INNLEDNING: KONTORET (SEKRETARIATET) FOR DET BENEFISERTE GODS - 1. PRESTEGARDSKONTOR, CA. 1950

Transkript

1 III INNLEDNING: KONTORET (SEKRETARIATET) FOR DET BENEFISERTE GODS - 1. PRESTEGARDSKONTOR, CA A. KONTORORGANISASJON OG ARBEIDSOMRÅDE Opprettelse og sakområde I arkivmessig sammenheng regner vi her med at Kontoret for det benefiserte gods (kontor B) ble opprettet fra 1. januar 1824 ved kgl.res. av 4. august 1823 om bevilgning til et nytt fullmektigeembete i Kirkedepartementet. Kontordannelsen har direkte forbindelse med loven av 20. august 1821 om salget av det benefiserte gods og den økende arbeidsmengde disse salgene medførte Kontor B har egne arkivrekker fra 1824, men fikk i egen byråsjef først ved kgl. res. 22. april Det heter i resolusjonen "at der under Departementet for Kirke- og Underviisnings-Væsenet oprettes et eget Bureau for Behandlingen af Sager, vedkommende Realisationen af det Geistligheden beneficerede og offentlige stiftelser tilhørende Gods". (Departements-Tidende 1829, s. 363). - Strengt administrasjonshistorisk må vi vel da datere den egentlige kontordannelsen til Før 1814 ble det benefiserte gods administrert under Rentekammeret, der det fra 1801 oppsto et eget kontor for salget av dette jordegodset (se RA-katalog Rentekammeret. Realistisk ordnet avdeling). Under Christian Fredriks styre i 1814 kom disse sakene til å sortere under 2. Departement(mars ). Ved den nye departementsordningen fastlagt ved kgl. kunngjøring 30. november samme år, ble det benefiserte gods tillagt 4. Departement for "Indvortes Anliggender. Cameral-Væsenet og Oeconomien". Ved den seinere departementsordning av 1818 (kgl. kunngjøring 30. november s.å.) kom bestyrelsen av det benefiserte og offentlige stiftelsers jordegods under Kirkedepartementet (det tidligere 1. Departement) fra 1. januar Her ble disse sakene i første omgang tatt hand om av en kopist. Riksforsamlingen hadde i 1814 stanset salget av det bygsel- ledige benefiserte gods, noe som var bestemt ved reskript av 19. mai Stortinget vedtok at godset skulle bortbygsles, men dette ble nektet sanksjon. Så fikk vi da salgsloven av 1821 som påbød salg ved bygselledighet. Kontoret for det benefiserte gods fikk utover i og -30-årene en raskt økende sakmengde. Foruten det øverste tilsynet med prestegardene og det øvrig benefiserte gods, samt gods tilhørende offentlige stiftelser, fikk kontoret stadig mer å gjøre med administrasjonen av salget av det jordegodset som falt inn under loven av 20. august 1821, særlig etter en lovendring av 4. august 1 827, som lettet kjøpevilkårerene for leilendingene på de brukene som ble lagt ut til salg. I 1820 utgjorde det benefiserte gods ca. 15% av landets samlede jordegods. Ved utgangen av 1836 var det solgt gods for vel spd, og i årene ble det gjennomsnittlig solgt 372 bruk årlig - over ett bruk pr. dag. (Dep.Tid. 1837, s.

2 IV 342). Antall kontorekspedisjoner steg fra ca til ca Opplysningsvesenets fond (O.V.F.) ble dannet ved de innkomne salgssummer og andre inntekter fra det benefiserte gods (for eksempel utbytte av skogsdriften). Fondet ble delt i Kapitalfondet- (tilfeldige og temporære inntekter) og Rentefondet (vedvarende årlige inntekter). Av renteinntektene dekket man en del av administrasjonsutgiftene i Kirkedepartementet. Men hoveddelen av disse vedvarende årlige inntektene ble fordelt med 1/3 til Universitetet og 2/3 til Opplysningsvesenets understøttelsesfond (bidrag til skolevesenet, lønn og pensjoner til prester og lærere m.v.). Fondskapitalen (Kapitalfondet) ble gjort fruktbringende ved bl.a. utlån til private og kommuner. I 1836 hadde fondet 2600 debitorer, og bare i dette året var det ytet lån til rund^ 300 jordbrukere. Opplysningsvesenets fond ble etter hvert en betydelig lånekilde i en bankfattig tid. Fonds- bestyrelsen ble ved lov av 10. september 1842 dratt mer inn under Stortingets kontroll; derved ble almueskolevesenet sikret en betydelig større andel av de midler som skulle fordeles. Administrasjonen av O.V.F.'s kapitaler krevde etter hvert et omfattende regnskapshold og revisjonsvesen. Som oppebørselsbetjenter for Kirkedepartementet sendte fogdene inn årlige detaljerte regnskaper angående fondets inntekter m.v. Disse regnskapene ble gjennomgått og revidert i Kontoret for det benefiserte gods. Dertil kom så behandlingen av alle lånesøknadene og søknadene om pensjoner og gratialer med tilhørende bokholderi. Kontorets bemanning måtte økes fra 1 byråsjef, 1 fullmektig og 1 kopist i 1829 til 1 byråsjef, 3 fullmektiger, 1 kopist og 4 á 5 ekstraskrivere i Ved kgl. res. av 9. januar 1839 ble Kontoret (eller Sekretariatet) for det benefiserte gods delt i to, slik at man fikk spaltet ut et eget kontor for regnskaps- og revisjonsvesenet: Bokholderikontoret for det benefiserte gods, litra B2. Resolusjonen lyder slik: "At der istedetfor det ved naadigste Resolution af 22 April 1829 under Departementet for Kirkeog Underviisningsvæsenet oprettede Contoir for Behandlingen af Sager, vedkommende Realisationen af det Geistligheden benefi- cerede offentlige Stiftelser tilhørende Gods, oprettes 2 Bureauer, at hvilke det Ene overtager Behandlingen af de Sager, der vedkomme saavel Administrationen af det benefice- rede Gods i Almindelighed som Salget af dette Gods og offentlige Stiftelsers Gods i Særdeleshed, og det Andet Bogholderiet for Oplvsringsvæsenets Fond, Revision af Fogdernes Incassations - Regnskaber og Qvartals-Indberetninger, samt de med Bogholderiet og Revisionen nærmest i Forbindelse staaende Sager". (Departements-Tidende 1839, s ). Kontororganisasjon og arbeidsområde Kontor B ble fra 1839 benevnt Sekretariatet for det benefiserte gods, fra 1862 Opplysningsvesenets fonds ekspedisjonskontor, fra Fondskontor og fra 1880 Ekspedisjonskontoret for offentlige fonds. Navnebruken var altså svært skiftende.

3 V Vi har valgt å beholde de eldste og mest innarbeidede betegnelsene for hele perioden Av nye saker som kom til etter 1840, kan vi nevne salget av enkesetene ifølge lov av 26. september 1845, og administrasjonen av det hermed tilknyttede Pensjonsfondet for geistliges enker. Foruten salgssakene gjaldt det saker angående plassering av fondets midler, søknader om lån, pensjoner og gratialer. Ved lov av 3. mars 1866 ble det bestemt at en del av Pensjonsfondet skulle inngå i O.V.F. som et særskilt Geistlig byggefond. Ved kgl.res. 4. februar 1848 ble kontoret videre tillagt forvaltningen av de kapitaler som kom inn ved salg eller bort- pakting av de sivile embetsgarder opprinnelig utlagt av det benefiserte gods (amtmanns-, foged- og sorenskrivergarder). De innkomne summer dannet særskilte Embetsgardfond for de tre kategorier av sivile embetsgarder. Ved salget av det benefiserte gods ble det påheftet de solgte bruk en stedsevarende jordavgift til den tidligere beneficia- rius, tilsvarende bygselsum, landskyld, tredjeårstak etc. Ved lov av 24. september 1851 om innløsning av jordavgift ble det adgang for tidligere kjøpere til å innløse den påhef- tede jordavgift mot å betale den kapitaliserte verdi (det 27- doble beløp) enten på en gang eller i årlige terminer i opptil 40 år. Det samme gjaldt for framtidige kjøpere av benefisert gods.- Liknende lover av 5. august 1848 og_ 29. mars 1854 fastsatte regler for innløsning av den såkalte kornrente til O.V.F., og for løs landskyld som tilkom geistlige embeter eller offentlige stiftelser. Med visse endringer og tillegg kom denne ordningen i hovedtrekkene til å bestå fram til 1939, da vi fikk en lov om tvungen innløsning av jordavgift, løs landskyld m.v. (lov 16. juni 1939). Avløsningssummene for jord- avgiften og den løse landskyld dannet Jordavgiftsfondet. Rentene av fondet gikk for den største delen som erstatninger til de berørte embeter eller beneficiarer. Fra 1874 ble bokholderiet for fondene, som på den tid representerte en kapital på ca. 6 mill. spd., skilt fra revisjonen av regnskapene, idet man fikk opprettet et nytt kontor B3: O.V.F.*s Bokholderikontor. Det eldre regnskaps- og revisjons- kontoret B2 fikk da navnet O.V.F.s Revisjonskontor (jfr. kgl. res. 6. desember 1873, Dep.Tid. 1874, s ). Kontoret for det benefiserte gods B fortsatte som O.V.F.s Ekspedisjonskontor. Delingen av Opplysningsvesenets fonds bokholderi- og revisjonskontor ble begrunnet ut fra den økende arbeidsmengde og ut fra ønsket om å oppnå en skjerpet kontroll med bestyrelsen av de forskjellige fonds. - Departementet fikk samtidig (fra ) også overdratt forvaltningen av den del av Fisketiendefondets midler som tidligere tillå Christiania Låne- og Diskonteringskommisjon. Fisketiendefondet ble opprettet ved lover av 20. september 1845 og 5. august 1848 om oppheving av den andel av fisketienden som var tillagt geistligheten og kirkene. Fondsmidlene ble tilveiebrakt ved en avgift på eksporten av fiskevarer, og rentene

4 VI gikk som erstatning til de tidligere tiendemottakere. Bestyrelsen av Fisketiendefondet sorterte fra 1891 under 1. Fondskontor, tidligere under Kirkekontoret. Reduksjonen av prestegardene etter lov av 19. juni 1882 om salg av det overflødige av embetsgarder førte med seg nytt arbeidsstoff, særlig til kontor B. Denne saken hadde en lang forhistorie. Prestelønningskommisjonen av 1843 anbefalte salg, og Stortinget bevilget i 1857 penger til kartlegging. I 1872 rettet Stortinget en henstilling til regjeringen om å sette i gang arbeidet med reduksjonen av embetsgardene. Men Kirkedepartementet holdt hele tiden på at prestegardene skulle forpaktes bort. Stortinget drev da gjennom loven ved å vedta den i 1876, 1879 og Saken ble altså trukket inn i den tilspissede kampen mellom regjering og Storting i disse årene. Reduksjonsloven 19. juni 1882 innebar at de større embetsgardene skulle forminskes til normalstørrelse, dvs. 3-5 hester og storfe, nødvendig skog m.v. og et passende antall husmannsplasser. Ved lov av 23. februar 1923 ble det fastslått at plassbrukene burde selges, når dette ikke var til vesentlig ulempe. Prestegardsloven av 9. desember 1955 bestemmer at prestegardene skal forpaktes bort og ikke selges, unntagen i helt spesielle tilfeller. Tomteparseller blir gjerne festet bort i 99 år. Til å besiktige, beskrive og komme med forslag til salg av deler av prestegardene og visse andre embetsgarder, ble det nedsatt tre embetsgardkommisjoner (for Hamar og Trondheim stifter, for Kristiania stift og for det Det vestenfjelske). Hver av disse besto av tre medlemmer beskikket av Kongen, embetsinnehaveren og et medlem valgt av vedkommende herredsstyre. Embetsgardkommisjonenes arkiv, ca , er i Riksarkivet skilt ut fra B-kontorets arkiv; det inneholder bl.a. forhandlingsprotokoller med temmelig detaljerte beskrivelser av de behandlede prestegarder. Men vi finner også spor etter kommisjonenes virksomhet i kontorarkivet. - I forbindelse med reduksjonen foregikk det også en omfattende kartlegging av et større antall prestegarder. Riksarkivet har bare mottatt en mindre del av disse kartene. Kapitalene som ble innvunnet ved salg av deler av prestegarder etter loven av 1882 gikk inn i Prestegardsfondet, som ble bestyrt etter de samme regler som O.V.F. Rentene av dette fondet gikk til utgifter i forbindelse med reduksjonen, innfrielse av lån på prestegarder- samt innkjøp og bebyggelse av disse. Videre ble det ytet erstatninger til embetsinnehaverne, og med Stortingets samtykke kunne det av fondet ytes lønnsbidrag til lavtlønte presteembeter og bidrag til oppføring og vedlikehold av prestegardshus. - Ved den førnevnte loven av 23. februar 1923 ble det dertil etablert et eget Prestegardsfondets særfond, hvis avkastning kunne nyttes til forskjellige formål til beste for kirkene, geistligheten og menighetene Parallelt med salgene etter reduksjonsloven gikk fortsatt de mer tilfeldige frasalg av parseller fra

5 7 forskjellige prestegarder. Inntektene av disse siste salgene gikk direkte inn i O.V.F. som embetskapitaler. Reduksjonssalgene skjøt fart i andre halvpart av 1880-tallet, og i slutten av 1886 ble sakene angående administrasjon og salg av det øvrige gjenværende benefiserte gods og enkesetene overført fra kontor B - Ekspedisjonskontoret for off. fonds - til kontor B2 - Revisjonskontoret for off. fonds. Det samme gjaldt saker om utlån av fondsmidler, bevilgning av pensjoner og gratialer, saker ang. innløsning av jordavgift m.v. Kontor B ble dermed et rent prestegardskontor. I 1890 fikk de tre B-kontorene nye navn og følgende kontorbokstaver: 1889 B.Ekspedisjonskontoret B2.Revisjonskontoret B3.Bokholderikontoret for off. fonds for off. fonds for off. fonds!! I 1890 B. Prestegardskontoret G. 1. Fondskontor H.2. Fondskontor Vi skal her spesielt merke oss at salget av det benefiserte gods gikk over til B2 i 1886, og at revisjonen av fondsregn- skapene gikk over til kontor B3 i Revisjon og regnskap ble altså atter samlet i samme kontor. I realiteten ble da forandringen i 1890 vesentlig en navneforandring. Prestelønningskommisjonen av 1890 regnet ut at det inntil 1891 var solgt benefisert gods for en skyldverdi av skylddaler; det tilsvarte omlag 1/6 av den gamle skatteskyld i landet. Det resterende benefiserte gods ble anslått til ca. 200 skylddaler. Prestegardskontoret (1. Prestegardskontor 1920-) I 1893 ble saker vedkommende bebyggelse og anskaffelse av geistlige embetsgarder overført fra Kirkekontoret til Prestegardskontoret. Dette reflekteres i den eldste prestegardsserien som vi har valgt å holde samlet under kontor B-B1. Klokkergardene lå skiftevis under kontor B og kontor G (1.Fondskontor), men denne serien har vi ikke mottatt fra departementet. Administrasjonen av O.V.F.s skoger lå under kontor B-B1 fram til 1957, da Direktoratet for statens skoger overtok forvaltningen på vegne av O.V.F. Også tidligere hadde Skogdirektøren hatt det forstmessige overtilsyn mrd disse skogeiendommene. Til Prestegardskontoret lå også revisjonen av skogregnskapene (fra 1892-). Ifølge prestegardsloven av 14. juli 1897 skulle det holdes syns- forretninger på prestegardene hvert 4. år av en synsbestyrer (landbruksingeniør eller en annen bygnings- og jordbrukskyndig) oppnevnt av departementet, samt to av vedkommende herredsstyre oppnevnte menn. Etter den samme loven skulle embetsinnehaverne overta menighetenes (kommunenes) vedlikeholdsplikt når det gjaldt prestegardshus, Det ble da fra menigheten ytet en årlig erstatning eller en endelig avløsningssum for bortfallet av denne vedlikeholdsplikten. Presten overtok med dette det fulle åbotsansvar for samtlige bygninger på prestegarden.

6 Prestegardskontoret mottok avskrifter av synsforretningene og hadde ellers en del korrespondanse med synsbestyrerne. Ellers virket de statlige landbruksingeniørene som departementets sakkyndige konsulenter med hensyn til prestegardenes bygninger og jordvei (fram til ca. 1930; fra 1939 fikk man i stedet en prestegards inspektør). Det ble ytet lån og tilskudd fra forskjellige fonds og fra staten til bygge- og vedlikeholdsarbeidene. Denne sakmassen ble sterkt utvidet i løpet av de to første tiår av 1900-tallet, og fra 1. juli 1919 ble Prestegardskontoret delt i toi 1. Prestegardskontor B1 og 2. Prestegardskontor B2 ("byggekontoret"). Protokollene for B2 starter likevel først i Ved lov av 27. juni 1924 overtok staten alle bygge- og vedlikeholdsarbeidene på prestegardene. 1. Prestegardskontor B1 satt etter delingen igjen med saker vedkommende geistlige embetsgarders jordvei og skog (rettsforhold, salg, bortfeste, drift m.v.) samt Opplysningsvesenets fonds øvrige skoger, som representerte en betydelig inntektskilde for fondet. 8 Om kontor- og avdelingsstrukturen under krigen kan vi kort anføre: Fra 1. august 1944 ble 1. og 2. Prestegardskontor slått sammen til ett kontor, og fra 1. januar ble også de to fondskontorene G og H slått sammen. Denne ordningen ble imidlertid av kort varighet, idet den tidligere kontoroppdelingen ble gjenopprettet ved frigjøringen. I tiden 1. februar august 1944 var Kirkeavdelingen delt i en Kirkeavdeling (Kirkekontoret A og Revisjonskontoret C) og en Forvaltningsavdeling (1. og 2. Prestegardskontor og 1. og 2. Fondskontor). Fra sistnevnte dato ble de to avdelingene igjen slått sammen til en Kirkeavdeling. Når det gjelder kontorutviklingen, viser vi forøvrig til organisasjonskartet i katalogen over Kirkekontorets arkiv. B. ARKIVET Avleveringer. Denne katalogen omfatter arkivmateriale tilhørende tre avleveringer fra KUD til RA. I 1914 kom en rekke regnskapssaker vedrørende O.V.F. og andre fonds, dekkende tidsrommet (delvis ), samt noen arkivpakker angående lån av fondene og om pensjoner og gratialer Dertil fantes i avleveringen 1914 enkelte lister og protokoller vedrørende det benefiserte gods I 1961 mottok Riksarkivet referat- protokoller B og tilsvarende kopibøker, journaler, datosaker og henlagte saker , gruppen forskjellige protokoller (benefisert gods, lån etc.) ca , samt pakkesaker om enkeseter og solgte amtmanns-, foged- og sorenskrivergarder. Resten av arkivsakene fra kontor B-B1 ca tilhørte den store avleveringen sommeren 1969, i forbindelse med KUD s flytting til det nye regjeringskvartalet i Akersgt. 42. Ordning og registrering. Den uordnede avleveringen 1914 ble delvis ordnet og registrert av arkivar G. E. Christiansen i RA ca. 1920, og seinere (ca. 1960) av arkivar Carlo Larsen (jfr. kortkatalog av Christiansen og

7 9 konseptkatalog av Larsen, påskrevet "Prestegardskontoret --- arkivsaker avlevert før 1958). Regnskapsseriene ble da kuttet av i slutten av 1837 og de etterfølgende tidsrom og henført til henholdsvis kontor B2 og kontor H der revisjonen foregikk. Avleveringen 1961 var i forskriftsmessig stand, forsåvidt som det fulgte med en brukbar avleveringsliste, og datosakene, henlagte saker og øvrige saker var godt pakket inn. Pakkene var imidlertid merket 1. Fondskontor G helt fram til 1886, enda de proveniensmessig hørte hjemme i kontor B. Dette er slik å forstå at kontor G overtok mesteparten av B-kontorets eldre arkiv i 1890, da behandlingen av sakene angående det benefiserte gods m.v. (unntatt prestegardene) gikk over til 1. Fondskontor. Avleveringen 1969 var uordnet. - De tre avleveringene 1914, 1961 og 1969 ble da støpt sammen, nyordnet og registrert av arkivar Svalestuen i RA's filial i Regjeringskvartalet, i og delvis Konseptkatalog over kontor B-B1-arkivet ble skrevet ferdig pr , justert og korrigert pr og ble ferdig maskinskrevet i juni Under ordningen og registreringen har vi holdt arkivsakene B-Bl samlet undet betegnelsen Kontoret (Sekretariatet) for det benefiserte gods - 1. Prestegardskontor. Som vi har sett, ble kontoret et rent prestegardskontor ca Mer om arkivets inndeling, framfinning m.v. Vi legger merke til at referatprotokollene begynner først i Tidligere står referatene i protokollene for Sekretariatet A. De tradisjonelle rekkene av datosaker oa henlagte saker stopper i året Disse sakene dreier seg i det alt vesentlige om salg av det benefiserte gods, innløsning av jordavgift m.v., og som vi tidligere har omtalt, ble disse sakene i slutten av 1886 overført til kontor B2, som seinere (1890) gikk over i 1. Fondskontor G. Etter 1890 får Prestegardskontoret praktisk talt et rent emnesdelt arkiv - med unntak av enkelte "månedspakker som seinere er splittet opp. I datosakene blir sakenes dokumenter arkivert etter datoen for siste utgående skriv i vedkommmende sak. Skal vifinne fram til en salgssak for et benifisert bruk, f. eks. i 1843, slår vi opp i journalregistret for dette året, hvor sakene er oppført alfabetisk etter navnet på bruket med henvisning til journalnumrene. Vi følger så saken fram gjennom journalene ved hjelp av sammen- lenking av journalnumrene - til datoen for siste utgående ekspedisjon i saken - og finner den kanskje igjen, la oss si blant datosakene for Salgssakene avsluttes i regelen med den frivillige innløsningen av jordavgiften til den tidligere beneficiar. Det kan gå flere tiår mellom siste brev om selve salget og innløsningen av jordavgiften. Papirene for et salg før 1886 vil da ofte måtte søkes i datorekkene for kontor B2 ( ) og særlig i 1. Fondskontor G (1890-ca.1950). Som en vil forstå, kan det være et tidkrevende arbeide å lete opp slike saker, spesielt hvis en ikke vet det nøyaktige årstallet for salget. I så fall vil en måtte lete seg fram i de forskjellige fortegnelser, innberetningsprotokoller og

8 10 jordebøker over det benefiserte gods (ca ), som ofte er annotert med hensyn til salg, og i de såkalte salgsprotokoller Disse protokollene, som ofte er ordnet stiftvis og innen stiftet etter fogderiene, tilhører gruppen "Forskjellige protokoller" i arkivet. Vi kan også finne salgssaker blant de henlagte sakene, dersom det siste innkomne skrivet ikke foranlediget noe svar fra departementet. For hvert solgt bruk finnes en skjematisk Forklaring, med en rekke opplysninger om eiendommen, navn på leilending og eventuelle arvinger, forslag til salgssum m.v. Dessuten vil man finne de såkalte Salgs-Conditioner, eventuelt eldre bygselsedler, korrespondanse med stiftsdireksjon og andre som var implisert i salget/kjøpet. NBI Vi finner ikke nøyaktige grensebeskrivelser og heller ikke skjøter blant disse papirene. Disse må søkes i sorenskriverarkivene. Inndelingen av det emnesdelte arkivet vil framgå av innholdsoversikten s. I-II. Når det gjelder Skogvesenet har vi bevart regnskapene for de to årene 1924/25 og 1935/36, resten er kassert. Enkeseter, som er behandlet og avsluttet i kontor B før 1887, er bevart i kontorarkivet, de andre enkesetene er overført til de kontorer der sluttbehandlingen fant sted (ktr B2 cg G). Stoff angående amtmanns-, foged- og sorenskrivergardene finner vi likeledes igjen i arkivene etter det eldre regnskaps- og revisjonskontoret B2 og i 1. Fondskontor G. I det sistnevnte arkiv finner vi også en del mer stoff om de militære sjefsgarder (se ellers Forsvarsdepartementets arkiv). Den eldste prestegardsserien A-B har vi som før nevnt av praktiske hensyn holdt samlet under B- kontoret, til tross for at byggesakene før 1894 er oppstått i Kirkekontoret. Oversikten over kart m.v. (s. 80) er ufullstendig. Kart og tegninger som Riksarkivet har ovractatt fra Kirke- og undervisningsdepartementet, og som ikke ligger i arkivpakkene, er registrert i en særskilt fortegnelse. De få sakene som er klausulert, er angitt på s. II. Arkivet son denne katalogen dekker, har et omfang på ca. 117 hyllemeter. Riksarkivet, 10. august Andres A. Svalestuen