Mål og metoder. Seksjon for utredning og behandling.

Transkript

1 Skjema Avdeling for rusbehandling Mål og metoder. Seksjon for utredning og behandling. Endring siden forrige versjon Nytt. MÅL OG METODER VED SEKSJON FOR UTREDNING OG BEHANDLING TSB Dokumentet inneholder vår tolkning av de retningslinjer avdelingsledelsen har lagt for den nye døgnseksjonen, og en konkretisering av hvordan vi mener de skal praktiseres i den daglige virksomheten. Retningslinjene er forsøkt satt inn i en sammenheng som skal gi retning til vårt daglige arbeid. Eksisterende prosedyre for samarbeid med mellom oss og poliklinikkene er tatt hensyn til. Dag Holmeide Lise Jakobsen Elisabeth Thorkildsen Eli Rugtveit Siste versjon: Innhold: 1.0 Retningslinjer fra avdelingsledelsen. 2.0 Overordnede målsettinger og delmål. 3.0 Samarbeid i behandlingskjeden. 4.0 Grunnleggende tenkning og teori. 5.0 Metoder og arbeidsmåter. Utarbeidet av: Dag Holmeide Godkjent av: Avd. sjef Bernt Werner Pettersen Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Dokument-ID: D32136 Versjonsnummer: 1.00 Gjelder fra:

2 Sykehuset Østfold Dokument-ID: D32136 Versjonsnummer: 1.00 Side 2 av Retningslinjer for behandlingsopplegget ifølge avdelingsledelsen. Utredning og behandling samlet Fokusert og korttidsrettet Kontinuerlig, systematisk og metodisk forankret samarbeid med poliklinikker og kommunale tjenester Individualisert og differensiert Mestringsorientert Miljøterapi, individualsamtaler, gruppetilbud, pårørendetilbud, fysisk trening som sentrale elementer Basert på MI og kognitive tilnærmingsmåter 2.0 Overordnede målsettinger for seksjonen. A. Vi skal bidra til at SMP og kommunal rustjeneste sammen med pasienten skal få til et bedre behandlingsresultat. B. Vi skal bidra til at pasienten blir bedre i stand til å nå sine mål. Delmål: 1. Pasientens motivasjon for rusfrihet er styrket. 2. Pasienten har fått økt innsikt i hva som opprettholder rusmisbruket, og øvelse i å mestre livet uten rus. 3. Pasienten har fått økt forståelse for eget ansvar i behandlingen. 4. Pasienten har fått øvelse i normale hverdagsrutiner og sosialt samspill. 5. Pasientens funksjonsnivå i rusfri tilstand er kartlagt så langt mulig, og pasienten er utredet for psykisk lidelse hvis nødvendig. 6. Pasientens oppfølgingsbehov etter oppholdet på TUBE er kommunisert til våre samarbeidspartnere. 3.0 Samarbeid i behandlingskjeden. Seksjon for utredning og behandling er ett av flere tiltak innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, hvor poliklinikkene har det overordnede langtidsansvaret. Et opphold i seksjonen er en fokusert og korttidsrettet del av et lengre forløp i behandlingen av pasientens rusavhengighet. For å utnytte den korte behandlingstiden best mulig og jobbe smart, må samarbeidet med de øvrige aktører i behandlingskjeden begynne i god tid før innleggelse og foregå løpende under behandlingsoppholdet. I praksis betyr dette: 1. Ansvarsgruppe og koordinert oppfølging. Under forberedelse til inntak må SMP og TUBE i samarbeid aktivisere, ev. opprette, ansvarsgruppe hvis den ikke er i gang, for å sikre nødvendig oppfølging når det gjelder bolig, økonomi, sysselsetting o.l., og sikre at Individuell plan opprettes. TUBE må oppnevne behandler/primærkontakt i god tid så disse ved behov kan delta på ansvarsgruppemøter før innleggelse. Det bør avholdes hyppige ansvarsgruppemøter under oppholdet. 2. Mål med døgnoppholdet og Individuell plan. Under forberedelse til inntak må TUBE i samarbeid med pasienten, SMP og kommunen sørge for at konkrete og realistiske mål for døgnoppholdet blir tydeliggjort, og med vekt på hva pasienten bør jobbe

3 Sykehuset Østfold Dokument-ID: D32136 Versjonsnummer: 1.00 Side 3 av 6 med under oppholdet for å få til en god utvikling etter utskrivning. Målene bør nedfelles i en Individuell plan. 3. Løpende kommunikasjon og samarbeid. TUBE må holde løpende kontakt med samarbeidspartnere under oppholdet for å ta opp alle problemstillinger som har betydning for det videre behandlingsforløpet; f.eks. hvordan samarbeidet med pasienten utvikler seg, planer/ønsker pasienten har, forhold som påvirker pasientens muligheter, vurderinger av pasientens funksjonsnivå og eventuelle behov for praktisk hjelp, eventuell oppstart/endring av medisiner. Vi må sikre at pasienten er innforstått med at denne åpne kommunikasjonen foregår. 4. Utadrettet behandling. TUBE må legge opp behandlingen mest mulig utadrettet, dvs. bidra til at pasienten får trent seg på nødvendige ferdigheter i sitt naturlige miljø, og bidra til å få på plass rammebetingelser som muliggjør en god utvikling etter utskrivning. 5. Effektivt utredningsarbeid. Utredning gjøres når det vurderes behov for mer informasjon for å gjøre behandlingen bedre tilpasset pasienten. SMP må sjekke om tidligere utredninger er gjort før de henviser til utredning. TUBE må gjennomføre utredninger så effektivt som mulig, og så tidlig som mulig komme med anbefalinger om implikasjonene for videre rehabilitering, eventuelt behovet for videre utredninger. 6. ADHD-utredning og medikamentell behandling. Ved spørsmål om ADHD-utredning må det under planlegging av døgnoppholdet tas hensyn til at 3 måneder kan bli for snau tid hvis TUBE skal gjøre hele utredningen, og deretter gjennomføre opptrapping og stabilisering på medisiner. Muligheten for poliklinisk opptrapping må vurderes. Pasienten må gjøres oppmerksom på at rusing under oppholdet medfører utfordringer i å stille en sikker diagnose. 7. Tidlig vurdering av eventuell viderehenvisning. SMP og TUBE i samarbeid må så tidlig som mulig vurdere behovet for viderehenvisning til langtids rusbehandling, eller til mer omfattende psykiatrisk utredning. 4.0 Grunnleggende tenkning og teori. Døgnbehandling som en helhet. I rusbehandling som foregår i et døgnkontinuerlig pasientfellesskap er individuell tilpasning og bruk av fellesskapet som terapeutisk redskap to sider av samme sak. Miljøterapi, gruppetilbud og individuell oppfølging skal være en integrert helhet og gjensidig støtte hverandre til det beste for pasientens utvikling. Denne helheten skal ivareta to hensyn samtidig: skape trygge og forutsigbare rammer rundt det terapeutiske arbeidet fungere som arena for utvikling og trening for den enkelte pasient Døgnbehandling som arena for bevisstgjøring. I døgnbehandling ligger en unik mulighet til å observere pasientens problematikk bredt, samt å se hvordan rusmisbruket inngår i en større helhet som påvirker fungering og atferd og eventuelle symptomplager. Vi har derfor en unik mulighet til å speile pasienten på dette i det øyeblikk det skjer, og bevisstgjøre ham/henne på hvordan rusmisbruket ofte preger hele livsstilen og hvordan de fungerer i samfunnet.

4 Sykehuset Østfold Dokument-ID: D32136 Versjonsnummer: 1.00 Side 4 av 6 Vi ønsker å bruke denne muligheten aktivt til å motivere pasienten for endring av livsstil, og ikke bare se rusmisbruket som et isolert problem. Å bryte med rusmisbruket uten å bryte med livsstilen er meget vanskelig. Samtidig respekterer vi at eventuell endring er pasientens eget valg og eget ansvar. Vi påstår ikke at vi har rett, men søker en dialog med pasienten. Miljøterapi Målet for miljøterapien er å skape mening, forståelse og mestring. Det innebærer systematisk å tilrettelegge et behandlingsmiljø og en kultur som fremmer pasientens muligheter for læring og mestring og utvikler evnen til personlig ansvar. Miljøterapien skal skape struktur, forutsigbarhet og trygghet slik at pasienten kan holde tak i egen utvikling, prøve seg på utfordringer og få respons på sine erfaringer. Evidensbasert praksis. Vi ønsker at vår praksis skal være evidensbasert, dvs. at vi bruker metoder som gjennom forskning har vist seg å være virksomme. Samtidig er vi bevisst på at forskjellene mellom ulike metoders effektivitet i praksis ofte er liten, og at resultater er avhengig av en mer grunnleggende alliansebygging med pasienten. Vi er inspirert av metoden Motiverende samtale (MI), som er påvist å ha god effekt når det gjelder å utvikle, forsterke og vedlikeholde pasientens motivasjon for endring generelt og endring av sitt rusmønster spesielt. Videre har det vist seg at Kognitiv terapi har god effekt når det gjelder ulike former for psykiske problemer. Kognitive teknikker kan gi økt innsikt i ubevisste tankemønstre som opprettholder negative reaksjonsmønstre, og vise at personen selv kan påvirke dette. En slik tilnærming kan også være fruktbar når det gjelder rusmisbruk. Vi er også inspirert av Mentaliseringsbasert terapi, en metode som kan bidra til å gi økt forståelse for andres opplevelse, og bidra til at personen lærer å tåle egne følelser istedenfor å utagere dem. Mestringsfokus. Vår tilnærming til arbeidet med pasienten skal være mestringsorientert, ikke sykdomsorientert. Vi støtter pasientens styrke, ikke svakheten. Vi møter pasienten med en forventning om at de klarer ting, om nødvendig med litt øvelse. Vi oppfordrer og støtter pasienten i å tenke ut løsninger selv, og prøve seg på ting de opplever som vanskelig. Terapeutisk holdning. All samhandling med pasienten skal være preget av en grunnleggende terapeutisk holdning: Ubetinget aksept av pasienten (betyr ikke fravær av grensesetting) Empatisk innlevelse i pasientens opplevelse og speiling av denne Autentisitet og tydelighet i kommunikasjonen med pasienten Unngåelse av moralisme og bedrevitende holdning Respekt for pasientens selvbestemmelse Formidling av håp for fremtiden Forøvrig vises det til seksjonens behandlingsideologi, som er nedfelt i prosedyre datert

5 Sykehuset Østfold Dokument-ID: D32136 Versjonsnummer: 1.00 Side 5 av Metoder og arbeidsmåter. Vi benytter oss av et differensiert utvalg av arbeidsmåter og verktøy i behandlingen som gjør det mulig med en betydelig grad av individuell tilpasning. METODER GJELDER ALLE Miljøterapi Ukeprogram/struktur Miniteam/samtaler Plan for sosial trening (både med og uten personalfølge) Inkluderer treningsturer med overnatting Ansvarsgruppemøter og Individuell plan (skal starte før innleggelse) Urinprøvekontroll Tilbakefallsavtaler Behandlingsplaner Somatisk oppfølging Fysisk aktivitet Grupper Husmøter HENSIKT Bygge relasjoner og tillit. Skape en trygg atmosfære. Representere struktur og regler. Følge opp rusatferd og antisosial atferd. Være tilgjengelig for samtale. Observere pasientens symptomer, atferd og fungering for bedre å kunne tilpasse behandlingen under oppholdet, planlegge oppfølgingen etterpå, og for å ha et sikrere grunnlag for eventuell diagnosesetting. At pasienten får økt forståelse for betydningen av normale hverdagsrutiner, og innarbeidelse av disse. At pasienten lærer å planlegge, og tar eget ansvar for å følge strukturen. Bli kjent med pasienten samt bygge en allianse. Sikre etterlevelse av behandlingsplanen og justere denne ved behov. Følge opp rusepisoder og andre samarbeidsproblemer. Tilby fortrolige samtaler. Terapeutiske intervensjoner når det vurderes riktig. At vi får observere pasienten i et mer naturlig miljø. At pasienten får trening i nykter tilstand på å gjøre vanlige ting som folk flest gjør. Trening på å takle risikosituasjoner og være nykter i eget nærmiljø. Få erfaring med lystbetonte aktiviteter i nykter tilstand. Sikre at målene med oppholdet er avklart på forhånd, også pasientens egne mål. Sikre at det tidlig forberedes en plan for oppfølging etter utskrivning. Sikre at nødvendig informasjon utveksles mellom oss og våre eksterne samarbeidspartnere. Hjelpe pasienten til å holde seg nykter. Avdekke rusinntak. Hjelpe pasienten å holde seg rusfri. Sikre at vi har en forståelse med pasienten om behovet for beskyttelse etter eventuell sprekk. Sikre klare mål, kontinuitet og stabilitet i behandlingstiltakene. Sikre overføring av informasjon til alle ansatte. Sørge for nødvendig oppfølging av fysiske sykdommer. Om nødvendig tilpasse behandlingen. Forbedre psykisk og fysisk velvære for å lette og effektivisere behandlingsprosessen. Drøfting av ulike sider ved rusavhengighet og rehabiliteringsprosessen. Arena for deling av erfaringer, og få støtte og inspirasjon til endring. Samtale om felles utfordringer i miljøet i seksjonen. At pasientene lærer praktisk ansvar for å ivareta felles omgivelser.

6 Sykehuset Østfold Dokument-ID: D32136 Versjonsnummer: 1.00 Side 6 av 6 METODER ETTER VURDERING Pårørendesamtaler (inkluderer samtaler med barn) Medisiner Romstatus Diagnostisk utredning Kartlegging ved hjelp av standardiserte instrumenter Kognitiv kartlegging Akupunktur (NADA) Avspenningstrening Informasjon om overdoserisiko Fellesaktiviteter HENSIKT Informere pårørende om behandlingen og om rusavhengighet. Bidra til at pårørende kan få en rolle i pasientens prosess. Avhjelpe psykiske plager som vanskeliggjør rehabilitering. Beskytte pasienten for en periode etter eventuell sprekk, eller ved utagering. Avdekke eventuelle underliggende psykiske problemer, for å tilpasse behandlingen bedre. Få frem informasjon som kan brukes til å bevisstgjøre pasienten på hans/hennes utfordringer, og planlegge behandlingen. Avdekke eventuelle kognitive vansker, for å tilpasse behandlingen bedre. Dempe uvelhet, uro, angst og irritabilitet. At pasienten lærer teknikker for bedre å kunne regulere følelser som uro, angst og irritabilitet. Sørge for at pasienter i målgruppen for informasjon som reduserer risikoen for overdose. Sosial trening. Forebygging av konflikter. Skape en gruppesolidaritet blant pasientene så de inspirerer og støtter hverandre. Referanser Vedlegg Slutt på Skjema