Veileder for innhenting av sammenlignbare tilbud på skogbruksplanlegging
|
|
- Rikke Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Veileder for innhenting av sammenlignbare tilbud på skogbruksplanlegging NIJOS dokument 1/02 Forsidefoto: Jan-Erik Nilsen NIJOS dokument 1/02 I
3 Innhold Bakgrunn og hensikt... 1 Inndeling i metodeområder... 3 Utvikling av takstopplegg... 4 Arealgrunnlag for prisberegning... 5 Kostnadsfaktorer og pristabeller... 6 Kostnadsoverslag... 7 Dokumentasjon av takstmetode... 8 Konklusjon NIJOS dokument 1/02 II
4 Bakgrunn og hensikt Fylkesmannens landbruksavdeling har et regionalt forvaltningsansvar for virkemiddelbruken knyttet til skogbruksplanlegging. Dette innebærer godkjenning av takstopplegg og utbetaling av tilskudd til skogbruksplanlegging. Rollefordelingen i tilbudsprosessen er ofte slik at en styringsgruppe eller et takstutvalg har ansvar for utforming og utsending av forespørsel om bestandstakst etter rammer gitt av fylkesmannen. Takstfirma gir tilbud på oppdrag, og fylkesmannen avgjør om taksten skal startes opp og dermed delfinansieres med tilskudd fra det offentlige. Takstoppdraget er vanligvis organisert som et prosjekt ledet av takstfirma. Flere skogeierforeninger i Norge har fusjonert, og det som tidligere var planavdelinger knyttet til skogeierforeningene er nå organisert i egne selskap. I flere tilfeller er disse selskapene igjen slått sammen med andre selskap som har skogbruksplanlegging som virksomhetsområde. Skogbruksplanlegging som arbeidsprosess er sammensatt og krever både god skogfaglig forståelse og evne til å effektivisere arbeidet ved bruk av ny teknologi. Tilbudsprosessen skal innby til konkurranse firmaene imellom, og valg av firma gjøres dels på grunnlag av takstopplegg / metode (kvalitet) og pris. Anskaffelsesprosedyren fra planlegging av takstoppdrag til leveranse av skogbruksplan kan gjennomføres på ulike grunnlag. Forskrift om offentlige anskaffelser av 15. juni 2001 ( nr. 616) definerer tillatte anskaffelsesprosedyrer som åpen eller begrenset anbudskonkurranse, konkurranse med forhandlinger eller direkte anskaffelse (jfr. 11-1). En åpen anbudskonkurranse tillater alle interesserte leverandører å gi tilbud, mens en begrenset anbudskonkurranse bare tillater de leverandører som er invitert av oppdragsgiver til å gi tilbud. Det er ikke tillatt å forhandle om anbudet, og tildelingskriterium er som hovedregel kun laveste pris. Konkurranse med forhandlinger er en anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver har adgang til å forhandle med en eller flere leverandører og bruke egne utvelgelseskriterier eller kvalifikasjonskrav. Direkte anskaffelse er den mest fleksible anskaffelsesprosedyren. Vilkårene for bruk av direkte anskaffelse som prosedyre er gitt i forskriftens NIJOS sin vurdering er at konkurranse med forhandlinger er den anskaffelsesprosedyre som i de fleste tilfeller er å foretrekke i forbindelse med skogbruksplanlegging. Denne prosedyren har tilstrekkelig med fleksibilitet og kan tilpasses lokale forhold. NIJOS har ved flere anledninger gitt bistand i vurdering av innkomne tilbud på skogbruksplanlegging, sist for takst i Gran kommune (Fylkesmannen i Oppland). Et hovedproblem har vært at de innleverte tilbud ikke er sammenlignbare. I dette arbeidet har vi derfor sett nærmere på hvilke faktorer som kan gjøre tilbud på skogbruksplanlegging mer sammenlignbare. Hensikten er å formidle overordnede prinsipper og definere viktige begreper for arbeidet med utforming og behandling av tilbudsforespørsler ved bestandstakster. Primær brukergruppe for denne veilederen er fylkesmannen, styringsgruppe / takstutvalg og takstfirma. Veilederen er ikke rettet mot noen spesiell taksttype (områdetakst, fellestakst og enkelttakst), men mot de takstopplegg der det ytes tilskudd etter forskriften. NIJOS dokument 1/02 1
5 Kvalitetssikring av skogbruksplanlegging er aktuelt på flere nivå. I vid forstand er kvalitetssikring alle planlagte og systematiske tiltak for at skogbruksplanleggingen skal tilfredsstille angitte krav til kvalitet. Bruk av denne veilederen for å oppnå enklere, mer helhetlige og bedre tilbudsprosesser ut fra lokale forhold er målet for kvalitetssikring her. Kompetansesenteret for skogbruksplanlegging NIJOS, desember 2001 Jan-Erik Nilsen Svein Ola Moum NIJOS dokument 1/02 2
6 Inndeling i metodeområder Det areal som skal takseres ved en område-, enkelt- eller fellestakst defineres som takstarealet for prosjektet. Dette takstarealet kan en tenke seg som en samlet geografisk enhet eller som en samling av flere geografisk atskilte enheter. Disse enhetene er aktuelle geografiske områder for skogbruksplanlegging eller metodeområder. Metodeområdene avgrenses på kart i forbindelse med forprosjekt, og som del av utviklingen av takstopplegg knyttes konkrete takstmetoder til den enkelte enhet (jfr. kapitel om Utvikling av takstopplegg). Metodeområdene skal i hovedsak bestå av produktivt skogareal, men de vil også inneha spredte forekomster av uproduktive arealer som myr og bart fjell / blokkmark. Selv om produktiv skogsmark er hovedkriterium for inndeling i metodeområde, vil i tillegg de kriterier en finner hensiktsmessig lokalt være avgjørende for geografisk avgrensning. Lokale kriterier kan splitte opp sammenhengende produktive skogarealer i mindre metodeområder. Eksempler på lokale kriterier er: o Bonitetsfordeling o Kvalitetskrav til skogbruksplan / registreringer o Kostnadsnivå på skogbruksplan / registreringene o Potensial for skogreising (treslagsskifte) o Skogeiernes aktivitetsnivå o Hogstklassefordeling o Hovedplan for skogsveier En fordeling av de arealtyper som finnes innenfor takstarealet for prosjektet og innenfor det enkelte metodeområde etableres med det kartgrunnlag som er tilgjengelig og mest hensiktsmessig. Aktuelle kartgrunnlag er eldre bestandstakst, DMK, DEK, N50 og N250. Innenfor metodeområdene bør en ha oversikt over bonitetsforholdene, og hvor mye det produktive skogarealet utgjør i forhold til andre arealer. I tabell 1 er forslag til skjema for arealfordeling innenfor metodeområder satt opp. Tabell 1. Arealfordeling innen metodeområder, forslag til skjema. Metodeområde Metode nummer 1 B 2 A 3 A osv Sum Takst areal (daa) Produktivt skogareal (daa) Høy Middels Lav bonitet bonitet bonitet Andre arealer (daa) Uproduktiv Myr Andre skog arealtyper Størrelsen på metodeområdene vil kunne variere svært mye mellom de enkelte takster. Når en har store metodeområder kan det være hensiktsmessig å lage tabeller eller figurer som gir oversikt over eiendomsforhold og hogstklassefordeling innenfor det enkelte område. For mindre metodeområder kan det være tilstrekkelig bare med bonitetsfordelingen eller en verbal beskrivelse av forholdene i området. Inndeling i metodeområder kan ofte være utfordrende da det er mange interesser å ta hensyn til. Bonitetsfordelingen trenger for eksempel ikke være NIJOS dokument 1/02 3
7 entydig høy eller entydig lav. Imidlertid kan vekslende bonitetsforhold være et lokalt kriterium for inndeling i metodeområder. Utvikling av takstopplegg Det enkelte takstoppdrag skal kunne tilpasses lokale forhold og ulike krav til kvalitet på skogbruksplan og registreringer. Lokale krav kan fremsettes både av skogeier, takstutvalg / styringsgruppe og fylkesmannen som ansvarlig myndighet innen skogbruksplanlegging. Denne fleksibiliteten innebærer at flere takstmetoder må kunne benyttes i ett og samme takstoppdrag. De enkelte metodene en ønsker å benytte må beskrives og knyttes opp mot de enkelte metodeområdene som er avgrenset på kart. Takstopplegget blir på denne måten entydig definert. Figur 1 gir de overordnede prinsippene for hvordan en kan tenke når en utvikler et takstopplegg. Figuren er forenklet da det i praksis for hvert takstprosjekt vil være flere metodeområder av hver kategori (kategori A, B, osv.). C B D A A - Intensiv metode B - Ekstensiv metode C - Ingen skogtakst D - Skogeiers prioriteringer Figur 1. Prinsippskisse for et takstopplegg; definerte takstmetoder knyttet opp mot geografisk avgrensede metodeområder på kart. I en områdetakst kan vi tenke oss at inndelingen i metodeområder er gjort på grunnlag av skogsmarkas produksjonsevne (bonitet) og skogens hogstklassefordeling. I metodeområde A er ressurssituasjonen slik at en ønsker å benytte en relativt intensiv registreringsmetode. Eksempelvis kan dette være fototakst kombinert med feltregistreringer. Metodeområde B er dominert av lavproduktiv skogsmark som relativt sett indikerer lavt investerings- og aktivitetsnivå. Kravet til nøyaktighet på for eksempel volum er lavt da en i utgangspunktet vet at det her er lave kubikkmasser pr. dekar og lite tømmer med høy kvalitet. Konsekvensene av feil på volum blir derfor små. Her vil en ren fototakst uten feltbefaring være et akseptabelt takstopplegg. Skogområder som ikke er økonomisk drivverdig og større områder med uproduktive skogarealer tilhører kategori C ingen skogtakst. Manglende eller lav interesse for skogbruksplan kan også være utslagsgivende for at det ikke gjennomføres takst. NIJOS dokument 1/02 4
8 Når metodeområdene er kartfestet og tilhørende beskrivelser av metoder foreligger er de overordnede føringene for bestandstaksten lagt. En har da lagt til grunn en forventning om at de fleste skogeierne som er berørt av taksten vil følge dette opplegget. Skogeiere med større eiendommer ønsker som regel et opplegg som er tilpasset eiendommen utover det takstopplegget legger opp til. I dette tilfellet kan skogeier med eiendom avgrenset som figur D, ha behov for en mer nøyaktig registrering av det areal som i utgangspunktet er klassifisert i kategori B. Bakgrunnen kan være at vedkommende lever av inntektene fra skogen og ønsker en mer sikker vurdering av kubikkmasse for ikke å overavvirke skogen i forhold til et langsiktig avvirkningsnivå for eiendommen. Det er et mål å få inkludert disse prinsipper for takstopplegg i praktisk skogbruksplanlegging. Situasjonen i dag er ofte slik at de registreringsmetodiske krav en ønsker å stille i den enkelte takst ikke er klare når tilbudsforespørsel sendes til takstfirma. Konkurranse firmaene imellom kan da være bra for å drive fram nye metodiske tilnærminger, men et udefinert takstopplegg vil gå ut over sammenlignbarheten mellom tilbudene. Et på forhånd godt gjennomarbeidet takstopplegg vil gjøre at oppmerksomheten ved tildeling av oppdrag rettes mot prisen på gjennomføringen og ferdige produkt i stedet for metodiske detaljer. Arealgrunnlag for prisberegning Arealgrunnlag for prisberegning handler om hvor bredt grunnlag takstfirma skal kunne beregne pris på skogbruksplan etter. Takstarealet innenfor den enkelte eiendom danner er det overordnede utgangspunkt som arealgrunnlag for prisberegning da dette er det totale arealet innenfor eiendommen som skal takseres. På grunnlag av lokale forhold velges det arealgrunnlag som en finner mest hensiktsmessig. Flere alternative arealgrunnlag kan være aktuelle. Eksempel på de mest aktuelle er: o Produktivt skogareal. o Produktivt skogareal + et tillegg for andre arealer inntil en på forhånd bestemt prosentsats av produktivt skogareal. o Takstarealet. o De enkelte markslag eller grupper av markslag. Med produktivt skogareal menes her arealet av de bestand som har fått angitt H-40 bonitet med fratrekk for impedimentsprosent. De markslag det er vanlig å bruke i skogbruksplanene er: o Produktivt skogareal o Myr o Skrapskogmark o Impediment o Veier og kraftgater o Vann o Andre markslag NIJOS dokument 1/02 5
9 Kostnadsfaktorer og pristabeller Det er en forutsetning at skogeier vet omtrent hvilken pris en kan forvente på skogbruksplan ved bestilling. Imidlertid må oppgjøret med skogeier baseres på de faktiske arealer for eiendommen som blir beregnet i skogtaksten. Viktige faktorer for kostnadsvurdering av skogbruksplan og beregning av pris ved fakturering av den enkelte skogeier er: o Arealgrunnlag for prisberegning o Takstmetode o Eiendommens størrelse (produktivt skogareal) o Bestillingsprosent for skogbruksplan Hvilket arealgrunnlag for prisberegning en skal bruke og aktuelle takstmetoder bør defineres i tilbudsforespørselen. Bestillingsprosenten viser hvor stor andel det er bestilt plan på i forhold til planlagt takstareal. Ved enkelttakst og fellestakst er planbestillingen 100 prosent, noe som innebærer at det først og fremst er eiendommens størrelse sammen med anvendt metode og arealgrunnlag for prisberegning som er kostnadsfaktorene. I tilbudet bør takstfirma sette opp en bindende pristabell tilhørende hver enkelt metode som er tenkt brukt i takstarbeidet. Ved områdetakst er elementene i pristabellen bestillingsprosent for skogbruksplan i taksten og eiendomsstørrelse / eiendomskategori. Ved enkelttakst oppgis en pris pr. dekar og ved fellestakst kan det være aktuelt å oppgi priser etter eiendomsstørrelse. Hvor mange klasser en ønsker å benytte for eiendomskategori og bestillingsprosent, fastsettes for det enkelte takstoppdrag. Tabell 2 viser et eksempel på hvordan en standard prismodell kan settes opp. Priser pr. dekar for de aktuelle metodene vil bety mye for valg av firma. Tabell 2. Standard pristabell for områdetakst. Priser pr.dekar. Bestillingsprosent Eiendomskategori % > 80 % < Osv. I tilknytning til enkelte metoder vil det uavhengig av taksttype være naturlig å benytte en flat dekarpris (eks. ren fototakst uten feltkontroll). En flat dekarpris kan det også være aktuelt å bruke på andre markslag dersom en ønsker at taksten skal omfatte mer enn produktivt skogareal. Miljøregistrering i skog (MIS biologisk mangfold) er en integrert del av skogbruksplanleggingen. Kostnadene forbundet med MIS biologisk mangfold bør derfor integreres i pristabellen sammen med kostnader knyttet til de øvrige skogparametrene. Da blir det en dekarpris å forholde seg til for produktivt skogareal innenfor hvert metodeområde. I kommuner med skogbruksplaner av nyere dato (veiledende etter 1995) kan det bli aktuelt med NIJOS dokument 1/02 6
10 etterregistrering av MIS biologisk mangfold. Dette blir da et eget opplegg som må prises for seg. Her kan arealgrunnlag for prisberegning være produktivt skogareal på eiendommen eller areal i hogstklasse IV og V. Normalt vil det for etterregistrering av MIS biologisk mangfold være aktuelt med en pristabell som bygger på planbestilling og eiendomskategori. En selvstendig registrering av MIS biologisk mangfold uten etablering av skogbruksplan og på eiendommer som det ikke finnes skogbruksplan på i dag kan også være aktuelt. Landbruksdepartementet har gitt egne retningslinjer for tilskudd til de forskjellige oppleggene. Kostnadsoverslag Totale kostnadsoverslag vil gi direkte uttrykk for hvordan takstfirmaene prismessig ligger i forhold til hverandre. En slik direkte sammenligning betinger at sentrale forutsetningene som kalkylene bygger på er like. Sentrale forutsetninger er planoppslutning og arealgrunnlag for prisberegning (f.eks. produktivt skogareal) tilhørende hver takstmetode som skal anvendes i prosjektet. I beregning av totale kostnader vil planoppslutningen ligge fast (for eksempel 80 %). Beregningen baseres videre på at aktuelle pristabeller for hver takstmetode finnes og at arealgrunnlag for prisberegning er beregnet eller anslått for hvert metodeområde. Geografisk avgrensning av fire metodeområder med tilhørende takstmetode og arealgrunnlag for prisberegning er vist i figur 2. Omr. 1 Metode 1 Ar.gr. 10 Omr. 4 Metode 2 Ar.gr. 20 Omr. 2 Metode 3 Ar.gr. 20 Omr. 3 Metode 1 Ar.gr. 8 Figur 2. Metodeområder med tilhørende takstmetode og arealgrunnlag for prisberegning. Til hver metode beregnes en forventet gjennomsnittskostnad ut fra de pristabeller som takstfirma binder seg til ved innlevering av tilbud. Ettersom planbestillingen er gitt i den enkelte beregning, vil kun kostnadene knyttet til metoden variere med eiendomsstørrelsen (jfr. tabell 2). Gjennomsnittsprisen for alle eiendomsstørrelser kan da beregnes ved bruk av samlet arealgrunnlag og pris (kroner/dekar) tilknyttet den enkelte eiendomskategori. Samme arealgrunnlag etter eiendomsstørrelse kan benyttes på alle aktuelle metoder. NIJOS dokument 1/02 7
11 Kostnadene for metodeområde 1 blir da gjennomsnittskostnaden tilhørende metode 1 (kroner / dekar) multiplisert med arealgrunnlag for prisberegning (dekar). Summen av kostnadene for alle metodeområdene utgjør på denne måten totale kostnader ved gitt planbestilling. Samme beregning kan utføres for flere nivå på planbestilling. I tillegg kommer kostnader forbundet med leveranser til offentlig forvaltning. Beregning og vurdering av totale kostnader bygger på mange forutsetninger, og det kan derfor være hensiktsmessig at oppdragsgiver for taksten selv lager overslag som en del av vurderingen av de enkelte tilbud fra takstfirma. Dokumentasjon av takstmetode I kapittel om Utvikling av takstopplegg ble det slått fast at det enkelte takstoppdrag skulle kunne tilpasses lokale forhold og ulike krav til kvalitet på skogbruksplan og registreringer. Denne fleksibiliteten innebærer at flere takstmetoder må kunne brukes innenfor den enkelte skogeiendom. Spesifikke krav til kvalitet bør på denne måten knyttes opp mot den enkelte takstmetoden som anvendes. NIJOS presenterer her et eksempel på hvordan takstmetoden kan dokumenteres ved bruk av to tabeller som bygger på hverandre og tilhørende beskrivelser. Kvalitetsnivå avgjøres her etter hvordan registreringen i bestandet utføres. I tabell 3 er forslag til inndeling i kvalitetsnivå satt opp. Tabell 3. Kvalitetsnivå for registreringsparametere. Kvalitetsnivå 1 Kvalitetsnivå 2 Kvalitetsnivå 3 Kvalitetsnivå 4 Skjønnsmessige anslag, støttemålinger i felt. Skjønnsmessige anslag, ingen målinger i felt. Bestemmelse fastsatt/beregnet ved skjønnsmessig utlagte målinger. Bestemmelse fastsatt/beregnet ved systematisk utlagte målinger. Av tabellen kan vi lese at kvalitetsnivå 1 kan gi relativt varierende kvalitet, mens nivå 4 gir høy kvaliteten på registreringen. Kvalitetsnivå på alle skogparametere som skal registreres eller tolkes bør defineres. Dette kan gjøres ved at registreringsparametere får angitt kvalitetsnivå etter for eksempel hogstklasse. Hogstklassen kan være naturlig å bruke da den er hovedkriterium for inndeling i bestandsfigurer. Et eksempel med de tre registreringsparametrene bonitet, alder og volum er satt opp i tabell 4. NIJOS dokument 1/02 8
12 Tabell 4. Eksempel på beskrivelse av kvalitetnivå ved tre utvalgte parametere etter hogstklasse. Parametere Hogstklasse I II III IV V Beskrivelse Måles eller anslås i hvert bestand, Bonitet tremetersklasser. Alder Måles eller anslås i hvert bestand. Volum / daa Volum på overstandere i hkl. I+II. Grunnflate- og høydemålinger i hkl. III-V. I beskrivelse bør krav til nøyaktighet eller variasjonen for den enkelte parameter kommenteres. Det er naturlig at takstfirma angir nøyaktighet på den enkelte skogparameter i sitt tilbud. Skogeier bør kunne finne ut hvilket kvalitetsnivå registreringene har i det enkelte bestand. Det kan derfor bli nødvendig å etablere anvendt takstmetode som bestandsegenskap i skogbruksplanen. De tabeller som er beskrevet i dette kapittel bør også presenteres i skogbruksplanen sammen med verbal beskrivelse av anvendte metoder. NIJOS dokument 1/02 9
13 Konklusjon Det er flere faktorer som påvirker hvorvidt tilbud fra flere takstfirma blir sammenlignbare. Her har vi sett på følgende forhold: o beskrivelse av takstmetoder, o knytting av metoder opp mot en geografisk områdeinndeling på kart, o opplegg for beregning av pris på skogbruksplan. De råd og anbefalinger som NIJOS har gitt i dette arbeidet krever relativt stor innsats fra takstutvalg / styringsgruppe og fylkesmannen i forbindelse med forprosjekt, kravspesifikasjon / prosjektbeskrivelse og i utforming av tilbudspapirer. Innsatsen vil imidlertid gi lokalt riktig kvalitet og pris på planproduktet. NIJOS dokument 1/02 10
Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon
Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 4 Kravspesifikasjon Sist oppdatert: 13.04.2010 KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjonen skal være grunnlag for å innhente tilbud om skogbruksplanlegging.
DetaljerSkogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom.
Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer hvorfor? I senere tid er det blitt viktig for skogbruket
DetaljerTilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen
Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen
DetaljerRundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 3. Tilbudsinnbydelse
Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 3 Tilbudsinnbydelse Sist oppdatert: 13.04.2010 MAL FOR TILBUDSINNBYDELSE Innhold Innledning Formålet med taksten Bakgrunn Organisering Prosjektet
DetaljerMetoder og funksjoner
Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 1 Metoder og funksjoner Sist oppdatert: 13.04.2010 METODER OG FUNKSJONER For å imøtekomme kravet om at planene skal være tilpasset skogeiers
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES
Trondheim 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES Nå går startskuddet for ny skogbruksplantakst i Vestnes kommune, og du er herved invitert til å delta! Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon
DetaljerBestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN
Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være
DetaljerTilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne
Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg
DetaljerTILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN
TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER
Trondheim, mars 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det av den internasjonale
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerRessursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka
Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerOmrådetakst i Områdetakst Melhus kommune
Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer
DetaljerSkogbruksplanlegging Ny organisering?
Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet
DetaljerTilbud på skogbruksplan i Melhus
Tilbud på skogbruksplan i Melhus Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Vi anmoder de som har internett om å bestille
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerTilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune
Dato: 10.04.2013 Saksbehandler: HKJ Til alle skogeiere i Namsskogan kommune som mottar infobrosjyre, samt avtale om kjøp av planprodukter. Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune I disse dager sendes
DetaljerSkogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerOmrådetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen
Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En
DetaljerHOVEDPLAN FOR SKOGBRUKSPLANLEGGING I TELEMARK
HOVEDPLAN FOR SKOGBRUKSPLANLEGGING I TELEMARK 2011 2020 Revidert framdriftplan for perioden 2011 2020 Revidert handlingsplan for perioden 2011-2015 Fylkesmannen i Telemark Landbruksavdelinga Forord Gjennom
DetaljerInnkjøp. Fagdag Nytt regelverk
Innkjøp Fagdag 29.03.2017 Nytt regelverk Tema for dagen Gjennomgang av de viktigste endringene Hvilke muligheter gir det nye regelverket oss? Hovedvekt: Anskaffelser under nasjonal terskel, dvs. opp til
Detaljer35:: ggnfiggggekommuner Arkivkode:531.4 o _ Deres dato: Deres ref.: Radhusvelen 13 17_11_2o15
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenàlrna Styringsgruppe for skogbruksplanlegging i Leksvik, 8/1ér1)I15 gâ; 35:: ggnfiggggekommuner Arkivkode:531.4 o _ Deres dato: Deres ref.:
DetaljerNy Ressursoversikt / Skogbruksplan
Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan Ditt verktøy for økonomisk og miljømessig forvalting av skogen I perioden 2015-2017 skal det gjennomføres skogtaksering og miljøregistreringer i Din kommune. En oppnevnt
DetaljerMILJØREGISTRERING I SKOG
MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne
DetaljerSKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN
SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN 16-17.nov 2016 Seminar i skogbruksplanlegging, Hurdal Tord Aasland AGENDA Status skogbruksplanlegging Skogmeldingen 2016 Fra metode- til produktkrav
DetaljerVerdivurdering skogeiendom
Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerBørsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1
Salgsprospekt for Opplysningsvesenets fond (Ovf) sin skogeiendom Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1 Skaun kommune Hovedtall for Børsa prestegårdskog Børsa prestegårdskog består av totalt 551 daa skog
DetaljerPLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK
PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerTilbudsinnbydelse - skogbruksplanlegging i
Forside med logo og referanse Tilbudsinnbydelse - skogbruksplanlegging i Invitasjon Deres firma inviteres til å gi tilbud på skogbruksplanlegging i. (område)... Kommune imøteser deres tilbud innen tilbudsfristen.
DetaljerTestprosjekt. for dokumentasjon. av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder. i Snåsa kommune
Testprosjekt for dokumentasjon av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder i Snåsa kommune Av Heidrun Miller Innhold 1 Innledning... 5 2 Snåsa kommune... 5 2.1 Arealfordeling og skogtakst området i Snåsa
DetaljerMiljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga
Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg
DetaljerFelles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi. Fylkestakster - skogbruksplanlegging
Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi Fylkestakster - skogbruksplanlegging Ås 9.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Landsskogtakseringen og Kompetansesenteret for skogbruksplanlegging skal i fellesskap
DetaljerPrognosetabeller. Bestandsvis oversikt
Skogbruksplan 281 24Miljøsertifikat INNHOLDSFORTEGNELSE: 3Forord Sumtall med kommentarer 51 Hovedtall................................... 51.1 Skogareal................................... 61.2 Markslagsfordeling...................................
DetaljerKonkurranse med forhandling
Konkurranse med forhandling Hvordan tilrettelegge for gode forhandlinger i tilbudsforespørselen? Anders Hauger Fornebu 15. mars 2018 Nærmere om temaet Hvilke rammer setter regelverket for hvordan tilbudsgrunnlaget
DetaljerOM RAMMEAVTALER. Rammeavtale som kontraktalternativ. Prosedyre for tildeling av kontrakt. Tvister knyttet til rammeavtaler
OM RAMMEAVTALER Rammeavtale som kontraktalternativ Prosedyre for tildeling av kontrakt Tvister knyttet til rammeavtaler Definisjon En rammeavtale er en avtale som er inngått mellom: en eller flere oppdragsgivere
DetaljerHOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG
HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG 2016-2025 Landbruksavdelingen, 2015 Innhold Innledning... 2 Mål for hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 2016-2025...
DetaljerTILBUDSINVITASJON. Konkurranse med forhandling etter forskriftens del I. (Konkurransen gjennomføres i ett trinn, uten prekvalifisering.
TILBUDSINVITASJON Konkurranse med forhandling etter forskriftens del I (Konkurransen gjennomføres i ett trinn, uten prekvalifisering.) for anskaffelse av nettsider for Krødsherad kommune Tilbudsfrist:
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025
DetaljerGenerelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd
Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra
DetaljerRundskriv 11/10. Rundskriv om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Innhold
Rundskriv 11/10 Kontaktperson: Til kommunene og fylkesmennene Jørn Lileng Vår dato: 8.04.2010 Vår referanse: 201000001-11/001 M-3/2004 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: LMD, Skog og landskap Postadresse:
DetaljerVERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling
VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2014 -NMSK- RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
DetaljerKonkurransegrunnlag. Anskaffelse av ny traktor, alternativt nyere brukt traktor, til Kommuneentreprenøren, Hamar kommune
Konkurransegrunnlag Anskaffelse av ny traktor, alternativt nyere brukt traktor, til Kommuneentreprenøren, Hamar kommune Åpen anbudskonkurranse Sak: 16/5834 Tilbudsfrist: mandag 12.09.2016, 12:00 1 Oppdragsgiver
DetaljerNytt regelverket om offentlige anskaffelser
Nytt regelverket om offentlige anskaffelser Seminar i Difi 24. januar 2017 seksjonssjef Bente Hagelien Hvilke regler er nye? Regelverk som omfattes: Lov om offentlige anskaffelser (endres) Forskrift om
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BRØNNØY OG SØMNA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BRØNNØY OG SØMNA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det av den europeiske
DetaljerGrue kommune. Tilbudsforespørsel. vedrørende. Avvirkning, tynning og frøtrestillingshogst. Grue kommuneskoger 2011
Tilbudsforespørsel vedrørende Avvirkning, tynning og frøtrestillingshogst i Grue kommuneskoger 2011 1 1. Omfang Grue Kommuneskoger forvalter ca. 42.250 dekar produktivt skogareal. Eiendommen består av
DetaljerKonkurransegrunnlag for for leasing av personbil
Konkurransegrunnlag for for leasing av personbil Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000 ekskl. mva. 1 Innholdsfortegnelse 1 OPPDRAGET OG ADMINISTRATIVE
DetaljerSKOGBRUKSPLANLEGGING. Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover. NIJOS-rapport 13/98
SKOGBRUKSPLANLEGGING Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover NIJOS-rapport 13/98 Forord Landbruksdepartementet oppnevnte 10.5.96 en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å vurdere utviklingen
Detaljer5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN
5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har
DetaljerVERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
DetaljerAnskaffelsesprotokoll. Etter anskaffelsesforskriftens. del l og lll. Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet
Anskaffelsesprotokoll Etter anskaffelsesforskriftens del l og lll Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet Konkurranse med forhandling Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerKonkurransegrunnlag. for kjøp av
Konkurransegrunnlag for kjøp av Kartlegging og bekjempelse av fremmede og skadelige arter i Meråker kommune For levering til Meråker kommune, v/utmarkskonsulent Anne Haneborg Saksnummer: 2010/449 Konkurransegrunnlag
DetaljerVågsøy kommune. Konkurransegrunnlag. Forespørsel om tilbud på Leder- og ledelsesutvikling til Vågsøy kommune. Prosedyre: Konkurranse med forhandling
Vågsøy kommune Konkurransegrunnlag Forespørsel om tilbud på Leder- og ledelsesutvikling til Vågsøy kommune Prosedyre: Konkurranse med forhandling Tilbudsfrist: 07.06.2013 kl. 1200 INNHOLDSFORTEGNELSE I
DetaljerProsjekt Ungskogpleie
Prosjekt Ungskogpleie Delrapport Spørreundersøkelse Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen ligger i målene for prosjektet: Delmål 2 Prosjektet skal utvikle en modell for god kommunikasjon og inspirasjon
DetaljerNovember 2011 - October 2013. Tema: Valg av prosedyre
November 2011 - October 2013 Tema: Valg av prosedyre Anskaffelser etter forskriftens del I Ikke krav til kunngjøring, eller spesielle prosedyrer 3-1 stiller grunnleggende krav til alle anskaffelser: Krav
DetaljerDinskog.no - skogbruksplan på nett
Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av
DetaljerKlagenemnda for offentlige anskaffelser
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser 16-3 (3). I en konkurranse med forhandling ble klager ikke invitert til forhandlinger på grunn av for høy pris. Klagers tilbud
DetaljerKonkurransegrunnlag. Anskaffelse av veghøvel. Tilbudsfrist: onsdag ,kl.12:00
Konkurransegrunnlag Anskaffelse av veghøvel Åpen anbudskonkurranse Sak: 16/4357 Tilbudsfrist: onsdag 01.02.2017,kl.12:00 1 Oppdragsgiver Oppdraget 1.1 Oppdragsgiver Hamar kommune, Postboks 4063, 2306 Hamar
DetaljerMARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2008 MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap Geir-Harald Strand og Rune Eriksen ISBN 978-82-311-0036-2 Omslagsfoto: Kulturlandskapsarbeiderne kommer,
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAG. Tomt for bemannet bolig for mennesker med rusproblemer
Tomt for bemannet bolig for mennesker med rusproblemer GRIMSTAD KOMMUNE SIDE 2 AV 10 Innholdsfortegnelse 1 GENERELL INFORMASJON... 3 1.1 KUNNGJØRING... 3 1.2 OPPDRAGSGIVER... 3 1.3 KONTAKTPUNKT HOS OPPDRAGSGIVER
DetaljerHOVEDPLAN FOR SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER TELEMARK 2015 2024
Fylkesmannen i Telemark Landbruksavdelinga HOVEDPLAN FOR SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER TELEMARK 2015 2024 Revidert framdriftplan for perioden 2015 2024 Revidert handlingsplan for perioden
DetaljerBRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG
BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG Foredrag for Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland, Hamar den 20.06.2017 Geir Korsvold, Mjøsen Skog SA Avd. for Areal
DetaljerKurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland
Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale
DetaljerVerditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9
Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9 Eiendomsinformasjon Adresse Hardangerfjordvegen 647 5610 ØYSTESE Kommune 1238 Kvam Rapportdato Befaringsdato 14.04.2019 Matrikkel Gnr Bnr Snr Fnr Lnr
DetaljerTilbud Skogtakst Pasvik KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III A PRISGRUNNLAG
Tilbud Skogtakst Pasvik KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III A PRISGRUNNLAG 0 For tilbud Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. Av Utarbeidet av: Tittel: Konkurransegrunnlag, Del III A Finnmarkseiendommen
DetaljerSør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:
DetaljerTron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Bruk av data i planlegging Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Hva har skjedd med planlegginga? Vi står midt i en utvikling der: Datainnsamling Mer
DetaljerFagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre
Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av
1 Konkurransegrunnlag for for kjøp av Konsulentarbeid naturtyper i Hemne 2017 For levering til Hemne kommune Saksnummer: 16/1346 2 1 OPPDRAGET OG ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER... 3 1.1 Om Oppdragsgiver...3
DetaljerDinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon
DetaljerInnkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser -
Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - 2014 Offentlige anskaffelser Hvilke regler gjelder? Hvem Hva Terskelverdiene Valg av anskaffelsesmodell Alminnelige regler Vedståelsesfrist Konkurransegrunnlaget
DetaljerKONKURRANSE- GRUNNLAG KONKURRANSE MED FORHANDLING FOR KJØP AV FINANSIELL RÅDGIVNING INNEN ENERGISEKTOREN
KONKURRANSE- GRUNNLAG KONKURRANSE MED FORHANDLING FOR KJØP AV FINANSIELL RÅDGIVNING INNEN ENERGISEKTOREN 1 1 INVITASJON 1.1 Oppdragsgiver/ Oppdraget Byrådsavdelingen for finans- og utvikling, heretter
DetaljerSORTLAND KOMMUNE TILBUDSFORESPØRSEL FORPROSJEKT DIGITALISERING AV ARKIV
SORTLAND KOMMUNE TILBUDSFORESPØRSEL FORPROSJEKT DIGITALISERING AV ARKIV INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ----------------------------------------------------------------------- 3 2. DOKUMENTER I SAKEN
DetaljerOffentlige anskaffelser av kommunikasjonstjenester. En veileder fra Kreativt Forum
Offentlige anskaffelser av kommunikasjonstjenester En veileder fra Kreativt Forum 1INNLEDNING Kreativt Forum er interesseorganisasjonen til reklame- og designbransjen. Kreativt Forum har funnet grunn til
DetaljerOffentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier
Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Frister Hjemmel
DetaljerHovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i Vestfold
Landbruksavdelingen Hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i Vestfold 2016-2026 Foto: Melsom VGS 30. november 2015 1. Innledning God forvaltning av skogressursene og miljøverdiene på
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner
RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2013/556-4 Arkiv: 570 Saksbeh: Halvor Halvorsen Dato: 27.05.2013 Kriterier for valg av leverandør ved kjøp av tjenestepensjon for Risør kommune Utv.saksnr
DetaljerKlagenemnda kan ikke se at det foreliggende materialet gir grunnlag for å ta stilling til denne anførselen. Erstatningsspørsmålet
KOFA-2003-74 INSTANS: Klagenemnda for offentlige anskaffelser DATO: 2003-06-05 DOKNR/PUBLISERT: KOFA-2003-74 STIKKORD: Forskrift om offentlige anskaffelser 3-8. SAMMENDRAG: Tildelingskriterier, plikten
DetaljerHovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i Buskerud Handlingsplan Framdriftsplan
Hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i Buskerud 2017 2027 Handlingsplan 2017-2020 Framdriftsplan 2020-2027 Fylkesmannen i Buskerud Landbruks- og miljøvernavdelingen INNHOLD 1. Innledning
DetaljerHovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i Buskerud
Hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i Buskerud 2013 2023 Handlingsplan 2013-2016 Framdriftsplan 2017-2023 2021 2020 2024 2014-17 2017 2016-19 2020 2014-17 2020 2013-2017 Kartet viser
DetaljerKonsekvenser ved endring av anskaffelsesprosedyrer
Advisory Konsekvenser ved endring av anskaffelsesprosedyrer Direktør Gunnar Wessel Thomassen NHOanskaffelseskonferanse 20 May 2015 Agenda 1. Oppdragsbeskrivelse 2. Resultater fra undersøkelsen 3. Viktige
DetaljerALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5
OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av. Verktøy for avvikshåndtering
Konkurransegrunnlag for for kjøp av Verktøy for avvikshåndtering For levering til Miljødirektoratet Saksnummer: 2014/6623 1 1 OPPDRAGET OG ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER... 3 1.1 Om Oppdragsgiver... 3 1.2
DetaljerAMO kurs pleieassistent Oppland
AMO kurs pleieassistent Oppland Generell Informasjon Versjon 1 Url http://com.mercell.com/permalink/42631542.aspx Ekstern anbuds ID 2014-643807 Saksnummer REF14/27 Konkurranse type: Anbudskonkurranse Dokument
DetaljerTilbudskonkurranse for nytt lekeområde i Langøyåsen Barnehage Kråkerøy i Fredrikstad kommune
Tilbudskonkurranse for nytt lekeområde i Langøyåsen Barnehage Kråkerøy i Fredrikstad kommune 1. Generelle opplysninger Anbud på leveranse av: Prosedyrevalg: Nytt lekeområde for Langøyåsen Barnehage begrenses
DetaljerKort introduksjon til anskaffelsesregelverket - Digitale bestillingsløsninger Leverandører - 6/4-18. Jurist, Ingrid B.
Kort introduksjon til anskaffelsesregelverket - Digitale bestillingsløsninger Leverandører - 6/4-18 Jurist, Ingrid B. Kolderup, DIFI Temaene for innlegget 1. Anskaffelsesregelverket 2. Anskaffelsesprosessen
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har
DetaljerÅPEN ANBUDSKONKURRANSE
Versjon: 09.09.2011 ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE Under EØS terskelverdi Drosjetransport for Ringerike kommune - 11/3449 Tilbudsfrist: 3.10.2011 klokken 15.00 1 Dokumenter Denne forespørselen bestør av: et (dette
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
Detaljerside 1 HEMNES KOMMUNE ØKONOMIAVDELINGEN KONKURRANSEGRUNNLAG
side 1 HEMNES KOMMUNE ØKONOMIAVDELINGEN KONKURRANSEGRUNNLAG side 2 1. INTRODUKSJON 1.1 Oppdragsgiver Hemnes kommune, organisasjonsnummer: 846316442 1.2 Beskrivelse av anskaffelsene Lån til investeringer
DetaljerAR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart
1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig
DetaljerBYGG- OG INFRASTRUKTURPROSJEKTER
KJØP AV KONSULENTTJENESTER i forbindelse med BYGG- OG INFRASTRUKTURPROSJEKTER NES KOMMUNE 05.03.2018 INNLEDNING 3 1 OPPDRAGET 3 1.1 OPPDRAGSGIVER 3 1.2 FORMÅL OG HENSIKT MED ANSKAFFELSEN 3 1.3 OM OPPDRAGET
DetaljerSkogbrukskonferansen Bodø august
Skogbrukskonferansen 2014 Bodø 28.- 29. august Skogsveier søknad og tilskudd Se e-post fra 24.4.2014, «Tilskudd til skogsveier 2014» Skogsveier - søknad og tilskudd e-post - tre vedlegg: Skogsveier søknad
Detaljer