Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon Telefaks. Bergen 24. mai 2007

Transkript

1 Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon Telefaks Bergen 24. mai 2007 Hordaland fylkesutval sitt møte i Bergen 24. mai 2007: Fylkesutvalet går for to vidaregåande skular på Voss I framtida skal det vera to vidaregåande skular på Voss, er innstillinga frå fylkesutvalet til Hordaland fylkesting som skal gjera endeleg vedtak i saka juni. Dette vil gje ein vidaregåande skule på Skulehaugen (Voss gymnas) og ein på Skulestadmo (Voss jordbruksskule). Voss gymnas, Skulehaugen, får følgjande utdanningsprogram: Studiespesialisering Studiespesialisering, formgjeving Musikk, dans og drama Idrettsfag Medium og kommunikasjon Service og samferdsel Design og handverk Helse og sosialfag Særskilt tilrettelagt undervisning Voss jordbruksskule, Skulestadmo, får følgjande utdanningsprogram: Naturbruk Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Teknisk fagskule Tilrådinga er gjort med 11 (H, KrF, Frp, Sp, V, SV) mot 4 (Ap, RV) røyster. Gisle Handeland (Ap) føreslo at fylkestinget skal vedta at det skal vera to vidaregåande skular på Voss i framtida. Vidare at det skal arbeidast vidare med utdanningsprogramma for skulane med sikte på å oppnå betre kjønnsmessig balanse, og ei utjamning av studiespesialiserande og yrkesfaglege studieretningar for å unngå reindyrking av ein yrkesfagleg og ein allmennfagskule. Forslaget fekk 5 (Ap, SV, RV) røyster, og er ikkje tilrådd.

2 Sunniva Schultze-Florey (RV) føreslo at elektrofagklassane framleis skal liggja i Granvin. Dette forslaget fekk 6 (Ap, SV, RV, SP) røyster og er ikkje tilrådd. Schultze-Florey føreslo også at helse- og sosialfag og media og kommunikasjon vert lagt til skulen på Skulestadmo og at skulen på Skulehaugen ikkje skal ha meir enn 600 elevar. Dette forslaget fekk 1 (RV) røyst. På Skulestadmo Skulen på Skulestadmo vert ein etter måten stor yrkesskole. Elevtalet vert ca. 420 og det vil vera ca. 60 årsverk knytt til skolen. Dette vert ein fusjon av Voss jordbruksskule, Voss vidaregåande skule si avdeling på Bryn, elektrofagklassane i Granvin og delar av Rogne vgs. (Restaurant- og matfag). På Skulehaugen Dei resterande utdanningsprogramma vil verta lokaliserte i skulen på Skulehaugen ved og i dagens Voss gymnas. Denne vil ha ca. 740 elevar og ca. 80 årsverk. Investeringar på 347 mill. kr Investeringskostnadene er kalkulert til 347,3 mill. kr for alternativet med to skular. I denne summen er lagt inn. 20,8 mill. kr til ombygging og oppgradering av det eksisterande skuleanlegget på Skulehaugen. Investeringskostnadene vert, etter nærare vurderingar, å innarbeida i sak om økonomiplan til fylkestinget i desember 2007, heiter det i tilrådinga frå fylkesutvalet. «Hordalandsklasse» i Erfurt I samarbeid med delstaten Thüringen i Tyskland opprettar Hordaland fylkeskommune frå hausten 2007 ein yrkesfagklasse i Erfurt for elevar frå Hordaland. Komande haust vil 6-8 elevar som søkjer elektrofag Vg2 få høve til å delta i prosjektet som Hordaland fylkesutval godkjende 24. mai. Askøy videregående skole skal vera kursansvarleg for klassen. For hausten 2007 har fylkesutvalet løyvd kr til prosjektet som har ein heilårskostnad på kr. Hordaland fylkeskommune sitt internasjonale tilbod innan vidaregåande utdanning vert med dette utvida til eit nytt språkområde. Frå før har fylkeskommunen samarbeidsavtalar med skular i Storbritannia (Cardiff og Orknøyane) og USA (Missouri). Prosjektet i Erfurt vil gje seks eller åtte elevar frå ulike vidaregåande skular i fylket, alle søkjarar til Elektro Vg2, eit skuleår i Tyskland frå om lag 1.september. Alle elevane vil få tilbod om eit kortkurs i tysk språk og samfunnsliv før avreise. Skulespråket er tysk. Detaljane kring opphaldet er ikkje klare, men planen er at elevane skal få plass på den moderne Andreas Gordon skule sentralt i Erfurt. Elevane som får og tek i mot tilbodet, vil ta dette som ein lekk i deira ordinære skuletilbod. Elevane skal følgja dei lokale skuleplanane, også når det gjeld utplassering i bedrift, og den undervisninga som Hordaland fylkeskommune tilbyr gjennom Askøy videregående skole i Tyskland. Det gjeld dei faga som er naudsynte for å oppnå seinare studiekompetanse/fagbrev.

3 Frå Askøy videregående skole si side vil dei verta følgde opp i dei naudsynte allmennfaga gjennom eit system med reiselærar, modell Cardiff og sjølvstudium. Regionreforma: Hordaland vil ha Vestlandsregion Det bør opprettast ein Vestlandsregion som omfattar fylka Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Alternativet er at Hordaland og eitt av nabofylka vert ein region, men det vil vera eit veikare alternativ enn å etablera ein samla Vestlandsregion, seier Hordaland fylkesutval i tilrådinga si til fylkestinget i saka om framtidig regioninndeling i Noreg. Ein forsterka fylkesmodell er ikkje ei tilstrekkeleg løysing, meiner fylkesutvalet. Tilrådinga er gjort med 10 (3 KRF, 3 Ap, 1 SV, 1 SP, 1 V, 1 H) mot 5 (3 Frp, 1 RV, 1 H) røyster. Fylkesutvalet viser til at eit klårt fleirtal av høyringsinstansane i Hordaland ønskjer ein Vestlandsregion. Utvalet ønskjer å få etablert eit sterkt folkevald regionalt nivå som kan ta på seg store samfunnsoppgåver, og som kan vere eit talerøyr for regionen og ei motmakt mot den sterke sentralstyringa vi har i Noreg i dag. Ei slik eining vil styrkje Vestlandet som verdiskapingsregion, og gje eit berte grunnlag til å ta tak i Vestlandet sine utfordringar på landselen sine eigne premissar, meiner fylkesutvalet. Avviser forsterka modell Fylkesutvalet rår fylkestinget til å avvisa den forsterka fylkesmodellen. Fylkesutvalet rår til at fylkestinget gjer slikt vedtak: «1. Fylkestinget er parat til å ta på seg dei oppgåvene som Stortinget gjennom vedtaket sitt 10. mai 2007 har gjeve til fylkeskommunane, og skal løyse desse på ein god måte. Fylkestinget ser likevel ikkje ein forsterka fylkesmodell som ei tilstrekkeleg løysing. Denne modellen vil ikkje gje regionane tyngde nok til å ta over sentrale velferdsoppgåver og vere eit korrektiv til statleg styring.» (Tilrådd med 11 mot 4 (Frp, RV) røyster.) Fylkesutvalet tilrår vidare slikt vedtak: Ein samla Vestlandsregion «2. Fylkestinget viser til at eit klårt fleirtal av høyringsinstansane i Hordaland ønskjer ein Vestlandsregion. Fylkestinget ønskjer å få etablert eit sterkt folkevald regionalt nivå som kan ta på seg store samfunnsoppgåver, og som kan vere eit talerøyr for regionen og ei motmakt mot den sterke sentralstyringa vi har i Noreg i dag. Fylkestinget meiner dette vil styrkje Vestlandet som verdiskapingsregion, og gje eit berte grunnlag til å ta tak i Vestlandet sine utfordringar på landselen sine eigne premissar. Med dette utgangspunktet og i tråd med tidlegare vedtak, vil fylkestinget rå til at det vert etablert ein Vestlandsregion der fylka Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane vert ei eining. Alternativet er at Hordaland og eitt av dei to grannefylka vert ein region, men fylkestinget meiner dette

4 vil vere eit veikare alternativ enn å etablera ein samla Vestlandsregion. (Tilrådd med 10 (SV, Ap, KrF, Sp, RV og 1 H) mot 5 (Frp, 1 H, V) røyster.) 3. Fylkestinget viser til at regionråda for Hardanger, Sunnhordland og Haugalandet meiner at dei bør høyre til i same regionen, og ber Stortinget og Regjering om særleg å merka seg dette. (Tilrådd med 11 mot 4 (Frp, RV) røyster.) 4. Fylkestinget meiner at Regjering og Storting må vise mot og vilje til å etablere store og sterke regionar på landsbasis, dersom eit stort fleirtal av fylkeskommunane og kommunane i landet ønskjer dette. 5. I tillegg til dei oppgåvene som er vedtekne overførte, meiner fylkestinget at: Innovasjon Norge sine regionkontor bør bli overførte til regionane, og alle verkemidlane til SIVA bør gå inn i regionale innovasjonsselskap. Regionane bør få ansvar for heile regionkontora til Staten Vegvesen. Forvaltinga av noverande statlege tilskotsordningar til lokale og regionale kulturtilbod, inkl. museum som ikkje har nasjonal status og som i dag blir delvis finansierte over statsbudsjettet bør overførast til regionnivået. Det same gjeld regionale oppgåver og funksjonar som i dag er lagde til statlege institusjonar. Det bør skje ei klårgjering av ansvaret innan kulturminneforvaltinga. Regionane bør på sikt få ansvar for drift av spesialisthelsetenesta og den spesialiserte sosialtenesta (barnevern og rusvern). Det er i dag uklårt kva som ligg av overføring av oppgåver innan miljøfeltet. Regionane bør få eit utvida ansvar på dette området, innanfor eit statleg regelverk. Fleire av desse oppgåva vil krevje større regionar enn i dag, og overføring av oppgåver kan gjerast avhengig av at det blir etablert landsdelsregionar.» (Pkt. 4 og 5 vart tilrådd med 10 (3 KRF, 3 Ap, 1 SV, 1 SP, 1 V, 1 H) mot 5 (3 Frp, 1 RV, 1 H) røyster.) Andre forslag Fremskrittspartiet føreslo at fylkestinget skal gå inn for ein tonivåmodell der kommunane får voerført oppgåver. I den grad det framleis skal vera ein trenivåmodell føreslo Frp at dagens fylkesinndeling ikkje vert endra. Forslaget fekk fire røyster (3 Frp, 1 H) og er ikkje tilrådd. Sunniva Schultze-Flroey (RV) føreslo at fylkestinget skal vedta ein forsterka fylkesmodell der dagens grenser vert oppretthaldne, evt. med mindre justeringar. Forslaget fekk berre RV si røyst. Harald Hove føreslo at fylkestinget skal vedta: «Fylkestinget meiner at fylkesmannsembetet må avviklast i si noverande form og erstattast av eit organ med sikte på å ta over klage, kontroll og tilsyn. Dette forslaget fekk seks røyster (V, Frp, Sp, 1 H) og er ikkje tilrådd.

5 6,5 mill. kr fordelt til regionale næringsfond Hordaland fylkesutval har fordelt 6,5 mill. kr til regionale næringsfond for Største potten går til Hardanger med kr. Dei andre tildelingane er: Sunnhordland kr, Voss Vik kr, Bjørnefjorden kr, Sotra/Øygarden kr, Osterfjorden kr og Nordhordland kr. Til redaksjonen: Retningslinene for tildeling går fram av sak 104/07 til fylkesutvalet sitt møte 24. mai Vassautomatar på alle vg-skular Alle dei vidaregåande skulane til Hordaland fylkeskommune skal få vassautomatar. Fylkeskommunen har sett av 1,35 mill. kr for å sikra at elevane får tilgang på godt drikkevatn. Fylkesutvalet har samrøystes vedteke å setja i verk dette tiltaket. Vatn er den beste tørstedrikken og bør vera lett tilgjengeleg på alle skular. Installering av vassautomatar i alle vidaregåande skolar femner alle ungdommar i aldersgruppa år, og det er eit godt alternativ til brusautomatar, heiter det i saksutgreiinga. Tiltaket er forankra i fylkeskommunen sin Handlingsprogram for folkehelse Omkring halvparten av dei vidaregåande skulane til fylkeskommunen har alt vassautomatar. Etter vedtaket som no er gjort vil alle skulane få vassautomatar på plass i løpet av hausten Fellesinnkjøpet som no skal gjerast vil omfatta automatar både til skular som ikkje har slike i dag, og supplering til skular som treng fleire automatar. Planlegg ny Osterøy vg-skule for 214 elevar Nybygget for Osterøy vidaregåande skule skal planleggjast med plass til 214 elevar, rår Hordaland fylkesutval til. Fordelt på 12 klassar skal skulen ha desse utdanningsprogramma: Design og handverk, elektrofag, helse- og sosialfag, studiespesialisering, teknisk og industriell produksjon og ein klasse i arbeidstrening. Fylkestinget avgjer saka på møte juni. Osterøy vidaregåande skule held i dag til i leigde lokale i Lonevåg sentrum. For skuleåret er det budsjettert med 146 elevplassar.

6 I saksutgreiinga heiter det at i dag stettar ikkje noverande leigebygg krava til ein moderne skule. Kostnaden med det nye skulebygget er stipulert til 80 mill. kr. Tomt «Tomta som Osterøy vidaregåande skule har fått tildelt av Osterøy kommune finn fylkesrådmannen etter første inntrykk godt eigna. Men det går ein høgspentleidning over tomta som skapar uro for elvar og tilsette. Dette vart tatt opp med Osterøy kommune i møte 17 april Kommunen har ei alternativ tomt som ligg nærare Osterøy idrettshall. Skulen nyttar denne hallen til kroppsøving. Den nye tomta vil vere ein god erstatning for den først tildelte tomta,» heiter det i saksutgreiinga. Satsar meir konsesjonskraftmidlar til utviklingsprosjekt Fylkesutvalet i Hordaland går inn for å nytta 20 mill. kr årleg av konsesjonskraftinntektene til utviklingsprosjekt frå og med Løyvinga i 2007 er på 8,5 mill. kr. Tilrådinga frå fylkesutvalet er at i samsvar med tidlegare vedtak skal 70 % av konsesjonskraftinntektene gå til Hardangerbrua. 30 % minus dei 20 mill. kr til utviklingsprosjekt, skal gå til Jondalstunnelen. Denne fordelinga av konsesjonskraftinntektene skal gjelda fram til fylkeskommunen har løyvd 365 mill. kr til Hardangerbrua. Tilrådinga er gjort med 14 mot 1 røyst (RV). Pål Kårbø (KrF) sette på vegner av H, KrF og Frp fram forslag om at for åra frametter kan også samferdselsprosjekt vurderast innan ramma på 20 mill. kr til utviklingsprosjekt. Forslaget er tilrådd med 12 (H, KrF, Frp, Ap, Sp) mot 3 (SV, RV, V) røyster. Fylkestinget skal handsama saka juni. Pr har fylkeskommunen sett av 157,2 mill. kr til Hardangerbrua, slik at det står att å dekka 208 mill. kr. Prognosen for konsesjonskraftinntekter framover er sett til 80 mill. kr i 2007, 94 mill. kr i 2008 og 104 mill. kr i Fylkesrådmannen seier i saksutgreiinga at han vurderer 100 mill. kr i årleg konsesjonskraftinntekt som ei realistisk målsetjing. Med slik inntekt vil tilskotet til Hardangerbrua vera dekka i 2. halvår Utviklingsrolla Fylkeskommunen har dei seinare åra fått ei langt sterkare og meir tydeleg rolle som regional utviklingsaktør. Sentrale føringar og løyvingar understrekar dette. Fylkeskommunen har med eigne midlar i tillegg til øyremerkte statsmidlar styrkt denne rolla, heiter det i fylkesrådmannen si saksutgeiing.

7 Løyvingar til strategisk viktige prosjekt er i ,5 mill. kr etter at fylkestinget auka denne budsjettposten med 5 mill. kr under budsjetthandsaminga i desember. Etter fylkesrådmannen si vurdering er det heilt avgjerande at ein no set seg i posisjon til å kunne fylle rolla som regional utviklingsaktør ved å styrkje budsjettet til regionale føremål. Fylkesrådmannen vil for framtida nytte nemninga «utviklingsprosjekt» om desse midlane. Fram til no har vi brukt omgrepet strategisk viktige prosjekt for regional utvikling. Utviklingsmidlane kan som no nyttast i heile fylket. Større strategisk viktige prosjekt bør framleis prioriterast, og kommunane skal framleis vere viktige partnarar for å finne fram til aktuelle prosjekt. Som hovudregel vil dette dreie seg om investeringsprosjekt, heiter det i saksutgreiinga. Fylkesutvalet positiv til Bømlopakken Fylkesutvalet ser det som viktig å få utbetra vegnettet på Bømlo og er positive til bompengeinnkreving for delfinansiering av Bømlopakken, seier Hordaland fylkesutal i tilrådinga si til fylkestinget som skal handsama saka juni. Fylkesutvalet tilrår bompengesøknaden for Bømlopakken med ein maksimal bompengedel på 313 mill.kr (2005 kr). For å oppnå ein slik bompengeandel vert det opp til Bømlo kommune å finna løysingar for manglande bompengeinntekter med enten auka bompengesatsar, fleire bomstasjonar eller lengre innkrevingstid. Fylkesutvalet rår til at det vert lagt opp til ei prioritering av statlege riksvegmidlar og fylkesvegmidlar i samsvar med søknaden. Vidare legg fylkesutvalet til grunn at utbyggingstiltaka i bompengepakka til ei kvar tid må tilpassast dei samla inntektene. Bømlopakken har ei samla investeringsramme på 595 mill.kr (2005 kroner), fordelt med 540 mill. kr til riskvegar og 55 mill. kr til fylkesvegar. Tiltaka som det er aktuelt å gjennomføra er basert på ei utgreiing frå 2002, Vegplan for Bømlo Bømlopakken. Fylkesutvalet si tilråding er gjort med elleve (H, KrF, Ap, Sp, V, RV) mot fire (Frp, SV) røyster.

8 Driftsstøtte til Bergen-Os bompengeselskap Hordaland fylkesutval har løyvd kr til drift av Bergen-Os bompengeselskap AS. Vedtaket vart gjort med 14 mot 1 (SV) røyst. Bergen-Os bompengeselskap AS har søkt om 2 mill. kr i driftsmidlar for fordelt med 1 mill. kr frå fylkeskommunen, kr frå kvar av kommunane Os og Bergen. Fylkesrådmannen legg opp til å innarbeida kr i fylkesbudsjettet for Han føreset at dei to kommunane også løyver sin del. Fylkesstøtte til Masfjordferje ut 2008 Hordaland fylkeskommune skal yta støtte til prøveprosjektet med utvida opningstid for kabelferja i sambandet Masfjordnes-Duesund til og med Fylkesutvalet legg til grunn at prøveprosjektet skal avsluttast seinast innan utgangen av Fylkesutvalet føreset same fordeling av meirkostnadane med den utvida opningstida som i dag og har løyvd kr for resten av 2007 og inntil kr for Vert prøveordninga avslutta før vert løyvinga redusert tilsvarande. Vedtaket i fylkesutvalet var samrøystes. Prøveprosjektet vart starta i mai Tidsavgrensinga ut 2008 er sett opp med utgangspunkt i signal frå Samferdselsministeren om at det i statsbudsjettet for 2008 kan bli løyvd midlar til prøveprosjekt med gratisferjer, og at det frå kommunen si side aktivt vil bli arbeidd med å få Masfjordnes-Duesund med i eit slikt prosjekt. Vil ha betre ferjesamband Bruravik-Brimnes Betre drifts- og servicenivå på ferjesambandet Bruravik-Brimnes må prioriterast i riksvegbudsjettet for 2008, rår Hordaland fylkesutval til i innstillinga si om riksvegbudsjettet for neste år. Fylkestinget skal handsama saka juni. Fylkesutvalet viser til at fleire riksvegferjesamband i Hordaland ikkje oppfyller vedtekne servicekrav til ferjedrifta. Sambandet Rv13 Bruravik Brimnes oppfyller ikkje kravet til halv timersavgangar i vinterhalvåret og heller ikkje kravet til nattavgangar.

9 Fylkesutvalet går inn for at fylkestinget skal godkjenna at fylkeskommunen forskotterer 11,4 mill.kr til ferdigstilling av prosjektet E134 Rullestadjuvet inkl. Vintertun-Vassvikvatnet i 2008, under føresetnad av at midlane vert refunderte i Fylkesutvalet har ingen merknader til investeringsopplegget for utbygging av stamvegar i Hordaland i budsjettforslaget for 2008, og er samd i hovudprioriteringane innanfor fylkesfordelt riksvegramme og dei særskilte rassikringsmidlane i budsjettforslaget. Fylkesrådmannen seier seg i saksutgreiinga tilfreds med at det i forslaget til riksvegbudsjett 2008 vert lagt opp til ei satsing på utbygging av stamvegnettet som så langt er i samsvar med NTPhandlingsprogrammet for Men han er uroa over at rammene for utbygging av andre riksvegar ikkje på same måte samsvarar med det som var føresett som ramme i NTP-programmet Med den løyvinga det er lagt opp til i 2008, vil ein ved utgangen av 2008 liggja 76,5 mill. kr etter programmet. Enøktiltak for 0,5 mill. kr ved Bjørgvin vgs Hordaland fylkesutval har løyvd kr til energiøkonomiseringstiltak ved Bjørgvin videregående skole i Bergen. Eit sentralt driftskontrollanlegg skal installerast ved skulen. Forutan å spara energi og betra inneklimaet vil anlegget frigjera arbeidstid som driftspersonalet kan nytta til andre arbeidsoppgåver. Anlegget vil også kunna styrast frå andre skular eller Eigedomsseksjonen, noko som er gunstig når drifsleiar ved skulen har fråvær. Fylkes-ja til småkraftverk i Kvinnherad Fylkesutvalet i Hordaland er positive til at det vert gjeve konsesjon til to småkraftverk i Kvinnherad, Landa kraftverk og Daleelva kraftverk. Utbygging av dei to kraftverka til saman gje ca. 18 GWh. Landa kraftverk Grunneigarar har planar om nytte fallet mellom kote 312 og kote 130 i Landaelva i Omvikedalen i Kvinnherad i Landa Kraftverk. Utbygginga inneber kanalisering av Grutlebekken, etablering av inntaksdam, inntaksrøyr lagt i grøft og bygging av kraftstasjon i dagen. Utbygginga vil årleg gje om lag 8 GWh.

10 Under føresetnad av at avbøtande tiltak som minstevassføring, tersklar og omløpsventil i kraftverket er tilstrekkeleg for å sikra gode levekår for sjøauren i vassdraget kan fylkesutvalet ikkje sjå at utbygginga vil vera til vesentleg skade for regionale interesser, seier fylkesutvalet i vedtaket sitt der dei rår til at det vert gjeve konsesjon til bygging av Landa Kraftverk. Fylkesutvalet vil be om vilkår som sikrar at utbyggjar viser aktsemd under opparbeiding av feltet og søkjer å unngå inngrep i /skade på eventuelle kulturlandskapstrekk som steingardar, eldre vegar/stiar, bakkemurar, tufter m.m., samt plikt til straks å varsle fylkeskommunen om ein skulle støyte på automatisk freda kulturminne jf. kulturminnelova 8, 2. ledd. Daleelva kraftverk Grunneigarar ynskjer å byggje eit kraftverk i nedre del av Dalelva i Gjetingsdalen. Det er alt gjeve konsesjon til eit småkraftverk lengre opp i dalen. Utbygginga inneber etablering av eit inntak i betong ved kote 145 og røyr i grøft ned til kraftstasjonen i dagen ved kote 2. Det er lagt opp til minstevassføring i elva. Utbygginga vil gje 9,8 GWh årleg. Med ei viss minstevassføring i elva og heilskapleg innpassing av kraftstasjon i naustmiljø og landskap meiner fylkesutvalet bygging av Dalelva kraftverk ikkje vil kome i vesentleg konflikt med regionale interesser, seier fylkesutvalet i vedtaket sitt og rår til at det vert gjeve konsesjon. Fylkesutvalet ber om at plasseringa og utforminga av kraftstasjonen vert tilpassa det verneverdige bygningsmiljøet og kulturlandskapet i området. Fylkeskommunen vil be om vilkår som sikrar at utbyggjar viser aktsemd under opparbeiding av feltet og søkjer å unngå inngrep i /skade på eventuelle kulturlandskapstrekk som steingardar, eldre vegar/stiar, bakkemurar, tufter m.m., samt plikt til straks å varsle fylkeskommunen om ein skulle støyte på automatisk freda kulturminne jf. kulturminnelova 8, 2. ledd. Vil ha «Den nye opera» som regionopera Fylkesutvalet i Hordaland rår samrøystes til at fylkestinget skal godkjenna «Den Nye Opera» (DNO) som ny regionopera for Vestlandet. Fylkesutalet føreset at stiftinga i 2008 får ei permanent styreform med tilhøyrande vedtekter. Fylkesutvalet føreset at «Den Nye Opera» får eit permanent namn som speglar den rolla stiftinga skal ha som regionopera for Vestlandet. Gjennom arbeidsplanen må stiftinga syna at stiftinga vil femna om oppgåver innan utvikling, profesjonalisering og internasjonalisering, og samstundes arbeida for ivaretaking og utvikling av det regionale operamiljøet som er skapt gjennom Vest Noregs Opera sitt arbeid. Hordaland fylkeskommune skal samordna løyvinga til opera ved overføring av løyvingane til Opera Vest og Vest Noregs Opera til «Den Nye Opera» frå budsjettåret Fylkesutvalet finn ikkje rom for ei auka løyving til opera i 2007.

11 Fylkestinget skal gjera vedtak i saka i møte juni. Den Nye Opera (DNO) er stifta av Bergen Filharmoniske Orkester, Den Nationale Scene, Festspillene i Bergen og Grieghallen AS. Utgangspunktet har vore Stortinget sitt vedtak om å vidareutvikla operatilbodet også utanfor hovudstaden i samband med det nye operahuset i Oslo. Gjennom etableringa av DNO vonar ein å skapa grunnlag for ei monaleg auke i det profesjonelle operatilbodet på Vestlandet. Føremålet er mellom anna å etablera ei samla og effektiv organisatorisk eining for regionopera i Vest- Noreg som kan fungera som ei breitt akseptert, langsiktig og praktisk løysing for samhandling mellom aktørane innanfor operasektoren og kulturinstitusjonane i regionen, heiter det i saksutgreiinga. DNO har formulert som eit av hovudmåla for verksemda i 2006 og 2007 å arbeida for å integrera dei to eksisterande operastiftingane Opera Vest (OV) og Vest Noregs Opera (VNO) i DNO. Opera Vest har vedteke full integrasjon med DNO, og etter forhandlingar er det tilrådd at VNO heilt og fullt skal integrerast i DNO tidleg i Nordahl Grieg videregående skole Nordahl Grieg videregående skole skal vera namnet på den nye skulen Hordaland fylkeskommune skal byggja på Sørås i Bergen, har Hordaland fylkesutval vedteke. Vedtaket vart gjort med ni (H, KrF, Frp, V) mot seks (Ap, SV, RV, Sp) røyster. Mindretalet gjekk inn for at skulen skal heita Sørås videregående skole. I saksutgreiinga heiter det at Hordaland fylkeskommune ønskjer å gje somme skular namn etter landskjente personar som alternativ til dei tradisjonelle geografisk relaterte namna. Skulen som på Sørås vil liggja i tidlegare Fana kommune som er kommunen Nordahl Grieg voks opp i. Ved å kalle den nye skulen på Nordahl Grieg videregående skole vil fylkeskommunen gje eit bidrag til å halda i hevd minnet etter ein markant bergensar og internasjonalist. Fylkeskommunen satsar på selskap for næringsutvikling i Bergensregionen Hordaland fylkeskommune skal delta med 35 % av aksjekapitalen og yta 5 mill. kr eit årleg i tilskot og prosjektmidlar til det nye selskapet for næringsutvikling i Bergensregionen, rår fylkesutvalet til.

12 Tilrådinga er gjort med 10 (H, KrF, Frp, Sp, V) mot fem (Ap, SV, RV) røyster. Selskapet, som har fått arbeidstittelen Business Region Bergen AS, skal vera eit regionalt næringsutviklingsselskap for fremja samordna strategiar og satsingar for næringsutvikling i Bergensregionen. Det er foreslått å opprette BRB som eit aksjeselskap med følgjande eigarar: Bergen kommune (35%), fylkeskommunen (35%) og andre kommunar samla (30%). Fylkesutvalet rår til at fylkestinget skal løyva kr til aksjekapital, 1 mill. kr i tilskot for 2007 og inntil 1 mill. kr i prosjektmidlar for Framtidige løyvingar skal innarbeidast i budsjettet frå og med 2008 med 2,5 mill. kr i tilskot og inntil 2,5 mill. kr i prosjektmidlar. Arbeidarpartiet føreslo at det skal opprettast eit næringspolitisk råd for Bergensregionen for stå for dei same oppgåvene som det føreslegne aksjeselskapet. Eit aksjeselskap er ikkje det rette instrumentet for å ivareta næringspolitiske oppgåver som i svært stor grad er avhengige av politiske beslutningar, politisk samhandling og politisk fastsette rammevilkår, heiter det i forslaget som fekk fem røyster (Ap, SV, RV). Fylkestinget skal handsama saka på tinget juni. Brukar 2006-overskot til investeringar Fylkesutvalet i Hordaland går inn for at overskotet på 120,8 mill. kr frå 2006 skal nyttast til investeringar og avsetjing til fond. 20,8 mill. kr skal nyttast til kjøp av PC-ar til elevar i den vidaregåande skulen i 2007 og like stor sum vert sett av til tilsvarande PC-kjøp i mill. kr skal nyttast til opprusting av straumtilgangen ved skulane i samband med innføring av elev-pc-ar. 10 mill. kr vert sett på fond for å dekka fylkeskommunen sitt vedtekne tilskot på 10 mill. kr til det nasjonale symjeanlegget i Bergen. 53,2 mill. kr er tilrådd sett av til disposisjonsfond. Fylkestinget skal handsama saka på møte juni i Rosendal.

13 Andre saker: 105/07 BLIMA AS - Aksjeoverdraging - Eigarskapsstrategi for arbeidsmarknadsbedrifter Under føresetnad av at Bergen kommune gjer det same, sel Hordaland fylkeskommunen sine 50 aksjar i Blima AS til Åstvedt AS for pålydande verdi, dvs. til ein samla salssum på kr ,-. 106/07 Godkjenning av årsrekneskap 2006 for Hordaland fylkeskommune Innstilling til fylkestinget ( juni): 1. Rekneskapen for Hordaland fylkeskommune for 2006 vert godkjend. 2. Disponering / budsjettendring: Digital skole (elev-pc) Vedlikehald vgs. (straumforsyning) Avsetjing til disp.fond (svømmeanl.) Avsetjing til disp.fond (PC 2008) Avsetjing til disp.fond Disponering av tidlegare års overskot /07 Oppfølging av handlingsplan for likestilling Fylkesutvalet tek orienteringa om oppfølging av handlingsplan for likestilling til orientering og ønskjer at det særleg vert arbeidd vidare med følgjande felt: 1. Revidera likestillingsplanen. (Samrøystes.) 2. Revidera strategiplan for rekruttering av minoritetar, då det særleg i vidaregåande skule er låg prosent tilsette med minoritetsbakgrunn. (Vedteke mot 3 (Frp) røyster.) 109/07 Omstillingsprogrammet prosjekt 11 eigedomsforvaltning Innstilling til fylkestinget ( juni): Fylkestinget tek saka til orientering. 111/07 Rapportering om oppdragsverksemda i 2006 Fylkesutvalet tek saka til orientering. 112/07 Plan for opplæring innan kriminalomsorga i Hordaland Innstilling til fylkestinget ( juni): Fylkestinget vedtek plan for opplæring innan kriminalomsorga i Hordaland , slik det går fram av saksutgreiinga. 1. Elevar, lærlingar og lærekandidatar skal få tilbod om eit individuelt tilpassa heilskapleg utdanningsløp som kan ta til før soning og som kan halde fram både

14 under og etter soning. Elevane sin trong for opplæring skal vere styrande for organisering av opplæringstilbodet. 2. Alle elevar, lærekandidatar og lærlingar skal ha opplæringa organisert slik at retten til tilpassa opplæring blir teken omsyn til. 3. Innhaldet i opplæringa skal vera forankra i læreplanverket og skal ha same kvalitet som opplæring utanfor fengselet. 4. Skoleeigar og den lokale skolen skal saman med fengselet leggje til rette for å kunne tilby elevane, lærekandidatane og lærlingane opplæring gjennom heile året. 5. IKT må utviklast og brukast som læringsverktøy for elevar, lærekandidatar og lærlingar, på linje med tilbod i det ordinære opplæringssystemet. 6. Skolane, saman med Kriminalomsorga, skal prioritere unge i fengsel med tanke på motivasjon, tilpassa opplæring og heilskaplege opplæringsplanar. 7. Opplæringstilbodet skal ta spesielt omsyn til kvinner sine opplæringsbehov. 8. Opplæringstilbodet skal leggje til rette for opplæring til utanlandske og minoritetsspråklege domfelte og varetektsinnsette 9. Yrkesrettleiinga skal styrkast 10. Lærarane skal få tilbod om kompetanseheving for å møte elevar, lærekandidatar og lærlingar sin trong for opplæring. 11. Kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggja til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid mellom alle aktuelle etatar. 114/07 Ny organisering av fagskuleverksemda i Hordaland Innstilling til fylkestinget ( juni): 1. Fylkestinget oppløysar dei to eksisterande styra for fagskuleverksemda i Hordaland 2. Fylkestinget fastset Retningsliner for Hordaland fagskulestyre slike dei kjem fram i saksframlegget. 3. Fylkestinget nemnar opp fylkeskommunen sine representantar i Hordaland fagskulestyre. 116/07 AER YOUTH SUMMER SCHOOL DELTAKING FRÅ HORDALAND 1. Hordaland fylkeskommune sender to representantar til Ungdommens sommarskule i Devon i Storbritannia. 2. Det vert gjort slik budsjettendring: Frå post Tilleggsløyvingskonto fylkesutvalet - kr ,- Til post Til rådevelde for næringsføremål + kr ,- 117/07 Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar Handlingsplan 1. Fylkesutvalet viser til vedtak i Vestlandsrådet sak 27/06 og gir sin støtte til oppfølging av handlingsprogrammet til Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar i Hordaland.

15 2. Dei økonomiske konsekvensane for dei komande åra vil ein kome tilbake til ved rullering av Regionalt Utviklingsprogram, og evt i samband med budsjett for /07 Transportordninga for funksjonshemma - evaluering av ordninga og endring av retningsliner 1. Fylkesutvalet tek resultatet av brukarundersøkinga til orientering. 2. Fylkesutvalet godkjenner forslaget til endringar i kvotegrupper. 3. Fylkesutvalet ber om det vert sett i verk tiltak som reduserar talet på klagesaker. Slike tiltak kan vera informasjonsmateriell til kommunane, fastlegane og potensielle søkjarar til transportordninga, som klårgjer vilkåra for å koma med i ordninga. 124/07 Søknad om ruteløyve for Bussrute på strekninga Bergen-Voss-Sogndal/Årdal (Høyringsfråsegn) 1. Fylkesutvalet rår til at Fjord 1 Sogn Billag får personruteløyve på strekninga Bergen-Voss-Aurland-Sogndal/Årdal (Sognebussen). Eit slikt løyve er likevel avgrensa til køyring i Sognebuss-opplegget. 2. Fylkesutvalet rår til at Tide Buss AS får personruteløyve på strekninga Bergen- Voss-Aurland-Sogndal/Årdal ( Sognebussen) tidsavgrensa fram til /07 Søknad om økonomisk stønad til konsertturne i Sør-Korea i april 2007 Fylkesutvalet løyver kr til Voci Nobili si konsertturne i Sør-Korea i april Budsjettet vert endra slik: konto Stønad etter vedtak aukar med kr ,- konto Til rådvelde for Fylkesutvalet går ned med kr ,- 127/07 Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutgreiing for Myrkdalen, Voss kommune 1 Fylkesutvalet tilrår at det framlagde planprogrammet for kommunedelplan for Myrkdalen vert godkjent. 2 Fylkesutvalet ber om at undersøkingsplikta etter 9 i Kulturminnelova vert oppfylt i samband med konsekvensutgreiinga. 133/07 Internasjonal ungdomsleir Det vert løyvd kr til prosjektet Internasjonal ungdomsleir på Voss sumar Ung i Europa Tilleggsløyvingskonto

16 134/07 Sak om ungdomsinformasjon Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen arbeide vidare med å lage ein plan for ein nettstad for ungdom i Hordaland, med konkrete forslag til innhald og organisering inkludert budsjett og finansieringsplan. 137/07 Budsjett 2007 Endringar Innstilling til fylkestinget ( juni): 1. Museumssenteret i Salhus nyttar sin opsjon på bygging av byggesteg 2 ved senteret. Arbeidet kan setjast i gang. 2. Budsjettet for 2007 vert endra slik: Investeringsbudsjettet Meirutg./ Mindreutg./ Stad Art Prosjekt mindreinnt. meirinnt Billetteringssystem Bruk av disposisjonsfond Utlån Hardangerbrua Driftsmidlar til investering Driftsbudsjettet Meirutg./ Mindreutg./ Stad Art mindreinnt. meirinnt Lyngheisenteret Vil vite Bruk av fond Justering av klassetilbodet Lønsavsetjingar Skatt Rammetilskot Hardangerbrua tilskot Hardangerbrua fond Driftsmidl. til investeringar /07 Tertialrapport pr. 30. april 2007 rekneskapsprognose Innstilling til fylkestinget ( juni): Fylkestinget tek rekneskapsprognosen til orientering.