(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2114 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F24J 2/4 (06.01) F24J 2/ (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet: (86) Europeisk søknadsnr: (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet DE DE (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Isomorph S.r.l., Visogliano 9R Duino-Aurisina (TS), Italia (72) Oppfinner GRASSMANN, Walter, Benzstrasse Bamberg, Tyskland (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Fremgangsmåte og innretning til utnyttelse av solenergi (6) Anførte publikasjoner DE-A B1, DE-A B1, FR-A B1, WO-A-80/00271 B1, US-A B1, US-A B1, US-A B1

2 1 Beskrivelse [0001] Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en innretning og en fremgangsmåte til utnyttelse av solenergi. [0002] Solen stråler på hver kvadratmeter av jordoverflaten med loddrett innfall energi tilsvarende omtrent én kilowatt. Det er kjent en rekke ulike fremgangsmåter og innretninger for å utnytte denne energien som stråles inn fra solen. [0003] I fotovoltaiske kretser blir sollyset omsatt direkte til elektrisk strøm. Kostnadene ved disse fremgangsmåtene er imidlertid svært høye. For tiden koster en kvadratmeter fotovoltaiske solceller omtrent 700,-. Fremgangsmåten har en energieffektivitet på omtrent %. [0004] En alternativ løsning innebærer å benytte solens innstrålte energi til å hente ut varme. Det er kjent en rekke fremgangsmåter og innretninger hvor sollys konsentreres ved hjelp av solfølgende speil. Varmen som derved oppnås kan for eksempel brukes til oppvarming av en olje eller til oppvarming av et flytende salt. Oljen, henholdsvis saltet, varmer vann for å frembringe vanndamp. Den frembrakte vanndampen driver en dampturbin til strømforsyning ved hjelp av en strømgenerator. Denne anvendelsen er teknisk realiserbar, men forholdsvis omstendelig og dyr. [000] En ytterligere løsning innebærer å tilveiebringe parabolspeilanlegg, hvor en omfangsrik, lukket speilflate følger solen. Følgingen innebærer å dreie og helle parabolspeilanlegget, slik at styring langs to akser er nødvendig. Et slikt anlegg har som regel høy vekt på grunn av den store speilflaten, slik at dets orientering mot solen med påkrevet høy nøyaktighet innebærer vesentlige vansker. Systemets brennpunkt forskyver seg med solens stilling, hvilket vanskeliggjør utnyttelse av de fokuserte solstrålene. Et eksempel på et slikt system er en solar disk som beskrevet på [0006] En enklere etterfølging kan oppnås med hulspeilsystemer, da disse kun trenger å beveges om én akse. Hulspeilet varmer et rør som forløper langs dets brennretning. Kjente problemer ved teknisk realisering er å justere og oppvarme lange rørsystemer, og å beskytte dem mot varmetap. Dette gjør i sin tur anleggene dyre. Et eksempel er Andasolprosjektet ( [0007] I såkalte soltårn -konsept blir en gruppe speil rettet mot et felles punkt på toppen av soltårnet. Derved må følgelig hvert speil styres om to akser, hvilket igjen gjør fremgangsmåten dyr på grunn av den påkrevde nøyaktighet (se f eks php). Prisen for et slikt anlegg er på rundt 1.0 per kvadratmeter speilflate, og

3 ligger derved med energiutnyttelse på ca % i overkant av prisen for fotovoltaiske innretninger. [0008] Et videre eksempel på et soltårn som drøftet over, er kjent fra FR Den der beskrevne heliostat har en hoveddreieakse som med tilhørende hjelpemidler kan beveges langsomt om sin egen akse for å følge solens stilling. Reflektorene kan være festet i nedre dreieakser som står vinkelrett på hovedaksen, og de kan være utført med egnede hjelpemidler for å bevege dem om sin egen akse. Også her er styring av det enkelte speil om to akser nødvendig. [0009] En nødvendighet for etterfølging med speilsystemer for konsentrasjon av solskinn følger av at den skinnende solen, sett fra jorden, gjennomløper en plan kretsbane. Planet for denne kretsbanen kan beskrives av en enhetsvektor som står vinkelrett på planet. Ettersom helningen av jordaksen endrer seg over omløpsbanen, endrer retningen av denne enhetsvektoren seg i løpet av et år, hvilket ytrer seg at solens middagshøyde, og også solens skinnbare høyde over horisonten, varierer i løpet av året. [00] De kjente innretninger og fremgangsmåter til utnyttelse av solenergi er konstruktivt helt eller delvis dyre i anskaffelse og bruk. [0011] Oppgavene til den foreliggende oppfinnelsen er følgelig å tilveiebringe en alternativ innretning og en alternativ fremgangsmåte for å rette eller i det minste redusere problemene med de kjente innretninger og fremgangsmåter. [0012] Disse oppgavene løses ved en innretning for utnyttelse av solenergi med trekk som definert i krav 1. [0013] Disse oppgavene løses også ved en fremgangsmåte for utnyttelse av solenergi med trekk som definert i krav 13. [0014] Trekk ved fordelaktige utførelsesformer er definert i underkravene. [001] Innretningen i følge oppfinnelsen omfatter et mål og ent antall reflektorer til avbøyning av solstråler mot målet. Herved er hver reflektor dreibar om en akse for å følge solens asimut med reflektorene i løpet av dagen, for også å tilpasse reflektorene til den synlige solens bevegelse over himmelen i løpet av en dag. De enkelte akser er en bestanddel av en akseanordning som kan helles for å følge solens middagshøyde i løpet av et år. Dermed kan innretningen tilpasses endringen av den synlige solbanen som skyldes vinkelen mellom jordaksen og jordens omløpsplan om solen. [0016] Ved å dreie et speil eller en reflektor om en akse som, i likhet med den ovennevnte enhetsvektor, står vinkelrett på det synlige solbaneplanet, kan de innkommende solstrålene fra solen avbøyes i retning av hele målet hele dagen. I tilfellet et plant speil, oppviser målet en flate med om lag samme størrelse som

4 speilet, mens tilsvarende buede speil i det vesentlige kan rette strålene mot et punkt. Området solstrålene avbøyes mot kalles vanligvis varmt sted eller hot spot. [0017] Dersom flere reflektorer orienteres mot samme et felles mål på denne måten, kan derved de innfallende solstrålene konsentreres i målområdet, slik at en forhøyet lysintensitet (effekt per flateenhet) foreligger her. Med den oppfinneriske innretningen og den oppfinneriske fremgangsmåten er det kun nødvendig med en følging av reflektorene etter solens asimut, og også etter (himmel)retningen solstrålene kommer inn fra, i løpet av en dag, hvor denne følgingen lar seg realisere ved å dreie reflektorene om de enkelte akser. Den synlige solbanens endring i løpet av året blir tatt hensyn til ved beregning, og ved å helle aksen som en reflektor dreier om i løpet av dagen ved å helle en akseanordning som bærer denne aksen. [0018] I en foretrukket utførelsesform er akseanordningen utformet slik at aksen kan orienteres vinkelrett mot et solbaneplan ved en helning. Med en akse innrettet vinkelrett mot solbaneplanet, blir solstrålene ved dreining av de enkelte reflektorene i det vesentlige avbøyd slik at en særlig enkel føring av solstrålene mot målet oppnås på denne måten. [0019] I en andre foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen oppviser akseanordningen en gruppe akser, og er slik utformet at aksene kan helles i et plan parallelt med aksene. Blir akseanordningen ved drift innrettet slik at aksene er anbrakt i det vesentlige i øst-vestretning og under hverandre, hvorved reflektorene er vendt mot solen, så kan aksene gjennom en helling på tvers av planet utspent av aksene tilpasses endringen av det synlige solbaneplanet i løpet av året. [00] I en videre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen oppviser akseanordningen en gruppe akser og er utformet slik at aksene kan helles i et plan parallelt med aksene. En som tidligere beskrevet akseanordning innrettet i østvestretning oppviser om morgenen, henholdsvis om kvelden, en forholdsvis forringet effektiv flate mot solen. Hvis nå de effektive flatene mot solen ved kveldseller morgentid skal forhøyes, eller en innretning i øst-vestretning ikke er mulig, så kan det med en akseanordning som tillater helling av aksene i et plan parallelt med aksene, også realiseres en akseanordning som i ekstreme tilfeller orienteres langs en nord-sydretning, hvorved helling av aksene kan tilpasses henholdsvis solens middagshøyde og helningen til det synlige solbaneplanet. [0021] På fordelaktig måte kan akseanordningen utformes slik at den kan helle aksene så vel i et plan parallelt med aksene som på tvers av et slikt plan. [0022] I en videre foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er minst to reflektorer dreibare om en felles akse. Flere reflektorer kan være tilordnet en felles akse, slik at det eksempelvis kun er nødvendig å drive denne aksen for å dreie disse reflektorene. Hvis flere reflektorer er tilordnet en felles akse, så kan

5 disse flere reflektorene samtidig orienteres kun ved innretting av den felles aksen, hvilket reduserer fremstillingskostnadene. [0023] I følge en videre fordelaktig utførelsesform oppviser den oppfinneriske innretningen et dreiedriftsystem for felles dreining av flere reflektorer om de enkelte akser, særlig med en første dreieoverføringsinnretning via hvilken en forhåndsbestemt dreining kan frembringes for hver av de flere reflektorene avhengig av dreiedriftsystemet. Dreies flere reflektorer om en felles akse ved hjelp av et dreiedriftsystem reduseres fremstillingskostnadene og tillates en styring av dreining av de flere reflektorene gjennom en styring kun ved det felles dreiedriftsystemet. Er en dreieoverføringsinnretning tilveiebrakt, kan dreiedriftsystemet også drive flere reflektorer som kan oppvise innbyrdes forskjellige dreiningsforhold. Dermed er det til og med mulig å drive alle reflektorene i den oppfinneriske innretningen ved hjelp av ett eneste dreiedriftssystem. [0024] I en videre fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen oppviser innretningen en dreiedriftsinnretning assosiert med en reflektor eller en akse for å dreie reflektoren eller reflektorene assosiert med aksen. Dertil kan fordelaktig en andre dreieoverføringsinnretning tilveiebringes, via hvilken en forhåndbestemt dreining kan frembringes for hver av de flere reflektorene (, 12, 2) avhengig av dreiedriftsystemet. I stedet for felles drift av en gruppe reflektorer, kan det også tilveiebringes en eneste styring for dreining av reflektorene via enkelte separate dreiedriftsanordninger. Dreidriftsinnretningen kan alternativt utformes til innvirkning på de enkelte reflektorer fra en felles akse, slik at reflektorene drives felles og koordinert av denne aksen. Med en andre dreieoverføringsinnretning kan videre en forskjellig dreining for de felles drevne reflektorene frembringes. [002] I en videre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er en del av reflektorene vippet i forhold til den enkelte akse. Med vippede reflektorer kan solstrålene fra det synlige solbaneplanet videre avbøyes, hvilket muliggjør koordinasjon av flere reflektorer over hverandre slik at solstråler avbøyd av en reflektor som ikke ligger i et plan parallelt med solbaneplanet faller på et mål. [0026] I en videre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er en del av reflektorene vippbare i forhold til den enkelte aksen. Fordelaktig er det herved, når det er tilveiebrakt et vippedriftsystem for felles vipping av flere reflektorer i forhold til sine enkelte akser, særlig med en første vippeoverføringsinnretning via hvilken en forhåndsbestemt vipping kan frembringes for hver av de flere reflektorene avhengig av vippedriftsystemet.. Det er likeledes fordelaktig med en vippedriftinnretning assosiert med en reflektor eller en akse for å vippe reflektorene eller reflektorene assosiert med aksen, særlig hvis en andre vippeoverføringsinn-

6 1 2 3 retning tilveiebringes, via hvilken en forhåndsbestemt vipping kan frembringes for hver av de flere reflektorene avhengig av vippedriftsystemet.. [0027] En særlig fordelaktig utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen oppviser en driver for dreining og vipping av flere reflektorer, hvor særlig en overføringsinnretning er tilveiebrakt ved hvilken hver av de flere reflektorene drening og/eller vipping kan frembringes avhengig av driveren. [0028] I følge en videre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er målet med akseanordningen koblet fast i forhold til akseanordningen, slik at en helning av akseanordningen fører til en tilsvarende bevegelse av målet, som derved forblir i samme relative posisjon overfor reflektorene. Dermed trengs ingen spesiell føring av målet for tilpasning til det endrede solbaneplanet i løpet av året. [0029] Alternativt kan måler beveges uavhengig av akseanordningen, nærmere bestemt med en egen måldriver. [00] I følge en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen oppviser reflektorene speil, nærmere bestemt med plane speilflater. Plane speil er spesielt enkle og gunstige å fremstille, og krever ingen spesiell bearbeiding for å kunne benyttes innen rammen av den foreliggende oppfinnelsen. [0031] I følge en videre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er reflektorene tilpasset til å fokusere solstrålene, hvor reflektorene spesielt oppviser konkave speilflater. [0032] Mens plane speilflater oppnår intensitetsøkning i stråling rettet mot målet ved addisjon av avbøyd stråling fra flere reflektorer, kan en videre intensitetsøkning oppnås med solstråler fra en fokuserende reflektor. [0033] I følge en videre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er målet utformet for å avbøye de innkommende solstrålene på en forhåndbestemt måte. Det er ikke nødvendig at solstrålene som rettes mot målet omsettes direkte til energi i målet. I stedet er det eksempelvis likeledes mulig at flere oppfinneriske innretninger kombineres, hvor de enkelte mål er utformet for å bestråle en felle hot spot. Anta for eksempel bruk av en apparatur som er for tung eller ruvende til at den kan anbringes på en innretning i følge oppfinnelsen. Da kunne de avbøyde strålene fra målet i den oppfinneriske innretningen rettes mot apparaturen uten at det er nødvendig å bevege selve apparaturen. [0034] Fordelaktig oppviser målet i følge en videre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen minst ett refleksjonselement som fokuserer og/eller avbøyer den innkommende strålingen fra reflektorene til et nytteelement. Eksempelvis kan knipper av solstråler fra reflektorer kombineres til høyere intensitetsnivåer mot et egnet refleksjonselement i målet. Nytteelementet kan også anbringes adskilt fra målet.

7 [003] I følge en videre foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er målet koblet med en varmekraftmaskin, særlig en varmgassturbin eller dampturbin, hvor varmekraftmaskinens medium kan oppvarmes ved avbøying av solstråler. Eksempelvis kan vann fordampes til vanndamp ved hjelp av de avbøyde solstrålene, og brukes til å drive en dampturbin for å frembringe elektrisk strøm. En annen mulighet er å oppvarme luft eller en annen gass ved avbøyning av solstråler mot et mål for på egnet måte å drive en turbin. [0036] I følge en videre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er målet koblet med en varmeakkumulator, hvor varmeakkumulatorens medium oppvarmes av de avbøyde solstrålene. Det kan for eksempel tenkes at en parafin oppvarmes til en temperatur på 0ºC til ºC, hvor den derved akkumulerte varmeenergi i parafinen kan hentes ut på et senere tidspunkt. [0037] I følge en videre foretrukket utførelsesform oppviser den oppfinneriske innretningen videre de følgende trekk: En første reflektor av antallet reflektorer er tilveiebrakt for avbøyning av solstråler om en første planvinkel ut fra et solbaneplan, og er koblet med en første akse. Den første aksen er vippet og/eller vippbar med en første aksevinkel i forhold til et orienteringsplan til en akseanordning, hvor den første reflektoren er vippet eller vippbar med en første reflektorvinkel om den første akse og hvor den første aksevinkel er motstående til den første reflektorvinkel og den første planvinkel. Med andre ord avbøyes eller reflekteres en horisontalt innfallende solstråle sett fra siden eksempelvis mot urviseren når den treffer en reflektor vippet med urviseren i forhold til et vertikalt orienteringsplan og en tilsvarende vipping av den første reflektoren i forholed til den første aksen mot urviseren (se eksempelvis Fig. 17). [0038] Akseanordningens orienteringsplan er et plan bestemt av akseanordningen, og fortrinnsvis også geometrisk, som i drift er orientert mot solbaneplanet på forhåndsbestemt måte. I innretningen, slik den vises f eks i figurene 4a-4c,, 6 eller 16, fremgår at orienteringsplanet er planet som utspennes gjennom aksene. Er akseanordningen fremstilt som en flat bærestruktur, er orienteringsplanet til akseanordningen planet som utspennes av bærestrukturen. [0039] E plant speil som er orientert vinkelrett på det antatte solbaneplanet reflekterer solstråler som treffer dets glatte plane flate parallelt med dette solbaneplanet. Et tilsvarende orientert parabolspeil konsentrerer de innfallende strålene i et punkt som likeledes ligger i solbaneplanet. Med slik orienterte speil kan kun mål som ligger sammen med speilene i et plan parallelt med solbanen bestråles. [0040] Med en utførelsesform tilsvarende kravene 4 eller er en del av reflektorene vippet eller vippbare i forhold til de enkelte akser, hvorved aksene fortrinnsvis er orientert vinkelrett på solbaneplanet. Med slike vippede hhv vippbare

8 speil kan solstrålene fra det synlige solbaneplanet avbøyes, hvilket muliggjør koordinering av flere speil over hverandre slik at deres avbøyde stråler faller på et målsom ikke ligger i et plan parallelt med solbaneplanet sammen med reflektorene. Derved kan det riktignok oppstå vansker med fokusering på målet ved store planvinkler, dvs sterk avbøyning av solstrålene fra solbaneplanet. En oppfinnerisk løsning, som eksempelvis beskrevet over, er en tilsvarende kompensering gjennom tilpasning av reflektorenes dreie- og vippevinkler. [0041] Det er videre overraskende funnet at selv ved store planvinkler oppnås en god og enkel fokusering ved den ovennevnte vipping av den første akse som er assosiert med den første reflektor i forhold til akseanordningens orienteringsplan, med et plan omtrent vinkelrett på solbaneplanet, særlig et plan vinkelrett på solstrålenes innfallsretning og vipping av reflektoren i forhold til den første akse. [0042] Den minst ene ytterligere reflektor i den oppfinneriske innretningen i denne utførelsesformen kan på sin side anordnes med den første reflektoren, dvs kobles sammen med en akse forbundet med akseanordningen og vippes sammen med denne, eller også forbundet med en parallell akse i akseanordningen. Den ene ytterligere reflektoren eller de ytterligere reflektorene, hhv de dermed forbundne elementene i innretningen kan også utformes for å oppnå innretningen i krav 4 til 8. [0043] I en videre foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen oppviser innretningen en andre reflektor av reflektorene, som er tilveiebrakt for å avbøye solstråler ut av solbaneplanet med en andre planvinkel forskjellig fra den første planvinkel og er koblet til en andre akse hvor den andre akse er vippet og/eller vippbar med en andre aksevinkel i forhold til orienteringsplanet til akseanordningen, hvor den andre reflektoren (2) er vippet eller vippbar med en andre reflektorvinkel i forhold til den andre akse og hvor den andre aksevinkel er motstående til den andre reflektorvinkel og den andre planvinkel. Med en første reflektor som avbøyer med en første planvinkel og en andre reflektor som avbøyer med en andre planvinkel lar det seg likevel gjøre å frembringe eksempelvis to eller eventuelt flere etasjer av reflektorer som rettes mot samme mål ved å tilpasse planvinklene for de innfallende solstrålene. [0044] I følge en videre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen tilsvarer reflektorvinkelen planvinkelen, og aksevinkelen tilsvarer en motstående halvdel av planvinkelen. Generelt er størrelsen til planvinkelen ved et innfall av solstråler vinkelrett på orienteringsplanet til akseanordningen lik den dobbelte differansen mellom størrelsen på aksevinkelen og reflektorvinkelen, hvorved vipping av reflektor og akse gis ved udreiet reflektor en vinkel mellom reflektor og orienteringsplan som er lik denne differansen. Det er funnet at særlig gode resultater kan oppnås med anordningen beskrevet ovenfor.

9 8 1 2 [004] I en foretrukket utførelsesform er akseanordningen utformet slik at orienteringsplanet kan orienteres vinkelrett på et solbaneplan ved helning. Med et orienteringsplan orienteres vinkelrett på solbaneplanet kan en særlig enkel føring av solstråler mot målet oppnås. [0046] I en andre foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen oppviser akseanordningen flere akser, og er utformet slik at aksene kan helles på tvers av orienteringsplanet. Blir akseanordningen anordnet slik ved drift at aksene anbringes i det vesentlige i øst-vestretning og under hverandre, hvorved reflektorene vendes mot solen, så kan aksene ved en helning på tvers av orienteringsplanet tilpasses endringene i det synlige solbaneplanet i løpet av året. [0047] I en videre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelasen oppviser akseanordningen flere akser, og er utformet slik at aksene kan helles parallelt med orienteringsplanet. En som tidligere beskrevet akseanordning innrettet i østvestretning oppviser om morgenen, henholdsvis om kvelden, en forholdsvis forringet effektiv flate mot solen. Hvis nå de effektive flatene mot solen ved kveldseller morgentid skal forhøyes, eller en innretning i øst-vestretning ikke er mulig, så kan det med en akseanordning som tillater helling av aksene i et plan parallelt med aksene, også realiseres en akseanordning som i ekstreme tilfeller orienteres langs en nord-sydretning, hvorved helling av aksene kan tilpasses henholdsvis solens middagshøyde og helningen til det synlige solbaneplanet. [0048] Fordelaktig kan akseanordningen utformes slik at aksene kan helles så vel på tvers av som parallelt med orienteringsplanet. [0049] Utførelsesformene beskrevet i de foregående avsnitt med trekk i følge krav 21 kan på fordelaktig måte kombineres med flere av de her beskrevne trekk, særlig med dem som er definert i kravene 6, 7 og 13 til og trekk forbundet med disse. [000] I det følgende blir enkelte aspekter ved oppfinnelsen nærmere beskrevet med henvisning til de vedlagte tegningene. [001] I figurene 1a til 16 handler det ikke om utførelsesformer av oppfinnelsen, men snarere om teknikkens stilling eller eksempler for å lette forståelsen av oppfinnelsen. [002] Herved er: 3 Figurene 1a og 1b: Figurene 2a og 2b: Figur 3: Figurene 4a, 4b og 4c: Figur : Fremstillinger av en anordning til avbøyning av solstråler mot et mål, Fremstillinger av et første eksempel, En fremstilling av et andre eksempel på en innretning, Fremstillinger av et videre aspekt av et eksempel, En fremstilling av en akseanordning,

10 Figur 6: En fremstilling av akseanordningen fra figur sett fra en annen vinkel, Figurene 7a og 7b: Fremstillinger av en innretning i ulike orienteringer, Figur 8: En fremstilling av et videre eksempel, Figurene 9 til 11: Fremstillinger av videre eksempler med konkave speil, Figurene 12a og 12b: Fremstillinger for å tydeliggjøre forholdene mellom innfallende og reflekterte lysstråler, Figur 13: En fremstilling av et hellet speil med sin assosierte akse, Figurene 14a og 14b: Fremstillinger av et mål med nytteelement, Figur 1: En fremstilling for illustrasjon av lysinnfall om morgenen, henholdsvis om kvelden, med en akseanordning orientert mot syd, Figur 16: En fremstilling av akseanordninger med akser som heller i et plan definert gjennom aksene, Figur 17: En fremstilling av et første aspekt ved en oppfinneris innretning Figur 18: En fremstilling av et videre utførelseseksempel på den oppfinneriske innretningen, Figur 19: En fremstilling av et videre eksempel på innretningen i følge oppfinnelsen, Figur : En fremstilling av en akseanordning i følge et aspekt av den foreliggende oppfinnelsen, Figurene 21a og 21b: Fremstillinger av en oppfinnerisk innretning i forskjellige orienteringer, og Figur 22: En fremstilling av et videre utførelseseksempel på den foreliggende oppfinnelsen. [003] I de vedlagte tegningene og beskrivelsen av tegningene er tilsvarende elementer henvist til ved tilsvarende henvisningstall. [004] Fig. 1a viser et speil som er anbrakt dreibart om en akse for å avbøye solstråler 40 fra solen mot hot-spot 0. Den avbøyde solstrålen er betegnet med 40. [00] Fig. 1b viser en situasjon tilsvarende den i fig. 1a, hvor solen har fått en annen posisjon i forhold til speilet, aksen og målet 0. [006] I figurene 1a og 1b faller tegningsplanet sammen med (den synlige) solbanen, hvorved aksen, som speilet er anbrakt dreibart om, står vinkelrett på tegningsplanet.

11 1 2 3 [007] Det om aksen dreibare speilet kan etterstilles i løpet av dagen slik at det stadig reflekterer det innfallende sollyset 40 som faller på det mot den i forhold til aksen faststående varme flaten 0. [008] Begge figurene 1a og 1b anskueliggjør solens posisjoner ved forskjellige tidspunkt på dagen og speilenes tilsvarende stillinger. [009] Fig. 2a viser et første eksempel på en innretning 0 med en akse og reflektorer, 12 som er anbrakt dreibare om aksen. Speilet 12 heller i forhold til aksen, slik at innfallende solstråler 40 fra begge speilene, 12 avbøyes som avbøyde stråler 40 mot den varme flaten 0. [0060] Fig. 2b viser en anordning tilsvarende den i fig 2a, hvor imidlertid alle speilene 12 heller i forhold til aksen, slik at den hete flaten 0 som mål er anbrakt utenfor strålegangen til de innfallende strålene 40. [0061] I figurene 2a og 2b ligger solbaneplanet vinkelrett på tegningsplanet, og er parallelt med de innfallende strålene 40. Dermed står aksene som i Fig. 1 vinkelrett på solbaneplanet. I det vesentlige skiller figurene 2a og 2b seg fra hverandre kun ved anordningen av den varme flaten 0 i forhold til speilene, og det tilsvarende andre om aksen vippbare speil 12. Anordningen fra fig 2a betinger at solen (ikke vist i fig 2a), den varme flaten 0 og speilet ligger på linje, det vil si at den varme flaten 0 kaster skygge på innretningen 0. En tilsvarende skygge forekommer ikke i anordningen vist i fig 2b. [0062] Fig. 3 viser et andre eksempel på en innretning 0, hvor tre speil er anordnet under hverandre og dreibare om sine respektive akser, hvor speilene videre er anordnet slik at de innfallende solstrålene 40 avbøyes mot den varme flaten 0. I fig. 1a, 1b og 3 sammenfaller solbaneplanet med tegningsplanet. [0063] Fig. 4a viser et videre aspekt av et eksempel. I likhet med den i figur 3 viste anordning, er tre parallelle akser tilveiebrakt, hvor hvert speil er anbrakt dreibart om disse aksene. I tillegg er et dreiedriftsystem 60 for felles dreining av speilene om de enkelte akser tilveiebrakt. Dreiedriftsystemet omfatter en stang 62 som er forbundet med den enkelte kombinasjon av speil og akser gjennom armer 64, slik at en forskyvning av stangen 62 fører til en dreining av speilene om aksene ved hjelp av armene 64. Aksene med tilhørende speil er også forbundet gjennom stangen 62 og armene 64 slik at en enkelt motor er tilstrekkelig til å holde alle speilene orientert mot solen (ikke vist) på egnet måte gjennom dagens løp, slik at reflektert lys alltid skinner på den varme flaten (ikke vist i fig 4a). I anordningen på fig 4a utføres samme dreining på hver enkelt av aksene. Hvis armene har forskjellig lengde, som vist i fig 4b, så følger dreining med innbyrdes ulik vinkel. For eksempel kan en dreining av det midterste speilet med en vinkel ΔΦ 2 tilsvare en dreining av det øverste speilet med en mindre vinkel ΔΦ 3.

12 Dreievinkelen ΔΦ 3 er heller ikke lik dreievinkelen ΔΦ 2, men en funksjon av dreievinkelen ΔΦ 2, som kan frembringes gjennom et egnet oppheng av speilene. Tilsvarende oppheng er kjent fra fagmannens basiskunnskaper, og de mange mulige oppheng beskrives derfor ikke nærmere i det følgende. [0064] På lignende vis er det mulig å dreie flere speil om en felles akse (se f eks speil, 12 i fig 2a eller 2b) uavhengig av hverandre med innbyrdes forskjellige vinkler. Det er altså ikke nødvendig at alle speil dreies med identiske vinkler. I fig 4c er det tilveiebrakt en tilleggsakse 21 som er forbundet med en speilanordning gjennom en arm 6 på samme måte som i fig 4a. Som følge av de forskjellige lengdene på armene 64, 6 fører en dreining av aksen 21 med en vinkel Φa til en dreining av speilet med en vinkel Φ b som avviker fra vinkelen Φ a. Bruker man flere anordninger, som eksempelvis vist som over hverandre i etasjer på fig 4c, slik at det for hver enkelt av aksene fra fig 4c finnes en anordning tilsvarende dem i fig 2a eller 2b, kan speilene i en etasje styres felles via aksen 21. Er i tillegg armer 6 med forskjellig lengde tilveiebrakt for forskjellige etasjer, kan flere speil assosieres med en akse (se fig 2a [006] Fig. viser en akseanordning 70 med tre parallelt anbrakte akser, hvilke akser hver er tilordnet et speil, som er dreibart anbrakt om den enkelte akse. Akseanordningen oppviser også en ramme 72, hvor aksene er anbrakt. Fremstilingen i fig er sett i aksenes lengderetning. [0066] Fig. 6 viser akseanordningen 70 med aksene, de tilhørende speil og rammen 72 fra fig sett mot et plan parallelt med aksene. Akseanordningen 70 oppviser tre akser som hver er tilordnet tre speil, slik at akseanordningen er ustyrt med til sammen 9 speil. [0067] I akseanordningen vist i fig 6, står aksene i rett vinkel på underdelen av rammen 72. En innretning med en slik akseanordning kunne på grunn av sin enkelhet og eventuelt kostnadsbesparelser, vært satt på et plant underlag slik at underdelen av rammen 72 ligger horisontalt som antydet i fig 6. [0068] Figurene 7a og 7b viser likeledes en innretning 0 med akseanordning 70 med dertil koblet mål 0 i forskjellige orienteringer. I figurene 7a og 7b består koblingen mellom målet 0 og akseanordningen 70 av en enkel mekanisk forbindelse. I fremstillingen på fig. 7a står (det synlige) solbaneplanet vinkelrett på tegningsplanet, som antydet med solstrålen 40 som treffer akseanordningen 70 i rett vinkel. Fig 7b viser en akseanordning som heller i forhold til fremstillingen i fig 7a med tilsvarende beveget mål 0, slik at akseanordningen 70 og målet 0 er innstilt mot det endrede solbaneplanet. [0069] Fig. 8 viser et eksempel med en akse, og om denne aksen dreibare speil, 12, hvor aksen som bestanddel av en akseanordning heller i forhold til

13 bakken slik at en vektor (antydet med pil i figur 8) som står vinkelrett på aksen er rettet mot solen. Speilet 12 heller, i likhet med i fig 2a og 2b, i forhold til aksen slik at solstrålene (ikke vist her) som reflekteres fra speilene, 12 ved drift sammenfaller mellom solen og aksen, og rettes mot et mål (ikke vist). [0070] Ved en akseanordning som i fig 6, uttrykker pilen i fig 8 en normalvektor til et plan som defineres gjennom henholdsvis rammen 72 og aksene. På den nordlige halvkule peker dermed denne normalvektoren i en øst-vestretning når anordningen 70 er orientert mot syd. [0071] I eksemplene beskrevet ovenfor er reflektorene dannet av plane speil. Alternativt eller i tillegg til plane speil, kan også konkave speil eller reflektorer settes inn, hvilket muliggjør en høyere konsentrasjon av solstråling og dessuten at de reflekterte strålene 40 kan samles parallelt i en lysstråle, hvor det konsentrerte fra de konkave speilte lys 40 reflekteres til et ytterligere konvekst eller konkavt speil 0 som fremstilt i figurene 9 og. [0072] I Fig. 9 vises en anordning med 3 konkave speil, som er anbrakt dreibart om sine respektive akser. Speilene er utformet slik at innfallende solstråler (ikke vist i fig 9) avbøyes og konsentreres i retning mot målet 0. Målet 0 består av et konvekst speil som reflekterer de reflekterte solstrålene 40 slik at de avbøyes til en parallell lysstråle. [0073] Fremstillingen i Fig. tilsvarer generelt fremstillingen i fig. 9, hvor målet 0 dannes av et konkavt speil, som på samme måte orienterer de fra speilene avbøyde solstrålene 40 parallelt. [0074] I Fig. 11 er to av anordningene fremstilt i Fig. 9 kombinert, hvor målene 0 er orientert slik at de avbøyde strålene 40 fra dem faller på et felles mål 0. [007] De forskjellige reflektorene, henholdsvis speilene, er i figurene 9 til 11 fremstilt med vesentlig overensstemmende krumningsradier. Ved en overføring kan likevel forskjellige ulike speil frembringes med forskjellige krumningsradier. [0076] I Fig. 12 a fremstilles et speil med en på speiloverflaten vinkelrett stående normalvektor 1 og innfallende og reflektert sollys 40, 40. I fremstillingen på fig 12a ligger solbaneplanet i tegningsplanet. Projeksjonen av vinkelen mellom normalvektoren 1 og den innfallende solstrålen 40 fra solens omløpsplan er betegnet med α. Projeksjonen av vinkelen mellom normalvektoren 1 og den reflekterte solstrålen 40 fra solens omløpsplan er betegnet med α. [0077] Så lenge normalvektoren 1 ligger parallelt med solens omløpsplan, er speilet også orientert vinkelrett på (synlige) omløpsplan henholdsvis baneplan, α og α er identiske, og den reflekterte strålingen 40 ligger i planet for solens omløpsbane.

14 [0078] I Fig. 12b vises en helning av speilene i forhold til solbaneplanet indikert ved den innfallende solstrålen 40. I fremstillingen på fig 12b står tegningsplanet vinkelrett på planet for solens omløpsbane. Speilets helning tilsvarer vinkelen mellom normalvektoren 1 fra speilets overflate og den innfallende solstrålen, og er betegnet med β i fig 12b. Hvis projeksjonen av normalvektoren 1 på solbaneplanet og den innfallende lysstrålen 40 er parallelle, tilsvarer vinkelen β mellom normalvektoren 1 og den innfallende lysstrålen vinkelen β mellom normalvektoren 1 og den reflekterte lysstrålen 40. [0079] Foreligger ikke de ovennevnte spesialtilfellene, er det i alminnelighet ingen identitet mellom α og α, henholdsvis β og β, hvor differansene mellom α og α og mellom β og β kan avhenge av α og β. For eksempel kan for α= og β=1 både α og α såvel som β og β avvike med omtrent 4 fra hverandre. [0080] Oppviser en innretning flere speil, som for eksempel vist i fig 6, anordnet så vel nedenfor som ovenfor hverandre, fordres en helning i forhold til de enkelte akser, som fremstilt i fig 2a og 2b, for å treffe et felles mål 0 med de reflekterte solstråler 40. [0081] Et slikt hellende speil 12 er fremstilt i Fig. 13, hvor vinkelen mellom de hellende speil 12 og den tilordnede akse er betegnet med Φ. Den fra solen innfallende solstråle blir som følge av helningen til speilet 12 avbøyd ut av solbanens plan, og betegnet med 40. [0082] Tas det ikke hensyn til refleksjonsretningens avhengighet av vinklene α og β ved orientering av en akseanordning, henholdsvis reflektorene tilordnet akseanordningen, så kan det, avhengig av innretningens geometri, komme til at ikke alle solstrålene som avbøyes fra reflektorene treffer i samme område. Dette kan med eksempelvis plane speil føre til at selv om flaten som bestråles fra ett speil ikke er større enn speilets flate, kan uordnede speil bestråle en flate som er større enn de enkelte speilflater også når de enkelte flater delvis overlapper. [0083] I en form oppviser målet 0 et nytteelement 0, som ved hjelp av et refleksjonselement 90 danner et knippe, henholdsvis avbøyer, solstrålene som er reflektert fra innretningens reflektorer, henholdsvis speil. [0084] I Fig 14a er to speil 90 anbrakt under nytteelementet 0, hvilke speil avbøyer det fra reflektorene avbøyde sollys 40 som ikke er rettet direkte mot nytteelementet, slik at på nytt avbøyde solstråler 40 faller på nytteelementet. I Fig. 14b er et ytterligere utførelseseksempel fremstilt, hvor et fokuseringsspeil 90 er tilveiebrakt for å avbøye de avbøyde solstrålene 40 som passerer forbi nytteelementet 0 slik at de nylig avbøyde solstrålene 40 faller på nytteelementet 0.

15 [008] I tillegg er det forutsett at refleksjonselementet er bevegelig anbrakt og at deres stilling kan endres i løpet av dagen slik at det er mulig å oppnå en optimalisert avbøyning mot nytteelementet 0. [0086] Alternativt eller i tillegg til ovenstående, forutses at refleksjonsretningens avhengighet av reflektorenes orientering kan tas i betraktning, slik at en tilsvarende kompensering følger. Dette kan eksempelvis gjøres ved hjelp av en overføringsinnretning tilsvarende den som eksempelvis vises i fig 4b. Likeledes kan en kompensering av et plan vinkelrett på solens omløpsplan forekomme. Med en egnet overføringsinnretning kan reflektorenes følging av solens stilling i løpet av dagen innrettes slik at flatene som bestråles av de enkelte speil i stor grad, eller sågar fullstendig, overlapper hverandre, og slik at en bedre, henholdsvis fullstendig, fokusering oppnås. Om nødvendig kan en vedvarende fokusering av systemet oppnås med enkle mekaniske kompenseringsmekanismer. [0087] Hvert speils bevegelse kan kobles til å følge overføringsinnretningen slik at hvert enkelt speil likevel utfører ulike bevegelser. [0088] I Fig. 1 fremstilles et eksempel hvor akseanordningen til aksene med de tilsvarende speilene er orientert i øst-vestretning., slik at en normalvektor til et plan som strekker seg gjennom aksene peker mot syd. Som antydet i fig 1, står solen om morgenen og kvelden i stor vinkel i forhold til anordningens normalvektor, slik at innretning i disse tilfellene kun oppviser en forholdsvis liten effektiv flate overfor de innfallende solstrålene 40. [0089] I Fig. 16 illustreres akseanordninger egnet til å tilby de respektive solstrålene en størst mulig effektiv flate, også om morgenen og kvelden, slik at mer solenergi kan utnyttes. Her står aksene ikke lenger vinkelrett på underdelen av rammen 72, hvorved aksene og rammen 72 er utformet slik at vinkelen mellom dem kan gi en helning langs rammen 72 for å tilpasse seg endringene i solens middagshøyde i løpet av året. [0090] Fig. 17 viser en fremstilling av et aspekt ved den oppfinneriske innretningen. Det plane speilet 2 er dreibart koblet med aksen, som på sin side er forbundet med en akseanordning (ikke vist). Speilet 2 er vippet med en reflektorvinkel 218 i forhold til aksen 2, dvs mot urviseren i fremstillingen fra fig 17. Aksen 2 er på sin side vippet med en aksevinkel 216 i forhold til et orienteringsplan 212 tilknyttet akseanordningen (ikke vist), hvorved vipperetningen til aksen 2 i forhold til orienteringsplanet 212 mot vipperetningen til speilet 2 i forhold til aksen 0 er gitt, dvs i fremstillingen fra fig 17 er aksen 2 vippet med urviseren i forhold til orienteringsflaten 212. Speilet 2 befinner seg i fremstillingen fra fig 17 også i en vippevinkel i forhold til orienteringsplanet 212, som er gitt av differansen mellom størrelsen av reflektorvinkel 218 og aksevinkelen

16 I fig 17 er det videre fremstilt en solstråle 40 som reflekteres av speilet 2, hvorved den reflekterte solstrålen 40 danner en planvinkel 214 med den innfallende strålen 40, hvis størrelse er dobbelt så stor som vippevinkelen speilet 2 er vippet med i forhold til orienteringsplanet, ettersom orienteringsplanet står vinkelrett på solbaneplanet. Solbaneplanet ligger vinkelrett på papirplanet i Fig. 17. Også ved en dreining av speilet 2 om aksen 2 i løpet av en dag for å tilpasse speilets stilling til solens (synlige) løp, kan med den oppfinneriske anordning en orientering av de reflekterte stråler 40 mot målet (ikke vist) generelt bibeholdes. De reflekterte stråler 40 ligger ikke lenger i solbaneplanet, slik at målet, som derved heller ikke lenger ligger i solbaneplanet for speilet 2, ikke kaster skygge på speilet 2, slik det kan forekomme om speil, mål og sol befinner seg i et felles plan. [0091] Fig. 18 viser et utførelseseksempel av den oppfinneriske innretning 0 med tre separate akser 2 og tre speil 2 som er anbrakt dreibare om sine respektive akser 2. Speilene 2 er vippet i forhold til sine tilsvarende akser 2, og slik anbrakt, henholdsvis dreid, at innfallende solstråler 40 fra hvert av speilene 2 avbøyes mot den varme flaten 0 som avbøyde stråler 40. Vippe- eller refleksjonsvinkelen til speilene 2 i forhold til aksene 2 antydet ved (stiplet linje) i en tilsvarende skissert perspektivisk fremstilling. I forhold til orienteringsplanet (ikke vist i fig 18) er aksene 2 på sin side vippet med en aksevinkel i innfallsretningen til solstrålene 40, hvor også denne vippen er antydet via en tilsvarende perspektivisk fremstilling (stiplet linje). Speilene 2 er dermed også vippet i forhold til akseanordningens (ikke vist) orienteringsplan, hvorved solstrålene i det (formentlige) solbaneplanet faller inn, og som sammenfaller med tegningsplanet, for å avbøyes ut av solbaneplanet. Dermed befinner målet seg heller ikke i tegningsplanet på fig. 18. [0092] Fig viser et videre aspekt av et utførelseseksempel av den foreliggende oppfinnelsen. I likhet med anordningen vist i fig 18, er tre parallelle akser 2 tilveiebrakt, hvorved respektive speil 2 er anbrakt dreibart om disse aksene 2. I tillegg er et dreiedriftsystem 60 for felles dreining av speilene 2 om de enkelte akser 2 tilveiebrakt. Dreiedriftsystemet omfatter en stang 62 som er forbundet med den enkelte kombinasjon av speil 2 og akser 2 gjennom armer 64, slik at en forskyvning av stangen 62 fører til en dreining av speilene 2 om aksene 2 ved hjelp av armene 64. Aksene 2 med tilhørende speil 2 er også forbundet gjennom stangen 62 og armene 64 slik at en enkelt motor er tilstrekkelig til å holde alle speilene 2 orientert mot solen (ikke vist) på egnet måte gjennom dagens løp, slik at reflektert lys alltid skinner på den varme flaten (ikke vist i fig ). I anordningen på fig utføres samme dreining på hver enkelt av aksene 2.

17 [0093] Hvis armene 64 har forskjellig lengde, så følger dreining med innbyrdes ulik vinkel, hvilket kan frembringes gjennom et egnet oppheng av speilene. Tilsvarende oppheng er kjent fra fagmannens basiskunnskaper, og de mange mulige oppheng beskrives derfor ikke nærmere i det følgende. [0094] Det kan også tilveiebringes en tilleggsakse som er forbundet med en speilanordning gjennom en arm på samme måte som i fig. Som følge av eksempelvis forskjellig lengde på armene fører en dreining av aksen med en vinkel Φ a til en dreining av speilet med en vinkel Φ b som avviker fra vinkelen Φ a. Ordner man flere slike anordninger eksempelvis over hverandre i etasjer, så kan speilene i en etasje styres felles via aksen. [009] Selvsagt kan alternativ eller tillegg til det her beskrevne armsystemet også andre systemer sette inn, eksempelvis tannhjul og/eller reimer. [0096] Fig. 22 viser en akseanordning 270 i følge et aspekt av oppfinnelsen med tre parallelt anbrakte akser 2, hvilke akser hver er tilordnet et speil 2, som er dreibart anbrakt om den enkelte akse 2. Akseanordningen 270 oppviser også en ramme 272, hvor aksene 2 er anbrakt. Fremstilingen i fig 22 er sett parallelt med orienteringsretningen til akseanordningen 270. Den gjennom rammen 272 gitte bærestruktur bestemmer i utførelseseksempelet vist i fig 22 også orienteringsplanet (ikke vist) til akseanordningen 270, hvor orienteringsplanet dermed står vinkelrett på tegningsplanet i fig 22, og parallelt med lengderetningen (ovenfra og ned) i fremstillingen av rammen 272. Andre anordninger er selvfølgelig også mulig, hvor det særlig ikke er begrensninger til symmetriske utførelser. [0097] Utførelsesformene eller aspektene vist i figurene 19, 21 og 23 skiller seg fra dem som fremstilles i figurene 18, og 22 kun ved at aksene 2 i de enkelte aksevippeplan er vippet i forhold til orienteringsplanet (her vinkelrett på de innfallende solstrålene), og de fremstilte aksene ikke ligger i et parallelt plan. Aksene 2 er her likeledes vippet i et eget aksevippeplan, hvor dermed et aksevippeplan er definert gjennom en (hypotetisk) uvippet akse(som står vinkelrett på fremstillingsplanet i figurene 19, 21 og 23) og den vippede aksen 2. Med andre ord kan man si at de enkelte akser 2 er vippet med en aksevinkel i forhold til et orienteringsplan (ikke vist her), som oppviser en (alt etter akse 2) en polardel (dvs en vippevinkel i aksevippeplanet) og en asimutdel (dvs en orientering i fremstillingsplanet fra figurene 19, 21 og 23 tilsvarende en dreining av aksevippeplanet). I fremstillingene fra fig. 18, og 22 er asimutdelen null. I fremstillingene fra fig. 19, 21 og 23 er de enkelte aksene 2 orientert i asimut mot brennpunktet, hhv målet 0. Andre orienteringer, eksempelvis med en forholdsmessig større eller mindre asimutdel er også mulig.

18 [0098] Figurene 24a og 24b viser likeledes en oppfinnerisk innretning 0 med akseanordning 270 med dertil tilkoblet mål 0 i ulike orienteringer. I figurene 24a og 24b består koblingen mellom målet 0 og akseanordningen 270 av en enkel mekanisk forbindelse. I fremstillingen på fig. 24a står (det synlige) solbaneplanet vinkelrett på tegningsplanet, som antydet med solstrålen 40 som treffer akseanordningen 270 i rett vinkel. Fig 24b viser en akseanordning som heller i forhold til fremstillingen i fig 24a med tilsvarende beveget mål 0, slik at akseanordningen 270 og målet 0 er innstilt mot det endrede solbaneplanet. [0099] Fig 2 viser et utførelseseksempel på den foreliggende oppfinnelsen. Innretningen 0 omfatter en innretning med speil og akser som i fig 8, hvor aksene er orientert vinkelrett på en innfallsretning for solstråler fra solen. I fig 2 vises kun et tverrsnitt gjennom en akse med et tilsvarende speil. Aksen er en bestanddel av av en akseanordning som heller slik i forhold til et horisontalt bakkeplan 80 at en vektor vinkelrett på aksen 2 (antydet med en pil i fig 2) er rettet mot solen. Innretningen som vises i fig 2 omfatter i tillegg speil 2, som hvert er vippet i forhold til sin respektive akse 2, hvor de respektive akser 2 på sin side er vippet i forhold til det gjennom akseanordningen definerte orienteringsplan 212. Gjennom den derved resulterende vipping av speilet 2 i forhold til orienteringsplanet 212 (og dermed også i forhold til speilet )oppnås at solstrålene som reflekteres fra speilene, 2 løper sammen og treffer et mål (ikke vist). [00] Eksempelvis er det i forbindelse med figurene 17 til 2 beskrevet utførelsesformer utstyrt med plane speil. Andre speilformer og reflektortyper er ifølge oppfinnelsen også mulig, eksempelvis som utførelsesformene vist i figurene 9 til 11, 14a og 14b. [01] I de vedlagte tegningene er aksene av hensyn til forenklet fremstilling vist midt på sine tilhørende reflektorer. I følge oppfinnelsen kan imidlertid også andre anordninger brukes, så lenge reflektorene er dreibare om sine respektive akser. [02] Med den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringes en innretning og en fremgangsmåte til utnyttelse av solenergi, som tillater en prisgunstig konstruksjon i forhold til kjente innretninger og fremgangsmåter. [03] I en fordelaktig utførelsesform frembringes en en innretning og en fremgangsmåte til utnyttelse av solenergi, hvor i stedet for å måtte bevege ett stort speil, eller å dreie flere små speil hver for seg om en eller to akser eller om to akser, kun trenger å dreie noen speil eller reflektorer om eksempelvis innbyrdes parallelle akser (se f eks fig 3 eller 6), hvorigjennom en i forhold til kjente innretninger og fremgangsmåte prisgunstig konstruksjon blir mulig: En kvadratmeter flatt speil koste ca,-. Rammen som holder aksene koster per kvadratmeter ca 0. Dertil kommer aksene, noen smådeler, en step-motor med mikroprosessor for til sammen

19 til for materialkostnader. I tillegg kommer ca 0,- for montasje. Samler en kvadratmeter speilflate ca 00 kwh per år, fås på år 000kWh, hvilket tilsvarer ca 0,04 per kwh, som omtrent tilsvarer prisen for energi fra olje eler gass. [04] I et eksempel på en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er dreieaksen for et enkelt speil ikke identisk med en akse vinkelrett på solbanen, og den er heller ikke parallell med en slik akse. Speilet er imidlertid forbundet gjennom en akse med anordningen som utspenner et plan som fordelaktig står vinkelrett på solstrålenes innfallsretning. Speilenes dreieakse vippes om en vinkel α, og speilet er montert på denne aksen slik at det danner en vinkel 2 α med denne. På denne måten vises speilflaten sterkere på under og oversiden hvis man dreier eller svinger speilet. Speilet blir ved dreiningen (svingingen) noe senket (hhv hevet) og avbøyer dermed lyset bedre nedover (hhv oppover). [0] Det blir kun beveget to akser gjennom hver sin motor: En motor driver anordningen med aksene som speilene er montert på i løpet av et år vinkelrett på solens bane, hvor derved minst en av aksene ikke er orientert vinkelrett o på solens bane, da det er vippet i forhold til orienteringsplanet til akseanordningen. En andre motor dreier speilene om disse aksene i løpet av en dag. [06] Ved en enkel vipping av speil i forhold til en akse som står vinkelrett på (det synlige) solbaneplanet, gis problemet at det reflekterte lys i alminnelighet, så vel som i solens plan som også vinkelrett til det i ikke lik vinkel som det innfallende lyset er, hvorved en fokusering gjennom en felles orientering av speilene mot et mål fremstår som vanskelig. [07] Når eksempelvis speilet skal helles, og derved avbøye lyset nedover, blir i en utførelsesform en speildreiningsakse hellet oppover (i forhold til et montasjeplan), hvorved samtidig vinkelen mellom denne aksen og speilet innstilles på, slik at speilet viser de påkrevde (til montasjeplanet) nedover. I en anvendelse kan et speil tilsvarende vippes ved at det festes til en av vingene på et tradisjonelt hengsel, hvor hengselets andre vinge festes til en montasjeramme slik at hengselaksen vippes i forhold til montasjerammen. [08] I forhold til tradisjonelle systemer som parabolspeilsystemer (med tredimensjonal speilkrumming), parabolrennesystemer (med todimensjonal speilkrumming) og soltårn, oppnås forenklinger med oppfinnelsen som muliggjør innsats av plane speil, at et stort og tungt speilsystem må beveges (som ved et parabolspeil), men i stedet kun et antall akser som kun bærer vekten av sine tilhørende speil, mens en stor del av den bærende struktur (rammen) ikke beveges i løpet av dagen, og det i tillegg ikke er nødvendig å innrette mange speil langs to akser som tilfellet er med soltårn.

20 19 PATENTKRAV Innretning (0, 0) til utnyttelse av solenergi, med: - et mål (0) og - reflektorer (, 12, 2) til avbøyning av solstråler mot målet, hvor reflektorene (, 12, 2) hver er dreibar om en akse (, 2) for følging av solens () asimut i løpet av en dag, hvor hver akse (, 2) er en bestanddel i en felles akseanordning (70, 270) som kan helles for å følge i samsvar med solens () middagshøyde i løpet av et år, og som oppviser et orienteringsplan som ved drift kan orienteres vinkelrett på solbaneplanet, karakterisert ved at en første reflektor (2) av reflektorene er tilveiebrakt for å avbøye solstråler med en første planvinkel (214) ut av et solbaneplan og er koblet med en første akse, hvor den første aksen (2) er vippet og/eller vippbar med en første aksevinkel (216) i forhold til orienteringsplanet (212) til akseanordningen (270), hvor den første reflektoren (2) er vippet eller vippbar med en første reflektorvinkel (218) om den første akse (2) og hvor den første aksevinkel (216) er motstående til den første reflektorvinkel (218) og den første planvinkel (214). 2. Innretning (0, 0) i følge krav 1, karakterisert ved et dreiedriftsystem for felles dreining av flere reflektorer(, 12, 2) om sine enkelte akser (, 2), særlig med en dreieoverføringsinnretning, via hvilken en forhåndsbestemt dreining kan frembringes for hver av de flere reflektorene (, 12, 2) avhengig av dreiedriftsystemet Innretning (0, 0) i følge et av de foregående krav, karakterisert ved en dreiedriftinnretning assosiert med en reflektor (, 12, 2) eller en akse (, 0) for å dreie reflektoren (, 12, 2) eller reflektorene (, 12, 2) assosiert med aksen (, 0), særlig med en andre dreieoverføringsinnretning, via hvilken en forhåndsbestemt dreining kan frembringes for hver av de flere reflektorene (, 12, 2) avhengig av dreiedriftsystemet. 4. Innretning (0) i følge et av de foregående krav, karakterisert ved at en del av reflektorene (12) er vippet i forhold til den enkelte aksen ().. Innretning (0) i følge et av de foregående krav,