1886 Verdens første VM-match Steinitz vs. Zukertort

Transkript

1 1886 Verdens første VM-match Steinitz vs. Zukertort Forord Denne VM-matchen i 1886 var historisk. I den nærmeste framtid skulle det for første gang kåres en verdensmester i sjakk. I 1886 var Steinitz rekna som den beste sjakkspilleren i verden, mens Zukertort var rekna som den nest beste. Hva var vel mer naturlig enn at nettopp disse to skulle møtes for å avgjøre hvem som var verdens beste?! Innehaver av verdensmestertittelen ble den som først hadde vunnet ti partier, det vil si at alle remiser ble holdt utenfor tellingen. Med andre ord gikk det ikke an å seife ved å spille åpninger som er mer remisaktige enn andre Matchen ble spilt på tre forskjellige steder. Første del av matchen ble spilt i Manhattan i New York, og der skulle de spille til en hadde vunnet fire partier. Neste del av matchen skulle spilles i St. Louis. Der skulle det spilles til en av spillerne hadde vunnet ytterligere tre partier. Siste del av matchen ble spilt i New Orleans, som sagt til en av spillerne hadde vunnet ti partier. Ved resultatet 9-9 så skulle ingen av spillerne kåres til verdensmester. I tillegg til verdensmestertittelen skulle vinneren av denne matchen belønnes med $2000. Betenkningstida var satt til 30 trekk på 2 timer, deretter 15 trekk på hver hele time. Denne oppgaven består gir litt bakgrunnsinformasjon om de som spilte VM-matchen, mens den selvfølgelig i all hovedsak dreier seg om VM-matchen.

2 Johannes Hermann Zukertort Zukertort ble født den 7. september 1842, og var fra cirka 1870 og fram til sin død i 1888 blant verdens sterkeste sjakkspillere. I Heidelberg og Berlin studerte han medisin, kjemi og psykologi og var lege i den prøyssiske armé. Han fikk flere tapperhetsmedaljer i tre prøyssiske kriger mot Danmark, Østerrike og Frankrike, og ble også en gang feilaktig erklært død. Seinere ble han sjakkmester og journalist. Han snakket mange språk flytende. Han redigerte et politisk magasin og mange sjakkmagasiner. Han var i tillegg også verdens beste domino- og whistspiller! Ved siden av dette var han en forkjemper for fengselsreformen. I 1878 ble han engelsk statsborger. Av sjakkhøydepunkter kan det nevnes at han vant ei internasjonal turnering i Paris i 1878 delt med Winawer og Steinitz. I 1883 vant han ei turnering i London, med hele tre poengs forsprang på nestemann Steinitz. Som vi seinere skal se, så ledet han 4-1 i VM-matchen mot Steinitz, men tepte til slutt 10-5 etter å ha teppet seg skikkelig for krefter. Etter VM-matchen ble han aldri helt frisk igjen. Den 19. juni spilte han om én schilling per parti i Simpson s sjakklubb og den 20. juni døde han etter å ha fått slag. I London har han fått en sjakklubb oppkalt etter seg, kalt Zukertort Chess Club. William Steinitz William Steinitz ble født i 17. mai 1836 i Praha. Han fikk tidlig interesse for sjakk og ble allerede som gutt regnet som Prahas sterkeste sjakkspiller. 22 år gammel flyttet han til Wien for å studere ved den polytekniske skolen der. I 1861 ble han rekna som den beste sjakkspilleren i Østerrike. Det sies at han gjorde sin entré i Wiener Scachgesellschaft ved å vinne to blindpartier mot to av de bedre spillerne i klubben. Det blir også sagt at han var så fattig i sine studieår at han ikke hadde råd til å kjøpe seg sjakkspill. Det eneste sjakkspillet han hadde, var et brett han sjøl hadde tegna som brikker brukte han papirlapper som han hadde skrevet brikkenes navn på. Hans internasjonale karriere begynte i ei sterk turnering i London i På denne tida ble han kalt Østerrikes Morphy, fordi han var veldig kreativ når det gjaldt kombinasjoner, akkurat som Morphy var. Steinitz ble forresten født et år før Morphy, men utviklingen deres var såpass forskjellig at de aldri hadde sitt høydepunkt til samme tid. Derfor møttes de heller (dessverre) aldri over brettet. Det kunne jo så visst ha vært en interessant dyst! I årene som fulgte forbedret Steinitz spillet sitt stadig, og mens han forbedret sitt spill kraftig, gjennomgikk han også en total forandring av spillestilen sin. Fra å være en av de aller beste taktiske sjakkspillerne ble han en av historias fremste sjakkstrateger. Så hans nye erkjennelse ble at man ikke kunne vinne ved bare å skape forviklinger, sjøl om man hadde grublet ut de aller mest kreative angrepa. Man får ikke et godt resultat hvis det ikke finnes svakheter i motstanderens stilling! I stedet for er angrep den logiske avslutningen etter å ha samlet

3 små fordeler som man har skaffet seg i trekkene før angrepet. Disse fordelene inkluderer bedre utvikling, mer rom, bedre bondestruktur, løperpar, svake felter, og så videre. Hans mest kjente bok heter Moderen chess instructor og handler om nettopp dette. Steinitz laget mang en læresetning, og hadde sitt karrierehøydepunkt var på 1870-tallet. Han fikk førsteplasser i turneringer i London i 1872 og i London i 1873, og slo Zukertort i en match i 1872 og Blackburne i Etter matchen mot Blackburne spilte han ikke mer, og i London i 1883 fikk han bare andreplass etter nettopp Zukertort. Da ble man i tvil om hvem som faktisk var den beste sjakkspilleren i verden. Og plutselig, i 1886, bestemte Steinitz og Zukertort seg for å spille en match. Det pussige var at begge bestemte seg for at den som vant matchen skulle kåres til verdensmester. Vi skal seinere i denne oppgava få se at Steinitz omsider vant denne VM-matchen. For ordens skyld kan vi ta med han seire mot Golmayo i 1888, Tschigorin i 1889 og mot Gunsberg i 1890/91. Også i 1892 vant han mot Tschigorin, denne gangen i en VM-match, men det var klart at Steinitz karrierehøydepunkt var nådd. I 1894 måtte han se seg tapt mot en forholdsvis ukjent spiller ved navn Emanuel Lasker. Verdt å nevne at dette var første gang Steinitz hadde tapt en match siden 1866! Det ble arrangert en omkamp mot Lasker i Moskva i 1896/97, men også denne gangen tapte han. De tre siste årene av sitt liv levde han som grønnsak, og han døde 64 år gammel helt i begynnelsen av forrige århundre, 12. august år del av matchen: Manhattan i New York Den 18. januar 1886 satte de to herrene Steinitz og Zukertort seg ved brettet i Manhattan i New York for å avgjøre hvem som var verdens beste. Her skulle de spille til en hadde vunnet fire partier. Steinitz vant det første matchpartiet som hvit, og Zukertort det andre. Stillingen er altså 1-1, i det Zukertorn får gjennomført en aldri så liten kombinasjon i det tredje matchpartiet. Hvit: Johannes Hermann Zukertort Svart: William Steinitz 3. matchparti i VM, New York, 1886 Vi kommer inn i partiet etter 39...La5? 40.Th7+! Et finurlig trekk. Svart kan verken gå til g8 med kongen eller slå tårnet, for da følger Sf6+

4 med dronningvinst. Så derfor spiller han selvfølgelig 40...Kf8 som er det eneste trekket. 41.Th8+ Kg Ke7? som taper direkte på grunn av 42.Txa8 La5 henger og også 42...Lxc3 taper på grunn av den berømte mellomsjakken 43.Ta7+! 42.Th7+ Hvit viser hvem som er sjefen Kf8 43.Df2! Dronninga kommer med Ld8 Svart kunne ikke ta på c3 på grunn av 43...Lxc3 44.bxc3 (44.Dh4? blir en tabbe på grunn av 44...Txb2+ 45.Kg3 og 45...g5!) 44...g5 45.Se5! og det er kroken på døra for svart, da det henger ganske kraftig både på g5 og på f7. 44.Se5! Tar hesten med i swingomen Kg Ta7 går ikke på grunn av 45.Th8+ Ke7 46.Dh4+ og svart 46...f6 for ikke å tape løperen. 47.Dh7+ Kd6 48.Txd8+ er selvfølgelig vunnet for hvit. 45.Tah1! Selvfølgelig ville det siste stakkars tårnet på a1 også være med på leiken! Nå trues rett og slett matt i tre trekk, som innledes med Th8+, og følges av T1h7+ og Txf7# Lf6 Eneste forsvar mot matten. 46.Txf7 Men da rauk bonden Tf8 47.Txf6 og det endelige punktum ble satt, fordi hvis tårnet slås, så kommer Txf6 følger 48.Dh4! med ugarderlig matt. 1-0 Zukertort tapte også det fjerde matchpartiet, og dermed var stillinga 3-1 til Zukertort. Ved fire seire til en av spillerne skulle matchen flyttes til St. Louis, og det fikset Zukertort med følgende kombinasjon: Hvit: Johannes Hermann Zukertort Svart: William Steinitz 5. matchparti i VM, New York, 1886 Vi kommer inn etter svarts 31 De8 32.Txg7! Temaet med overbelastning er velkjent Txg7 33.Txg7 Kxg7 34.Sxe6+ og tårnet på c7 ryker, og svart blir stående med offiser for lite. 1 0 Matchforløpet i det den flyttes til St. Louis: New York Poeng Steinitz Zukertort

5 2. del av matchen: St. Louis Mens matchen ble spilt I St. Louis, ble matchen følgt med argusøyne av to lokale aviser. De skreiv om det som var å skrive om matchene, og mer til. I en av avisene var det forresten en morsom beskrivelse av sjakkuret som et unikt utstyr. Avisene hadde også beskrivelser av de to som spilte. Om Zukertort sa de: a queer-looking little man with black hair, sandy whiskers and mustache, and shoulders too high up to look natural. Steinitz beskreiv de ikke slik de gjorde med Zukertort, fordi de fant en episode med Steinitz litt rar. Steintiz hadde klaget på at brettet hadde hvite og røde, og argumentet var at han ikke kunne se noe annet enn svart og hvitt. Det eneste de sa i beskrivelsen av Steinitz, var at han var den klart tyngste av de to. Så spørs det da, om dette også gjaldt ved sjakkbrettet Steinitz vant de to første partiene i St. Louis ganske komfortabelt. Avisene unne også fortelle ei litt spesiell episode som skjedde i forkant av det 8. partiet. Etter det 7. partiet hadde begge spillerne insistert på at bordene måtte flyttes til et annet rom. Men når tiden var inne for å spille, og begge hadde kommet, konkluderte de begge med at det gamle rommet var best allikevel. Så enige som de var her, så var det kanskje ikke så rart at det partiet endte remis? Remis var det som kjent ingen nytte med i denne VM-matchen, da det var seire som telte. Dette var forresten matchens første remis. Zukertort hadde fortsatt en ledelse på 4-3, mens Steinitz nok hadde et lite psykisk overtak i og med at han hadde vunnet de to partiene før remisen. Det var klart for 9. runde. Steinitz hadde i forkant i et intervju sagt at han akkurat da var mest sannsynlig at han kom til å stikke av med seieren, fordi han nå følte seg så meget bedre. I New York hadde han fått en del anfall av nervøsitet, som han sjøl sa. Han mente at han i New York hadde bukka så stygt at sjøl en ubetydelig spiller kunne ha slått ham. Så gjenstår det da å se om Steinitz hadde rett i dette Hvit: Johannes Hermann Zukertort Svart: William Steinitz 9. matchparti i VM, St. Louis, d4 d5 2.c4 e6 En morsom sak her er at avisa i St. Louis som kommenterte partiet dagen etterpå mente faktisk at teksttrekket er bedre enn 2...c6 Det kan sjølsagt diskuteres, men å si at det ene er bedre enn det andre, er vel litt spesielt?! Men så var det jo 1886 da... 3.Sc3 Sf6 4.Sf3 dxc4 5.e3 Jeg vier ikke åpninga så altfor stor interesse i og med at det er et gammelt parti, og at åpningsteorien fra for 115 år tilbake ikke hadde like høy kvalitet som det de har i våre dager. Jeg tror ikke de gamle er eldst på akkurat dette området... Men jeg kan skyte inn at jeg synes 5. e4 med første øyekast ser bedre ut. 5...c5 6.Lxc4 cxd4 7.exd4 Le De2 Sbd7 10.Lb3 Unngår at svart får spilt Sb6 med tempo på løperen Sb6 11.Lf4 Sbd5 12.Lg3 Da5 Truer på c3. 13.Tac1 Dekker på c Ld7 14.Se5 Tfd8 15.Df3 Le8 16.Tfe1 Et logisk trekk som tar kontroll over e-linja Tac8 Svart tar opp konkurransen om c-linja.

6 17.Lh4! Truer å vinne bonde etter 18. Sxd5 Sxd5 19. Lxe7 Sxe7 20. Dxb Sxc3 Svart har ikke noe særlig til alternativ egentlig, sjøl om hvit med dette får et godt sentrum 18.bxc3 Dc7 19.Dd3 Sd5 20.Lxe7 Dxe7 21.Lxd5? Zukertort foretar en feilvurdering. Han tenkte at han står bedre her med sentrumsbøndene og magnetspringeren på e5 i tillegg. Men Steinitz var ikke redd for dette, rett og slett fordi han ikke var enig med Zukertort Txd5 22.c4 Tdd8 23.Te3? Dette blir feil. De hvite bøndene i sentrum er svake, og hvit kan ikke tillate seg å prøve på kongeangrep da. Bøndene blir for hengende, slik vi skal se Dd6! En veldig direkte trussel, det henger på d4. 24.Td1 24.Th3? besvares enkelt med 24...h6! 25.Td1 f6! og hvits innbilte magnetspringer må foreta en aldri så liten retrett f6 25.Th3!? Hvit søker komplikasjoner h6! Det var bare én eneste grunn til at svart ikke tok springeren, og det var at han ikke hadde tid til å rekne ut om hvits offer var korrekt eller ikke. Det er i og for seg ikke så interessant heller, i og med at svarts trekk uansett ser ut til å gi minst klar fordel. 26.Sg4 Df4! Truer springeren. 27.Se3 La4! Og nå står tårnet for slag. Som du ser, svart presser skikkelig godt her. 28.Tf3 28.Td2!? er også en mulighet Dd6 29.Td2 29.Txf6 ser ut til å gi hvit evig sjakk etter gxf6 30. Dg6+, men svart slår ganske enkelt det andre tårnet 29...Lxd1 og skulle vinne uten særlig store vanskeligheter Lc6 30.Tg3 30.Txf6? set ved første øyekast kanskje ut til å gi evig sjakk, men etter 30...gxf6 31.Dg6+ Kf8 32.Dxf6+ Ke8 har ikke hvit flere sjakker igjen f5! Nå begynner svart virkelig å få initiativet her. 31.Tg6 Le4 Svart har de siste trekka bare truet hvits brikker, og fortsetter med det! 32.Db3

7 32...Kh7! Og fortsetter med det c5 På 33.Tg3 følger naturligvis 33...f4 med enkel seier til svart Txc5 og der vant svart bonden og spillet er i praksis slutt. 34.Txe6 På 34.Dxe6 kommer ei rekke med forserte trekk 34...Tc1+ 35.Sd1 Dxe6 36.Txe6 Ld5! 37.Te1 Lxa2! 38.Txa2 Txd4 som gir svart vinnende fordel, da springeren tas med alvorlige mattrusler på kjøpet Tc1+ 35.Sd1 Df4 36.Db2 Tb1 Svarts brikker samarbeider så bra at det er en fryd. Hvit har større problemer med coordinasjonen, og står fryktelig passivt. Blant annet er jo springeren på d1 helt amøbe. 37.Dc3 Tc8! Der kom dödaren! Hvis hvit tar på c8, så tar svart på d2, og hvit mister offiser og går sannsynligvis også matt. 38.Txe4 Dxe4 Det var tid for å ta hengeparti klokka 18.00, men akkurat i det det var to minutter igjen, ga Zukertort opp. 0 1 Steinitz vant igjen. Steinitz utlikna til 4-4, så hvis han ikke hadde et psykisk overtak før dette 9. partiet, så har han det vært fall nå! Og som vi så av avisintervjuet, så har han sjøltilliten i orden også! Nå skulle spillerne tilbringe to uker i St. Louis uten å spille sjakk, i følge avisa skulle de sannsynligvis bruke tida på å spille whist (!), bare for å slappe av. Matchforløpet i det den flyttes til New Orleans: St. Louis Poeng Steinitz ½ 1 4 ½ Zukertort ½ 0 4 ½ 3. del og siste av matchen: New Orleans Stillinga var 4-4 og spenninga var selvfølgelig til å ta og føle på. Det tiende partiet var en kort og kjedelig remis. De to neste vant Steinitz ganske overbevisende, og i det 13. partiet viser Zukertort god sluttspillteknikk og vinner. Stillinga er 6-5 til Steinitz i antall seire. Både det 14. og det 15. partiet ender remis, og i det 16. partiet står Zukertort dårlig, og gir i ren desperasjon bort en offiser, men det funket ikke, og han tapte også ser. 7-5 til Steinitz. Zukertort har helt klart presset på seg. 17. parti blir en kampremis, og tapet 18. parti var skjedde nok på en for Zukertort mest forferdelige måte. Han ble mørbanket, og stillinga ble 8-5. Det begynner å se mørkt ut for vår venn engelskmannen. Måten tapet i 19. parti skjedde var nok heller deprimerende:

8 Hvit: Johannes Hermann Zukertort Svart: William Steinitz 19. matchparti i VM, New Orleans, 1886 Vi kommer inn etter hvits 20. f3? 20...Sd4!! 21.exd4 Hvit må nesten ta, hvis ikke så er det hundre og ett ute Dxd4+ 22.Kh1 e3! De bøndene på tredjeraden der er ikke lette å hanskes med! 23.Sc3 Lf6! Trusselen er alvorlig. Sc3 henger, og det gjør også Sd2, så nå må hvit ty til et veldig kjedelig trekk, nemlig å dekke Sc3 med Sd2. 24.Sdb1 d2 Huff! 25.Dc2 Lb3 26.Dxf5 Hurra!! Bonde i slag!! Hvor lenge smaker den godt da? 26...d1D Det var sannelig ikke lenge Sxd1 Lxd1 28.Sc3 e2! 29.Taxd1 Det hjelper lite å slå med f-tårnet: 29.Tfxd1 exd1d+ 30.Txd1 Dxc3 er minst like ille Dxc3 og Zukertort måtte gi opp, da begge tårna står i slag samtidig for en stakkars bonde. 0-1 Stillinga var 9-5 til Steinitz, og han tillot seg å spille Steinitz gambitt i siste runde. Det ble litt av et parti, som her blir gjengitt uten kommentarer: Hvit: William Steinitz Svart: Johannes Hermann Zukertort 20. matchparti i VM, New Orleans, e4 e5 2.Sc3 Sc6 3.f4 exf4 4.d4 d5 5.exd5 Dh4+ 6.Ke2 De7+ 7.Kf2 Dh4+ 8.g3 fxg3+ 9.Kg2 Sxd4 10.hxg3 Dg4 11.De1+ Le7 12.Ld3 Sf5 13.Sf3 Ld7 14.Lf4 f6 15.Se4 Sgh6 16.Lxh6 Sxh6 17.Txh6 gxh6 18.Sxf6+ Kf7 19.Sxg4 1 0 Da var det avgjort Steinitz hadde vunnet 10 partier, Zukertort bare 5. Det er helt på det rene at Zukertort tålte nervepresset mye dårligere enn det Steinitz gjorde, som sjøl da han lå under 3-4 hevdet at han var favoritt til å vinne. Verdt å merke seg er det at Zukertort aldri ble helt frisk igjen etter denne VM-matchen, og at han faktisk dør bare noen måneder etter matchen. New Orleans Poeng Steinitz 1 3 ½ ½ ½ ½ 1 ½ ½ Zukertort 4 ½ ½ ½ ½ 0 ½ ½

9 Etterord For ikke å kludre så lenge med å bestemme meg for hvilken VM-match jeg skulle ta, så tenkte jeg at jeg like godt kunne velge den første offisielle. Og da jeg fant masse stoff på nettet om matchen, og så at alle partiene lå i ChessBase med ganske gode kommentarer, var det bare å sette i gang. Det største problemet ble faktisk å finne bilde av Zukertort, men med litt hjelp så kom også det i havn, i siste liten. Denne oppgava burde jeg helt klart ha jobbet jevnere og bedre med. Det var ganske interessant å nok en gang se at den psykologiske delen også utenom sjakkbrettet er veldig viktig i sjakk. Som vi så her, så taklet Zukertort overhodet ikke presset, og gikk på en smell med å tape de tre siste partiene, da også med en stygg bukk i det nest siste. Presset ble så stort at han ble sjuk i noen måneder etterpå, og døde av slag den 20. juni Det store spørsmålet jeg sitter igjen med nå er: Døde Johannes Hermann Zukertort av sjakk? Bærum, 21. mars 2000 Victor Hansen Kildehenvisning Internett: Om VM-matchene: Avisartikler fra da matchen ble spilt i St. Louis: Om Zukertort og Steinitz, mer om matchen, samt bilder: Bøker: C. O. Hovind: Sjakk for alle, J. W. Cappelens forlag, 1943 CD-rom: Chessbase 7.0: Mega database `99 Andre hjelpemilder: Lingua Tysk-norsk ordliste Lingua Engelsk-norsk ordliste