MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post:

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00 - Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post: kristen.rusaanes@lillehammer.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER Økonomisk status pr. oktober 2014 Næringsutviklingsenheten statusrapport videre arbeid SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 107/14 HØRINGSUTTALELSE - FORNYET REGULERINGSKONSESJON OG REVISJON AV VILKÅR FOR MESNAVASSDRAGET 108/14 REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR FINANSIERING AV IKKE- KOMMUNALE BHG /14 BUDSJETT 2015 LILLEHAMMER KOMMUNE 110/14 SØKNAD MESTERSKAPSTILSKUDD - NM I LANDEVEISSYKLING 2015 Lillehammer, 25. november 2014 Espen Granberg Johnsen ordfører

2 Sak 108/14 Sak 107/14 HØRINGSUTTALELSE - FORNYET REGULERINGSKONSESJON OG REVISJON AV VILKÅR FOR MESNAVASSDRAGET Saksbehandler: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: S05 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 107/14 Formannskapet Vedlegg: 1. NVEs forslag til vilkår og manøvreringsreglement fra Lillehammer kommunes uttalelser Lillehammer kommunes uttalelser 1991 og 2001 SAMMENDRAG: BAKGRUNN: Lillehammer kommune mottok høringsbrev fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vedrørende en sak fra 2003 om fornyet reguleringskonsesjon og revisjon av vilkår for reguleringene i Mesnavassdraget. I sin innstilling til Olje- og energidepartementet (OED) av tilrår NVE at det gis fornyet reguleringskonsesjon for magasinene Reinsvannet, Mellsjøen og Kroksjøen, og at det samtidig fastsettes moderniserte vilkår (revisjon av vilkår) for alle reguleringskonsesjonene i Mesnavassdraget. Siden innstillingen er fra 2003, ønsker OED en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold i det berørte området slik at kravet om tilstrekkelig kunnskap for å fatte vedtak i saken er oppfylt, jf. Naturmangfoldlovens 8. Dersom Lillehammer kommune sitter med ny kunnskap om saken og ønsker å komme med en tilleggsuttalelse ber NVE om at dette sendes innen FAKTA: Dette er en sak som var påbegynt med søknad fra Mesna kraftselskap om fornyet reguleringskonsesjon for fjellvatna i Mesnavassdraget, Reinsvannet, Mellsjøen og Kroksjøen. Berørte kommuner, regionale- og statlige myndigheter og brukergrupper har gitt innspill til saken ved flere anledninger. Lillehammer kommune uttalte seg ved kommunestyret og ved rådmannen og Uttalelsene fra 1991 og 2001 er gitt før innstillingen fra NVE og uttalelsen fra 2004 er gitt etter innstillingen fra NVE. Etter den første runden med uttalelser i 1991 avventet NVE saken på grunn av en større undersøkelse av forurensningssituasjonen i vassdraget. NIVAs rapport «Overvåkning av vannkvaliteten i Mesna-vassdraget. Sluttrapport for undersøkelsene i perioden » var ferdigstilt i Rapporten skulle blant annet kartlegge den historiske forurensningssituasjonen i vassdraget, vurdere betydningen av utslipp og regulering for vannkvaliteten og å gi tilrådninger for fastsettelse av minstevannføringer på elvestrekningene mellom innsjøene. Det skulle da tas hensyn til de ulike brukerinteressene som energiproduksjon, fiske, Side 2

3 Sak 108/14 rekreasjon og resipientformål. Tilrådningene fra NIVA er i stor grad innarbeidet i tidligere høringsuttalelser og i NVEs innstilling til OED i NVEs innstilling og Lillehammer kommunens uttalelser i korte trekk NVE anbefaler at Mesna kraftselskap får ny konsesjon for Reinsvann, Mellsjøen og Kroksjøen og at konsesjonene gis på ubestemt tid med revisjonsadgang etter 30 år. De foreslår videre at vilkårene erstattas av nye vilkår basert på dagens standardvilkår. Lillehammer kommune har i uttalelsen fra 1991 anbefalt at det gis fornyet konsesjon i samme omfang som tidligere, men med alminnelig revisjon av vilkårene etter 50 år eller mindre. Videre tilrår NVE at det fastsettes nye vilkår for regulering av Sjusjøen, reguleringen av Nord- og Sør-Mesna og for Brummundelv-overføringen. Slik sett får man felles vilkår for hele Mesnavassdraget fra Reinsvann til utløpet av Nord-Mesna. Lillehammer kommune og andre instanser har i hele prosessen ytret ønske om at hele vassdraget skal vurderes under ett fra Reinsvann til Mjøsa. NVE skriver imidlertid at fra utløpet av Nord-Mesna gjelder konsesjonen for utbygging av Mesnafallet og denne konsesjonen kan ikke behandles i denne saken. Også ved uttalelsen av 2004 fastholder Lillehammer kommune sitt ønske om å se hele vassdraget ned til Mjøsa under ett. Kommunen viser her for øvrig til Fylkesmannen i Oppland sin uttalelse av Fylkesmannen er ikke enig med NVE om at strekningen Nord- Mesna til inntaksdammen ved Kroken er en del av konsesjonen for Mesnafallet. De begrunner dette med at strekningen i Mesnaelva fra Nord-Mesna til Kroken påvirkes av reguleringen av Nord-Mesna (som her revideres) og ikke av kraftverket nedenfor Kroken (som ikke revideres). Dermed må konsesjonsvilkår knyttet til denne strekningen, herunder også krav om minstevannslipp ut av Nord-Mesna, ligge i konsesjonen for regulering av Nord-Mesna. Denne strekningen må derfor omfattes av de nye konsesjonsvilkårene som nå skal revideres (denne saken). Lillehammer kommune sluttet seg til denne vurderingen i 2004 og mente at tilrådningen fra NIVA om minstevannslipp ut av Nord-Mesna bør følges, dvs. 0,6 m 3 /sek om vinteren og 1,0 m 3 /sek om sommeren. NVE foreslo at konsesjonæren skulle pålegges å utbetale totalt kr ,- likt fordelt mellom Lillehammer og Ringsaker kommune for å fremme fiske, vilt og friluftsliv. I uttalelsen fra 2004 mente Lillehammer kommune at denne utbetalingen skulle ligge på minimum kr ,- til hver kommune. Lillehammer kommune bemerket også avslutningsvis i uttalelsen fra 2004, siden konsesjonssaken har pågått over mange år, at det forutsettes at ved fastsetting av avgifter og fond tas hensyn til endring i prisnivå og pengeverdi i forhold til kommunens tidligere uttalelser (1991 og 2001). VURDERING. Lillehammer kommune har gitt sin tilslutning kraftselskapets søknad og til NVEs innstilling av 2003, både når det gjelder økonomi, administrasjon og tiltak knyttet til virkningene av regulering. Det er imidlertid enkelte forhold, særlig med hensyn til fiske og friluftsliv i Mesnaelva, som har vært viktige for kommunen å påpeke, og som ikke er hensyntatt i NVEs innstilling. I tillegg har det vært viktig for kommunen at utbetalingene til vilt-, fiske- og friluftsformål økes fra kr Se hele vassdraget samlet - fra Reinsvann til Mjøsa: Her har både Fylkesmannen, Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet uttalt at revisjonen av vilkår også må gjelde strekningen fra Nord-Mesna til inntaksdammen for Mesna kraftverk ved Kroken. Begrunnelsen er at denne strekningen påvirkes av oppstrøms Side 3

4 Sak 108/14 regulering, og ikke av Mesna kraftverk. Vilkårene for strekningen må derfor omfattes av reguleringen av Nord-Mesna. Som fylkesmannen påpeker antar også rådmannen at uteblivelsen av strekningen Nord-Mesna til Kroken beror på en misforståelse fra NVEs side. Rådmannen presiserer igjen at denne strekningen må vurderes. Rådmannen slutter seg til at minstevannslippet må følge tilrådningene fra NIVA (sommer 1,0 m 3 /sek, vinter 0,6m 3 /sek) eller at dette fastsettes ved felteksperimentsmetoden, dvs. at man utprøver ulike vannføringer over tid. Denne saken har vært til behandling i over 20 år og rådmannen mener det er viktig å gjøre grundige nok utredninger før endelig vedtak fattes, spesielt i forhold til naturmangfoldloven. Å vurdere effekt av ulike vannføringer, mener rådmannen vil være svært nyttig for beslutningsgrunnlaget. Manøvreringsreglementet må sikre jevn vannføring i Mesnaelva gjennom hele vekstsesongen for å ivareta hensynet til biologisk mangfold, men også friluftsliv og fiske. NINAs minirapport 386 «Utviklingstrekk i fiskebestander, fiske og regulert vannføring i Mesnaelva» gir en oppsummering av perioden og sier: «Det er sannsynlig at gjentatte raske reguleringsendringer i vannføringen ut fra Nord-Mesna medførte betydelig forringelse av livsbetingelsene for ørret i perioden ». Dette er kunnskap som viser at regulering har sterk negativ effekt på naturmangfold og derfor må naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper vurderes før vedtak fattes. Rådmannen er av den oppfatning at man ved revisjon av manøvreringsreglementet av hensyn til naturmangfoldet bør være særlig opptatt av å hindre raske reguleringsendringer i Mesnaelva. Lillehammer kommune og andre instanser har under hele prosessen ytret ønske om at revisjonen også skal gjelde Mesnaelva videre ned gjennom byen til Mjøsa. Rådmannen vil fortsatt hevde, uavhengig av det rent juridiske, at det er uheldig at det i en så stor konsesjonssak ikke gjøres en helhetlig vurdering av vassdraget. Mesnavassdraget ville, ved en helhetlig behandling, fått samme intervaller for konsesjonsrevisjon og vurdering av minstevannføring og manøvreringereglement i forhold til vassdragets betydning for vilt, fiske og friluftsliv. I tillegg representerer vassdraget et sentralt element i byutviklingen og av friområdene i bynære områder. Minstevannføring - også viktig for de bynære områder NIVAs rapport fra 1995 gir tilrådning for minstevannføringer i Mesnaelva nedstrøms inntaksdammene, enten fastsatt på forhånd (sommer 1,0 m 3 /sek, vinter 0,6m 3 /sek) eller etter felteksperimentmetoden. Uansett tilnærming ligger det til grunn at man av hensyn til fiske, rekreasjon og resipientkapasitet bør gjøre endringer i manøvreringsreglementet. Rådmannen mener det er grunn til å tro at et vannslipp på 0,2m 3 /sek i sommerperioden ikke er tilstrekkelig for å sikre hensyn til rekreasjon, friluftsliv og fiske, og opprettholdelse av et minimum av biologisk mangfold i Mesnaelva. Rådmannen vil også understreke elvas betydning i de bynære områdene sett i lys av helse, trivsel og attraktive gang- og sykkeltraseer. Dette gjennomføres også kunstige flomvannslip på vår og ettersommer med en relativt stor vannføring (fra 0,2 til 10 m 3 /sek). Dette kan også være uheldig for biologisk mangfold og nærmiljøet. Rådmannen vil på denne bakgrunn anmode NVE om å ta Mesnaelvas løp nedenfor inntaksdammen inn i denne konsesjonssaken, eller å vurdere endringer i vilkårene for Mesna kraftverk i tråd med vilkårene. Kompensasjon til kommunene for å fremme vilt, fiske, friluftsliv og nærområder. Side 4

5 Sak 108/14 Rådmannen mener fortsatt at beløpet i NVEs innstilling er alt for lite og at dette bør minst ligge på kr årlig til hver av kommunene Ringsaker og Lillehammer. Konklusjon: Rådmannen er positiv til fornyelse av reguleringskonsesjon for Reinsvann, Mellsjøen og Kroksjøen. Rådmannen anmoder NVE om å inkludere strekningen fra inntaksdammen ved Kroken til Mjøsa for å sikre en helhetlig forvaltning av Mesnavassdraget. Når det gjelder revisjon og fastsettelse av vilkår oppfordrer rådmannen at det fastsettes vilkår om minstevannslipp i tråd med NIVAs anbefalinger. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til Kommuneplanutvalget I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune opprettholder tidligere uttalelser fra 1991, 2001 og 2004 vedrørende reguleringskonsesjon og revisjon av vilkår for reguleringene i Mesnavassdraget. 2. NVE anmodes om å gjøre en ny vurdering slik at strekningen i Mesnaelva fra Nord- Mesna til inntaksdammen ved Kroken inkluderes i konsesjonsrevisjon. Dette skal sikre en helhetlig forvaltning av Mesnavassdraget med blant annet tilfredsstillende minstevannføring og manøvreringsreglement. 3. Det fastsettes vilkår om minstevannføringer og innføres manøvreringsreglement som hindrer raske vannstandsendringer og som hensyntar naturmangfold, fiske, friluftsliv og vassdraget gjennom de bynære områder. 4. Dersom NVE mener kunnskapsgrunnlaget ikke er tilfredsstillende for å fatte vedtak må konsesjonæren pålegges å utrede nytt oppdatert kunnskapsgrunnlag. Det bør gjennomføres feltundersøkelser ved ulike vannføringer for å konsekvensvurdere virkningene før vedtak fattes i saken. 5. Kompensasjon til vilt-, fiske-, nærmiljø- og friluftslivsformål må fastsettes til minimum kr årlig til hver kommune. Lillehammer, 24. november 2014 Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Sak 108/14 REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR FINANSIERING AV IKKE- KOMMUNALE BHG 2014 Side 5

6 Sak 108/14 Saksbehandler: Marianne Bruket Arkiv: 233 A10 &88 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 40/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Rundskriv Udir : Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunal barnehage. Sammendrag: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager er endret. Fra 1. januar 2015 skal kommunen bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dette beskrives i rundskriv Udir som erstatter tidligere rundskriv. Rådmannen legger i denne saken frem forslag til reviderte, lokale retningslinjer for finansiering av ikke-kommunale barnehager. Endringen i forskriftene innarbeides i de lokale retningslinjene. Lillehammer kommune har hatt en lokal, ekstra telling av barn i ikkekommunale barnehager per 1.4. Dette medfører uforutsigbarhet i forhold til økte kostnader og foreslås derfor fjernet. Isteden bør retningslinjene presisere barnehagenes rett til ny beregning av tilskudd ved større aktivitetsendringer etter forskriftens 3. Bakgrunn: Rundskriv Udir innebærer en revidering av forskrift for likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunen har plikt til å sørge for likeverdig behandling, og skal dokumentere at tildelingen skjer i samsvar med forskriften. Kommunens praktisering av forskriften er nedfelt i lokale retningslinjer vedtatt i kommunestyresak 12/86. Fakta: De kommunale retningslinjene for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager bygger på forskrift om likeverdig behandling. I 7 Opplysningsplikt heter det: «Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid på skjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlag for utmålingen av tilskudd året etter. Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal gjøres ved flere tidspunkter i året, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Dette fastsettes i lokale retningslinjer. Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har stor aktivitetsendringer, blant annet opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, skal melde fra til kommunen» Side 6

7 Sak 108/14 Kommunes organisasjon, KS og Private barnehagers Landsforbund, PBL ble i 2012 enige om en veileder for kommunene. Veilederen konkretiserer forskriften og beskriver hvordan den bør praktiseres i henhold til intensjonene. Veilederen ligger til grunn for de lokale retningslinjene i Lillehammer kommune. Rådmannens forslag til reviderte retningslinjer vil fortsatt bygge på veilederen. Vurdering: På bakgrunn av Rundskriv Udir : Forskrift om likeverdig behandling av ikke kommunale barnehager må Lillehammer kommune justere lokale retningslinjer vedtatt i kommunestyresak 12/86. Forskriftens bestemmelser om at det er regnskapet to år tidligere som legges til grunn ved utmåling av tilskudd og ikke budsjettet for kommende år, er bindende og må innarbeides i de lokale retningslinjene. I forskriftens 3 fjerde ledd heter det at «store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt.» Denne bestemmelsen gjelder uavhengig av når i året en stor aktivitetsendring, dvs. endring i antall barn, inntreffer. I tillegg inneholder de lokale retningslinjene en lokal, ekstra telling av barn 1.4. Ikke-kommunale barnehager får tilskuddet beregnet ut fra antall barn i barnehagen per året før tilskuddsåret. Fra 1.1. regnes barn som fyller 3 år i tilskuddsåret som store i forhold til bemanning. Det betyr at barnehagen kan ta inn flere barn på samme bemanning. De vil da ikke få økt tilskudd fra kommunen. Telling 1.4. gjelder barn som begynner i barnehagen i tidsrommet til 1.4. og som barnehagen har bemanning til Denne tellingen er en lokal bestemmelse. Lillehammer kommune har flere barnehageplasser enn behovet tilsier. Ikke-kommunale barnehager kan ta inn barn når de ønsker det og har plass. En telling 1.4. vil også kunne medføre at de ikkekommunale barnehagene øker bemanningen før hvis de har søkere som ønsker barnehageplass i tidsrommet 1.1. til 1.4. Rådmannen foreslår å ta bort denne lokale ordningen for å skape forutsigbarhet i økonomien. Fra 2015 er driftstilskuddet basert på regnskap to år tidligere. Med kun den pålagte tellingen året før tilskuddsåret, vil en ved inngangen til året langt på vei vite hva den totale kostnaden blir for tilskuddsåret. Unntaket er hvis barnehagene har store aktivitetsendringer. Store aktivitetsendringer i en barnehage i løpet av året, jfr. 3 over, innebærer at barnehagen skal få sitt tilskudd beregnet på nytt. Store aktivitetsendringer betyr at barnehagen får færre eller flere barn. Det er et prinsipp i tildelingen av tilskudd, som er understreket av UDIR, at tilskuddet skal stå i forhold til de faktiske utgiftene barnehagen har. I forslaget til reviderte retningslinjer presiseres forståelsen av denne paragrafen. De siste årene viser at barnetallene kan variere relativt mye fra et år til et annet. Hvis tellingen 1.4. beholdes, vil det kunne bety en ekstrautgift på inntil kr. 4,5 millioner i Tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene er todelt; et driftstilskudd og et kapitaltilskudd. Side 7

8 Sak 108/14 Driftstilskuddet skal i 2015 baseres på regnskap Det betyr i praksis satsene fra 2013 justert for prisstigning. Kapitalsatsen fastsettes av staten og er økt fra kr 7500 per barn i 2013 til kr 9500,- per barn i De ikke-kommunale barnehagene i Lillehammer hadde i 2013 et samlet regnskapsmessig overskudd på kr. 6 millioner. Med de samme rammefaktorene i 2015, bør de ikke-kommunale barnehagene ha et godt utgangspunkt for sin drift. Barnehagesjefen gjennomgikk forslaget til revidering av retningslinjer med styrerne i ikkekommunale barnehager Det var ulike meninger, men noen av styrerne ønsket en ekstra telling av barn 1.1. De hevdet at uten en slik telling vil noen ikke-kommunale barnehager unnlate å ta inn nye barn i vårhalvåret, og at det kan gi mindre fleksibilitet og et dårligere tilbud til foreldrene som risikerer og ikke få plass i den barnehagen de helst ønsker i vårhalvåret. Rådmannen vil presisere at ikke-kommunale barnehager når som helst i vårhalvåret kan ta inn flere barn. De vil da motta foreldrebetaling, men ikke tilskudd fra kommunen før det kan dokumenteres en stor aktivitetsendring. Kommunen er ikke i en økonomisk situasjon hvor overføringene til de ikke-kommunale barnehagene kan økes vesentlig ved å innføre en telling av barn 1.1. Samtidig er det viktig for de ikke-kommunale barnehagene å fylle opp barnehagen med tanke på høsten Det vil da være nyttig å knytte nye foreldre til seg ved å ta inn barn i vårhalvåret. Konklusjon: Rådmannen foreslår reviderte retningslinjer for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager gjeldende fra tilskuddsåret Forslaget er gjort med bakgrunn i Rundskriv , likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager samt veileder fra PBL og KS. I.h.t. vurderingene over er endringene foretatt i punkt 5, 7, 8 og 9. I tillegg er punkt 13 tatt inn for å synliggjøre bestemmelsen i forskriften. 1. Ved tildeling av driftstilskudd legges prinsippene i «Veileder for beregning av tilskudd til private barnehager» fra KS og PBL til grunn. 2. Kapitalkostnader er satt i henhold til nasjonale satser jfr. 5 i Rundskriv Udir Det foretas kvartalsvis utbetalinger til ikke-kommunale barnehager gjennom tilskuddsåret. 4. Refusjon søskenmoderasjon utbetales kvartalsvis sammen med tilskuddet med bakgrunn i faktiske tall de siste tre måneder. 5. Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd basert på to år gammelt regnskap, Jfr. forskriftens Barn bosatt i Lillehammer kommune med plass i ikke-kommunal barnehager som flytter ut av kommunen, men beholder barnehageplassen, må umiddelbart rapporteres til barnehageforvaltningen slik at kommunen kan kreve refusjon for disse barn etter nasjonale satser. 7. Beregningen av kommunens selvkost legger til grunn gjennomsnittet av to tellinger: før tilskuddet og i tilskuddsåret for barn i høsthalvåret. 8. Beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager gjøres på grunnlag av telling før tilskuddsåret. 9. Ikke-kommunale barnehager som har store aktivitetsendringer gjennom barnehageåret, kan søke om tilskudd basert på stor aktivitetsendring. Vedtakene som fastsettes skal gjelde fra det aktuelle tidspunktet og tiden fremover. Kommunen kan ikke fatte vedtak som går bakover i tid. Ved vurdering av søknad legges barnehagelovens definisjon av små og store barn til grunn. (Dvs. at en kan ta inn barn på plasser som frigjøres) Side 8

9 Sak 108/ Bemanning skal være i samsvar med utmåling av tilskudd til barn over og under 3 år. 11. Beregning av tilskuddssatser og utmålingen av tilskudd skal revideres av revisor i forbindelse med regnskapsavslutningen i Lillehammer kommune. 12. Opphør av barnehage meldes umiddelbart til kommunen. Evt. tilbakebetaling følger 10 i Forskrift om likeverdig behandling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar reviderte, lokale retningslinjer for likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, gjeldende fra tilskuddsåret 2015 Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 9

10 Sak 109/14 BUDSJETT 2015 LILLEHAMMER KOMMUNE Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 23/14 Rådet for funksjonshemmede /14 Eldrerådet /14 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Fagutvalg for samfunnsutvikling /14 Ungdomsrådet /14 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1: Rådmannens budsjettgrunnlag pr Vedlegg 2: Obligatoriske budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B Vedlegg 3: Innspill budsjett eiendomsskatt Vedlegg 4: Innspill budsjett parkering Vedlegg 5: Innspill budsjett hovedverneombud Bakgrunn: Formannskapet vedtok den å legge ut budsjett 2015 til alminnelig ettersyn. Budsjettet fremmes nå for endelig politisk behandling. Budsjett 2015 legges frem med et mindreforbruk/overskudd på 5 mill. kroner. Alle kroner er i 2015-kroner. Budsjett 2015 har jf. budsjettdokumentet (budsjettskjema 1A og 1B) et samlet netto driftsnivå på 1.327,4 mill. kroner. Det budsjetteres for 2015 med ikke selvfinansierende investeringer på netto 98,7 mill. kroner, selvfinansierende investeringer på netto 155,8 mill. kroner, og startlån på 50 mill. kr. Sum låneopptak for å finansiere dette er 304,5 mill. kroner. Budsjett 2015 bygger på budsjett 2014, regnskap 2013, vedtatt økonomi og handlingsplan , forslag til statsbudsjett 2015 og ellers kjente endringer og forutsetninger. Budsjettet viser de økonomiske rammene for året samt fordelt på netto driftsrammer innenfor de tjenestene kommunen tilbyr. Rådmannen har for 2015 lagt opp til balansert målstyring der målene er delt inn i fire perspektiv; brukerperspektiv, rammebetingelser, prosesser, kompetanse og arbeidsmiljø. Hver enkelt sektor har sine egne styringskart. Side 10

11 I budsjettet er det ikke hensyntatt kommunestyrets vedtak om å dele sektor Helse og Velferd i to. I 1. tertial 2015 vil vi gjøre denne tekniske endringen. Styring av virksomhetens økonomi Lillehammer kommune bruker mer penger enn vi strengt tatt har. Dette bruker vi på et bredt utvalg av gode tjenester for innbyggerne. Imidlertid vil et slikt forbruk over tid ikke bære seg økonomisk. Dette har medført at vi over en periode har brukt oppsparte midler i form av fond inn i driften. For å klare å styre den økonomiske utviklingen innenfor de økonomiske rammene vil rådmannen i dette budsjettet foreslå tiltak som kan oppfattes kontroversielle. Bakgrunnen for dette er at budsjettet må angi retning ut over det enkelte budsjettår som angitt i økonomi- og handlingsplanen. Det medfører at dette budsjettåret er det første i en mer langsiktig plan for å redusere veksten som angitt i vedtatt handlingsregel for drift. Rådmannen håper hele organisasjonen og hele det politiske miljø kan samles om dette målet. I årsmelding for 2013 skriver rådmannen i sin innledning om utfordringer i Helse og Velferd. Kommunen har ikke hatt tilstrekkelig kapasitet på å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Dette har vedvart gjennom hele Vi er helt avhengige av å gjøre tiltak som reduserer antall liggedøgn på sykehuset etter at pasienten er utskrivningsklar. Ett av hovedtiltakene vil være å utnytte romkapasiteten bedre på Lillehammer helsehus. Et annet tiltak vi mener vil få effekt i 2015 er etablering av innsatsteam og prosjektet hverdagsrehabilitering. Rådmannen har derfor i budsjettet kalkulert inn effekter for samhandlingsreformen med bakgrunn i disse tiltakene. En annen hovedutfordring for kommunens helhetlige økonomi er det generelle merforbruket i Helse og Velferd gjennom de siste årene. I økonomi og handlingsplanen for er det laget handlingsregler for driften. Disse skisserer noen mål for fordeling mellom sektorene. Rådmannen har i dette budsjettet tatt hensyn til dette. Fokus i 2015 blir derfor i stor grad å jobbe med å få økonomisk kontroll i denne sektoren. Det økonomiske resultatet for 2014 går mot et merforbruk Ihht opprinnelig budsjett på ca. 50 mill. kroner. Dette påvirker selvsagt budsjett Aktiviteten målt opp mot de økonomiske rammene er for stor og rådmannen vil ha fokus på å gjøre nødvendige tiltak for å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Dette vil medføre tiltak som på kort sikt vil medføre noe uro både internt og eksternt. Rådmannen vil derfor ha et særskilt fokus på gode prosesser og god kommunikasjon og informasjon til alle berørte parter. I rådmannens budsjettforslag er det ikke funnet rom for Formannskapets reserve og videreføring av 1 mill. kroner i midler til kompetansehevende tiltak. Rådmannen skulle svært gjerne ha funnet rom for dette, men ønsker å se an endelig resultat av regnskap 2014 og saldo på frie fond etter 2014-regnskap er endelig oppgjort. Rådmann vil hvis mulig foreslå å finansiere disse utgiftene fra frie fond. Fåberggata 152 Side 11

12 I økonomi og handlingsplanen legges det opp til å investere i nye heldøgns omsorgsplasser og omsorgsboliger. Totalt til sammen 47 leiligheter. Dette er et veldig godt og riktig tiltak for Lillehammer kommune og for dem som vil trenge heldøgns omsorg i årene framover. Det vil også være bra for kapasiteten av utleieleiligheter/omsorgsboliger. Rådmannen mener på tross av dette at tidspunktet for denne satsingen kommer noe for tidlig. I kommunedelplan for helse og omsorgstjenester beskrives det en satsing hvor det skal legges til rette for tjenester lavest mulig i den såkalte omsorgstrappa. Satsing på hjemmebaserte tjenester, på mestring av hverdagsgjøremål, og på dagsenter og avlastningsopphold. Planen beskriver også satsing på heldøgns omsorgsboliger, men sier samtidig at da må en påregne en «kuppeleffekt» på økonomien. Sagt med andre ord: Økte utgifter i en periode for etter hvert å gå ned igjen. Rådmannen er klar over at dette har vært et ønsket prosjekt fra et bredt politisk flertall, men mener satsingen kommer noen år for tidlig. Rådmannen mener det er helt nødvendig å få kontroll over økonomien i sektoren før en gjør en slik satsing. Foreløpige beregninger vil gi en merkostnad i driften for Fåberggata 152 i størrelsesorden mill. kroner. Som alternativ til å bygge heldøgns omsorgsboliger og leiligheter foreslår rådmannen å starte et arbeid med å redusere de intermediære plassene på helsehuset, og utnytte romkapasiteten på helsehuset og på bo- og servicesentrene på en bedre måte. Når legevakten står ferdig i 2016 vil kommunen kunne frigi 8 plasser på Lillehammer helsehus tilknyttet sengene for øyeblikkelig hjelp. Dette vil trolig være nok til å håndtere behovet de neste årene. Kommunen har redusert ventelisten på boligtildeling i løpet av ett og et halvt år fra 50 til ca. 30 personer. Etter at kommunestyret vedtok å satse på startlån har kommunen hjulpet mange til selv å kunne eie sin egen bolig. Rådmannen mener effektene av denne satsingen ennå ikke er fullt ut realisert og mener at køen for de med behov for kommunal bolig kan reduseres ytterligere gjennom målrettet boligsosialt arbeid. Kommunen har allerede brukt penger på prosjektering for dette prosjektet. Bruken av disse pengene er på ingen måte bortkastet. Prosjektet er ønskelig og nødvendig på sikt. Behovet fra 2020 og utover er voksende, og det vil være riktig for kommunen å gjennomføre dette prosjektet når antall eldre over 80 år har økt enda mer. Kommunen må satse på innovasjon! Fokus på effektivitet og det å få mest mulig ut av hver eneste krone har et daglig fokus. Vi må hele tiden snu og vende på hvordan vi bruker midlene, og slik mener rådmannen det også må være i offentlig sektor. Vi har gjennom 2014 deltatt på den nasjonale innovasjonsskolen for offentlig sektor. Kommunestyret har vedtatt å utarbeide en innovasjonsstrategi, og arbeidet med denne er godt i gang. Innovasjon handler ikke bare å komme på nye smarte løsninger, men like mye å ta i bruk det andre har lykkes med. Vi vil derfor gjennom 2015 bruke tid og ressurser på å se hvordan andre kommuner som har gjort endringer har lykkes. Innovasjon handler også om å våge å ta noe risiko. I en økonomisk presset situasjon er dette ekstra vanskelig, men rådmannen er av den oppfatning av at man noen ganger må våge for å lykkes. I den kommende strategien vil vi legge fram detaljer for dette arbeidet. Statens Side 12

13 strategidokument for innovasjon er verdt å se nærmere for både politikere og ansatte. «nye vegar til framtidas velferd» finnes på følgende adresse: Samfunnsutvikling Arbeidet med intercity går inn i nye faser. Nå starter det strategiske arbeidet for å sikre god planlegging og en helhetlig strategi for dette arbeidet. Rådmannen foreslår å opprette en Intercitygruppe ledet av ordføreren, med politisk og administrativ representasjon. Arbeid med næringsutvikling i kommunen er ellers i god flyt. Gode resultater i Nærings NM, spennende nyetableringer, og arbeid med forskningsbaserte prosjekter er viktige bidrag. Rådmannen er opptatt av å utvikle tilretteleggingsperspektivet for næringsutvikling. Tilgjengelige næringsareal er da vesentlig. Diskusjonen om lett og tung varehandel har skutt fart gjennom forespørsler fra store næringsetablerere, og kommunen må ta stilling til hvor og hvordan vi ønsker framtidig varehandel skal se ut i kommunen vår. I så måte er det nødvendig å starte rullering av kommuneplanen. Vi legger opp til oppstartsmelding på rulleringsarbeidet tidlig på våren Om vi skal rullere hele eller deler av kommuneplanen vil vi ta stilling til i dette arbeidet. Eiendomsskatten En økning av eiendomsskatten opp til 7 promille på verk og bruk utgjør ca. kr 5 mill. kroner. Dilemmaet mellom kutt i det offentlige tjenestetilbudet satt opp i mot dilemmaet for at næringen får en forhøyet skatt er vanskelig. Gjennom etableringen og satsingen på nytt felles interkommunalt næringskontor, sammen med kommunens satsing på arrangement, aktivitet og opplevelser, mener rådmannen det er grunnlag å si at de aller fleste som driver med næring i Lillehammer drar nytte av kommunens satsing innenfor disse områdene og dermed kan forsvare en slik økning. På den andre siden vil det begrense bedriftenes økonomiske handlingsrom til videre utvikling og nye investeringer. Dilemmaet her er vanskelig, og rådmannen er godt kjent med de politiske motsetningene når det gjelder eiendomsskatt. I arbeidet med budsjettet var derfor løsningen med å øke eiendomsskatten absolutt siste utvei. Eiendomsskatten på hus og hytter økes tilsvarende forventet lønns- og prisvekst, den såkalte kommunale deflator. Denne er på 3 %. Ny promillesats på hus og hytter m.m. blir da på 4,13 promille. En økning i inntekter på ca. 1,1 mill. kroner fra 2014 til Kulturkommunen Lillehammer Det er gledelig at Lillehammer kommune år etter år er på topp i landet som kulturkommune. Etter kåringen til Telemarksforskning for 2013 var Lillehammer kommune nr. 4 og i 2014 nr. 5. Dette vitner om et mangfoldig og rikt kulturliv som ikke har en ensidig innretning, men som er bredt og komplett. Lillehammer kommune og alle frivillige, lag og organisasjoner, Side 13

14 festivaler og næring må ta dette til seg. For kommunens del kommer vi langt bak når det gjelder satsing på kultur innenfor egne ansvarsområder. Klima og miljø Hvor store konsekvenser klimaendringene får for miljøet vårt vil være avhengig av hvordan samfunnet er i stand, har vilje og evne til å ta nødvendige hensyn for å tilpasse seg til de utfordringene vi står overfor. Det lokale forvaltningsnivået og kommunen har et ansvar for å ha en helhetlig miljøsatsing. Rådmannen er opptatt av at alle tjenesteområder må ha et utvidet miljøfokus. Hensynet til et endret klima må gjenspeile seg i en integrert del av de kommunale ansvarsområdene. For Lillehammer kommune er de mest akutte tiltakene knyttet til de voldsomme nedbørsmengdene. Kommunen har i dag ikke en infrastruktur som er bygget for å håndtere dette. Det er derfor nødvendig med en helhetlig plan for hvordan vi skal tilrettelegge for framtidig infrastruktur i forbindelse med flom. Kommunestyret vil vinteren 2015 få seg forelagt en slik plan. Arbeidet med ny klimaplan er i gang. Rådmannen har også et mål om at ATP (areal og transportplan) for Lillehammer kommune skal ha et aktivt forhold til blant annet utslipp av klimagasser. Det foreligger nasjonale føringer som vi gjennom forpliktende samarbeid og god planlegging aktivt skal jobbe for å redusere utslippene. Arbeidsmiljø og HMS arbeidet i kommunen I 2015 har vi et mål om å fullføre arbeidet med en ny helhetlig arbeidsgiverstrategi. Denne vil ha fokus på hvordan skape et godt og utviklende arbeidsmiljø, gode arbeidsforhold og en forutsigbar hverdag for de ansatte. Kommunens økonomi og rammer tilsier fokus på endring og utvikling. Det betyr at kompetanse på oppgaver, kompetanse på relasjoner og ledelse er helt sentralt. Gode endringsprosesser skjer i samspill mellom ledelse og ansatte, og rådmannen vil ha et spesielt fokus på dette fremover. Kartlegging av arbeidsmiljøet blant annet på Helsehuset tilsier at vi må jobbe systematisk med HMS på alle våre virksomheter. HR enhetens oppdrag gjennom 2015 blir derfor å ha et spesielt fokus på dette. Sykefraværet er fremdeles for høyt. Vi vil arbeide med systematisk oppfølging av den enkelte sykemeldte arbeidstaker og vi vil fortsette å utvikle gode systemer for forebygging i nært samarbeid med NAVs arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten. Side 14

15 Endringer etter utsendelse av rådmannens budsjettgrunnlag: Kristelig folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet inngikk endelig avtale om statsbudsjett november Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til hvilke endringer dette vil ha for Lillehammer kommune, men dette er trolig mindre endringer. Midler til rusarbeid i kommunene øremerkes. Det trekkes ut ca. 0,4 mill. kroner av rammetilskuddet. Det forventes ingen konsekvens for Lillehammer kommune, da midlene skal erstattes av øremerket tilskudd Barnehageområdet. Det forventes en netto økning i rammetilskudd på 1-2 mill. kroner o Foreldremoderasjon utvides, og innføringen fremskyndes til 1. mai forventet økning i rammetilskudd 0,4 mill. kroner. Ingen effekt for Lillehammer kommune, da denne inntektsøkningen direkte dekker økte utgifter. o Utsette økning i barnehagemakspris til 1. mai. Forventet økning i rammetilskudd 0,5 mill. kroner. Ingen effekt for Lillehammer kommune, da denne økningen i rammetilskuddet direkte erstatter økt foreldrebetaling i månedene januar til og med april. o 2600 flere barnehageplasser og mer fleksible opptak. Usikkerhet på hvor mye av dette som ev. kommer som investeringstilskudd og hva som kommer i økt rammetilskudd er imidlertid usikkert. Totalt forventes økningen i inntekter å være omlag 1 mill. kroner. Økt rammetilskudd begrunnet med flere stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjoner. Forventet økning for Lillehammer kommune er 0,3 mill. kroner. Refusjon ressurskrevende brukere. Reversering av økt innslagspunkt utover lønns- og prisstigning. Forventet økning for Lillehammer kommune vil være ca. 1 mill. kroner. Anslaget på refusjon ressurskrevende brukere er imidlertid usikkert. Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1-4. trinn. Dersom dette utbetales over rammetilskudd, vil forventet økning være om lag 1 mill. kroner. Rammen for tilskudd til velferdsteknologi økes med 30 mill. kroner nasjonalt (10 %) Belønningsordning gang- og sykkelveger etableres med 75 mill. kroner nasjonalt. Rådmannen rapporterer til Kommunestyret dersom budsjettforliket viser seg å ha vesentlig annen påvirkning på Lillehammer kommunes økonomi enn punktene ovenfor. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til Side 15

16 I N N S T I L L I N G : 1. Årsbudsjettet 2015 for Lillehammer kommune vedtas i tråd med rådmannens budsjettgrunnlag 2015, som er: 2. Mindreforbruk (overskudd) på 5 mill. kroner, netto driftsresultat 5,35 mill. kroner. Det budsjetterte overskuddet avsettes til disposisjonsfond. 3. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2015: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille (økning fra 6 promille). I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 4,15 promille (økning med 3% fra 4,01 promille). For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 4. For inntektsåret 2015 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. 5. Marginavsetningen (avsetning for å dekke tilgodebeløp ved avregning av forhåndsskatteordningene) beholdes på 9 % for Det er i budsjettgrunnlaget brukt en prisjusteringsfaktor på 1,021 (2,10 % prisvekst) på omregning til 2015-priser. 7. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette kommunale gebyrer mv. for år 2015 i tråd med budsjettforslag. I utgangspunktet blir alle gebyrer regulert med den veide lønns- og prisveksten for kommunal sektor på 3,0 %, unntakene er opplistet i kapittel 10 i budsjettdokumentet. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette annet gebyr (Byggesak og Plan og Miljø) når gebyret etter vedtatte satser blir urimelig i forhold til sakens innhold og ressursbruk. 8. Det budsjetteres med et låneopptak på kr i Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår, herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt av kommunestyret. Delegeringen gjelder hele lånets løpetid. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 9. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 10. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele eventuelle endringer som kommunestyret vedtar på bevilgningsområdenivå, og på ansvar, funksjon, prosjekt og konto. 11. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele rammer og tiltak som er gitt for flere bevilgningsområder samt foreta tekniske justeringer mellom de vedtatte rammebevilgningene gitt i budsjett Rådmannen delegeres myndighet til å foreta nødvendige omdisponeringer innenfor investeringsbevilgninger gitt inneværende år. 13. Budsjett 2014 vedtas jf. budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, hvor budsjettmessige endringer av lokalt lønnsoppgjør 2014 kapittel 4 og sentralisering av IKT-budsjett innarbeides. 14. Satser til finansiering av private barnehager 2015 er som følger: Ordinær sats små barn Kr Side 16

17 Ordinær sats store Kr barn Kapitalsats pr barn Kr Driftstilskudd til familiebarnehager følger statens satser. 15. Foreldrebetalingen i barnehage økes med 175 kr til kr pr måned fra 1. mai 2015, jamfør statsbudsjettets forlik av 21. november Dersom statsbudsjettets forlik av 21. november 2014 viser seg å ha vesentlig annen påvirkning på Lillehammer kommunes økonomi enn punktene nevnt i denne sak, skal rådmannen rapportere dette til Kommunestyret via 1. tertial rapport. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Anne Hvattum Kommunalsjef økonomi Side 17

18 Rådet for funksjonshemmede s behandling i møte sak 23/14: Kommunalsjef for økonomi Anne Hvattum presenterte det framlagt budsjettet som formannskapet har lagt ut til alminnelig ettersyn. Kommunalsjef Anne Hvattum og konstituert kommunalsjef for helse og velferd Randi Øverhaug Sagheim svarte på spørsmål. Rådene etterspurte spesielt oversikt over pasienter på venteliste. I løpet av møtet kom følgende svar: Det er 40 på venteliste til omsorgsboliger, det vil si at de har fått vedtak. Øvrige kommunale boliger og boliger i bofellesskap er ikke med i dette tallet. Det er 6 med ventelistevedtak på langtidsplass i institusjon, hvorav 3 bor i annen kommune. Det er 10 på venteliste i forhold til korttidsplass/avlastning. Leder Magne Velure fremmet følgende forslag til uttalelse: 1. Rådet etterlyser omtale av Universell utforming som premiss for flere av tiltakene i budsjettet, f.eks. i kap. 2 om Strategiske prosjekt og satsinger for Sektor helse og velferd: a. Rådet mener det er positivt at brukermedvirkning er omtalt som fokusområde og som strategisk mål i Imidlertid etterlyser rådet indikatorer som fanger opp hvordan brukermedvirkningen virkelig praktiseres og virker. b. Rådet uttrykker bekymring over høyt sjukefravær i sektor Helse og velferd, spesielt i tjenesteområde Bofelleskap. Det foreslåtte nedtaket i sektoren er av en slik karakter at det vil kunne innebære ytterligere økning av sjukefraværet. Rådet ber om at administrasjonen i de faste rapportene gjør rede for tiltak mot sjukefraværet og hvordan tiltakene virker. c. Bofellesskap: Det foreslåtte nedtaket er så stort at det er stor risiko for kvalitetsreduksjon av tjenestene. Det bekymrer Rådet sterkt. Rådet krever at all justering av tjenestenivået skal foregå i nært samarbeid med brukere/pårørende, og at det rapporteres fast om hvilke tiltak som er gjennomført. d. Psykisk helse og rus: Rådet er tilfreds med at det er en medarbeider som arbeider med brukermedvirkning i tjenesteutviklingen. Rådet mener det er grunn til å vurdere liknende ordninger for Bofellesskap og Hjemmebaserte tjenester. Votering: Rådet for funksjonshemmede I N N S T I L L I N G : 1. Rådet etterlyser omtale av Universell utforming som premiss for flere av tiltakene i budsjettet, f.eks. i kap. 2 om Strategiske prosjekt og satsinger for Sektor helse og velferd: Side 18

19 a. Rådet mener det er positivt at brukermedvirkning er omtalt som fokusområde og som strategisk mål i Imidlertid etterlyser rådet indikatorer som fanger opp hvordan brukermedvirkningen virkelig praktiseres og virker. b. Rådet uttrykker bekymring over høyt sjukefravær i sektor Helse og velferd, spesielt i tjenesteområde Bofelleskap. Det foreslåtte nedtaket i sektoren er av en slik karakter at det vil kunne innebære ytterligere økning av sjukefraværet. Rådet ber om at administrasjonen i de faste rapportene gjør rede for tiltak mot sjukefraværet og hvordan tiltakene virker. c. Bofellesskap: Det foreslåtte nedtaket er så stort at det er stor risiko for kvalitetsreduksjon av tjenestene. Det bekymrer Rådet sterkt. Rådet krever at all justering av tjenestenivået skal foregå i nært samarbeid med brukere/pårørende, og at det rapporteres fast om hvilke tiltak som er gjennomført. d. Psykisk helse og rus: Rådet er tilfreds med at det er en medarbeider som arbeider med brukermedvirkning i tjenesteutviklingen. Rådet mener det er grunn til å vurdere liknende ordninger for Bofellesskap og Hjemmebaserte tjenester. Eldrerådets behandling i møte sak 19/14: Kommunalsjef for økonomi Anne Hvattum presenterte det fremlagte budsjettet som formannskapet har lagt ut til alminnelig ettersyn. Kommunalsjef Anne Hvattum og konstituert kommunalsjef for helse og velferd Randi Øverhaug Sagheim svarte på spørsmål. Rådene etterspurte spesielt oversikt over pasienter på venteliste. I løpet av møte kom følgende svar: Det er 40 på venteliste til omsorgsboliger, det vil si at de har fått vedtak. Øvrige kommunale boliger og boliger i bofellesskap er ikke med i dette tallet. Det er 6 med ventelistevedtak på langtidsplass i institusjon, hvorav 3 bor i annen kommune. Det er 10 på venteliste i forhold til korttidsplass/avlastning. Eldrerådet drøftet, og kom frem til følgende uttalelse: Dokumentet er oversiktlig og godt gjennomarbeidet. Det viser tydelig de store utfordringene Lillehammer kommune står overfor, men kommer samtidig med gode forslag på tiltak som kan bidra til å løse en del av problemene. Penger, kompetanse, holdninger og samarbeid er stikkord. Dette gjelder ikke minst de mange nye og gode prosjekter Lillehammer kommune har valgt å satse på, bl.a. hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering kan gi meget gode resultater, men da må det tverrfaglige samarbeidet fungere etter hensikten, nødvendig kunnskap må være på plass og det må finnes nok ressurser innen både ergoterapi og fysioterapi. Medvirkning fra både bruker og pårørende er nødvendig Side 19

20 for å få gode resultater. Dette gjelder også for prosjektet velferdsteknologi. For dette prosjektet ble det lagt fram et referat fra styringsgruppemøte den Eldrerådet synes ikke det er lett å få oversikt over prosjektets status og framdrift. I tillegg synes det nærliggende å se prosjektet velferdsteknologi og Eidsiva Vekst mer i sammenheng. Eldrerådet er svært interessert i å vite hvordan kulturtilbudet blir i kommunen. «Den kulturelle spaserstokken» er av stor betydning for hjemmeboende eldre, enslige og eldre på institusjon. Kulturelle opplevelser er viktig for eldres trivsel og dermed helse. Eldrerådet ser med bekymring på at midler til «Den kulturelle spaserstokken» er foreslått tatt ut av statsbudsjettet. Det er positivt at Lillehammer kommune fortsatt har midler til å dekke egenandelen og dermed kan videreføre aktivitetene dersom det likevel blir satt av midler sentralt. Kultur kan spare helseutgifter, men krever ofte tilrettelagt transport. Eldrerådet deler ikke rådmannens synspunkt mht. at utbyggingen av Fåberggata 152 bør utsettes; det er godt dokumentert at det er behov for plassene allerede nå. Med 40 personer på venteliste til omsorgsbolig, seks som venter på langtidsplass i institusjon og ti som venter på korttidsplass/avlastning pr. dato, er det svært beklagelig at byggestart blir utsatt. At det frigjøres åtte plasser på Helsehuset når Legevakten står ferdig i 2016 og at en vil se på mulighetene for å bruke en del rom på Helsehuset annerledes, avhjelper ikke dagens behov. Det er positivt at man nå ser helhetlig på bruk av plasser innenfor de ulike institusjonene i Lillehammer-regionen og samarbeider med Gausdal kommune om tilbud til demente. Det høye sykefraværet på Lillehammer helsehus vekker bekymring; både mht. arbeidsmiljø og Helsehusets økonomi. Om den enkelte sektor gjennom effektivisering skal yte like gode tjenester med mindre bevilgninger, har man store utfordringer. Et viktig utgangspunkt/grunnlag i denne sammenheng er «Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).» Mange virksomheter kan ha behov for en gjennomgang/oppfrisking/revisjon av disse. Eldrerådet I N N S T I L L I N G : Dokumentet er oversiktlig og godt gjennomarbeidet. Det viser tydelig de store utfordringene Lillehammer kommune står overfor, men kommer samtidig med gode forslag på tiltak som kan bidra til å løse en del av problemene. Penger, kompetanse, holdninger og samarbeid er stikkord. Dette gjelder ikke minst de mange nye og gode prosjekter Lillehammer kommune har valgt å satse på, bl.a. hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering kan gi meget gode resultater, men da må det tverrfaglige samarbeidet fungere etter hensikten, nødvendig kunnskap må være på plass og det må finnes nok ressurser innen både ergoterapi og fysioterapi. Medvirkning fra både bruker og pårørende er nødvendig for å få gode resultater. Dette gjelder også for prosjektet velferdsteknologi. For dette prosjektet ble det lagt fram et referat fra styringsgruppemøte den Eldrerådet synes ikke det er lett å få oversikt over prosjektets status og framdrift. I tillegg synes det nærliggende å se prosjektet velferdsteknologi og Eidsiva Vekst mer i sammenheng. Side 20