1-10 skule i Norheimsund

Transkript

1 Kvam herad 1-10 skule i Norheimsund 1987-bygget 1967 og-97-byggene Allmennpraktisk Ungdomsskole fra 1948/58 Skisseprosjekt august 2008

2 2 INNHOLD: 1. Dagens situasjon 2. Bakgrunn og redegjørelser 3. Romprogram 4. Konsept for 1-10 skole 5. Krav iht : Forskrift om miljøretta helsevern, arbeidsmiljø og brannforskrift 6. Tilpassing til universell utforming 7. Arealoversikt 8. Utearealer 9. Kostnader 10. Brukermedvirkning med vedlegg 11. Tegninger / vedlegg: Eksisterende plan 1. etasje Eksisterende plan 2.etasje Eksisterende plan 3.etasje Alternativ 1 plan 1.etasje Alternativ 1 plan 2.etasje Alternativ 1 plan 3.etasje Alternativ 2 plan 1.etasje Alternativ 2 plan 0+2.etasje Alternativ 2 perspektiver Alternativ 1 situasjonsplan Alternativ 1 situasjonsplan Arealplaner Brukermedvirkning

3 3 1. DAGENS SITUASJON skole i Norheimsund skal etableres på tomten til / i bygningene som i dag rommer Norheimsund barneskole og Norheimsund ungdomsskole. Barneskolen består i dag av tre bygg og ungdomsskolen av to bygg. I tillegg ligger idrettsbygget knyttet til dagens barneskole. Skoleanleggene ligger i Norheimsund sentrum, og grenser mot rådhuset i sør, boligbebyggelse i vest, planlagt offentlig byggeområde (skole, barnehage, kirke, heradshus), planlagt parkeringsområde i nord og senterområde i øst. Eksisterende Bygningsmasse. Bruttoarealer kvm: Norheimsund barneskole Bruttoareal BRA 67- bygget 2etg, kjeller 200 (lager og WC i tilfluktsrom) 1140 m² 87- bygget, 2etg, (+80 på loft) 1000 m² 97- bygget 2etg 420 m² Sum 2560 m² Norheimsund ungdomsskole Bruttoareal BRA bygget, 4etg 3210 m² Alm.praktisk/- 3 etg, (2etg til skole) m² 62 Sum 4010 m² Samlet bygningsmasse: = 6570 m² BTA. Beskrivelse av barneskolens bygg: og 97-bygget inneholder i dag SFO, bibliotek, klasserom og lærer/administrasjon. De er oppført i betong (1967) og leca (1997) bygget inneholder skolekjøkken, klasserom og formingsavdeling, og er oppført i tegl og betong. Beskrivelse av ungdomsskolens bygg: Allmennpraktisk bygg inneholder formingsavdeling for ungdomsskolen, i to etasjer. I tillegg disponerer brannvesenet en underetasje. Det er oppført med betongsøyler og dekke, og isolerte platekledde yttervegger og 58-bygget, ungdomsskolens hovedbygg: Inneholder ungdomsskolens lokaler med unntak av formingsavdeling, i 3 etasjer pluss kjeller. Inneholder også svømmebasseng. Generelt: Ingen av bygningene er tilpasset rullestolbrukere og både 1967-bygget, ungdomsskolebygget (antatt) og allmennpraktisk bygg har ikke tilfredsstillende ventilasjonsanlegg. Byggene er ikke etterisolert (antatt) og det må regnes med større driftsutgifter i disse byggene enn det et nybygg vil ha.

4 4 2. BAKGRUNN OG REDEGJØRELSER Regulering, uteområde og trafikkforhold Gjeldende arealplan og forslag til reguleringsplan for trafikkløsning er lagt til grunn for prosjektet. Det forutsettes at parkering for ansatte og besøkende, og av- og påstigning for elever, foregår i området nord for skolen, som er regulert til dette formålet. Videre er innkjøring mellom barne- og ungdomsskole fra sør, stengt. Dette er også iht arealplanen, og foreslås gjennomført for å øke det totale utelekearelet, og for å skape en helhetlig og trafikksikker skole. Gjennomgang for gående er ivaretatt. Areal nord for idrettshallen og ungdomsskolebygget og sør for fremtidig parkeringsareal er regulert til offentlig byggeområde (skole, barnehage, kirke, heradshus). Dersom bygningene der fjernes som en følge av reguleringen vil det gi muligheter for øket uteareal for skoleanlegget. Vedlegg: - Arealplan fra 2003, Norheimsund Vest kommunedelplan Temakart: kommunikasjonssystem, fra kommunedelplan (som ovenfor) - Reguleringsplan Straumen-Sandven nord del av gnr/bnr 11/5 m.fl. av dato , endret Grunnlag for prosjektering 1-10-skole skal etableres med et elevtall på 270 for barneskoletrinnene og 170 for ungdomskoletrinnene. Skolen skal inkludere elevene i Vikøy/Aksnes og Steinsdalen. Det ferdige skisseprosjektet presenteres som to alternative prosjekter. Alternativ 1 er utarbeidet med grunnlag i konkurransegrunnlag fra Kvam herad, datert 13. februar Alternativ 2 er utarbeidet med grunnlag i vedtak i Heradstyre, HST 035/08-vedtak. I alternativ 1 er eksisterende bygningsmasse benyttet i størst mulig grad, og i alternativ 2 er det vist et større nybygg. Det gjøres oppmerksom på at det som her kalles alternativ 2, i brukermøte den 19. juni 2008 var presentert som alternativ 3. Det som den gang het alternativ 2 eksisterer ikke lenger som prosjekt. Brukergruppen konkluderte med at alternativ 1 og alternativ 3 var ønsket for videre bearbeiding, og at alternativ 2 kunne utgå. Tidligere prosjektering I vår prosjektering har vi fra Kvam herad fått oversendt skisseprosjekter med kalkyle for barneskole og ungdomsskole i Norheimsund, som tidligere er utarbeidet av Rambøll. Prosjektene er fra , men den gang prosjektert som separate barne- og ungdomsskoleanlegg. Utfordringene for 1-10-skole i eksisterende bygg er mye det samme og prosjektene er dermed benyttet som idégrunnlag. Som grunnlag har vi også brukt To separate ungdomsskular for Kvam Herad, skisseprosjekt fra arkitektene Rambøll og LINK, fra 2005: Punktene kommentarer til de ulike alternativene Kommentarer. Og 3. Prosjektgruppa sine vurderinger forteller om status og utfordringer for eksisterende skolebygg i Norheimsund. Dette har vi mottatt som en del av Frå skulebruksplan til Kvammaskulen 2007, oppdatert 22 april 2008.

5 5 Prosess I arbeidsprosessen har det vært to brukermøter med brukere. Se utfyllende informasjon om brukermedvirkning i punkt 11 nedenfor. Romprogram Romprogram er utarbeidet med grunnlag i arealrammer fra Bergen kommune. Arealene er øket noe fordi Bergen kommune har små arealer sammenlignet med andre kommuner. Arealbruk og fordeling av areal mellom de ulike funksjoner/rom er i prosjektet noe justert for å tilpasse til eksisterende bygning. Se for øvrig punkt 3 for romprogram. I en eventuell prosess videre frem mot forprosjekt må en regne med bearbeiding av rom og arealer.

6 6 3. ROMPROGRAM Rom Ant. rom A pr rom A pr elev Sum areal Kommentar Alt-1 Alt-2 Allment læringsareal stk m² m² m² Baser , brukerønsker: min 60 m² B-sk, 50 m² U-s Grupperom , ett per base, varierende størrelse Ekstra arbeidsplassareal 0,00 0 Inkl i baser/grupperom 0 0 Elevgarderobe/toaletter 40 0, garderobe per årstrinn Elevgarderobe/toaletter SFO 0, Mediatek/bibliotek 0, todelt - små og store elever Naturfag 0, Nærlager 0, Arb.rom lærere (6 m² per arb.plass) 0, arb.pl. á 6 m², U-skole ønsker flere Praksis/aktivitetsrom (fellesareal) 1, brukerønsker: noe overflyttes til baser Formidlingsrom , Base skolefritidsordningen (SFO) 0,17 77 evt grupperom inkl her SFO-kontor 0, Elevråd 0,00 bruker grupperom 0 0 Sum allment læringsareal 7, Spesialisert læringsareal Heimkunnskap, kjøkken inkl kjøl, gr.kj. 0, Kantinekjøkken/servering 0, Natur og miljø 0, Musikk/drama 0, Øvingsrom musikk , Forming myke materialer 0, sett kunst/håndverk ønsket - ivaretatt? Forming harde materialer 0, Verktøy/maskiner 0, Lakk 0, Keramikk 0, Symaskiner 0, Sum spesialisert læringsareal 1, Areal andre brukere/funksjoner Kulturskole 0, Nærmiljø/idrett 0, Lager andre brukere 0,06 25 for kulturskole/musikk/forming Sum andre funksjoner 0, Areal støttefunksjoner Rektor 0, Kontorer ped. Personale 0, Forkontor 0, Kopi 0, Arkiv/rekvisita 0, Konferanse møterom 0,05 23 møterom til hvert teamrom (lærer)? Elevkantine 0, brukerønsker: + lager til stoler/bord Personalkantine 0, Lege/helse/PPT/logoped 0, Driftspersonell 0, Garderobe/toalett 0, Renholdssentral/BK 0, Lager skole 0, Sum areal støttefunksjoner 1, Sum nettoareal eks. idrettsareal 9, Brutto/nettofaktor Reelt bruttoareal: Sum bruttoareal eks. idrettsareal 12, Romprogram er dimensjonert for 450 elever ( 170 fordelt på tre paralleller i ungdomsskole (8-10) og 270 fordelt på to paralleller i barneskole (1-7), til sammen 440 elever og 9+14=23 enheter/klasser ). Iht elevtall og Bergen kommune sitt romprogram (K20+noe øket).

7 7 4. KONSEPT FOR 1-10-SKOLE Hovedtrekk for begge prosjektforslag: Løsninger som er valgt på grunnlag av romprogram og brukerønsker: Hvert trinn får to baser med to grupperom på barnetrinn og tre baser med to-tre grupperom på ungdomstrinn. Baser er ønsket som minst 60 m² på barnetrinn og 50 m² på ungdomstrinn, og grupperom med vindu til baser. Etter innspill fra brukergruppe er det valgt å fordele det meste av undervisningsarealet på baseareal og dermed lite bruk av fellesareal/praksisareal. Ungdomstrinnene har noe mer fellesareal enn barnetrinnene, iht brukerinnspill. Teamrom er plassert nært de elevarealer som de tilhører, men også i kort avstand til hverandre. Nærmere beskrivelse av alternativ 1 Løsning hvor eksisterende bygg i størst mulig grad er beholdt og tatt i bruk. Det er etablert et nybygg i tilknytning til allmennpraktisk bygg, med hovedinngang og fellesfunksjoner som musikk/samlingsrom, kantine og administrasjon. Arealer for årstrinn ligger det som tidligere var ungdomsskolebygg årstrinn disponerer det som tidligere var barneskolens bygninger. Allmennpraktisk bygg er prosjektert for formingsarealer, som i dag, og grad av ombygging tilpasses. Bygningsmassen, eksisterende og nybygg, er bundet sammen med broforbindelser i 2. etasje. På bakkenivå er det åpent for allmenn ferdsel. Bygningene er knyttet sammen slik at høydeforskjeller på inntil en meter tas opp med rampe i broforbindelsene. På denne måten vil det som i dag er plan 2 i 87-bygget knyttes til det som i dag er plan 2 i allmennpraktisk og ungdomsskole, selv om det her er nesten en etasjehøyde i forskjell. Det må etableres tre heiser i tilknytning til eksisterende trapper. Noen årstrinn har egne innganger, mens andre har felles grovgarderobe for to-tre årstrinn og fingarderobe med skap i tilknytning til basearealet. Dette er gjort for å skille skitne og rene arealer slik at inneskoordning kan gjennomføres med så liten grad av nybygg som mulig. Bruttoareal i alternativ 1 er 6150 m². Det er i tillegg noe areal til annen disposisjon i 1.etasje og kjeller på eksisterende ungdomsskole, til sammen 1280 m². Av disse er 320 m² eksisterende svømmeanlegg med garderobe. Kjellere i 67-bygg og allmennpraktisk er heller ikke benyttet. Løsning for varelevering, søppel, tekniske rom etc er ikke vist. Det kan løses i arealer i eksisterende ungdomsskole eller i underetasje i allmennpraktisk bygg.

8 8 Nærmere beskrivelse av alternativ 2 Løsning viser riving av barneskolens 1967-bygg, og etablering av et større nybygg som knytter sammen 1987-bygget, 1997-bygget og allmennpraktisk bygg. Allmennpraktisk bygg brukes som undervisningslokaler for ungdomsskoledelen. Undervisningslokaler for barneskoletrinnene er lagt i 87-, 97-bygget og i nybygg. Fellesarealer er lagt sentralt i nybygget slik at avstander blir relativt korte for alle brukere. Nybygget legges i samme gulvhøyde som 87-bygget i både plan 1 og plan 2. På denne måten vil plan 1 i nybygg ligge omtrent i samme høyde som det som i dag er plan 2 i allmennpraktisk bygg, og etasjene bindes sammen på annen måte i dette alternativet enn i alternativ 1. Det etableres to heiser. Alle årstrinn får egne innganger/garderober. Dette løses med tilbygg til eksisterende 87- og 97-bygg, og utvendige trapper. Bruttoareal i alternativ 2 er 5800 m². Ungdomsskolen sitt bygg fra 1948/58 kan disponeres til annet formål. Kommentarer til løsninger og romprogram Arealer til lærerne er øket i forhold til romprogram, etter ønsker for møterom, pauserom og øket behov for toalettareal/kopi som følge av at lærerarbeidsplassene ikke ligger samlet. Arealer til praksis/aktivitetsareal ved baser er redusert noe etter innspill fra brukere. Alle baser har minst 2,5 m² areal per elev, som er tilstrekkelig i forhold til departementets normer. Lagerrom for skole er kun delvis medtatt i prosjektet, men disponible arealer i kjellere kan benyttes. I alternativ 1 er musikkrom med skyveamfi og plass til en tredel av skolens elever vist som løsning. Brukere har ønsket å kunne samle hele småtrinnet, mellomtrinnet eller ungdomstrinnet. I alternativ 2 er musikkrom knyttet til kantine, med mulighet for ulike nivåer for sceneløsning, og åpning med foldevegg. Baser for hvert årstrinn er forsøkt lagt inntil hverandre slik at åpning med foldevegg mellom to baser kan velges som løsning der det er ønskelig.

9 9 5. FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER, ARBEIDSMILJØ OG BRANNFORSKRIFT. FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER Formålsparagrafen understreker betydningen av at barns arbeidsmiljø på en aktiv måte skal virke positivt og fremmende på helse og trivsel og ikke bare holde negative miljøeffekter i sjakk. Nedenfor er det, i stikkordsform, oppsummert de deler av forskriften som virker inn på valg av bygningsmessig løsning. Utfordringene for å oppnå en god skole med tanke på momentene under vil være større i alternativ 1 (eksisterende bygg) enn i alternativ 2 (nybygg), men ombygget løsning i alternativ 1 tar hensyn til momentene i forskriften. Vurdering av bygningsmessige forhold: 8 Beliggenhet 9 Utforming og innredning -forsvarlig helse-, miljø- og sikkerhetsforhold, samtidig som det skal legges til rette for kreativ utfoldelse, trivsel og gode psykososiale forhold. - planløsninger som er tilpasset elever med ulike funksjonshemmede; hørselshemmede, bevegelseshemmede og psykisk funksjonshemmede. -funksjonshemmede barn og elever skal ha tilgang til anlegget inne og ute på lik linje med de andre brukergruppene. Kravene til tilgjengelighet innebærer god adkomst utenfra, gode interne forbindelser og god fremkommelighet for funksjonshemmede. -utearealer -trafikk -innearealer (tilgjengelighet og tilpasningsmuligheter) Anbefalte løsninger: inngangspartier, toalettrom, inventar, materialvalg, gulvmaterialer og tekniske installasjoner. -arealnormer: rom for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr f.eks 2,5 kvm pr elev 10 Muligheter for aktivitet og hvile m.v. -tilfredsstille elevenes motoriske utvikling og behov for fysisk utfoldelse. 11 Måltid -Ungdomsskolen og de videregående skolene bør ha kantine/matsal. 12. Psykososiale forhold -trivsel -miljø 13. Rengjøring og vedlikehold -sammenheng mellom støv og helseplager. -utforming av ute- og innearealer Inneskoordning og plassering av garderober slik at kryssing av ren og skitten gangtrafikk unngås. 14. Sikkerhets og helsemessig beredskap

10 10 19 Inneklima og luftkvalitet -temperatur -forurensninger (karbondioksid CO², fukt og radon) 20. Belysning -dagslys -blending -normer for belysning 21. Lydforhold -støyforebyggende strategi. -luftlyd og trinnlyd -etterklang -lydforhold innendørs tekn.installasjoner og utendørs kilder -lydforhold utendørs 23. Sanitære forhold -håndvasker -toaletter Ett vannklosett pr 20 gutter og jenter. 24. Avfallshåndtering -oppbevaring av avfall -avfallsinnsamling ARBEIDSMILJØ Regelverk som følges: FOR nr 170: Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler LOV nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) BRANNFORSKRIFT Veiledning til teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven (4utg mars 2007) 7-2 Sikkerhet ved brann -skole, risikoklasse 3, brannklasser 2 etg BKL1 og 3-4 etg BKL2. 6. TILPASSING TIL UNIVERSELL UTFORMING. TEK til Plan- og Bygningsloven 1997 (rev 4 utg. mars 2007) Planløsning og størrelse Krav om heis 10-5 Generelle krav til kommunikasjonsveier BYGG FOR ALLE. Temaveiledning- universell utforming av byggverk og uteområder. Statens bygningstekniske etat- Husbanken.

11 11 7. AREALOVERSIKT BRUTTOAREALER (BTA) i m². ALTERNATIV 1 Bygg Omb. BTA Nybygg BTA Sum BTA Disp.areal kj Allm.prak. 800 Noe i kjeller? U-skole etg/kj. Nybygg 805 Broer 80 Sum BTA ALTERNATIV 2 Bygg Omb. BTA Nybygg BTA Sum BTA Disp.areal 1967 rives 200 kj Allm.prak. 800 Noe i kjeller? U-skole 3210 Nybygg 3535 Sum BTA UTEAREALER Skolene disponerer i dag om lag 8500 m² utelekeareal til sammen. Med 440 elever blir det 19 m² per elev. I tillegg er 6100 m² regulert til offentlig formål. Dersom dette også benyttes som utelekeareal kan det bli opp mot 33 m² per elev (her medtatt areal med eks. bygningsmasse). Departementet anbefaler 50 m² utelekeareal per elev. Tilleggsarealer i nærområdet som kan disponeres av skolens elever i skoletiden kan minske behov for arealer på eget område. Utearealer må opparbeides iht vedlagte utomhusplaner. 9. KOSTNADER På bakgrunn av konkurransegrunnlagets budsjett på 66,3 mill (39,7 mill for barneskoledelen og 26,6 mill på ungdomsskoledelen) og de utleverte dokumenter finner vi det umulig å gjennomføre planer for1-10 skolen i Norheimsund innefor den gitte økonomiske ramme. Ser vi på grunnlaget for budsjettet med kostnader knyttet til barneskolen på 39,7 mill.kr. går dette tilbake til Notat Siden da har det vært en pristigning på bygg og anlegg på 14,6% (SSB) fram til juni Etter dagens kroneverdi tilsvarer dette en kostnad på 45,5mill. Dersom kostnadsoverslaget for ungdomsskolen er fra samme tid, tilsvarer 26,6 mill idag 30,5 mill, samlet sum 76 mill.

12 12 Grunnlaget for budsjett utgangspunktet har vi ikke kjennskap til med mindre dette er tall fra LINK-rapporten , med alternativ 1 og 2. Kostnader knyttet til off.krav + fysisk tilpasning til lærerplan -97. Kostnader ,- kr. Oppgradert til dagens kostnadsnivå med pris og lønnstigning 21,9 % svarer dette til kr ,-. Vårt alternativ 1 forutsetter å bruke eks. bygningsmasse med en begrenset nybygging. Det er i tidligere rapporter avklart at ombyggingene som foretas ikke vurderes som hovedombygging og dermed ikke kommer inn under TEK til plan og bygningslovens krav til isolasjonsverdier. De nye forskriftene som trer i kraft august 2009 setter strenge krav til energi bruk (165kWh/kvm). Dagens bygningsmasse har liten varmeisolering og det er i våre kalkyler ikke tatt med oppgradering av dagens fasader og andre konstruksjoner, vinduer og varmeisolering (skjerming). Kalkylene bygger på kalkulasjonsnøkkel 2008, Holte Byggsafe as, tema 612 Barneskole. Ombygningskostnaden har med bygningsmessige kostnader for innervegger (inkl.riving og bygningsmessige arbeider i forb.m nye tekniske inst.), akustiske himlinger, nytt gulvbelegg og maling. Det er også medtatt tekniske installasjoner, vannbåren varme, nye sanitærinstallasjoner., el.arb. belysning, data/tele, oppgradering av luftbehandling og varmegjenvinning og prosjektering. Kostnader pr kvm blir kr ,- inkl mva. Dersom yttervegger og dekker (tilleggsisolering) skal tas med blir tilleggskostnader pr kvm + kr 6500,-, til sammen kr 16500,-pr kvm. For 1997-bygget har vi lagt til grunn en ombyggingskostnad pr kvm på kr 3000,-. For nybygget for fellesfunksjoner og allmennpraktisk bygg har vi fordelt kostnadene likt på barneskole og ungdomskole. Det er lagt inn kostnader for heiser, utomhusarealer og aktivitetstiltak. Kalkyle alternativ 1 Norheimsund Barneskole: inkl 5% sikkerhetsmarginer, inkl mva.: Ombygging i byggene og halve allmennpraktisk: 2675 kvm, kr ,- Barnetrinnets del av nybygg/tilbygg og allmennpraktisk: 590 kvm, kr ,-. I alt kr ,-, 42mill, budsjett 39,7mill ( ). Norheimsund ungdomsskole: inkl 5% sikkerhetsmarginer,inkl mva.: Ombygging bygget og halve allmennpraktisk: 2330 kvm, kr ,- Ungdomstrinnets del av nybygg og tilbygg til allmennpraktisk 400 kvm, kr ,- I alt kr ,-, 37mill, budsjett 26,6mill ( ). Sum for alternativ 1: Kr ,-, 79 mill. Av bygget brukes 2. og 3. etasje + inngangsparti, i alt 1.930m². Udisponert areal til skole er 1280 kvm, inneholder i dag bl.a. svømmehall og kulturskole. Kalkyle alternativ 3 Nybygg og riving av 67 bygget. Bygger på forslag fra Magne Leiren: Ombygging i byggene og allmennpraktisk: 2135 kvm, kr ,- Nybygg/tilbygg -87 og nybygg 3535 kvm, kr ,- Inkl riving av -67 bygget og opparbeidet uteareal (kr ,-) Sum for alternativ 3: kr ,-, 108 mill. I tall fra Holte kalkulasjonsnøkkel er det ikke medtatt byggherreadministrasjon, prisstigning, løst inventar og utstyr.

13 BRUKERMEDVIRKNING Brukermøter datoer og Medvirkning av representanter fra tilsette, elever, foreldre, rektorer. Det er i skisseprosjektet forsøkt tatt hensyn til ønsker og kommentarer så langt det lar seg gjøre på skissestadiet (må bearbeides i et ev forprosjekt). I møtene har det kommet fram delte meninger med hensyn til plassering av funksjoner og tilpasning av bygningsmassen til et pedagogisk miljø (klasserom og base-storklasserom). Vi gjengir her en opplisting av kommentarer og innspil etter første brukermøte, : Klubben Nordheimsund ungdomskule: -fleksibel rom-organisering, pr trinn: 2 base-/undervisningsrom, 2 grupperom mm. -eit samlingsrom, scene og amfi -spesialrom, rom til eine-elever, kvilerom, naturfagrom for ungdomstrinnet, musikkrom som eige rom med øvingsrom. -heimkunnskapssal kombi med barne- og ungdomstrinnet -fast datarom (25 elever) -multimediarom/bibliotek, kantine med mulighet for matservering -i tilknytning til administrasjon: læreravdelingen, teamrom (for kvart trinn, med tilknytning til wc-garderobe/dusj), møterom, -felles personal-/pauserom med barnetrinnet. -uteområde: delt skulegard - ungdomstrinnet, leskur-sykkelskur-ballbinge-sykkelløype mmparkeringsplass for lærerne Lærerene ved Steinsdalen skole: -teamrom nær basene, grupperom med vindu inn til klasserom. -fleksible løsninger: skyvedører mellom basene -fellesundervisningsrom med plass til alle på steget m/auditorium -mediatekløsning til hvert klassesteg -overbygg ute -kantine med skolekjøkken tilknyttet -mange innganger -uteklasserom med amfi Norheimsund barneskole, personalmøte: -fleksibilitet, 20 klasser og opp mot 450 elever -ett stort fellesrom/auditorium til skuespill mm -naturfag-rom klasse -kunst og handverk klasse, småskolen bør ha tilkomst til rommene -skolekjøkken klasse, i tilknytning til kantinen (men ikke felles kjøkken) -kantine, en for elevene og en for personalet -spesialrom, teamrom bør plasseres i nærheten av hverandre og sentralt, bibliotek -innganger og toalett, flere innganger (ikke felles), fordele innganger og toalett For kommentarer til foreløpige skisser , etter andre brukermøte, se egne vedlegg.

14 14 Framlegg til alternativ 3 (alternativ 2 i ferdig skisseprosjekt) (87-bygget +nybygg) fra Magne Leiren, og riving av eksisterende bygg -67: Dette alternativet er anbefalt som det beste alternativet både av barneskolen og ungdomskolen i Norheimsund (men og med kommentarer). 11. TEGNINGER I VEDLEGG. Se egne vedlegg.