FORORD. Sigurd Svedenborg Foreliggende spesialnummer. av «Nord-Norsk Sjakk» opptak- til noe som forhåpentligvis skal bli.

Transkript

1 0 0 d 0) 0) -J 0 c ) z

2 av «Nord-Norsk Sjakk» opptak- tl noe som forhåpentlgvs skal bl valgt å ( ) 8 nn sjakk- av de aller største. ten FORORD Forelggende spesalnummer starte opp med danner en årvss foreteelse. At v har Sjakklubbs Sgurd Svedenborg nord-norske mesterskap, utallge nord-norsk ngenlunde på tlfeldgheter. Med er Sgurd Svedenborg gått -mesterskap m. m hstore som en Som sne beror kjent skal den stort anlagte Sgurd Svedenborgs Mnneturnerng, noe som også har splt Sjakklubb nn sjakkredaksjonens vurdernger. Tlgangen på parter har vært god og representatv, turnernger og lagmatcher har vært den er heller klubbparter nntl Ca noen størrelse (og på sensommeren dette år arrangere og tl «vurderng» Den kke samtlge større eneste lakune av ubetydelg!) er Sgurd Svedenborgs er V fullt vst «Nord Norsk Sjakk», men sden dette skal være en representatv partsam lng av Sgurd Svedenborgs beste produkter, kommer man kke utenom en- fra kelte sentrale parter på det rene med at et fåtall parter har vært senere NNM Flere personer har vært nvolvert for å v Arthur Jarhelle,. Uten vlle partsamlngen neppe bltt realsert. realtet. Speselt takker hjelp takker Unverstetsbbloteket, I ler kke tllegg skal Adresseavsa, brnge denne partsamlng tdlgere tl en hans mangesdge v Trondhem, Fremover, og Oslo for velvllg v glemme nnsatsen tl de 20 partkommentatorer. bstand med blledmaterale, hel FRANS LARSEN Sgurd Svedenborg

3 e... Enepoketarslutt : v./rch.wcklund-hansen :...I...,... Det var en underlg td. V skrev Alekhne var død, Botwnnk ny verdensmester, 0/av Barda begynte å vekke nternasjonal oppskt, og de første nordnorske mestre etter krgen var kåret. Mjølner var landsdelens suverene fotball-lag, og man kunne merke seg en av haffene som het Sgurd Svedenborg. I Stamsund levde en 14 årng som gutter flest benet. helt tl naboen brakk Naboens dårlge ben, Bruns bokhandel Trondhem og Sgurd vedenborg har tlsynelatende lte med hverandre å gjøre. Men det v kaller lvets tlfeldgheter bnder det sammen og fører frem tl at jeg 31 år senere mnnes en god venn. Takket være en brukket fot måtte vår gamle nabo oppg å klatre opp trappen tl loftslellgheten. Etterfølgeren splte sjakk, og et nytt 11v begynte for 14 årn gen. Naboen var uover vnnelg nntl jeg samme sommer fant C. 0. Hov vnds uovertrufne bok «Sjakk for alle» Bruns bokhandel. Den høsten nntok jeg sjakktronen Stamsund, og naboen lærte at det var noe som het «en passant.» Sjakkhungeren var enorm på denne tden, ogjeg vlle gtt år av mtt 11v for å kunne Rchard Wcklund-Hansen delta en sjakkturnerng. For de unge må et fortone seg underlg at sjakken var så solert. Men det skal kke glemmes at den aktvteten som dag var ønskedrøm mer så sent som I 1948 var det få eller ngen som skrev om sjakk, og det var typsk at Sgurd Sve denborgs navn var kjent landsdelen på grunn av Lo- fotens fotballreterawr. Organsert sjakk fant man Bodø,, Harstad og Tromsø. Årets store begvenhet var pnsens nord-norske mesterskap hvor koryfeene samlet seg, medbrngende matpakke og returbllett. Men dette ante jeg den gang nte om. Mn nabo hadde fortalt meg om en forskrngsagent noe utenom det vanlge. Han het Affred Nlsen og bodde Bodø, men han had de også Lofoten som dlstrkt. Naboen var overbe vst om at denne Nlsen had de vært mnst Norgesmes ter, eller var det Skandna vsk mester? Han kunne slå hvem som helst uten brett og brkker. Denne mannen måttejeg treffe! Vårt første part husker jeg som det var dag. Den gode Affred Nlsen hadde nok kke ventet å fnne en unggutt som kunne Hovnd utenat sde etter sde og som splte deretter. Det ble med den seeren! Men nu fkkjeg høre om nord-norsk mesterskap, Aage Larsen, Bjarne Jacobsen, dynastet Svedenborg osv. Affred måtte medg at Sgurd Svedenborg så avgjort var hans jevnbyrdge, hvlket jeg hurtg fortolket som at denne Svedenborg nok var noe utenom det vanlge. Al fred Nlsen var kke kjent for å tlhøre den beskjedne typen så mye forstojeg. Sden den aftenen hadde jeg ett stort mål lvet: Å delta nord-norsk mesterskap. Men årene gkk, og jeg fkk kke realsert mn drøm før I mellomtden hadde jeg deltatt Trondhemsmester skap, Oslomesterskap og en rekke andre turnernger men fortsatt var jeg lke oppsatt på å få realsert drømmen fra Stamsund Jeg har glemt de fleste turnernger jeg har deltatt men 1963 glemmer jeg aldr. Dette mesterskapet var også anderleds og nnledet en ny epoke nord-norsk sjakk. Paul Svedenborg vant, men der var også andre som hadde forbandet seg på å gjøre lvet surt for «gamlngene» Tore C. Bremseth, Gunnar Johnsen, Dag Svedenborg for å nevne noen. Og hvs sant skulle ses var det på tde at noe skjedde. Sgurd som ble nr. 2, vant sn første nord-norske klasse (bord 3) så langt tlbake som Eskld hadde 3 mesterskap Øverste klasse før krgen, og Affred Nlsen vant første gang Hans Erksen var heller ngen ungsau lenger. Desto mer mponeren de var det at Sgurd ble nr.

4 Sgurd under 6 7 2, Alfred nr. 3 og Hans m. lundertegnede nr For Sgurd var det 28 år sden debuten! Mljøet rundt dsse nkar nerte sjakkspllere var fascnerende. Ingen kan skjule at det var en utrolg samlng orgnaler som årw sst satte hverandre stevne pnsen. Sgurd kunne kke henregnes tl orgnalene. Han var egentlg noe reser vert og vrket drekte brydd når det ble smurt ltt tykt på forbndelse med omtale av ham selv, Det er også årsa ken tl at jeg vl holdt meg langt vekk fra nekrologstlen selv vlle kke lkt det. Jeg tror det er vktgere å forsøke å bevare for ettertden mnnene om den epo ken nord-norsk sjakk Sgurd så sterkt kom tl å pre ge. Sden det vårt samfunn er lten plass for orgnaler, og få har td tl å leve kan denne tden kke komme tlbake. s enorme dom nans dsse årene hadde sn naturlge årsak. Klubbens turnernger hadde alltd fyl dg deltagelse av de beste, og tllegg ble det splt bymatcher mot Kruna, Harstad og Bodø. Dermot var det særlg Bodø mange av de gamle, gode spllern som sjeldent eller aldr deltok klubbturnerngene, men splte sne alvorlge par ter en gang årlg: NNM! Al fred Nlsen var et godt ek sempel på det, og Bjarne Jacobsen ennu mere. Aage Larsen huskerjeg startet et NNM uten å ha rørt en brk ke på flere år og kjempet om førsteplassen helt tl sste runde! Selv med all tenkelg sjakktalent var de egentlg kke noen trusel mot s veltrente topper. Men tl pnseturnerngen skulle de. Sgurd var sjakkspller! Når han deltok en turnerng hadde han en tng hodet: å vnne. Mn kone glemmer aldr den mdda gen Sgurd og Erlng var n vtert tl mdt under en av de mange turnerngene Bodø omkrng Z Sgurd hadde hengepart, et rems aktg sluttspll som skulle splles ferdg om kvelden. Kona hadde dsket opp med det beste huset formådde, og Erlng og undertegnede lot oss kke be to ganger. Sgurd var taus og prket ma ten. Plutselg hopper han opp av stolen så knv, gaffel og oksestek sprer seg alle verdens hjørner, bort tl sjakkbrettet og roper ekstatsk lykke: «Jeg fant det, jeg fant det:» Han had de pønsket ut en ytterst komplsert vnstvarant hengeparz et. Sekunder et ter ble mn kone sttende alene ved bordet, men etter å ha fått tlfredsstlt vår sjakknysgjerrghet avsluttet Erlng og jeg måltdet. Sgurd fkk kke mat den dagen men poenget fkk han. For den som venter å fnne en samlng blendende parter når et utvalg av Sgurds parter skal publse res, må jeg advare. Personlg tvler jeg på at enkelte parter utmerker seg ved korrekthet, å jeg er redd for at mange parter ble vunnet ved dårlg motstand. Sam lngen må sees sammenheng med stuasjonen da partene ble splt, og jeg hå per redaktøren vl makte å gjenskape noe av den stem nng og dramatkk som var gjeldende mens partet ble splt. Tllat meg å stoppe opp nettopp ved dette. Sden «Nord-Norsk Sjakk» så dagens lys har jeg kunet splle gjennom parter fra de senere år. Forskjellen mellom parter fra 50- og 60- årene og det som splles dag lgger åpnngsfasen. Spllere som Sten Jensen og Gunnar Johnsen er uten tvl sterkere åpnngsteoren enn toppene fra den gang. Årsaken trorjeg er å fnne en moteretnng. Garden fra før krgen var oppvokst Capeblancas stl, og det betød sunn fornuft åpnngs fasen (Lasker) og utrolg mye trenng sluttspll. Jeg vlpåstå at spllere som Esk ld Krstensen og Alfred NUsen var på høyde med Paul Svedenborg som sluttspllere, selv Pauls glanstd slutten av 60-årene! Ikke for det, åpnngsteoretsk var grunnlaget orden det som ble oversett var varant pugget. Gunnar Johnsen husker skkert den teore tske remsvarant jeg fkk lurt ham nn under NNM Varanten var daglg brød på Laskers td, uten at den gode Gunnar var klar over det. Trenngen sto dessverre kke forhold tl talentet. Klubbturnerng en dag uken og NNM plnsen man blr kke verdensmester av det. Men det var et annet morsomt poeng her. I de første årene etter krgen ble den feret som vant uten å trene. Jeg kan huske at Smon Slåttvk var noe av et eksempel landsdelen, for han stumpet røyken og sat te utfor hoppet og vant. Da var man vrkelg god. Skøyteløpere som trente om sommeren ved å løpetrene, ble flrt ut av det gode selskap. «Han er nok seg skogen, men bare vent tl sen kommer!» Så også NNM. Aftenen før turnerngsstart samlet de store koryfeene seg over «en pnne» for å overbevse hverandre om hvor lte de hadde trent. Rekorden had de nok den gode Pål Jensen det året han bodde på et eller annet utvær der nord. Hans sste part var sste runde NNM for to år tlbake! Pål vant kke noe mesterskap, men han var en av de skre vnnere på den etterfølgen de bankett. Stemnngen ved turnerngsslutt var et kaptel for seg selv. Jeg vet at mange kke vlle unnvære pnseturnerngen på grunn av den sosale sden ved mesterskapet. Her var v alle lke og kun gleden ved sjak ken var tellende. Drektører og arbedsløse, offentlge tjenestemenn og brygge sjauere NNM ekssterte ttlene kke. På det punkt var Sgurd og jeg enge: Ingen turnerng kunne sammenlgnes med NNM, og som laksen må tlbake tl hjemmekulpen sn, så måtte v avsted for å spl le sjakk pnsen. Jeg tror denne bakgrunn er vktg når en stor del av Sgurds parter skal vurde res av ettertden. I løpetav 3 dager skulle 6 runder Monrad avvkles og tllegg even tuelle hengeparter. Mellom slagene var det vennebesøk og prat om «gamle dager», «da det vrkelg ble splt sjakk». Un der slke forhold måtte felprosenten bl høy. Men jeg tror ettertden vl kunne merke seg at det ble kjem pet drabelg og salong remser opplevdejeg aldr. Gode tapere var det kke mange av NNM. Beklager og unnskyldnnger hørte tl dagens faste underhold nng. Jeg kjente spllere som alvor mente at egent lg hadde de aldr tapt et part sden 1936, det var en eller annen ond ånd som hadde tapt partene på spllerens vegne. I så henseende var Svedenborg dynastet et forblde. Sgurd hatet å tape og kjempet derfor hårdere enn noen gang når en stllng begynte å ha! te. Men var partet tapt så ble ntet sagt som kunne redusere motstanderens seer. Jeg husker fra mn td skolesjakkundervsnngen at

5 8 g jeg plede be de unge stude re Sgurd og Erllng Sveden borg samt Aage Larsen for å lære og tape og vnne. At Sgurd ble farlgere og farlgere dess dårlgere hans stllng var llustrerer følgende part. Det er fra sste run de påsketurnerngen Bodø 1967 (Sgurd sort), og stuasjonen var den at Sgurd og jeg ledet med henholdsvs 4 og 3.5 poeng. Med rems var Sgurd vnner da nr. 3 Bremseth hadde 3 poeng. En tng var jeg klar over før v møttes, den gode Sgurd kom kke tl å splle for å oppnå en rems. Det var kke hans form, sjakk var kamp og kjempes skulle det. Dagramstllngen fremkom etter følgende trekk: 1. e4, c5. 2. Sf3, e6. 3. d4, cxd4. 4. Sxd4, a6. 5. Sc3, b5. 6. a4, b4. 7. Sce2, Lb7. 8. Sg3, Dc7. 9. Le3, Sf f3, Ld Lf2, h a5!, Lf Sde2, Lh Dc Sd4!, d6? «Nu harjeg deg endelg)), husker jeg at jeg sa tl meg selv før neste trekk. I kampens hete glemte jeg at ngen har Sgurd før han strekker frem hånden. 16. SfS(?) Alt var regnet ut, og så flytterjeg den gale sprnger! Varanten jeg hadde regnet ut var: 16. Sdf5!, exf5. 1Z Sxf5, DdZ 18. Sxd6+, Kf Sxb7, DcbZ 20. Dd8+, Se Lc5 +, Kg Dxe8+ osv. Teksttrekket skal også vnne, men nu blr det vesentlg mere kompl sert det sort kan avslå sprngerofferet. Jeg kunne se at Sgurd var betenkt, han tenkte og tenkte og ble mer og mer nnbtt. Så trakk han 16..Dd7.17.Sb5! En utrolg stllng med begge sprngerne slag ext Sxd6+, Kf Sxb7, Dxb Dd8 +. En nteressant varant er 20. e5, SdZ 21. Lc4!, Dc Dd5! og vnner Se Lc5+, Kg Dxe8+, Kh7. Hvem skulle tro at sort skulle vnne denne stlln gen?! 23. De5, Sc Dxf5 +, g Dd5. Bonden på f5 skulle jeg selvsagt kke tatt. Det stempler 23. trekk som en svakhet (De7!). Jeg kunne føle hvordan Sgurd samlet seg en sste kraftanstren gelse. Her skulle komplse res Th Dc4, Se Db3, Ld Kf2,. TacB!. 29. Lb6, Td Ld3, Tcc6! 31. Thdl, Lh g3? Unødg, Kgl og h må være godt nok. Bemerk hvordan Sgurd utnytter tempo og svekkelse. 32..Tf Le2, Sg Kgl? Bedre 34. Kg Txb6!. 35. fxg4? Hvt måtte splle 35. axb6, Dxb Kh 1, Sf Kg Dxe4 36. Td3, Tbe Lf3, Le3+. Og så er det kke mere å splle om. Selv om hvt hjalp godt tl med noen unødg svake trekk, fnner jeg Sgurds utnyttelse av mulghetene som typsk for ham. De fleste vlle mer eller mndre resgnert på et tdlgere stadum av stllngen. Sgurd la heller kke skjul på at han satte umåtelg stor prs på dette poenget nettopp ford han fra det2z trekk og frem tl det 34. trekk måtte fnne de absolutdt beste trekk og han fant dem! Nord-Norge er dag kommet med den store sjakksammenheng. Ekrem har samlet Norge tl et rke. Epo ken jeg har forsøkt å beskr ve og hvor Sgurd var en av de domnerende personlgheter er slutt. Jeg har kke opplevd den nye td med ratngtall og over 100 spllere NNM, og jeg skal passe meg vel for å farve rosen rødt det som var på bekost nng av dagens stuasjon. Men det ser seg selv at et NNM måtte fortone seg anderledes for den generasjon jeg har skrevet om, enn hva tlfellet er dag. De hadde kke TV, sportsstevner, fe ner utlandet, penger, bl osv. Skulle det underholdes fkk man gjøre det se/v, og bare en rese fra Bodø tl for å splle sjakk var noe av en begvenhet. Penger var det lte av for de fle ste, men de som hadde mer enn andre var kke sene om å hjelpe ltt på fnansene tl de som hadde lte. Matpak ke og prvat nnlosjerng hjalp godt. Jeg ser denne samlngen av Sgurd Svedenborgs parter kke bare som en hyldest tl landsdelens største sjakkspller, men som et kulturh storsk mnne om et kaptel norsk sjakks hstore som al dr helt kan beskrves. Jeg ser kke bort fra den mulgheten at dagens generasjon vl trekke ltt på skuldrene over all denne nostalg og smle over felprosenten partenes åpnngsvaranter For oss andre vl samlngen bl et kjært ee og mnne oss om mennesker v møtte hver pnse og aldr vl glem me. Rch. Wcklund.HanSefl : HedertlSvedenborgs I I 4 v 4, II Erlng Svedenborg (t. v.) og Sgurd Svedenborg, begge, ble tldelt Nord- Norges Sjakkforbunds hederstegn under NNM på Sortland helga. Hederstegnet blr gtt tl personer som har betydd særlg mye for nord-norsk sjakk, spllemessg og/eller admnstratvt. fjor besluttet Sjakkforbundets råd og tldele dette hederstegn tl de tre blad Svedenborg: Erlng, Sgurd og Paul. Paul kunne kke være tl stede på Sortland, og vl f hederstegnet ved en senere, passende anlednng. Applausen var stor un der mddagen da tldelngen fant sted. Tdlgere er fre personer bltt hedret «for fortjenestefull nnsats for nord-orsk sjakk»: Alfred Nlsen, Bodø, Sverre Melvær, Tromsø, Eskld Krstensen, og Nls K. Svendsen, Tromsø t

6 10 : Veen tl mesterskap Åtte ganger nord-norsk mester (rekord!), deltatt 22 ganger NNM nnen et tdsrom på 37 år (med scoren 81 vnst, 26 rems og 18 tap), 10 -mesterskap og 10 klubbmesterskap for Sjakklubb, «sølv» NM 1956 pluss en rekke øvrge andreplasser såvel NNM som klubbturnernger, styremed 1cm Nord-Norges Sjakkfor bund og Sjakklubb. Dette er tall som er bedre enn mange ord forteller om Sgurd Svedenborgs enestå ende possjon nord-norsk sjakklv. Hans hårde, målrettede angrepsspll nsprerte en hel sjakklubb (og tdvs utover denne!) tl den sjakkstllsplleoppfatnng som man kjenner under nav net «-stlen». At hans velutvklede sans for «far play» og alltd korrekte opptreden ble tatt frem som et mønster tl etterlgnelse hø rer også med tl vurderngen av Sgurd Svedenborg som sjakkspller og menneske. Men la oss begynne med begynnelsen! Sgurd Svedenborg ble født 1917 og lærte relatvt tdlg å splle sjakk. Sammen med broren Erlng kom han med organsert sjakklv I 1932 og steg maksmal gra dene, dvs, vant samtlge klasser fra klasse 3 og opp over. Et foreløpg høydepunkt betegnet mesterskapet 1938 som ble vunnet foran en rekke kjente spllere. ( Sjakklubb har jo med få unntak vært landsdelens sterkeste klubb gjennom alle år). Sgurd Svedenborgs NNM-deltagelse før krgs utbruddet begrenser seg tl to 1935og l937hvor han ble beste spller på hh.v. bord 3 og bord 2. I dsse årene var NNM først og fremst et Iagmesterskap (over 3 bord), og som en slags btng kom kårngen av den nordnorske mester, dvs. den spl ler som oppnådde flest p0- eng på bord 1. Krgsårene la naturlg nok en demper på splleaktv teten, selv om endel turnernger ble arrangert fant eksempelvs Sjakklubbs 25 års jub leumsturnerng sted med Sgurd Svedenborg på andreplass etter Aage Larsen, Bodø. Året etter var det Bodø Sjakklags tur med sn 20 års jubleumsturnerng, og denne gang var Sgurd kke tl å true. Han vant med 5.5 poeng foran bl. a. Bjarne Jacobsen sr. 5, Alfred Nlsen 4.5, Erlng Svedenborg, Henry Pettersen og Eskld Krstensen, samtlge 4. Det er forøvrg beteg nende for turnerngsvrk somheten Nord-Norge pe roden helt frem tl slutten av 1960-årene at den begrenset seg med få unntak tl slke jubleumsturnernger. Sjakktlbudet den gang var ellers det årlge nord-norske mesterskap, bykamper og selvsagt klubbturnernger. Fra krgsårene stammer også den største postsjakk turnerng, såvel kvanttatvt som kvaltatvt, som noensnne er arrangert Nord- Norge. V sterer fra «Ofo tens Tdende» av 22. mars 1945: «I forbndelse med Sjakklubbs 25 års jubleum nnbød klubben tl en nord-norsk korres pondanseturnerng sjakk den første Nord-Norge. Turnerngen fkk en meget stor deltagelse, det det meldte seg 109 deltakere fra Krkenes nord tl Mosjøen sør. Også fra Sør-Norge meldte det seg mange deltakere, men dsse kunde kke medtas. Sjakklubb er som kjent en av landets stør ste sjakkubber, og denne turnerng ble satt gang for å få opp sjakknteressen her nord. Turnerngen tok tl 28. september 1949, og den er nylg avsluttet.» Postsjakkturnerngen besto av fre klasser med en rekke undergrupper, og I Klasse la feret Sgurd Svedenborg nok en trumf, dog måtte han dele førsteplassen med klubbkamera ten Eskld Krstensen. Beg ge vant sne parter mot Frans 0. Sørgaard (Bodø), Henry Pettersen (Mosjøen), Alfred Nlsen (Bodø) og Th. Thorsen (Harstad) og sptle altså rems nnbyrdes. I partavdelngen er utvalget fra denne turnerng hans utmerkede part mot Alfred Nlsen (nr. 3) som vser at Sgurd Svedenborg kunne væ re en god possjonsspller (med den rette kombnators ke avslutnng, selvsagt!) når det var nødvendg. Innen peroden har forøvrg samtlge av sgurd Svedenborgs postsjakkturnernger funnet sted. Dsse er fre tallet. Den neste var «Sjakklv»s første postsjakkturnerng 1946 hvor Svedenborgs plasserng kke kjennes, men scoren var 2 vnst, 4 rems og to tap mot vnneren Olaf Barda. Langt bedre gkk det postsjakk-nm 1951/52, Klas se Mester (nest høyeste klasse), og seeren var knu sende med fullt hus og 8 po. eng. Innsatsen NM 1954, Klasse Mester Elte, var dermot Svedenborg neppe tlfreds med. Det ble 3.5 poeng og 5. plass, halvannet poeng bak norgesmesteren Per Lndblom (Oslo), som Sgurd forøvrg beseret deres nnbyrdes part. Fra dette NM er hans avslutnngskombna sjon mot Erk Madsen (nr. 10) med rette berømmet, og den er jo også kommet med Olaf Bardas lærebok «Sjakk!» Avslutnngsvs har v moret oss med å telle sam men Sgurd Svedenborgs postsjakkresultater, som ly 1 der på 24 vnst, 6 rems og 4 tap. Men Sgurd var prmært nærsjakkspffer, og tden tl omkrng 1950 også fotbali spller! (Sgurd Svedenborg var en av landsdelens fremste sdehalfer som det het dengang! og splte en år. rekke på Mjølners storlag fra dsse årene). Det er ganske morsomt å observere at Svedenborgs klubbnnsats dsse årene er langt bedre høstsesongen enn vårse songen. Så kan man saktens undre seg over om det var fotballspllet som la en demper på den sjakklge trenng og konsentrasjon!? V skal kort ramse opp Svedenborgs beste klubb. prestasjoner og gjør oppmerksom på at klubbens statstkk før 1940 er mangel. full: -mester (vårturn.) ble han 1938, 1946, 1950, 1955 og 1956, mens klubb mesterskapet (høstturn.) ble vunnet 1943, 1944, 1948, 1949, 1950 og Det store klubbnavn dsse årene var dog Eskld Krstensen! Partmessg vl v henlede oppmerksomheten på oppgjøret mot Oskar Hansen (nr. 6.) som er et sjeldent helstøpt og glansfullt kombna sjonspart. Tlbake står en lten over-

7 12 skt over nnsatsen NNM, hvor v også gjør oppmerk som på tabeldelen neden for. I denne peroden ( ) tar Svedenborg stt fø ste «hat Trck» (for å bl fotballtermnologen!) og er på god ve tl stt andre, dvs. han blr nord-norsk mester 1949, 1950 og 1951 og tlsvarende 1955 og I realteten vnner han 5 gan ger på rad, sden han kke deltok årene I de øvrge NNM (1946 og 1947) ble det andreplasser, og kun NNM -48 avvker fra det normale med en 7. plass! Også poengmessg er nn satsen mponerende. I 1950 og 1956 ble det hhv. 5.5 og 5 poeng, mens seeren NNM 1949 lød på fullt hus og 6 po eng, et relatvt godt besatt felt. Dette resultat er det fremdeles ngen som har maktet å kopere. FRANS LARSEN Navnelste Landsdelskampblde Bodø ) Alfred nlsen, Bodø. 2)?. 3) Enar Danelsen, Bodø. 4) Hans Erksen, Harstad. 5) Sven Hansen, Bodø. 6) Torlef Johansen, Bodø. 7) Thorlef Dah,. 8) Odd Edvardsen,. 9) Jale Jakobsen, Harstad. 10) Aage Larsen, Bodø. 11) Thor Støre, Bodø. 12)?. 13) RoIf Rognmo,. 14) Sgurd Svedenborg,. 15) Erc Lundgren, Kruna. 16)?. 17) Bjarne Jakobsen, Bodø. 18)? 19) Bjarne Nc. Bjørkum,. 20) Arthur Jarhelle,. 21)? 22) AxeI Appelqvst, Gällvare. 23)? 24) A. Solem, Mo Rana. 25) Anton Nordlng, Kruna. 26) Henrk Strand, Kruna. 27) Els Wyøn, Kruna. 28)?. 29)? 30) H. Appelqvst, Gällvare. 31)?. 32) Å. Appelqvst, Gällvare. 33) Karl Englund, Luleå. 34) Gottfrd Bohln, Kurna. 35)? 36) Harry Åhman, Kruna. 37) Hldng Brynhammar, Kru na. 38)? 39) Erlng Burchard,. NNM Sgurd Svedenborg, Alfred Nlsen, Bodø =4 = Eskld Krstensen, =4 =8 =5-1 = Bjarne Jacobsen sr., Bodø = =2-6 = Knut Røssaak, =8-4 =3 = Jarle Jakobsen, Harstad = Lef Jonsson, Tromsø = Leonh. Nlsen, Tromsø =5 =3-6 = NNM Sgurd Svedenborg, = Eskld Krstensen, =8 =4 +5 = Jarle Jakobsen, Harstad = Aage Larsen, Bodø -6 =2 =7 +8 = Erlng Svedenborg, = Bjørn Be, Tromsø = Bjarne Jacobsen sr., Bodø -3-1 =4 =2 =8 = Alfred Nlsen, Bodø = =

8 14 NNM Sgurd Svedenborg, +5 =2 6 =4 = Eskld Krstensen, =4 3. Aage Larsen, Bodø -6 =4 = Bjarne Jacobsen sr., Bodø =2 =3-5 =1 =3 +6 =5 3.0 =1 = Leonh. Nlsen, Tromsø -1 = = Lef Jonsson, Tromsø +3 = NNM Sgurd Svedenborg, = Leonh. Nlsen, Tromsø =6 = Ragnar Opsah, Bodø =5 +10 = Bjarne Jacobsen sr., Bodø = Hans Erksen, Harstad +9-2 =3 = =2 = Alfred Nlsen, Bodø = = Arthur Jarhelle, = = Eskld Krstensen, = =5 = Henry Johnsen, Tromsø =8 = Aage Larsen, Bodø =7 0.5 NNM Sgurd Svedenborg, Tor Jacobsen, Harstad = = Hans Erksen, Harstad =2 = Henry Johnsen, Tromsø = =8 = Alfred Nlsen, Bodø = Alf Dagenborg, Nark 9 =7 =8-1 = Eskld Krstensen, 10 = = Arthur Jarhelle, =6 = Cato Oule, Tromsø Leonh. Nlsen, Trorgsø = l. Rolf Hllesøy, Tromsø = Thorlef Johansen, Bodø NNM 1935 OLE RODAHL Mosjøen 19. -Dh4.20.h3? Det store aber Bodø, bord 3. hvts stlung er Sc3 s uskre stllng. Derfor burde hvt heller avfunnet seg med bondetapet og splt 20. Sce2, Dxh Kfl Sxf2! Dette kan sort trygt gjøre, for på 21 -Txc3 osv. 21.De3. Kxf2 følger 21. Hvad nuh? ger på f2 har ngen tlgjengelge felter.! Sorts sprn 21. -Txc3!. 22. Dxc3, Sxe Kh7. 1. SIGURD SVEDENBQRG d4///% 4 ra fap4 ra H Txg7+, Kxg De3, Meroffseren er vel havn, og sort vant 37. trekk. Enkle saker, javel, men man skal betenke at Svedenobrg kun hadde splt sjakk et par år. Dessuten ønsket redaksjonen et parteksempel fra hans aller tdlgste perode for å g partsamlngen det rette tdsmessge tverrsntt. (Komm. av Frans Larsen). ENGELSK Hvt: Sverre Haugen, Namsos Sort: Sgurd Svedenborg, Postsjakkmatch Namsos 1942/ c4, e5. 2. Sc3, Sf6. 3. e3, Sc6. 4. a3, d5. 5. cxd5, Sxd5. 6. Lc4, Sb6. 7. La2, Lf5. 8. Sge2, Ld , a b3, Dd f4, e Lb2, Le Tf2, Lh g3, Lf Lbl, h Dcl, Df Lxd3, exd Dbl, Dd Scl, a2, h Dfl, hxg hxg3, Th Tg Sd Kf2, Sxb Tdl, Sc Lcl, 9g Se4, Thl. 28. Tgl, Sd Sg5, Txgl. 30. Oppgtt. SICILIA NSK 3. Hvt: Sgurd Svedenborg, Sort: Alfred Nlsen, Bodø 2. Nord-norsk postsjakkturne.15 rng 1943/44, Kl. 1, grp e4, c5. 2. Sf3, 5c6. 3. d4, cxd4. 4. Sxd4, Sf6. 5. Sc3, d6. 6. Le2, g6. 7. Le3, Lg , Dd2. Hvts oppstllng stammer fra mester Tarrasch, men har nyere td vært mye brukt av Unzcker. 9. -Sg4. Den vanlgste og vel også mest logske reaksjonsmåte. Sort skrer seg løperparet som motvekt mot hvts romfordel og forsøk på kongeangrep. 10. Lxg4, Lxg h3 Dette er etter mn menng et lte logsk trekk. Trekket h3 har en henskt om det hndrer sprngerutfall tl g4, eller endog som forbere delse tl g4, men nå jages bare løperen tl et bedre felt. f4 eller bedre er Rchters l d5 med planen å sette opp en Moroczy-oppstllng med et senere c Ld7. samsvar med stl- Mer lngens strategske nnhold er 1. -Le6. Et nøkkelfelt Sclansk er d5. Sort må holde en vss kontroll med dette feltet og om mulg selv gjennomføre fremstøtet d5. På d7 er løperen rett nok utvklet, men utøver ngen strategsk funksjon. 12. Sce2, Tc Tadl, a f4, Sxd Sxd4, Dc7. Sort kunne her søke å stemme mot hvts bondefremmarsj med enten 15. -f5!? eller 15. -e5!? Begge trekkene er kjente rad kalmddel lgnende stllnger, men er selvsagt svært tveeggete. 16. f5!, b5. Sort har svært lte å splle

9 16.17 på. Bondegevnst med 16. -Lxd4 fulgt av nnslag på c2 er kun for erklært selvdestruktve. 17. Lh6, Dc Khl?, Tfd8? Her burde sort splt (og hvt burde kke tllatt) 18. -Lxd4. Om da 19. Lxf8 så 19. -Le Lxg7, Kxg Tf4, f c3, g Tg4, h Del, Kf Sb3, Db6. Sort har forsøkt å rese et forsvarsverk av bønder på de sorte feltene for slk å kompensere for tapet av sn fanchettoløper. I stedet er han nå bltt håpløst svak på de hvte feltene. 25. De2, Th Tg3, Dc7. Sort burde etterstrebe en omgrupperng med løper tl f7 og deretter prøve å få stand et mnortetsangrep på dronnngfløyen. 27. Td5, Dc Tgd3, Le Sc5, Dxa2. Det truer 30. b3 med dronnngfangst. 30. Sb7 Hvts måte å behandle stllngen på er etter hva jeg kan skjønne typsk for Svedenborg-stlen: Uklare, sjanserke offervendnger får motstanderen tl å gå seg vll de taktske mulgheter, Alfred Nlsen var mange år en hård nøtt for Sgurd. og angrepet slår gjennom Kg Sxd6!, exd Txd6, Tc5. Det truer 33. e5. Mulg bedre var 32. -Tf8, men hvt beholder alle fall et sterkt angrep. 33. Td7 +!, Kf8. Etter 33. -Lxd Txd7 + trenger hvts dron nng avgjørende nn va h5 eller va d-lnjen. 34. De3, Tc6. Om 34. -Tc8 så 35. Db Da7, Dxb Db8. Med truselen 37. Dxe Dal Kh2, Da Tb7, oppgtt. Sort er forsvarsløs mot angrepet 8. og 7. raden. Partet vser godt Sveden borgs aggressve angreps førsel med komplserte, takfske løsnnger på stllngs problemene. (Komm. av Sverre Hem). RETI 4. Hvt: Gottfrd Isaksson, Kruna Sort: Sgurd Svedenborg, Bykamp -Kruna 1945, bord Sf3, d5. 2. c4, e6. 3. g3, Sf6. 4. Lg2, Sbd7. Andre vanlge trekk er her 4. -Le7, 4. -c6 eller 4. -dxc4. 5. b3, g6. 6. Lb2, Lg c3, c6. 8. Dc2, b6. 9. d3, Lb e4? Httl har partet forløpt rolg, men nå undervurderer hvt de taktske mulgheter stllngen d4!! Om hvt kke mottar bondeofferet, vl han få en trang stllng etter 1. -e5. Men å ta bonden vser seg å bl enda verre for hvt pga. svarts overlegne offsersspll mot svakheten på d Sxd4?!, 5c5!. 12. Sce2, e b4, Sa b5, cxb Sxb5, Sb4. Etter denne slagveksln gen er det klart at svart har mer enn kompensasjon for bonden. Med de følgende 3-4 dynamske trekk, sgnert Sgurd Svedenborg, skaffer svart seg avgjørende fordel. 16. Db3(?) Dette dronnngtrekket gr senere svart et vktg tem p0, men det er sannelg kke lett å fnne noe bedre! 16. -Sxd Kfl, Sxe4!. 18.Tdl Varanten 18. Lxe4, Lxe Tgl, Df6 går kke for hvt. 18.-Df6!.19.f3 I stt partformular fore slo Sgurd Svedenborg 19. Sd6 + som bedre Sec5. Med tempogevnst! 20. 5c7+? I desperasjon Stllngen er selvfølgelg håpløs for hvt. Ideen 20. 5d6 + synes heller kke å føre fram etter 20. -Dxd Dc2, Sc, Lh6! 20. -Kd8!.21.Txd3+ Etter dette er selvfølgelg resten teknkk Kxc Dc2, Sxd3. Om 22. -Le4?, så 23. Lxe5+! 23. Dxd3, Thd De3, Tdl Kf2, Txhl. 26. Lxhl, Dd La3, Dc c5, Td c3, f cxb6 +, axb Lg2, e4! Bryter opp restene av kongestllngen og truer 32. -Ld4! 32.Df4+ Hevnsjakken! 32. -Kc e2, exf Oppgtt. Et typsk part Sgurd Svedenborgs skarpe og effektve stl! (Komm. av Helge Thetng). FRANSK 5. Hvt: Sgurd Svedenborg, Sort: Henry Pettersen, Mosj øen NNM 1948 Bodø. 1. e4, e6. 2. d4, d c3, Lb4. 4. exd5. Det er overraskende at den aggressve Svedenborg velger en så tam varant, men det kanjo være av taktske hensyn for sn motspller. 4. -exd5. 5. Ld3, Le6. 6. Sf3, Sf , Lg5(!), h6. 9. Lh4, c e5, Sbd f4, Sb f5! Nå får de sorte offserene kke mange felter å gå på Ld7. 13.Se2, Le Sg3, Sc h5! Svedenborg starter angre pet ettersom alle hvts off serer er dealpossjoner. Hvt har nå klar fordel, og sort får store problemer å str med fremtden Sxh5. Nå gkk kke 15. -Sd6 pga. 16. Lxf6, Lxf Sg4!, Se8. (17. -Le f6, og sort er fortapt). 18. Df3, og sort står krampaktg. 16. Lxe7, Dxe Dxh5, f6? En avgjørende fel, og Svedenborg straffer tdrek ket med å maltraktere den sorte kongestllngen. Men sort har store problemer med forsvare seg mot hvts alvorlge trusel 18. f6! 18.Sg4,Df7.

10 tycke d8(!) 18 g 19. Sxh6+! Et offer som kanskje kke er teoretsk hundre prosent korrekt, men det gr så store praktske sjanser at offeret må ses å være korrekt gxh Dxh6, Dh7(?) Bedre var 20. -Dg Df4, Kf Tf3, Se Th3, Dg Tel! 24. -Th8? En stygg fel, men sort har store problemer og på f. eks Tad8 følger 25. Le2!, og følgende varanter kan oppstå: A Th Lh5 +, TxhS. (26. -Kf Dc7!). 27. TxhS, Te g4, og sorts lette offserer kommer kke tl sn rett. Dermed har hvt fordel sden han også har to bønder mer, og dessuten vl han framtden ha et varg ntatv. Henry Pettersen, Norgesmester I Postsjakk, men lkevel for lett mot Svedenborg. B LxfS. 26. Lh5+, Lg6. (26. -Kg Tg3, Lg Lxg6, Sxg Df5 og hvt vnner). 27. Dc7, Tfe The3, Kf Lxg6, og hvt vnner. c Tfe Lh5+, Kf Lxe8, Lxe8. (27. -Txe Dd6, Lxf Tf3, DgS. 30. Tef, Kf c3, og sort står krampaktg). 28. Tee3, DgS. (28. -Sg Teg3, De Th8, Del +.31.Dfl,Dxfl Kxfl, Lf h4, og hvt vnner). 29. Dc7, Td Db8, Kf Khl (med trusselen 32.Th8!),Dg Teg3, Df Th7+, og hvt vnner. 25. Dd6, Ke Txh8+, oppgtt. (Komm. av Sten Jensen). FRANSK 6. Hvt: Sgurd Svedenborg Sort: Oskar Hansen e4, e6. 2. d4, d c3, Sf6. 4. e5, Sfd7. 5. Dg4 I dag spelas nästan undantagslöst 5. Sf3, 5.. f4 eller 5. Sce2. Idén med damutfallet är att förhndra att svart utvecklar kungsfly geln (Lf8) och genom ett bondeoffer komma tll kon kret pjåsspel centrum. Dagens spelôppnngsteor förkastar fortsättnngen. I mtt på något lösa grunder. Det år egentlgen typsk att angreppsspelaren Svedenborg väljer just 5. Dg4, det enda draget ställ nngen som syftar tll ett d rekt angrepp. De alternatv som anges ovan bygger samtlga fall på att först konsoldera centrum och dårefter angrpa, mao. en mer långsam uppbyggnad. 5. -c5. 6. Sf3 hovudvaranten är 6. Le3, Sc , cxd4. 8. Lxd4, Sxd4. 9. Dxh4, f exf6ep, Dxf6, och enlgt Eu we har svart de något bättre chanserna. Men partfort sättnngen är mer krtsk för bedömnngen av varanten! 6. -cxd4. Anses leda tl fördel för svart, men jag tror på 6. -Sc6!? 7. Sxd4, Sxe5. 8. Dg3, Sbc6. 9. Lb5, Ld7? Dette är ett avgörande fel varefter svarts ställnng snabbt blr ohållbar. Bättre är att genast lösa upp bn dngen med 9. -a6 varefter följande varant anges: 10. Lxc6 +, Sxc Le3, Le7. (Jag har undersøkt möjlgheten 11. -g6, men efter 12. h4!, h följt av 14. Lg5 eller 14. The2 har vt ett starkt ntatv för bonden). 12. Sxc6, bxc Dxg7, Lf Dh6, Tb8 och här anger teorn «bättre spel för svart» enlgt partet Estrn-Llenthal 1 95 I. Men efter !? är ställnngen oklar, och svart måste lösa problemet hur han ska möta vts pjässspel centrum med kungen kvar på e8. Kommer vt tll f4 och Ld4 är han fördel. Om 15. -e Thel, Le Se4!, 15. -Lxc3?. 16. bxc3 är lktydgt med postonelt självmord då det överlåter alla svarte fält åt motstån daren, 15. -Txb2?. 16. Kxb2, Lxc3+. (16. -d Se4 + ± ). I 7. Kxc3, Da5 + och vt kan nte ens göra fel då både 18. Kb2 och 18. Kd3 vnner. 10. Lxc6!, Sxc Sdb5, e5. Ett tråkgt drag att behö va spela, men alternatven är nte bättre: 11. -Tc Lf4 och nu: A e LxeS, De , SxeS. 15. SxdS + -. B DaS, 13. Sd6+ (bra är också 13. Lc7, men nte 13. Sc7+?, Kd8), Lxd Lxd6 med avgörande pos tonell fördel. Svarts stolthet ställ nngen år Lf6, men för närvarande bnds damen på d8 försvaret av löparen. jag tror därfor att hans bä sta fortsättnng är 15. -Tg8 med den Tg6 och Da5. Den som väljer det tveeggade 5. Dg4 måste ngående analy sera denna plan. 12. Sxd5, Tc , Le Tdl!, Lxd c Da5! Nu går det nte att ta gjen pjäsen på ds med tornet, och efter 16. cxd5, Dxb dxc6, bxc6 har vt ett farlgt ntatv, men ställ nngen är långt från klar. Vad spelar vt? 16. Ld2!, Da6. En avgjörande försvag nng av - som fortsättnngen av partet eftertrycklgt vsar. Damen måste lämna dagonalen a5/d8 då 16. -Db6 besvaras av det enkla 17. Le3, Da TxdS då fôrstaraden nu är garderad jämført med då löparen stod kvar på cl, eller 16. -Dd Lg5 med bättre spel för vt. 17. Lg5! 17. -f6 Fôljande möjlgheter måste analyseras: A Lxc Dxe5+, Le6.

11 20 (På 18. -Sxe5 följer gvetvs 19. Sc7 + och matt nästa drag). 19. Tacl! (19. Sc7+?, Txc Dxc7, Db6) med det avgörande hotet 20. Txc6, Dxc Sc Txd5, Le7. Dg Dg4, Kf7. (Komm. av IM Nklasson). FRANSK!, om 19. -Le7 så enkelt 20. Dxg7 osv. eller 20. Sd6+!, Lxd Dxd6 följtavtxc6+ B. 17. Le6!. 18. DxeS! med bättre spel för vt, då svart saknar drag. Ett av många hot är 19. Td6 och Txc6 +. c h TxdS, hxg Dg4 +. Eller 18. -fxgs. 19. Efter vnner 20. Lh6 kvaltet. 20. Td7, Thd8. Vt vnner också efter 20. -fxgs. 21. Sd6 +, Kg De Sd6+, Kf De6, oppgtt. 7. Hvt: Sgurd Svedenborg, Sort: Bjarne Jacobsen sr., Bodø NM 1950, skjønnhetspreme. 1. e4, e6. 2. d4, ds. 3. Sc3, Sf6. 4. e4, Sfd7. 5. Dg4?! Hvt går nn Gledhll-va ranten (som nok er drstg ste laget for de fleste splleres vedkommende). Chrster Alternatvene er 5. Sce2 (for å besvare 5. -c5 med 6. c3) og 5. f c5. 6. Sf3?! Skrere er 6. Le3. Teksttrekket nnebærer et dubøst bondeoffer. 6. -cxd4. 7. Sxd4, Sxe5. 8. Dg3, Sg6? Skjermer g-bonden og frgjør dermed løperen. Men sprngeren står elendg på g6, og dette vser seg å bl svarts bane. Bedre var 8. -Sbc6, og hvt har neppe kompensasjon for bonden. Bjarne Jacobsen sen. 9. Sdb5! Hndrer Ld6 og framtvn ger Sa6 sden 9. -e5? stran der på 10. SxdS! Det er nteressant å se hvor lekende lett svart blr nedsplt etter stt fatale 8. trekk. 9. -Sa h4!, Df6. Etter 10. -h Ld3, må dama lkevel tl f Le3, De5? Når det først rakner, så rakner det for alvor! Bedre ar. -Lb4 selv om hvt også da står overlegent etter f. eks (men kke 12. h5, 5e Lg5?, Sf5!). 12. f4, Df h5, Se Sd6+, Kd7. På 14. -Kd8 kunne ha fulgt , Sf SxfS, DxfS. 17. Ld3, Df f5 med umotståelg angrep , Sc6. Ikke 15. -Kxd6?. 16. Se Sde4, De Sxd5!, exd Txd5 +, Ke8. Tdvunget pga Kc7?. 19. f Sd6 +, Dxd Txd6, Lxd6. Med kongen sentrum og manglende samspll mellom offserene er det bare et spørsmål om få trekk før svart bukker under. 21. Dxg7, Tf Lxa6, bxa Tel, Kd Tdl! Dette kunne også ha fulgt på 23. -Se7. Hvt vnner nå offser, og resten er planke kjørng Kc7. Eller 24. -Td Lc5, Kc Dxf7 + osv. 25. Txd6, Kxd Dxf8 +, Kc Dxf7 +, Ld fs, Te Lf4 +, Kc Dc4, Kb f6, oppgtt. (Komm. av Redar Jenssen). NORDISK Hvt: Sgurd Svedenborg. Sort: Adolf Olsen, Oslo NM postsjakk 1951/52, Kl.M.-gr e4, e5. 2. d4!?, exd4. 3. c3,dxc3. Mot en taktker som Sgurd Svedenborg kan 3. -d5(!) være godt: 4. exd5, DxdS. 5. cxd4, Sc6. 6. Sf3, Lb4 +!. (6. -Lg4?!. 7. Le2, Le3 fulgt av Sc3 gr hvt ntatvet). 7. Sc3, Sf6!. (Utvklng av kongefløyen). 8. Le2, Se4. 9. Ld2, Lxc bxc3, Sxd2. Dxd2, 0-0 med omtrent lkt spll. 4. Sxc3 c6(?) 1. Ser kke tltalende ut, 4. -Sc6!. 5. Sf3, Lb4! fulgt av Lxc3, d6 og ev. Lg4 gr etter mn menng svart mnst lkt spll. Kontrollen over punk tet e5 er svætt vktg denne åpnngen. 5. Sf3, d6. 6. Lc4. Svart har allerede proble mer med utvklngen pga. manglende kontroll over e5. (6. -Sf6. 7. e5! med sterkt angrep). 6. -Sd , Le7. 8. b4!? Fantasfult, tar feltet c5 og forbereder ev. Lb2 (eller La3) Sb6.9.Lb3,Le6. Svart må ha luft! 10. Lxe6, fxe Sd4, Dd Db3, Lf6? Varanten 12. -ds. 13. exd5!, exd Tel fulgt av Se6 gr hvt behagelg trykkspll, men det var lkevel bedre. 13. Sxe6. Ke7!? 21 Mulgens har svart oversett 13. -Lxc Dxc3, Dxe Dxg7, Df Lb2! og hvt vner. 14. Sg5, Tf e5! Lnjer må åpnes, da svarts konge står fast sentrum Lxe5. Ikke 15. -dxe Le3 med avgjørende angrep. (Lc5 +, Tadl). 16. Tel, Df f4, Kd Txe5!, dxe Sce4!! Nå blr det plagsomt. Hvts sprnger truer å hoppe nn både her og der. På f. eks h6 følger 20. Se6!! l9.-se7.20.b5 Som sagt, lnjene skal åp nes Sed bxc6+, bxc Da3! Hvts dronnng trenger nå nn svarts stllng med avgjørende vrknng Sc8! 23. Da6, Sde La3, Td Sc5+, Ke Sge6 Truer først og fremst 27. Sxg7 + med dronnngge vnst Dc2!? 27. Sxd8, KxdS. 28. Db7, Dd2(!). 29. Khl! Forhndrer 29. -Dd4 + med tårngevnst. Slke stlle trekk har en sterk psyko

12 22 logsk vrknng på motstan deren, hva skal han gjøre? 29. -Ke Lb4, Dd Tel, Kf Txe5, Ddl Tel, Td8. Dette tårnet bør normalt røre på seg trekk tdl gere. 34. h3, Dd6? Taper forsert, 35. -Dd5 var langt bedre. 35. Se6!, Td Lxd6, Txb Sd8 +, oppgtt. Dermed røk tårnet på b7 og altså partet. Et frsk angrepspart av en spller som tydelgvs lkte fart sakene. Hans åp nngsvalg er nteressant. Hvorfor splle teordueller Spansk når man kan splle «stt eget part» som f. eks. 4. Adolf Olsen mest kjent som postsjakkspller, men lkevel god motstander ved brettet. Skotsk (1. e4, es. 2. Sf3, (Komm. Av Morten Trolldalen). NORDISK Hvt: Sgurd Svedenborg,. Sort: Th. B. Nystrøm, Oslo. NM postsjakk 1953/54, Kl. M. 1. e4, e5. 2. d4, exd4. 3. c3, dxc3. 4. Sxc3, Lb4. 5. Lc4, De7?! Mot gambter gjelder det å få brkkene ut hurtgst mulg. Dronnngtrekket er kke utvklende. 6. Sge2 2 Hvt tlbyr bonde nr. 6. -Sf6.... men sort prorterer utvklngen. På 6. -Dxe4 vlle trolg fulgt 7. Db , Lg5, c6? Nytt tempotap. Det truet 9. Sd5, men sort kunne splt 8. -DeS. 9. Lxf6, Dxc4. 9. Sg3 Sort er nå store vanske lgheter. Hvs 9. -d6 så føl ger 10. ShS fulgt av Sxf6, og det kan kke tllates. 9. -De5. Sc6. 3. d4) eller Nordsk f4! gambt? 9. Utlfredsstllende er 9. -DcS. 10. Lxf6, Dxc4. l. Dg4, g a3!, hvoretter sort blr faretruende svak på de sorte felter rundt skogen. Tlbyr offsersvnst Dc5+. l. Khl, Dxc Lxf6 tllegg tl det store utvk lngsforspranget baserer hvts offer seg også på at den sorte kongestllngen blr ødelagt og lettere vl kunne angrpes. Etter slke strategske vurdernger kan man så gå gang med konkrete varantbereg fnger for å kontrollere deen. I postsjakk har man mulgheten tl å flytte brk kene omkrng tmesvs om ønskelg Lxc3 Faktsk det eneste mulge bortsett fra å slå løperen på f6. (12. -d Le7 eller 12. -Sa Dg4). De følgende konkrete og nteressante varanter etter 12. -gxf6 er hovedsak et Frans Larsen produkt: 13. Sf5 (bedre enn 13. ShS, Kh Sxf6, De e5, ds), Kh8. (13. -Td Dg4+, Kf Dg7+, Ke Dg8+, Lf Sd6+). 14. Dh5. A d Dh6, Tg Dxf6+. B Lxc Tf3!, De2. (15. -d Th3, LxfS. 17. exf5 og matt). 16. Dh6, Tg Dxh7+!, Kxh Th3+, Kg Th6 matt. Samme kombnasjon følger på straks 15. -Tg8. (16. Dxh7 + osv.). c Tg Tf3, Tg6. (15. -ds. 16. Dxh7+). 16. Th3, h Sxh6, Kg f5+, Kf Tg3 (truer 20. Dh8 + og matt), Txg hxg3, Ke Dh8+, Lf Sd6+. D ds!. 15. Tf3, LxfS. 16. DxfS! (16. exf5?, Tg Th3, Tg7), Lxc3. (16. -Tg Dxf6+, Tg Tg3, Lf Txg7, Lxg Dd8+). 17. Txc3 (17. Th3?, Dxe4), Dd Th3, Dxe Dxf6+, Kg Tg3 +, Dg De7!, a5. (21. -Sa Dxb7, ScS. 23. Dxc6). 22. Dxb7, Dxg hxg3, Ta6. (23. -Sa Dxc6). 24. Tel og vnner. 13. Lxc3 Interessant, men neppe korrekt er 13. Sf5, Lb b3, DbS. (15. Sxg7+, Kf Sf5, Tg8). (FL) d6 Et fortvlt forsøk på å få tnt opp sorts dypfryste dronnngfløy. Det er vanskelg å s om 13. -ds. 14. Tcl, Dxa2 er bedre for sort sammenlgnet med vanantene komm. tl sorts 14. trekk nedenfor. Bl. a. kan stengnngen av dagonalen a2/f7 for sorts dnonnng fløy ha betydnng! (FL). 14. Tcl!, f6. Atter en falltterklærng, men noe bedre var vel kanskje heller kke 14. -Dxa b3, Da3. (15. -Sd7?. 16. Tal), da dronnngen vl væ re ute av spll når det hvte angrepet settes nn. (Det er også stor fane for dronnngfangst!). Red. anm. Ved første øyekast er 14. -f6 en høyt overraskende beslutnng! Da partet dog er splt postsjakk-nms høyeste klasse må man formode at Nystrøm vsste ett og annet om sjakk! Det er altså all mulg grunn tl å stoppe opp og prøve å sette seg nn sorts beveggrunner: Hvt truer 15. Lxg7, det er klart, og den sorte dronnng må følgelg bort fra c-lnjen. 2 Det mest logske synes å væ re 14. -Dxa2, (14. -De f5 osv.) og v har følgende dagramstllng. Nå følger lkefullt det sterke 15. Lxg7! som rune ren sorts kongestllng. (Punktet g7/g2 er som bekjent det mest sårbare felt den korte rokadestllng) Kxg Sh5 +. A Kg Dxd6+, KxhS. (17. -Le6/f Dxf8). 18. Tc5+, f g4 + fulgt av matt. I hoved sak samme gevnstførng på 16. -Kh6. B Kh8. (16. -Kg Sf6 + kan forseres tl vanant B). 17. Dd4+, f Sxf6, Df Se8+, Kg Sxd6, og sort kommer umulg levende ut av bata ljen. V angr som eksempel en karaktenstsk «lekevan ant»: 20. -Dg e5, Sd Tc3, De Tg3+, Kh e6+, Sf Sf7 +, Txf exf7, Dxf Dd8+, Sg Tel og vnner. Sorts tekstvalg 14. -f6 må altså sees som et meget rad kalt mddel tl å forhndre løperavslag på g7! (FL). 15. Lxf6, De Lg5, Sd f5!, Dxa2. 18.

13 24 Dxd6 Hvts e-bonde er avgjø rende Sf e5, Dd5! 20. De7!, Sg4. Her hadde Svedenborg skkert gledet seg tl et dron nngoffer: 20. -Te exf6!, Txe fxe7, Kf Tcdl eller 22. -Ld Tcd e6, oppgtt. Et av de parter som blr bedre jo mere man ser på det! Utad lte spektakulært og tlsynelatende dårlg motstand, men varant mylderet forteller en annen hstore. Et typsk spll bak kulssene! (FL). (Komm. av Arnold Andreassen og Frans Lar sen). 10. SICILIA NSK Hvt: Sgurd Svedenborg, Sort: Erk Madsen, Fredrkstad NM 1953/54 postsjakk kl. M. 1. e4, c5. 2. d4, cxd4. 3. Sf3, Sf6. 4. es, SdS. 5. Dxd4, 5b6. Bedre er 5. -e6. 6. Sc3, Sc6. 7. De4, e6. 8. Le2, d5(?) Sterkt betraktnng kom 8. -d6. 9. Dg4, a Hvt har kommet klart best ut av åpnngen og har et frtt og aktvt spll, mens sort har problemer med å få resten av offserene spll Sd Dg3, Dc Lf4! Nødvendg og godt h6? Sort fortsetter å splle på den svake e-bonden tl hvt, men det vser seg at sort har splt på en dårlg plan allerede fra det 9. trekk og straffen uteblr kke. 13. SxdS!, Da5. Hvs 13. -exd5 så 14. e6, Da exd7+, Lxd Lc7, Dc Tfel, og sort er fortapt. 14. Sc3, g Ld2, Scxe5. Bedre var 15. -Sdxe5. Nå er stllngen rktgnok mate relt lkt, men sort står med halvparten av offserene på b / Erk Madsen stallen og dessuten kommer også kongen snart under ld fra Svedenborgs velpasserte artller. 16. Tfel, Le Tadl. Sentralserng! 17. -Dc Khl, Db Sxe5, SxeS. 20. LhS!, Sc f4(!) Angrepet mot det sorte kongedømmet er full gang. Madsen hadde det skkert kke godt med seg selv her og vurderte nok om han skulle spandere flere frmerker på partet Ld Df2(!), 5d Dd4, Tg SdS! Et avgjørende gjennombrudd. Det truer nå 25. Sxe7, Kxe Lb4 +, Ke Df6, 5c Lxf7 matt exd5. På c6 vlle Sveden borg fått lov tl å brljere med 25. 5f6+, Lxf Dxf6, Tf Txe6 +!, Lxe Dxe6+(!), 5e Lb4, Dc fs! og hvt vnner få trekk. 25. Txe7+!, Kxe Lb4 +, oppgtt. På 26. -Ke8 vnner 27. Df6, og på 26. -Ke6 følger 27. Tel +, Kf g4 matt. En meget pen og sterk avslutnng av Svedenborg et felfrtt part fra hvts sde. (Komm. av Sten Jensen). 11. SICILIA NSK Hvt: Sgurd Svedenborg,. Sort: Hldng Mattson, Kruna Bykamp Kruna 1. e4, cs. 2. d4, cxd4. 3. Sf3, Sc6. En sympatsk trekkfølge. 4. Sxd4, d6(?) Skal man nu engang splle «dragen», er det bedre straks å splle 4. -Sf6 eller 4. -g6. 5. c4, Sf6. 6. Sc3, g6. 7. Le2, Lg7. 8. Le3 Hvt hr kommet seg nn en særdeles behagelg va rant av maroczy-oppstl lnga. 8.-a ,O-O. 10.f4,e Sb3, b Lf3, Dc De2!, Lb Df2, Sd Sa4, Sc Sxb6! Bruene var allerede brent Dxb Sxc5 Her var 17. es et morsomt trekk dxc Lxc5, Dd8? Det må ses at sort nu hjelper hvt langt på ve. Bedrevarl8.-Dc Tad, Dc LxfS, Txf8(?) Bedre 20. -Lxf8 pga. hvts mulghet es. 21. e5!, SaS(?). 22. b3, Tc8. Nu var kke 22. -Td8 mu lg da hvt tlrver seg d-inja med Tdl etter avslagene. 23. Td3, g5. Etter dette får hvt også en ev. sjanse tl kongeangrep pga. sorts svekkede kongestllng. 24. g3, Kh8? Sort gjør flere svake trekk, men på den annen sde er det vanskelg å se hva han kan gjøre. 2!:; 25. Ted, Lxf Dxf3, Dc5 +. Sort søker sn rednng et tapt sluttspll. Red. anm. Det planlagte 26. -Tg8 (jvfr. g5 og Kh8) er ufarlg etter f. eks. 27. Khl, Lh Td7. (FL). 27. Df2, Dxf Kxf2, Sc6. Hvt truer 28. Td8 + osv. 29.b4! Avgjør drekte Kg b5, axb cxb5, Sb Td8 +, Txd Txd8+, Lf b6, Kg7.35.b7,Lc5+. Eller c Tc Kg2, La Ta8!, oppgtt. På det tvungne c6 avgjør enkelt 38. Txa7. (Komm. av Jan Kvkstad). SLA VISK Hvt: Harald Strand, Kruna Sort: Sgurd Svedenborg,. Bykamp Kruna 1. d4, d5. 2. c4, c6. 3. Sf3, Sf6. 4. Sc3, dxc4. 5. e4, b5. 6. e5, SdS. 7. a4, a6. 8. axb5, Sxc3. 9. bxc3, cxb Sg5, e Sxf7, Kxf Df3+, Ke Dxa8, Dc Df3, Sc Le2

14 .... I Sxd cxd4, Lb Kfl, Tf Dh3, Df Le3, g f3, Lb Kf2, a Thdl, Ld Lh6, Tg Ld2, Lxd Txd2, Da Dh4, Tg Df4, Tf De3, Db Da3, Ta Dc5, Txd5 +, exd Ke3, a Kd4, Kc f4, b Lf3, KbS. 37. Lxd5, b Kc3, Kxc Lxc4, b2. (Noch st Polen ncht verlo ren. Sg. 5.). 40. Tdl, Td Tfl, Td La2!, a g4, Te Kd3, Td Ke3 Dxc dxc5, Kd VA 45. -Tc Tdl, Tcl. 47. Kd2, Tal. 48. Lbl, Txbl. 49. Txbl, a Txb2, ald. 51. Tb8, Dd Ke2, De Kdl, Dxf Tb2, Dfl Kc2, Kd Kc3, Dh Kb4, Dxg Oppgtt. På langdt nær det mest helstøpte Svedenborg-part, men v syntes det hørte med samlngen! (FL). «Både som læremester og sjakkskrbent er Nordens sjakkhovdng SJAKK OVERSATT AV JAN PITTER VARNR særklasse. Anbefales!» B 0 I Norsk Sjakkblad. 1rpLLz r %IJAKKJ _Ju. r, OVERSA1T AV! JAN PETTER VARNER «Underholdende sjakkbok La det med en gang være sagt at denne boken er skrevet av en mann som kan stt fag. Dansken Bent Larsen har et drøyt snes år tlhørt den absolutte verdenselte blant sjakkspllere fak tsk har han ved et par anled nnger vært meget nær verdensmesterskapet. Også som sjakkskrbent er Bent Larsen meget anerkjent. Det store fortrnn ved denne boken er... at den er underholdende skrevet. Den er godt krydret med anekdoter og den nneholder et vell av overrask ende synspunkter og orgnale tanker. les... kan... trygt anbefa «Utmerket sjakkbok. I forordet tl sn nye bok om «Åpnngsspllet sjakk» skrver den danske stormester Bent Larsen at målet har vært å skr ve en bok som selv en nybegyn ner kan forstå, men som også en spller av første klasse kan lære noe av. Denne anmelder kan bekrefte at Larsen har lyktes allfall med første del av oppga ven. Utover boken er det dess uten et slkt vell av raffnerte eksempler og varasjonsmulg heter at det også er meget trolg at mer avanserte sjakkspllere her har mye å hente. Anbefales alle sjakknteres serte. CJB Bernt Nordby Prs: Hft. kr. 48, pr. bok. DREYERS FORLAG

15 00 I LU LU LU (5 0 q 0 IJ - z w LI I > I -J CC1) 1-4 rf) z o ( I, 0 I z 0 0 0< c) LU z z : I LU I C%J C J cz 0 0 CD z 0 0LU - L > - D 0 C*J 0 a) 0 W I- I I- 0 ẕj

16 v Spller Ja, Ne, Jeg Var Ne, Hvem Det 30...a..., Sølv er kke nederlag I NM1956 «-gutten Sgurd Svedenborgs solde nnsats mesterklassen er fremdeles dagens samtaleemne her. Hvs det lykkes for ham å hjemføre Norgesmesterska pet, vl det være første gang Nord-Norge erobrer denne tttelen. Det vl ha en voldsom betydnng for utvk lngen av sjakklvet Nord- Norge, men det vl skaffe Forbundet endel problemer å ha Norgesmesteren så langt unna det vanlge sentrum for sjakk Oslo.» Lnjene er hentet fra en sørnorsk avs og skrevet omtrent mdtves turnerngen. Mye rart ble forfattet under nntrykket av Sgurd Svedenborgs (og Nord-Norges) sensasjonelle nntreden norsk toppsjakk, og det er kke tvl om at Nord-Norge generelt og nord-norsk sjakklv særdeleshet for mange var et ukjent og eksotsk fremmedlegeme på lnje med f. eks. samsk folklore o. I. Tl og med en kjenner som Olaf Barda hadde sn sjakkspalte følgende blomstrende omtale: «Den nord-norske mester Sgurd Svedenborgs sterke nnsats toppklassen vakte stor oppmerksomhet over hele Nord-Norge, og natur lgvs særlg hans hjemsted, hvor hele byen had de fulgt spent med hans kamper gjennom avser og rado. Svedenborg mottok hundrevs av gratulasjoner etter hjemkomsten, og både sjakk- og kke-sjakkspllere, fra sognepresten va pol tmesteren og rådmannen ned tl mannen gata, var sterkt nteressert, og det er skapt en goodwll som har styrket Sjakklubs possjon». Det skal rettferdghetens navn tlføyes at dette bare var en del av sannheten. Svedenborgs kampglade og nnfallsrke angrepssjakk var selvsagt en sterkt medvr kende årsak tl den velvllge nteresse. Selv om Sgurd kke produserte noen drek te glansparter dette NM (v er fullt på det rene med at han fkk skjønnhetspremen mot Krogdahl!), er partkvalteten jevnt god. I så henseende skal det selvsagt kke stkkes under stolen at motstanderene lå på et høyere nvå enn hva Sgurd Svedenborg var vant tl fra den hjemlge arena. Sett på bakgrunnav at mesterskapet ble arrangert såpass langt nord som Stenkjer, var det kke uven tet at flere toppspllere unn lot å stlle opp tenker første rekke på Olaf Barda, Enar Haave, Erlng Myhre og Aage Vestøl. «Fulltallg» har mdlertd et NM uhyre sjeldent vært, og det er på grensen tl tøy å påstå, slk enkelte sør-norske sjakknteresserte har gjort, at NM 1956 var å betrakte som et slags B-mesterskap. Et blkk på turnerngstabellen fortel ler klart og tydelg at mange dengang kjente og sterke sjakkspllere var å fnne på startstreken. V runder av med atter en gang å gå tlbake tl kldene. Nedenstående er «sakset» fra «Trønderavsa» av 4. jul 1956, og denne fornøyelge og nteressante øyeblkks skldrng fra begynnelsen av mesterskapet kan danne en passende avslutnng på vår omtale av NM «Avslutnngen av hengepartet mellom Svedenborg og 0. B. Morcken, Oslo Schackselskap, ble et me get hardt oppgjør, og det gjorde det kke lettere for spllerne at temperaturen turnerngslokalet lå mellom 25 og 30 grader. I mdtspllet tltvang Svedenborg seg en ledelse på en bonde, og dette skulle senere vse seg å bl avgjø rende for utfallet av partet. Svedenborg splte hele tden metodsk og skkert og ga aldr fra seg den knappe fordelen han hadde opparbedet. Partet gkk over sluttspll etter at alle offserene unntatt dron nngene var utskftet. Svedenborgs stllng var en stund så vanskelg at mange av tlskuerne tvlte på at han kunne klare å utnytte sn knappe fordel, og Morcken tlbød da også flere ganger rems. -splleren avslo mdlertd klokelg ethvert remstlbud. du fremdeles på gevnst? spurte Morcken en gang. jeg forsøker da det, lød svaret. Og det tror jeg også Morcken vlle gjort mtt sted! det er jo teoretsk umulg å vnne denne stuasjon. Svedenborg replserte straks: tror kke teoren befatter seg med denne stllngen, så kanskje kan v tlføre den noe nytt! Og dermed fortsatte partet. Spennngen ble større og større, både for spllere og tlskuere. Begge spllerne brukte lang betenknngstd for hvert trekk og spaserte utålmodg frem og tlbake lokalet mens de ventet på at motparten skulle trekke. Morcken som splte svart, satte gang en sere dron nngsjakker på hvts konge. Det var tydelg hans henskt å oppnå rems enten ved evg sjakk eller ved trekkgjentagelse. Men Sveden borg unngkk behendg enhver fare, og etter at han stt 73. trekk hadde utma nøvrert svarts dronnng og samtdg truet med å splle sn frbonde opp tl forvand lngslnjen løpet av få trekk, la Morcken ned sn konge som tegn på at han ga opp. De to spllerne ga hverandre hånden, og dermed var det partet avgjort som mange betraktet som en slags flnale. De aldr frstet tl å motta Morckens tlbud om rems under partet, spurte v Svedenborg etter see ren? NM jeg hadde jo en fordel, og dessuten pleer jeg nesten aldr å splle på rems. Det får enten bl seer eller nederlag. betrakter De som de sterkeste kon kurrentene kampen om mesterskapet? er vanskelg for meg å svare på,jeg har jo al dr deltatt et Norgesmesterskap tdlgere og aldr splt mot de sterkeste spl lerne sørfra. Men etter hva jeg har hørt, skal Thor Støre og Morcken være to av de verste å hanskes med. Svedenborg er kasserer av yrke og 38 år gammel. Sjakk har han splt 25 år. Etter å ha vunnet over Morcken, gkk Svedenborg, uten pause bort tl neste bord hvor han også avgjorde hengepartet mot P. Monsen jr. tl sn fordel. Dermed hadde han gått gjennom tre runder uten å avg poeng.» FRANS LARSEN 1. Otto B. Morcken, Os o -2 = Sgurd Svedenborg, = Thormod østeraas, Oslo =9 =10 +8 =5 = Thor Støre, Oslo +5 =1 = = Georg Chrstansen, Stabekk -4-6 =9 = =1 = Edvard Sterud, Hamar = = Arne S.B. Krogdahl, Oslo =4 +6 = = Th. Pettersen, Drammen = André Fossum, Oslo =3-8 =5-1 =7-2 = Petter Monsen, Bergen -7 =3-2 =

17 V må nøye oss med en dårlg «repro» fra det legendarske møtet Svedenborg og Otto B. Morken. Morken ble mester, men Sgurd vant deres nnbyr. des oppgjør. V skal kke glemme de legendarske utsagn Sgurd kom med da Mor ken bød rems og som bedre enn noe ser hva Sgurd Svedenborg stod for som sjakkspler og menneske. SICILIANSK 13. Hvt: Sgurd Svedenborg,. Sort: Otto B. Morcken Oslo. NM 1956 Stenkjer, landslagsklassen. 1. e4, c5. 2 Sf3, d6. 3. d4, cxd4. 4. Sxd4, Sf6. 5. Sc3, a6. Mtt yndlngsforsvar mot. e2-e4! Hvts valg er kanskje det mest sjanserke mot Najdorf. 6. f4, Dc7(!) Avventer hvts løperut vklng (e2 eller d3) for å splle e5 (e6). 7. Le2!?, e6. Bra er 7. -e5(!), 8. Sb3, Le7 gr «6. Le2, e6-varanter» og etter 8. Sf3 bør lø peren stå på d3. Vanlg er 7. Ld3, Sbd 7 fulgt av e7, -e5. 8. Lf3!?, Le , Khl, Sc Le3, Sxd Lxd4, e5. En kjent manøver hvormed svart får mer luft. 13.Le3,b5. Jeg foretrekker 13. -Le6. (14. 5d5, Lxd5!). Med hvt løper på f3 bør svarts stå på e6, mot Ld3 bør splles b5 oglb d5?! Jeg lker kke dette trek ket ford svakheten på d6 kke lenger blr svak, og svart kan få spll e-lnja Sxd exd5, exf4? Kvtterer for felen, mye sterkere er 15. -Lf6! Etter 16. fxe5, Lxe5! står løperen sterkt, og svart utøver press mot hvts dronnngfløy. 16. Lxf4, Lf5?! Mulgerl6.-Lf c3, Lf a3! Hvt har nå skret sn sårbare dronnngfløy Tfe Dd2, Le Tael, Lxf4. Hvt truet avslag på e5 fulgt av d6 og slag på a Dxf4, Ld3!. 22. Tgl, Lg6. Typsk dsse stllngene er at begge parter har problemer med å fnne en plan. Kampen står nå om e lnja. 23. Te3!, Te Tgel, f Lg4, Tae Le6 +, Lf Txe5, fxe Lxf7 +, Dxf Dxf7 +, Kxf7. Kruttrøyken har lagt seg, og v er over et tårnsluttspll. Jeg vl bedømme det som fordelaktg for svart. Han har frbonde e-lnja og kan få et sterkt felt for kongen på e Kgl, Tc8? Rktg var etter mn me nng 30. -e4!. 31. Kf2, Kf Ke3, Ke Tdl, Tc8! med planen Tc4, a5 og b4 med gjennombrudd på dronnngfløyen. (34. Td4, Tc4!). Svart har da førngen partet. Etter 30. -Tc8? overtar hvt ntatvet. 31. Kf2, Tc Tdl Manøveren med e5-e4 er nå umulg å gjennomføre a5!?. 33. Ke3, b4?!. 34. cxb4!, axb a4! Nå har hvt fått en trumf en fr a-bonde! 35. -Ke Tal, TaS. Sammenlgn stllngen med slk den var ved 30. trekk. Nå er det hvt som drgerer. 37. b3, Kd Ke4, Kc7. Kongen skal bort for å utføre sn plkt, blokkere a bonden. 39.Tcl+? Forspller kanskje vnsten. 39. Tfl! drekte vnner td: 39. -Kb Tf8! (40.Tf7, Ta7), Ta Td8, Kc Th8, h Kd3 fulgt av Kc4, og hvt vnner mnst en av svarts bønder (b4 eller d6) Tc Tfl, Tc3. Skrere var 40. -Kb6. (41. Tf7, Tc7). 41. Tf3!? Uklart er 41. Tf7 +, Kb6. Hvts beste sjanse er nok 42. Td7!, Kc5! 43. Txg7, Txb Tc7 +, Kb Tc6 +, Ka Txd6, Tb2, og nå er mulgens 47. Td8 fulgt av d6 og Kxe5 best, men det er kke klart Txf gxf3(!). Stopper e-bonden slk at svart prakss kke har noen frbonde lenger, men stlln gen er lkevel rems ved rktg spll. 42..Kb6? Bedre er 42. -g6! som tar feltet f5 og skrer det halve poenget. 43. f4, exf Kxf4, h6! er rems. 43. Kf5!, Kc Ke6, g h3, h Kf5, g4!. 47. fxg4, hxg hxg4. Svart synes å redde seg etter 48. Kxg4 med 48. -Kd4! (48. -e4??. 49. Kg3-f2-el). 49. a5, e a6, e Kf3!, Kd a7, e a8d, eld. 54. Da6+ fulgt av Dxd6, men stllngen er langt fra klar Kd4!. 49. g5, e g6, e g7, e g8d, eld. 53. Dg4 +!, Kc Dc4 +, Kb a5, De Kg6, De Kf6, Dd Ke6, DxaS. 59. Kxd6. Hvt har fordel, men å realsere den er noe helt annet. I fortsettelsen er det kke lett å ang andre mulgheter enn de som splles, da det f nens et utall av varanter Db Kd7, Ka d6, Da Kd8, Da Ke7, Dg Kd7, Da Ke6, Db Ke7, De Kd8, Db Dc7, Df2!. 69. Kc8! Ikke 69. d7???, Df8 matt! 69. -Kxb d7, DfS. 71. Kb8, Db Ka7, Da Kb6!, oppgtt. Svarts sjakker er oppbrukt, og hvt spller 74. d8d. (Komm. av Morten Trolldalen).

18 DRONNINGGAMBIT Hvt: Arne S. B. Krogdah, Oslo. Sort: Sgurd Svedenborg,. NM 1956 Stenkjer, landslagsklassen. Skjønnhetspre me. 1. d4, d5. 2. Sf3, Sf6. 3. Lf4, c6. 4. c3, Lf5. 5. Sbd2, h6.6.e3 Som Frans Larsen påpe ker sne partkommentarer från 1976 bldar de vta bönderna en formaton som kan lknas vd en bondeplog. (Krogdahs varemerke de aller fleste åpnngsspll! FL). Vts strateg är anspråkslös, men därför nte ofarlg. Han vll lugn och ro utveckla pjäserna harmo nsk och se vad svart företar sg. Med en sådan uppställ nng förlägger man tyngs punkten av kampen tll mttspelet och undvkar forcerade öppnngsvaran ter. Petrosjan, «bondespelaren» framför andra, använda sg med stor framgång av denne fortsättnng uner 60-talet. I några av dessa parter angrep svart för hårt och blev med enkla postonella medel bestraf fad. Efter Db6 brukade han dra den vta damen tll cl för att undvka bondesvag heter och mttspelet stöta med c4. Den svarta damen kan då komma att stå dålgt påb Sbd7. 7. Se5, e6. 8. Db3. Beaktande förtjänar 8. Ld3 för att byta av den star ka f5-løparen, t. ex. 8. -Sxe5. 9. Lxf5 eller 8. -Lxd3. 9. Sxd3 följd av Db6. 9. Le2, Le , a5(!) Det är klokt av svart att vänta med rockaden då ef ter ett eventuellt dambyte det kan vara bättre att ha kvar kungen centrum. Ställnngen är nu helt lka. Vt kan fortsätta med 1 1. a4, men partdraget är fullt spelbart. 11. c4, a Dxb6, Sxb c5 Logskt. Vt bör sträva ef ter bondeangreppet b4-b5 osv. Om nu 13. -Sbd b4 följd av b5. Svarts svar är lka derkt som över raskande! Arne S. 8. Krogdah 13.-a3!?.14.b3?! Planlöst då vts huvuddé består att genomföra b5. Efter 14. b4!, Sa Tac har svart svårgheter att mö ta motspelet på damflygeln. Ett antagende av offret leder tll oklart spel, men där svart nte har de sämre chanserna, t. ex. 14. cxb6, axb Tab!? (15. Tael?, Txa2. (vnner gör också 15. -Lb4!). 16. Ld3, Lb Tdl, Lxd2 osv. eller 1 5. Tad, Lc2), Lxbl. 16. Txbl, Txa d3 (17. Sxc6?!, bxc b7, Sd b8d, Sxb Lxb8, Kd7 med bättre spel för Svart),La3. (17.-Se4?!. 18. Sxe4, dxe Sxb2, La Sc4! med bättre spel för vt). 18. f3, Sd Lc7, c5!? med ntatv. Det materella läget är ungefar lka, men b2-bonden ger svart goda taktska chanser. Genom vts passva 14:e drag hotar a2-bonden att bl en svaghet slutspelet Sbd Tac b4!? Uppmärksammas bör h3, Sxe Lxe5, 5d Lg3, Tfe8. 19.f3? Det avgjörande felet! Efter 19. b4, dena gång främst för att gardera c5-bonden, är vts ställnng fortfarande spelbar. Nu följer ett klas sskt gjenombrott med den här bondestrukturen es! Utnyttjar vts många svagheter längs e-lnjen (Le2, e3). 20. LxeS, Lxc5! Inte heller 21. Lxg7?, Lb4 eller 21. Lg3, Lxd4 kan hjäl pa vt. I fortsättnngen sat sar på ett desperat motangrepp som är dömt att msslyckas, men de många svagheterna på e-lnjen gck hur som helst nte att gardera. Man lägger fortsätt nngen av partet märke tll hur svag a2-bonden är. 21. dxc5, Txe e4, dxe Sc4, Td Se3, Td Lc4, Lg fxe4, Sxc e5, Te Lxf7 +, Lxf Txc5, Txa Sc4, Ld Tf2, Txf Kxf2, Ta Oppgtt. Svagheten med a2-bonden belyser ett för många slutspel typskt kampförlop: motståndarens svaga bön der fxeras ( detta fall med den svarta a3-bonden) varefter de blr ett angrepps mål. Samma dé, fast en annan ställnng, använde Karpov mot Unzcker den nylngen avslutade turnerngen Munchen. (Karpov spelar vt). Stallnngen är rem, men Karpov gör ett ssta försök att spela på vnst genom att fxera svarts h-bonde och sedan söka angrpa den med tornet va 7:e raden: 42. h6!?, ThJ. 43. gs, Th Kc4, Tf Te4, a5!. 46. Kb5, Txb KxaS, Tbl. 48. Tc4, Ke Tc7 rem. Svarts h7-bonde faller (en lten seger!), men det gör också vts f-bonde, så det är nte mycket att spela om. raf%rafa TAÅP% ra*raå FÅd,IrÅ1 JP4c±R 1% (Komm. av IM Chrster Nklasson). I NORDISK Hvt: Sgurd Svedenborg, Sort: Petter Monsen jr., Bergen NM 1956 Stenkjer, landslagsklassen. 1. e4, e5. 2. d4, exd4. 3. c3, dxc3. 4. Sxc3. En annen skarp gambtfortsettelse er 4. Lc4. 4.-Lb4.5.Lc4,De7. Mer sold er 5. -Lxc3 fulgt av6.-d6. 6. Sge2, d6. For farlg er 6. -Dxe4. 7. Db3 og sorts dårlge utvk lng, sentrale kongestllng og eksponerte dronnngspo ssjon gjør stllngen nærmest umulg å forsvare , Lxc3. 8. Sxc3, Le6. 9. Sd5, Dd Dd4, Kf8. Dersom 10. -f6 så l. Sxc f4, Sc Dc3, LxdS. 13. exd5, Sce7. 14.f5! Vdere fremstøt med f bonden er den logske måten å fortsette kongeangre petpå Sf Varanten 14. -SxfS. 15. Dh3 taper for sort. Red. anm. En mulg vde-

19 36 re fortsettelse kunne være 15. -Sge Ld3, g Lh Tael eller 17. -Ke Lxf5 +. (FL). 15. Lh6, SegS. 16. Lf4, h Db3, Tb LbS, Dd Tael, Se Lg3, Kg8. Lte frstende er 20. -Sexd Lc4, c Da Lh4, Kh7. Om 21. -Sexd5, så 22. Te Lxf6, gxf Tf3, Tg Tfe3, c dxc6? Tl klar gevnststllng fø rer 25. Txe7, cxb Txf7+, Tg Txg7+, Kxg Dg3 + og dron nngen trenger nn va g bxc Txe7, Tg Txf7, TxbS. 28. Dg3, Txf Dg6 +, Kh Dxf7, Te Tfl, De7. En logsk fortsettelse er også3l. -d Dh5, Dg h4, Te Df3, d Tcl, Dg4? Dette er meget dårlg og ganske unødvendg. Langt bedre er eksempelvs 35. -Dc7, og hvt må forsvare seg mot flere ubehagelge trusler. Etter teksttrekket kommer v over et tårn sluttspll der sort med sne mangle sngelbønder er sjanseløs. Red. anm. Det hører med tl hstoren at Monsen på dette stadum av partet befant seg en forrykende tdsnød. (FL). 36. Dxg4, Txg Txc6, Txh Txf6, Kg Tg6 +, Kf Ta6, Tf Txa7+, Kf Ta8, KeS. 43. Tf8, h f6, h Te8 +, Kd Tf8, Ke a3, d b4, d Td8, Td4. Også 49. -Ke Td6 er håpløst. 50. Txd4, Kxd Kf2, Kc f7, d f8d, dd. 54. Df3 +, oppgtt. (Komm. av Sverre Hem). PIRC 16. Hvt: Sgurd Svedenborg,. Sort: André Fossum, Oslo NM 1956 Stenkjer, landslagsklassen. Sgurd var den fremste eksponent for det v kalte «stlen». Resepten var klar: e4, rask åpnng av lnjer, angrep hvert trekk! V ser det dette partet hvordan Sgurd bare flytter sne brkker fremover rettet mot motstanderens konge, mens svart tvnges tl defensvt spll og tdlg spllet blr fr for gode trekk. Apnngen er Jugoslavsk eller Prc som den ble kalt etter den jugoslavske me ster med samme navn. I 1956 var det lte teor på åpnngen. Euwe ga den et par sder stt Hefte 9, og Tdskrft för Schack hadde gjengtt noen parter uten fyldge analyser. Fossum var en av de få som splte åpnngen. Selv har jeg med godt resultat hatt den som hovedvåpen mot e4. Taktsk var det en fordel å splle lukkede vananter mot Sgurd, for slke stllnger mstrvdes han. I det følgende part sen v hvordan Sgurd spller stt spll. 1.e4. Sgurd sa engang tl undertegnede at han splte e4 ford han kke var kommet lenger sne teonstud er! 1. -g6. 2. d4, d6. 3. Lg7. 4. Sc3, Sf6. 5. Sf3, c5. Et aggressvt fremstøt som passer Sgurds spllestl! 6. dxc5, Da5. 7. Ld3, DxcS. 8.De2,Lg4. Jeg vlle foretrukket en mere possjonell fortsettel se, f. eks. 0-0 fulgt av b6. 9. Le3, Db4? Nå burde dronnngen gått tl mere hjemlge trakter! , Sc6. Bonderovet på b2 skulle g hvt sjanser tl lynan grepet l. Sb5! med dobbel truselen 12. 5c7 + og 12. Tfbl b5, c3, Da Tadl, a b4!, Dd8. Det trenges ngen nngående analyse for å se at sort står nestbest. Sgurd han fått en stllng han trves med! 15. Sbd4, Dc h3, Lxf Dxf3, 5d Se2, SdS. 19. h4, e f5, Sf6. Sorts sste trekksene vser at han er på defensven, og at Sgurd bestemmer marsjtakten. 21. Lc2, Dc Lg5, Db6 +? En bortkastet hevnsjakk. Dronnngen trenges forsvaret, og 22. -Tc8 vlle vært bedre. 23. Kh2, h Lxf6, Lxf Lb3, Kg Dh3, a fxg6, fxg Dd7 + Nå skulle det vært godt for sort å hatt dronnngen 7. raden og Ta8 forsvans possjon Sf Txf6!, Kxf Tfl +? En skjønnhetsfel en overlegen stllng. 30. Lxf7! og matt få trekk vlle gtt det rktge blde av partet. André Fossum 30. -Kg Txf7+, Txf Dxf7 +, Kh bxa5, Dd g3, Txa SgI, Tc Sh3, Tc Sg5!, Dc8., Selvfølgelg kke 37. -Txf Sxf7+. Med en sere energske og kraftfulle trekk nedlegger Sgurd nå sste nest av sorts motstand. 38. Le6!, Db Ld7!, Dh Se6, Txc Le8!, oppgtt. Den truede matt på g6 kan bane garderes med 41. -Dh7, men da faller avgjø resen med 42. Df8 + og matt neste trekk. (Komm. av Werner Loc kertsen). SLA VISK Hvt: Thormod østeraas, Oslo. Sort: Sgurd Svedenborg, NM 1956 Stenkjer, landslagsklassen Sf3, d5. 2. d4, Sf6. 3. c4, c6. 4. cxd5, cxd c3, 5c6. 6. Lg5, e6. 7. e3, Le7. 8. Ld3, Tcl, a , SaS. 11. De2, b Tfdl, Lb b3, Tac SeS, 5c Lf4, La Sxc6, Txc Tc2, Da Sbl, Txc Dxc2, Tc De2, Le Db2, b d2, Tc Sbl, Tc f3, 5h Le5, f Lg3, Sxg hxg3, Dc f4, Ld De2, a Tfl, De d2, e Lf5, Tc fxe5, fxe Dh5, g Lxg6, hxg Dxg6+, Dg De6+, Kh Tf7, Tcl Sf LeS. 40. Txg7, Lxe Tg6, exd exd4, 1e Kf2, Kh Tf6, Kg Kxel, Kxf Kd2, Kg Kcl, Kg4.48. Kb2, Kf Oppgtt.

20 hvs Tf SIGURD SVEDENBORG GEORG CHRISTIANSEN Stabekk NM 1956 Stenkjer, landslagsklasen. 30.-Lxd5+?? Der glapp et eventuelt Norgesmesterskap! Etter det korrekte 30. -Txd5! had de seeren ganske skkert gått tl Sgurd Svedenborg. Sden partet ble splt sste runde, var han dermed kommet å poeng med turnerngsvnneren Otto B. Morcken, og etter reglene vlle det bltt stkkamp om Norgesmestertttelen. Hvordan det oppgjøret hadde forløpt, vet jo ngen, men det er saktens lov å ha sne anelser! Tlbake tl partet og mu lgheten 30. -Txd5! Trekket truer såvel dronnng som en ubehagelg avdekkersjakk, samtdg som hvts sprnger på e2 står lagelg tl for hogg. Alt dette blr for me get å passe på for hvt, f. eks. 31. Txf8+. (31. Dh6, Tdl+), Kxf Dh6+ (32. Tfl +, Kg Dh6+, Tdl+.34.Kgl,Txfl Kxfl, Df Kgl, Lxe2), Kg Kf2 (33. Tel, Tdl+), Td Sd4 (34. Sgl, Tf3+), Txd Lxd4, Df Kgl, Dxg Khl, LdS matt. Det er ganske uforståelg at slke varanter, som han ellers vlle funnet med letthet lynsjakk, skulle gå Svedenborg hus forb, men forklarngen lgger vel en kombnasjon av nerver (tan ken på delt førsteplass!), tdsnød og man skal tro datdens krønker mangel på søvn! Også fortsettelsen splte Svedenborg rystende svakt 31. Kh2, Lf3. Eller Lhl. 32. Txf8 + osv. 32. Sd4, Dd Tael, Tf De3, Sxg Kxg3, Th Txf3, Th3 +??. 37. Kxg4 Selv om en demoralsert Svedenborg splte vdere tl 49. trekk, stanser v klokke ne her. Dette var kke Sgurd Svedenborg på stt beste (!), men v syntes partet hørte hjemme partsam lngen lkevel som et slags hstorsk dokument på hvorfor Nord-Norge måtte vente ytterlgere 10 år før landsdelen fkk sn første Norgesmester Paul Svedenborg NM (Komm. av Frans Larsen). V/ER TANKEFYLT. V/ER VELKOM M EN TIL ERIKSEN AUTO 1 SJAKKFOLK TREKKER TIL GARDINMANNEN Skppergaten8 tlf !oakim BRAHAMSEN EFTF. AIS TROMSØ INNEHAVER: ARNE JOHNSEN Shell NARVIK Dronnngensgt INNEHAVER: BERTIL ERIKSEN