NORGES SJAKKFORBUNUS kongress og landsturnering i Stavanger 23. juni 1. juli.

Transkript

1 CO Norsk Sjakkblad Nr. 4 5 Aprl-Ma årgang Part fra byparken Stavanger med Domkrken bakgrunnen. : : : : = = W NORGES SJAKKFORBUNUS kongress og landsturnerng Stavanger 23. jun 1. jul.

2 NORSK SJAKKBLAD, utgtt av Norges sjakkforbund Abonnementsprs: Kr. 5,00 pr. år. Annonseprs: Postgrokonto: Ansvarlg 35 øre pr. mm. redaktør: Olav Avtsland, Postadresse: Drammen. Tlf Morsk tjsjakkblad starter en postsjakkrng Postsjakken har sn betydnng for å øke splestyrken, men enkelte mestere mener at det er en vss fare for unge spllere sær å splle for meget postsjakk. Hvs en spller meget, er det en fare for å mste forestllngsevnen, når en prøver sn de ved å flytte på brkkene. Ve*bl bordsjakk gjelder det jo uten å røre brkkene å se rktg og se hurtg for t den er knapp, men et postsjakkpart kan studeres «dypere», for det er tlstrekkelg td tl å analysere stllngen grundg. V starter nå en postsjakkrng. Den har som oppgave å skaffe motstandere tl de av våre abonnenter som ønsker å splle en vennskapsmatsh. pr. post. Etter spllestyrken vl deltagerne bl nndelt 3 klasser: A, B og C. Hvs De ønsker å hygge Dem med et postsjakkpart, meld Dem som deltager postsjakkrngen ved å sende tl Norsk sjakkblad: Navn og adresse. 2. Oppg hvlken klasse De ønsker å splle. 3. Kr. 1,00 frmerker. Så vl sjakkrngen sørge ror fl l'o kampen gang. KLIJBBKASSERERE Husk å ordne kontngenten før sommerferen. Send kontngenten kr. 3,00 pr. medlem over postgrokonto Norges sjakkforbund, Oslo. Snøballen ruller Tdlgere nnkommet kr. 65,00. V. V. Haasted har betalt kr. 10,00 og utfordrer: R. Fossum, E. Akre og H. Kongshavn. S. Morck har betalt kr. 10,00 og utfordrer: Hans Sandnes, Ottar 01- stad og Elf T. Ødegård. NV R. Fossum har betalt kr. 10,00 og utfordrer: Storm Herseth. KLUBB. V ønsker Korgen sjakklubb, Nordland, velkommen forbandet. Soneturnerng Marenbad. Sone B som v hører tl skal splle soneturnerng Marenbad, Tsjekkoslovaka fra august, men de 2 sste runder skal splles Praha. Det er 14 nasjoner med denne sone. V kan sende en representant. Verdensmesterskapet postsjakk. Sverre Madsen Dr. Balogh 1 0 Dr. Napoltano O. Barda 1 0 Watzl Dr. Adam 1 0 Dr. Napoltano Dr. Adam 0 1 Foran årets mesterskap Da årets norgesmesterskap sjakk skal avvkles Stavanger, kunne det kanskje nteressere sjakkvenner å få høre ltt om byen og om sjakklvet der. Stavanger er Norges fjerde største by og er «hovedstad» det rke og naturskjønne vestlandsfylke Rogaland. Byen har en sentral belggenhet pg er etter krgen bltt et kommunkasjonssentrum på Vestlandet. Byen har dag en meget allsdg ndustr, skjønt hermetkknærngen domnerer. Over Stavanger Lufthavn på Sola har byen daglge flyforbndelser med nn- og utland. Den nordlge Atlanterhavsrute skal også gå ned her og fremtden har Sola alle betngelser for å bl et av Nordens vktgste trafkk-knutepunkter. I selve Stavanger fnner v den gamle bybebyggelsen slk v kjenner den fra Alexander L. Kellands romaner. Særlg er dette tlfelle på halvøya mellom østre og vestre havn, med trange og krokete gater. Planløst og rotet er husene satt opp, men med en egen sj arm som en bare fnner Stavanger. I byens sentrum lgger det gamle fornemme herresete Ledaal, nå kongebolg, og lke ved Her me tkk ndustrens 1 ab or ator um og den nyoppførte hermetkkfagskole. Fra Valbergstårnet, det gamle brannvaktstårn sentrum, og fra Vålandshaugen og Byhaugen. byens utkanter har man det herlgste rundskue over Stavanger og opplandet med den rke og vekslende I STAVANGER natur. I nord Boknafjorden med sne utallge småøyer og med Ryfylkefjellene langt bakgrunnen, øst Dalanes brune høgland, sør Jærens flate, fruktbare landskap og vest det åpne, vlle hav. Av særpregede tng nær Stavanger skal v her bare ta med Lysefjorden vel det mest mponerende av den vlle fjell verden rundt byen. Den er 40 klometer lang, meget trang og nneklemt mellom mektge fjellsder. Jo lenger nn fjorden man kommer, dess trangere blr den og dess høgere rager fjelltoppene. Ved Kjerag når de opp 1000 meters høyde". Prekestolen, en mektg kantet stenblokk som henger ut fra toppen på en av de stele fjellsdene, er en turstattraksjon av rang. Etter krgen har sjakklvet Stavanger hatt en eventyrlg oppblomstrng, og ennå mere vnd selene fkk det edle spll under og etter vårt bysbarn Enar Haaves radoparter. Stavanger Sjakk-klubs medlemsfortegnelse teller vel omlag hundre navn og de aller fleste er aktve. Mesterklassen teller 7 mann, 1. klasse ca. 20 mann og resten er fordelt på 2. og 3. klasse. Det er gledelg at så mange ganske unge slutter opp om splleaftenene. Men sj akknteressen er kke bare konsentrert om Stavanger. I dstrktet, særlg da på Jæren, er lokale sjakk-klubber grodd opp som «paddehatter». Dsse nye klubbene mønstrer mange usedvanlg sterke spllere og en kretsturnerng forleden gjorde mange av dsse «nykornmer- 51

3 Landskamp J. Enevoldsen Fnnland Danmark Den 28. mars ble den første radolandskamp splt mellom Fnnland og Danmark. De to lands nternasjonale mestere E. Bøøk og J. Enevoldsen prøvde kreftene. Enevoldsen trakk svart, så Fnnland vant målvalget. Kampen gkk som klokkematch. Mens kampen pågkk ble trekkene etterhvert som for radoutsendelsen, det passet kunngjort de to lands krngkastnng. Etter 30 trekk ble kampen avbrutt ne» det temmelg hett for de mero rutnerte klubbspllerne fra byen. Når nå Norgesmesterskapet år skal avvkles Stavanger, møteser byens og dstrktets sjakkspllere denne store begvenhet med spent forventnng. V håper og tror at mesterskapet skal bl en ny stmulans for utbredelsen av det edle spll Rogaland. Vell møtt tl Norgesmesterskapet sjakk og vel møtt Stavanger. tot. og partet skal bedømmes av det svenske sjakkforbund. Bøok ment at han hadde bedre spll. Spansk part. Hvt: E. Bøøk, Fnnland. Svart: J. Enevoldsen, Danmark. 1. e4, e5. 2. Sf3, Sc6. 3. Lb5, a6. 4. La4, d , Ld7. 6. c3, Le7. 7. d4, Sf6. 3. Tel, Sbd2, b Lb3, exd cxd4, Sa Lc2, c Sfl, Sc d5, Sb Lbl, a Sg3, Sg a3, Sa Lf4, f b3, Se Sd2, Sc Sdfl, g Ld2, Te f4, Sf Ld3, Lf a4, bxa bxa4, Sa Lxa6:. Txa Se3, Lg Tbl, Dc Sc4, Tb8. I f # '. å f ff ' \ m. n : SJARKLITTERATUR ^ Dr. Euwe's nyhetsblad. Dr. Euwe som dag er en av våre største sjakkteoretkere, har ved utgvelsen av det teoretske nyhetsblad begynt et arbede som er av stor betydnng for sjakkspllet. Apnngsspllet er under stadg utvklng, og gamle, gode åpnngsvaranter blr vederlagt. I dr. Euwe's nyhetsblad har en fått en lett og gre måte å holde seg ajour med de nyheter som stadg dukker opp.... IQåd og vnk Når v åpner denne spalte, er det vårt håp at v skal med «råd og vnk* kunne være tl nytte og glede for alle de som ønsker å stfte nærmere bekjentskap med sjakkspllet. Skal v lære en tng, må v først begynne med de enkleste tng, for så etterhvert å gå over tl de mere komplserte. Således også med sjakkspllet. Sjakkspllet er kke så nnvklet som det ser ut tl, men det kreves anstrengelse for å bl en god sjakkspller. Sjakkspllet må nemlg betraktes som en vtenskap. Det må derfor studeres med vtenskapelg nøyaktghet, men dette gjør a : 1 sjakkspllet fanger nteressen høyere grad enn noe annet spll. Sjakkspllets grunnlag er å trene seg tl å bruke tankene sne. Varantene skal kke pugges, men v må forsøke å lære å forstå deen ved dem. Når v tar spllet på den måten, vl v lettere forstå de problemer som v blr stllet overfor under dyrkelsen av spllet. Spllet nndeles 3 forskjellge avdelnger: Åpnngen, mdtspllet og sluttspllet. Men før v begynner å studere åpnngen, må v for å kunne lettere forstå deene de forskjellge åpnngssystemer, oppløse sjakkspllet sne enkelte faktorer: Rommet, kraften og tden. Rommet, det er brettet som v spller på. Brettet består av 64 felter som er lke store, men verden er ulke. Mdtfeltene er mest verdfulle, og verden sger gradvs tl randfeltene, som har mnst verd. Det er lett å forstå at en offser plassert på et mdtfelt har større aksjonsradus enn plasert på et randfelt. Dessuten har en offser sentrum aksjonsradus både mot kongefløyen og dronnngfløyen og kan bl lett drgert tl unnsetnng både forsvar og angrep. Hvs bøndene behersker sentrum, hndrer de motpartens utvklng. Nå forstår v hvorfor v bør åpne spllet med sentrumsbøndene. Det gjelder å få besatt eller allfall å kunne beherske sentrumsfeltene. Det er kke nødvendg å plasere offserene drekte på sentrumsfeltene, men plasere de slk at de hndrer motstanderen å plasere offserer der. Besetter v sentrumsfeltene for tdlg og uten forberedelse, kan motstanderen få anlednng tl å bytte ut eller drve offserene tlbake, og v taper td (se nedenfor om td). Å plasere løperne på feltene g2, b2, g7 eller b7 er en bra forberedelse, for løperne behersker de store dagonaler som går gjennom sentrum. Den som er herre over sentrum er også herre over hele brettet. Kraften, det er brkkene som v spller med. Brkkenes styrke er avhengg av hvor de er plasert på brettet. Offserne må plasseres slk at de behersker så mange felter som mulg. Det kalles å vnne rom. Ved å plasere offserne på felter så de vnner rom, da styrker v possjonen 52 53

4 (stllngen), for brkkene får da større vrkekraft. Det er forskjell på styrkeforholdet mellom de enkelte brkker. Tunge offserer er dronnng og tårn. Løperen og sprngeren er lette offserer. Tårnet og løperen arbeder sterkest på åpne lnjer, for de kan da beherske mange felter. V må derfor sørge for å få operasjonslnjer for dsse offserer. Besett åpne lnjer og oppg dem kke. Sprngeren er nærkampvåpen og må derfor snarest mulg ut ldlnjen. Sentrumsbøndene er sterkesjt og randbonden er svakest. Kan v slå en brkke med to bønder, bør v som regel slå mot sentrum. I åpnngen må v gjøre så få trekk som mulg med bøndene. Ved framryknng av bøndene blr alle feltene som lgger bakenfor svake. De kan nemlg kke lenger beherskes av bønder. Et felt som kke kan beherskes av en bonde, kalles et «hull». V må derfor passe oss for å lage hull som kan bl besatt av motstanderen. For han vl det bl et sterkt felt. V må selvsagt prøve å få laget hull motstandernes bondestllng. En sprnger f. eks. plasert et hull på 5. rad på feltene d eller e dekket av en bonde, er svært sterk. Flytt heller på offserene enn på bøndene. En offser som er kommet for langt fram, kan gå tlbake, men det kan kke en bonde. Derfor kan v kke ødelegge en stllng så meget med et offsertrekk som med et bondetrekk. Tden er også kostbar sjakkspllet. Flytter v på en brkke to ganger, men kunne ha oppnådd det samme med ett trekk, da har v tapt et tempo (tempo, flertall temp = td). V må passe på så v kke taper tempo, for da kommer v etter utvklng. Hvs v vl fnne ut hvem som har vunnet eller tapt temp, må v telle hvor få trekk begge parter egentlg behøvde for å oppnå den stllng som de er kommet tl. Det er vktg å kunne vnne et tempo fra motparten, men v må samtdg undersøke at motparten kke tl gjengjeld oppnår fordeler med hensyn tl rom og kraft, som har større verd enn å vnne et tempo. En sjakkspller må således oppøve seg tl å kunne vurdere verdforholdet mellom rom, kraft og td en stllng (possjon). I neste nr. skal v g «råd og vnk» for å kunne klare å forstå nnholdet av en possjon. t Gunnar Huse Ekspedtør Gunnar Huse avgkk ved døden 12. aprl 42 år gammel. Han var ved sn død sjakklaget Norrøna's formann, som han hadde vært en rekke år. Sden 1948 hadde han kasserervervet Oslo og omegn sjakkrets. Dessuten hadde han også vært varamann tl sjakkforbundets styre. Selvom Gunnar Huse så tdlg gkk bort, har han lkevel klart å gjøre en stor nnsats for sjakkspllets fremme. Det var et smertelg tap for sjakkspllet å mste denne dyktge organsasjonsmann så ung alder. Hvt: P A R T I E R Redaktør: Olaf Barda, Boks 42 21, Oslo Orgnalparter med eller uten anmerknnger, mottas med takknemlghet. Særlg nteresse har parter fra de sste aktuelle turnernger. Parter fra verdensmesterskapet sjakk. Nr. 35. Hollandsk forsvar. Iste matsjpart Botvnnk Svart:Bronsten. I. d4, e6. 2. c4, f5. 3. g3, Sf6. 4. Lg2, Le7. 5. Sc3, e3, d6. 7. Sge2, co , e5. 9. d5, De e4, Dh5- II. exf5, Lxf f3, Dg Le3, Sbd Dd2, cxd cxd5, Ld Tacl, La g4, Ld Tfdl, Le Dc2, Dxc Txc2, Sb Tcd2, La Lf2, Sc Tc2, Lb Lxb6, axb Tel, Se Td2, Sc Tc2, Se Td2, Sc Tc2. Rems ved trekkgjentagelse. Anmerknnger: 8., e5: Den svarte oppbygnng Hollandsk kan sentrum ha bondeformasjonen Bc6, d5, e6, f5, som byr et ualmnnelg sterkt forsvar, men små mulgheter for en offensv, eller også som dette part Bc6, d6, e5, f5, som kke har den samme defensve styrke, men gr vsse mulgheter for angrep mot hvts kongestllng. 10., Dh5: Den svarte dronnngs aktve plass Hollandsk. 16. Tacl: På 16. Sb5 følger sterkt Ld3 (17. Sxd6, Sxd5). 21., La6: En skulle gjerne vte hvorfor kke Bronsten her går nn varanten 21., Lxe Txe2, Lxc Lxb6, axb bxc3, Tfc3 med klar svart fordel. Men også etter teksttrekket er den hvte stllng krtsk. 23., Lb6: Med løperavbytte skaffer svart seg en sprngerplass på e3. men hvt klarer merkelg nok å holde stllngen allkevel. Svart burde derfor ha øket presset med 23., Tac8. Nr. 36. Slavsk Dronnnggambt. 4de matsjpart. Hvt: Bronsten Svart: Botvnnk. 1. d4, d5. 2. c4, c6. 3. Sc3, Sf6. 4. Sf3, g'6. 5. cxd5, cxd5. 6. Lf4, Lg7. 7. e3, Le2, Sc6. 9. h3, Se Tel, Le , Tc8. 12, Sd2, Sxd Dxd2, Da a3, a Tal, Lf Tfdl, Tcd b4, Db Sa4, Da Lc7, Td Lb6, Db f4, Sa7! 22. g4, Le Lxa7, Dxa Sc5, Td Sxe6, Txe Tacl, DbS. 27. Kg2, Tc Lf3, Td Tc5, e Tdcl, Txc Txc5, Lf Dc2, Td Tc3, Ld h4, Kg Del, h Tc2, g fxg5, hxg h5, Kh Del, Tf e4, dxe Dxe4, Tc Ldl, Txc

5 43. Lxc2, Dh Ld3, Dg Kf3, a bxa5, Lxa Kg2, Ld6. Rems. Anmerknnger: 15. Tal: For å kunne møte b7 b5 med b2 b h.4: Hvt kan kke utrette mer på D-fløyen og prøver en oppmarsj på den motsatte fløy). I. sluttspll med tunge offserer og ulke løpere kan slke kongeangrep være ekstra farlge. 38. h5: Naturlgvs kke hxg5 p. g. a. Th8. Nr. 37. Nmzo-Indsk. 5te matsjpart. Hvt: Botvnnk Svart: Bronsteh. I. d4, Sf6. 2. c4, e6. 3. Sc3, Lb4. 4. e3, Ld3, C5. 6. Sf3, b , Lb7 8. Sa4, cxd4. 9. a3, Le exd4, Dc7. II. b4, Sg g3, f Sc3, a6 14. Tel, Sc Lfl, Sd Lf4, Ld Lxd6, Dxd Lg2, Sf c5. Dc Tel, Tae Sa4, b Sc3, f4 23. d5, fxg fxg3, exd Dd4> Sf Sh4, Te5! 27. Txe5' Dxe Dxe5, Sxe Sf5, Sc Tdl, Kh8! 31. Tel, Sxa Sd6, Lc Tal, Sc Txa6, d4! 35. Scxb5, Lxg Kxg2, Sg Sf5, d Td6, Txf Txd7, Sce3f. 40. Oppgtt. Det er matt neste trekk. Anmerknnger: 6. Sf3: Her har Botvnnk tdlgere alltd splt Se Dd4: Svart har etter hvert fått avdekket lnjer på K-fløyen, og med Dd4 forsøker hvt å fordrve Sg4 samtdg som den lange hvte dagonalen «plomberes» ved blokerng av d-bonden. Hvt har utvlsomt tenkt at d5-bonden senere vl falle kampens hete, men svart klarer å redde den gjennom de kommende forvklngene, og, som det heter, «den går fram og skyter». 28., Sxe5: Nå er blokøren Dd4 borte, og Bd5 erfremdeles lve. Det er kke så enkelt å få tak den, f. eks. 29. Tdl, Seg4! 30. Sxd5? Sxd Lxd5t, Lxd Txd5, Se3! med tårntap for hvt. 31. Tel: Ikke 31. Sxd5, Sxd Lxd5 Lxd Txd5 p. g. a. g6! fulgt av Se3! 35., Lxg2: Kongen mster sn lvvakt og kommer et mattnett. Nr. 38. Uregelmessg. Fra Oslomesterskapet Hvt: A. Magnussen Svart: Haakon Opsahl. 1. d4, Sf6. 2. Sf3, e6. 3. e3, b6. 4. g3, Lb7. 5. Lg2, Le7. 6. b3, , c5. 8. Lb2, d5. 9. Sbd2, Sc c4, Tc De2, Tc Tfdl, cxd Sxd4, Sxd Lxd4, La Tel, La Tc2, De Le5, Tcc Df3, Sd La, b Lfl, bxc bxc4, Sb Tbl, dxc Sxc4. Lxc Lxc4, Sxc Tb7, Dg Txa7, Se De4, Txc Dxc2, Sf3t. 29. Khl, Dh h4, Dg Oppgtt. Fra Verdensmesterskapet posts jakk Nr. 39. Spansk. Hvt: Dr. Edm. Adam, Tyskland Svart: Olaf Barda, Norge. I. e4, e5. 2. Sf3, Sc6. 3. Lb5, a6. 4. La4, Sf , Le7. 6. c4, d6. 7. d4, Sc3, exd4. 9. Sxd4, Se De2, c6. II. Lc2, Te h3, b f4, Db Tdl, Sxc Khl, Dc b3, Sb e5, dxe fxe5, Lf Df3, Dxe Sxc6, Dh Dg3, Lb Lg5, Tac8! 23. Sa5, Txc Dxc3, Lxg2f. 25. Oppgtt. Anmerknnger: 6. c4: En av Dr. Adams spesalvaranter Spansk. 8. Sc3: Med 8. dxe5. Sxe4 oppnår hvt ngen tng. 13., Db6: Ikke 13., Sxe4 p. g. a. 14. b3, og det hvte angrepet begynner å rulle. Mot en godt utvklet svart stllng er det vanskelg å utrette noe, som partet vser. 22. Lg5: På 22. Sa5 følger Le4! 24., Lxg2f: Avgjørende. Det kan f. eks. følge 25. Kxg2, Dxg5t. 26. Khl, Te Td3, Se4 med klar vnst. Nr. 40. Spansk. Hvt:Olaf Barda Svart: Sverre Madsen. 1. e4, e5. 2. Sf3, Sc6. 3. Lb5, a6. 4. La4, Sf '0, Le7. 6. Tel, b5. 7. Lb3, d8. 8. c3, d3, Sa Lc2, c Sbd2, Sc Sfl, Dc Se3, Le Sg5, Kh Df3, Dd Sxe6, fxe Dh3, Ta a4, Sa Ld2, Ld Tfl, Tb axb5, axb f4, exf Txf4, De Tafl, Tbf7 25. Ldl, Lb Th4, h c4, Sh Tel!, bxc Lc3, Kg dxc4, Ta Tg4, Sf Tg3, Sc6! 33. Lxf6, Txf Sg4, Tg Dh5, Kh e5, Sd exd6, Dd Se5, Txg hxg3, Dxd Tfl, oppgtt Anmerknnger: 17. DhS: Her utøver dronnngen etter hvert et trykk på den svarte kongestllngen, særlg når de øvrge offserer (etter mye slt!) er kommet den på skuddhold. 18. a4: For å kunne møte d6 d5 med åpnng av a-lnjen og tårnavbytte. 29. Le3: Kvaltetsvnsten 29. Lh5 er mer enn tvlsom. 32. Tg3: Innbyr tl 32., Sxe4?. 33. Sg4!, Sg5. (eller Sxg3) 24. Sxh6t, gxh Txg5t, hxg Dh8t og 29. Dh7 matt. 40. Tfl: Svart kan kke parere truslen. 41. Dg6t, Kg De8t, Kh Lh5. Lenn Fra Tschgorn-turnerngen, grad Nr. 41. Fransk. ' vt: Tajmanov Svart: Samkovtsj 1. e4, e6. 2. d4, d5. 3. Sc3, Lb4. 4. e5, c5. 5. a3, Lxc3t. 6. bxc3, Dc7. 7. Sf3, Ld7. 8. a4; Sc6. 9. La3, b Ld3, Sa , Se Tel, f5?. 13. exf6, gxf Del, c Dh6!, Sac Lf5!, Kf Lxe6t!, Lxe Sg5f, fxg Dxe6f, Kg Lxe7, Sxe Dxe7t, Dxe Txe7t, Kg Tael, h Tle6t, Kh f3, Oppgtt. Anmerknnger: 15. -, Sac6: På 15. cxd3 kan følge 16. Dxf6, Sg Sg5, d Te3, Sc4. 19, Sxe6, Lxe6. 2«. Dxe6t, Se Lxe7, Dd Df6, Sxe Dxh8t, Kxe Dxh7f og vnner. 16., Kf7: På IS., Sxf5 følger 17. Dxf6, Tg' Sg5 OSV. Nr. 42. Spansk. Hvt:Korenoj Svart: Estrn. 1. e4, e5. 2. Sf3, Se6. 3. Lb5, a6. 4. La4, Sf , b5. 6. Lb3, d6. 7. Sg5, d5. 8. exd5, Sd4. 9. Tel, Lc Txe5t?, Kf Sc3, Sg Sge4, Dh4!

6 Th5, Dxh h3, Dh Sxc5, Dx W. 16. KM, Dg hxg4, Lxg Dfl, S' gxf3, Lxf3t. 20. Dxf3, Dxf3f. 21. Oppgtt. Stockholmsmesterskapet Nr. 43. Dronnnggambt. Hvt: Manne Jofle Svart: Hugo Bjørk. 1. d4, d5. 2. c4, c6. 3. Sf3, Sf6. 4. Sc3, dxc4. 5. a4, Lf5. 6. e3, e6. 7. Lxc4, Lb , Db3, De Ld2 a Tfel, Sbd e4, Lg Lg5?, e Sxe5, Sxe dxeo, Dxe Lh4, Tae f3, Le Lxe6. Txe Lg3?, Lc5t. 20. Kfl, Dd4, 21. Se2, Sxe4! 22. fxe4, Tf6t. 23. Df3, Txf3t. 24. gxf3, Dxb Oppgtt. Anmerknnger: 20. Kl: Hvt hadde regnet med å kunne splle 20. Khl, men får plutselg se at det strander på 20., Dxg3!. 21. hxg3, Sd5! eller 21. Dx e6, Dxelt. Nr. 44. Kongegambt. Fra en posts jakkturnerng Deutsche Schachblåtter Partet vederlegger en kjent analyse av 11. Ret. Denne analyse har vært regnet for korrekt de sste 33 år. Hvt: Dahl Svart: Lexandrowtsch I. e4, e5. 2. f4, Lc5. 3. Sf3, d6. 4. c3, f5. 5. fxe5, dxe5. 6. d4, exd4. 7. Lc4, Sc6. 8. b4, Lb6. 9. Db3, Sh , fxe Sxd4, Sxd4!!. 12. Lf7f, Ke7!! 13. cxd4, Lxd4f. 14. Khl, Lxal. 15. b5, Sf La3t, Kf6! 17. Lc4, h Oppgtt. Anmerknnger: II., Sxd4: Her ser teoren: Ikke 11., Sxd4 for 12. Lf7t, Kf cxd4, Dxd4t. 14 Khl, Sg Lh5t, Sf2t. 16. Kgl! 13. cxd4: På 13. Lg5t følger Kf8 cg svart vnner! F. eks. 14. Lh5f, Sd f5t fulgt av Dxg5. På 13. Lxd8 vnner Sxb3f fulgt av Sxal. Skj ønnhetspremene fra landsturnerngen Trondhem 1950 ble utdelt tl følgende spllere: N. Johannessen, Hamar, fkk premen mesterklassen. I kl. 1 fkk A. J. Ekrem, Trondhem og kl. 2 T. Waage, Oslo. I landslagsklassen ble det kke utdelt noen preme. De premerte parter gjengs nedenfor. J. Kolflaath N. Johannessen 1. d4, d5. 2. Sf3, c5. 3. e3, Sc6. 4. c4, e6. 5. cxd5, exd5. 6. Lb5, Sf , Ld7. 8. Sc3, cxd4. 9. exd4, Le Lg5 a La4, b Lc2, Lg Tel, Dd Lbl, Lxf gxf3, Dh Lf4, Tc Tel, 0-JQ. 18. Lg3, Tfe Khl, Sd Tgl, Se Le5, b Tg3, Dh Se2, Sh Tgl, Lg Txc8, Txc Dd3, Tc Df5, g Dd3, Shf Sxf4. Sxf Db3, Dh Ddl, Tel 32. Oppgtt. Arnold J. Ekrem J. Wnge 1. e4, Sf6. 2. e5, Sd5. 3. c4, Sb6. 4. d4, d6. 5. exd6, cxd6. 6. Sc3, Lf5. 7. Df3, Dc8. 8. Le3, e6. 9. b3, Le Sge Sg3, Lg h4, f Ld3, Sa6, 14. a3, f Lxg6, fxg Dxg3, hxg h5, g h6, Tf hxg7, kxg Se4, De Lxg5, Lxg Sxg5, Tf Th7t, Kg Sxe6t, Kf Df3t, Kxe De4tmatt. T. Waage O. Gundersen I. d4, d5. 2. c4, e6. 3. Sc3, Sf6. 4. Lg5, Lb4. 5. Dc2, c6. 6. Lxf6, Dxf6. 7. e3, Sd7. 8. Sf3, a6. 9. a4, Ld3, b6. II. Lxh7t, Kh Ld3, Lb , Dh cxd5, exd Tfcl, a Se2, g h3, Kg Sg3, Ld De2, Th Sh2, Tae Sfl, Sf Df3, c Tel, Se Lxe4, dxe De2, cxd exd4, Lxg Sxg3, Dh Ta3, f Db5, Dg Dxb6, Te Dxa5, The Tel e3, Df Tab3, Dxd Dxf5, Dd2, 35. Sh5t, gxh Tg3t, Kh Dxh5f, oppgtt. Løsnngen S T U D I E R â på studene fnner De på ett av bladets sste sder. Nr. 5. Nr I B II fl ' - IÎ : Hvt trekker og holder rems. r-n. v;? T l l Ä. St 1 II 'V/ <-? Hvt trekker og vnner. Mchal Bofvnnk som ble verdensmester 1948, er født 17. august 1911 Lenngrad. Hans første seer var da han. som 13 års gutt ble nr. 1 en klubbturnerng sn fødeby. Han splte seg hurtg opp gjennom klassene og alle-' rede 1926 delte han 2 3 preme Lenngrad-mesterskapet. Året etter oppnådde han 5 6 plass det sovjet-russske mesterskap og fkk mestertttel bare 16 år gammel. I 1929 og 1930 var han Lenngradmester. Og så kommer det endelge gjennombruddet 1931, da vant han det sovjet-russske mesterskapet. Sden har han vunnet de fleste turnernger han har deltatt nnen Sovjetsamveldet

7 Botvnnk benyttet en helt ny spllemåte. De sovjet-russske mestere oppvartet med flotte offerkombnasjoner, men Botvnnk splte tørt og skjematsk med små teknske fnesser som var vanskelg å stå mot. Han la serlg meget arbed på åpnngsspllet. Hans første turnerng utenfor Sovjet-Samveldet var Hastngs 1935, men han oppnådde bare 5. plass sammen med Llenthal. Sr Thomas, Euwe og Flohr delte de 3 første premene. Capablanca ble nr. 4. Men turnerngen ltt senere Moskva rettet han opp gjen nederlaget og delte 1. pr. sammen med Flohr. Så 1936 fkk han sn første store ser ute. I den store elteturnerng Nottngham ble det 1. pr. sammen med Capablanca foran navn som Euwe, Fne, Reshevsky, Aljechn, Lasker og Flohr. Denne turnerng ble omfattet med stor nteresse Sovjet-Samveldet og Botvnnk ble nå tldelt en orden som belønnng for sne ytelser på sjakk-kunstens område. Etter krgen har han deltatt den store turnerng Gronngen 1946 som han vant. Sden verdensmesterskapet 1948 har han kke deltatt noen turnerng. Dr. Tartakower har uttalt om Botvnnk at hovedvekten av hans talent som sjakkspller lgger at han mesterlg forstår å forbnde det taktske med det strategske. I en meget hård kamp forsvarer Botvnnk nå tttelen sn mot Bronsten. Resultatet av tdlgere kamper mellom de to mestere er at Bronsten har vunnet 1 part, mens 3 parter er bltt rems. P E O B L E M I S T E N 8. årgang. Orgnalbdrag og løsnnger sendes redaktør: Bj. Blkeng, Freveen III, Krstansund N. Nr Olaf Mathassen, Løten. II -\ II "'l 3 v 1 Sr M 1 å II II 25 II II II - "å Matt 2 trekk Nr E. Palkoska, Tsjekkoslovaka ;f. 'JI d n 4 V å " ' ' % dt 'f flå II r r'~ 'E' Sv. Nr Lma, Sarpsborg S l ;IV 1 l f I sä Matt 3 trekk. A Nr Ilja Mkan, Tsjekkoslovaka Tlegnet Bj. Blkeng. -UÄ' fm 'II 1 ft 1? / / å \ 1? Nr Alf O. Evang, Fjellhamar.. * v/ - ft g -S'; I I 11 Matt 3 trekk. Nr M. Wrobel, Polen. ft A P I B I å I I *^ Sl r : l... 1; Matt 3 trekk. Matt 3 trekk. Matt 3 trekk. Vl''. Turnernger 1951: 2 frekkere: dommer Bj. Blkeng. 3 frekkere: dommer André Fossum. Nr G. A. Ekestubbe, Sverge ft f! t '- - I l ' 1 m ' 1 '.-{ Orgnaloppgaver Nr H. Hermanson, Sverge. Nr 622. Lennart Larsson, Sverge I ft ' ; : 'l SS \ ' I å l'] é * d II ff g?\ * å II S I ' : II l I f l' * : "f L ft Matt 2 trekk Matt 2 trekk Matt 2 trekk Norsk Sjakkblads løserturnerng Så ser det endelg ut som skredet er løsnet. Deltagelsen vår løserturnerng øker for hvert hefte, rktgnok har v kke alle med dette hefte men det kommer flere nye navner hefte 6/51 og skal det øke med samme fart som httl år så vl v snart nærme oss deltakelsesantallet de utenlandske tdsskrfters turnernger. Enn om v klarte å dstansere fks. dansk «Skakbladet» med sne 75 løsere?! Først et par rettelser: Sven Lma, Sarpsborg, godskrves 14 poeng for nnsendte løsnnger tl hefte 1/51. Ved en beklagelg fel var dsse avglemt forrge hefte. Lkeså mottok v løsnnger fra A. K. Andersson for sste omgang Problemstens 16. løserturnerng så sent at de kke kom med forrge hefte. A. K. Andersson, Haparanda, oppnådde tlsammen 59 og kom på 3. plass konkurransen. Så over tl månedens løserstllng: Maksmumspoeng for hefte 2 var 16. Dette tall oppnåddes bare av 2 løsere, nemlg Ivar Salsegg og Odd Flater. Sammenlagt leder framles Aksel Espel med 47 poeng

8 Stllngen er: Tdlgere: Aksel Espel, Oslo 32 p. I. Salsegg, Åmotsdal 27 «J. Jørgensen, Espe 29 Odd Flater, Grefsen 23 «T. Sandvk, Trondhem 23» Asbj. Lorentzen, Oslo 21 «Enar Østvold, Lysaker 17 < Sven Lma, Sarpsborg 14 «O. Vkngdal, Rsør 9 «Asbj. Blåsmo, Orkanger 14 «A. Wlladsen, Sellebakk (ny) Strek rubrkken betyr at vedkommende løser kke har forsøkt løst oppgaven. Og så over tl løsnngene tl hefte 2. Løsnnger tl hefte 2/51: 608 Grande. 1. Kd4! Lettløyst, men morosam og vstnok orgnal. (LS.) En avtrekks- Fleck hvor den hvte konge går nn 3 sorte sjakker. Lvlg. 609 Sammelus. 1. Kf7! Bra problem med ensklde fnessar. (LS.) De samme fortvlte løpersprang er vst noen hundre ganger før, men nøkkelen er god og konstruksjonen bra. 610 Lmbach. 1. Tg7. Bløselg: 1. Kg6. 1. Te7? strander på 1., Lh3! 2.? 611 Knudsen. 1. Tc5. truer 2. Dd , Sf2. 2. Se2. 1., Da4. 2. e6t. 1., Kxe4. 2. Dg6t. Berande varant: 1., Da4. Også god varant: 1., Sf2. Mndre god varant: 3 kvte offserar står uverksame øydemarka: 1., Dd4. 2. Df7. (LS.) 612 Scheel. 1. Df7. 1., Sxg4. 2. Sg6+ 1., Df6. 2. Dd5t. 1., Dh6 etc. 2. Sd3f. Fn trekktvang og svært gode varantar. (LS.) En mesters verk! (S.L.) Total: p « c< « » » « « «14 « «(LS.) er Ivar Salsegg og (S.L.) er Sven Lma. Takk for komentarer, slke er alltd velkomne. Rettelse tl nr Ved en beklagelg feltrykk har en sort bonde forvldet seg tl felaktg felt Hjelles nr. 614 forrge hefte. Altså: sort bonde g6 flyttes tl f5. Norske utmerkelser. Norske problemster har atte vært frampå og høstet noen laurbær Den største kransen tar også denne gang Johan Scheel, Røa med sn 1. preme «Stratford Express»s 3 trekksturnerng 1950 foran navner som Wrobel, Havel, Palkoska, Mkan og Knotek m. fl. I samme turnerng vant Brger Knudsen en omtale. Samme forfatter fkk også 2. hecl. omtale Nynorsk Vekeblads 2 trekksturn hvor Bj. Blkeng delte 1. og 2. premen med tyskeren A. Volkman. Den nye lovende forfatteren K. Skogsenden, Lndås, vandt også utmerkelse denne konkurranse. André Fossum, Oslo, gjorde en rk høst «Norsk Vanføretdsskrftos All-roundturnerng Han vandt 1. premen 3-trekksgruppene både ordnert og for mnatyrer samtdg som han la beslag på 2. premen 2 trekksturnerngen. Dessuten fkk han 1. hed. omtale 3 trekksgruppen og samme utmerkelse 2 trekksgruppen. I samme turnerng vandt Arvd Solem, Mo Rana, 2. preme for 3 ere og Oddmund Kolberg, Ra, Borre, hedrende omtale 1 3 trekk-mnatyr. I 3 trekksturnerngen «Brtsh Chessfederaton» 1950 fkk Solveg Knudsen, Bergen 1. hed. omtale og «Jerusalem Post» og «Al Hamsmar»s 2 trekksturn I. fkk Davd Hjelle, Volda en omtale. Nye norske problemster. Det ser kke ut tl at det er noen fare for at norsk problemsjakk kke vl få arvtakere. En rekke nye navner har sendt egne produkter tl problemredaktøren. Dessverre har kke oppgavene kunnet offentlggjøres, men prvat svar er sendt tl samtlge begynnere, med forsøk på ltt rettleng. Tap kke motet! Studer kjente forfatteres problemer og husk at øvelse gjør mester! Velkommen gjen! Orgnaloppgavene. Uten å berøre de dffererende oppfattnnger når det gjelder temaer og oppgavedéer som ofte gjør seg gjeldende når en sammenlkner 2 frekkere fra engelsk-amerkanske, sydamerkanske og delvs spanske, franske og hollandske forfattere med oppgaver fra talenske, svenske polske, russske og enkelte hollandske forfattere så kan en s det som særpreger dsse to hovedretnngene er at den første,som v har døpt den anglo-amerkanske, meget ofte beskjeftger seg med å utnytte materell og brett tl splttede og usammenhengende detaljer, mens den annen retnng, som v døper tl den Barulnsk-talensk-svenske, legger vekt på en bestemt hoveddé som det hele dreer seg om, og så forsdker en å begrense materelle mest mulg selv om det skal koste et par uvesentlge bvaranter. De svenske 2 trekksforfattere har stått som forblder for de norske den retnng og de 3 svenske oppgaver er typske representanter for den problemretnngen som v setter høyest. Det som ellers særpreger dagens 2 trekkere er ualmndelg vakker konstruksjon og fn-fn utnyttelse av det hvte materellet. Matassens lettvekter har også et overraskende flott nøkkeltrekk. 3 trekkeren av Lma har et pent løsnngsforløp, men var det kke mulg å få et par varanter ekstra med rene matter? Nr. 625 nneholder et overmektg konsentrat av krefter som ved genalt spll fra de hvte fgurer blr fullstendg bunnet. Fortjener et nngående studum. 626 er kke av de letteste å løse og Mkans 627 vser oss 3 underfundge mattblder. (I thank you, mr. Mkan, for ths fne dedcaton) (B. B.) Så overlater v resten løserne og håper at v kke har røpet for meget av nnholdet oppgavene. Løsnnger tl dette heftes oppgaver sendes tl problemredaktøren senest nnen 15. jun Nye oppgaveløsere er velkommen. V ønsker også gjerne kommentarer tl oppgavene. Forgjenger. Tl oppgave nr. 595 av E. Palkoska, som fkk 3. hedrende omtale 1950, 62 63

9 har M. Wrobel påvst følgende forgjenger: Nr. 629 M. Wrobel, 3. pr. Dzennk Lodsk Kh7, Dg4, Lh4, G6, Sg8, Bc5. = 6 br. Kf8, Da2, Ta3, e5, Ld2, f3, Sb2, f5, Ba5, d6, d7, e6 e2, f4, g3. = 15 br. Matt 3 trekk. 1. Ld8, truer 2. Dh4, Sh4. 3. Le7 matt. 1., Tc5. 2. Df5t. 1., Te4. 2. Sf6! 1., Tee3. 2. Df4. Nr. 595 må dermed dskvalfseres og går ut av premelsten. Fra korrespondansen. I tlslutnng tl det v tdlgere har skrevet om uforstående dommere etc., skrver H. Hermanson bl. a.: «Ja, det år sannerlgen ett problem att sanda ratta uppgfter tll ratta turnerng. Varje problemst bldar sg ju med tden en uppfattnng om olka domares (problemsters) smak, men det har han ju ngen som helst nytta av, med den ordnng som nu er rådande, det blr ju som spela på lotter». Olaf Mathassen skrver: «Moro at Problemsten har gått nn Norsk Sjakkblad da kan v som kke er noe særlg aktve, men nteresserte for det, få følge med på problem-markedet!» Tlslutt hlsen og takk tl de mange som har uttrykt sn glede over at Problemsten fortsatte gjennom Norsk Sjakkblad. Problemstens Julekonkurranse 1950: «Få se på det sste!» Denne konkurranse ble nok for vanskelg for de aller fleste. Det vste seg at bare en eneste løser hadde funnet den rktge løsnng. Det var den gamle mester Pten Cate, Rotterdam, Nederland. Selv synes v oppgaven var så pass morsom at v her gjengr den med løsnngen slk at enda flere nteresserte får del den. (nr. 584, Problemsten 1950) (av Bj. Blkeng.) * '>' Wm 1 M Dette var stllngen etter at jeg gjorde «bokken», fortalte Mattesen, og hadde jeg fått sett på det sste så skulle den gode Pattesen ha vært matt 1 trekk, Hvlket «bokktrekk» gjorde Mattesen og hvorledes kunne han om han hadde fått sett på det sste satt matt 1 trekk? Slk lød kravene konkurransen og løsnngen var: Ta bort hvt Sprnger på a8 og sett en sort sprnger på samme felt, tlføy en hvt bonde på b7. «Bokktrekket» som Mattesen gjorde var 1. bxa8s?, stedet kunne han ha satt matt med 1. bxc8s matt!! Poenget er at en kan kke plassere annen fgur en sort sprnger på a8. Hermed har v fullført samtlge turnernger for 1950 og v benytteer anlednngen tl å takke alle deltakere for utvst nteresse. * Surt og Søtt TIDSNØD. Kampen om bymesterskapet er full gang. Olsen er som vanlg kommet tdsnød, men denne gangen er han mndre heldg. Han har tl motstander Hansen, som kan slå mynt på tdsnøden. Hansen utnytter stuasjonen ved å gjøre spllet mere komplsert og vnner straks partet. Osen har for vane at motstanderne tar hensyn tl hans tdsnød. Uten å takke for spllet reser han seg og ser: «Jeg tapte på grunn av tdsnød». «Sett Dem gjen, Olsen», ser Hansen, «og jeg skal s Dem Olsen satte seg motvllg. noe». «Tdsnød forekommer jo ofte Urnerngspartcr», begynte Hansen. «Noen kommer den med henskt, men de fleste ufrvllg, da det kke er lett å få avpasset den td en har tl dspossjon tl hvert trekk, når stllngen er bltt broket. Når klokken settes gang, har v lke lang td. Hvs mn motstander tenker lenger enn jeg, så er det hans sak. Bruker han lengre td for eventuelt å fnne ut en kombnasjon som skal g vnst, da må han også være klar over at han løper den rsko at jeg kommer tl å utnytte hans tdsnød tl mn fordel så godt som jeg kan. Hvs jeg kke gjør det, er det en fel av meg. Derfor er det kke rett å s: Jeg tapte partet på grunn av tdsnød. Det er ngen formldende omstendghet det er rett og slett en falltterklærng, for en vl prøve å redusere motpartens seer.» «Ja, De har rett, Hansen», sa Olsen, «og jeg takker Dem så meget for De vlle s meg dsse sanne ord.» Deretter koset de seg med et kaffepart. Ego. En skottehstore. En skottegutt sa en dag tl far sn: «Kjære far, du lovet meg en gave tl jul, men nå er det alt langt utpå vnteren, og enda har jeg kke fått noen». «Ja, det er sant», svarte faren. «Men kom ht gutten mn, så skal du straks få den. Du får et tårn forgave.» Et godt trekk I Tvedestrand sjakklubb fekk me en kveld sjå en rett mponerande sere sj akkar hele 6. Svart hadde vore mestar for å få kongen e sers vand stoda då moroa tok tl W 1 *# II 'r') I fl f';r III Å ; Et '- p. y l' 1. Td3, Le6. 2. Ld5, Lxd5. 3. Sxd5t, Kd7. 4. Db5f, Tc6. 5. Sxf6t, Sxf6. 6. Txd6t, Ke8. 7. De5t, Kf8. 8. Txd8t og svart konge ga upp då han ellers kom tl å verta enkemann nesta trekk. Et godt trekk var det at kvt spandera kaffe og mat etterpå, so svart så 'kje so svart på det lkevel tlslutt! Laurentus 64 65

10 Premekonkurranse nr. 7. ble ved loddtreknng vunnet av Aksel Espel, Etterstadsletta 7, Oslo. Femmeren er sendt pr. postanvsnng. Nr. 1 av B. Amelung: 1. h.6!, gxh6. 2. Kf3f, Kb3. 3. Tb2t!, Kxb2. 4. Kg2. Rems. Nr. 2. Fra partet Rubnsten Grnfeld, Karlsbad Lbl!, Ld4. 2. a7, Lxa7. 3. Kxa7, Ke3. 4. Kb6, oppgtt. En lærerk tempofness. For 1. a7?, Lxa7. 2. Kxa7, Ke3. 3. Lbl, Kd2. hadde kke bltt vnst for hvt. Løsnng på julenøttene Nr. 31. Av O. Dehler (1927). 1. Sxe5t, Kh8. 2. Bf7t, Kg8. 3. Sd8f, Kh8.4. Te8f,Txe8. 5. Sf7f, Kg8. 6. Sh6ft, Kh8. 7. Dg8t, Txg8 8. Sf7 matt. Nr. 32. Av E. Brunner (Schwetzersche Schachzetung 1927). 1. Sf7t, Kg8. 2. Tc8, Dxc8. På 2., Txc8 følger 3. Se5f, Kh8. 4. Sxg6t osv. 3. Td8t, Txd8. 4. Sf7 h6tt, Kh8. 5. Dg8t, Txg8. 6. Sf7 matt. Nr. 33. Av A. W. Galtzky (1906). 1. Lf7, Lxf7. 2. gxf7, Kh7. 3. f8 = T. Nr. 34. Av A. W. Galtzky (La Stratege 1900). 1. h3, gxh4. 2. Kf4, g5. 3. Kf5, g4. 4. hxg4 matt. Rettelse. Klden tl stude nr. 1 blad nr. 3 er dessverre bltt fel. Denne stude fkk 1. preme det svenske problemblad «Sprngeren»'s 1. studeturnerng fr$tth.fr på studet Nr. 5. Av H. Mattson. 1. a4t!!, Kb6! 2. Lf2, cld. 3. Tx c5, Dxc5. 4. Khl!! Denne pattvendng er elegant. Svart er tvunget tl 4., Dxf2. Patt. På 1., Kb4. 2. Tg4f og hvt får løperen spll. Nr. 6. Av F. J Prokop. (Tdsskrft for schack 1949) 1. Kh2!, f5!. 2. Kg2!, Kg7. 3. Kg3! Kh8! 4. Kh4, f4. 5. Kxh5!, f3. 6, Kxh6 og vnner 5., Kg7. 6. Kg4 osv. 2. Kg3? besvares med Kg7 og svart holder rems. 1., h4. 2. Kh3, Kg7. 3. Kxh4 og vnner. Interessant er at enten 1. Kf2? eller 1. Kg2? fører tl vnst. På 1. Kf2?, h4!. 2. Kg2, h5. 3. Kh3, Kg7. 4. Kxh4, Kh6! På 1. Kg2?, f5. 2. Kh2, f4!. 3. Kh3 Kg7. 4. Kh4, Kf6! cc neet etnclt Oslopostfolk kamp mot Stockholm Sosalnspektøren ved Oslo postkontor har etter mange og lange forhandlnger fått stand en bykamp Oslo Stockholm. Oslolaget reste herfra fredag 24. februar og kampen spltes om søndag. Ved 1. bord møtte Conrad Olsen den kke ukjente stockholmer Paahlmann. Det ble en rvende fght som tlslutt ble rems. De øvrge resultater: Egl Pedersen G. Rohm 0 1 Hans Ee S. Lndgren % % R. Amundsen G. Bern 1 0 Tørres S. Rudehall 1 0 Ose. Karlsen G. Johansen 0 1 O. Næss F. Lndvoll % ; H. Melby S. Nordstrand 3 /2 V- W. Åshem F. Johnsson 1 0 A. P. Andersen N. Erksson 0 1 Sluttresultat 5 5. Sjakkvennskapet mellom Oslo Stockholm ble ytterlgere befestet ved en stlg fest om aftenen. Neste år gjester Stockholm Oslo. Grønla sjakklubb, Lørenskog holdt sn 4. generalforsamlng 26. februar. Møtet var meget vellykket og styret fkk følgende sammensetnng: Per Sunde (formann) Redar Andersen, W. Nagell, B, Jørgensen, E. Solhem og Alf Lundby. Klubben har nå ca. 30 medlemmer og det vses en stadg større nteresse for klubben. Oslo sjakkselskap mothedmark krets Den 11. mars ble det splt en 20 mannsmatch som Oslo vant 11% 8V2. Pokalkamper Trøndelag. Seks sjakklubber på Innherred har satt opp en vandrepokal. Denne pokal må vnnes 3 gange. Den første turnerng ble splt Verdal den 3. mars. Fra hvert lag møtte 10 mann. Reesultatet ble: Verdal sjakklubb 8 p. Stenkjer sjakklubb 5 «Skogn sjakklubb 5 «Trones sjakklubb 4,5 «Levanger sjakklubb 4 * Okkenhaug sjakklubb 3,5 «Verdal sjakklubb vant således sn første aksje. Neste turnerng vl sansynlgvs bl splt Stenkjer. O. M. 0. T. Hansen Stenkjermester Stenkjer sjakklag har lkhet med tdlgere år hatt turnerng for kårng av «Stenkjermester 1951» kl. A, B, og C. Ialt deltok 28. spllere. Resultatene ble: Kl. A. 1. O. T. Hansen 5 p. 2. Sgv. Frøseth 4 p. 3. Sven Frøseth 4 p. Kl. B. 1. E. Lyngsaunet 7 p. 2. B. Lassen 6 p. 3. H. Bromstad 5V p. Kl. C. 1. R. Le 6% p. 2. G. Ramberg 5% p. 3. J. Dalemark 5 p. Vårturnerngen begynte straks over påske. Tl denne som de to tdlgere turnernger sesongen er det god deltagelse. Interessen for sjakk er stgende, og en har allerede en sold stamme å bygge vdere på. Tl høsten akter laget å få gang teoretsk undervsnng åpnngs- og sluttspll for alle som har nteresse av sjakkteor. Så det skal kke bl mange årene før Stenkjer sjakklag vl la høre fra seg den yngre garde. P. A. S. Oslo Schaekselskaps vårturnerng. Schackselskapets vårturnerng er nu ferdgsplt. Den kombnerte mester- og Iste klasse var delt puljer. Otto B. Morcken var helt suveren pulje 1 med bare seere. Dermot var kampen om Iste premen jevnere pulje 2 der Fredrk Storm og Per Lndblom lå lkt tl sste runde. Her vant Storm og skal således splle stkk-kamp mot Morcken. 2.nen klasse ble vunnet av Arne Larsen som høst-turnerngen vant 3dje 66 67

11 klasse. Godt gjort! I 3dje klasse var det ungdommen, representert ved Lef Sæther, Knut Bøckmann og O. Kolberg, som seret. Premelsten ser slk ut: Mester- og Iste klasse komb.: Pulje 1: O. B. Morcken. 2. H. G. Hansen. 3. A. Magnussen. Pulje 2: 1. Fredrk Storm. 2. Per Lndblom. 2. klasse: 1. Arne Larsen. 2. O. Olafsen Johansen. 3. klasse: Pulje 1: 1. Lef Sæther. 1. Knut Bøckmann. 3. Tronn Gruben. Pulje 2: LO. Kolberg. 2. K. V. Mathsen. 3. E. Renjo. 4. klasse: Pulje 1: 1. A. Stubdahl. 2. Ketl Haga 3. Sgm. Svendsen. Pulje 2: 1. Ingar Hansen. 2. E. Thøgersen. 3. Knut Olsen. Krogdahl Nesodden sjakklubb Den 12. februar spte A. Krogdahl smultan mot 13 spllere på Nesodden. Han vant samtlge parter. Hamar sjakkselskap har avholdt sn årlge generalforsamlng på kafe Mnerva. Det var ganske godt frammøte da formannen Nls Johannessen ønsket velkommen. Årsberetnng og regnskap ble godkjent. Styret fkk følgende sammensetnng: Formann Kr. Krstansen, Arld Hansen, Sg. Bakkehaug, Kr. Johannessen og Harald Hagastuen. Materalforvalter Bjarne Nøttestad. Klubben har nå mange gode spllere, som har hevdet seg godt konkurranser. Oslo sjakkselskap spller postsjakk med et 10-mannslag mot Koltanowsks sjakklubb San Franssko. Vkane sjakklubb hadde forleden besøk av Sverre Madsen tl foredrag, teoretsk undervsnng og smultan. Smultanmatchen, som avslørte at klubben har flere talentfulle spllere, vant Madsen med 8 1. Sjakknytt fra Fnnmark I Øst-Fnnmark har det begynt å utfolde seg et rkt sjakklv under ledelse av Vardø sjakklubb. I 1950 hadde Vardø en propagandaturnerng med deltagelse fra Krkenes, Vadsø, Berlevåg og Kjøllefjord, og år har klubben også en del utenbysturnernger på programmet. Når en tenker på hvor langt dsse steder lgger fra hverandre, så er det godt gjort å få tl en turnerng med så god deltagelse. På årsmøtet Vardø sjakklubb ble dsse valgt tl styre: N. D. Rosanoff (formann) Erlng Thyrhaug, Odd Bang og Vktor Rosanoff. Klubben har vnter hatt god tlslutnng på spllemøtene. Resultatet av klubbmesterskapet for 1950/51 ble: Kl. A. 1. pr. og klubbmester Sedolf Krstsen 4 /4 p pr. Harald Voldstad 3'4 p. 3. pr. Anton Bye 3 p. Kl. B. 1. pr. Arne Fossum VA p. 2. pr. Odd Bang 7 p. 3. pr. Ktl Følstad 7 p. Kl. C. 1. pr. Asbjørn Øyen 7 p. 2. pr. Kjell Johnsen 5 M p. Svensk sjakkbesøk Verdal. 2. aprl hadde Verdal sjakklubo besøk av Østersundsmesteren for 1950 herr Rchard Nystrøm, som splte smultan mot 13 Verdalsspllere. Nystrøm vandt 6 parter, tapte 4 og 3 ble rems. Herr Nystrøm var av høy klasse og enkeltvs hadde vel neppe noen av Verdals-spllerne hatt noen sjanse. Følgende Verdals-spllere vandt sne parter: A. Haugan, A. Anderderssen, O. Valberg og H. Retan. Rems opnådde: J. Lorentsen, H. Wass og Osw. Magnussen. Ny sjakkrets på Øvre Romerke. 5 nye klubber nn forbundet. Den 11. mars møttes representanter fra følgende klubber: Dokken, Edsvoll, Vormsund og Udnes på Vormsund. Fra Sand og Skarnes sjakklubber Odal forelå skrftlg beskjed om full støtte sjakkretsens stftelse. Formannen forbundet, B. Eckblad var tlstede på møte og redegjorde for en sjakkrets arbede. Det rådde fullstendg enghet om at en sjakkrets var nødvendg for å fremme sjakknteressen Øvre Romerke med omegn. Sverre G. Opsahl, Edsvoll, ble valgt tl formann, nestformann R. Thorgersen, Vormsund, kasserer Brger Larsen, Edsvoll, sekretær Kåre Snkerud, Haga st. og styremedlem formannen Skarnes sjakklubb. Det ble besluttet å bruke sjakkforbundets mønsterlover. V ønsker kretsen og de nye klubber: Edsvoll, Vormsund og TJdnes velkommen forbundet. Gethus sjakklubb Buskerud og Kragerø sjakklubb, Telemark sjakkkrets, ønskes også velkommen forbundet. Nytt fra Dokken. Dokken sjakklubb har splt klubbmesterskap med god deltagelse. Klubbmester ble Sverre Opsahl med 17 p. Nr. 2. Dagfnn Håv 14, nr. 3 Jørgen Gullksen 12V og nr. 4 Bjørn Fodstad 11. Kl. B. ble vunnet av Olaf Edvartsen. I kl. C. seret Ivar Helleberg med 10. Deretter kom Rolf Snekkerhaugen VA og Aksel Bredesen 7. Kretskamp mellom Vestfold og Buskerud. Den 8. aprl ble det splt en kretskamp mellom ovennevnte kretser Tønsberg med 20 mannslag. Etter en 5 tmers hard strd med mange jevne og gode parter seret Buskerud med 12 mot 7 poeng. De ndvduelle resultater ved de 6 første bordene: Buskerud: Vestfold: Th. Pettersen 1 I. Moe 0 O. Jonassen 0 R. Hobrek 1 A. Nylehn 0 M. Bogen 1 J. Krøgl V L. Andersen V D. Løver 1 H. Smonsen 0 R. Hansen 0 C. Bergene 1 A. Guldbrandsen, Moss, ble Østfoldmester. Østfoldmesterskapet Lynsj akk 15. aprl ble helt gjennom vellykket, der var alt 76 som deltok. Kl. A. og C. måtte deles grupper. Folkets Hus store sal var fullt besatt da turnerngen tok sn begynnelse, og publkum fkk også se mange spennende og nteressante parter. Andreas Guldbrandsen, var suveren sn klasse og vant alle sne parter. I stkk-kampen mellom gruppene var det allkevel med nød og neppe han vant etter 4 parter mot Rolf Hansen, Selbak

12 A-klassen var forøvrg besatt av kretsens beste spllere og det ble kjempet hårdt for å komme opp på premelsten. I klasse B. var det Odd Lande, Sarpsborg som var suveren og vant overlegent alle sne parter, en sterk spller for mange A-klassen. I klasse C. var det ungdommen som overtok ledelsen og som også vant de fleste premer. Premelsten ble: 1. og Østfoldmester A. Gulbrandsen, Moss. 2. Rolf Hansen, Selbak 3. Krstan Krstansen, Selbak 4. Asbjørn Andreassen, Per Elassen, Sarpsborg 6. Wessel Danelsen, Lsleby. Klasse B. 1. Odd Lande, Sarpsborg 2. Kjell Hansen, Sgvart Carlsen, Sarpsborg 4. Kjell Nlsen, Hvdsten Klasse C. 1. Ka Nordl, Rolvsøy 2. Elf Hansen, Fr.stad Schakkselskap 3. John Johansen, Selbak 4. Ka Bendxsen, Moss 5. Johan Johansen, Erlng Amundsen, Moss. Arrangementet ble avvklet på en utmerket måte av Sjakklubben 64. Krogdahl lager god propaganda Aust-Agder Aust-Agder sjakkrets hadde tden 5 8. aprl besøk av landslagsspller Arne B. Krogdahl. Han begynte Arendal å splle smultan mot 23. Kampen, som varte 5!4 tme, ble en kjempemessg trumf for Krogdahl, da han vant samtlge parter. I Tvedestrand ble det 19 vnst, 1 rems og 1 tap. Brger Smonsen, 70 Eydehamn vant og Torkel Vennesland oppnådd rems. Kvelden etter var det så kamp Arendal gjen og nå var motstanden hardere enn første kvelden. Krogdahl gjorde en god nnsats og vant 25, 2 rems og 4 tap. De som vant var: Stan Mørland, Georg Carlsen, Erlng Gauslå og Enar Gauslå. Brger Smonsen og Harald Tvede fkk rems. Om søndag 8. aprl arrangerte kretsen lynturnerng. 15 A-spllere og 11 B-spllere stlte tl start. Kl. A vant Krogdahl med Erlng Gauslå på 2. plass. Torkel Vennesland vant kl. B med M. Lehne som nr. 2. Krogdahl splte mot kl. B. og vant den klassen også samtlge parter. Krogdahl holdt etter hver smultan et kåser om partene, og søndag holdt han foredrag. Etter den store oppslutnng å dømme så vl skkert dsse sjakkdagene sette spor etter seg kretsens sjakklv. Krogdahl fkk som mnnegave en sgarettholder (for 50 sgaretter) med nnskrpsjon. Krogdahl serer på Strømmen. Den 15. mars splte Krogdahl smultan mot 22 splleere fra sjakkklubbene: Strømmen, Llleestrøm og Grønla. Etter kke fullt 4 tmers spll ble resultatet 18 vnst, 1 rems og 3 tap. Soneturnerngen. Forbundetsstyret har vedtatt å sende en representant tl Marenbad. Mesterskapet for København ble år vunnet av Jens Enevoldsen og Palle Ravn med 6% p. av 9. Harald Enevoldsen ble nr. 3 med 6 p. Jugoslavske mesterskapet ble for 4. gang vunnet av stormester Glgorc med 11 V av 17. Nr. 2 Matanove, 11 og nr. 3 Puc 1'0%. Oerel Det første verdensmesterskapet etter FIDE's regler ble høytdelg åpnet 15. mars Tchakovskysalen Moskva. FIDE's presdent, Folke Ro - gard, Sverge, talte om FIDE's oppgaver og formål. Han understreket at FIDE dag omfatter sjakkforbundene 52 land. FIDE oppfordrer tl å fremme det nternasjonale sjakk- 11 ge samarbedet. Kampen begynte 161 mars med Karel Opocensky, Tsjekkoslovaka, som turnerngsleder. Kampen ble åpnet av Botvnnk med d2 d4, men nå laget Bronsten overraskelse ved å svare med hollandsk et forsvar som han kke pleer å bruke. Dessuten er det nettopp det forsvaret som Botvnnk har hatt så stor framgang med. Denne taktske manøver av Bronsten førte tl et forsktg og passvt åpnngsspll av Botvnnk. Bronsten fkk bedre spll både første og andre part, som han åpnet med d-bonden et trekk som sjelden forekommer hans prakss. Men det ble lkevel ngen vnst for Bronsten, da Botvnnk klarte å forsvare seg så godt at partene ble rems. Kaarle Ojanen ble Fnnlandsmester. Det fnske mesterskapet ble splt fra mars. Ojanen seret med 9Va av 11. O. Kala og A. Fred hadde 9. I Nemelå hadde 6 V og T. Salo 6. ensmeslerskapet 3. part. Botvnnk Bronsten 1. d4, e6. 2. e4, d5. 3. Sd2, c5. 4. exd5, exd5. 5. Lb5t, Ld7. 6. De2l Le7. 7. dxc5, Sf6. 8. Sgf3, , Te Sb3, Lxc5. ll.dd3, a Lxd7, Sbxd7. 13.Lg5, Lf Tadl, Dc c3, h Lh4, Te Lg3, Db Sfd2, Te4 e Dc2, Tac Sf3, g Tfel, Lg Txe8t, Txe Lf4, Lf h3, Kh Sh2, Se Le3, Dc Ld4, Se Lxe5, Dxe Sg4, Df Del. Dd Dc2, Sf Sxf6f, Dxf Dd3, Td3 34. De3, Lg g3, h Kg2, TdG. 37. Sd4, Td Sf3, Lh Dd4, Dxd Sxd4, Lg Sc2, a a4, Td Kf3, Lf Sd4, Kg Sb5, Kf Sc7, d c4, Le Sd5, Lc Ke2, Te8f. 50. Kd3, b g4, Kg Thl, h g5, Te Tgl, Kf f3, Kg f4, Te Kd2, Te Tel, Txel. 59. Kxel, Kf Ke2, Ke Kd3, Kd Ke4, Kd Sf6, Ke6. Rems. 6. part. Bronsten Botvnnk 1. e4, c5. 2. Sf3, Sc6. 3. d4, cxd4. 4. Sxd4, Sf6. 5. Sc3, d6. 6. Lg5, e6. 7. Dd2, h6. 8. Lxf6, gxf , a6. 71

13 10. f4, Ld Kbl, Le Le2, Sx d Dxd4, Da Thfl, h Tf3, Dc Dd2, Lc Te3, Da Lf3, Dd3, Td h4, Kb8. 21 a3, Ld Ka2, Dc Te2, a a4, Lb b3, Tc Dc4, Dxc bxc4, Th Kb3, TddS. 29. Td3, Lgl. 30. Ted2, Kc Se2, Lf Tdl, Lc Sg3, Tdg Se2, Th7, 35. f5, e Sc3, Ld Txd4, exd Txd4, Thg Se2, Txg Lxg2, Txg Sf4, Tg3t. 42. Kb2, Tg Sxh5, Txh Sx 16, Kb Txd6, Kc e5,td Txd4, Kxd Sg4, Lxa e6, I'xe , Le Kb3, e c3t, Ke Sh6, Kf '7, Lxf Sxf7, e Sd8, e Kc2?, Kg3! 58. oppgtt. 7. part. Botvnnk Bronsten 1. d4, d5. 2. c4, e6. 3. Sf3, c6. 4. g3, fs. 5. Lg2, Sf , Le7. 7. b3, La3, b6. 9. Lxe7, Dxe Se5, Lb Sd2, Sbd Sxd7, Sxd e3, Tac Tel, C De2, Sf cxd5, Lxd Lxd5, exd Sf3, Tc Tc2, Tfc Tfcl, Se Se5, Sf Dd3, g Da6, Kg De2, Dd a4, Se Dd2, S Dc3, Se Dd3, cxd exd4, a Kg2, Sf De2, gxf4, Sh Txc7t. Txc7 34. Txc7t, Dxc Dg4, Sf De6, Sh Dd7f. Dxd7. 38.Sxd7, Sxf4t. 39. Kf3, Sd Sxb6, Sb Kf4, Kf Sd7f, Ke Se5, Ke Ke3, K f3, g Kd2, h Sd3, Sa Sc5, Sb Sd3, Sa h3, Sc Ke3, Sa Ke2, Ke Kd2, Ke Kc3, Kd b4, axb Sxb4, Sc a5, Sb5t. 58. Kd3, Ke Ke3, Sa a6. Sb Sc6, Sc Sb4, Kf a7, Ke Kf2, h f4!, gxf Kf3, oppgtt. 8. part. Bronsten Botvnnk I. d4, d5. 2. c4, c6. 3. Sc3, Sf6. 4. Sf3, e6. 5. e3, Sbd7. 6. Ld3, dxc4. 7. Lxc4, b5. 8. Ld3, a6. 9. e4, c e5, cxd4. II. Sxb5, Sxe Sxe5, axb Df3, Lb4t. 14. Ke2, Tb Sc6, Lb Lf4, Ld Sxd8, Lxf3t. 18. Kxf3, Txd Lxb5t, Ke Ld2, Tb a4, Sd b3, f Thcl, e5 24. Ke2, e Tc6, Thc Tacl, Txc Txc6, Tb Txb6, SxbG. 29. a5, Sd a6, Lc b4, La7. 32, Lc6, Kd Lb7, h h4, g hxg5, hxg Lxg5, Sxb Lc8, Ke Ld2, Sd Lb7, Sc3f. 40. Lxc3, dxc g3. Partet ble her avbrutt og ble ved bedømmelsen erklært rems. 9. part. Sluttstllng: Botvnnk Bronsten B v. «k k 'W% ' >: -. ': 42. Lg4, f Te6t, Kd Tf6, Ta8 45. Lxf3, Ta Kcl, Talt. 47. Kd2, Ta2 og svart holder rems ved trekkgjentagelse: Talt og Ta2, det den hvte kongen må splles tl cl og d part. Sluttstllng : Bronsten Botvnnk '' I '- ft IS 1 k ://////, P sè v': ; 41. Lfl, Ld Lh3, Sd Lxd7, Kxd h3, Ke Lg7, Kf Le5, Ke Lg7, Sb Lh6, Kf Lf8, Kf Lh6, Kg Lf8, Kf Ke2, Kf Lh6, Kg Lf8, K16. Rems. Botvnnk hadde mulgens vnstsjansen ved å ha splt K trekk, etterfulgt av Kg6, Se6 og g part. Botvnnk Bronsten 1. d4, e6. 2. Sf3, Sf6. 3. c4, b6. 4. g3, Lb7. 5. Lg2, Le , b3; d5. 8. cxd5, exd5. 9. Lb2, Sbd Sc3, Te Se5, Lf Tel, Sxe dxe5, Txe Sb5, Te Lxf6, gxf e4, dxe Dg4f, Lg Tfdl, Df Sd4, Lc Dh4, f Sc6, Te Lh3, Lh Tc2, e3 24. fxe3, Lxe3t. 25. Khl, Le Lg2, a Lf3, Kh Sd4, Tad Txc7, Ld Tel, Dd Tc2, Te Lxe4, Lxe4t. 33. Dxe4, fxe Sf5, Db Txe3, Tdlt. 36. Kg2, Td2t. 37. Txd2, Dxd2t. 38. Kh3, Df Kg4, f oppgtt. Botvnnk vant 12. part. 13. og 14. part rems. 15. part. Botvnnk Bronsten 1. d4, e6. 2. e4, d5. 3. Sd2, c5. 4. exd5, exd5. 5. Sgf3, Sf6. 6. Lb5t, Ld7. 7. Lx d7t, Sbxd7t , Le7. 9. dxc5 Sxc Sd4, Dd Sd2, f3, 0^ Se5, Dc Lg5, Te Sd3, Sx d Dxd3, Dg Le3, Lc h3, Dg Dxg6, hxg Tadl. Te c3, b Sc2, Td Td3, Kf8. 23.Tfdl, Ke Kfl, Kd Lg5, Kc b4, Lf Se3, Te f4, Te f5, Te Lf4, Te Lg5, Te Lf4, Te Lg5, Te Lf4, Te Lg5. Rems. 16. part be også rems. Stllngen er: Botvnnk 8% poeng og Bronsten IV- poeng. Botvnnk leder faktsk med 2 poeng, for hvs matchen slutter da beholder Botvnnk mestertttelen. Det blr nok harde parter sluttspurten. Botvnnk kan taktsk splle på rems, men det kan kke Bronsten. Skal han ha noen sjanse, så må han nå splle aggressvt. Et godt sjakktrekk er det å skaffe NORSK SJAKKBLAD en ny abonnent 72 73

14 Norges sjakkforbunds 31. kongress med turnerng Norges Sjakkforbunds årlge kongress holdes Stavanger lørdag den 23. jun kl. 17 Hotel Alstor. 74 SAKSLISTE : 1. Godkjennelse av fullmakter. 2. Valg av drgent og sekretær. 3. Årsberetnng. 4. Regnskap. 5. Forslag tl nye bestemmelser for landslagsklassen. 6. Forslag om å oppta drekte medlemmer. Styret foreslår følgende tlføyelse tl lovens 6: «På steder hvor forbundet kke har klubber tlsluttet forbundet kan forbundet ta opp drekte medlemmer. Kontngenten for slke medlemmer er kr. 8,00 pr. år.» 7. Forslag tl endrng lovenes 9. Som følge av forrge års kongress' vedtak om oblgatorsk medlemsblad foreslår styret at lovenes 9 blr slk: «Forbundet utgr «Norsk Sjakkblad» som oblgatorsk medlemsblad for forbundets medlemmer. Forbundsstyret forestår utgvelsen, og ansetter redaktør og eventuelle faste medarbedere». 8. Forslag om presdent stedetfor formanns-tttel. O. Kavle Jørgensen, Bergen, foreslår at den nåværende tttel formann for Norges Sjakkforbund ombyttes med tttelen presdent. 9. Forslag om å oppta tdlgere N. S.-medlemmer. Sarpsborg Sjakklubb har sendt følgende forslag: «Klubber tlsluttet Norges Sjakkforbund har adgang tl å oppta som medlemmer tdlgere N. S.-medlemmer som har gjort opp sn sak. Meldng med opplysnng om slke opptakelser sendes tl kretsstyret og tl Norges Sjakkforbund. De respektve kretsstyrer avgjør om dsse opptatte medlemme: skal ha adgang tl å delta de av kretsen arrangerte turnernger, mens forbundsstyret avgjør eventuell deltakelse lands turnerngen». 10. Forslag om å arrangere lagkamper. Sk Sjakklubb har sendt følgende forslag: «1. Norges Sjakkforbund utlyser kamper for lag klassene mester- Iste-, 2nen- og 3dje klasse. 2. De enkelte kamper blr å splle hos de forskjellge klubber med hjemmeklubben som arrangør. 3. Det splles etter utslagsmetoden cup. 4. Av hensyn tl reseutgftene må så langt råd er kampene arrangeres dstrktsvs. Fnalekampen splles ved neste års kongress. 5. Detaljene lovmessg, arrangementsmessg og økonomsk utarbedes av styret for Norges Sjakkforbund, eller en av kongressen nedsatt komte.» 11. Valg av styre og revsorer med varamenn. 12. Fastsettelse av td og sted for neste års kongress og landsturnerng. (Det forelgger søknad fra Telemark Sjakkrets og fra Bergens Sjakklubb)., 13. Eventuelt Med hensyn tl klubbenes representasjonsrett m. v. vses tl forbunslcvens 3 og 4. Fullmakter for representantene må enten være sendt nn tl forbundet nnen 16. jun eller medtas tl Stavanger og nnlevert tl forbundets formann god td før kongressen åpnes. Landsturnerngen holdes tden søndag 24. jun 1. jul d. å. Det vses tl nnbydelse fra Stavanger Sjakklubb som er arrangør av årets landsturnerng. Anmeldelse om deltagelse turnerngen må sammen med den fastsatte turnerngskontngent sendes gjenom de respektve klubber tl Stavanger Sjakklubb nnen 20. ma d. å. Klubbene fører spllerne opp den orden de ønskes tatt med av hensyn tl opp- og nedrykkng. Det utbes meddelelse om spllerne er vllg tl å delta en lavere klasse enn anført. For deltakerne mesterklassen og Iste klasse skal anmeldelsen være ledsaget av oppgave over hvlke landsturnernger spllerne har deltatt samt plaserngen dsse. Mesterklassen spller om nødvendg etter Monrads system. Ved turnerngen gjelder følgende bestemmelser: FIDE's turnerngsregler benyttes. Som turnerngsleder fungerer Norges Sjakkforbunds formann eller den han dertl måtte bemyndge. Styret for Norges sjakkforbund. Meldng om deltagelse turnerngen skjer gjennom klubbene drekte tl Stavanger Sjakklubb v/fonn. Carl Haave, O. Paulus veg 70, Stvgr. nnen 20. ma. 75

15 Landsturnerngen omfatter følgende klasser: 1. Landslagsklassen, startkontngent kr. 25,00 2. Mesterklassen, startkontngent « Første klasse, startkontngent «15,00 4. Annen klasse, startkontngent «12,50 5. Junorklassen (nntl 20 år), startkontngent «12,50 6. Dameklassen, startkontngent «12,50 Kongressen avholdes lørdag 23. jun om em. på Hotel Alstor. Turnerngen begynner søndag 24. jun kl. 10 Stavanger Turnforenngs lokaler. Det splles fra kl og fra kl For L.l.klassen og M.klassen blr det antakelg nødvendg med dobbeltrunde enkelte dager, men ellers splles hengeparter om form. og de vanlge turn.parter om em. Betenknngstden blr 45 trekk på 2% tme. Startkontngenten må nnsendes samtdg med anmeldelsen. Innkvarterngen. V har truffet avtale med det nyoppførte Hotel Alstor om nnkvarterng mot en prs av kr. 8,00 pr. døgn. For dem som ønsker full pensjon er prsen kr. 16,00 tllegg pr. døgn. Dessuten har v ordnet med nnkvarterng på en av byens skoler for dem som måtte ønske en bllgere nnkvarterng. En kan da sove gymnastkksalen på matter. Sovepose må så tlfelle medtas. Prs kr. 1,00 pr. natt. V tør for oversktens skyld be om at klubbene sammen med anmeldelsen gjør merksam på hvem som ønsker nnkvarterng på Hotel Alstor, og hvem som ønsker nnkvarterng på skole. V vl sette prs på å få anmeldelsene rett td. Velkommen Stavanger Sjakklubb. DIPLOM: utarbedet samråd med Norsk Sjakkforbund forelgger nå hlsalgs. Prs pr. stk. kr. 2.oo. Rabattskala ved større bestllnger. Skrv Kl; Fabrtus Sønner TIL KLUBBENE Nå kan De få kjøpt turnerngsskjemaer med påtrykt rundelste for nntl 6, 8, 10 eller 12 spllere. Gret og hendg arkverngsformat. Skjema Bl for 11 og 12 spllere. «B2 «9 og 10 <r «B3 «7 og 8» «B4 «5 og 6 r Brukt av Oslo Sjakkrets ved sste Oslomesterskap og anbefales som rasjonelt og bllg. 20 øre pr. stk. Skrv og bestll hos: A.s Håndverkstrykkeret Grensen 5-7, Oslo Tel/ H lten tale for Cassa Ved avslutnngsfesten som Nordstrand sjakklubb hadde 11. ma 1949, holdt h.r.advokat J. Grøn Lund festtalen som v tllater oss å gjeng endel av etter «Nordstrand Blad»: Gjennom tdene har det vært talt og skrevet meget om sjakkspllet, kke sjelden av folk som har svært lte kjennskap tl det. For dem fortoner det seg oftest som noe uforståelg, på grensen av dot, at to mennesker kan stte overfor hverandre tmevs over et brett uten å s et ord. Det kan rrtere dem, ja, lkefrem gå dem på nervene. Om dem vet jeg kke annet å s: v får håpe flest mulg av dem blr klokere med årene. Så har v dem som har smakt ltt på sjakken uten å fatte noen varg nteresse forspllet. De forstår jo ltt mere av det som foregår, tror all fall de forstår det. De oppfatter som regel spllet som en blott og bar tankelek, som kan ha sn verd, men er for strevsom og krever altfor meget td. Det er jo en alvorlgere anke, men det er noe grunt og overfladsk ved oppfatnngen. Selvfølgelg er det så at en kamp ved sjakkbrettet er meget av en ntellgensprøve. I et spll med så gamle og ærverdge tradsjoner er det som geologen. Det lgger lag på lag, og den som har en smule kjennskap tl sjakkhstoren, helst også ltt tl den moderne sjakkteor, vl ha stor nytte av det det praktske spll. Det er meget sjakken som kan og bør læres. Men det vlle være helt urktg å tro at sjakkspllet er noe som bare appellerer tl forstanden. Cassa er en fordrngsfull dame, og hun krever mere av sne våpendragere enn som så. Hennes sanne venner vet at kampsjakken mnst lke høy grad er en Karakterprøve. V har alle møtt motstandere av høyst forskjellg type, de som faller fort sammen for en «trøkk» og de som stmuleres av motgangen og presterer stt aller beste nettopp når de kjemper med ryggen mot veggen. Når v reser oss fra brettet etter en alvorlg dyst, vet v som regel meget mere om motstanderen enn at han kan ha lært oss en og annen fnesse, og nettopp her har man kanskje den dypere årsak tl at sjakkvenner så ofte er gode og trofaste venner. Sjakkspllet er rkt og mangfoldg som lvet selv. En sjakkspller som har nteresse for sn lvsgjernng vl kke kunne unngå rett som det er å fnne berørngspunkter mellom stt arbede og det han har opplevet på de 64 felter. Selv er jeg jurst, og om jeg bygger opp et forsvar eller et angrep for rettens skranke eller jeg gjør det ved sjakkbrettet,det er for meg mere og mere bltt en og samme tng. Jeg er vss på at det er gått eller vl gå dere akkurat på samme måten, og derfor ser jeg tl alle og sær de unge: G kke opp om dere av og tl kan synes sjakken er ltt sltsom og sluker meget td. Det vl komme gjen, ofte når en mnst ven. ter det. ÅRGANG 1950 av Norsk sjakkblad får De ved å sende kr. 2, ( frmerker) tl: Norsk Sjakkblad Drammen

16 Tchgorns mnneturnerng Over en halv mllon spllere fra hele Sovjet-Samveldet deltok mnneturnerng for den russske stormester Tchgorn ( ). Tlslutt møttes fra de forskjellge dstrkter 84 spllere. En 13 årg skolegutt fra Lenngrad, Spavsky, har klart det mesterverket å være en av de 84. Spllerne ble oppdelt 14 grupper å 6 mann. Skolegutten holdt på å lage storsensasjon sn gruppe. Han ble nr. 2 med bare % poeng etter vnneren. Den 17-årge Lutkov fra Lenngrad vant samtlge parter sn gruppe. I Sovjet-Samveldet er rekrutterngen orden. Gruppevnnerne møttes tl en fnaleturnerng Lenngrad som Smyslov vant med 10 av 13 oppnåelge. Aronn og Tajemanov 8V2 og Smagn 8. Oslo schakselskap vant mesterskapet Oslo og omegn sjakkrets. Det 1 deltok 37 6-mannslag. De enkelte resultater mesterkl. ble: Oslo schakselskap 20' ble nr. 2 med 18. Odn 16 (2. Stjernen 12%. Asker 12. Norrøna fkk 10% og rykker ned kl. A. Torshov vant kl. A og rykker opp mesterklassen. Bjølsen og Posten startet kke og rykker ned Kl. B. Nor seret kl. B. gr. 1 og Oslo schakselskap gr. 2. Kretsmester kl. B. Ble selskapet som vant stkkampen med FORBUNDSMEFvKET Nor 3 / 2'/2. Nor og Strømmen rykker opp kl. A. J Nyland ble nr. 1 kl. C. gr. 1 og Snsen gr. 2. Nyland ble kretsmester kl. C. etter stkkamp med Snsen 4% VA og rykker opp kl. B. I Oslo-mesterskapet som nå pågår er det 126 deltagere. Dameklassen har 5 og mesterklassen 12 deltagere. Nyland sjakklubb kan nå skaffes gjen. Prs kr. 7,50 pr. stk. + NORGES er en ny klubb med framgang. Klubben ble stftet 8/3-49. Som bedrftsklubb meldte den seg tl Bedrftsmesterskapet våren Det var første dyst med andre klubber, men resultatet var over all forventnng. Nyland vant klassen med 26 V2 av 28, mot neste klubb på 17. Dette ga mot tl å forsøke seg mot andre klubber, og den meldte seg nn sjakkforbundet og deltok kretsmesterskapet. Klubben hadde fortsatt hellet med seg. Mot Asker sjakk - klubb hadde den således en meget spennende fnale gr. 1 kl. C. Stllngen var at Bærum sjakkselskap var ferdgsplt og hadde 24%. Asker og Nyland hadde 21 p. Hvs resultatet ble 3 3 vlle Bærum sere. Men Nyland vant 4% VA og seret gruppen sn. Klubben teller 32 medlemmer. Nylands lag har hele tden vært: B. Amundsen, J. Erksen,A. Guldbrandsen, B. Gorn, E. Halvorsen og H. Krstansen. SJAKKFOBUND porto. Ol Al II ARDA Postgrokonto Poa Telefon u., (( Treffes skrest k og kl S J A K K M A T E R I E L L SJAKKBRIKKER Bundesform. Solde brkker bjørk, kon- «gens og dronnngens h. 45 mm, bondens h. 23 mm Kr. 11,00 «Internasjonal klubbtype, trekasse «27,00 «Internasjonal klubbtype, 1 pappeske «25,00 SJAKKBRETT sterk kartong, 45x45 cm «0,70 Plastkk, det deelle klubbrett, 48x48 cm.. «6,00 PARTISKJEMA tosdge, tl 80 trekk, pr. 100 stk «2,80 fre sder, 90 trekk, med dagram, plass for anmerkn. og utdr. av vktge turnerngsregl. «4,00 K U N D E L I S T E R med rundetabeller for 5-6, 7-8, 9-10 og spllere, den fullkomne turnerngstabell.. «0,20 T R Y K T E DIAGRAMMER (sjakkbrettet) pr. 100 stk «1,50 DIPLOMER ned sjakkmotver pr. stk «1,50 LOMMES JAKK med brkker av elfenbenskartong, med 3 komplette spll (brett og brkker).. «3,25 med 6 komplette spll (brett og brkker).. «4,50 DIAGRAMSTEMPLER (1 brett- og 12 brkkestempler «22,00 12 brkkestempler «> PARTISK.!:MAER FOR POSTSJAKK med 3 dagrammer og rubrkker for tdskontr. og anm., pr. stk... «0,07 «bøker å 25 stk «2,50 POSTSJAKKBREVKORT (trykksakporto) pr. 100 stk «2,50 NORSK K.l AKKltLAD år 1935, 38, 39, pr. årgang «2,00 SJAKKLIV år 1946, 1947, pr. årgang «3,50 SJAKK. Lærebok av Olaf Barda, 224 sder, kartonert... «14,80 MINDEBOKEN OM BJØRN NIELSEN av A. Chrstensen (dansk) «9,70 POSITIONS- OG KOMBINATIONSSPILL av dr. M. Euwe (dansk oversettelse.) «8,50 STATEGI OG TAKTIKK av dr. M. Euwe (dansk overs.).. «8,50 KONGEANGREPET av Bjørn Nelsen (dansk) «9,50 S AAD AN LÆRER DE LETT AT SPILLE SKAK. Bjørn Nelsen (dansk) «3,50 SKAKHAANDBOGEN for klubbform. og turnerngsl. dansk «3,00 ALT SJAKKMATERIELL SENDES PR. POSTOPPKRAV PRISLISTE SENDES GRATIS PA FORLANGENDE. 78