Dosemonitorering og rapportering - hvorfor og hvordan

Transkript

1 Dosemonitorering og rapportering - hvorfor og hvordan Fokus på automatisering Eva G. Friberg Seksjonssjef Seksjon dosimetri og medisinsk strålebruk Statens strålevern

2 Bakgrunn Medisinsk strålebruk er den største menneskeskapte kilden til bestråling av befolkningen Dosen per individ fra medisinsk strålebruk er nå i ferd med å overskride bestrålingen fra naturlige kilder i enkelte land CT er hovedbidragsyteren til befolkningsdosen fra medisinsk strålebruk (opptil 80%) Rask økning i teknologi tillater flere høydoseundersøkelser Deterministiske skader, som høye huddoser, har blitt rapportert ifm intervensjonsprosedyrer og CT Hva med stokastisk risiko? Stort behov for økt kunnskap om pasientdoser Dosekartlegginger og individuell dose monitorering

3 Nytt EU-BSS Fokus på pasientdose Myndighetene Estimere befolkningsdose fra medisinsk strålebruk (Article 63) Ta hensyn til aldersfordeling og kjønn til den bestrålte populasjonen Etablere nasjonale referanseverdier (Article 55) Basert på nasjonal dosefordelinger (også intervensjon når mulig) Sykehus og røntgeninstitutter Individuell dosemonitorering (Article 59) All intervensjon og CT, nytt røntgenapparatur: dosemonitorerende enhet Etablere lokale representative doser (Article 55) Verktøy innen optimalisering Må implementeres i nasjonal lovgivning (medlemsland) Implementering av disse kravene fordrer innsamling og rapportering av pasientdoser

4 Utfordringer for sykehusene Må ha mulighet til å monitorere individuelle pasientdoser Alt røntgenutstyr må være utstyrt med en doseangivende enhet (DAP, DLP) Må ha mulighet til å samle inn, analysere og rapportere dosedata Monitorerte doser må lagres i en database som støtter statiskiske analyser og rapporter (ikke PACS) Innsamling og rapportering av dosedata kan gjøres: Manuelt Kjedelig og tidkrevende (= dyrt) Mulighet for feilregistrering Mulighet for å unnlate doseregistrering Automatisk Fort og lite bruk av menneskelige resurser Reduserer mulighet for feilregistrering Dosene vil bli registrer for alle undersøkelser Dose?

5 Utfordringer for myndighetene Må kunne håndtere store mengder dosedata Dosedata kan bli rapportert i ulike formater Viktig med kvalitetskontroll av innrapporterte manuelle data Løsningen: Behov for en harmonisert og standardisert måte å registrere og rapportere pasientdoser Ønskelig: Automatisk tilnærming!

6 Utvikling av DICOM standard (1) DICOM Digital Imaging and Communications in Medicine Standard for å håndtere, lagre, printe og overføre informasjon innenfor medisinsk avbildning Muliggjøre integrasjon av bildedannede modaliteter, arbeidsstasjoner, printere og nettverkshardware fra ulike fabrikater inn i et og samme bildearkiverings og kommunikasjonssystem: PACS Første versjon av standarden kom i 1985 (under kontinuerlig utvikling) Sørger for at verdifull informasjon fra undersøkelsen blir lagret i DICOM header Siden 1993: Noen dosimetriske data lagres i DICOM header MEN doseinformasjonen i DICOM header: Er ikke alltid obligatorisk (lagres i private felt) Kan variere fra modell til modell Blir borte dersom bildet ikke lagres Informasjon lagret i PACS er ikke lett tilgjengelig Implementering: Alt røntgenutstyr er nå DICOM kompatibelt

7 Introduksjon av Dose screens for CT GE Informasjonen er lagret som et bilde i PACS Maskinlesbart kun ved bruk av Optical Character Recognition (OCR) Siemens Et resultat av tysk initiativ om doserapportering

8 Utvikling av DICOM standard (2) DICOM Modality Performed Procedure Step (MPPS) 1998 En standard for å to støtte arbeidsflyten mellom modalitetene og andre systemer (RIS), ikke primært tiltenkt lagring av data Sender undersøkelsesinformasjon og røntgenparametre til RIS/HIS server når undersøkelsen er fullført Valgfri modul for doserapportering til RIS/HIS Implementering: Mesteparten av nytt røntgenapparatur støtter MPPS Tilsyn avdekket: Sykehus har hatt oppstartsproblemer med kommunikasjonen mellom modalitet og RIS for doseregistrering

9 Utvikling av DICOM standard (3) DICOM Dose Structured Report (DSR) 2005 Samler all informasjon nødvendig for dosimetri og lagrer alt i såkalte doseobjekter separat fra bildene Registrerer informasjon om doser for hver Irradiation Event (IE) Definert som en sammenhengende bestråling av pasient Genererer et doseobjekt når undersøkelsen er utført Samler alle IE og summerer dosene for hele undersøkelsen Uansett om bildet lagres eller ikke, IE and DSR blir registrert Overkommer svakhetene i MPPS and DICOM image header som metoder for dosemonitorering To DSR eksisterer: Supplement 94: Diagnostic X-ray Radiation Dose Reporting (2005) Supplement 127: CT Radiation Dose Reporting (2007) Implementering: De fleste store leverandører støtter DSR

10 Dose Structured Report (DSR)

11 IHE profile for radiation exposure monitoring IHE Integrating the Healthcare Enterprise ( Et initiativ fra helseprofesjoner om samarbeid med industrien Forbedre måten computersystemer i helsevesenet deler informasjon Fremme en koordinert bruk av etablerte standarder DICOM MPPS og DICOM DSR Utviklet en profil for radiation exposure monitoring (REM) Profilen passer for: CT, angiografi, gjennomlysning, mammografi, CR, DR and konvensjonell røntgen REM profilen er testet ved to Connectathons i 2011 (Chicago, Pisa)

12 Radiation exposure monitoring profile (REM)

13 Annen IHE profil: Scheduled Workflow profile Supporting MPPS RIS/HIS MPPS doserapportering

14 Automatisk doseregistrering potensielle fordeler Vil forenkle viktige aktiviteter ved sykehuset: Kvalitetssikring av protokoller og prosedyrer Kvalitetskontroll av utstyr Monitorering av stråleutbytte over tid, utløse alarmsystemer Optimalisering og ALARA Dose og risk evaluering (foster, deterministiske hudskader) Utilsiktet eksponering av gravide pasienter Representative doser Sammenligning mot nasjonale referanseverdier Identifisere høye pasientdoser (oppfølgning) on-site under intervensjonsprosedyrer Etter prosedyren vha. trigger alarm Benchmarking og kompetanse/opplæring

15 Automatisk doseregistrering potensielle fordeler Vil forenkle viktige aktiviteter hos myndigheten: Innsamling av individuelle doser for befolkningsdose estimater Etablering av nasjonale referanseverdier Etablering av et nasjonalt doseregister Epidemiologiske studier for å bestemme risiko (EPI-CT) Støtter og forenkler implementeringen av en rekke forskriftskrav

16 Nordiske myndigheter status lovverk Krav til: Doseenhet på apparat: F, N, D (delvis), S (delvis) Dose del av pasientjournal: F, N Befolkningsdose estimat: I (?) Krever nødvendig data (frekvens og dose): Alle Automatisk doseregistrering: Ingen Støtte DSR og REM-profilen: Ingen Nasjonale anbefalinger: Ingen Nasjonale initiativer: F og snart I Nasjonalt doseregister: Ingen Fremtidige planer: I (under diskusjon)

17 Nordiske myndigheter Spesielt Island: Fokus på automatisk doseregistrering og planlegger aktivt å jobbe med dette til neste år Danmark: Diskuterer å inkludere doseinfo i fremtidig elektronisk pasientjournal, detaljer ikke klare Sverige: Neste revisjon av forskriften vil vurdere alle kravene i ny EU-BSS. Vil ha fokus på automatisk doseregistrering og rapportering Finland: Nasjonal struktur for medisinske bilder er under planlegging. Individuelle doser vil være tilgjengelig automatisk i den nye strukturen Norge: Fokus på automatisk doseregistrering, ingen umiddelbare planer om revisjon av forskrift (ny fra 2011, ikke EU-medlem)

18 Nordiske myndigheter Fremtidig handling Alle myndighetene støtter forslaget om å publisere en felles nordisk anbefaling som fremmer implementering av DICOM DSR og IHE REM Integrating Profile for alle radiologiske modaliteter og for etablering av en dosedatabase lokalt på sykehuset

19 Konklusjon Radiologi er nesten fullstendig digital i de Nordiske land Alt nytt røntgenutstyr bør lagre doser i DICOM DSR Alt utstyr (bildemodalitet, PACS, RIS) bør støtte IHE REM profilen Doser bør lagres i en database, ikke kun i PACS Sykehus må kreve at utstyrsleverandører (modalitet, PACS, RIS) implementerer IHE REM profilen når nytt utstyr blir kjøpt eller når allerede installerte systemer blir oppgradert Utvikling av en felles nordisk anbefaling som fremmer implementering av automatisk doseregistrering og rapportering

20 Acknowledgements Gudlaugur Einarsson (IRSA) Wolfram Leitz (SSM) Hanne Waltenburg (Sundhedsstyrelsen) Petra Tenkanen-Rautakoski (STUK)

21 Referanser Aubert Bernard, IRSN, presentasjon på EAN-workshop 2011, Norway IHE Radiology Technical Framework, Supplement , Radiation Exposure Monitoring (REM) Integrating Profile. Trial Implementation Draft, 2008 Wikipedia

22 RIS og PACS en skattekiste!!! RIS/PACS Implementering av DICOM DSR og IHE REM profilen - vil gjøre fremtiden mer effektiv Takk for oppmerksomheten!