VARDØ BYS JURISDIKSJON

Transkript

1 Arkivkatalog VARDØ BYS JURISDIKSJON Statsarkivet i Tromsø 1989

2 INNLEDNING 1 Ved forordning av 5. september 1787 ble det bestemt å anlegge kjøpstad på Tromsøya, i Hammerfest og på Vardøy. Frihandel på Finnmark skulle tre i kraft 1. juni 1789, og i forordning av 17. juli 1789 ble Hammerfest og Vardøs friheter spesifisert. Dette regnes for å være grunnleggelsen for de to byene. En av bestemmelsene i 1789 gjaldt "jurisdictionen" i byene. Her tenkte man trolig på det som tilsvarte byfogdutøvelse. Jurisdiksjonen i Vardø kjøpstad ble lagt til auditøren ved Vardøhus festnings garnison, og dette var en noe spesiell ordning, i og med at auditøren var en militær embetsmann. For Hammerfests vedkommende ble nemlig sorenskriveren i Finnmark utpekt til å utøve administrasjonen. Den lange avstanden fra Alta-Talvik, hvor sorenskriveren i Finnmark hadde embetssete, til Vardø var kanskje noe av bakgrunnen for at Vardø fikk en annen ordning. Denne jurisdiksjonen for Vardø var ikke noe eget byfogdembete. Likevel har auditøren blitt benevnt "byfogd" i sivil sammenhang, altså i motsetning til sorenskriveren vedrørende Hammerfest. Dette kanskje for å skille mellom auditørens militære og sivile funksjoner. Rekken med auditører ved Vardøhus festning i perioden ser ifølge Ovenstads militærbiografier slik ut (med små juster- inger av årstallene foretatt av undertegnede) : : Andreas Rogert : Anders Andresen : Jonas Udbye : Hans (Johan) Henrich Skaar Gunnerus 1808: Caspar Herman Motzfeldt : Jens Severin Bærøe Hegge : Christian Ulrich Kastrup : Gunder Larsen Aas Her er altså et brudd i rekken mellom Dette skyldes at det ved kongelig resolusjon av 8. februar 1793 ble bestemt at festningen skulle nedlegges. Grunnen var både den at festningen var forfalt og at man mente at den daværende utenrikspolitiske situasjon ikke gjorde det påkrevet å vedlikeholde den som festning i fredstider. Auditøren ble på festningen inntil regnskapene var beriktiget. Ved kongelig resolusjon av 31. mars 1800 ble det imidlertid besluttet at Vardøhus festning skulle gjenopptas. Russerne var blitt mer og mer pågående og herjet ustraffet på Finnmarkskysten, og det viste seg altså at festningen også i fredstider hadde en oppgave. Vi tar også med et brev av 31. oktober 1801 fra amtmann Unmack til auditør Udbye: Da de til Auditeur Embedes Archiv henhørende Documenter, fra forrige Auditeur Andresen er bleven afleveret til Amtet under 5te Julji 1793 ved 2de Designationer, da Garnisonen blev ophævet; saa da Fæstningen nu igien er bleven besadt, og disse Documenter udi et eller andet mødende Tilfælde kunne være fornøden, og ellers bør være ved Archivet; saa er det i den Anledning de herved igien innsinueres Hr

3 2 Auditeuren til fornøden Afbetiening med verificerede Gienparter af Designationerne over samme, for hvis Modtagelse Amtet med omgaaende Post forventer Hr Auditeurens Bevis meddeelt. 5. september 1816 kom det en kongelig resolusjon med nye bestemmelser for Vardøhus festning. Ifølge denne resolusjonen skulle blant annet auditørposten inndras, og auditørens oppgaver ble fordelt på andre. Administrasjonen av Vardø by ble etter dette lagt til fogden/sorenskriveren i Øst-Finnmark. Den siste auditøren ved Vardøhus festning som utøvde den sivile administrasjonen av Vardø by, var Gunder Larsen Aas. Han førte protokoller frem til 1. juli 1817, da han ved embetsfratredelsen denne dato overleverte dem til Marcus Torberg Hegge, den første fogd og sorenskriver i Øst- Finnmark. Arkivsakene etter den sivile byadministrasjonen i Vardø ser ut til å ha vært oppbevart separat fra auditørsakene. Vi har derfor valgt å katalogisere dem som et eget arkiv, selv om det altså ennå ikke var opprettet noe eget embete som byfogd i Vardø. I 1932 avleverte Varanger sorenskriverembete 17 kasser med sitt eget arkivmateriale til Statsarkivet i Trondheim. I avleverings- listen var tatt med flere pakker vedrørende Vardø by. I Stats- arkivet i Trondheim må pakkene ha blitt skilt fysisk ut og ført opp på en liste som Vardø byfogds arkiv. I 1983 ble de overført til Statsarkivkontoret i Tromsø. Arkivet er ordnet og katalogisert i september 1989 av under- tegnede, og utgjør 1,3 hyllemeter. Innledningen er delvis skrevet på grunnlag av Roger Tronstads manuskript "Fogd og skriver i Finnmark" fra Etiketteringen er foretatt av Marianne Finøen. Statsarkivet i Tromsø, 6. november 1989 Tore Sørensen

4 KONTOR Brevkopier Kopibøker Plakater og bekjentgjørelser fra byfogden Plakater og bekjentgjørelser fra byfogden Journaler Ujournaliserte brev 1805 Designasjon over arkivet Forordninger, plakater, brev fra amtet Forordninger, plakater, brev fra amtet Forordninger, plakater, brev fra amtet Forordninger, plakater, resolusjoner m. m., brev fra amtet Forordninger, plakater, lover, innkomne brev Forordninger, plakater, lover, innkomne brev OPPEBØRSEL Forordninger, skrivelser, fortegnelser og regn- skap angående sportler og gebyrer 1812,1816 Brannforsikringen RETTERGANG Justisprotokoll m/reg Bilag til justisprotokoll

5 SKIFTE Skifteprotokoll Skiftedokumenter Skifte etter fru Trost samt private papirer vedkommende kaptein Trost, kommandant på Vardø hus festning Skiftedokumenter og private papirer etter faktor Thomas Jacobæus 13 AUKSJON Auksjonsdokumenter VALG 1816 Valg av ligningsmenn til amtskommisjonen 1817 Valg av valgmann til amtsforsamlingen NOTARIALVESEN 1817 Notarialattester