SKOGBRUKSPLANLEGGING. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover. NIJOS-rapport 13/98

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOGBRUKSPLANLEGGING. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover. NIJOS-rapport 13/98"

Transkript

1 SKOGBRUKSPLANLEGGING Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover NIJOS-rapport 13/98

2 Forord Landbruksdepartementet oppnevnte en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å vurdere utviklingen innenfor skogbruksplanleggingen. Arbeidsgruppa ble anmodet om å vurdere status for skogbruksplanleggingen, og med basis i denne trekke opp hovedutfordringer og gi råd om prioriteringer og løsninger for den framtidige skogbruksplanlegging. Arbeidsgruppa legger med dette fram sin enstemmige innstilling. Oslo, 28. september 1998 Ivar Ekanger Landbruksdepartementet (leder) Lars Fredrik Stuve Norges Skogeierforbund Tord Aasland Statskog Ressursdata AS Øystein Aasaaren NORSKOG Gisle Westrum FMLA Nord-Trøndelag Lars Løfaldli Direktoratet for naturforvaltning Even Gaukstad Riksantikvaren Beate Løken Landbruksdepartementet Mette Handler NIJOS Jan-Erik Nilsen NIJOS (sekretær) I tillegg har følgende personer vært involvert i gruppearbeidet: Svein M. Søgnen, Norges Skogeierforbund Sverre Thoresen, Norges Skogeierforbund Stene Berg, Riksantikvaren Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 1

3 Innhold Kapittel 1 Innledning og mandat... 4 Kapittel 2 Sammendrag Mål for skogbruksplanleggingen Hovedpunkter i arbeidsgruppas tilrådinger... 5 Kapittel 3 Gruppas vurdering av dagens forhold Omfang og effekt av skogbruksplanleggingen Formål og virkeområde for tilskuddsordningen Omfang av skogbruksplanleggingen Brukermedvirkning og aktivisering Effekter og bruk av skogbruksplanen Takstmetoder og datafangst Takstmetoder Data som registreres Kartpolitikk Tilgjengelighet til skogbruksplandata Teknologisk utvikling Organisering og ansvar Kostnader og finansiering Kostnader ved skogbruksplanlegging Finansiering av skogbruksplanleggingen Kvalitetssikring og kontroll Kapittel 4 Hva vil vi med skogbruksplanen - mål og bruksområder Mål og bruksområder Skogbruksplanens innhold Skogeiers medvirkning i planleggingen Kapittel 5 Data for skogbruksplanlegging Datafangst Takstopplegg Datakilder Takstmetoder Rettigheter og tilgang til data og avledede produkter Innledning Rettigheter - grunnleggende kartdata Tilgang til skogbruksplandata Forvaltning av data Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 2

4 Kapittel 6 Organisering av arbeidet Innledning Hovedplan Prosjektgjennomføring Kapittel 7 Offentlig virkemiddelbruk Bakgrunn Gruppas vurderinger og tilrådinger i kap Virkemidler i skogbruksplanleggingen Juridiske virkemidler Bruk av skogbruksloven eller forskrifter etter denne for å gjennomføre obligatorisk skogbruksplanlegging Økonomiske virkemidler Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging Bruk av skogavgift og rentemidler til skogbruksplanformål Administrative virkemidler; forvaltningsoppbygging, mål og resultatstyring, veiledning, rådgivning og kontroll Forvaltningsapparat Veiledning/rådgivning/opplæring Kontroll av skogbruksplanleggingen Forholdet til annen planlegging/andre planer Kobling mellom skogbruksplanlegging og oversiktsplanlegging i skogbruket Kobling mellom skogbruksplanlegging og skogbrukets vegplanlegging FoU Kapittel 8 Administrative og økonomiske konsekvenser av arbeidsgruppas tilrådinger Hva vil vi med skogbruksplanen - mål og bruksområder Organisering av arbeidet Offentlig virkemiddelbruk Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 3

5 Kapittel 1 Innledning og mandat Bakgrunn Skogbruksplanleggingens hovedoppgave er å fremskaffe datagrunnlaget for planlegging og gjennomføring av rasjonell, flerbrukstilpasset drift av den enkelte skogeiendom, rådgivning og annen virkemiddelbruk. Skogbruksplanleggingen spiller derfor en sentral rolle i gjennomføringen av skogpolitikken. Tilskuddsordningen for skogbruksplanlegging ble etablert i 1971, og tilskudd til skogbruksplanlegging har vært budsjettmessig prioritert de senere årene. Skogbruksplanleggingen har hele tiden vært sett på som et viktig virkemiddel for å skape høy aktivitet i skogbruket. Skogbruksplanene inneholder opplysninger om både ressurs- og miljøverdier som danner grunnlaget for en balansert bruk av skogen og skogarealene. Med de ressurser som settes inn i skogbruksplanleggingen er det viktig at planleggingen gjennomføres på en rasjonell måte. Dette innebærer at styringen av virksomheten og samarbeidet mellom berørte parter må fungere tilfredsstillende. I tillegg må den praktiske skogbruksplanleggingen gjennomføres på en måte som gir data av høy faglig kvalitet. I forbindelse med forhandlingene om bruken av LUF-midlene til skogbruksformål i 1996 varslet Landbruksdepartementet en gjennomgang av ulike sider ved skogbruksplanleggingen. Med bakgrunn i de stadig økende krav til skogbruksplanens detaljeringsgrad, økende ambisjoner om planens rolle i et mer miljøriktig skogbruk og en planbestilling som synes avtagende, ønsket Landbruksdepartementet å foreta en gjennomgang av skogbruksplanleggingen. Mandat Arbeidsgruppen skal vurdere følgende: Organiseringen av takstarbeidet: - initiering - prosjektbeskrivelser - anbud - forvaltning av data Planleggingsprosessen og planens innhold, herunder: - nyansering og brukertilpasning av planene - brukermedvirkning - registreringsmetodikk og -parametre Finansieringsstrukturen Behovet for kontroll og kvalitetssikring av: - taksator - planprodukt - datasystemer Arbeidsgruppen må som en del av arbeidet også redegjøre for de økonomiske og administrative konsekvensene av sine vurderinger og tilrådinger. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 4

6 Kapittel 2 Sammendrag 2.1 Mål for skogbruksplanleggingen. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at planmessighet er en forutsetning for et bærekraftig skogbruk og at skogbruksplanleggingen er en nødvendig forutsetning for denne bærekraftigheten. Skogbruksplanleggingen er knyttet til konkrete planer for den enkelte skogeiendom, dvs. for den enkelte eiers eller bruksrettshavers disponering av skog- og arealressursene. I arbeidsgruppas rapport er det lagt til grunn at den enkelte skogeiers evne og vilje er en sentral forutsetning for å nå skogpolitikkens mål om et bærekraftig skogbruk i Norge. Med grunnlag i vurderingene i rapporten har arbeidsgruppa kommet fram til at det er en nødvendig forutsetning for et bærekraftig skogbruk at man har en planmessig tilnærming til de utfordringer verdiskaping, ressursforvaltning og miljøansvar representerer. Hovedmålet for skogbruksplanleggingen er derfor å lage hensiktsmessige skogbruksplaner for den enkelte eiendom som bidrar til at skogeierne driver et bærekraftig skogbruk. Skogbruksplanen skal i første rekke være skogeiers verktøy for verdiskaping basert på rasjonell miljøog ressursriktig skogforvaltning, og skal fungere som grunnlag for årlig planlegging og drift. Planen skal inneholde konkrete og prioriterte forslag for behandling av de enkelte bestand, og nødvendige tiltak for å ta vare på og eventuelt videreutvikle verdifulle miljøkvaliteter. Arbeidsgruppa mener det er viktig at skogeier i større grad må gis anledning til å bidra i alle ledd i planarbeidet; forberedelser, gjennomføring og endelig planutforming. Data fra skogbruksplanleggingen vil også være et viktig bidrag til skogbruksmyndighetenes arbeid med å synliggjøre hvilke sysselsettings- og næringsutviklingsmuligheter skogbruket har i kommunen, og gi grunnlag for evaluering av virkemidler/tiltak, samfunnsplanlegging og rådgivning. Arbeidsgruppa har pekt på at skogbruksplanene for ofte bare er ressursoversikter og ikke plandokumenter. Arbeidsgruppa legger vekt på at planene bør inneholde realistiske avvirkningsprognoser og konkrete aktivitetsplaner, og at det i sterkere grad må fokuseres på verdiskapingspotensialet knyttet til virkesproduksjonen i skogen. Miljøprofilen i skogbruksplanene må også bli bedre, og man må på en bedre måte enn i dag sikre at denne informasjonen integreres i behandlingsforslagene for den enkelte behandlingsenhet. 2.2 Hovedpunkter i arbeidsgruppas tilrådinger Økt skogpolitisk måloppnåelse Arbeidsgruppa har i kap. 4 pekt på at økt måloppnåelse i skogpolitikken er avhengig av en aktiv og bevisst ressursforvaltning med vekt på miljøhensyn og verdiskapingspotensialet i skogbruket. Arbeidsgruppa har også pekt på at skogbruket står overfor mange ulike utfordringer og kompliserte avveininger som gjør det mer nødvendig enn tidligere å sikre at skogbrukstiltakene inngår i helhetlige skogbruksplaner for den enkelte eiendom. Arbeidsgruppa har derfor konkludert med at det er et mål at flest mulig skogeiendommer kan drives med basis i en skogbruksplan for et bærekraftig skogbruk. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 5

7 Økt vekt på skogeiers behov Arbeidsgruppa er av den oppfatning at bedre skogbruksplaner fordrer en sterkere medvirkning fra skogeiers side i prosessen. Dette krever økt oppmerksomhet omkring skogeiers konkrete behov, men krever også at skogeier tar et større ansvar for skogbruksplanleggingen på sin eiendom. Arbeidsgruppa mener videre at det i større grad enn i dag må åpnes for mer fleksible opplegg, med økt mulighet for skogeier til å bestille skogbruksplan på det tidspunkt som passer skogeieren. En individualisering av skogbruksplanleggingen medfører økt innsats og ressursforbruk, ikke minst om skogeier selv velger å delta konkret i ulike faser av planarbeidet. Dette vil bidra til å heve kostnadsnivået pr. arealenhet, noe som må avpasses mot behovet for effektivitet, kvalitet og behovet for kostnadskontroll gjennom hovedplan, foranalyser og selve planprosjektet. Hovedplanarbeidet; styring og samordning Arbeidsgruppa mener at et av de viktigste virkemidlene for bedre måloppnåelse innenfor skogbruksplanleggingen, er organiseringen av arbeidet. Etter arbeidsgruppas vurdering er det i dag ikke gode nok rutiner for planlegging, organisering og avklaring av ansvarsforhold. Arbeidet er blitt mer kostbart og tidkrevende enn nødvendig, og preget av uklare og sammenblandede roller. Arbeidsgruppa har i kap. 6 pekt på behovet for bedre offentlig styring av skogbruksplanleggingen, og bedre koordinering og organisering av innsatsen til dem som er involvert i skogbruksplanarbeidet. Hovedplanen og hovedplanarbeidet skal være strategiske verktøy i denne forbindelse. Økt fokus på hovedplanen forutsetter bedre planlegging og klarere prioriteringer framover, større oppmerksomhet omkring det faktiske behovet for skogbruksplaner, og økt ansvar og involvering fra skogeiernes side og fra de lokale organisasjoner/institusjoner. Hovedplanen forutsetter også at det gjøres et forarbeid som grunnlag for å avklare behov for data, registreringsmetodikk i ulike områder, kostnader mv., før det avgjøres hvilke konkrete skogbruksplanprosjekter som skal prioriteres. Hovedplanarbeidet vil være av stor betydning for økonomistyring og kvalitetssikring av skogbruksplanleggingen, og krever derfor god samordning av alle berørte parter. Mer målbevisst valg av takstopplegg Områdetakster har de siste år vært det dominerende takstopplegget. Dette har muliggjort store og effektive takserings- og planleggingsopplegg, gjerne for hele kommuner. Etter arbeidsgruppas vurdering vil områdetakst fortsatt være det mest effektive opplegget der det er planbestilling for mestedelen av arealene innen takstområdet. Arbeidsgruppa har imidlertid pekt på at planbestillingen i flere områdetakster er såpass lav at det i enkelte år går 30 til 40% av de årlige tilskuddsmidlene til taksering av skogarealer uten planbestilling. På denne bakgrunn har arbeidsgruppa kommet til at enkelttakster og fellestakster bør vektlegges mer enn i dag. Ved høy planbestilling % vil områdetakst være et riktig valg, men ved lavere planbestilling eller lavere potensial for planbestilling bør man velge fellestakst eller enkelttakst for å utnytte virkemidlene mer effektivt. For eksempel kan effekten av å velge fellestakst gi en kostnadsmessig gevinst som muliggjør høyere kvalitet på planproduktet og økt medvirkning fra skogeiers side i planprosessen. Arealdifferensiering, kvalitetssikring og resultatkontroll Arbeidsgruppa peker på behovet for økt fokus på hovedmålene i skogpolitikken; verdiskaping, ressursforvaltning og miljøhensyn. Dette forutsetter en mer bevisst arealtilpasning når det gjelder registreringsintensitet og datakvalitet, slik at det legges størst vekt på de økonomisk viktige skogarealene. På slike arealer, der det er mest aktuelt å gjennomføre skogbrukstiltak, kan man så legge økt vekt på registrering av såvel verdiskapings- som miljøelementer. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 6

8 Arbeidsgruppa mener økte krav til resultater er ønskelig framfor detaljstyring, og at dette vil redusere behovet for konkrete krav til metode. Dette krever imidlertid klare målformuleringer og et konkret opplegg for resultatkontroll, både eksternt og internt i takstinstitusjonene. All erfaring tilsier at overgang fra regelstyring til mål- og resultatstyring er krevende, og arbeidsgruppa vil derfor anbefale at en eventuell omlegging må skje gradvis. Satsing på FoU Arbeidsgruppa har i rapporten omtalt en rekke utviklingstiltak som er gjennomført eller som er i gang. Det er blant annet i gang prosjekter innen biologisk mangfold og kulturminner i skog, og arbeidsgruppa mener det også er behov for FoU-satsing rettet mot å forbedre planen som verktøy i verdiskapingssammenheng. Arbeidsgruppa har i kap. 5 pekt på at det er viktig med forskning og utvikling for å videreføre de takstmetodene vi har i dag, samt å være åpne for videreutvikling og differensiert bruk av metodene tilpasset krav om nøyaktighet og kvalitet på registreringene. Med bakgrunn i vurderinger av dagens forhold (kap. 3), er det likevel gruppas hovedvurdering at det er nødvendig med en bedre koordinering og oppfølging av offentlige midler til framtidig FoUvirksomhet, og klarere presisering av hvilke offentlige midler som skal benyttes til slike formål. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 7

9 Kapittel 3 Gruppas vurdering av dagens forhold For å ha et grunnlag for å peke på sentrale utfordringer ved skogbruksplanleggingen framover, har arbeidsgruppa innledningsvis valgt å se på den utviklingen som har vært innen skogbruksplanlegging de siste årene. Status og utviklingstrekk er i øvrige kapitler vurdert i forhold til mål og krav knyttet til skogbruksplanleggingen, og danner grunnlag for de tilrådinger arbeidsgruppa har gitt. Dagens opplegg for skogbruksplanlegging er ressurskrevende, både økonomisk og organisatorisk. Det er derfor viktig å evaluere effekten av de virkemidlene som er satt inn når nye retningslinjer skal utformes. Arbeidsgruppa har vurdert utviklingen på følgende områder: - Omfang og effekt av skogbruksplanleggingen - Takstmetoder og datafangst - Organisering og ansvar - Kostnader og finansiering - Kvalitetssikring og kontroll 3.1 Omfang og effekt av skogbruksplanleggingen Formål og virkeområde for tilskuddsordningen Det gis statstilskudd til skogbruksplanlegging over Landbrukets utviklingsfond (LUF) i henhold til forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging fastsatt av Landbruksdepartementet 22. april Forskriftens formål og virkeområde er gitt i de to første paragrafene: 1-1 (formål) Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere skogbruksplanlegging som et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk som medfører: - en aktiv næringsmessig utnytting av skogressursene på kort og lang sikt. - at skogens funksjoner i forhold til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv ivaretas og videreutvikles. 1-2 (virkeområde) Tilskuddsordningen omfatter registrering av skoglige data på eiendommer og i områder, og bruken av slike data til utarbeiding av skogbruksplaner, skogoversikter og totaloversikter. Ordningen omfatter dessuten opplæring i bruk av skogbruksplan. Tilskuddsordningen gjelder alle eiendomskategorier og all skogmark hvor det kan drives skogbruk. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 8

10 Figur 1 viser den prosentvise fordelingen av ulike arealkategorier i Norge. Jordbruk 3 % Myr, våtmark 6 % Skogkledd areal 37 % Annet 18 % Ferskvann 5 % Snaufjell 31 % Figur1 - Arealfordeling i Norge (%). Totalareal: km 2 Den produktive skogen omfatter økonomisk drivverdig og ikke økonomisk drivverdig areal. Ikke økonomisk drivverdig areal er den delen av det produktive skogarealet som ikke regnes som egnet for ordinær skogbruksvirksomhet under de tekniske og økonomiske rammebetingelser vi kjenner i dag. Resten er det økonomisk drivverdige arealet, som er det arealet skogbrukets næringsvirksomhet i hovedsak vil foregå på i nærmeste framtid. I det økonomisk drivverdige arealet inngår både vernskog og andre arealer der skogbruksaktiviteten skal drives etter nærmere retningslinjer gitt av Landbruksdepartementet. Vernskoggrensene er nylig revidert, men det er ikke gjort en fullstendig arealberegning etter grenserevisjonen. Vi vet derfor på det nåværende tidspunkt ikke nøyaktig hvor stor andel vernskogen utgjør av det økonomisk drivverdige arealet. Tabell 1 viser sammenhengen mellom de forskjellige kategorier skogareal som inngår i det totale skogkledde arealet i Norge. Arealkategori: km 2 Sum skogkledd og tresatt areal: Fjellbjørkeskog: Sum skog under barskoggrensa: Uproduktiv skog inkl. trebevokst myr og snaumyr: Sum produktiv skog Vurdert som ikke økonomisk drivverdig skog: Økonomisk drivverdig skog: Tabell 1 - Norges skogareal fordelt på kategorier. Tallene for skogkledd og tresatt areal, samt beregnet sum produktiv skog, er hentet fra SKOG 96 (NIJOS). Det økonomisk drivverdige arealet er et anslag basert på skjønnsmessige vurderinger fra de enkelte fylker. Dagens skogsbilvegnett er lagt til grunn, sammen med en vurdering av aktuelle nye veg- Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 9

11 prosjekter som det er realistisk å tenke seg ut fra økonomiske betraktninger. Figur 2 viser den prosentvise fordeling av arealkategoriene som inngår i det totale skogkledde arealet i Norge. Fjellbjørkeskog 21% Økonomisk drivverdig 50 % Trebevokst impediment 18 % Tekn./økon. impediment 11 % Figur 2 - Skogarealets fordeling (%) Omfang av skogbruksplanleggingen I følge de rapporter Landbruksdepartementet mottar fra fylkene, er det etter at man igangsatte systematiske områdetakster i 1980 taksert om lag km 2. En del fylker er nå i ferd med å starte andre omdrev med planlegging, mens det i andre fylker er mye igjen før arealene er dekket med førstegenerasjons planer. Areal taksert Gjenstående areal Km 2 1. omdrev km 2 Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 600 Finnmark 650 Sum Tabell 2 Status for taksert areal i de enkelte fylker pr Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 10

12 Gjenstående areal på km 2 er basert på at fylkene la til grunn datidens produktive areal på km 2 som aktuelt for skogbruksplanlegging. I dag takseres stort sett alle arealer etter samme opplegg og med samme registreringselementer, uavhengig av bl.a. arealenes økonomiske betydning. Arbeidsgruppa mener det er nødvendig å se på hvordan vi går videre når det skal vurderes hvilke arealer som er aktuelle for retakst. Årlig taksert areal har siden 1990 gått ned fra ca 6,5 mill. dekar til ca 3,7 mill. dekar i Nedgangen i nivå har ført til at man nå ligger på et årlig taksert areal i tråd med de opptrukne mål for omdrevshastighet på omkring 15 år % av arealet er taksert av skogeierforeningene i Norges Skogeierforbund, 10-15% av NORSKOG. Statskog SF har taksert offentlige eiendommer. Skogeierforeningene i NSF NORSKOG Statskog Sum Tabell 3 Taksert areal i 1000 dekar Planoppslutningen er for Statskog 100%. NORSKOG har en planoppslutning på 80-85%. For takstinstitusjonene i Norges Skogeierforbund varierer planbestillingen fra 58% til 73%, med et gjennomsnitt på 66,5% for de siste 6 åra. Årsaken til variasjonen mellom institusjonene, er at Statskog har taksert egne eiendommer, og at NORSKOG har større andel av enkelttakster på større eiendommer. I perioden 1990 til 1995 ble det lagd planer på noe over 70% av totalt taksert areal Brukermedvirkning og aktivisering Skogeier kontaktes i forbindelse med planlegging av oppstart av områdetaksten, men etter å ha bestilt plan er skogeier i liten grad med i planprosessen. De foreslåtte tiltakene i planen er dermed i liten grad uttrykk for eiers interesser og behov. Nordland skogeierforening og Inn-Trøndelag skogeierforening er unntak i denne sammenheng, da det der er tradisjon for at skogeieren er med i utformingen av planen. Det samme gjelder NORSKOG's planlegging på større eiendommer. I hele landet gis det i etterkant av taksten tilbud om skogbruksplankurs. Kurset er under revisjon i regi av Skogbrukets Kursinstitutt (SKI). Om lag 40% av skogeierne deltar på kurs, og det er eksempler på at deltakelse på kurs i bruk av planen settes som vilkår for utbetaling av tilskudd. Det er ca skogeiendommer i Norge med mer enn 25 dekar produktivt skogareal. Eiendommene har ulik størrelse og ulike naturgitte produksjonsforhold, og eiernes evne, vilje og mulighet til aktivt å forvalte skogressursene varierer som følge av alder, kompetanse, motivasjon og yrkesvalg. Den følgende sammenstilling av eiendoms- og eierkarakteristika viser dette (basert på Statistisk Årbok 1966, SSB). Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 11

13 Figur 3 viser hvor stor andel av eiendommene innen ulike arealkategorier som hadde avvirkning for salg i % Eiendomsstørrelse Figur 3 - Eiendommer som har avvirket for salg i prosent av antall eiendommer (1994). Figuren viser at relativt antall eiendommer med avvirkning i 1994 var lavere for de små eiendommene enn for de store. Dette er sannsynligvis et generelt bilde over tid, og kan forklares med at de små eiendommene ikke avvirker hvert år, men foretar en større avvirkning når de først hogger. Materialet fra Statistisk Sentralbyrå gir også grunnlag for å se på hvordan det relative avvirkningsnivået for den enkelte eiendomsgruppe er i forhold til eiendomsgruppas arealandel % Eiendomsstørrelse Avvirkningsprosent Arealprosent Figur 4 - Avvirkning i forhold til det totale arealet for ulike eierkategorier (1994). Figuren viser at det er samsvar mellom avvirkningsprosent og arealprosent i de ulike eierkategoriene. Det er noe lavere avvirkning på de små eiendommene enn på de store. Totalt sett har 96 % av eiendommene under 2000 daa produktiv skog. Disse har samlet noe over halvparten av det produktive arealet, og står for ca 50% av avvirkning for salg. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 12

14 Ved NIJOS (Kåre Hobbelstad) er prøveflatedata fra Landskogtakseringen koblet til landbruksregister og skogavgiftssystem for å vurdere tidligere aktivitet på prøveflatene og potensielle avvirkningsmuligheter i framtiden. Eiendomsstørrelse er knyttet til prøveflatene for å kunne analysere hvordan skogsituasjonen varierer med eiendomsstørrelse. Materialet er beheftet med en viss usikkerhet, men gir likevel grunnlag for noen konklusjoner. Resultatene viser at potensialet for økt avvirkning i stor grad ligger i områder som er langt fra markedene, og der tilgjengeligheten til skogarealene er dårligere. Når det gjelder eiendomsstørrelse viser analysene at det er et klart større potensial for å øke avvirkningen på de mindre eiendommene enn på de større. Undersøkelsen var delt i regioner, og for lavlandsområdene på Østlandet kom det klart fram at de mindre eiendommene har bedre produksjonsevne og større andel av gammelskog på alle bonitetsklasser. For større eiendommer er det bare på svakere marker med dårligere økonomi at det er overskudd av gammelskog. Disse forholdene påvirker i stor grad skogeiernes engasjement i forhold til skogbruksplanlegging, og vil legge premisser for hvordan opplegget for skogbruksplanleggingen skal utformes for at virkemiddelbruken skal være effektiv og nyttig Effekter og bruk av skogbruksplanen Skogbruksplanens betydning for skogeier er i liten grad dokumentert. Det er heller ikke gjort grundige undersøkelser av hvilken nytte offentlige myndigheter har av de data som samles inn gjennom skogbruksplanleggingen. NORSKOG, Norges Skogeierforbund, Glommen Skogeierforening og Kambi AS gjennomførte i prosjektet Fra skogbruksplan til økt aktivitet. Prosjektet skulle bl.a. bidra til økt lønnsomhet ved bruk av offentlige og private midler til skogbruksplanlegging. I dette prosjektet er det gjennomført en spørreundersøkelse mot aktive skogbrukere for å kartlegge deres erfaringer med eksisterende skogbruksplaner, og ønsker for nye. Undersøkelsen viste at det overveiende flertallet av skogeierne var fornøyde med skogbruksplanen, men det var også klare ønsker om forbedringer på en del punkter. Det viste seg at mange av de misfornøyde skogeierne hadde enkle skogbruksplaner. Det man stort sett var misfornøyd med, var kvaliteten på registreringene, spesielt for bestandsvolum og behandlingsforslag. 43% av de spurte skogeierne mente at skogbruksplanen bare i noen grad har bidratt til å redusere det administrative arbeidet med skogeiendommen. Spørreundersøkelsen viste at 48% av de spurte mente administrasjonskostnadene på eiendommen ville reduseres med mer enn 10% dersom skogbruksplanen hadde vært mer tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Over 40 % av de spurte skogeierne mente de hadde stor nytte av de behandlingsforslagene som var gitt i skogbruksplanen. Arbeidsgruppa har gjennomført en spørreundersøkelse om bruk av skogbruksplanen blant samtlige skogbrukssjefer og skogbruksledere i Norge. Denne undersøkelsen viste blant annet følgende: - Planen brukes i forbindelse med veiledning av skogeier og i lov- og tilskuddssaker. Undersøkelsen viser at den gjennomsnittlige bruken av data fra skogbruksplanleggingen er relativt beskjeden. Imidlertid uttrykker skogbrukssjefene at data fra skogbruksplanleggingen fører til stor rasjonaliseringsgevinst i de tilfellene de brukes. Det er et problem for rasjonell bruk at det er liten tilgang på godt dokumenterte digitale data. Bruken av planene er størst i sentrale Østlandsområder og i Trøndelagsfylkene. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 13

15 - Av registrerte data i skogbruksplanen er følgende de som oftest blir brukt (i prioritert rekkefølge): 1. Volum- og tilvekstinformasjon 2. Hogstklasse og bonitet 3. Behandlingsforslag 4. Flerbrukselementer. De registrerte flerbrukselementer ser ut til å være lite benyttet, og skogbrukssjefene mener dessuten at kvaliteten på registreringene er for dårlig. Undersøkelsen viste videre at: - Skogbrukssjefer og skogbruksledere bruker kart i langt større grad enn datalister. - Skogbrukssjefer og skogbruksledere mener at skogbruksplanleggingen har bidratt til økt aktivitet i skogbruket. - Tilgang på data fra skogbruksplanleggingen har i stor grad ført til rasjonaliseringsgevinster i form av innspart tid ved befaringer mv. Det er kanskje skogbrukslederne som har størst nytte av skogbruksplanen i sitt daglige arbeid, og bruken er i stor grad knyttet til planlegging og gjennomføring av driftsoppdrag, og til forskjellige typer skogbehandling. Skogbruksplanen brukes i liten grad i forbindelse med tømmeromsetning og transport. Undersøkelsen viser at skogbrukssjefene foretrekker fullstendige skogbruksplaner framfor skogoversikter. Prosjektet Skogressursforvaltning med bruk av GIS/GIT (Norges forskningsråd) undersøkte i 1994 nytteverdier av økt bruk av GIS-teknologi i norsk skogressursforvaltning. Undersøkelsen rettet seg mot offentlig skogetat, større skogeiere og skogeierforeninger. Undersøkelsen viser at nytteeffekten av skogbruksplanene ikke er tatt ut i full målestokk på grunn av at tilgjengeligheten er for dårlig. Dette skyldes i første rekke at overføring av egenskaper og kart fra takstsystemene til andre systemer medfører økte kostnader og problemer med datakvalitet. En spørreundersøkelse fra NIJOS i 1994 viser at Fylkesmannen har beskjeden etterbruk av data fra områdetakstene. Skogoversikter og totaloversikter har i et visst omfang bidratt til effektivisering av forskjellige planleggingsoppgaver. Dersom dataene både er tilgjengelige og av tilstrekkelig kvalitet, gir registreringene fra skogbruksplanleggingen et godt grunnlag for landbruksmyndighetenes generelle arbeid med arealforvaltning, oversiktsplanlegging i skogbruket, vegplanlegging, jord- og konsesjonslovsaker, delingssaker, m.m. Jordskifteverket bruker skogbruksplandata ved skifte av skog, men i mindre grad enn jordskifteverket ønsker. Dette skyldes i første rekke forhold ved kvalitet som beskrevet i kapittel 3.5. Jordskifteverket konstaterer at det er brukt ulike standarder takstinstitusjonene i mellom. Det er også eksempler på at hver takstinstitusjon har flere ulike standarder. Rapporten Jordskifteverkets arbeidsrutiner (1995) fra en arbeidsgruppe nedsatt av Landbruksdepartementet peker på store gevinster ved å samordne områdetakster og større jordskiftetakster dersom man i større grad kan ta i bruk data som er registrert ved områdetakster. Jordskifteverkets Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 14

16 arbeidsgruppe tilrår derfor at Jordskifteverket tar i bruk den standarden som utvikles for skogbruksplanlegging. 3.2 Takstmetoder og datafangst Takstmetoder Skogbruksplanforskriften sier følgende: 2-2 (krav til takstmetoder) Enkelttakst På mindre eiendommer kan takseringen skje som bestandstakst med relaskop eller fototakst med markkontroll. På eiendommer som både har over dekar produktivt skogareal og en antatt produksjonsevne på over m 3 u.b., skal bestandstaksten kombineres med en prøveflatetakst. Minimumskrav til antall prøveflater og antall prøvetrær pr. taksator går frem av vedlegg 1 og 2. Ved systematisk prøveflatetakst er det, uavhengig av eiendomsstørrelse, tillatt å bruke stratumvise gjennomsnittstall for volumbestemmelse i de enkelte bestand. Områdetakst Bestandstaksten skal kombineres med en prøveflatetakst. Minimum antall prøveflater og minimum antall prøvetrær pr. taksator går frem av vedlegg 1 og 2. Dersom enkelteiendommer innenfor området både har over dekar produktivt skogareal og en antatt produksjonsevne på over m 3 u.b., må antall prøveflater og prøvetrær på eiendommen tilfredsstille kravene som er stilt ved enkelttakst. Fylkesmannen kan under spesielle skogforhold gi dispensasjon fra takstmetodekravene. De takstmetoder som er i bruk i dag følger stort sett de retningslinjene som er gitt i forskriften, og det benyttes kombinert bestandstakst og prøveflatetakst over det meste av takstarealet. Takster på arealer av mindre økonomisk betydning blir ofte utført som rene fototakster. Det er i en del områder, spesielt på Vestlandet og i nordlige deler av landet, gitt dispensasjoner fra forskriftens krav om prøveflatetakst. Grunnen til dette er at det er usikkert hvilken kvalitet man oppnår ved bruk av denne metoden under de skogforhold som råder i disse deler av landet. Det er derfor gjennomført et prosjekt der Fylkesmannens landbruksavdelinger i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, samt Hordaland Skogeigarlag og NIJOS, har vurdert egnetheten av denne metoden på Vestlandet. Resultatet av prosjektet viser at kombinert takst er like relevant på Vestlandet som i landet for øvrig for å korrigere planleggerne for systematiske feil. Prosjektet peker også på problemstillinger som oppstår fordi det kan være forskjell på innmålt kvantum ved avvirkning og kvantum oppgitt i skogbruksplanen. Det er her en stor usikkerhetsfaktor når nøyaktighet på bestandsvolum skal dokumenteres. Tolking av bilder og bruk av digitale bilder er teknologi som er i sterk utvikling, og det er en økende andel av bestandstakstene som utføres som fototakst. Som eksempel kan nevnes at en enkelt operatør innen fototakst i 1996 fototakserte ca 1,3 mill. daa i oppdrag for skogeierforeningene. Fototakstene omfatter i hovedsak forhåndsinndeling av bestand og tolking av skoglige data som volum pr. dekar. Slike takster blir stort sett kombinert med markkontroll. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 15

17 3.2.2 Data som registreres De parametre som registreres har en direkte sammenheng med kravene som stilles til innholdet i skogbruksplanen, og her sier dagens forskrift følgende: 2-3 (krav til skogbruksplan) Skogbruksplan skal inneholde et bestandsinndelt kart, opplysninger om hele skogeiendommen og opplysninger om det enkelte bestand. Takstmetoden skal være beskrevet. Kart med bestandsinndeling Kartet skal være målestokkriktig, og ikke i mindre målestokk enn 1: Det forutsettes bestandsinndeling etter bonitet, hogstklasse og treslag. Eiendomsopplysninger Skogbruksplan skal gi følgende opplysninger om hele skogen: - Totalt areal fordelt på markslag - Produktivt skogareal fordelt på boniteter og hogstklasser - Volum fordelt på treslag, boniteter og hogstklasser - Tilvekst (h.kl. 2-5) og tilvekstprosent (h.kl. 3-5 og h.kl. 5) - Produksjonsevne Bestandsopplysninger Skogbruksplan skal gi følgende opplysninger om det enkelte bestand: - Areal - Hogstklasse - Bonitet - Volum - Alder - Treslag - Tetthet - Behandlingsforslag I behandlingsforslagene skal det gis råd om hvordan hensyn til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv skal ivaretas. I vernskog skal behandlingsforslagene være tilpasset de nærmere retningslinjer for forvaltning av vernskogen som gjelder for området. Behandlingsforslag vedrørende valg av foryngelsesmetode skal gis på grunnlag av en konkret vurdering av de lokale forhold. Dessuten skal mulighetene for produksjon av kvalitetsvirke vektlegges ved utarbeidelse av behandlingsforslag. De flerbrukselementene som registreres har stort sett vært begrenset til kantsoner, og flerbrukstilpasninger i behandlingsforslagene har i liten grad gått videre enn til forslag av typen spar store lauvtrær. I den grad det er registrert nøkkelbiotoper i forbindelse med skogbruksplanleggingen, har dette arbeidet hittil bygd på rent skjønnsmessige vurderinger av hva som er de viktigste skogarealene for det biologiske mangfoldet. Arbeidet har også vært basert på en hypotese om at enkelte arter fungerer som indikatorer for at også andre arter og miljøkvaliteter er til stede. Denne sammenhengen er ikke dokumentert, og det er heller ikke gjennomført vitenskapelige undersøkelser for å sammenligne nøkkelbiotopenes innhold med det som finnes i omkringliggende skogområder. Det er også manglende kunnskaper om hvilken rolle nøkkelbiotoper kan spille i forvaltningen av sjeldne arter. Landbruksdepartementet ønsker derfor å bedre det faglige grunnlaget før landsdekkende registreringer av miljøverdier for biologisk mangfold settes i gang. Norsk institutt for skogforskning (NISK) har fått i oppdrag av Landbruksdepartementet å gjennomføre prosjektet Miljøregistreringer i skog biologisk Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 16

18 mangfold. Hovedmålsettingen for arbeidet er å utvikle og utprøve et verktøy som kan nyttes i skogbruksplanlegging for registrering og overvåking av miljøkvaliteter for biologisk mangfold. Miljøregistreringsprosjektet omfatter også et delprosjekt for registrering av kulturminner. Delprosjektet for kulturminneregistrering er startet med NIJOS som ansvarlig institusjon. Det er et mål for prosjektet å utvikle metoder som kan bidra til at den enkelte skogbruker unngår å skade kulturminner som følge av manglende registreringer og kunnskap om hvilke kulturminner som finnes, hvordan de ser ut og hvor de er. Det legges vekt på å utvikle registreringsmetoder for bruk i forbindelse med skogbruksplanleggingen, og å undersøke om registrering av kulturminner på sikt kan foregå gjennom takstinstitusjonenes eget registreringsarbeid knyttet til skogbruksplanleggingen. Dette vil styrke grunnlaget for å ta konkrete miljøhensyn på den enkelte eiendom. Prosjektet er planlagt avsluttet i For å kunne innarbeide miljøhensyn på tvers av eiendomsgrenser på en rasjonell måte i skogbruksplanleggingen, er det arbeid i gang for å utvikle datatekniske løsninger og modeller som kan være nyttige verktøy for en slik planlegging. Det er imidlertid gjort få forsøk på praktisk gjennomføring av ideene og teoriene innenfor feltet landskapsøkologi, og utfordringen er nå å synliggjøre eventuelle positive effekter for skogeierne av å samarbeide om planløsninger der dette er påkrevd for å ta spesielle miljøhensyn. Arbeidsgruppa konstaterer at det i liten eller ingen grad registreres parametre som er spesifikt rettet mot å øke verdiskapingen i skogbruket på den enkelte eiendom. Det leveres derfor få planer med registreringer knyttet til f.eks. virkeskvalitet, tilgjengelighet og fleksibilitet i valg av driftsområder og - kvantum. Skogbruksplanleggingen er i stadig utvikling, og nedenfor er det gitt en oversikt over noe av det som er forsøkt eller er under utprøving innenfor området registreringer og registreringsopplegg: - Med sikte på å kunne gi skogen en mer naturtilpasset skogbehandling er vegetasjonstyper i henhold til Barskogens vegetasjonstyper (Larsson, Kielland- Lund og Søgnen, 1994) blitt registrert de siste årene. Nytteverdien av disse registreringene vet vi foreløpig lite om. NIJOS har foretatt en evaluering av metoden som er brukt i områdetakst i Åmot og Ringsaker (NIJOS rapport 3/96). Rapporten konkluderer med at resultatet ikke er godt nok fordi kartleggingen i for stor grad gir uttrykk for tilstanden knyttet til bestandets suksesjon, og ikke til voksestedets egenskaper. Takstopplegget som benyttes i dag synes også å være for grovmasket til at en ved denne metoden for vegetasjonsregistrering kan skille ut små arealer innimellom som kan være av særlig stor betydning for det biologiske mangfoldet. Det er heller ikke undersøkt hvilke kostnader som knytter seg til slike registreringer. - Det er i to områdetakster (Søndre Land i Oppland og Sør-Odal i Hedmark) registrert bestandsuavhengig bonitet og vegetasjonstyper. Registreringen av bestandsuavhengig bonitet sikter mot å angi markas produksjonsevne i mer varige, naturgitte enheter, og sammen med vegetasjonstyperegistreringer håper man dette kan bidra til bedre voksestedsbeskrivelser. Registreringene i de to områdetakstene er evaluert av NIJOS. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at dagens kompetanse på figurering og vegetasjonsklassifisering ikke er tilstrekkelig for å oppnå en tilfredsstillende kvalitet på registreringene. Det er heller ikke dokumentert slike registreringer gir økonomisk gevinst, eller hvilken gevinst denne type registreringer gir når det gjelder å dokumentere miljømessige forhold. - Bestands- og eiendomsuavhengig bonitet foreligger i Økonomisk kartverk (ØK). Det kan gi store Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 17

19 innsparelser både i tid og kostnader dersom man kan ta disse dataene i bruk i skogbruksplanleggingen. En forutsetning er imidlertid at man har et bonitetskart som tilfredsstiller de krav skogbruket har til nøyaktighet. Institutt for skogfag ved NLH har gjennomført et prosjekt som tar for seg ulike problemstillinger ved dette (Skogforsk ). Hovedkonklusjonen fra dette arbeidet er at bonitet basert på ØK vil gi systematiske feil på de beste og dårligste markene. Konsekvensene av dette vil bli vurdert i et nytt prosjekt som instituttet har startet i samarbeid med NIJOS. Det er også etablert databaser for miljødata av ulike slag. Direktoratet for Naturforvaltning arbeider nå med å videreutvikle tre databaser for stedfestet naturinformasjon: - NATURBASE (det arbeides nå med ny versjon.) - Limnobase (database for informasjon om ferskvann) - Inngrepsfrie naturområder Tilsvarende er Riksantikvaren i gang med et arbeid for å utvikle NOREK-fortidsminner til et brukervennlig redskap for bruk og forvaltning av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer. Registeret inneholder informasjon om og stedfesting av ca enkeltobjekter, hvorav langt de fleste er knyttet til dyrket mark. I skog er kartleggingen av kulturminner og tilgangen på informasjon dårligere enn på dyrket mark, og det er stor fare for at mange kulturminner går tapt Kartpolitikk Det er rasjonelt for arbeidet med skogbruksplanleggingen at det foreligger korrekte digitale eiendomsdata. Situasjonen er imidlertid at slike data ofte ikke finnes, eller har for dårlig kvalitet. I tillegg er tilgjengeligheten til denne type data vanskelig på grunn av store kostnader ved innkjøp. En infrastruktur av kartdata er nødvendig for langsiktig ressursforvaltning og miljøvern, for vekst og utvikling i næringslivet, for utbygging og drift av annen infrastruktur (f.eks. veger), for effektivisering av den offentlige forvaltning, m.m. Kartdata er en forutsetning for å drive planlegging og å fatte beslutninger både i privat og offentlig virksomhet. Det er derfor viktig at det finnes en infrastruktur av digitale kartdata som er tilgjengelig for alle på like vilkår. Med dagens politikk er dette ikke tilfellet. Det vil med det nåværende tempo ta 25 år før Norge får landsdekkende kartdata. Det har gjennom de senere årene vært ført en politikk som innebærer at etableringen av de nasjonale kartdata for en stor del må finansieres av brukerne, bl.a. gjennom Geovekstsamarbeidet 1. Det brukes mye ressurser på å skaffe til veie småbeløp, og brukernes betalingsevne blir bestemmende for prioriteringen av områder som kartlegges. Dette favoriserer utbyggingstiltak og dermed avgrensede arealer, og resultatet er at kartleggingen har vært knyttet til disse interessene. Konsekvensen er en interesseforskyving på bekostning av helhetlig kartlegging med sikte på samfunnsplanlegging, ressursforvaltning, natur- og miljøbasert næringsutvikling m.m., med behov for kartdata som dekker hele kommuner. Arbeidsgruppa konstaterer at samarbeidet i mange tilfeller ikke fungerer tilfredsstillende i forhold til skogbruksplanleggingens behov, og at det er nødvendig at forhold omkring Geovekst utredes nærmere. 1 Geovekst er et samarbeid mellom store produsenter og brukere av kartdata i Norge om etablering og forvaltning av ØK og tekniske kart. Samarbeidet er organisert på fylkesnivå og parter er Statens vegvesen, energiverkene, kommunene, Statens kartverk, Telenor samt landbruket (statlige landbruksetater, skogeierorganisasjonene og Statskog SF). Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 18

20 Produksjonen av Digitalt MarkslagsKart (DMK) skjer i dag i prosjektet DMK-2000, som finansieres av Landbruksdepartementet. De fylker som ikke har et godt nok kartgrunnlag for skanning, faller utenfor produksjon av DMK. Dette fører igjen til at disse fylkene ikke kan delta i geovekstsamarbeidet, da deres egeninnsats uteblir samtidig som kanskje også de områdene som landbruket er interessert i å få kartlagt, ikke er prioritert av f.eks. andre parter i Geovekst. Denne situasjonen er opplagt uheldig for de fylker det gjelder. Når det gjelder spørsmålet om rettighetsforhold, knytter dette seg for skogbruksplanleggingens del delvis til de grunnleggende kartdata, og delvis til de data som etableres ved gjennomføring av takster. Det har vært uklart hvilke rettigheter de ulike aktører har og hva det innebærer. Geodata (kartdata) er immaterielle produkter og kan som sådanne ikke eies, men man kan ha rettigheter til dem. Rettighetsforholdene er regulert gjennom Lov om opphavsrett til åndsverk. Mye av uklarhetene skyldes manglende felles begrepsapparat og forståelse for hva det innebærer å ha rettigheter. Dette har resultert i konflikter om utlevering og bruk av data. Innen kartbransjen har man, bl.a. gjennom Geovekstsamarbeidet, lykkes med å rydde opp Tilgjengelighet til skogbruksplandata Innen skogbruksplanlegging, som i kartbransjen generelt, har det hersket uklare forhold vedrørende tilgjengelighet og rettigheter til data som produseres. Forskrift for tilskudd til skogbruksplanlegging beskriver vilkår, rettigheter og tilgjengelighet til bruk av skogbruksplandata: 5-1 (bruk av data fra skogbruksplanleggingen) Når det er gitt tilskudd til skogbruksplan skal kommunen, som landbruksmyndighet, ha en kopi av planen. Utførte beregninger vedrørende økonomi kan ikke kreves utlevert fra takstinstitusjon eller skogeier. Ved områdetakster skal kommunen i tillegg ha alle skogoversikter og totaloversikter som utarbeides. Fylkesmannen, som landbruksmyndighet, kan kreve å få utlevert kopier av skogbruksplaner, skogoversikter og totaloversikter. Fylkesmannen, kommunen og Jordskifteverket kan som landbruksmyndigheter, bruke alle dataene, analoge og digitale, fra skogbruksplanleggingen i sitt arbeid med rådgivnings-, planleggings- og forvaltningsoppgaver. Skogbruksplaner og skogoversikter kan ikke utleveres til andre. For data på bestandsnivå som angir areal, bonitet, hogstklasse, prosentvis fordeling av treslag, sjikting og vegetasjonstype er det imidlertid ikke begrensninger i bruken. Landbruksmyndighetene kan bare utlevere slike data som datautskrifter eller som kartfestet informasjon. Systematisk innsamling, bearbeidelse og bruk av slike data krever konsesjon etter lov av 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. (personregisterloven). Andre skogbruksplandata enn dem som er nevnt i leddet ovenfor, skal ikke brukes i oversiktsplaner eller andre ressursoversikter uten at de er anonymisert i henhold til bestemmelsene om taushetsplikt i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Landbruksdepartementet, Fylkesmannen og kommunen som landbruksmyndighet har fått konsesjon fra Datatilsynet til å føre register for skogbruksplandata. Skogeierforeningene har tilsvarende konsesjon. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover 19

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Skogbruksplanlegging Ny organisering? Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Veileder for innhenting av sammenlignbare tilbud på skogbruksplanlegging

Veileder for innhenting av sammenlignbare tilbud på skogbruksplanlegging Veileder for innhenting av sammenlignbare tilbud på skogbruksplanlegging NIJOS dokument 1/02 Forsidefoto: Jan-Erik Nilsen NIJOS dokument 1/02 I Innhold Bakgrunn og hensikt... 1 Inndeling i metodeområder...

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Sysselsetting, kompetanse og fritid

Sysselsetting, kompetanse og fritid Sysselsetting, kompetanse og fritid Mer enn 80 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune Dato: 10.04.2013 Saksbehandler: HKJ Til alle skogeiere i Namsskogan kommune som mottar infobrosjyre, samt avtale om kjøp av planprodukter. Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune I disse dager sendes

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Tilbud på skogbruksplan i Melhus Tilbud på skogbruksplan i Melhus Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Vi anmoder de som har internett om å bestille

Detaljer

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan Ditt verktøy for økonomisk og miljømessig forvalting av skogen I perioden 2015-2017 skal det gjennomføres skogtaksering og miljøregistreringer i Din kommune. En oppnevnt

Detaljer

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Rundskriv 11/10. Rundskriv om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Innhold

Rundskriv 11/10. Rundskriv om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Innhold Rundskriv 11/10 Kontaktperson: Til kommunene og fylkesmennene Jørn Lileng Vår dato: 8.04.2010 Vår referanse: 201000001-11/001 M-3/2004 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: LMD, Skog og landskap Postadresse:

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter

Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter Anne Guro Nøkleby GEODATAPLANEN Geodataplanen har en gyldighet på 4 år Hvert fylke har sin Geodataplan som blir revidert en gang i året. Gjennomføring

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1

Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1 Salgsprospekt for Opplysningsvesenets fond (Ovf) sin skogeiendom Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1 Skaun kommune Hovedtall for Børsa prestegårdskog Børsa prestegårdskog består av totalt 551 daa skog

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksframlegg Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNRLG 67/20 - KONSESJON MIDTENGET SKOG Vedlegg: Kartutsnitt M 1:5000 Brev fra Ivar Steine til Planutvalget

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter Foto: Blom Avd. for Areal og Ressurser Årlig omsetning: ca 14 mill. kr Antall ansatte: 15 Omfang på oppdrag i

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL Prosjektbeskrivelse INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL SAMMENDRAG Skogprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vefsn - regionen, ALLSKOG SA og STATSKOG. For å utarbeide

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

HOVEDPLAN FOR SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER TELEMARK 2015 2024

HOVEDPLAN FOR SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER TELEMARK 2015 2024 Fylkesmannen i Telemark Landbruksavdelinga HOVEDPLAN FOR SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER TELEMARK 2015 2024 Revidert framdriftplan for perioden 2015 2024 Revidert handlingsplan for perioden

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/00132-63 12/143-3 11.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Notat Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Utkast 1, april 2013 1: Innledning planprogram I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag

Detaljer

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014 Innledning Vedlagt følger en oppdatert markedsoversikt basert på opplysninger innrapportert fra fylkeskommuner og administrasjonsselskaper i perioden juli-september 2014. Markedsoversikten ble sist kunngjort

Detaljer

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:

Detaljer

35:: ggnfiggggekommuner Arkivkode:531.4 o _ Deres dato: Deres ref.: Radhusvelen 13 17_11_2o15

35:: ggnfiggggekommuner Arkivkode:531.4 o _ Deres dato: Deres ref.: Radhusvelen 13 17_11_2o15 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenàlrna Styringsgruppe for skogbruksplanlegging i Leksvik, 8/1ér1)I15 gâ; 35:: ggnfiggggekommuner Arkivkode:531.4 o _ Deres dato: Deres ref.:

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom.

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. et i Norge 2009 1. Begrepet landbruk kan ha ulik betydning; dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne publikasjonen brukes landbruk som fellesbetegnelse

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Erfaringer og resultater. arbeidsgruppene. Trondheim, 14.-15. jan 2009

Erfaringer og resultater. arbeidsgruppene. Trondheim, 14.-15. jan 2009 Erfaringer og resultater fra de regionale arbeidsgruppene Trondheim, 14.-15. jan 2009 Christian Brevig prosjektleder, Norsk Landbruksrådgiving Mandat fra avtalepartene, t juni 2008: Iverksette regionale

Detaljer

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Fakta om Hytte-Norge Kommunale utfordringer a. Pleie og omsorg b. Demokrati Et blikk i fremtiden

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Utarbeidet av Nore og Uvdal kommune Vedtatt av kommunestyret, 29.10.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 2. Aktuelle planverk for landbruksforvaltningen...2

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Forskningsdagene Næringslivsseminar om: Bærekraft og innovasjon Høgskolen i Telemark 23. september 2009 Førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge Høgskolen

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

PLANLEGGING OG OPPFØLGING AV VEGETASJONSKONTROLL

PLANLEGGING OG OPPFØLGING AV VEGETASJONSKONTROLL PLANLEGGING OG OPPFØLGING AV VEGETASJONSKONTROLL Fagdag, Energi Norge 17. mars 2010 Erik Trømborg og Rune W. Forsberg 18.03.2010 www.nettskog.no 1 Innhold DEL 1 PLANLEGGING Omfang av skogrydding i el-nettet

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005

Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005 Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005 Om Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) Innhold og datautlevering Beate Bartsch Seksjon for bedriftsregister Statistisk sentralbyrå Bedrifts- og foretaksregisteret

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Rapport-nr.: 5/2013 15.02.2013. Skogbruksplanlegging. Formål, behov og organisering

Rapport-nr.: 5/2013 15.02.2013. Skogbruksplanlegging. Formål, behov og organisering Rapport-nr.: 5/2013 15.02.2013 Skogbruksplanlegging Formål, behov og organisering Rapport: Avdeling: Skogbruksplanlegging Formål, behov og organisering ARA Dato: 15.02.2013 Ansvarlig: Per-Gulbrand Solli

Detaljer

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Nasjonal satsing Ønske om å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget i arealforvaltningen og i det generelle

Detaljer

Testprosjekt. for dokumentasjon. av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder. i Snåsa kommune

Testprosjekt. for dokumentasjon. av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder. i Snåsa kommune Testprosjekt for dokumentasjon av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder i Snåsa kommune Av Heidrun Miller Innhold 1 Innledning... 5 2 Snåsa kommune... 5 2.1 Arealfordeling og skogtakst området i Snåsa

Detaljer

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2150-61 23.03.2015 Utvidelse av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil med dette informere

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

Dinskog.no - skogbruksplan på nett Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer