HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/14 14/1049 SAKSLISTE BUDSJETT ØKONOMIPLAN UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 25/14 14/1050 SAMARBEIDSAVTALE - LEGEVAKTSAMARBEID UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 26/14 14/1051 RENOVERING - HERØY KIRKE UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 27/14 14/931 DØRÅPNEREN FYLKETS TILGJENGELIGHETSPRIS Herøy,

2 Sak 24/14 BUDSJETT ØKONOMIPLAN UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1049 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/14 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Rådmann Roy Skogsholm (arkivsak 14/484). Saken skal opp til behandling i formannskapet og kommunestyret og innstillingen er: 1. sskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 2015 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 2015 med kr. 7 pr. kr i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 2015 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. Herøy kommunes budsjett for 2015 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2015 Herøy kommune i Nordland er er Netto 0 Folkevalgte styringsorganer er er 0 Netto Administrasjonsenheten

3 Sak 24/14 Beskrivelse Budsjett 2015 er er Netto Side 3 av 21

4 Sak 24/14 Drift og anlegg er er Netto Brannvesen er er Netto Interkommunale tjenester er er 0 Netto Kultur er er Netto Herøy barnehage er er Netto Herøy skole er er Netto Herøy helsesenter er er Netto Hjemmetjenesten i Herøy er er Netto NAV Herøy er er Netto Side 4 av 21

5 Sak 24/14 Herøy sykehjem er er Netto Finansforvaltning er er Netto Ansvar tatt ut av bruk er 0 er 0 Netto 0 5. Herøy kommunes budsjett for 2015 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: 2015 Netto investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler 0 Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering 0 Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser 0 Netto driftskonsekvenser Avdrag fra lån til Helgeland Kraft med kroner avsettes til ubundet investeringsfond. Disse midlene blir brukt som finansiering i følgende investeringsprosjekter: Nr. Tittel Beløp 123 IKT-investeringer Egenkapitaltilskudd KLP Valsåsen uteområde Helsehuset ombygging SUM Side 5 av 21

6 Sak 24/14 Flere av prosjektene i 2015 vil bli finansiert ved bruk av lån som ble tatt opp i Disse midlene er med i beløpet på kroner i oversikten. Følgende prosjekter er allerede finansiert opp med lån i 2014: Nr. Tittel Beløp 224 Bygging av industrikai Helsehuset ombygging Valsåsveien trafikksikkerhetstiltak SUM Det er behov for å finansiere opp følgende prosjekter med lån i 2015: Nr. Tittel Beløp 612 Forprosjekt omsorgsboliger/helsehus Forprosjekt energistyring Herøy skole Inngang/sammenbygging/svalgang/rådhus Investeringer veilys Renovering/restaurering i Herøy kirke Herøy vannverk 10. byggetrinn SUM Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån, kr Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Herøy kommune i Nordland er er Netto Folkevalgte styringsorganer er er Netto Administrasjonsenheten er er Netto Drift og anlegg er er Netto Side 6 av 21

7 Sak 24/14 Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Brannvesen er er Netto Interkommunale tjenester er er Netto Kultur er er Netto Herøy barnehage er er Netto Herøy skole er er Netto Herøy helsesenter er er Netto Hjemmetjenesten i Herøy er er Netto NAV Herøy er er Netto Herøy sykehjem er er Netto Side 7 av 21

8 Beskrivelse Sak 24/14 Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Finansforvaltning er er Netto Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Investeringer IT Investeringer IT Investeringer IT Egenkapitaltilskudd KLP Egenkapitaltilskudd KLP Egenkapitaltilskudd KLP Bygging av industrikai Bygging av industrikai Bygging av industrikai Forprosjekt omsorgsboliger/helsehus Forprosjekt omsorgsboliger/helsehus Forprosjekt omsorgsboliger/helsehus Herøy sentralskole bygningsmessige endringer Herøy sentralskole bygningsmessige endringer Herøy sentralskole bygningsmessige endringer Rådhuset svalgang/sammenbygging Rådhuset svalgang/sammenbygging Rådhuset svalgang/sammenbygging Veilys rehabilitering Veilys rehabilitering Veilys rehabilitering Valsåsen trygdeboliger uteområde Valsåsen trygdeboliger uteområde Valsåsen trygdeboliger uteområde Renovering Herøy kirke Renovering Herøy kirke Renovering Herøy kirke Side 8 av 21

9 Beskrivelse Netto Sak 24/14 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Helsehuset ombygging Helsehuset ombygging Helsehuset ombygging Valsåsveien trafikksikkerhetstiltak Valsåsveien trafikksikkerhetstiltak Valsåsveien trafikksikkerhetstiltak Herøy vannverk 10. byggetrinn Herøy vannverk 10. byggetrinn Herøy vannverk 10. byggetrinn Avdrag på lån til Helgeland Kraft Avdrag på lån til Helgeland Kraft Avdrag på lån til Helgeland Kraft TOTALT Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Foreslåtte bemanningsreduksjoner gjennomføres i henhold til Retningslinjer for nedbemanning vedtatt i kommunestyret Begrenset ansettelsesstopp opprettholdes. Dette innebærer at det alltid før ansettelse skal vurderes overflytting av ansatte for å unngå oppsigelse som følge av økonomiplan for Det tas opp lån fra Husbanken på 2 mill kr. for videre utlån/startlån. Side 9 av 21

10 Sak 24/14 Bakgrunn: Kommunelovens 44 pålegger kommunen å utarbeide en økonomiplan som skal rulleres en gang i året. Økonomiplanen er det overordnede plandokumentet i kommunen. Formålet med planen er at man med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og med realistiske anslag på fremtidige inntekter og utgifter, skal få oversikt over kommunens økonomiske handlefrihet. Ut i fra dette foretar man prioriteringer av ressursbruken på ulike formål innenfor kommunelovens krav om en økonomiplan i balanse. Saksutredning: Arbeidet med budsjettet for 2015 og økonomiplan er gjort med basis i siste revisjon av budsjett 2014 og økonomiplan , samt justering i henhold til kjente endringer til konsekvensjustert budsjett. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 med beregninger for Herøy er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Det er innarbeidet nødvendige tiltak for å få budsjettet og økonomiplanen i balanse. For første gang på tre år går folketallet i Herøy nedover igjen. Per var folketallet 1733, en nedgang på 26 siden Nedgangen i folketallet i 2013 skyldes i hovedsak at innvandrere flytter ut igjen. Andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn er nå 12,1 % mot 11,7 % på landsbasis. Av grunnkretsene er det bare Sør-Herøy og Silvalen som vokser. Spesielt Sør-øyene har hatt sterk befolkningsnedgang de siste årene. Herøy har en høy gjennomsnittsalder og befolkningsframskrivingen viser en sterk økning i antall eldre over 80 år de nærmeste årene. Vi har derfor startet planleggingen av nye omsorgsenheter. Dette sees i sammenheng med nødvendig opprusting av helsesenteret. Det anslås en investering på mill kroner og et driftsbudsjett på 6-8 mill kroner. Dette er ikke innlagt i den framlagte økonomiplanen. Herøy har betydelige folkehelseutfordringer. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt har steget sterkt de siste årene og er høyere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsgjennomsnittet. Frafallet i videregående skoler er høyere enn i landet som helhet. Andelen innbyggere med hjerte- og karsykdommer og kreftdiagnose er høyere enn landsgjennomsnittet. Antall arbeidsplasser i Herøy har, etter en jevn stigning, stabilisert seg på rundt 840 arbeidsplasser. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i Herøy i 2013 var svært høy; 6,5 %, som er den 5. største arbeidsledigheten i landet. Dette skyldes permitteringer ved Marine Harvest. Gjentatte permitteringer er en utfordring for rekruttering av arbeidskraft og dermed tilflytting til kommunen. Etter den store omstillingsprosessen i 2008 har Herøy kommune hatt større resultatgrad enn det staten anbefaler (min 4 %). Fra 2011 har resultatet gått gradvis nedover. Dette skyldes stadig trangere budsjetter på grunn av at statens overføringer over flere år ikke har tatt høyde for lønns- og prisstigning. Vi har måttet dekke inn lønns- og prisstigningen gjennom tilstramminger i driften. Det samme skjer i I tillegg har vi pådratt oss nye tunge omsorgsoppgaver (4,5 mill kroner ). Dette betyr et tilstrammingsbehov på ca. 8 mill kroner i Side 10 av 21

11 Sak 24/14 Med bakgrunn i dette er budsjettet for 2015 blitt meget stramt. For å få økonomiplanen i balanse har vi lagt inn stillingsreduksjoner, og flere reduksjoner i forhold tidligere målsettinger. I tillegg klarer vi ikke å avsette midler til dekke inn premieavviket til KLP økonomiplanperioden. Dette kan føre til store likviditetsutfordringer fra 2016 og utover. Vi har i tillegg vært mye mer optimistisk i inntektsvurderingene enn tidligere år. Budsjettet for 2015 er meget skjørt og krever beinhard budsjettdisiplin. Det finnes overhode ikke rom for nye tiltak. Nytt i årets budsjettdokument er en oversikt over status for tiltakene i kommuneplanen. Gebyrer og priser reguleres generelt med 3 %. En gjennomgang på teknisk sektor viser at vi ligger langt under selvkostdekning på tjenester i henhold til plan- og bygningsloven. Det er lagt inn en stor økning i gebyrene i perioden Det vil bli framlagt en egen sak om dette. Det legges også fram en sak om økning av husleiene i kommunale boliger. Husbanken har påpekt at vi har svært lave husleier i eldre boliger. Under folkevalgte styringsorganer legges det inn en reduksjon av andre transportutgifter (reiseutgifter). Posten har hatt en eksplosiv vekst de siste par årene og må bringes nedover. Under administrasjonsenheten gjennomføres en reduksjon av 70 % stilling i servicekontoret, et betydelig kutt i velferds- og kompetansemidler, reduksjon av kostnader ved oppmålingsavtalen og sterk økning av gebyrsatsene for saker etter plan- og bygningsloven i 2016, 2017 og Utleieprisene på boliger vil bli hevet med 10 % i Vi har lagt inn ressurser til videreføring av frivilligsentralen i kommunal regi. Vi er avhengig av frivillighetsarbeid for å ivareta aktivitetstilbud for eldre, drift av treningssenter, ungdomsklubb og en rekke aktiviteter som er igangsatt i prosjektet økt bosetting. Vi foretar noe kutt i bibliotek og kulturskole. I barnehagen fjernes en lærlingeplass. Under skole stenges SFO i juli måned på sommeren. Vedtektene endres slik plassinndelingene blir endret. Maten ved SFO kuttes og skolefruktordningen fjernes. En 50 % stilling i voksenopplæringen fjernes og det kuttes i læremidler i voksenopplæringen. En 20 % legestilling ved legesenteret legges vakant i 2015, men tas inn igjen fra 2016 og utover. Ved hjemmetjenesten økes bemanningen for å ivareta nye tunge omsorgsoppgaver. Under NAV reduseres bidrag til livsopphold og resten av flyktningefondet brukes til å finansiere tjenesten i 2015 og Ved sykehjemmet kuttes en lærlingeplass og vaskeritjenesten reduseres. Det har vært en krevende prosess å få til disse nedskjæringene. Vi har forsøkt ytterligere tiltak men finner det ikke forsvarlig å foreslå andre tiltak. I tillegg til disse nedskjæringene bruker vi hele disposisjonsfondet for å finansiere driften. Det finnes overhode ikke ledige midler for å finansiere eventuelle nye utfordringer. Under investeringer viderefører vi kun igangsatte prosjekter. Det er ikke funnet rom for nye investeringer. For å balansere økonomiplanen har vi vært nødt til å sette lånene på 5 års avdragsfrihet og 25 år nedbetaling. Side 11 av 21

12 Sak 24/14 Det blir meget store utfordringer med å finne plass for investeringen på mill kroner i nye omsorgsplasser og ikke minst driften på 6-8 mill kroner. Dette må tas inn ved neste års budsjettbehandling. Den eneste muligheten som kan ligge framover er fjerning av alle ikke lovpålagte oppgaver, sterk økning av gebyrer og husleier og ny taksering av eiendommer, samt justering av eiendomsskatten i Ved en eventuell kommunesammenslåing må eiendomsskatten uansett harmoniseres med de andre kommunene. Side 12 av 21

13 Sak 25/14 SAMARBEIDSAVTALE - LEGEVAKTSAMARBEID UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/1050 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/14 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Kommunalleder 1 Siv Nilsen (arkivsak 13/820) Saken skal opp til behandling i formannskapet og kommunestyret og innstillingen er: 1. Herøy kommune vedtar foreliggende samarbeidsavtale om legevaktsformidling mellom Helgelandssykehuset og Herøy kommune. 2. Det forutsettes at de fleste samarbeidende kommuner gjør likelydende vedtak 3. Nødvendige mindre justeringer av avtalen delegeres til rådmannen 4. er til legevaktsformidling og medisinsk ansvarlig lege for legevaktsformidling innarbeides i budsjett og økonomiplan Bakgrunn: Herøy kommune har siden 2000 hatt avtale med Helgelandssykehuset om legevaktsformidling på ettermiddager og natt samt i helger og høytider. Denne avtalen ble fra Helgelandssykehusets side sagt opp og gjaldt alle kommuner som hadde slike avtaler. Kommunene fikk etter dialog med Helgelandssykehuset videreført dagens tjeneste fra 1.november 2013 og til ny ordning er på plass, dog ikke lengre enn tom 1.april Prisen ble da justert til kr.80,-pr innbygger pr.år. Kommunene aksepterte ikke prisen, men ble ikke hørt på dette og prisen ble stående. I etterkant ble det satt med en gruppe som på vegne av Helseforetak og kommuner, har jobbet frem et forslag til avtale om legevaktsformidling. Kommunene har i henhold til Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (akuttforskriften) ansvar for: a) etablering og drift av et fast legevaktsnummer som er betjent hele døgnet b) etablering og drift av LV-sentral,jfr. 8 og 10 Kommunen skal ha et fast legevaktsnummer som gjelder hele døgnet. Dette skal svares på av legevaktssentral(lvs). Denne skal dekke de funksjonskrav som er definert i akuttforskriften, og ha nødvendig utstyr funksjonsgodkjent av Helsedirektoratet, etter forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Kommunene må etter disse funksjonskravene sikre seg at LVS har funskjonsgodkjent RBO (Radiobetjeningsoverdrag)eller ICCS(nødnettsbetjeningssentral) i drift

14 Sak 25/14 hele døgnet med helsepersonell som er autorisert, har nødvendig kompetanse og som kan betjene utstyret. I henhold til forskriftene skal kommunene ha: - ett dedikert legevaktsnummer kun for legevakt, med tilstrekkelig antall linjer hele døgnet - vanlig telefonnummer til helsesenter/legekontor må ikke benyttes til legevaktssentraltjeneste - Legevaktsnummeret må bli besvart av helsepersonell som fyller kompetansekravene - Publikum som ringer skal ikke møte en telefonsvarer - Legevaktssentralen skal ha faste telefonlinjer koblet til betjeningsapparat hele døgnet(mobiltelefon er ikke godt nok) - Legevaktssentralen skal kunne varsle kommunen sitt helsepersonell i vakt gjennom helseradionettet eller det nye nødnettet, hele døgnet - Dersom kommunen selv ikke svarer på fast legevaktsnummer, må kommunen sikre seg svaravtale med andre hele døgnet(interkommunal legevaktssentral, privat tjeneste eller avtale med helseforetak) Foreliggende avtale med Helgelandssykehuset HF fyller vilkårene som er beskrevet i forskrift. Formålet med inngåelse av avtalen er: a) Å synliggjøre ansvar og oppgavefordeling mellom kommunene som ansvarlig for tjenesten og Helgelandssykehuset HF som leverandør av tjenesten. b) Å sikre forsvarlig samhandling og kommunikasjonsutveksling mellom partene. c) Å bidra til at det etableres en faglig sterk LVS innenfor lokale behov, og innenfor de kravene norske myndigheter krever. d) Sikre kontinuerlig utvikling av tjenesten, og redusere risiko for uønskede hendelser. e) Sikre at det opprettes et fagråd som skal ha ansvar for innhold, økonomi og utarbeiding av prosedyrer/ rutiner. f) Sikre at befolkningen i eget område kan oppnå kontakt med fagkyndig helsepersonell med prehospitalt ansvar i henhold til lovverk. Legevaktoperatør skal uten forsinkelse i henhold til norsk lov kunne håndtere forventet trafikkmengde døgnet rundt, i henhold til systembok og prinsippene i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Tjenesten lokaliseres til Helgelandssykehuset HF. I avtalen er ansvar og oppgaver skissert slik: Kommunene a) Har ansvar for økonomi, driftsbudsjett og investeringsbehov korrigeres årlig. b) Har fag ansvar for innhold i tjenesten. c) Skal utnevne lege som skal ha overordnet medisinsk fagansvar, samt ha ansvar for innkalling av fagråd minimum x 4 første driftsår, deretter minimum x 2 pr. år. d) Har ansvar for innhold i tjenesten, og skal delta i utarbeiding av prosedyrer og rutiner. e) Har ansvar for å etablere et fagråd med deltakere fra partene, jfr. Punkt 9. Side 14 av 21

15 Sak 25/14 f) Fagrådet behandler avvik i samarbeid med berørte parter. Helgelandssykehuset HF a) Plikter å etablere LVS i henhold til nasjonalt lovverk. b) Har ansvar for innkjøp av nødvendig teknisk utstyr til LVS, og klargjøring av egnet lokale. c) Rekrutterer og ansetter personell i henhold til vaktplan. d) Sørger for at personell får nødvendig opplæring. e) Skal delta i utarbeiding av innhold, og er ansvarlig for at prosedyrer og rutiner etableres. f) Ha medansvar for implementering og utvikling av prosedyrer og daglige rutiner. g) Deltar med personell til fagråd h) Rapportere økonomi til fagråd x 2 pr. år. Økonomioversikt sendes leder for fagråd 1 juli og 31 desember. i) Avvik rapporteres til fagråd som håndterer disse fortløpende. j) Utarbeider kompetanseplan for avdelingen Når det gjelder økonomi så er investerings og driftskostnader beregnet etter følgende: a) Investeringskostnader og driftskostnader er beregnet ut fra dagens, og korrigeres årlig. Totale kostnader er pr. september 2014 beregnet til: kroner ,- jfr, vedlegg 1. b) Beregning av bemanningsbehov og vaktplan utgjør den største delen av totale kostnader. Bemanningsplanen blir evaluert som en del av kostnader knyttet til LVS årlig for oppjustering eller nedjustering avhengig av faktisk behov. c) Kostnadsberegning tar utgangspunkt i at avtale inngås med 15 kommuner med til sammen innbyggere jfr. Punkt 1.1. Dersom en eller flere kommuner trekker seg ut av avtalen vil udekkede kostnader tilfalle de resterende kommunene. Kostnader justeres årlig. d) Kommunene er ansvarlige for kostnader knyttet til etablering og drift av legevaktsentral. Investeringskostnader er iberegnet avtalt pris, og avskrives over 5 år. e) Det stilles krav til årlig gjennomgang av økonomi for å kunne korrigere gitt pris. Pris baseres på antall innbyggere og justeres årlig i forhold til kostnads beregninger. Årlig gjennomgang utføres av fagråd for kommunal legevaktsentral. f) Nye krav til drift av legevaktsentral og nødnett medfører en viss risiko for at uforutsette kostnader kan inntre. Buffer er knyttet til beregning av lønn. Kostnadsberegning lønn er basert på sykepleier med 10 års ansiennitet. Krav til fag bakgrunn er lagt til autorisert Side 15 av 21

16 Sak 25/14 helsepersonell, det er derfor sannsynlig at det også vil bli benyttet andre faggrupper enn sykepleiere. Beregning av buffer gjøres en gang pr. år, etterskuddsvis. g) Merforbruk over budsjett rapporteres fortløpende til fagråd ved leder. h) Underforbruk legges i fond til oppgradering av teknisk utstyr, fagutvikling. Det kan eventuelt vurderes om underforbruket er så stort at det er mulig eller hensiktsmessig å justere pris. i) Pris pr. kommune beregnes i forhold til antall innbyggere pr. 31 desember forgående år, og justeres pr. 1 januar årlig. j) Nedbetalt teknisk utstyr tilfaller kommunene etter 5 år. Dersom alle 15 kommuner inngår foreliggende avtale, blir kostnadene kr.126,- pr innbygger pr.år. Stilling som medisinsk ansvarlig lege er ikke tatt med i utgiftene, da stillingsstørrelse og organisering av denne funksjonen ikke er definert. Det dreier seg om deltidsstilling tilsvarende 5-10 %. Vurdering Etter en totalvurdering har kommunene konkludert med at å inngå samarbeidsavtale med Helgelandssykehuset HF om levering av legevaktsformidling, er det riktige alternativet. Underveis er det vurdert å kjøpe private tjenester eller danne et interkommunalt selskap. Disse alternativer har man gått bort fra av økonomiske og kvalitetsmessige årsaker. De kommuner som allerede har avtale med Helgelandssykehuset om levering av denne tjenesten, er fornøyd med ordningen. En ny samarbeidsavtale der ansvar, oppgaver og økonomi er skissert, vil gi innbyggerne en god tjeneste. Vedlegg: Samarbeidsavtale om levering av legevaktsformidling Side 16 av 21

17 Sak 26/14 RENOVERING - HERØY KIRKE UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: D13 Arkivsaksnr.: 14/1051 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/14 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Kommunalleder 3 Roy Nilssen (arkivsak 12/1014) Saken skal opp til behandling i formannskapet og kommunestyret og innstillingen er: Følgende arbeider utføres i 2015: 1. Utskifting av elektrisk anlegg og oppvarmingssystem. 2. Sprinkling av tårn og loft over kirkeskip. 3. Rådmannen delegeres fullmakt til å ta opp lån på 3,0 mill. for å dekke kostnadene. Bakgrunn: Kommunestyret fattet i møte , sak 20/12 følgende vedtak: 1 Herøy kirke renoveres som følger: Utskifting av hovedtavle Utskifting av varmeovner (benkevarmere) Etablering av sprinkelsystem 2 Kostnadene på kr finansieres med rentekompensert lån via Husbanken. 3. Viser til brev fra kirkevergen av hvor det søkes om midler for utvendige arbeider på kirken. Disse utgiftene tas inn og rammen økes til kr Vurdering: Kirkelig fellesråd har fått pristilbud på div renoveringsarbeid/restaurering i Herøy kirke. Tilbudene er delt i tre hovedprosjekter: Elektrisk Brannslokkeanlegg Bygningsmessig arbeider

18 Sak 26/14 Tilbyderne er ASTRA bygg og entrepenør AS, Sparbu i Steinkjer kommune på brannslokkeanlegg og bygning, og IMTAS Elektro ved Terje Røli, Mo i Rana på elektrisk anlegg. Det er kun disse som har levert inn tilbud på prosjektene. Totalt er tilbudene for alt arbeidet unntatt opp dimensjonering av vannforsyning til kirke på kr eks. mva. Ettersom den økonomiske rammen for prosjektet inkludert kirkas midler er på bare kirkas bidrag på (går til lysanlegg, lyd og bildeanlegg), må kommunen ta stilling til finansieringen videre. Ettersom det ble klart allerede i 2012 at rammen på kr ville bli for liten, ble det søkt om rentekompensasjon på ytterligere , slik at prosjektet totalt hadde mulighet til å få rentekompensasjon på kr. Norconsult som har fungert som rådgivere for prosjektet har delt inn prosjektet i 3 mulige alternativer. Alternativ 1 (vedlegg 1): En minimumsløsning der sprinkling av kirkeskipet og automatisk ringeanlegg utgår. Sum kr. Alternativ 2 (vedlegg 2): Der alle kostnadene er tatt med slik anbudsdokumentene viste. Det er ikke foretatt noen justeringer fra Norconsults side. Alternativ 3 (vedlegg 3): Her blir prosjektet delt i 2 gjennomføringsfaser. 1. Fase. I fase 1 blir stort sett alt elektrisk arbeid utført og forberedelser sprinkling av tårn og loft medtatt. Sum kr 2. Fase. Sprinkling av kirkeskip og kor, kalking av tårn, utbedring av tak på absis, div utvendig arbeid og automatisk ringeanlegg tas i denne fasen. Sum kr Alternativ 3 - fase 1 vil ikke gi et ferdigstilt sprinkleranlegg. For å få anlegget operativt, inkl. sprinkelsentral og ledningsanlegg mellom sprinkelsentral og kirken må følgende arbeider utføres: Kalkyle Norconsult alt.3 fase kr Post k kr Til fradrag kommer: Konsulentutgifter kr Endr. dør loft/gangbane kr kr Sum kr Uforutsett kr Sum eks. mva kr Denne kalkylen forutsetter at sprinkelsentral kan installeres i eksisterende servicebygg. Side 18 av 21

19 Sak 26/14 Ved å utsette noe av prosjektet vil prosjektet påføres noe lønns- og prisstigning. Ekstra riggkostnader ved å dele opp prosjektet er heller ikke medtatt. I alle tre alternativene er kirkas bidrag når det gjelder utbedring av lysanlegget, nytt lyd og bildeanlegg ikke medtatt. Framføring av ny vannledning er heller ikke medtatt. Rådmann, teknisk sjef og kirkevergen har sett på et 4. alternativ der en gjennomfører alternativ 1 og tar ut utbedring av tak på absis og kalking av tårnet. Dette utsettes til senere. Det kan da trekkes ca kr fra fase 1. Dette tas senere, men en viss lønns og prisstigning vil nødvendigvis komme. Alternativ 4 (vedlegg4): Alternativ 1 der utbedring av tak på absis og kalking av tårn tas ut. Sum kr. Ut fra det som er avsatt til renovering av Herøy kirke må prosjektet deles inn i to faser. I fase 1 er det naturlig å prioritere de tiltakene som har størst sikkerhetsmessig effekt. Saksbehandler anbefaler derfor at vi moderniserer det elektriske anlegget og monterer ny benkovner. I tillegg sprinkler man de deler av bygget hvor det er mest sannsynlig at brann kan oppstå og hvor det er vanskelig å slukke. Dette gjelder tårn og loft over kirkeskip. Dette kar en kostnadsramme på om lag 3,0 mill. eks. mva. Husbankene har godkjent rentekompensasjon på utbyggingen. Herøy vannverk dekker kostnadene med å oppdimensjonere vannforsyningen til Herøy kirke. Øvrige arbeider som omfatter sprinkling av kirkeskip og kor, kalking av tårn, utbedring av tak absis, automatisk ringeanlegg og div. mindre arbeider gjennomføres som fase 2. Det fremmes egen sak om dette. Vedlegg: Vurdering fra Norconsult datert Side 19 av 21

20 Sak 27/14 DØRÅPNEREN FYLKETS TILGJENGELIGHETSPRIS Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 076 Arkivsaksnr.: 14/931 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/14 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets vedtak: Saksutredning: Med brev av fra Nordland fylkeskommune er det kommet anmodning om å komme med forslag til Nordland fylkeskommunes tilgjengelighetspris «Døråpneren». Hvert år disen 1995 har Nordland fylkeskommune tildelt prisen. Prisen tildeles den enkeltperson, organisasjon, bedrift, kommune eller offentlig etat i Nordland som har gjort en spesielt verdifull innsats for å bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede i lokalmiljøet, kommunen eller fylket. Rådet er eldre og funksjonshemmede hadde i 2012 forslag på Bjørg Grande. Jfr. brevet fra fylkeskommunen er det mulig å foreslå samme kandidat på nytt og det er også mulig å foreslå flere kandidater. Frist for innsending av forslag er

21 Sak 27/14 Retningslinjer for Nordland fylkeskommunes tilgjengelighetspris Døråpneren (Arkivsak: vedtatt i Fylkesrådet for funksjonshemmede i 1994, revidert i sak 37/97, sak 11/03, sak 30/09 og sak 019/13) Prisens navn er "Døråpneren" Nordland fylkeskommunes tilgjengelighetspris. Prisen består av diplom og grafisk trykk e.l. Følgende kriterier skal gjelde for tilgjengelighetsprisen: 1. Formålet med tilgjengelighetsprisen er å gjøre et hvert miljø tilgjengelig for funksjonshemmede. Et utvidet tilgjengelighetsbegrep legges til grunn. 2. Tilgjengelighetsprisen utdeles til den enkeltperson, organisasjon, bedrift, kommune eller offentlige etat i Nordland som har gjort en spesiell verdifull innsats for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede i lokalmiljøet, kommunen eller fylket. 3. Forslaget på kandidater skal være skriftlig med en kort begrunnelse for forslaget. 4. Prisen deles ut en gang hvert år. Dersom det et år ikke finnes kandidat som oppfyller vilkårene, skal prisutdelingen utsettes. 5. Prisen annonseres ved utsending av brev til funksjonshemmedes organisasjoner i Nordland og de kommunale rådene for funksjonshemmede i Nordland med invitasjon til å komme med forslag på kandidater. 6. Arbeidsutvalget delegeres myndighet til å foreta utvelgelse av den kandidaten som skal tildeles prisen. Navnet på prismottakeren kan offentliggjøres dagen før utdelingen. 7. Prisen deles ut under fylkestingets møte i desember. Fylkesordføreren, leder eller nestleder i Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland foretar utdelingen av prisen. 8. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland betaler alle utgifter i forbindelse med prisutdelingen. Side 21 av 21