Rundskriv 11/10. Rundskriv om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Innhold

Transkript

1 Rundskriv 11/10 Kontaktperson: Til kommunene og fylkesmennene Jørn Lileng Vår dato: Vår referanse: /001 M-3/2004 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: LMD, Skog og landskap Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Rundskriv om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering Innhold Innledning.2 Merknader til forskriftens bestemmelser...3 Til 4 Krav til standarder og takstopplegg...3 Til 5 Områdetakst krav til forhåndsbestilling og ekstern finansiering 4 Til 6 Krav til skogbruksplan og ressursoversikt.4 Til 7 Beregning av tilskudd til skogbruksplaner, ressursoversikter, kurs, m.m.5 Til 9 Organisering og utbetaling 5 Til 11 Forvaltning av data fra skogbruksplanleggingen...11 Til 12 Bruk av data fra skogbruksplanleggingen.12 Avslutningsvis.13

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 13 Innledning Landbruks- og matdepartementet fastsatte gjeldende forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 4. februar Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging ble endret med virkning fra Blant annet ble vedtaksmyndigheten flyttet fra kommune- til fylkesnivå. Endringene i forskriften og behov som er framkommet både fra næringen og forvaltningen om tydeligere presisering av ansvar og roller for de aktørene som deltar i skogbruksplanprosessen, har medført behov for å revidere rundskriv til forskriften. Organisering av prosessen, dokumenter og maler som kan være til nytte er vurdert og gjennomgått og følger som vedlegg. Rutinene for tilskuddsutbetaling til skogeier er gjennomgått og er strammet inn etter anbefaling fra riksrevisjonen. Det er et mål å lage skogbruksplaner som er tilpasset den enkelte skogeiers ønsker og behov, og der det tas hensyn til arealenes potensial for næringsmessige utnyttelse og miljøverdier. For å motta statlig tilskudd etter denne forskriften stilles det krav om miljøregistreringer på den enkelte skogeiendom. Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har sammen med Landbruks- og matdepartementet utgitt en håndbok 1 om registrering av livsmiljøer i skog. Her beskrives blant annet hvordan livsmiljøene registreres og rangeres. Boken ombehandler også ulike parters roller under utvelgelsen av skogområdene med spesielle miljøhensyn. Denne rolleavklaringen er nyttig informasjon i arbeidet med skogbruksplanleggingen. Hovedhensikten med skogbruksplanleggingen var opprinnelig å forbedre ressurs- og kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med skjøtsel og hogst av skog. Dette er fortsatt sentralt i planleggingsarbeidet. Økende oppmerksomhet rundt miljøhensyn og annen næringsvirksomhet har økt omfanget av informasjonen som ligger i skogbruksplanene. Dette har også bidratt til at informasjonen i skogbruksplanene har nytteverdi innenfor flere områder enn tidligere, slik som skogsertifisering og frivillig vern av skog. 1 Miljøregistrering i skog biologisk mangfold. Veileder for rangering og utvelgelse. Norsk institutt for skog og landskap.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 13 Rundskrivet omtaler vilkår for etablering, bruk og forvaltning av skogbruksplandata som det gis statlige tilskudd til. Til rundskrivet er det flere vedlegg som gir mer detaljerte beskrivelser og retningslinjer for takstopplegg, funksjoner, leveransespesifikasjoner samt hjelpemidler i form av maler for kravspesifikasjoner, tilbud og avtaler. Både rundskrivet og vedleggene er lagt ut på hjemmesidene til Statens landbruksforvaltning ( og Skog og landskap ( Dette rundskrivet erstatter rundskriv M-3/2004. Merknader til forskriftens bestemmelser Til 4 Krav til standarder og takstopplegg Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom, og det er derfor viktig at skogsbruksplanene er tilpasset skogeiernes behov. Målet er en rasjonell og hensiktsmessig bruk av skogsressursene. Norsk institutt for skog og landskap fastsetter, godkjenner og publiserer standarder, takstmetoder og funksjoner til bruk i skogbruksplanleggingen. Et godt ressurs- og kunnskapsgrunnlag i forbindelse med skjøtsel og hogst krever god miljøkunnskap. Da er det viktig å ha et registreringsopplegg for biologisk mangfold som er enhetlig og har en felles plattform når skogbruket skal ivareta sitt sektoransvar for miljø. Dette innebærer at også miljøregistreringene som integreres i skogbruksplanleggingen må gjennomføres etter en klart definert instruks som gjør registreringene dokumenterbare og etterprøvbare, og som gir objektive og sammenlignbare registreringer. Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak o.a. på egen eiendom, og det er derfor viktig å legge til rette for at registreringene gir et godt beslutningsgrunnlag, og at man i registreringsfasen ikke blander registreringer og forvaltningsmessige avgjørelser. Skog og landskap har ansvar for utvikling og publisering av metodikk i forbindelse med miljøregistrering i skog (MiS).

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 13 Til 5 Områdetakst krav til forhåndsbestilling og ekstern finansiering Takseringsarbeidet i forkant av skogbruksplanleggingen kan gjennomføres som enten områdetakster for et helt område (for eksempel en kommune), fellestakster for flere eiendommer som har bestilt plan eller enkelttakster for den eller de eiendommer som har bestilt plan. I 5 stilles det krav til at minimum 50 % av skogarealet som inngår i et planlagt takstområde skal være forhåndsbestilt fra skogeierne før takstarbeidet igangsettes som områdetakst. Det kan brukes tilskuddsmidler til å finansiere kartlegging av de arealene der det ikke er bestilt en plan, forutsatt at minst 20 % av takstkostnadene knyttet til disse arealene finansieres med andre midler. Det forholdsvis lave kravet til oppslutning for områdetakstene er først og fremst satt med tanke på å bidra til økt skogbruksplanlegging i områder med liten tradisjon for skogbruk. I områder med et aktivt skogbruksmiljø og mye skogsressurser bør Fylkesmannen stille klart strengere krav til oppslutning. Alternativt bør det velges en fellestakst som bare involverer de eiendommene som bestiller takst. For å øke arealene som inngår i det planlagte takstområde har Fylkesmannen anledning til å differensiere tilskuddene for å motivere flest mulig skogeiere til å bestille skogbruksplan. Til 6 Krav til skogbruksplan og ressursoversikt For å få kostnadseffektive takstopplegg som tar hensyn til arealenes betydning for skogeierne, bør det i planleggingsfasen foretas en hovedinndeling av skogarealene etter avkastningsevne. Avkastningsevnen er et viktig grunnlag for å kunne avklare hvilke investeringer, for eksempel i skogbruksplan, som er økonomisk forsvarlige. I takstopplegget må det inngå en dokumentasjon av hvilken metode for datafangst som er brukt i de enkelte bestand innenfor de ulike arealkategoriene. I forprosjekteringen kan det være hensiktsmessig å dele skogområdene inn i tre hovedkategorier med hensyn til avkastningsevnen. I områder med høy avkastningsevne vil det være mer aktuelt med detaljert og nøyaktig informasjon sammenlignet med lavproduktive skogområder. Disse tre kategoriene kan beskrives som skogområder, (i) med stor skogbruksaktivitet og høy produksjon, (ii) med lav skogbruksaktivitet og lav skogproduksjon og (iii) uten økonomisk drivverdige skogarealer.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 13 Til 7 Beregning av tilskudd til skogbruksplaner, ressursoversikter, kurs, m.m. Som grunnlag for beregning av tilskuddssatser må Fylkesmannen gjøre en vurdering av de totale kostnadene i forhold til nytteverdi og tilgjengelige tilskuddsmidler. Utviklingen av datafangst i forbindelse med skogbruksplanleggingen har gått i retning av mer fjernmåling, med blant annet flybåren laserskanning. Det mest kostnadseffektive opplegget for fjernmåling, isolert sett, er som oftest en heldekkende datafangst for takstområdene. Det må imidlertid vurderes om dette totalt sett gir bedre og billigere planer til den enkelte skogeier. Dersom det foretas fjernmåling på skogeiendommer der det ikke er bestilt en plan må minst 20 % av kostnadene knyttet til arealene uten planbestilling finansieres med andre midler, jf 5, for at det kan gis tilskudd til å utarbeide en ressursoversikt for disse områdene. Hvis det derimot ikke fremskaffes andre midler, gis det heller ikke tilskudd til å bearbeide dataene for områdene uten planbestilling. Det er et mål at planene skal bidra mer til en aktiv og bærekraftig bruk av skogressursene. Et viktig bidrag til dette er at skogeierne er godt kjent med sin egen skogbruksplan og hvilke muligheter som ligger i å utnytte eiendommen. Derfor bør det arrangeres kurs og opplæring i bruk av planene. Ved kursopplegg som godkjennes av Fylkesmannen kan skogeier få dekket inntil 50 % av kostnadene ved deltagelse. Til 9 Organisering og utbetaling De fylkesvise hovedplanene for skogbruksplanlegging som Fylkesmannen utarbeider i samråd med kommunene og næringsorganisasjonene, gir de overordnede føringene for når og hvor skogbruksplanarbeidet bør gjennomføres. Hovedplanen for fylket må oppfattes som en virkemiddelstrategi som skal angi en grov skisse for framdrift og årlig planleggingsomfang i den nærmeste 10-årsperioden. I tillegg skal planen inneholde et konkret handlingsprogram for de nærmeste 3-4 år. Denne skal legges til grunn for fordelingen av tilskuddsmidler. Skogbruksplanleggingen består av forholdsvis kompliserte prosesser med mange involverte parter. Derfor er det viktig med en god planlegging og ryddige prosesser i dette arbeidet.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 13 Skogsbruksplanleggingen deles ofte opp i for- og hovedprosjekt. I mange tilfeller vil innledende arbeider til selve skogsbruksplanarbeidet gjennomføres som et forprosjekt (fase 1). Hovedprosjektet består som regel av to faser, prosessen før avtalen om oppdraget inngås (fase 2) og selve gjennomføringen av skogbruksplanleggingen (fase 3). Tabell 1 viser en oversikt over disse fasene i forhold til arbeidsoppgaver og ansvarsforhold.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 13 Tabell 1: Oversikt over de ulike fasene i skogbruksplanleggingen. Faser Beskrivelse Ansvarlig Medvirkende Hovedplan og handlingsprogram Forprosjekt Fase 1 Fase 2 Fase 3 Hovedplan: Fylkesvis og 10-års rullerende Handlingsprogram: Konkret program for de nærmeste 3-4 årene Initiativ til takstprosjekt, innkalle kommunen og skogeierorganisasjonene Innhenting av grunnleggende informasjon om arealer og eiendomsforhold Vurdere kvalitet og behov for grunnlagsdata (geodata) Vurdering av tilskuddsbehovet Etablere en prosjektgruppe som skal representere skogeierne Vurdere 1 om det skal være områdetakst, fellestakst eller enkelttakst Kartlegge interessen for skogbruksplan blant skogeierne Utarbeide kravspesifikasjon 3 for takstoppdrag Sende tilbudsforespørsel om takstoppdraget til aktuelle oppdragstagere Behandle tilbudene og velge oppdragstager Planbestilling 4 og søknad om tilskudd fra skogeier Avtale 4 om oppdraget inngås Takstoppdraget gjennomføres Tilbud til skogeierne om opplæring i bruk av planen Tilskuddsutbetaling Takstoppdraget avsluttes og kontrolleres/godkjennes FMLA FMLA FMLA Skogeiernes interesseorganisasjoner Hovedprosjekt Prosjektgruppe Oppdragstaker og prosjektgruppe FMLA 1 : Vurderingen tas med utgangspunkt i kartlegging av interesse og behov blant skogeierne 2 : Aktuelle oppdragstagere presenterer kompetansen og produktportefølje 3 : En beskrivelse av hva en kravspesifikasjon skal inneholde finnes i vedleggene 4 : Planbestilling og avtale må sees i sammenheng Kommuner Skogeiernes interesseorganisasjoner Geovekst Kommune Kommune Skogeiernes representanter Tilbydere 2 FMLA Kommune Oppdragstaker

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 13 Fase 1: I denne fasen innhentes grunnleggende informasjon om arealsituasjonen og eiendomsforhold. Dette gir grunnlag for avgrensing av takstområdet samt vurdering av takstmetoder og detaljeringsnivå på ulike arealkategorier, slik at planene i størst mulig grad tilpasses skogeiernes behov. Ved fjernmåling, fjerntolkning eller relaskoptakst, som er likestilte takstmetoder, stilles det krav om kontroll eller kalibrering i felt. Dette kan være i form av kombinert takst (bestandstakst korrigert med beregninger fra prøveflatetakst), systematiske prøveflater på utvalgte arealtyper eller stikkprøvekontroll i enkeltbestand. Kontrollen skal dokumentere kvaliteten på registreringene. I områder med lav produksjon eller liten aktivitet, samt i områder uten planbestilling, kan man ikke stille de samme krav til kvalitet og nøyaktighet. I slike områder er det ikke krav til kontroll i felt. I denne fasen vil det også være naturlig å avklare kostnadsmessige besparelser gjennom et samarbeid med Geovekst 2. Informasjonen som innhentes vil også være grunnlag for vurderingen av tilskuddsbehov i prosjektet. I dette arbeidet er det viktig å trekke inn lokal kompetanse representert ved skogbruksmyndighet i kommunen og skogeierorganisasjonene. Fase 2: Fylkesmannen tar initiativ til å opprette en prosjektgruppe som skal representere skogeierne i prosjektet. Kommunen kan ha sekretærfunksjonen i prosjektgruppa, og Fylkesmannen bør ha en rådgivende rolle i det videre arbeidet. Når en prosjektgruppe opprettes er det viktig at de medvirkende er bevisst sine roller og unngår situasjoner som kan gi habilitetsproblemer. Dette er spesielt aktuelt når tilbyder er skogeiers egen interesseorganisasjon. Som inspirasjon og grunnlag for det videre arbeidet i prosjektgruppa kan det være hensiktsmessig å invitere aktuelle oppdragstakere til å presentere kompetanse og produktportefølje. De vil også kunne komme med nyttige råd og innspill til prosjektet. Dette kan også være en god anledning til å invitere spesielt interesserte skogeiere og andre som kan bidra til å markedsføre skogsbruksplanen. 2 Geovekst er samarbeid om etablering og vedlikehold av de mest nøyaktige kartdata i Norge. De sentrale Geovekst-partene er Statens Vegvesen, energiforsyningen, kommuner, Statens kartverk, Telenor, og landbruket. Skog og landskap representerer landbruksparten i Geovekst.

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 13 Etter at prosjektgruppa har definert aktuelle produkter og foretatt kostnadsoverslag, bør dette informeres ut til den enkelte skogeier. Denne henvendelsen bør også omfatte en kartlegging av interessen for skogbruksplan fra skogeierne, og hvor stor andel av skogområdene disse representerer. Interessen er avgjørende for igangsetting av takstprosjekt, og gir grunnlag for valg av områdetakst, fellestakst eller enkelttakst. Andelen av forhåndsbestilt areal vil danne grunnlag for tilsagn om tilskudd. Deretter utformes en kravspesifikasjon som vil være grunnlaget for å innhente tilbud om oppdraget. Kravspesifikasjonen bør inneholde detaljert informasjon om ønskede produkter og leveranser, arealavgrensninger og andre forutsetninger som har betydning for tilbudet. Prosessen videre er at prosjektgruppa sender tilbudsinnbydelse med kravspesifikasjon til aktuelle oppdragstakere. Etter en gjennomgang av innkomne tilbud velger prosjektgruppa en oppdragstaker og innleder avtaleforhandlinger. Etter at prosjektgruppa og oppdragstaker er blitt enige om innholdet i avtalen innhentes planbestilling fra skogeierne. Prosjektgruppa sender ut informasjon om produkter, priser og vilkårene i avtalen sammen med et planbestillingsskjema. Skogeier må gjøres oppmerksom på eventuelle avtalemessige endringer i forhold til den endelige planoppslutningen. Sammen med bestillingen må det også foreligge en søknad om tilskudd fra den enkelte skogeier, og en aksept fra skogeier om at prosjektgruppen kan inngå avtale med oppdragstaker på vegne av skogeierne. Før avtalen underskrives, må denne godkjennes av Fylkesmannen som grunnlag for tilsagn om tilskudd. Tilsagnet gis i form av eget brev som vedlegges avtalen. I avtalen må det tas forbehold om at de kravene Fylkesmannen har satt i forhold til oppslutning blant skogeierne oppfylles, jf. 5 i forskriften og merknader til denne i rundskrivet. Når det gjelder innholdet i avtalen vises det til forskriftens 11 og 12 og merknader til disse i rundskrivet. Fase 3: Før gjennomføringen av selve takstarbeidet starter kan prosjektgruppas sammensetting vurderes på nytt. Dette for å oppnå en hensiktsmessig sammensetting i gjennomføringsfasen. Før prosjektet formelt avsluttes og sluttregnskap kan godkjennes, må Fylkesmannen kontrollere at de avtalte tiltakene er gjennomført, og at oppslutningen er i tråd med

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 13 forutsetningene. Før godkjenning og endelig utbetaling av tilskudd skal leveranser av produkter og data til skogeierne, kommunen, Fylkesmannen og Skog og landskap, være gjennomført (jf. 9 og merknader vedrørende utbetaling). For at skogeierne skal få mest mulig nytte av skogbruksplanene bør det tilbys kurs og opplæring i bruk av planene. For at det kan gis tilskudd til disse kursene må opplegget være godkjent av Fylkesmannen, jf. 7 i forskriften. Utbetaling av tilskudd skal foretas når Fylkesmannen har godkjent sluttregnskapet for takstprosjektet, og faktura er sendt til skogeierne. Utbetaling av tilskudd skjer til skogeiernes skogfondskonto på grunnlag av bruttofaktura fra oppdragstaker. Skogeier kan betale fakturaen med eventuelle innestående skogfondsmidler pluss overført tilskudd, og den delen som ikke dekkes av tilskudd gir da skattefordel. Hvis skogeier ikke har nok skogfondsmidler kan fakturaen betales med egne midler, som kan refunderes med skattefordel av framtidige skogfondsmidler som avsettes innen 5 år, jf. forskrift om skogfond o.a. Det kan avtales delfakturering av takstarbeidene, og inntil 90 % av innvilget tilskudd kan da utbetales på grunnlag av delfaktura. Eventuell delfakturering skal framgå av den avtalen som prosjektgruppa inngår på vegne av skogeierne. Fakturaen kan betales fra skogfondskonto med innestående skogfond og overførte tilskudd, og skogeier kan da gi kommunen fullmakt til å betale fakturaen direkte til tredjeperson (oppdragstaker). For å få til en rasjonell betalingsrutine kan det legges opp til at skogeier gir slik fullmakt i forbindelse med planbestilling. I tillegg til at det er mange omfattende prosesser i skogbruksplanarbeidet, inngår det mange dokumenter. Hoveddokumentene og rekkefølgen på disse er vist i figur 1.

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 13 Kravspesifikasjon (prosjektgruppe) Tilbudsforespørsel (prosjektgruppe) Innkomne tilbud (tilbydere) Avtaler med Geovekst (FMLA/Statens kartverk) Avtaler med underleverandører (oppdragstaker/prosjektgruppe) Avtale om oppdraget (prosjektgruppe/oppdragstaker) Tilsagnsbrev (FMLA) Planbestilling fra skogeier (skogeier) Søknad om tilskudd (skogeier) Skogbruksplan til skogeier (oppdragstaker) Ferdigstilling/sluttregnskap (prosjektgruppe) Godkjent sluttregnskap (FMLA) Innvilging/utbetaling av tilskudd til skogeier (FMLA) Figur 1. Hoveddokumenter og de ansvarlige for disse i skogbruksplanleggingen. Til 11 Forvaltning av data fra skogbruksplanleggingen Fylkesmannen og kommunen plikter å gi informasjon om rettigheter og vilkår til alle parter som er involvert i skogbruksplanprosessen. Rettigheter og vilkår inngår som en del av avtalen om oppdraget. Avtalen mellom prosjektgruppa og oppdragstaker er et viktig grunnlag for Fylkesmannens tilsagn og godkjenning av tilskudd. Det er også viktig at avtalens innhold gjøres kjent for den enkelte skogeier ved planbestilling. Bruk av

12 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 13 grunnlagsdata som benyttes ved skogbruksplanlegging er regulert av Statens kartverk og Geovekst. Oppdragstaker skal oppbevare skog- og miljødataene og instruksene i minst fem år. Oppbevaringen kan skje i oppdragstakernes egne produksjonsverktøy og i de formater 3 som er hensiktsmessig for disse. Spesifikasjon av dataformatene skal godkjennes av Skog og landskap. Ved avslutning av takstoppdraget skal alle data, jf. 6, oversendes Skog og landskap i henhold til en egen leveransespesifikasjon. Det er også viktig å bevare annen dokumentasjon som kan være nyttig for bruk av dataene i ettertid. En beskrivelse av dette skal inn i avtalen mellom prosjektgruppa og oppdragstaker. Avtalen bør også regulere håndteringen av eventuelle klager og feil på planproduktene. Til 12 Bruk av data fra skogbruksplanleggingen I avtalen om takstoppdraget skal det være en klausul om at alle kommersielle rettigheter til oppdragets egenskaps- og kartdata overdras fra oppdragstakeren til de deltagende skogeierne, Landbruks- og matdepartementet, Fylkesmannen og kommunen. Skog og landskap og Jordskifterettene skal også sikres nødvendige bruksrettigheter til alle egenskaps- og kartdata. Dersom oppdragstakeren ønsker tilgang til egenskaps- og kartdataene må dette reguleres i avtalen med oppdragsgiver. Skog- og miljødataene fra takstoppdraget skal samles i en sentral database som forvaltes av Skog og landskap. Denne databasen brukes til utforming av statistikk og oppfølging av virkemiddelbruken. Med bakgrunn i at miljøinformasjon som framkommer gjennom skogbruksplanleggingen skal være offentlig tilgjengelig, har Skog og landskap etablert en internettside der detaljerte skog- og miljødata presenteres som kartfigurer. 3 Lagring i henhold til SOSI-standard ( kan også benyttes.

13 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 13 Tilgang til grunndata som flybilder og digitalt markslagskart (DMK) organiseres gjennom Geovekst. Dette innebærer at alle skogeiere har tilgang til disse grunndataene for sin eiendom. Avslutningsvis For spørsmål vedrørende skogbruksplanleggingen og tilskuddsforskriften som ikke anses dekket av dette rundskrivet, ta kontakt med Statens landbruksforvaltning (SLF), Fylkesmannen eller Skog og landskap for avklaringer og utfyllende informasjon. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Per Guldbrand Solli seksjonssjef Jørn Lileng rådgiver