Hvordan kommer barnehagens pedagogiske grunnsyn til uttrykk ved valg av leketøy og utstyr i barnehagen?

Transkript

1 Hvordan kommer barnehagens pedagogiske grunnsyn til uttrykk ved valg av leketøy og utstyr i barnehagen? Prosjektutstilling v/førskolelærerutdanninga (4 FLU deltid) våren 2005 Høgskolen i Nord-Trøndelag,

2 BARNEHAGER MED UTVIDA KRISTEN FORMÅLSPARAGRAF Barnehager med utvida kristen formålsparagraf er svært forskjellige. Vi har besøkt Elihu kristne grunnskoles barnehage, som eies og drives av Elihumenigheten i Levanger. Materialet i utstillinga er henta fra ulike barnehager og privatpersoner, men er brukt i kristent pedagogisk arbeid med barn. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

3 Bildet viser diverse pedagogisk materiell - til dels med kristent innhold - tilpasset barn i førskolealder. Her er for eksempel bilder, vers, bøker, leiker, puslespill og formingsmaterialer. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

4 I barnehagen fant vi plakater som denne. Her har barna vært med på å lage plakaten ved å male hendene sine og trykke rundt teksten. Man kan også lage hender i gips som man fester omkring teksten. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

5 En av barnehagens visjoner Høgskolen i Nord-Trøndelag,

6 På bildet til venstre ser vi figurer som kan flyttes på, slik at man kan spille rollespill og dramatisere ulike fortellinger med dem. Bildet til høyre viser "Jesu grav" fra påskebudskapet. Barna kan selv være med og lage grava med steiner, kvister og kors, og de kan tenne lys. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

7 Bildet til venstre viser to utgaver av Noahs Ark. Bildet til høyre viser puslespill med motiver fra bibelhistorien. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

8 Det finnes et stort utvalg bøker med kristent innhold. Noen er godt egna for barn, noen er mindre gode. En del bøker kan brukes helt fra barna er bitte små, da de har harde sider og tåler å bli leika med. Eksempel på bøker kan være: Billedbøker, barnebibler, bøker med kristen etikk og bøker med ulike bibelhistorier. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

9 KOMMUNAL BARNEHAGE SOM FØLGER RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Leikemateriellet på bildene somfølgereret representativt utvalg for de aller fleste barnehager enten de er såkalt vanlige kommunale, eller de bygger på en spesiell ideologi. Vi vil påpeke at alle barnehager er forskjellige, og at vi i denne delen av prosjektet hadde kontakt med denne ene barnehagen. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

10 Duplo og Tigergutt Duplo-klossene brukes til å trene konstruksjonsferdigheter. Tigergutt er en kjent figur fra Ole Brumm. Mange barnehager bruker kjente leker for å skape trygge og gjenkjennelige omgivelser for barna. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

11 På bilde til venstre ser vi puslespill med forskjellige vanskelighetsgrader. Disse brukes for å øve finmotorikk og til å trene på samspillsituasjoner og samtale. Til høyre ser vi en hylle med leker i plast. I denne barnehagen fikk barna lov til å klatre i hyllene, og det står derfor ikke leker i de nederste hyllene. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

12 Her ser vi noen bilder fra småbarnsavdelinga. Barnehagen har flere innvandrebarn, og de ansatte jobber mye med å få barna bevisste på ulike kulturer. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

13 Disse bildene er fra storsida i barnehagen, og vi kan se at det ikke er de helt store forskjellene mellom de to avdelingene. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

14 Her ser vi dukkekroken med dukkeseng, dukke og vogn. Dette er vanlige leker som barna er veldig opptatte av. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

15 Her ser vi litt av oppdelingen i barnehagen: En dukkekrok, en krok med byggeklosser, et eget sted for biler/traktorer og et sted for puslespill. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

16 REGGIO-EMILIA-INSIPIRERT BARNEHAGE Reggio Emilia-barnehagen er opptatt av at inventaret skal appellere til sanseinntrykk, og at det skal gi barna inspirerende opplevelser i hverdagen. Barnet skal få sanse og erfare sine omgivelser for selv å bli inspirert til å ta egne valg. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

17 Glasskunst i vinduene, perler, sanserom og speil tas i bruk. Speil er å se flere steder i lokalene, både enkeltstående og ved arbeidsbord. Dette for å bevisstgjøre barnet på seg selv og egen kropp, samtidig som det kan se seg selv i den skapende prosessen. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

18 Som en videreføring fra sanseopplevelser, der barna innhenter informasjon, tar de i bruk fantasi og kreativitet i praktisk arbeid. Tilgjengelighet til materialer som barna selv kan velge å ta i bruk, er sentralt. Barnehagen legger særlig vekt på de estetiske fagene. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

19 Visuelle inntrykk vektlegges. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

20 Dokumentasjon er en viktig del av arbeidet, og når man kommer inn, er foto og tegninger på veggene noe av det første en ser. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

21 Barnehagen arbeider med temaer. Temaene velges i stor grad ut fra barnas interesser. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

22 STEINER-INSPIRERT BARNEHAGE Steinerpedagogikken bygger på Rudolf Steiners antroposofi, som betyr menneske-visdom. Antroposofien betrakter livet ut fra et oversanselig ståsted. Grunntanken er å ha kunnskap om 7-årsperiodene. I perioden 0-7 år legges det vekt på at oppbyggingen av den fysiske kroppen til barnet skal skje på en mest mulig harmonisk måte. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

23 Interiøret går gjerne i rosa og gult. Dette er riktige farger ut fra barnets utviklingstrinn. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

24 Her er det malt vått-i-vått, på stort ark og med store pensler. Primærfargene rød, gul og blå anvendes, og barna maler med én eller to farger om gangen. Rene farger, uten innblanding av svart og hvitt, brukes. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

25 Dukkene er laget av bomullsstoff og er fylt med ull. Ansiktstrekkene antydes bare. Dette gir mulighet til at barnet selv kan bestemme dukkenes ansiktsuttrykk, alt etter lekens innhold. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

26 Små gnomer laget av piperensere og ull. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

27 De voksne lager mange leker selv, her strikkede katter og strikket ball fylt med ull. Farget bivoks brukes til modellering. Voksen varmes myk i hendene før bruk. Bak på bildet til venstre ser vi tovede ullkuler. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

28 Naturmaterialer som ull, tre, stein, kongler m.m. brukes i leik og formingsaktiviteter. Hensikten er å gi varierte sanseopplevelser og korrekt kunnskap om den materielle virkeligheten. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

29 Her sees fløyte, barnelyre og klangspill. Alle instrumentene har 7 toner: D-E-G-A-H-D-E. Dette gir en svevende musikk, som gjerne er uten markert begynnelse og slutt. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

30 I følge steinerpedagogikken skal ikke det lille barnets sanser overbelastes, derfor velges TV, PC og CD-spillere bort i barnehagen. I stedet anvendes levende musikk. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

31 Barnehagen har daglig eventyrstund, ofte med dukketeater. Her sees enkle marionette-dukker laget av silkestoff og ull. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

32 Bøkene og bildene har myke konturer og rene farger, dette for å imøtekomme barnets drømmende vesen. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

33 Bilder med religiøse motiv brukes, særlig bilder av Rafael, likeledes englemotiver. I følge antroposofien er små barn særlig knyttet til englevesenene. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

34 Årstidsbordet viser årsløpet, både i farger og stemninger. Her er et vår-bord med silke- og bomullsstoffer, blomster og lys, en fin stein og en vår-alv. Både barn og voksne finner ting til bordet. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

35 Kritisk pedagogisk grunnsyn sikter mot et alternativt samfunn, ofte med sterke kollektive interesser. En kritisk innstilling til det samfunnet som er, står sentralt. Forholdet mellom individ og samfunn er viktig i denne tradisjonen. Med samfunn tenker en her særlig på de materielle forholdene vi lever under, og hvordan disse er organisert. Troen på at det er de materielle forholdene i samfunnets organisering som former vår måte å tenke og handle på, er grunnleggende. Forholdet pedagog-barn er et subjektsubjekt-forhold. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

36 Humanistisk grunnsyn legger vekt på den enkeltes utfoldelse, og tar et utgangspunkt i menneskets unike individualitet. Det enkelte individs vekst blir et mål i seg selv. Barnets vekst og behov skal være utgangspunktet for handlingene i skolen. Lærerens rolle oppdragerens rolle er primært å veilede eleven ut fra den enkeltes behov og integritet. Forholdet pedagog-barn er et objektsubjekt-forhold. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

37 Realistisk grunnsyn tar utgangspunkt i samfunnet som omgir barna. Sosialiseringen har som mål at alle skal fungere best mulig i det systemet de er i. Læreren blir først og fremst en nøytral, kjølig iakttaker. En tilpassing til det eksisterende samfunnet vil være det overordnete perspektivet. Forholdet pedagog-barn er et objektsubjekt-forhold. Høgskolen i Nord-Trøndelag,

38 Litteratur Foss, E m.fl. (2001): Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen. Gyldendal Grindberg og Jagtøien (2000): Barn i bevegelse. Tano. Aschehoug Gunnestad, A (1998): Didaktikk for førskolelærere. Tano Lillemyr, O F og Søbstad, F. (1993): Didaktisk tenkning i barnehagen. Tano Myhre, R (1967): Pedagogisk idéhistorie. Fabritius Pedagogisk forum (1986): Hva kan vi lære av Reggio Emilia? Red. Mathisen, A (1994): Barnets verden. Vidarforlaget Red. Nielsen, F (1995): Pædagogisk teori og praksis. Borgen Rammeplan for barnehagen (1997). Barne- og familiedepartementet Red. Svendsen, P og Kjerulf, S (1982): Pædagogisk teori. Billesø og Baltzer Sødal (2000): Kristen tro og tradisjon i barnehagen. Høyskoleforlaget Walin, K, Mæchel, I og Barsotti, A (2000): Ett barn har hundra språk Kristiansands boktrykkeri AB Forelesning: Bergstrøm, S (2004): Grunnlaget for didaktisk tenking og praksis Høgskolen i Nord-Trøndelag,

39 I prosjektgruppa Vigdis Ottermo Lund (t.v.), Siv Skjerve Lello (i midten), Heidi Island (t.h.), Linda Hojem (ikke på bildet) Veileder: Høgskolelektor Solveig Bergstrøm (helt t.v.) Høgskolen i Nord-Trøndelag,