Adm dir Morten Lang-Ree har gitt Divisjon Elverum-Hamar og Divisjon Lillehammer i oppdrag å utrede mulighetene for å etablere kvinneklinikk i SI.

Transkript

1 NOTAT Til: Fra: Administrerende direktør Morten Lang-Ree Divisjonsdirektør Øyvind Graadal Dato: Sak: Utredning om Kvinneklinikk i Hedmark 1. Et trygt fødetilbud, veileder fra Helsedirektoratet (IS-1877). Helsedirektoratet kom i desember 2010 med en veileder for fødselsomsorgen i Norge, Et trygt fødetilbud, kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Dette er et omfattende dokument som skiller mellom tre nivåer for fødetilbud, - fødestuer - fødeavdelinger - kvinneklinikker Det sentrale er at man nå gir klare kvalitetskrav for hva som må være tilstede på en fødeinstitusjon for å tilfredsstille kravene til de forskjellige fødetilbudene. Skillet mellom fødeavdeling og kvinneklinikk tydeliggjøres gjennom en rekke krav/pålegg. For eksempel skal risikofødsler bare kunne foregå på kvinneklinikker. Dessuten stilles det en rekke kvalitetskrav til hvilken kompetanse som skal være tilstede på en kvinneklinikk. De viktigste er gynekolog i tilstedevakt og barnelege i vakt, barne- og ungdomsavd. med nyfødtintensiv, anestesi, radiologi og laboratorieservice. Videre står det at man skal ha kompetanse og vaktberedskap innen urologi, gastrokirurgi, endokrinologi og nefrologi. Det har vært noe diskusjon om hva dette siste punktet betyr i praksis. Vi har derfor drøftet dette med fagdirektør Hans Iver Børresen og hans konklusjon er at det betyr at man må samlokalisere kirurgisk avd. og gyn/føde/barn for å tilfredsstille kravet om kvinneklinikk. Når det gjelder nefrologi og endokrinologi service oppfatter man at dette er tilbud som må finnes/tilkalles på dagtid. 2. Oppdrag fra adm. direktør. Adm dir Morten Lang-Ree har gitt Divisjon Elverum-Hamar og Divisjon Lillehammer i oppdrag å utrede mulighetene for å etablere kvinneklinikk i SI. Man skal beskrive hvordan kravene til kvinneklinikk kan oppfylles innen egen divisjon, konsekvensene for tilgrensende fagområder og konsekvenser for pasientflyt og drift ved tilgrensende fødeavdelinger. I tillegg skal det gjøres økonomiske konsekvensanalyser av drift og evt investeringer i bygg og MTU. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: Faks: Org.nr Skolegata 32 Serviceboks E-post:postmottak@sykehuset-innlandet.no 2318 Hamar 2326 Hamar

2 3. Arbeidsgruppe/referansegruppe Det ble nedsatt en arbeidsgruppe ved Divisjon Elverum-Hamar som har gjennomført dette oppdraget. Gruppen har bestått av avdelingssjefene for de to indremedisinske avdelingene, kirurgisk avdeling, ortopedisk avdeling, barne- og ungdomsavdelingen og gyn/fødeavdelingen, HR sjef, ass. divisjonsdirektør og divisjonsdirektør og to tillitsvalgte, representant for Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening. Gruppen har blitt ledet av Hege Lundring (tidl. avdelingssjef gyn/føde). Det ble i tillegg opprettet en referansegruppe som har bestått av divisjonens ledergruppe, tre representanter for de ansatte, hovedverneombud og brukerrepresentant. Det er avholdt en rekke møter i arbeidsgruppen samt tre møter i referansegruppen. 4. Kontakt med andre fødeenheter. Det har vært avholdt møte med Divisjon Kongsvinger (divisjonsdirektør og ledelsen ved gyn/fødeavdeling). Det fremkom ønske om kvinneklinikk i SI samt at man inngikk et tettere samarbeid mellom gyn/fødeavdeling på Kongsvinger og gyn/fødeavdeling i Divisjon Elverum- Hamar. Når det gjelder fødeenheten på Tynset har divisjonsdirektør Tynset og divisjonsdirektør Elverum-Hamar drøftet problemet kvinneklinikk og kommet fram til at forholdene på Tynset med hensyn til fødselsomsorg ikke vil bli berørt av vurderingen om det skal opprettes kvinneklinikk og man har blitt enig om at det ikke trengs noe møte mellom fødeenheten Divisjon Tynset og gyn/fødeavdeling Divisjon Elverum-Hamar. 5. Mulige alternativer for Divisjon Elverum-Hamar. Arbeidsgruppen har vurdert tre alternative løsninger på oppdraget fra adm. direktør: a) Ingen kvinneklinikk i Divisjon Elverum-Hamar b) Kvinneklinikk på Hamar c) Kvinneklinikk på Elverum Arbeidsgruppens fokus har vært å utrede de ulike alternativene så konkret og objektivt som det lar seg gjøre. Arbeidsgruppen har vurdert konsekvenser for pasienter og ansatte ut fra Helse Sør- Øst og Sykehuset Innlandets visjon og målsetninger om likeverdige helsetjenester til alle, med vekt på respekt, trygghet og kvalitet i møtet med pasienter og ansatte. Divisjonenes tekniske sjefer har vært med i utarbeidelsen av kostnader for bygningsmessige endringer. Man har valgt å avvente videre grundigere utredninger på grunn av kostnadene dette ville medført. Arbeidsgruppen er likevel trygg på at overslagene som er gitt gir en tydelig retning. a) Ingen kvinneklinikk i Divisjon Elverum-Hamar Her opprettholder man dagens lokalisering av involverte avdelinger, dvs gyn/føde/barn skal fortsatt ligge på Elverum og kirurgisk avd. skal ligge på Hamar. Dette tilfredsstiller ikke de faglige kravene til kvinneklinikk og avdelingen vil bli fødeavdeling. I 2011 var det 936 fødsler ved fødeavdelingen på Elverum. Av disse var det minst 170 fødsler 2

3 som i følge nye retningslinjer skal føde på kvinneklinikk. Dette betyr at vel 750 fødsler blir igjen på Elverum dersom alle andre fra vårt nedslagsfelt fortsatt velger å føde på Elverum. I dag velger ca 47 % av alle gravide på Hedemarken (Ringsaker, Hamar, Stange og Løten) å føde på Lillehammer/Gjøvik. Dersom det blir en kvinneklinikk på Lillehammer og fødeavdeling på Elverum, ser en det som svært sannsynlig at et betydelig større antall vil velge å føde på kvinneklinikk fordi man vil oppfatte dette som et mer sikkert fødested og fordi avstanden i mange tilfeller er omtrent like lang og i en god del tilfeller kortere til kvinneklinikken enn til fødeavdelingen. Dersom alle friske fødende fra Hedemarken velger å føde på kvinneklinikk, vil man ha igjen ca 350 fødsler på Elverum, om halvparten av de friske fødende velger å føde på kvinneklinikk, vil man ha igjen vel 550 fødsler og om like mange friske fødende som i dag fortsatt velger å føde på Elverum, vil man ha vel 750 fødsler på Elverum. En avdeling på denne størrelsen vil sannsynligvis ha store rekrutteringsproblemer når det gjelder gynekologer. Man vil også over tid få et kompetansetap fordi man relativt sjelden vil handtere risikofødsler. Med en så stor reduksjon i fødselsantallet, vil man måtte gjennomføre en betydelig nedbemanning. Økonomisk sett er det vanskelig å angi konkrete konsekvenser. De fødslene som vil gå til Lillehammer istedenfor til Elverum vil selvsagt ikke være et inntektstap for SI (men for Divisjon Elverum-Hamar). Dersom det ikke blir kvinneklinikk i Divisjon Elverum-Hamar, vil en del fødsler fra sør i Hedmark gå til Ahus/Oslo når de må/ønsker å føde på kvinneklinikk og det vil bli et tap for SI. Anslagsvis vil dette gjelde ca. 50 fødsler og dette vil gi et inntektstap på ca. 1 mill. Når det gjelder barne- og ungdomsavdeling vil en fødeavdeling ikke overflytte barn til nyfødtavdelingen i særlig stor grad og det vil ikke være aktuelt å ha nyfødtintensiv. Dette betyr at også barne- og ungdomsavdelingen må gjennom en betydelig nedbemanning. Når det gjelder fordeler/ulemper ved denne modellen er det generelt slik at nedbemanning er en ulempe for hele divisjonen fordi lavere aktivitet et sted fører til lavere forbruk av andre enheter (lab, rtg, akutt og i noen grad de kliniske avdelingene), det betyr at det også vil bli nedbemanning andre steder i divisjonen. Gyn/fødeavdelingen har i mange år hatt problemer med å rekruttere spesialister. En nedgradering av avdelingen vil øke rekrutteringsproblemet og føre til økt vikarbruk. Dette vil være negativt for andre avdelinger som samarbeider med gyn/fødeavdeling, særlig barne- og ungdomsavdelingen og kirurgisk avdeling. I tillegg vil økt vikarbruk føre til en økt kostnad ved drift av avdelingen. Konsekvensene vil bli dårligere legespesialistrekruttering, hyppigere vakter og mer begrenset utdanningstid for assistentleger. Fordelene med å ikke opprette kvinneklinikk er at de fleste andre avdelinger i liten grad blir direkte affisert. Ingen avdelinger trenger å flytte og man kan drive videre som før, men med risiko for nedbemanning. For pasientene vil et tap av kvinneklinikkfunksjoner i divisjonen bety at de får lengre reiseavstand ved fødsel på kvinneklinikk og innleggelse i nyfødtintensivavdeling. Særlig for familier som har barn på nyfødtintensiv kan dette ha en betydning, da disse familiene opplever lange opphold hvor nærhet til hjem og familie er viktig. 3

4 b) Kvinneklinikk Hamar Kvinneklinikk Hamar vil innebære flytting av gyn/føde/barn til Hamar. Samtidig må indremedisin på Hamar flytte til Elverum for å få plass til gyn/føde/barn på Hamar. I utgangspunktet er lokalene på Hamar noe mindre/trangere enn tilsvarende lokaler på Elverum (lokalene på Hamar er bygd i 1978 mens lokalene på Elverum er bygd i 1984). Generelt vil alle flyttinger mellom Elverum og Hamar føre til at enheter som flytter fra Elverum til Hamar får mindre og noe eldre lokaler, mens det motsatte vil være tilfelle for dem som flytter motsatt veg, men totalt sett vil det være de samme lokalene som er i bruk til medisinsk aktivitet. Barne- og ungdomsavdelingen (ca. 75 årsverk) Barne- og ungdomsavdelingen vil ha behov for deler av medisinsk sengepost på Hamar. Den andre delen av medisinsk sengepost vil være urologisk sengepost/seksjon. Disse to sengepostene vil bli tydelig atskilt. Nyfødtintensiv vil kunne få plass på den delen av intensivavdeling som i dag benyttes til Medisinsk overvåking tett ved sengeposten for store barn. En barne- og ungdomsavdeling på Hamar vil få noe mindre plassbehov enn en barne- og ungdomsavdeling på Elverum ettersom ønh-barn og ortopedibarn vil bli værende igjen på Elverum. Forutsetningene i Forskrift om barns opphold på sykehus skal oppfylles i organisering av ny avdeling og barnestuer. Faglig sett vil samarbeidet med kirurgisk avdeling i samme hus være en styrke. At man har ønh og øyeavdeling på et annet sted er en faglig svakhet. I dag er barne- og ungdomsavdelingen organisert som et barnesenter. Det vil si at alle barn og unge med medisinske -, ønh -, øye - og ortopediske lidelser er innlagt i barne- og ungdomsavdelingen. Ved flytting av barne- og ungdomsavdelingen til Hamar må det gjøres avbøtende tiltak for ønh, øye og ortopedibarn. Det vil kreve at man ved ortopedisk avd., indremedisinsk avd. eller ved pasienthotellet har en enhet med kompetanse innen ønh og ortopediske barn med rom for barn og foreldre. Dette gjøres på flere andre sykehus i Norge, bla på Gjøvik. Svært mange ansatte på barne- og ungdomsavdelingen har vært ansatt i lang tid og innehar høy faglig kompetanse. Ved en eventuell flytting er det en stor utfordring å søke å bevare denne kompetansen. Videre må man finne en løsning for hørselsscreening av nyfødte. EEG servise finnes i dag ikke på Hamar og man må derfor kjøpe nytt EEG apparat. EEG tekniker fra Elverum kan foreta undersøkelsene. Behov for øyeundersøkelse av nyfødte vil kunne ivaretas av øyelege fra Elverum. Gyn/fødeavdeling (ca. 65 årsverk). Fødeavdelingen vil flytte inn i de lokalene på Hamar hvor det tidligere har vært fødeavdeling. Det vil være behov for en ekstra fødestue og et sengerom må derfor bygges om. Man bør dessuten opprette 3 4 familierom. Gynekologiske pasienter vil trenge ca. 7 senger og disse bør være en del av gastrokirurgisk sengepost, hvor det er ledig sengekapasitet til gynekologiske pasienter. For å opprettholde aktiviteten vil man trenge en ny operasjonsstue på Hamar. En stor fordel for gyn/fødeavdelingen er samlokalisering med kirurgi og barn, mens ulempen er manglende samlokalisering med ortopedi, indremedisin og pasienthotellet. 4

5 Serviceavdelingene på Hamar kan i all hovedsak ta opp de prøver og røntgenundersøkelser som trengs uten store endringer. Bioingeniørene på Hamar må få opptrening i blodprøvetaking av nyfødte. Kirurgisk avdeling (ca. 220 årsverk). Avdelingen vil fortsette med samme bemanning, samme lokaler med unntak av urologisk sengepost som flyttes til dagens indremedisinske lokaler og det trengs ingen ombygging. Avdelingen vil få en viktig samarbeidspartner, gyn/fødeavdelingen i samme hus og det er en styrke. Den negative konsekvensen er at man mister samlokaliseringen med indremedisinsk avdeling. Avbøtende tiltak her er at man må ha en indremedisinsk vaktordning. Dessuten vil man ha div indremedisinske poliklinikker på dagtid og dermed få tilfredsstilt det aller meste av utredningsbehov og tilsynsbehov. Ortopedisk avdeling (ca. 150 årsverk). I praksis vil ortopeden i begge KK-lokalisasjonene samlokaliseres med en dobbelt så stor indremedisinsk avdeling i stedet for gyn/føde og barn. Man vil miste muligheten til å legge barn på barne- og ungdomsavdelingen (Barnesenterprinsippet). Det er årlig ca. 450 liggedøgn av ortopediske barn på barne- og ungdomsavdelingen, dette utgjør vel 1 belagt seng i gjennomsnitt (se avbøtende tiltak beskrevet tidligere). Indremedisinsk avdeling Hamar (ca. 140 årsverk). Avdelingen flytter inn i barne- og ungdomsavdelingens lokaler og blir dermed en felles avdeling med indremedisin Elverum. Det er positivt å få en betydelig større indremedisinsk avdeling. Denne vil ha forutsetninger til å dekke de fleste fagområder, gi større mulighet til seksjonerte vakter som klart vil bli et krav innen indremedisin og vil i tillegg kunne bli en mer attraktiv arbeidsplass. Det forutsettes fortsatt stor poliklinisk aktivitet på Hamar innen fagområdene kardiologi, endokrinologi og gastroenterologi. I tillegg må det være tilgjengelig vakt-/tilsynsfunksjon til kirurgiske pasienter. Onkologisk enhet vil bli på det stedet som har kirurgi (i dette tilfelle Hamar). En stor del av pasienter innen onkologi kommer fra kirurgisk avdeling. I tillegg er det krav om tverrfaglig samarbeid innen fagområdene kreftkirurgi, patologi, radiologi og onkologi. Onkologene kan ikke drive avansert onkologi uten å ha indremedisiner tilstede. De er helt avhengig av indremedisiner når det oppstår akutte problemstillinger/reaksjoner hos pasienter som er til behandling. Kirurgisk virksomhet på Hamar og onkologisk virksomhet på Hamar vil kreve en indremedisinsk vaktordning. Indremedisinsk avdeling på Hamar som har tett samlokalisering med de kirurgiske fagområdene vil miste denne og også samlokaliseringen med onkologi. Dette vil man kunne opprettholde ved kirugiske/onkologiske poliklinikker og ettermiddag/kveldsberedskap på Elverum. Det er et stort antall kreftpasienter som får avansert cytostaticabehandling som slår ut benmargen. Disse kan få alvorlige komplikasjoner og vil oftest legges inn på indremedisinsk avdeling. Det vil da i mindre grad være onkolog tilstede for samarbeid om disse pasientene. Det vil derfor bli viktig med betydelig styrking av onkologisk tjeneste på Elverum. Pasienter i grenseland mellom gastromedisin og gastrokirurgi vil måtte legges inn på kirurgisk 5

6 avdeling. Ved sammenslåing av de to indremedisinske avdelingene vil man sannsynligvis kunne få en mer effektiv drift, men en har valgt å ikke legge inn sparing i det økonomiske regnestykket. Indremedisinsk avdeling Elverum (ca. 165 årsverk). En kvinneklinikk på Hamar vil ha relativt liten konsekvens for denne avdelingen, med unntak av det som er nevnt over (dvs en dobbelt så stor avdeling). Indremedisinsk avdeling på Elverum har gjennom flere år drevet akutt indremedisin uten å ha tilstedeværelse av bløtdelskirurg. Dette har i noen grad medført problemer med at inneliggende pasienter sendes frem og tilbake mellom Elverum og Hamar. Spesielt rammer dette nyrepasienter som i stor grad er avhengig av radiologiske og kirurgiske funksjoner som ikke finnes i Elverum. Her vil avbøtende tiltak være tilstedeværelse av bløtdelskirurg på dagtid/kveld og vurdering av å kunne legge fistler og dialysekateter i Elverum. Dersom indremedisinsk avdeling på Elverum får opprettet ICD aktivitet vil dette kreve kardiologisk vakt. Ved en sammenslått indremedisinsk avdeling vil man ha 6 kardiologer og dette vil lette gjennomføringen av en kardiologisk vaktordning. Akuttavdelingen Hamar (ca. 135 årsverk)/elverum (ca. 90 årsverk). Intensivavdelingen på Hamar vil miste mellom en tredjedel og halvparten av intensivpasientene og disse vil bli overført til Elverum (medisinske intensivpasienter). Da medisinsk overvåkning ikke er sammenslått med Intensivavdeling på Elverum vil det være naturlig at medisinske intensivpasienter med ventilasjonsstøtte går til Intensiv mens Coronarpasienter går til MOV. Intensivavdelingen på Elverum kan arealmessig ta imot intensivpasientene fra Hamar. Faglig sett vil en slik opprettelse av kvinneklinikk føre til hovedsakelig en indremedisinsk intensivavdeling på den lokalisasjonen man ikke har kvinneklinikk og en kirurgisk intensiv på den lokalisasjonen man har kvinneklinikk. Dette kan gi noen faglige gevinster, og også gi mulighet for en mer rasjonell vaktordning for leger. Det vil være mulig å vurdere en anestesilegevaktordning med overleger i primærvakt (tilstedevakt) på Elverum og to-sjiktet vakt (ass.lege/overlege) på Hamar. De Akuttmedisinske avdelingene er vedtatt sammenslått, og kompetanse relatert til aktivitet på begge steder blir godt ivaretatt. Ved sammenslåing av de to akuttmedisinske avdelingene vil man sannsynligvis kunne få en mer effektiv drift. Intensivavdelingen på Elverum må tilføres spesialsykepleiere for å takle en økt pasientmengde og pasienttyngde. Det vil være nødvendig å tilføre personell for å bemanne en døgnåpen postoperativ avdeling. Samdrift med Intensiv er nødvendig når det gjelder både areal og personell. Akuttmottak må styrkes personellmessig når det forventes ca 4500 flere medisinske pasienter inn i akuttmottaket Elverum enn i dag. Det vil også være nødvendig å se på muligheter for etablering av flere mottaksrom i akuttmottaket for å kunne ta imot en økt pasientmengde. Radiologisk avdeling Hamar (ca. 60 årsverk)/elverum (ca. 45 årsverk) Ingen ombygging vil kreves verken på Elverum eller Hamar. Radiologisk avdeling på Hamar vil miste de indremedisinske pasientene og få barn og gyn/fødepasienter i stedet. Gyn/fødepasienter vil i stor grad kreve den samme type undersøkelse som man i dag foretar på Hamar. Man vil måtte drive en del opplæring på barneradiologi. Radiologisk avdeling på Elverum vil få en dobling av undersøkelse av indremedisinske pasienter, 6

7 men det er den samme type undersøkelser som gjøres i dag. Man vil miste barneradiologi og vil få et mer begrenset fagområde som både vil kunne vanskeliggjøre rekruttering av overleger og LIS leger. Totalt sett vil det bli en økt radiologisk aktivitet på avdelingen på Elverum, fordi indremedisinske pasienter fra Hamar fører til flere radiologiske undersøkelser enn gyn/føde og barn. Et avbøtende tiltak for de radiologiske avdelingene mht både fag og rekruttering kan være at legene i noen grad kan arbeide på begge steder. Øye/ØNH avdelingen (ca. 60 årsverk). Ingen arealmessige endringer. Denne avdelingen vil få en utfordring ved ikke å ha barneavdeling i samme hus (se tidligere under barn om avbøtende tiltak). Det er ca. 400 liggedøgn for ønh barn pr. år. Dette utgjør i gjennomsnitt vel 1 seng. I tillegg er det ca liggedøgn pr. år for voksne ønh pasienter. Dette utgjør ca. 4 senger hvorav 2 er på pasienthotellet. Den beste løsningen vil sannsynligvis være at voksne ønh pasienter, ønh barn og ortopediske barn ligger på samme avdeling. c) Kvinneklinikk Elverum Kvinneklinikk på Elverum vil innebære flytting av kirurgisk avdeling til Elverum og flytting av indremedisinsk avdeling på Elverum og ortopedisk avdeling til Hamar. Barneavdelingen (ca. 75 årsverk) Barne- og ungdomsavdelingen vil fortsette i samme lokaler. Ulempene vil være mindre kontakt med ortopedisk avdeling, men vil i hovedsak kompenseres ved ortopedisk poliklinikk på dagtid. De vil også miste kontakt med indremedisinsk avdeling, men dette vil kompenseres med indremedisinsk poliklinikk på dagtid og evt indremedisinsk vaktordning. Faglig er det en styrke med samlokalisering med kirurgisk avdeling. Gyn/fødeavdeling (ca. 65 årsverk). Gyn/fødeavdelingen vil fortsette i samme lokaler. Ulempene mht indremedisin blir de samme som for barne- og ungdomsavdelingen og kan avhjelpes på samme måte. Fordelene i forhold til dagens modell er at man samlokaliseres med kirurgisk avdeling, og at man beholder dagens tilbud på pasienthotellet/barselhotellet. Ortopedisk avdeling (ca. 150 årsverk). Avdelingen flytter til Hamar og inn i lokaler som på mange områder er svært lite egnet til ortopediske pasienter på grunn av trange lokaler og dårlig ventilasjon. Dette skyldes at en ortopedisk sengepost har behov for plass og isolater tilpasset ortopedisk virksomhet. Det vil være behov for minst to nye isolater i sengeposten. Operasjonsstuene på Hamar (med ett unntak) er ikke egnet for ortopedi. De er trange og mangler ortopedisk ventilasjon. Dette vil gi store behov for ombygging. Det er store behov for sterilsentral for ortopedisk kirurgi. Den må bygges betydelig ut dersom ortopedien skal være på Hamar. Forholdene til indremedisin, kirurgi, barn og gyn/føde vil for ortopedene være de samme uansett om kvinneklinikken plasseres på Elverum eller Hamar (ortopedene vil i begge modeller 7

8 samlokaliseres med hele indremedisinsk avdeling og være lokalisert på motsatt sted av kirurgi, gyn/føde og barne- og ungdomsavdelingen). Ortopediske avdeling mister muligheten til å legge barn på barne- og ungdomsavdelingen, og det må opprettes en barnestue. Ortopedisk avdeling har i dag et godt samarbeid med pasienthotellet i Elverum. Pasienthotellet avlaster sengeposten, og har er et godt tilrettelagt tilbud til de friske ortopediske pasientene. Ved flytting fra Elverum til Hamar mister avdelingen og pasientene dette samarbeidet. Indremedisin Hamar (ca. 140 årsverk). Avdelingen vil fortsette i samme lokaler og bemanningen vil bli den samme med unntak av onkologisk enhet som i hovedsak må flyttes til Elverum. En kvinneklinikk på Elverum vil føre til at man mister en tett kontakt med det kirurgiske fagområdet som er viktig for i hvert fall deler av de indremedisinske pasientene. Dette vil i noen grad kunne rettes opp ved kirurgisk poliklinikk og tilsynsfunksjon på Hamar. Se for øvrig generelt om fordeler og ulemper ved en stor indremedisinsk avdeling under kvinneklinikk Hamar, indremedisin. Indremedisin Elverum (ca. 165 årsverk). Det vil ikke kreve ombygging, men flytte inn i lokalene til kirurgisk avdeling. Man vil få en betydelig større indremedisinsk avdeling enn i dag ved at man samler de to avdelingene og dette vil i større grad gi muligheter for grenspesialiserte vaktordninger og vil kunne dekke de fleste indremedisinske fagområder. Avdelingen vil miste nærheten og det tette samarbeidet man har i dag med ønh/øye og nevrologi. Det må opprettes dialyse på Hamar. Flytting av indremedisin og ortopedi til Hamar vil føre til en betydelig økning av fysikalsk behandling på Hamar og det vil sannsynligvis også kreve noe økte arealer til fysikalsk behandling. Kirurgisk avdeling (ca. 220 årsverk) Dagens areal etter flytting av indremedisin og ortopedi er stort nok til sengeposter. Kirurgisk avdeling vil få betydelig bedre lokaler enn i dag. Operasjonsavdelingen vil også ha bedre lokaler. Kirurgisk avdeling benytter 6 (-7) operasjonsstuer hver dag og dette betyr at man må bygge 1-2 nye operasjonsstuer. Dagposten må utvides betydelig på grunn av høy dagkirurgisk aktivitet. Avdelingen er den eneste komplette kirurgiske avdelingen i innlandet og behandler omtrent like mange pasienter som de andre kirurgiske avdelingene i innlandet til sammen. Avdelingen har gjennom de siste ca 10 år vært gjennom en stor endrings- og oppbyggingsprosess og har nå med ett unntak besatt samtlige legestillinger (19 overleger, 12 ass leger og 8 turnusleger). Det vil derfor medføre betydelig risiko for derekruttering med flytting av et så stort, komplekst (4 grenspesialiserte områder) og relativt nyetablert miljø. Avdelingen har i stor grad pasientansvar for hele innlandet, ca 2/3 av pasientene er områdepasienter (kommer fra hele Hedmark og Oppland). For Opplandspasientene vil det bety en noe lengre reisevei. Øye/ØNH avdelingen (ca. 60 årsverk) Avdelingen vil få et tettere samarbeid med kirurgisk avdeling som er bra, men vil samtidig miste noe kontakt med det indremedisinske miljøet. Avdelingen vil beholde samlokaliseringen med barne- og ungdomsavdelingen. Akuttavdelingen Elverum (ca. 90 årsverk)/hamar (ca. 135 årsverk) Det vil ikke bli behov for bygningsmessige endringer. Alle kirurgiske intensivpasienter vil bli flyttet fra Hamar til Elverum mens de indremedisinske intensivpasientene fra Elverum vil bli flyttet til Hamar. Intensivavdelingene på de to stedene vil bli omtrent like store, men innholdet vil bli betydelig endret. På Elverum vil det bli en ren kirurgisk intensivavdeling, mens det på Hamar vil bli en ren 8

9 indremedisinsk intensivavdeling. Man vil sannsynligvis trenge døgnåpen postoperativ avdeling. Radiologisk avdeling Elverum (ca. 45 årsverk)/hamar (ca. 60 årsverk) Det vil bli betydelig behov for flytting av utstyr. Dette gjelder spesielt intervensjonslab/angiolab og BDS (+ evt. mamma screening). Det foregår i dag en meget stor intervensjonsaktivitet fra hele innlandet på Hamar (særlig innen karkirurgi, men også innen urologi og gastrokirurgi) og den virksomheten må flyttes. Dette betyr at den kompetansen som i dag drives med intervensjon må flyttes (lang opplæringstid for andre radiologer). Det er også mange andre undersøkelser av bløtdelskirurgiske pasienter som i dag gjøres bare på Hamar. Her må kompetanse fra Hamar flyttes med. På Hamar vil indremedisinsk radiologi omtrent dobles, og i tillegg vil man få ortopediradiologien. Her må kompetanse fra Elverum flytte med. I hvilken grad man skal samlokalisere nucleærmedisin med indremedisin og ortopedi som i dag eller om det isteden skal samlokaliseres med kirurgi, avgjør om denne funksjonen må flyttes til Hamar eller ikke. Pasienthotellet. Ved kvinneklinikk på Elverum vil ortopediske pasienter og indremedisinske pasienter miste muligheten til å bruke pasienthotellet, mens kirurgisk avdeling vil få dette tilbudet. Ved kvinneklinikk på Hamar vil gyn/føde/barn miste tilbudet mens indremedisinske pasienter fra Hamar får dette tilbudet. For fødepasienter planlegges familierom på Hamar. 6. Konsekvenser for ansatte ved de ulike alternativene. 5a) Ingen kvinneklinikk Ved mindre aktivitet på gyn, føde og nyfødtintensivavdeling må en påregne en betydelig nedbemanning ved disse avdelingene. Dette vil gi ringvirkninger for serviceavdelingene, hvor det også må påregnes visse nedbemanninger. Dette vil berøre et betydelig antall arbeidsplasser. Det vil bli en utfordring å gjennomføre omstilling for et slikt antall ansatte med hensyn til å tilby arbeid ved andre avdelinger i divisjonen/si. 5b) Kvinneklinikk Hamar Av divisjonens ca 1200 årsverk vil det i hovedsak være de ansatte på gyn/fødeavdelingen, barneog ungdomsavdelingen og indremedisin Hamar som blir involvert ved at de må endre arbeidsplass. I tillegg må noen av sykepleierne på akuttmedisin Hamar skifte arbeidssted til akuttmedisin Elverum. Dette utgjør ca 270 årsverk, vel 20 %. En del vil kunne beholde geografisk tilhørighet ved å skifte avdeling/fagområde. De aller fleste andre, knapt 80 % vil i liten eller ingen grad involveres av en slik endring mht skifte av arbeidssted. 5c) Kvinneklinikk Elverum Av divisjonens ca 1200 årsverk vil de ansatte på kirurgisk avdeling, ortopedisk avdeling, indremedisinsk avdeling Elverum, akuttmedisinsk avdeling Hamar og radiologisk avdeling Hamar bli involvert ved at de må endre arbeidsplass. Dette utgjør ca 700 årsverk (ca 60 %), mens de resterende 40 % i liten eller ingen grad vil bli involvert mht skifte av arbeidssted. En del vil kunne beholde geografisk tilhørighet ved å skifte avdeling/fagområde. 9

10 Felles: De ulike alternativene har ulike konsekvenser for de ansatte. Å miste arbeidsoppgaver og i ytterste konsekvens arbeidet sitt eller å måtte endre arbeidsplass vil være en påkjenning for den enkelte ansatte som blir berørt, uavhengig av hvilket alternativ som velges. Alle alternativene fører til store omstillingsprosesser og risiko for kompetansetap. Det blir viktig å gjøre disse omstillingene best mulig ved å benytte SIs vedtatte retningslinjer for omstilling og bemanningstilpasninger, med god involvering av de berørte avdelingers ansatte og de ansattes tillitsvalgte. Det er fare for derekruttering for alle berørte avdelinger. Det vil være alvorlig for avdelingenes faglige kvalitet og tilbudet til pasientene om man ikke får kompetanse flyttet med. Avbøtende tiltak kan være kompetansehevende tiltak for ansatte som ønsker å endre fagområde, samt kompensasjon for reiseutgifter for de ansatte. 7. Gjennomgang av økonomi for alle modeller. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i: a. Endringer i årlige driftskostnader/driftsinnsparinger. b. Investeringsbehov i de to kvinneklinikkalternativene (engangsinvesteringer). c. Mulige reduksjoner i planlagte investeringer på Elverum og Hamar De to tekniske sjefene har deltatt i en del av beregningene. a.generell vurdering av vaktordninger mm (gjelder ved KK uansett sted). Indremedisin En mener at man på kvinneklinikkstedet kun trenger en spesialist i beredskapsvakt, i hovedsak for kirurgiske pasienter. (hjemmevakt). På den indremedisinske avdelingen må man ha litt mer overlegeberedskap enn i dag (tilsvarer ca det man sparer med kun overlegeberedskap på den andre enheten). I tillegg trenger man 3 og ikke 4 leger (assleger og turnusleger) som i dag. Om det er reduksjon fra 2 til 1 ass lege eller 2 til 1 turnuslege må diskuteres. Innsparing på en person 24 t. pr døgn, anslagsvis 3 mill. Akuttmedisin På kvinneklinikkstedet må en ha overlege (delvis hjemmevakt) og ass lege (tilstede) i vaktordning. På det andre stedet trengs kun overlege (i tilstedevakt hele døgnet). Dette betyr at man kan redusere antall leger i vakt. ( I dag er det delvis 4 og delvis 3 leger totalt i vakt og man vil med denne modellen kunne redusere til tre lege i vakt alle dager). Innsparing anslagsvis 2 mill. Gyn/føde Her må det være spesialist i tilstedevakt. I dag er det delvis spesialist i tilstedevakt og delvis i hjemmevakt. Anslagsvis trengs det to nye stillinger for gynekolog (evt utvidede tjenesteplaner). Anslagsvis økte kostnader på 2 3 mill. Det vil muligens bli en liten økning av fødsler fra Kongsvinger, men den er så liten at man kan fortsette med samme jordmor- og barnepleierbemanning som i dag. Kirurgi Det vil være behov for økt kirurgisk tilsyn (dag/kveld) ved en dobling av indremedisinsk 10

11 avdeling. Kostnad anslagsvis 0.5 mill. Pasientlekkasje Det er en viss risiko for at fødsler fra Sør Hedmark som skal føde på kvinneklinikk vil velge Oslo/Akershus som fødested dersom det ikke blir kvinneklinikk i Hedmark. Et usikkert estimat er ca. 50 fødsler. Tapte inntekter ca. 1 mill. b.1 Kvinneklinikk på Hamar vil kreve følgende investeringer: - Ny operasjonsstue kostnad ca. 4 mill. kr. - Opprettelse av 3 familierom (fødeavdelingen) og innredning av ny fødestue 1 2 mill. - Generelle kostnader ved flytting til nye lokaler for barn ca. 0.5 mill. - EEG apparat ca. 1 million. - Generelle flyttekostnader/opplæringskostnader ca. 1 2 mill. b.2 Kvinneklinikk på Elverum vil kreve følgende investeringer: Operasjonsstuer på Hamar mangler ventilasjonssystemer som kreves for ortopedisk kirurgi. Dessuten er det ved operasjonsstuer/operasjonsavdeling små og trange forhold slik at området er dårlig egnet til ortopedisk kirurgi. Dette betyr at det både må installeres nytt ventilasjonssystem samt foretas en større ombygging for å gi velegnede lokaler til ortopediske pasienter. - Ventilasjonsanlegg koster 1 2 mill. per operasjonsstue. Man må minst ha slik anlegg på 3 av operasjonsstuene. Kostnad 5 mill. - En ombygging av operasjonsavdelingen for å gi større operasjonsstueplass er krevende og nøyaktige beregninger av kostnadene vil kreve grundig analyse. Erfaringer innhentet fra andre sykehus samt vurdering fra teknisk sjef anslår kostnader til minst 25 mill. (men dette er meget usikre tall). - Ortopedisk utstyr krever betydelig større sterilsentral enn bløtdelskirurgisk virksomhet. Sterilsentralen på Elverum har et areal på ca. 230 kvm mens sterilsentralen på Hamar har ca. 70 kvm. Det vil derfor kreves betydelig ombygging pluss flytting av en del utstyr, bla nylig installert ultralydvaskemaskin på Elverum. Det er vanskelig å finne arealer til utvidelse samt at det vil bli en betydelig kostnad. - Ortopedisk avdeling må ha minst to isolater med spesialventilasjon. Også her er det vanskelig å beregne kostnadene, men minimum 1 mill. per rom er et forsiktig anslag. - Dagkirurgisk enhet på Elverum er mindre enn på Hamar og en bytting av ortopedi og bløtdelskirurgi vil kreve utvidelse. Det er ikke foretatt kostnadsberegninger av dette. - Ved flytting av kirurgi fra Hamar til Elverum vil man ha behov for flere operasjonsstuer enn i dag. Det er noe ledig operasjonskapasitet på Elverum, men minimum vil man ha behov for 1 ny operasjonsstue. Kostnad ca.4 mill. - Det vil bli nødvendig å flytte angio/intervensjonslab. og BDS (Brystdiagnostisk senter) og eventuelt screeningsvirksomheten. Kostnadsberegninger er ikke foretatt. - Dialyseavdeling Hamar 3 mill. - Generelle flytte- og opplæringskostnader 1 2 mill. 11

12 c. Planlagte investeringer i Hamar og Elverum som vil bli berørt av en eventuell KK på Hamar. - Det er i langtidsbudsjettet lagt inn 24.6 mill. til ombygging av intensivavdelingen på Hamar. Ved en kvinneklinikk på Hamar vil ca. 40 % av intensivarealene bli frigjort på grunn av indremedisinske intensivpasienter flyttes til Elverum. Intensiv for nyfødte vil ta i bruk noen av disse lokalene. Imidlertid vil ombyggingsbehovet bli betydelig mindre og kostnadene vil være mye lavere anslagsvis 5 10 mill. Det vil si man sparer mill. i denne modellen. - Det er i langtidsbudsjettet lagt inn 16 mill. til ombygging av gammelt kjøkken på Elverum til dialyseavdeling. Ved kvinneklinikk på Hamar vil man frigjøre mye lokaler på Elverum. Dette vil gi mulighet for en betydelig billigere løsning for dialyse enn den planlagte ombyggingen av gammelt kjøkken. Man kan bruke deler av frigjort areal på fødeavdelingen til dialyse til en kostnad på ca. 3 mill. Det vil si at man sparer ca. 13 millioner. 8. Konklusjon: Arbeidsgruppen mener at det er viktig å sette pasienten i sentrum ved at alle ska ha likeverdige helsetjenester i Sykehuset Innlandet. Det vil si at vi også skal gi gravide og nyfødte et godt faglig tilbud i vår divisjon, og vi mener dette best ivaretas ved opprettelse av kvinneklinikk i Divisjon Elverum-Hamar. Uten kvinneklinikk vil vi få en betydelig reduksjon i antall fødsler samt kompetansetap/faglig forvitring hos personalet fordi man sjelden behandler kompliserte fødsler. Vi vil heller ikke kunne opprettholde en nyfødtintensiv avdeling. Konsekvensen blir en betydelig nedbemanning samt rekrutteringsproblemer av gynekologer, barneleger og annet spesialpersonell. En slik derekruttering på kvinne/barnområdet vil også indirekte kunne svekke resten av divisjonen med et noe redusert tilbud til andre pasientgrupper som trenger tilsyn/vurdering av gynekolog og barnelege. Det vil også være viktig med kvinneklinikk for å unngå pasientlekkasje til Oslo/Ahus fra den sørlige delen av fylket. En samlet arbeidsgruppe mener derfor at det er svært viktig å opprette en kvinneklinikk i Divisjon Elverum-Hamar. Selv om arbeidsgruppen mener at det er svært viktig å opprette en kvinneklinikk i Divisjon Elverum-Hamar, ser en også at dette fører til problemer/utfordringer for en del av våre ansatte og for enkelte sider ved pasientbehandlingen. Derfor er det i utredningen pekt på en rekke avbøtende tiltak for å sikre likeverdige helsetjenester til pasientene og for å redusere belastningen for de ansatte. En del av de ansatte vil skifte arbeidssted eller skifte avdeling/fagområde. Det er svært viktig å legge forholdene til rette for å unngå derekruttering for eksempel gjennom kompetansehevende tiltak for ansatte som ønsker å skifte fagområde samt kompensasjon for reiseutgifter for ansatte som må skifte arbeidssted. Vi viser til retningslinjer for omstilling og bemanningstilpasninger i Sykehuset Innlandet som beskriver prosessen for involvering som vil følges i en slik situasjon. Hvor bør kvinneklinikken ligge? I avsnittet foran er det redegjort for hvorfor det bør være en kvinneklinikk i Divisjon Elverum- Hamar. 12

13 Faglig sett vil man kunne tilfredsstille kravene til kvinneklinikk både på Elverum og Hamar ved å gjennomføre flyttinger som angitt. Opprettelsen av kvinneklinikk på Elverum vil involvere ca. 60 % av de ansatte. Ved å opprette en kvinneklinikk på Elverum vil 3 av de 4 største avdelingene (kirurgisk avd., ortopedisk avd. og indremedisinsk avd. Elverum) måtte flytte. Opprettelsen av en kvinneklinikk på Hamar vil involvere ca. 20 % av de ansatte. Her vil indremedisinsk avdeling på Hamar (av de 4 største avd.) + gyn/føde og barne- og ungdomsavd. måtte flytte. Flytting av indremedisinsk avdeling på Hamar til Elverum vil medføre en viss risiko for pasientlekkasje. Man vil også få utfordringer med at gastromedisin og onkologi ikke ligger på samme sted som kirurgi og det er derfor lagt opp til avbøtende tiltak. Den aller største avdelingen i Divisjon Elverum-Hamar (kirurgisk avdeling på Hamar) er i stor grad en felles avdeling for hele Sykehuset Innlandet (karkirurgi, mammakirurgi, endokrinkirurgi og store deler av urologisk kirurgi). Denne avdelingen er relativt nyetablert, og man vil se det som en stor risiko å foreta en flytting av denne avdelingen. Når det gjelder driftsøkonomiske forhold ser det ut til at opprettelse av kvinneklinikk (uansett sted) vil føre til et potensiale for driftsinnsparing. Man vil få en økning av kostnadene for gyn/fødeavdelingen. Samtidig vil det være et potensiale for innsparing på indremedisinsk avdeling (på grunn av samling av de indremedisinske fagområdene og en billigere vaktordning) og for akuttmedisinsk avdeling (billigere vaktordning). Disse innsparingene vil som et minimum dekke økte kostnader til gyn/fødevaktberedskapen, men sannsynligvis gi en større innsparing enn disse kostnadene. Dette er permanente driftskostnader/driftsinnsparinger slik at på lengre sikt er dette viktige forhold. Kostnader ved en kvinneklinikk på Hamar dreier seg i hovedsak om bygging av ny operasjonsstue samt mindre bygningsmessige endringer, en kostnad på ca. 7-9 mill. Våre analyser viser at investeringskostnadene ved kvinneklinikk på Elverum vil bli mye større enn ved kvinneklinikk på Hamar. Dette skyldes i hovedsak at flytting av ortopedisk avdeling fra Elverum til Hamar vil kreve svært store investeringer i operasjonsstuer, sterilsentral og i isolater for pasienter på sengeavdeling. Det er vanskelig å detaljberegne disse kostnadene, men et anslag på en investering på mill. i investeringer på Hamar ved flytting av ortopeden til Hamar og opprettelsen av en kvinneklinikk på Elverum er sannsynligvis et moderat anslag. Dessuten vil en kvinneklinikk på Elverum også føre til en god del investeringer på Elverum (behov for økte operasjonsarealer og behov for en ny dagpost). I tillegg må det bygges dialyseenhet på Hamar (fordi indremedisinsk avdeling flyttes fra Elverum til Hamar). Kostnad 3 mill. Dette betyr en innsparing på ca. 13 mill. i forhold til planen i langtidsbudsjettet. Når det gjelder planlagte fremtidige investeringer i Divisjon Elverum-Hamar har vi valgt å se på langtidsbudsjettet Her er det satt av to store summer til Divisjon Elverum-Hamar, investeringer i ny dialyseenhet på Elverum, avsatt 16 mill. (langtidsbudsjettet ) og til ny intensivavdeling på Hamar, avsatt 24.6 mill. (langtidsbudsjett ). Kostnadene til dialyseavdeling på Elverum tar utgangspunkt i ombygging av gammelt kjøkken. Dersom man flytter gyn/fødeavdelingen til Hamar vil det bli ledige arealer i 6. etg. på Elverum. Disse arealene er mer velegnet og kan enklere tas i bruk til dialyseavdeling enn gammelt kjøkken. 13

14 Det er gjort beregninger av teknisk sjef på kostnader ved å benytte seg av deler av lokalene i 6. etg. (dagens gyn/fødeavdeling) og det er anslått at en ny dialyseavdeling her vil kunne realiseres for i underkant av 3 mill. kr. Når det gjelder behov for investeringer i ny intensivavdeling på Hamar har man tatt utgangspunkt i dagens intensivbehov på Hamar. Ved en flytting av indremedisin fra Hamar til Elverum og gyn/føde/barn fra Elverum til Hamar (kvinneklinikk på Hamar) vil intensivbehovet og arealbehovet på Hamar bli betydelig redusert. Samtidig er arealene på Elverum så store at man kan ta i mot den økte intensivpasientmengden uten ombygging. Dette betyr at behovet for endringer på intensivavdelingen på Hamar vil bli betydelig mindre enn angitt i tidligere planer. Nøyaktig regnskap for en mindre endring på intensivavdelingen på Hamar er ikke gjort, men anslagsvis har en antydet at dette kan gjøres for 5 10 mill. kr. og dette betyr altså en innsparing på mill. i forhold til planen i langtidsbudsjettet. En enstemmig arbeidsgruppe konkluderer med at det ut i fra faglige -, personalmessige og økonomiske forhold bør opprettes en kvinneklinikk i Divisjon Elverum-Hamar og at denne legges til Hamar. Elverum-Hamar Hege Lundring Leder Arbeidsgruppen (tidl. avd.sjef gyn/føde avdelingen Elverum) Jon Grøtta Avd.sjef Barne- og ungdomsavdelingen Arne Floor Avd.sjef Indremedisin Elverum Hege Sognar Haugen Avd.sjef Indremdisin Hamar Sigmund Nesvaag Avd.sjef Kirurgi Tore Kristiansen Avd.sjef Ortopedi Pernille Schjønsby Avd.sjef gyn/fødeavdelingen Anita Standal HR sjef Elverum-Hamar Håvard Kydland Ass. divisjonsdirektør Elverum-Hamar Ragni R. Bråthen Divisjonstillitsvalgt NSF Per H. Christensen Divisjonstillitsvalgt Dnlf Øyvind Graadal Divisjonsdirektør Elverum-Hamar 14