Klimavennlig byutvikling Drøbak tettsted

Transkript

1 RAPPORT KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Foretaksnavn: Frogn kommune Navn: Eli Moe Adresse: Pb. 10, 1441 DRØBAK Telefonnummer: E postadresse: eli.moe@frogn.kommune.no Mottaker: Miljødirektoratet Saksnr.: 2016/5699 SLUTTRAPPORT REFERANSENR.: 17R63C3E Klimavennlig byutvikling Drøbak tettsted Kontaktperson Navn: Tanja Auren Rolle/stilling: Planlegger med samfunnsansvar E postadresse: tanja.auren@frogn.kommune.no Telefonnummer: Prosjekttype Prosjekttype: Klimavennlig areal og transportplanlegging Hva er gjennomført? Gi en kort beskrivelse av hva som er gjennomført i prosjektet: Det er utredet tiltak og virkemidler om mer bærekraftig transport som en del av arbeidet med områdereguleringsplan for Seiersten, Ullerudsletta og Dyrløkke (Byutviklingsplanen). Videre er det utarbeidet utkast til planbeskrivelse og bestemmelser som vil behandles politisk i Beskriv eventuelle avvik fra opprinnelig prosjektplan. Skjedde det noe, eller fikk dere kunnskap/erfaringer underveis, som gjorde at planer og tiltak måtte endres? Lenker til nettsider eller lignende med informasjon fra prosjektet: for seiersten ullerud og dyrlokke/ Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlig byutvikling Drøbak tettsted Side 1 av 6

2 Klimaeffekter Hvilke resultater har prosjektet ført til hittil? Temanotat bærekraftig transport Allerede da planprogrammet ble vedtatt ønsket kommunen å signalisere en klimavennlig profil. Planprogrammet gir en klar prioritering av myke trafikanter, der gående og syklende har første og andreprioritet, framfor kollektivtrafikk, varetransport og deretter privatbilister. Midlene fra Miljødirektoratet gjorde det mulig for kommunen å få utredet hvilke tiltak som kan bidra til at prioriteringen kan gjennomføres, og å få utredet hvilke tiltak som kan bidra til redusert utslipp fra transport i Drøbak sentrum. Utredningen resulterte i et temanotat om bærekraftig transport, utarbeidet av Rambøll for Frogn kommune. Målet med utredningen var å sikre at områdeplanen legger til rette for bærekraftig transport, med fokus på sykkel, gange samt kollektiv og utslippsfri transport. Tiltakene som foreslås i temanotatet er anvendelige for andre kommuner, samt for andre områder i Drøbak kommune. Klimavennlig områdeplan planbeskrivelse og bestemmelser. Det stilles krav til etablering av 20% av alle parkeringsplasser i parkeringsanlegg skal tilrettelegges for lading av el bil. Det skal etableres sykkelparkering nær hovedinnganger og at 50% av p plassene for sykkel skal etableres under tak, for å gjøre det mer attraktivt å velge sykkel. For 11 felt med kombinert formål (bolig/forretning/kontor/tjenesteyting) skal det på minimum 20 % av feltene etableres et sammenhengende og brukbart areal til park/torg som skal være tilgjengelig for allmennheten. I tillegg gis det anledning til å bygge høyere enn bestemmelsene åpner for dersom utbyggingen bidrar til å gi stedet nye strukturerende og identitetsskapende elementer, har beliggenhet i nær tilknytning til kollektivknutepunkt, inneholder bysentrums og publikumsfunksjoner, er særlig miljøvennlig eller bidrar til gode helhetlige løsninger i form av gode byrom og estetikk. I planbeskrivelsen skal det for alle bygge og anleggsområder etableres et sammenhengende nett av allment tilgjengelige gangforbindelser.. Ingen bygg skal overstige 80 meter i fasadelengde uten gjennomgang som til enhver tid er offentlig tilgjengelig. Vei Ullerudsletta (Osloveien/fv.152) har i dag svært høy ÅDT, med stor andel korte reiser. Gående og syklende får egne ferdselssoner med bredt fortau og egen sykkeltrasé. Det planlegges for eget midtstilt kollektivfelt langs Ullerudsletta uten krysningsmuligheter for bil for at det skal bli mer effektivt å reise med buss. Adkomst til de transformerte kvartalene i øst vil skje fra Osloveien/fv.152, men etter prinsippet «høyre avhøyre på». Dette vil gjøre det mer attraktivt å velge bussen, beina eller sykkelen fremfor bilen på de korte reisene, fordi veiprofilen ikke prioriteter privatbilisme. Forankring politisk Tiltak og virkemidler for en mer klimavennlig byutviklingsplan har blitt fremlagt og drøftet i komite for klima og energi og legges fram til drøfting sammen med utkast til planbeskrivelse for Hovedutvalg for miljø, plan og bygg nå i november. Vi jobber videre med integrering av virkemidler og tiltak i endelig planbeskrivelse og planbestemmelser som kan oversendes på forespørsel. Beregnet klimagassreduksjon i CO2 ekvivalenter: Hvilke resultater forventes i løpet av de neste tre årene? Klimaeffekt av bildelingsstrategi Klimaeffekten er vanskelig å kvantifisere da brukermønsteret for brukere må analyseres bedre, og klimaeffekten oppnås på ulike områder, der de viktigste er: Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlig byutvikling Drøbak tettsted Side 2 av 6

3 Mindre biler produsert (effekt er proporsjonal med antall biler som ikke er produsert) Høyere andel av lavutslippsbiler i nabobil, da flere som leier ut har elbil en snittet for bilpark (redusert gco2ekv/km) Mindre unødvendig parkeringskjøring (lavere km) Økt bruk av andre grønne mobilitetsløsninger som gange/sykkel/kollektivt (1/3 reduksjon) En effekt av delebilkonsepter er at en delebil erstatter erfaringsmessig 10 private biler, noe som reduserer behovet for produksjon av nye biler, som reduserer klimagassutslipp til produksjonensprosessen. Klimagassutslipp fra produksjon av en bil varierer fra 6 35 tonn CO2ekv (SUV eller småbil). Households joining carsharing owned an average of 0.47 vehicles per household before joining carsharing, but that average dropped to 0.24 after membership. Redusert utslipp per km kjørt skyldes en større andel nullutslippskjøretøy i delebilløsninger. For eksisterende bilpark regnes det 190 g CO2ekv/km i Klimaeffekt sykkel til arbeidsreise: Erstatter bil som fremkomstmiddel er effekten lik: antall km per dag x arbeidsdager x 190 g CO2ekv/ km. I snitt utgjør dette for folk som sykler til jobb internt i kommune. Med 2,5 km jobbreise i snitt utgjør dette 200 kg CO2ekv/ per person i året 60 % av jobbreiser er internt i kommunen. Av disse reisene egner 30 % seg for sykkel da dette utgjør en avstand på mellom 1 4 km. Potensial for utslippsreduksjoner grunnet arbeidsreiser utgjør da: 200 kg CO2e/ per person x 4600 personer = 900 tonn CO2ekv/ år Dette utgjør 3 4 % av de totale utslippene på veitrafikk i kommunen. Positive helseeffekter og redusert reisetid er andre effekter som gjør bruk av sykkel som transportmiddel til et godt tiltak. Beregnet klimagassreduksjon i CO2 ekvivalenter: Se over. Hvilke resultater forventes på lang sikt, for eksempel fram mot 2030? Planen skal legge til rette for at flere sykler og går og færre kjører og eier bil blant annet gjennom hyppige og nære bussavganger, bedre framkommelighet for syklende og gående og bildelingsordninger. Veksten i trafikk og transport som en følge av boligbyggingen i dette området skal tas med sykkel, buss og gange og ikke med vekst i personbiler. Tilrettelegging for flere arbeidsplasser i sammenheng med boligutvikling reduserer også transportbehovet. Beregnet klimagassreduksjon i CO2 ekvivalenter: Se over. Beskriv forutsetningene for beregningene av klimagassreduksjon gitt over: Se under "hvilke resultater forventes" i løpet av de neste tre årene. Hvilke målinger og tellinger er gjennomført? Jf temanotatet om bærekraftig transport punkt 3 er det vist til underlag på reisevaner, kommunale planer Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlig byutvikling Drøbak tettsted Side 3 av 6

4 og teknologitrender. For å gi beskrivelse av tiltak er det benyttet, rapporter, best practice beskrivelser og egen erfaring for tiltak og virkemidler. Underlag for rapport: Reisevaner (reisevaneundersøkelse Akershus, RUTER rapport 1015:2) Kommunestyremelding om pendling Frogn 2014 M2016 morgendagens mobilitetsløsninger Ruter Områdereguleringsplan Vestby, Vedlegg 12, parkeringsanalyse og for Frogn tilbud Skoleveiplan Drøbak skole Attraktiv skolevei Automotive revolution, Mckinsey&company The future og mobility, Deloitte Clean disruption why conventional energy and transportation will be obsolete by 2030, Tony Seba foredrag Swedbank Oslo 2016 Andre effekter Hvilke bieffekter har prosjektet ført til, og hvilke effekter forventes på lengre sikt? Bieffekter på kort sikt: Mer klarhet i og bevisstjgøring av hva som er effektive og gode virkemidler for mer klimavennlig transport i Frogn og Drøbak og både hos folkevalgte og administrasjon. Eksterne utredninger av effekter av gode klimatiltak og virkemidler skaper en annen legitimitet og bredere politisk og administrativt forankring og forståelse for hvilke tiltak og virkemidler som er riktig og viktig å gjøre. På sikt skaper dette et større handlingsrom for å ta i bruk et bredt spekter av virkemidler og tiltak for å redusere klimagassutslipp. Vi kan se på langsiktige bieffekter opp mot de 4 satsgningsområdene til Frogn, jf kommuneplanen. Effekter for klima og energi er allerede omtalt (klima og energi er et av Frogns 4 satsningsområder i kommuneplanen). Stedsutvikling, bolig og nærmiiljø: Bieffekter vil være et mer attraktivt område å bo i og bevege seg gjennom med bedre plass til mennesker i alle aldre. Dette kan ha effekter i form av at flere er ute i gater og på plasser, og treffer andre og derved mindre ensomhet og isolasjon bedre folkehelse og livskvalitet. Vi forventer også at en bedre framkommelighet i området til Byutviklingsplanen vil gjøre at flere som går og sykler og tar buss vil bevege seg til Drøbak sentrum, og at dette har positive effekter i form av flere besøkende til Gamle Drøbak og mer plass til mennesker i stedet for biler også her. 2. Folkehelse og livskvalitet: På den ene siden vil potensielt færre personbiler og mer plass til gående og syklende gi mindre støy. På den andre siden, når vi fortetter et område så vil det kunne bli utfordringer med støy og mindre arealer til lek og uteopphold. Vi jobber aktivt med å sikre gode bomiljøer og livksvalitet og folkehelse i Frogn kommune både gjennom bestemmelser og beskrivelse i byutviklingsplanen og revideringen av samfunnsdelen. Økt gåing og sykling vil ha helseeffekter for den enkelte som går og sykler mer, og for andre i form av mindre utsatthet for astma mm. 3. Næringsutvikling: Det er planlagt næringsvirksomhet blandet med boliger i Byutviklingsplanen for Seiersten, Dyrløkke og Ullerudsletta. Vi forventer flere arbeidsplasser som en følge av Byutviklingsplanen og det vil være enkelt å komme seg til arbeidsplasser i området med sykkel, gange eller buss. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlig byutvikling Drøbak tettsted Side 4 av 6

5 Erfaringer til hjelp for andre kommuner Beskriv hvordan kommunen har jobbet med de ulike delene og fasene av prosjektet. Hvilke erfaringer har gjennomføringen av tiltaket gitt som er nyttige for andre som skal gjennomføre lignende tiltak? Midlene fra Miljødirektoratet gjorde det mulig for kommunen å få utredet hvilke tiltak og virkemidler som kan bidra til redusert utslipp fra transport. Tilskudd har gjort at kommunen har kunnet strekke seg enda lenger for å bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet ved å trekke inn ekspertise og få utredet flere virkemidler i planprosessen. Ved å sette ut oppdraget fikk vi en "verktøykasse" med virkemidler og tiltak som vi eller ikke hadde fått tilgang til. Vi forelå underveis virkemidler og tiltak til politisk komite for klima og energi. Dette bidro til tverrpolitisk forståelse for aktuelle virkemidler, tiltak og klimaeffekter. Forbedringspunkter kan være vært en tettere oppfølging konsulenter og mer dialog underveis i utredningen av virkemidler og tiltak for mer kompetanseheving internt i kommunen. Begge de 2 planleggerne som hadde ansvar for Byutviklingsplanen og oppfølgingen av klimatiltaket har sluttet i Frogn. For å sikre eierskap og kompetanseheving blir i kommunen og forebygge sårbarhet er det viktig at det er bred forankring og eierskap i oppstart, underveis og avslutning av et prosjekt som får tilskudd. Omtrent hvor mange ukeverk har kommunen(e) og eventuelt andre brukt til å gjennomføre prosjektet? Andre kommentarer til tidsbruk? Det har blitt jobbet omlag 8,5 uker kun med utredning av tiltak og virkemidler spesifikt. I tillegg har det vært jobbet flere mnd verk med å utforme planbeskrivelser og bestemmelser og utredninger på områdeplanen både fra egne ressurser i kommunen og ekstern konsulent. Se også regnskap. Hva kostet klimatiltaket? Utvidet utredninger temanotat Utforming av utkast til planbeskrivelser, bestemmelser, Vpor, Ros analyser, KU og veiplanlegging mm ca 1 mill. Se også regnskap. Hva slags kunnskap/informasjon skulle kommunen gjerne hatt mer av, eller hatt enklere tilgjengelig, for lettere å kunne gjennomføre prosjektet? Innspill til ordningen Har du innspill til Klimasats ordningen? Søknadsskjema, informasjon, rapporteringskrav eller dette rapporteringsskjemaet? Hvordan kan Miljødirektoratet gjøre det lettere for kommuner å planlegge og gjennomføre Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlig byutvikling Drøbak tettsted Side 5 av 6

6 klimagassreduserende tiltak og omstilling til lavutslippssamfunnet? Miljødirektoratet gjør mye bra med informasjon og tilskuddsordninger. Kanskje vurdere om det er noen strategier for å nå beslutningstaker administrativt og politisk i kommunene i større grad. Vedlegg 06_Temanotat bærekraftig transport.docx (Relevant rapport) Regnskap klimasats Med underskrift.pdf (Regnskap) Merknad: Ingen merknad Er nødvendige vedlegg vedlagt rapporten? Ja [sign] Eli Moe for Frogn kommune Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlig byutvikling Drøbak tettsted Side 6 av 6