NOTAT. IHE- Integrating the Healtcare Enterprise. Dette notatet gir en kort beskrivelse av IHE Integrating the Healtcare Enterprise. 1.

Transkript

1 NOTAT Til IHE-Norge Fra Thorill Antonsen Dato IHE- Integrating the Healtcare Enterprise Dette notatet gir en kort beskrivelse av IHE Integrating the Healtcare Enterprise. 1. Bakgrunn IHE står for Integrating the Healtcare Enterprise. IHE er et nøytralt forum og et initiativ som skal lede fram til økt integrasjon mellom helserelaterte informasjonssystemer i første omgang mellom systemer innenfor røntgen. IHE-initiativet kommer fra USA. Det er organisasjonene RSNA (the Radiological Society of North America) og HIMMS (the Healthcare Information and Management System Society) som står bak. Disse organisasjonene bidrar også økonomisk med arbeidet innenfor IHE. Mål og planverk for arbeidet settes opp av internasjonale komiteer og en teknisk komite trekker opp tekniske retningslinjer for arbeidet. I Europa er det opprettet tilsvarende organisasjon: IHE-Europe. IHE-Europe skal ivareta det europeiske IHE-arbeidet. Følgende land i Europa har startet IHE-arbeid: Frankrike, Tyskland, Italia og United Kingdom. Disse landene har etablert nasjonale speilgrupper for å sikre at arbeidet innenfor IHE støtter deres kultur og bruksmønster Status på IHE-arbeidet i Norge På PACS-konferansen 2002 i Trondheim ble det avholdt et seminar hvor temaene var DICOM de seneste endringer og IHE en norsk speilgruppe? Mange deltakerne viste her sin interesse for IHE-arbeidet både brukere og leverandører. Seminaret ble fulgt opp av et møte i Oslo i regi av KITH, 14.mars -02. Første halvdel av dette møtet var informasjon om Paraplyprosjektet i KITH s regi, mens for siste halvdel var temaet IHE og en diskusjon om hvorvidt det skulle dannes en nasjonal speilgruppe og eventuelt hva slags fokus man skulle ha. En foreløpig konklusjon ble at en mindre gruppe ble nedsatt for å jobbe videre med dette. Til PACS-konferansen 2003 i Trondheim var man kommet så langt at forholdene lå til rette for å informere om oppstart av IHE-Norge. Sosial- og helsedirektoratet har finansiert oppstart av arbeidet som ledes av KITH. Den ble det avholdt et informasjonsmøte om oppstart av IHE i Norge. 37 deltakere, representanter både fra brukerne og industrien, er nå påmeldt for å delta i det nasjonale arbeidet. 1

2 Den på samme PACS konferanse- ble det også gitt et innslag om IHEarbeidet på workshop for standardisering og sikkehet. Det er også nedsatt et Arbeidsutvalg for IHE-Norge for å planlegge oppstart og første møte i IHE-arbeidet. Arbeidsutvalet har representanter fra industrien (Siemens, AGFA og SGI) og fra brukersiden (radiolog, IT-personale) og fra KITH. Arbeidsutvalget hadde sitt første møte den og neste møte er satt til Hvorfor IHE? Innenfor helsevesenet registreres det hver dag store mengder data relatert til pasientadministrasjon, diagnostikk og behandling. Informasjon lagres i mange forskjellige systemer/applikasjoner og det er et stort behov for å utveksle informasjon mellom disse ulike systemene/applikasjonen. Innenfor et sykehus/en avdeling har man mange ulike systemer å forholde seg til. Eksempelvis innenfor en radiologisk avdeling har man både HIS, EPJ, RIS, PACS og ulike modaliteter som CT, MR, Ultralyd,. Systemene er også gjerne levert av ulike leverandører og noen av systemene er også hjemmelaget ved det enkelte sykehus. Det er et stort behov for å få tilgang til informasjonen i de ulike systemene uavhengig av hvilket system dataene ligger lagret i. I praksis kommuniserer svært få av systemene med hverandre. Det er gjerne laget spesialløsninger for det enkelte sykehus for å få til nødvendig utveksling av data. Helsevesenet står altså overfor store utfordringer når det gjelder integrasjon av systemer. Og det er her IHE kan være et hjelpemiddel. IHE gir retningslinjer for hvordan systemer skal implementeres og konfigureres for å sikre integrasjon. 3. Målet med IHE-arbeidet Det overordnede målet med IHE-arbeidet er å få industrien og brukerne til å jobbe sammen for å oppnå integrasjon mellom ulike systemer/applikasjoner ved å basere informasjonsutvekslingen på eksisterende standarder. Man skal altså oppnå et høyt nivå av integrasjon mellom systemer fra ulike leverandører. Brukerne kjenner arbeidsprosessene og vet å sette krav til hvilken informasjon som skal utveksles og industrien kjenner systemene og kan bygge inn støtte for ønsket informasjonsutveksling. Ved å jobbe sammen på nasjonal basis og være enige om informasjonsinnhold og videre basere informasjonsutvekslingen på eksisterende standarder unngår man å lage spesialtilpassede løsninger for hvert sykehus/system. IHE-arbeidet i USA (og Europa) har startet med systemer/applikasjoner innenfor en røntgenavdeling og arbeidet har vært konsentrert rundt det å få disse systemene til å utveksle data på en standardisert måte ved hjelp av standarder som DICOM og HL7. DICOM (Digital Image Communication in Medicne) er en standard som ble etablert i 1992 som en videreføring av ACR-NEMA-standarden fra DICOM er en standard for lagring og kommunikasjon av medisinske bilder. Standarden er internasjonalt anerkjent og gir retningslinjer for lagring og utveksling av bildedata og tilhørende bildeinformasjon. HL7 er en standard som ble etablert i 1987 for å utvikle enighet om utveksling av tekstlig data i helsesektoren. I Norge ser vi også et økende behov for å utveksle radiologisk informasjon mellom ulike sykehus. 2

3 4. Hva er IHE? IHE er ikke en standard, men gir retningslinjer for hvordan systemer skal implementeres og konfigureres for å kunne snakke sammen på en standardisert måte. For å motvirke kostbare spesial-løsninger, også for såkalte DICOM kompatible enheter, har IHE utarbeidet et Tekniske rammeverk. I det Tekniske rammeverket spesifiserer såkalte transaksjoner mellom ulike program (aktører) for å kunne støtte spesifikke krav/behov rundt arbeidsflyt (integrasjonsprofiler). Sentrale begreper i IHE er: Teknisk rammeverk Integrasjonsprofiler Transaksjoner Aktører 4.1. Teknisk rammeverk IHE tilbyr et Teknisk rammeverk for informasjonsdeling/integrasjon mellom forskjellige systemer. Rammeverket er basert på reell arbeidsflyt og er designet for å gi optimal tilgang til informasjonen. Systemer implementert i henhold til IHE skal altså strømlinjeforme informasjonsflyten, redusere feil og øke effektiviteten. I det Tekniske rammeverket beskrives det detaljert hvilke data som skal utveksles mellom hvilke systemer/applikasjoner for å støtte en gitt arbeidsflyt. I IHE snakker man om hvilke transaksjoner og aktører som inngår i en integrasjonsprofil Integrasjonsprofiler IHE s Integrasjonsprofiler er innrettet mot reelle problemområder, basert på arbeidsflyt og informsjonsutveksling. Integrasjonsprofilene illustrerer kravene til arbeidsflyt og utveksling av klinisk informasjon mellom IT-systemene. Integrasjonsprofilene beskriver altså ulike problemstillinger i forhold til arbeidsflyt og behov for informasjonsutveksling problemstillinger som daglig møter radiografer og radiologer ved bruk av informasjonssystemer. Integrasjonsprofilene viser hvilken informasjon som må utveksles mellom systemene/applikasjonene for å sikre effektive løsninger og konsistente data. Et eksempel på problemområde er visning av bilder på ulike skjermer/arbeidsstasjoner. I en røntgenavdeling skal digitale røntgenbilder vises på forskjellige skjermer med ulik innstilling og eventuelt også skrives ut på printere. Det er viktig at bildene vises med de samme innstillinger som radiologen har lagret, uansett visningsmedium Integrasjonsprofilen for konsistent bildepresentasjon spesifiserer informasjonsutveksling som sikrer at gråtonebilder presenteres mest mulig ensartet uavhengig av visningsmedium. Annen bildebehandling, deriblant annoteringer, innblending, rotering og forstørrelser bevares også på samme måte. For å sikre denne funksjonaliteten må både Grayscale Standard Display Function og Grayscale Softcopy Presentation State som er definert i DICOM, støttes. Integrasjonsprofilene er velegnet som beskrivelse av hvilken grad av integrasjon som er påkrevd for å oppnå funksjonelle løsninger. I kraft av sin relativt klare fremstilling av 3

4 utfordringer og tiltak, vil integrasjonsprofilene være et passende "brukergrensesnitt" mellom leverandør og bruker for å enes om hvilke krav som må og kan innfris Aktører Aktører i IHE er programmer som produserer, håndterer eller innvirker på informasjonen. Hver aktør støtter et bestemt sett av IHE transaksjoner. En gitt applikasjon kan inneholde støtte for en eller flere aktører. Dette avviker fra tradisjonell inndeling i informasjonssystemer som for eksempel PACS, HIS, RIS og modalitet Transaksjoner Transaksjoner i IHE er utveksling av informasjon mellom aktører. Utvekslingen skjer ved hjelp av meldinger basert på etablerte standarder (som HL7 og DICOM). Hver transaksjon er definert med referanse til en spesifikk standard og detaljert tilleggsinformasjon, inkludert bruksområde. Dette er gjort for å spesifisere bedre og for å sikre en høyere grad av interoperabilitet mellom systemer. 5. IHEs integrasjonsprofiler IHE har til nå definert ti integrasjonsprofiler. For hver integrasjonsprofil beskrives målsetning og den "integrasjons-spesifikke" utfordring relatert til effektiv arbeidsflyt. Profilene beskriver de involverte informasjonssystemer (aktører) og nødvendig informasjonsutveksling (transaksjoner). De ti integrasjonsprofilene som er definert til nå er: 1. Scheduled Workflow - ( planlagt arbeidsflyt) 2. Patient Information Reconciliation- (Oppdatering/gjenoppretting av pasientinformasjon) 3. Consistent Presentation of Images (Konsistent presentasjon av bilder) 4. Presentation of Grouped Procedures (Håndtering av kombinasjonsundersøkelser) 5. Access to Radiology Information (Tilgang til radiologisk informasjon) 6. Key Image Note (Notat til nøkkelbilde) 7. Simple Image and Numeric Reports (Enkel bilde og strukturert svarrapport) 8. Charge Posting (Fakturerings-rutine) 9. Basic Security (Grunnleggende sikkerhet) 10. Post-processing Workflow (Etter-behandling av arbeidsflyt) 4

5 5.1. Planlagt arbeidsflyt (Sceduled Workflow) Figur 1. Planlagt arbeidsflyt. (Figur fra presentasjon på Planlagt arbeidsflyt kan betraktes som selve grunnmuren for integrasjonsprofilene. Profilen viser hvordan basal informasjon om pasient og undersøkelser må utveksles mellom det vi tradisjonelt deler inn i systemer som HIS (Hospital information System), RIS, PACS, modatiteter, visningsstasjoner. Datakonsistens er fundamentet for pasientregistrering via henvisning, timebestilling, bildeopptak, lagring og granskning. Figuren over illustrerer dataflyt mellom systemene. Informasjon om pasienten lagres først i HIS. Nødvendig informasjon om pasienten må kunne overføres til RIS. RIS-et må altså kunne oppdateres med korrekt informasjon fra HIS. Dersom en pasient får nytt navn eller blir overflyttet til en ny avdeling, skal denne informasjonen automatisk overføres til RIS. RIS formidler og eventuelt oppdaterer endringer i pasient- og undersøkelsesinformasjon til PACS og modaliteter gjennom transaksjonene "modality worklist" og "procedure sceduled". "Forhåndshenting" av tidligere bilder fra PACS fra langtidsarkiv kan dermed iverksettes før pasient møter ut fra denne informasjonen. Videre ser vi at modaliteten oppdaterer RIS og PACS når bildeopptaket er ferdig, og bekrefter overfor PACS at bildene er lagret, og eventuelt at bildene er printet ut. Dette sikrer blant annet at RIS gis informasjon om hvilke undersøkelser som er utført og dermed kan visualisere hvilke undersøkelser som kan dikteres. Samtidig kan bilder slettes på modaliteten da det er bekreftet at bildene er forsvarlig lagret i PACS. 5

6 5.2. Oppdatering/ gjenoppretting av pasientinformasjon (Patient Information Reconciliation) Figur 2. Oppdatering av pasientinformasjon på tvers av systemer. (Figur fra presentasjon på Det er av stor viktighet at pasientinformasjonen (navn og fødselsnummer mm.) er identisk i alle informasjonssystemene. Dersom det ikke er gode rutiner for å holde pasientinformasjonen oppdatert i alle systemer, kan data bli logisk borte ved at informasjonen knyttes til forskjellige id er. Integrasjonsprofilen viser mekanismer for oppdatering av pasientidentifikasjon ved undersøkelser som utføres på pasienter med ukjent identitet. For eksempel ved multitraumer kan undersøkelser registreres direkte på modalitet, eller gjennom nødregistrering i HIS eller RIS. Pasienten får da en midlertidig unik identifikasjon. Dette kan også gjelde nyfødte, utenlandske pasienter eller andre tilfeller hvor pasientens identitet er ukjent. Figur 2 viser hvordan oppdatering av pasientinformasjon mellom systemene sikrer korrekte pasientdata i ettertid, slik at pasientinformasjon sikres og samles. Denne integrasjonsprofilen er avhengig av at alle aktører også støtter profilen planlagt arbeidsflyt. 6

7 5.3. Konsistent presentasjon av bilder (Consistent Presentation of Images) Figur 3. Konsistent presentasjon av bilder. (Figur fra presentasjon på I et PACS skal digitale røntgenbilder vises på forskjellige skjermer med ulik innstilling og eventuelt også skrives ut på printere. Det er viktig at bildene vises med de samme innstillinger som radiologen har lagret, uansett visningsmedium (se figur 3). Medisinsk og juridisk er dette viktig. Profilen for konsistent bildepresentasjon spesifiserer informasjonsutveksling som sikrer at gråtonebilder presenteres mest mulig ensartet uavhengig av visningsmedium. Annen bildebehandling, deriblant annoteringer, innblending, rotering og forstørrelser bevares også på samme måte. For å sikre denne funksjonaliteten må både Grayscale Standard Display Function og Grayscale Softcopy Presentation State som er definert i DICOM, støttes. Denne integrasjonsprofilen er avhengig av at alle aktører også støtter profilen planlagt arbeidsflyt. 7

8 5.4. Håndtering av kombinasjonsundersøkelser (Presentation of Grouped Procedures) Figur 4. Håndtering av kombinasjonsundersøkelser. (for eksempel CT Multislice). (Figur fra presentasjon på Nye modaliteter gir muligheten for å kunne gjøre bildeopptak fra store deler av kroppen i samme seanse. Hvis man har en bestilling i RIS for undersøkelse av CT thorax, abdomen og bekken, kan alle disse scannes i et enkelt opptak. Det blir i etterkant viktig å kunne knytte disse bildeseriene til de respektive undersøkelser som er bestilt i RIS. Dersom man ikke har en god fremgangsmåte for å gjøre dette, kan bildeserier bli logisk borte i PACS-arkivet da de blir lagret under feil undersøkelse. Profilen håndtering av kombinasjonsundersøkelser beskriver en slik fremgangsmåte (Se figur 4). Denne profilen forenkler håndtering og visning av bilder som egentlig består av flere planlagte undersøkelser i RIS, men som utføres som et enkeltopptak på modaliteten. Ved å kombinere transaksjoner fra integrasjonsprofilene Konsistent bildepresentasjon og Planlagt arbeidsflyt, kan delundersøkelsene vises og beskrives hver for seg. Denne integrasjonsprofilen er avhengig av at alle aktører også støtter profilen Planlagt arbeidsflyt og Konsistent bildevisning. 8

9 5.5. Tilgang til Radiologisk Informasjon (Access to Radiology Information) Figur 5. Sømløs tilgang til radiologisk informasjon. (Figur fra presentasjon på Det er også viktig at informasjon fra RIS og PACS kan vises i andre informasjonssystemer i helsevesenet, både i og utenfor radiologisk avdeling. Tilgang til radiologisk informasjon gir en veldefinert beskrivelse av hvordan radiologisk informasjon skal leveres og vises i forskjellige informasjonssystemer. Profilen viser hvordan tekst og bilder i DICOM-format kan utveksles på en robust måte. Slik tilgang er nødvendig både for radiologisk avdeling og kliniske avdelinger. Ikkeradiologisk informasjon (som for eksempel lab-svar) kan også utveksles om den gjøres tilgjengelig i DICOM format. 9

10 5.6. Notat til nøkkelbilde (Key Image Note) Figur 6. Notat til utvalgte bilder i en serie. (Figur fra presentasjon på Det er ofte behov for å merke en eller flere bilder med en kommentar. I en avdeling med analoge bilder kan dette gjøres med klistrelapper av forskjellige varianter. Profilen for Notat til nøkkelbilde (Key Image Note) beskriver en elektronisk variant av gule post it -lapper. Denne profilen gjør det mulig å merke bilder av spesiell interesse og legge til kommentar(er). Sentralt er Key Object Selection Document, supplement 59 i DICOM-standarden, som gjør det mulig å merke bilder av interesse og lagre disse i bildearkivet. Et notat kan peke mot flere bilder og motsatt kan flere bilder peke mot et notat. Notat til nøkkelbilde kan i tillegg referere til en spesifikk visning av det aktuelle bildet, for eksempel med en spesiell kontrast og svertning, eller en forstørrelse. Denne profilen kan være til stor nytte i flere situasjoner. Radiograf på lab kan markere spesielle bilder med notater som for eksempel Pasienten kunne ikke ligge stille, strømmen gikk midt i bildeserien eller Her er det artefakter på grunn av feil i apparaturen. Radiologer kan markere bilde(r) med tekst knyttet til funn eller annet av interesse. Dette gjør at de som ser bildeserien i etterkant raskt kan få se de bildene som er av interesse med viktige kommentarer. Denne mekanismen kan også være nyttig i forbindelse med bilder som egner seg godt til undervisning. Denne integrasjonsprofilen er avhengig av at alle aktører også støtter profilen Planlagt arbeidsflyt. 10

11 5.7. Enkel bilde og strukturert svarrapport (Simple Image and Numeric Report) Figur 7. Svarrapport med pekere til bilder. (Figur fra presentasjon på Denne integrasjonprofilen begynner med å beskrive arbeidsflyten rundt behandlingen av en radiologisk svarrapport. IHE definerer i beskjeden målestokk hvordan en svarrapport skal lages, sendes, lagres og vises. Utvekslingen av svarrapporten er basert på et utvalg fra DICOM structured reporting samt DICOM conten11t mapping resources (supplement 53). Strukturen for svarrapporten er enkel og viser den viktigste informasjonen på en oversiktlig måte: en tittel, beskrivelse av funn og referanser til bilder. (Se figur 7) 5.8. Fakturerings-rutine (Charge Posting) Denne integrasjonsprofilen gir detaljert informasjon angående prosedyrer for fakturering av omkostninger Grunnleggende sikkerhet (Basic Security) Denne integrasjonsprofilen håndterer sikkerhet som er nødvendig for å møte kravene om personvern. 11

12 5.10. Etterbehandling arbeidsflyt (Post-processing Workflow) Denne integrasjonsprofilen utvider den første integrasjonsprofilen Planlagt arbeidsflyt til også å støtte arbeidsprosesser som Computer aided detection, Image Processing og Image Reconstruction