverksettelsen utsatt til Vurdering: Psykisk helsearbeid og rusarbeid er viktige områder i dag, og vil trolig bli enda viktigere i tiden framover. Verdens helseorganisasjon forventer at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i En hovedoppgave de kommende årene vil være å redusere forekomsten av angst, depresjon og rusmiddelproblemer - for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet. Styringssignalene, fra statlig nivå, legger vekt på at tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv. Tjenestene og tjenestenivåene skal samarbeide for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Det legges også vekt på at psykisk helse og rus ses i sammenheng. Det psykiske helsearbeidet i kommunen skal bidra til å fremme selvstendighet og tilhørighet hos mennesker med psykiske vansker eller lidelser. Det skal styrke deres evne til å mestre eget liv. Side 26 av 35

27 Sak 57/18 Psykisk helse og rus ses i sammenheng, og stillingen skal samarbeide med ruskonsulent om felles brukere. En styrking av denne funksjonen vil gi bedre samarbeid med øvrige deler av helsetjenesten for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Det er et stort behov for å øke stillingsressursen innenfor psykisk helse. Kommunen har de siste årene bosatt mange flyktninger i tillegg til de behovene man har fra før. Ungdataundersøkelsen i skolen viser også at kommunen har utfordringer på dette området. I tråd med etablert praksis fremmes opprettelsen av stillingen som enkeltsak til politisk behandling. Det legges opp til at det søkes etter noen med 3-årig helse-/sosialfaglig utdanning og videreutdanning i psykisk helse. Stillingen er underlagt kommunelege 1. Protokoll fra drøftingsmøte vil bli delt ut på møtet. Vedlegg: Protokoll fra drøftingsmøte vil bli delt ut på møtet. Side 27 av 35

28 Sak 58/18 KJØP ELLER LEASING AV KJØRETØY Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 202 Arkivsaksnr.: 18/389 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer når det gjelder kjøretøy: Dønna kommune skal som hovedregel kjøpe/eie sine egne kjøretøy. Operasjonell leasing med leasingperiode på 3-4 år kan vurderes for personbiler og andre kjøretøy med middels og høy kjørelengde uten «tung bruk». Bakgrunn: Anskaffelse av kjøretøy til bruk i kommunens tjeneste kan skje gjennom kjøp, leie eller leasing. Leasing som finansieringsform er et alternativ til å kjøpe eiendelen og finansiere kjøpet gjennom ordinære låneavtaler. Den prinsipielle forskjellen mellom de ulike metodene er at mens et lån finansierer kjøp av en eiendel, finansierer leasing bruken av eiendelen. Vurdering: En leasingavtale inngås for et bestemt antall år (som regel 3 eller 4 år). Leasingselskapet har eiendomsretten til kjøretøyet, mens leietaker har bruksretten samt ansvaret for ettersyn og vedlikehold. Etter avtalens utløp blir kjøretøyet levert tilbake til leasingselskapet. Leasingselskapet vil selge den til andre eller levere den tilbake til forhandleren dersom de har avtalt dette. Den månedlige leasingkostnaden fastsettes på grunnlag av anskaffelseskost, nedbetalingsplan, rente og leasingobjektets antatte restverdi. Den stipulerte restverdien har stor betydning for kostnaden. Et kjøretøy med antatt høyere verditap får høyere leasingkostnad. En leasingavtale kan også inneholde tilleggsytelser som service og vedlikehold, forsikring, dekkhotell, vask o.l. Det er bindingstid på avtalen, slik at man ikke kan avbryte kontrakten i perioden dersom behovet endrer seg. I leasingperioden har leasingtakeren ansvar for vedlikehold og service. Dersom man ikke følger serviceprogram blir dette en mangel ved bilen, og man vil bli straffet økonomisk for dette når avtalen går ut og bilen skal leveres tilbake. Når avtaleperioden er over, og bilen skal leveres tilbake, vil leasingselskapet sende regning på all slitasje og skader på bilen - utover det som regnes som «normal slitasje». Biler som kommunen selv eier må også repareres, men terskelen er høyere for hva man velger å reparere. Særlig når det gjelder kosmetiske ting. Eksempel på skader/slitasje som medfører ekstra kostnad ved levering: Side 28 av 35

29 Sak 58/18 Knust eller sprukket glass Steinsprutskader som ikke kan repareres Hull og merker, både inn- og utvendig, etter montering av mobiltelefon eller annet utstyr Hull og rifter i seter og innredning Dekk med ulovlig mønsterdybde Utelatte servicer. Skader der lakkering er nødvendig for å hindre rustdannelse Karosseriskader, bulker, skrammer Det finnes to typer leasingavtaler som også skal behandles forskjellig i regnskapet. Regnskapsmessig behandles operasjonell leasing som en driftskostnad og ikke som en investering, noe som gjør at leasingkostnaden (som i prinsippet består av rente og avdrag) kan utgiftsføres i sin helhet i driftsregnskapet. Operasjonell leasing innebærer at leasingselskapet kjøper bilen av bilforhandler og leaser den videre til en avtalt månedsleie over et avtalt tidsrom. Når leasingperioden er over, leveres bilen tilbake til forhandler og ny bil kan tas ut. Den andre typen leasingavtaler kalles finansiell leasing. Dette er avtaler der en så stor del av den økonomiske risiko og kontroll ved leieobjektet, er gått over til leietaker - på en slik måte at den regnskapsmessig skal håndteres som en egen investering. Selv om eiendomsretten formelt ikke er overført. Slike leasingavtaler skal behandles på samme måte som et kjøp i regnskapet (slik at gjenstanden f.eks. skal avskrives). Dette vil ofte være avtaler som har lengre varighet, og gjenstanden nedbetales nesten helt gjennom den leasingperioden som er avtalt. Det vil da som regel være naturlig å kjøpe ut gjenstanden for et symbolsk beløp når avtaleperioden er ferdig. I praksis vil dette være som en lånefinansiering, men med høyere rente og flere gebyrer enn det kommunen må betale dersom gjenstanden hadde vært kjøpt. Fordeler leasing Kommunen disponerer en ny og sikker bil (dersom det benyttes 3-års avtaler) Forutsigbarhet over månedlige kostnader Slipper å ta opp lån Slipper å binde kapital Ulemper leasing Forholdsvis dyrere å lease ved stigende rentenivå Ingen bil å selge etter utløpet av leasingperioden Dyrt å kjøre for mye kontrakten regulerer en fast kjørelengde (ingen tilbakebetaling hvis du kjører kortere) Ved eventuelt endret behov påløper det store kostnader for å avbryte kontrakten Det kan oppstå tvistesaker ved tilbakelevering av bilen (skader som for eksempel riper i lakken, må kommunen betale ekstra for etter avsluttet leieforhold) Månedlige regninger Leasing kan være fordelaktig der kjøretøy skal byttes ut ofte. Dersom et kjøretøy skal byttes inn i ny bil etter 3 år (og brukes pent) kan leasing være et fordelaktig alternativ. Dersom et Side 29 av 35

30 Sak 58/18 kjøretøy vil ha relativt lav kjørelengde og kan beholdes lengre enn en vanlig leasingperiode på 3 år, kan dette gi lavere kostnader i det lange løp. Kommunen har i noen tilfeller kjøpt «nesten nye» bruktbiler. Det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om dette kan være et alternativ. Det kommunen helt klart bør unngå fremover er finansielle leasingavtaler. De avtalene kommunen har dag er i praksis nedbetalingsavtaler, men som har høyere renter og gebyrer enn det kommunen ellers betaler. Argumentet med at man slipper å binde kapital regnes som lite viktig for kommunen - da kjøp av kjøretøy uansett vil utgjøre en svært liten del av kommunens lånegjeld. I mer sentrale strøk kan leasing være mer gunstig ettersom man kan få service, dekkhotell/skifte, vask/renhold lagt inn på samme faktura. Slike tilleggstjenester er i liten grad tilgjengelig i leasingavtaler her. I forhold til de leasingavtaler kommunen har erfaring med - kan man heller ikke si at leasingbiler medfører mindre administrasjon enn biler kommunen selv eier. Leasing av personbiler er litt mer fordelaktig enn å lease varebiler, sett opp mot kjøp av tilsvarende. Dette har med momskompensasjon å gjøre, siden det ikke gis momskompensasjon for personbiler. Kommunen har også rammeavtale for leiebil gjennom innkjøpsordningen. Leiebiler kan være et alternativ der man trenger kjøretøy for kortere perioder, eller er usikre på behovet fremover. Fordelen med leieavtaler er full fleksibilitet og alt inkludert. Dette vil være et supplement, og er ikke ment som erstatning for kjøp eller leasing. Det foreslås at kommunen fastsetter en politikk der kommunen i hovedsak kjøper inn kjøretøy selv. Operasjonell leasing med leasingperiode på 3-4 år kan benyttes for personbiler og andre kjøretøy med middels og høy kjørelengde uten «tung bruk» (som varebiler/traktorer og lignende) der det er behov for raskere utskiftingstakt. Vedlegg: Ingen Side 30 av 35

31 Sak 59/18 HELGELAND REGIONRÅD - PARTNERSKAP MED NORD-NORGES EUROPAKONTOR Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 18/362 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Dønna bevilger kr ,- fra reserverte tilleggsbevilgninger (konto ) til Helgeland regionråd. Dette skal dekke kommunens andel av kostnader i knyttet til partnerskap med Nord-Norges Europakontor i Bakgrunn: I 2016 behandlet kommunestyret en sak om Helgeland Regionråds partnerskap i North- Norwegian European Office Brussel i to år, med mulighet for utvidelse av perioden. Det var lagt opp til at Helgeland Regionråd IKS skulle dekke kostnaden på kr ,- det første året. Det andre året skulle kontingenten dekkes med av Helgeland Regionråd IKS og det resterende av medlemskommunene. For Dønna ville dette utgjøre kr ,- for påfølgende år. Kommunestyret valgte å gjøre et vedtak uavhengig av regionrådets finansieringsplan. Det er ikke synliggjort at dette er avklart med regionrådet eller øvrige kommuner. Kommunestyret gjorde i sak 5/16 den 1. mars 2016 følgende vedtak: 1. Dønna kommune støtter Helgeland Regionråds søknad om å bli partner i North- Norwegian European Office Brussel i to år, med mulighet for utvidelse av perioden. 2. Finansieringen belastes Helgeland Regionråd i sin helhet. Ved evaluering og eventuell forlengelse så sendes evt. finansiering tilbake til vedtak hos kommunene for ny behandling. Vurdering: Det er problematisk når det gjøres vedtak i kommunestyret som introduseres en ny finansieringsplan uten at det klareres med andre parter i saken, eller de som da er forventet å finansiere det resterende. Kommunen har nå mottatt faktura for 2018 på kr ,-, med forfall 20. april Rådmannen ber om å få en politisk avklaring av saken, og eventuell bevilgning for å betale regningen. Side 31 av 35

32 Sak 59/18 Enten så kan kommunen bevilge penger til å dekke regningen for 2018, eller så må regningen avvises. Regionrådet må uansett behandle en sak dersom ordningen skal forlenges etter I sitt vedtak i sak 5/16 gjorde kommunestyret et vedtak som går utover organets handlingsrommet. Kommunestyret har ikke myndighet til å disponere regionrådets midler. Alternativer, som er innenfor kommunestyrets mandag var enten å si nei til tiltaket, eller gjøre en henvendelse til regionrådet - og de andre partene - med forslag til endret finansieringsplan. Av hensyn til videre samarbeid i regionrådet er det trolig enklest at det bevilges penger, samtidig som det eventuelt gjøres klart at man ikke blir med videre. Vedlegg (saksmappevedlegg): Saksprotokoll fra formannskap og kommunestyre Side 32 av 35

33 Sak 60/18 SØKNAD OM LÅN/TILSKUDD FRA DET KOMMUNALE NÆRINGSFOND PHAN GROUP AS (ORG.NR ), VED KHAI VAN PHAN Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 17/637 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/18 Formannskap Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet i Dønna kommune innvilger PHAN GROUP AS (Org.nr ), ved Khai Van Phan, tilskudd fra kommunens næringsfond på ,-. 2. Samme selskap tilbys lån fra kommunens næringsfond på ,-. 3. Tildelingene gis på de vanlige betingelsene for slike bidrag fra næringsfondet. 4. Vedtaket er gyldig i 2 år fra vedtaksdatoen. Bakgrunn: Phan Group AS har etablert seg på Bjørn, med fokus på kaffebrenneri og sushiproduksjon. Det er tidligere bevilget ,- (50/50 lån/tilskudd) (sak 34/17) fra det kommunale næringsfondet til etablering av ett kaffebrenneri på Bjørn. Sluttrapport for dette prosjektet er mottatt og godkjent. Søknaden nå gjelder utvikling av sushiproduksjon, med Dønna, Herøy, Sandnessjøen og Mosjøen som marked. Det søkes om ,-, av ett totalbudsjett på ,-. Det ligger også en søknad om støtte på ca ,- til reise og deltagelse på en fagmesse i Tyskland, knyttet til utstyr for produksjon av blant annet sushi. Saksutredning: Siden forrige søknad har søker, med familie, flyttet til Dønna. Målet er å utvikle en solid forretningsvirksomhet, som gir arbeidsplasser og utvikling. Første trinn var å utvikle kaffebrenneriet, trinn to er utvikling av catering. For begge trinn er Helgeland definert som marked. Det er gjennomført en strategisk markedsundersøkelse i forhold til catering på Helgeland. Resultatene viser at segmentet «Sushi» har størst potensiale. Khai Van Phan er allerede godt kjent som sushikokk - og har sitt eget konsept når det gjelder masseproduksjon av høykvalitets sushi. Konseptet baserer seg på at lever sushi til kunden, via butikk, samme dag som varen er produsert. Avtaler er inngått med en dagligvarekjede på Helgeland, og det er gjort avtaler om transport fra produksjonsstedet på Bjørn til butikkene på Helgeland. Logistikken gjør det mulig å oppfylle det egendefinerte kravet om dagsferske produkt, bruk av Side 33 av 35