HOVEDPLAN FOR SKOGBRUKSPLANLEGGING I TELEMARK

Transkript

1 HOVEDPLAN FOR SKOGBRUKSPLANLEGGING I TELEMARK Revidert framdriftplan for perioden Revidert handlingsplan for perioden Fylkesmannen i Telemark Landbruksavdelinga

2 Forord Gjennom rapporten Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover (NIJOS 13/98), er det lagt opp til at fylkesmannen skal ha en sentral rolle når det gjelder organisering av dette planarbeidet i fylkene. Fylkesmannen sitt viktigste styringsverktøy i denne forbindelse skal være hovedplanen for skogbruksplanlegging i fylket. Planen skal ha en grov skisse for framdrift av de aktuelle område- og fellestakstene som skal gjennomføres de nærmeste 10 åra, samt en konkret handlingsplan for de nærmeste 3-4 åra. På denne måten skal planen danne grunnlag for de budsjettmessige prioriteringene som må gjøres i det enkelte fylke. Samtidig skal planen være et hjelpemiddel for å vurdere virkemiddelbruk, framdrift og omfang på de ulike takstene. Skogbruksplanlegging er en omfattende prosess som omfatter mange aktører. Både takstselskap, næringsorganisasjoner og kommunene må være sterkt involverte for at en skal oppnå et vellykket resultat. Statens Kartverk, miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen og kulturminnemyndighetene er aktuelle samarbeidspartnere i dette arbeidet. Hovedplanen er et viktig verktøy for å utvikle skogbruksplanleggingen til å bli det grunnleggende virkemiddelet i skogpolitikken som sentrale myndigheter har lagt opp til. Endringer i faglige og økonomiske rammebetingelser i skogbruket og ny teknologi i skogbruksplanlegginga har ført til store endringer i takstopplegget i de siste årene. Det er viktig at vi utnytter mulighetene dette gir til å framskaffe fakta på en sikrere og rimeligere måte enn tidligere, samtidig som planene blir at godt verktøy for skogeierne. Skien, mars 2012 Ole Jørgen Wefald fylkesskogsjef Liv Aakre fylkesskogmester Forsidefoto: Ole Jørgen Wefald 1

3 Innhold 1 INNLEDNING PLANSTATUS HOVEDPLAN FOR PERIODEN Framdriftsplan for perioden Handlingsplan for perioden Pris og tilskuddsnivå Handlingsplan Innledning I Telemark gikk handlingsplanen for skogbruksplanlegging ut i Ut fra dette ser vi det som nødvendig å revidere eksisterende hovedplan. Arbeidet er imidlertid satt på vent i påvente av forventede endringer som følge av pågående utredninger (i 2012). Vedlagte hovedplan er dermed et midlertidig intern arbeidsdokument. Skogbruksplanlegging er et grunnleggende virkemiddel i det skogpolitiske arbeidet. Planlegginga skal gjøre det mulig for skogbruket å utføre sin virksomhet basert på god kunnskap om både ressurser og miljøverdier. Skogbruksplanlegging er en omfattende prosess hvor mange aktører skal koordinere sin virksomhet. Det å komme tidlig nok i gang med arbeidet er viktig. Lokalt engasjement har også erfaringsmessig stor betydning for å gjennomføre en vellykket områdetakst. I det enkelte takstprosjekt er det en utfordring å lage lokalt tilpassede takstopplegg med en klassifisering av arealer etter planbestilling, skogverdi og miljøkrav. En spesiell utfordring ligger i å se på forenkling og kostnadskutt, samtidig som planproduktet har en tilstrekkelig god kvalitet. Hovedplanen bygger i tillegg på sentrale dokumenter som: Stortingsmelding nr. 17 ( ) Verdiskaping og miljø muligheter i skogsektoren, Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregisterringer (4. februar 2004), samt rundskriv 2010/011 med vedlegg. Denne revideringen tar kun for seg det vi ser på som de mest sentrale temaene i hovedplanen; framdriftsplan og handlingsplan. Når det gjelder grunnleggende informasjon om ressurser, planprodukt og organisering vises det til Hovedplan for skogbruksplanlegging i Telemark

4 Hvor står vi i dag? Skogbruksplanleggingen har endret seg på to vesentlig punkter på 2000 tallet. Det utarbeides nå skog- og miljøplaner, hvor miljø-registreringer i skog (MiS) er en viktig premiss. Høsten 2012 vil det foreligge digitale skogbruksplaner m/ MiS for alle kommuner i fylket. Det er pr mars 2012 ikke avklart sentralt i hvilken form MiS-registreringer skal gjøres i neste omløp. De siste områdetakstene er utarbeidet på bakgrunn at flybilder og ressursdata fra laserscanning, og med relativ liten markbefaringsgrad. Dette gir stor nøyaktig i dataene fra den eldre skogen, men mer usikre data fra ungskog, særlig der lauvskogandelen er høy. Det har vært stor interesse for laserscanning fra kommunene og andre brukergrupper, som er interesserte i terrengdata med høy nøyaktighet. Når dette har skjedd samtidig med områdetaksten, har dette gitt grunnlag for samfinansiering gjennom GEOVEKST. Det er høyst usikkert om dette er aktuelt for kommende prosjekter. Vi ser at mange skogeiere i dag har et perifert forhold til egen skog og skogsdrift. Dette er naturlig, da skogen har mindre økonomisk betydning for den enkelte eier. Det er en utfordring å lage en rimelig og lettfattelig plan for en vanlig skogeier, og samtidig lage et godt verktøy for et profesjonelt skogbruk. 2 Planstatus Tabellen under viser data for gjennomførte områdetakster i Telemark. Første omdrev ble avsluttet i Andre omdrev med områdetakster er godt i gang. Miljøregistrering i skog (MiS) har de siste 10 år vært en integrert del av skogbruksplanleggingen. I tillegg er det gjennomført etterregistrering av MiS i kommuner med egnet digitalt grunnlag. Områdetakster Ferdig Takst 1.omdrev Ferdig takst 2.omdrev Ferdig etterregistrering MiS Produktivt skogareal Daa (**) Totalt areal km2 (fra SSB) Plan bestilling (%) 1-/2- omdrev Miljøhensyn Digitalt grunnlag Balanskv (***) Hogst snitt Siste 10 år (***) (****) Bamble % / 90 % MiS Ja Tinn % / 89 %? MiS Ja Vinje % / 77 % MiS Ja Nome % / 81 % MiS Ja Bø % / 81 % MiS Ja Sauherad % / 85 % MiS Ja Fyresdal % / 92 % MiS Ja Notodden % / 94 % MiS Ja Siljan * % MiS Nei Skien * 2005 (Gjerpen) % MiS (Gjerpen) Nei Hjartdal * % Ja Delvis Porsgrunn % MiS Ja Drangedal % MiS Ja Nissedal % MiS Ja Seljord % MiS Ja Kragerø % MiS Ja Kviteseid % MiS Ja Tokke % MiS Ja

5 Storskogbruket Revisjonstakst Prod. areal Løvenskiold-Fossum 1990 Kontinuerlig Fritzøe Skoger S.D.Cappelen Skoger Aall-Ulefoss Statskog SF Opplysningsvesenets fond Tabell 1: Tabellen viser data for gjennomførte områdetakster i Telemark. *) Kommuner hvor prosjekt er startet opp, men ikke avsluttet. **) Produktivt skogareal for kommunene er eksklusiv storskogbruket. ***) Alle hogstkvantum gjelder for hele kommuner og alle kategorier skogeiere. ****) Registrert salgskvantum. 3 Hovedplan for perioden Framdriftsplan for perioden Kommune År Tinn K Notodden K Siljan M K Skien M K Hjartdal M K Porsgrunn F/FO M K Drangedal F FO M K Nissedal F FO M K Kragerø F FO M K Seljord F FO M K Kviteseid F FO M K Tokke F FO M K Bamble F FO M K Sauherad F FO M Bø F FO Nome F FO Tabell 2: Framdriftsplan for perioden år Tabellen viser aktivitet hvert år fordelt på forprosjekt(f), flyfotografering og fototakst (FO), markarbeid (M) og kurs (K). Tabellen over viser planlagt aktivitet for skogbruksplanlegging i Telemark de neste 10 årene. Det er lagt opp til et aktivitetsnivå tilsvarende et årlig tilskuddsbehov på 2,5 millioner kroner ut fra dagens kjente kostnader. Når Skien, Siljan og Hjartdal kommuner er ferdig med områdetakst i 2012 har alle kommuner skogbruksplaner på digitalt grunnlag med MiS - registrering. Framtidig skogbruksplanlegging forventes å kunne nyttiggjøre seg av det eksisterende digitale materiale og bestandsinndeling. Det er en betydelig usikkerhet i framtidig interesse for skogbruksplaner utover ren ressursregistrering og oppdaterte kart. Dette kan til en viss grad styres med å prioritere tilskudd til markbefaring og behandlingsforslag overfor skogeieren. Kostnadene til selve den tekniske planleggingen må forventes å gå ned ved å bruke eksisterende planer og laserdata. Kostnadene med markbefaring må imidlertid forventes å øke, og det kan også være vanskeligere å få synergieffekter med GEOVEKST-løsninger når det har vært gjennomført laserfotografering tidligere. De andre partene i GEOVEKST-samarbeidet vil være mest interessert i terrengmodeller, og måtelig interessert i skogdataene. Ordinær 4

6 flyfotografering vil være enklere å integrere, og det vil i mange tilfeller være aktuelt å benytte flybilder fra regional omløpsfotografering. Det kan også være aktuelt å lage prosjekter som omfatter flere kommuner, for å oppnå kostnadsbesparingen som ligger i en samordning av ressursene. Storskogbruket med Løvenskiold-Fossum, Fritzøe Skoger, S.D. Cappelen Skoger, Aall-Ulefoss, Statskog SF og OF-skogene er ikke med i oppsettet. Det er viktig at signaler om å starte opp nye takster gis Fylkesmannen tidlig i forhold til prioritering av midler og organisering av opplegget (eks. samordning med GEOVEKST). 3.2 Handlingsplan for perioden Pris og tilskuddsnivå Kostnader og aktivitetsnivå er bygd på erfaringstall fra pågående takster. Det forutsettes 50-80% planbestilling, og dermed er det ikke grunnlag for videre områdetakster. Det vil derfor bli lagt opp til fellestakster for de eiere som er interesserte. For ikke planbestilt areal, blir det laget en kommunevis oversikt over volum fordelt på hogstklasser basert på oppdaterte data. Videre forutsettes det et årlig tilskuddsnivå på 2,5 millioner kroner. På bakgrunn av økte kostnader, reduserte tilskuddsmidler og forventninger om mer effektiv virkemiddelbruk fra overordnede myndigheter har det fra 2003 blitt innhentet tilbud fra ulike takstselskap når det gjelder skogbruksplanlegging. Dette har resultert i både enklere planprodukt og lavere enhetskostnader, og dermed lavere priser til skogeier. Flerbruk av flyfotografering og laserscanning via GEOVEKST har også bidratt positivt i forhold til å skaffe et godt og rimelig digitalt bildegrunnlag for skogbruket. Tilbudsprosesser og samordning med GEOVEKST er elementer vi fortsatt vil vektlegge ved arbeidet med kommunevis skogbruksplanlegging. 5

7 3.2.2 Handlingsplan Kommune Aktivitet Sum tilskudd Tinn Notodden Hjartdal Siljan Aktivitet Tilskudd Aktivitet Tilskudd Aktivitet Tilskudd Aktivitet Tilskudd kommune Markarbeid Kurs K Markarbeid Kurs K Markarbeid M 830 Kurs K Markarbeid M 100 Kurs K Skien Markarbeid M 800 Kurs K Porsgrunn F 100 Markarbeid M 400 Kurs K Drangedal F 600 Markarbeid M 2000 Kurs Kragerø 0 F 200 Markarbeid 1000 Nissedal F 400 M 800 Annet Totalt (kr) Tabell 3: Oversikt overaktivitet og tilskuddsbehov(i 1000 kr) de neste 4 årene fordelt på kommune, aktivitet og år. Sum tilskudd kommune viser stipulert behov for tilskudd for hele takstprosjektet, også utover handlingsplanenes tidsramme. Som det går fram av tabellen er det lagt opp til en litt ujevn, men høy aktivitet de neste 4 årene. I andre omdrev er det lagt til grunn et lavere tilskuddsbehov pr. arealenhet enn tidligere. Dette forutsetter at en klarer å utnytte gamle takstdata på en effektiv måte, samtidig som en konsentrerer virkemidlene til de skogeiere som ønsker utfyllende planer. Det er et mål benytte seg av ny teknologi og å gi de eierne som ønsker det et differensiert planprodukt ut fra egne ønsker og behov. Handlingsplanen forutsetter tilstrekkelig tildeling av økonomiske virkemidler. 6